SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2014"

Transkript

1 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2014

2 Innhold 1. Selvhjelp Norges organisering/struktur Samlet vurdering av distriktskontorenes arbeid Selvhjelp Norges arbeid med kunnskapsforvaltning Nasjonal plan for selvhjelp Evaluering av Selvhjelp Norges distriktskontorer Kort om lokale kontaktpunkter og LINK-sentre Høgskoleundervisning Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark Distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold Distriktskontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark Distriktskontoret for Hedmark og Oppland Distriktskontoret for Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag Distriktskontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane og Distriktskontoret for Rogaland, Aust- og Vest-Agder...55 Denne rapporten er en oppsummering av Selvhjelp Norges distriktskontorers arbeid i Selvhjelp Norges årsrapport for 2014 foreligger i eget dokument. 1

3 1. Selvhjelp Norges organisering/struktur Kompetansesenteret Selvhjelp Norge er organisert i et hovedkontor (Oslo) og syv distriktskontorer. Distriktskontorene har jfr. Nasjonal plan for selvhjelp i oppgave å: være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde styrke det lokale arbeidet gjennom kompetansehevende tiltak være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører, og gjennom dette bygge nettverk være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager og arrangere regionale konferanser støtte opp om lokal igangsetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper og etablere nettverk for lokale aktører som er engasjert i dette arbeidet samarbeide med lokale kontaktpunkter og sentre for selvhjelp og mestring etter hvert som disse etableres spre kunnskap, slik at selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan komme i gang Gjennom distriktskontorenes arbeid har alle deler av landet lik tilgang på informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Hvert distriktskontor har en ansatt daglig leder i 100% stilling. 2

4 2. Samlet vurdering av distriktskontorenes arbeid Helsedirektoratet lanserte i mars 2014 revidert Nasjonal plan for selvhjelp (IS-2168). Denne skriver følgende om bakgrunnen for kompetansesenterets desentrale struktur: «Fra én nasjonal enhet til en desentralisert struktur Da den nasjonale satsingen på selvorganisert selvhjelp ble iverksatt i 2004, opprettet Helse- og omsorgsdepartementet en egen tilskuddsordning for selvhjelpsprosjekter. Her kunne lokale aktører, organisasjoner, frivilligsentraler, kommuner osv. søke om midler til selvorganisert selvhjelpsarbeid. Tilskuddsordningen var en viktig start på lokalt arbeid med selvorganisert selvhjelp. Etter flere års drift viste imidlertid erfaringer fra prosjektene at arbeidet i hovedsak stoppet opp etter at prosjektperioden var over, og at midlene i liten grad førte til varig virksomhet. Det kunne også se ut som om tilskuddsordningen bidro til å gjøre etableringen av selvorganiserte selvhjelpsgrupper mer kostnadskrevende enn nødvendig. Tilskuddsordningen ble derfor lagt ned, og midlene ble overført til Selvhjelp Norge. Utfordringen var å klare å etablere en struktur for informasjons- og kunnskapsformidling som var mer robust enn enkeltstående prosjekter rundt om i landet. Kompetansesenteret Selvhjelp Norge ligger i Oslo, og kunnskapen de har, skal nå ut til lokalsamfunn i hele landet. Det ble tidlig klart, blant annet på bakgrunn av en pilotsatsing i Møre og Romsdal, at en desentralisert struktur for informasjons- og kunnskapsformidling ville føre til at kunnskap om selvorganisert selvhjelp enklere kunne spres i norske lokalsamfunn. I perioden utviklet derfor Selvhjelp Norge i samarbeid med Helsedirektoratet en desentralisert struktur med sju distriktskontorer for selvorganisert selvhjelp, som er en del av kompetansesenteret. Erfaring fra drift av distriktskontorene viser at dette er en god måte å nå ut og skape nettverk på.» (kap. 4.3) Samlet sett er erfaringen også i 2014 at den desentrale strukturen fungerer godt med tanke på informasjon- og kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp. Noe som også dokumenteres gjennom den evaluering Helsedirektoratet fikk utført om ordningen i Alle Selvhjelp Norges syv distriktskontorer har vært operative i To distriktskontorer (Hedmark/Oppland og Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag) har i løpet av året fått nye daglige ledere. Dette betyr at deler av året i disse områdene har måttet brukes på opplæring, noe som fører til noe lavere aktivitet ved disse kontorene. Selvhjelp Norge har i 2014 hatt fokus på to store arbeidsområder: Kunnskapsforvaltning Høgskoleundervisning I arbeidet med disse områdene har samarbeid mellom ansatte ved Selvhjelp Norges hovedkontor og distriktskontorene vært sentralt. Samarbeid på tvers i organisasjonen styrker utnyttelsen av kompetansesenterets samlede kunnskap. Se egne kapitler om disse arbeidsområdene. 3

5 Selvhjelp Norge er glad for at Helsedirektoratet igangsatte en evaluering av Selvhjelp Norges desentrale struktur og distriktskontorenes arbeid. Evalueringsrapporten fra Rambøll Management AS ble overlevert direktoratet ved utgangen av Det skaper trygghet i det videre arbeidet at virksomheten har blitt sett på utenfra og vurdert av eksterne aktører. Selvhjelp Norge vil kontinuerlig være i utvikling som sikrer en fortsatt lærende organisasjon og stadig skaper bedre rammer for distriktskontorenes arbeid. Selvhjelp Norge vil alltid ha «under lupen» hvordan kompetansesenteret best kan arbeide opp mot visjonen i den nasjonale planen for selvhjelp: «Visjonen for den nasjonale satsingen på selvorganisert selvhjelp er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og skal kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår.» 2.1 Variasjoner mellom distriktskontorene Selvhjelp Norges årsrapport for distriktskontorenes virksomhet viser stor variasjon i hvor mange eksterne oppdrag det enkelte kontor har gjennomført i Det kan være ulike årsaker til dette, flytting og nye daglige ledere er en åpenbar grunn. Avstander og geografiske forhold varierer også mellom kontorene, noe som også er en faktor ift. hvor mye tid som må brukes på reise for å få gjennomført et eksternt oppdrag. Flere distriktskontor har også brukt mye tid på å etablere kontakt og samarbeid i forkant av de faktiske informasjons- og kunnskapsformidlingsoppdragene som er gjennomført. Rambøll AS påpeker også dette i sin evalueringsrapport: «En særlig forskjell identifiserer vi iht. hvor mye tid distriktsleder bruker ute, til informasjon og det å bistå i igangsettelse og opprettholdelse. Her viser én distriktsleder til å være ute ca. 20 prosent av tiden (én dag i uken), mens andre viser til å være ute ca. 60 prosent av tiden (tre dager i uken) i gjennomsnitt.» (side 15) Dette faktum er synlig også i rapporten for virksomheten i Kompetansesenteret Selvhjelp Norge vil følge opp dette internt og undersøke nærmere hva grunnen er til de store forskjellene mellom distriktskontorene når det gjelder ekstern aktivitet. 4

6 3. Selvhjelp Norges arbeid med kunnskapsforvaltning Selvhjelp Norge har helt siden oppstarten i 2006 arbeidet med innsamling og systematisering av erfaringsbasert kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Men erfaring hadde vist at det er nødvendig å strukturere dette arbeidet strammere. Selvhjelp Norge igangsatte derfor i 2014 et prosjektorganisert arbeid med kunnskapsforvaltning. Det ble utarbeidet en overordnet hovedmålsetting for kunnskapsforvaltningsarbeidet, som også er førende også for delprosjektene. «For å bedre bli i stand til å oppfylle planens overordnede ål og heve kvaliteten på vårt arbeid, skal vi ha en enda mer solid og dokumentert systematisk og tilgjengelig kunnskapsplattform som utgangspunkt for formidlingsarbeidet. Ved å heve kvalitet (mengde og bredde) på kunnskapen, vil det øke vår troverdighet og dermed bidra til økt tillit til kompetansesenteret og til selvhjelp som forståelse og verktøy. Det vil også senke sårbarheten i arbeidet, både i organisasjonen og utenfor, ved at den blir mindre personavhengig. Bedre tilgjengelighet vil bidra til at flere får tilgang til kunnskapen.» På bakgrunn av prioriteringsdiskusjoner ble fire delprosjekter igangsatt: 1. Etablering av kontaktpunkter og nettverk. 2. Selvhjelpsgrupper som arbeidsform. 3. Oversikt over forskning på selvorganisert selvhjelp. 4. Høgskoleundervisning. For hvert av delprosjektene ble det etablert arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene utviklet prosjektplaner for hver sine delprosjekter. Arbeidsgruppene har i hovedsak vært satt sammen av ansatte på både hovedkontor og distriktskontor. Dette for å utnytte kompetansen som finnes i organisasjonen best mulig, og for å styrke den interne samhandlingen. Arbeidet i delprosjektene avsluttes primo Det skal da vurderes hvorledes rutiner for erfaringsinnhenting kan implementeres og hvorvidt det skal igangsettes nye kunnskapsforvaltningsprosjekter. Under følger en kort omtale av de fire delprosjektene. 3.1 Etablering av kontaktpunkter og nettverk Etablering av lokale kontaktpunkter fremmer Nasjonal plan for selvhjelp sitt mål om etablering av grupper og spredning av kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge trenger systematisk kunnskap om etablering av lokale kontaktpunkter for å gjøre det enklere for nye aktører å etablere et/sitt kontaktpunkt. Det vil samtidig være en anerkjennelse av de eksisterende kontaktpunktene og deres erfaringer og innsats. 3.2 Selvhjelpsgrupper som arbeidsform Oppstart av grupper er en viktig mulighet for mennesker som ønsker å ta selvhjelp i bruk. Å ha mer dokumentert erfaring på dette området vil styrke kunnskapsformidlingsarbeidet knyttet til oppstart av selvorganiserte selvhjelpsgrupper. På sikt er målet å få et så bredt tilfang av kunnskap som mulig om erfaringer fra selvhjelpsgrupper. Det er en kjent sak at grupper kommer i gang og utvikler seg på forskjellige vis. 5

7 3.3 Høgskoleundervisning Selvhjelp Norge er i gang med et arbeid for å få kunnskap om selvorganisert selvhjelp inn i rammeplaner for undervisning på høgskolene. Det er gjort et strategisk valg om å begynne innenfor helse- og sosialutdanningene. Systematisk oppsummering av tidligere erfaringer fra arbeid opp mot høgskolesektoren er sentralt inn i dette. 3.4 Oversikt over forskning Forskning på selvorganisert selvhjelp er et bidrag i det utviklingsarbeid Selvhjelp Norge driver både sentralt og lokalt. Nasjonal plan , mål 4, tiltak 2 gir kompetansesenteret i oppdrag å ha oversikt over relevant forskning. Det ble derfor igangsatt et delprosjekt knyttet til oversikt over forskning. 6

8 4. Nasjonal plan for selvhjelp Arbeidet med revidering av Nasjonal plan for selvhjelp pågikk gjennom hele 2013, i tett dialog mellom Helsedirektoratet og Selvhjelp Norge. Kompetansesenteret Selvhjelp Norge har gjennom hele revideringsprosessen levert erfaringsbasert kunnskap til Helsedirektoratet. Den erfaringsbaserte kunnskapen har vært førende for revideringsprosessen. Helsedirektoratet har hatt det endelige ansvaret for utforming av planen som ble lansert i mars Planen har en virkeperiode på fem år, Den nasjonale planen legger premissene for arbeidet i kompetansesenteret Selvhjelp Norge, i tillegg til de årlige oppdragsbrev/tildelingsbrev fra Helsedirektoratet. Gjennom forordet i planen trekker helsedirektør Bjørn Guldvog opp de store linjene for selvhjelpsarbeidet i Norge, nå og i årene som kommer, og plasserer selvhjelp i helselandskapet: «God helse og et godt liv handler om mer enn fravær av sykdom. Det handler om å mestre og håndtere hverdagen, også når sykdom og livsproblemer rammer oss. Selvhjelp tar utgangspunkt i mennesker som på egen hånd ønsker å gjøre noe med et problem de sliter med. Visjonen for den nasjonale satsningen på selvhjelp er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og hvordan de kan ta dette verktøyet i bruk når livsproblemer oppstår.» Helsedirektøren fokuserer også på selvhjelp som nytenkning og en nødvendig tilvekst: «Nye og komplekse problemer må møtes med nytenkning. Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse er en tilvekst i arbeidet for å utvikle velferdssamfunnet og bidra til å løfte det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet.» Til slutt i forordet presiseres det at det offentliges oppgave er å legge til rette for informasjons- og kunnskapsformidling som kan bidra til at selvhjelpsarbeidet kan vokse og utvikle seg lokalt, men at selvorganisert selvhjelp ikke skal bli et nytt offentlig tiltak. Helsedirektoratet påtar seg arbeidet med forankring i planverk og veiledere. Noe som er viktig for å løfte arbeidet med selvorganisert selvhjelp i tiden som kommer. Planen har fire hovedmål: 1. Sikre en videre utvikling av informasjonsformidling Selvhjelp Norge 2. Selvorganisert selvhjelp skal være en del av det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet både nasjonalt og lokalt 3. Sikre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i universitets- og høgskoleutdanningene. 4. Fremme forskning på selvorganisert selvhjelp. 7

9 5. Evaluering av Selvhjelp Norges distriktskontorer Høsten 2014 ga Helsedirektoratet Rambøll Management AS i oppdrag å evaluere Selvhjelp Norges desentrale struktur. Formålet med evalueringen var å undersøke effekten av modellen med distriktskontorene og hvorvidt det styrker kompetansesenterets evne til å spre informasjon om selvorganisert selvhjelp. Rambøll har gjennomført evalueringen som en kvalitativ studie. Funnene i evalueringen er klare med hensyn til målet med den desentrale strukturen: "Funnene tyder på at distriktskontorene har bidratt til økt informasjonsformidling lokalt." Evalueringen beskriver også Selvhjelp Norge som en lærende organisasjon. Å være en lærende organisasjon vil være en nødvendighet og et mål for kompetansesenteret også fremover. Dette er viktig for en ung organisasjon som blant annet jobber med å bidra til forankring av selvorganisert selvhjelp som arbeidsform i mange ulike sammenhenger og miljø. Det å stoppe opp og lære av erfaringer er sentralt for å komme nærmere målene i Nasjonal plan for selvhjelp Under følger en nærmere vurdering av enkelte utviklingsområder som er beskrevet i evalueringsrapporten. 5.1 Interne opplæringsrutiner Evalueringsrapporten fra Rambøll Management påpeker viktigheten av at nytilsatte daglige ledere ved Selvhjelp Norge distriktskontorer får den nødvendige opplæringen når de starter sitt arbeid. Dette er særlig krevende i en desentral organisasjon. Kompetansesenteret Selvhjelp Norge har derfor igangsatt et internt prosjekt som tar fatt i behovet for kontinuerlig opplæring av medarbeidere. Grunnpilaren i opplæringen vil alltid være kunnskap og erfaring om selvorganisert selvhjelp, men det vil også bli gitt muligheter for opplæring i andre nødvendige ferdigheter, som f.eks. IKT. 5.2 Kontinuitet i distriktskontorenes nettverksarbeid Evalueringen har også tatt for seg de utfordringer som oppstår ved skifte av daglige ledere ved kontorene. For at det skal sikres kontinuitet ved skifte av daglige ledere er det nødvendig at det bygges gode systemer rundt kontaktpersoner i distriktene, slik at samarbeid enklere kan videreføres av nye personer som skal fylle rollen som daglig leder av Selvhjelp Norges distriktskontorer. Selvhjelp Norge vil bygge opp rutiner som alle distriktskontorene skal arbeide etter på dette området. 5.3 Lokale kontaktpunkter Å bidra til at flere lokalsamfunn ser nytten av selvhjelp og derfor etablerer sine lokale kontaktpunkter er en viktig oppgave for Selvhjelp Norges distriktskontorer. Evalueringen synliggjør at arbeidet er utfordrende. Rapporten påpeker at arbeidet vil styrkes ved hjelp av tydeligere avklaringer av ansvar og oppgaver. Dette kommer også tydelig frem i Helsedirektoratets oppdragsbrev for 2015 til Selvhjelp Norge, der Selvhjelp Norge får i oppdrag å: "Lage en tjenestebeskrivelse over hvilken støtte/ veiledning de lokale kontaktpunktene kan forvente seg av distriktskontorene." Basert på intervjuer med en 8

10 rekke kontaktpunkter vil Selvhjelp Norge våren 2015 stille ytterligere kunnskap til disposisjon som vil styrke det lokale selvhjelpsarbeidet. Se også eget kapittel om lokale kontaktpunkter og LINKer. 5.4 Høgskoleundervisning Evalueringsrapporten peker på viktigheten av å holde trykket oppe med undervisning om selvorganisert selvhjelp i høgskolene. Også dette gjenspeiler seg i oppdragsbrevet for 2015 der Helsedirektoratet skriver følgende: "«Gjennomføre undervisning på høyskoler og universiteter om selvorganisert selvhjelp, slik at kunnskap om selvhjelp blir tilført studenter i ulike helsefag." Dette arbeidet krever et langsiktig perspektiv. Når Selvhjelp Norge tar kontakt med høgskolene er det med utgangspunkt i et standardopplegg for undervisning som kan tas i bruk, samt at Selvhjelp Norge kan bidra med å faktisk gjennomføre forelesninger av forskjellig lengde. Helsedirektoratet oppfordrer høgskolene til å ta i bruk de muligheter kompetansesenteret gir for undervisning om selvorganisert selvhjelp. På bakgrunn av evalueringen vil både arbeidet opp mot lokale kontaktpunkter og videre arbeid opp mot høgskolesektoren bli høyt prioritert i Evalueringsrapporten i sin helhet finnes her: +desentrale+organisering.b7c_wldy0v.ips 9

11 6. Kort om lokale kontaktpunkter og LINK-sentre Alle Selvhjelp Norges distriktskontorer har i 2014 lagt ned mye ressurser i samarbeid med aktører i lokalsamfunnene for å støtte opp om etablering av lokale kontaktpunkter. Jfr. Nasjonal plan for selvhjelp har et kontaktpunkt følgende oppgaver: «Et lokalt kontaktpunkt er et sted mennesker kan henvende seg for å starte opp eller delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Kontaktpunktene er lokalt eide og finansierte og er ikke en del av Selvhjelp Norges desentraliserte struktur. Lokale kontaktpunkter er en del av en allerede etablert virksomhet, som en frivilligsentral, en frisklivssentral eller en frivillig organisasjon.» (side 16) Et lokalt kontaktpunkt skal være lokalsamfunnets virkemiddel i arbeidet med å gjøre selvorganisert selvhjelp tilgjengelig for befolkningen. Selvhjelp Norges oppgave er å bidra med kunnskap og erfaring slik at flere lokalsamfunn ser hvilke muligheter selvorganisert selvhjelp representerer i det lokale folkehelsearbeidet. Arbeidet med lokale kontaktpunkter er et utviklingsarbeid. Modellene for hvordan dette kan gjøres og hva et lokalt kontaktpunkt kan være er ikke statisk eller ferdig utviklet. Det er nødvendig for Selvhjelp Norge å kontinuerlig lære av de erfaringer som gjøres og ta nye kunnskap i bruk i møte med nye lokalsamfunn. Som en del av kunnskapsforvaltningsarbeidet og delprosjektet om kontaktpunkter og nettverk er det i 2014 gjennomført 15 intervjuer med lokale aktører. Disse vil være ferdig oppsummert primo 2015 og da gi kompetansesenteret verdifull kunnskap om arbeidet med etablering av lokale kontaktpunkter. Som en del av sitt evalueringsarbeid har Rambøll Management AS også snakket med lokale aktører. Evalueringsrapporten trekker fram at det finnes uklarheter omkring hva et lokalt kontaktpunkt er, og skal være, og at det må tydeliggjøres en oppgave- og rollefordeling mellom kontaktpunktene og kompetansesenteret Selvhjelp Norge. Både evalueringsrapporten og intervjuene Selvhjelp Norge selv har gjort, vil danne grunnlag for arbeid med lokale kontaktpunkter i Det er viktig for kompetansesenteret å fremheve at et lokalt kontaktpunkt kan være et lokalt virkemiddel for å få satt arbeidet med selvorganisert selvhjelp i system i eget lokalsamfunn. Utgangspunktet er alltid at selvhjelp er en ressurs i folkehelsearbeidet og at en nøytral arena kan være til nytte for å fremme selvhjelpsforståelse og muligheten for å delta i selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Internt i Selvhjelp Norges skal det arbeides for å tydeliggjøre dette, slik at muligheten for misforståelser omkring lokale kontaktpunkter i størst mulig grad kan utelukkes. På Selvhjelp Norges nettside finnes liste over kontaktpunkter: I tillegg til arbeid med lokale kontaktpunkter er det samarbeidet med etablerte LINKsentre videreført. LINK Oslo, LINK Lyngen og LINK Lillehammer er viktige arenaer i sine lokalsamfunn. Et LINK er en dedikert møteplass for selvorganisert selvhjelp og en nøytral 10

12 arena for selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Mens et kontaktpunkt ofte er en del av annen virksomhet har et LINK ikke andre oppgaver enn å drive informasjon og kunnskapsformidling om selvhjelp og bidra til å starte opp selvorganiserte selvhjelpsgrupper. I tillegg til samarbeid med de tre eksisterende LINK-sentrene har distriktskontoret for Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag lagt ned mye ressurser i forbindelse med etablering av LINK Trondheim. Det har i 2014 blitt gjennomført en felles fagdag for alle landets fire LINK-sentre. I likhet med kontaktpunkter er arbeidet med LINK-sentre et utviklingsarbeid. Hvordan de skal etableres og forankres vil være forskjellig og basert på lokale forhold. Men det vil fremover være viktig for Selvhjelp Norge å tydeliggjøre hvilket innhold som skal være basis for et LINK. 11

13 7. Høgskoleundervisning Arbeidet med høgskoleundervisning er organisert som et prosjekt i Selvhjelp Norge der målet er formulert slik: "Selvhjelp Norge skal være en aktør som formidler systematisk, dokumentert kunnskap om selvorganisert selvhjelp til studenter og ansatte ved alle landets høgskoler." Det er i 2014 jobbet systematisk med å få til samarbeid med høgskolene slik at flest mulig studenter får kunnskap om selvorganisert selvhjelp gjennom sine studier. Helsedirektoratet har gjennom et brev anbefalt landets høgskoler å samarbeide med Selvhjelp Norge for å sikre studentene kunnskap om selvorganisert selvhjelp i deres utdanningsforløp. Dette brevet benyttes når Selvhjelp Norge skal etablere kontakt med høgskolene. Selvhjelp Norge har ferdigstilt materiale alle ansatte benytter ved undervisning ved høgskolene. Det er pakker av materiell for 1, 3 og 6 timers undervisning om selvhjelpsforståelse og arbeid med selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Alle ansatte har fått intern opplæring i bruken av modulene, og 2014 har således vært et utprøvingsår i forhold til formidling av kunnskap om selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse. Det vil høsten 2015 gjøres en samlet evaluering av bruken av undervisningsmodulene. Parallelt med at det gjennomføres undervisning ved høgskolene arbeider Selvhjelp Norge for å få kunnskap om selvorganisert selvhjelp inn i rammeplanene for undervisning. 7.1 Undervisning gjennomført i 2014 Distriktskontorene har i 2014 gjennomført følgende undervisninger: Undervisning 2.års sykepleierutdanningen UiT Norges arktiske universitet, campus Hammerfest, Undervisning kull 2013 bachelor i sykepleie (sykepleierutdanningen), UiT Norges arktiske universitet, campus Hammerfest Undervisning kull 2014 bachelor i sosialt arbeid(sosionomutdanning), UiT Norges arktiske universitet, campus Alta Undervisning Høgskolen i Østfold, ergoterapeutstudiet Undervisning Høgskolen i Lillehammer 1 års studenter Sosionom. Undervisning Høgskolen i Hedmark, avd. Elverum 3. års studenter folkehelse. Høgskolen i Lillehammer, Ideutvekslingsseminar/fagseminar Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS). - Undervisning Høgskolen i Volda - Høgskolen i Bergen, undervisning sosionomstudenter 2. år. 12

14 8. Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark har nå vært i drift fire år. Etter en periode med lokalisering i Lyngen, flyttet kontoret til Tromsø. Ultimo 2013 startet en prosess med å flytte distriktskontoret til Alta. Kontoret åpnet i nye lokaler der i februar En lokalisering i Alta gir gode muligheter for styrking av arbeidet i Finnmark og Nord- Troms, samtidig som det er enkelt å reise til/fra Alta for å dekke både Troms og Nordland. Uavhengig av hvor i denne landsdelen kontoret er lokalisert vil det være mye reisevirksomhet. I Alta er distriktskontoret lokalisert i samme bygg som Veiledningssenteret for pårørende til rusmisbrukere. Disse dekker også Nordland, Troms og Finnmark. I 2014 har Konfliktrådet for Vest Finnmark flyttet inn i samme etasje. Lokalt har vi også Familievernkontoret for Alta i fellesskapet. Nærhet til disse vil gi synergieffekter for Selvhjelp Norges distriktskontor. Distriktskontoret har hatt informasjonsmøte for alle disse for å orientere om Selvhjelp Norge og det arbeidet som gjøres i regionen har vært et år hvor Distriktskontoret har flyttet, det har gått tid til å lande. Det vil søkes å etablere kontaktpersoner i kommunen som etter hvert vil være ressurser for distriktskontoret. LINK Lyngen, senter for selvhjelp og mestring 1 er en viktig samarbeidspartner for distriktskontoret. Sammen med det nå avsluttede prosjektet, «Finnmarksnettverket», har LINK Lyngen drevet et omfattende informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid i Troms og Finnmark. Selvhjelp Norges distriktskontor bygger videre på det grunnlag disse aktørene har lagt og fortsette samarbeidet med LINK Lyngen også i tiden som kommer. Den erfaring LINK Lyngen besitter, også om etablering av lokale møteplasser for selvhjelp, er av uvurderlig betydning for Selvhjelp Norges distriktskontor. Den erfaring LINK Lyngen og Finnmarksnettverket har opparbeidet om arbeid i samiske områder er også av stor verdi for Selvhjelp Norge. 8.1 Kontorets særegne utfordringer Det er ingen tvil om at et kontor som dekker et område der avstandene er så store, er nødt til å finne sin egen arbeidsmåte. Uavhengig av hvor kontoret ligger blir det mye reiseaktivitet og mye av arbeidet skjer over telefon, epost og andre medier. I tillegg er det helt nødvendig å ha lokale aktører å samarbeide med. For å lykkes i det samarbeidet er det viktig å knytte kontakt med enkeltpersoner og grupper som har selvhjelpsforståelse og brenner for selvhjelpsarbeidet. Med så lange avstander er nøye planlegging av reiser nødvendig. Det er også viktig å vurdere oppdeling av fylkene i flere deler, ved for eksempel gjennomføring av fylkeskonferanser. Dette for at avstanden skal bli kortere for deltakerne vi ønsker skal kunne delta. Avstand og reiser handler både om tid og om økonomiske ressurser

15 8.2 Tallmateriale Det er vanskelig å tallfeste alle som har fått kunnskap om selvorganisert selvhjelp i I tillegg til arrangementer er gjennomført mange uformelle samtaler med mange personer i ulike sammenheng. Totalt har ca personer vært til stede på ulike arrangementer der det har vært snakket om selvorganisert selvhjelp. Av disse har noen vært representanter som videreformidler informasjon inn i sine nettverk. Dette gjelder både deltakere som har vært til stede i jobbsammenheng og f.eks. representanter fra frivillige organisasjoner. Andre har vært til stede som privatpersoner. Som følge av at disse har fått informasjon/kunnskap om selvorganisert selvhjelp er det distriktskontorets erfaring, ut fra tilbakemeldinger, at informasjon blir videreført til andre. Totalt kan det utgjøre rundt 1500 som har fått informasjon om selvorganisert selvhjelp. Henvendelser til kontoret har vært på ca. 20 personer, fra hele landet. 8.3 Ressursgrupper Det har vært en føring fra Selvhjelp Norge sentralt at det enkelte distriktskontor skal opprette en ressursgruppe. Dette arbeidet har vært en utfordring å få til. Det geografiske området distriktskontoret dekker er svært stort. Det har vært nærliggende å tenke at etablering av en slik gruppe der kontoret ligger, men samtidig er det viktig at ei slik gruppe ikke blir statisk. Av den grunn har kontoret etablert lokale ressursgrupper flere steder i kontorets dekningsområde. Utfordringen er å få disse gruppene til å fungere, med lange avstander blir det krevende å møtes. Løsningen har blitt å etablere ressursgrupper ad hoc når det har vært nødvendig lokalt. Det har vist seg som beste løsningen. 8.4 Samarbeidspartnere og lokale kontaktpunkter For distriktskontoret er det viktig å ha samarbeidspartnere på ulike nivå, både i ulike fagmiljøer og i frivillige organisasjoner. Arbeidet med å etablere samarbeid med Frivilligsentralene er startet og vil videreføres. Hvordan dette samarbeidet skal være vil variere fra sted til sted. Noen steder vil det være behov for kontaktpersoner når det skal arrangeres møter, kurs, seminar og annet. Andre steder er det kontaktpunkt for grupper som blir nødvendig. Veiledningssenteret for pårørende til rusavhengige er samlokalisert med distriktskontoret. Veiledningssenteret har samarbeidspartnere i hele Nord Norge og er flinke å promotere Selvhjelp Norge når de er ute. Deres kontaktpersoner vil derfor kunne bli viktige for distriktskontoret fremover. I 2015 skal det satses mer på å etablere kontakter i Alta som er største kommune i Finnmark. En del av planleggingen vil dermed være å lage oversikt over aktuelle samarbeidspartnere. Veiledningskontoret for pårørende til rusavhengige har ønske om et nærmere samarbeid og samkjøring av aktiviteter i flere kommuner i Nord Norge. Dette forslaget skal det jobbes videre med. Det har ikke lyktes å få til et samarbeid med NAV arbeidslivssenter i 2014 i prosjektet «Sees i morgen». Dette arbeidet ble startet i Det har ikke blitt prioritert i 2014, fordi den døra fortsatt er lukket. 8.5 Aktiviteter gjennomført ved distriktskontoret Det har vært viktig for daglig leder av kontoret å delta på interne samlinger i Selvhjelp Norge og andre arrangementer i regi av Selvhjelp Norge. I tillegg er det viktig å delta på 14

16 eksterne konferanser hvor man kommer i kontakt med mennesker som senere kan være kontaktpersoner for eventuelle møter, samtaler eller konferanser. Det er ikke alltid at store konferanser gir best resultat, i mange sammenheng ser vi at det skapes god aktivitet etter et møte med to eller tre personer. Det er initiativet og interessen hos den enkelte som er viktig og som skaper aktivitet videre. Kronologisk oversikt over aktivitet: o Informasjon til pårørende til rusavhengige i Tana og Nesseby, 11.februar 2014 o Møter på UIT Norges arktiske universitet, 6.mars 2014 o Møte med Studentrådgivinga Norges arktiske studentsamskipnad, 6.mars 2014 o Møte med Norges Arktiske universitet, campus Hammerfest, utdanning for sykepleie. 18.mars 2014 o Møte med Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering, Hammerfest kommune, 19.mars 2014 o Seminar, Hammerfest kommune, 20.mars 2014 o Årsmøte Mental helse Nordland. Bodø mars, Bodø o Foredrag for pasienter på Opptreningssenteret i Finnmark, Alta, 2.april og 30.april 2014 o Oppfølging av igangsettere i Målselv og Bardu Revmatikerforening, 12.mai 2014 o Møte i Gratangen kommune, Troms, 13.mai 2014 o Seminar i Sørfold kommune, Nordland. 15.mai 2014 o Skypemøte med Mental helse Vestvågøy, Nordland, 16.mai 2014 o Møte med helsearbeidere på Hemnesberget i Hemnes kommune, Nordland, 19. mai 2014 o Seminar i Henses kommune, Nordland, 19.mai 2014 o Seminar i Brønnøy kommune, Nordland, 20.mai 2014 o Undervisning 2.års sykepleierutdanningen UiT Norges arktiske universitet, campus Hammerfest, 6.juni 2014 o Undervisning kull 2013 bachelor i sykepleie (sykepleierutdanningen), UiT Norges arktiske universitet, campus Hammerfest, 22.august 2014 o Foredrag Handicapforeningen i Hammerfest, 26.august 2014 o Møte i Hammerfest kommune med rehab- og folkehelsekoordinator i kommunen. 27.august 2014 o Møte med kommunelegen i Hammerfest kommune. 27.august 2014 o Igangsetteropplæring i Hammerfest kommune, august 2014 o Seminar og igangsetteropplæring. Lofoten, 8.-9.september 2014 o Møte med leder i Diabetesforeningen i Vågan, Lofoten, 7.september o Møte med styret i Mental helse Vågan, Lofoten, 9.september o Undervisning kull 2014 bachelor i sosialt arbeid(sosionomutdanning), UiT Norges arktiske universitet, campus Alta, 11.september 2014 o Igangsetteropplæring og informasjonsmøte i Henses kommune, Nordland, o okt 2014 o Møte i Gratangen kommune, 10. november 2014 o Forum for psykisk helse og rus 2014, i regi av Fylkesmannen i Troms, Tromsø, november 8.6 Markedsføring Distriktskontoret har annonsert i lokale media parallelt med Selvhjelp Norges landsdekkende kampanje. «Nord Norge samkjøring» ble det beste alternativet da det dekker 11 lokale aviser i de tre nordligste fylkene. 15

17 Effekten av annonseringen er vanskelig å måle fordi henvendelser ikke nødvendigvis blir registrert direkte opp mot annonser og kan komme lenge etter at annonsen har vært på trykk. Kampanjen, med både landsdekkende og regionale annonser, er ment å ha en langtidseffekt. Mennesker skal kunne tenke selvhjelp når livsproblemer oppstår. Kontinuitet gjennom annonsering gjør at folk får kunnskap om selvorganisert selvhjelp og vet hvor de kan henvende seg når behovet er der. 8.7 Planer for 2015 Frivilligsentralene vil være satsingsområde i Evalueringsrapporten fra Rambøll påpeker at distriktskontorene må bli tydeligere i rollefordeling og avklaring av ansvar. Det blir et viktig arbeid fremover ikke bare i forhold til Frivilligsentralene, men også ift. andre lokale aktører. Selvhjelp Norge må alltid være oppmerksom på at selvorganisert selvhjelp bare er en bit av det arbeidet som gjøres på f.eks. Frivilligsentralene skal være et år hvor igangsatt arbeid skal følges opp. Det har stor betydning i forhold til å bli tatt seriøst når vi skal ut og snakke om Selvhjelp Norge og selvorganisert selvhjelp. Fylkeskonferanser er satsingsområder i Selvhjelp Norge. Med store geografiske områder blir systematisk arbeid og planlegging helt avgjørende. I region nord er det mest gunstig å arrangere regionale konferanser i hvert av de tre fylkene. Oppfølging av Vesterålen vil være prioritert i 2015, spesielt i Myre. I Øksnes har de fått etablert gruppe som har fungert godt i flere år. Nå har de ønske om oppfølging og mer kunnskap om selvhjelp. Arbeidet opp mot høgskolene vil ha prioritet. Distriktskontoret har lyktes å komme inn med heldags undervisning på noen utdanninger, vi vil fortsette arbeidet med å komme inn på flere. Dette vil også ses i sammenheng med Selvhjelp Norges nasjonale prosjekt knyttet til høgskoleundervisning. Mange nye kontakter knyttes ved å delta på konferanser. Stå på stand og snakke med folk har stor betydning for å markedsføre Selvhjelp Norge. Det gir også påfyll og ny energi, samt motivasjon i hverdagen. I april skal distriktskontoret delta med stand på konferansen «Se meg» i regi av Veiledningskontoret for pårørende til rusavhengige, i Alta. De har allerede 300 påmeldte, med over 50 på venteliste. Aktivitet opp mot kommunale lærings- og mestringssentra vil være prioritert og blir fulgt opp etter hvert som det etableres nye. Det har vært utfordring i å følge opp Lærings- og mestringssenteret i Tromsø. Det vil bli prioritert i

18 9. Distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold Distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold er samlokalisert med Selvhjelp Norges hovedkontor i Oslo. Dette gir kontoret et fagmiljø, på en annen måte enn de andre distriktskontorene. I tillegg har distriktskontoret tett samarbeid med LINK Oslo, senter for selvhjelp og mestring. Dette gir at distriktskontoret ikke er alene om å skulle spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp i landets hovedstad. 9.1 Tallmateriale - Det er gjennomført 4 heldagsseminar om selvhjelp. - Det er gjennomført 4 igangsetteropplæringer (2 i Oslo/Akershus og 2 i Østfold). - Distriktskontoret har bidratt med innlegg og foredrag på 12 arrangement, som seminar og konferanser. - Distriktskontoret har gjennomført undervisning til to ulike studentgrupper på Høgskolen i Østfold (Master studenter i tverrfaglig arbeid og ergoterapi studiet.) Samt bidratt med veiledning til 3 masterstudenter. - Distriktskontoret har deltatt med stand på 5 nasjonale/regionale konferanser. Se også kronologisk oversikt over distriktskontorets aktivitet. Antall mennesker som har fått kunnskap direkte anslås til ca Status for arbeidet ved distriktskontoret Daglig leder av distriktskontoret har jobbet redusert høsten 2014 grunnet sykdom, dette har gjort det nødvendig å prioritere aktiviteter strengt. Hovedprioritering i 2014 har vært å følge opp og videreutvikle arbeidet som var iverksatt i 2013 i henhold til oppdrag fra Helsedirektoratet, og revidert Nasjonal Plan for selvhjelp Det har særlig vært prioritert innsats knyttet til forankring av selvhjelpsforståelse og etablering av lokale kontaktpunkt i Østfold og Akershus. Det er nå etablert flere kontaktpunkt i kommuner i disse fylkene. Dette har ført til en rekke aktiviteter, med informasjon, opplæring og samarbeid om tilrettelegging for oppstart av nye selvorganiserte selvhjelpsgrupper lokalt. Gjennom 2014 har flere henvendt seg direkte til kontoret og etterspurt samarbeid om formidling, bistand til lokale aktiviteter og forankring av selvhjelp i egen kommune eller i et interkommunalt samarbeid. Distriktskontoret ser at selvhjelp som mulighet og viktig komponent i folkehelsearbeid er blitt mer fremtredende i lokalt folkehelsearbeid i mange kommuner innen distriktet i Ressursgrupper og andre samarbeidsfora Distriktskontoret har samarbeid med en rekke ressurspersoner tilknyttet NAV, Røde Kors, Angstringen, Blå Kors, KLMH, KS, IKS og VPR, Frisklivskoordinatorer, Frivilligsentraler med fler. Dette er enkeltpersoner, frivillige, fagmiljø, etater og organisasjoner der selvhjelpsforståelse og selvhjelpsarbeid har en sentral plass. Dette samarbeidet verdsettes stort, og kompetansen disse samarbeidspartene besitter er av stor verdi. Deres erfaringer, tanker og ideer tilknyttet selvhjelpspraksis ligger til grunn for videreutviklingen av selvhjelp som forståelse og verdifundament innen folkehelsearbeidet generelt og psykisk helse spesielt. Distriktskontoret samler og forvalter denne kompetansen som grunnlag for formidlingsarbeidet. 17

19 Erfarings- og læringsnettverk Erfaringskompetansen kontaktpunkt, igangsettere, og andre aktører innen selvhjelpsarbeid innehar er vesentlig læringsgrunnlag for videre innsats og utvikling innen lokalt-, regionalt og nasjonalt selvhjelpsarbeid. Distriktskontoret har sikret forvaltning av kompetansen gjennom å etablere strukturerte samhandlingsarenaer. Distriktskontoret etablerte i 2013 en struktur for kompetanseforvaltning gjennom oppstart av et LÆRINGSNETTVERK bestående av ressurspersoner fra kontaktpunkt og lokale selvhjelpsmiljø i kommuner og bydeler. Disse møtes jevnlig for erfaringsdeling felles refleksjon og drøfting av videre utvikling i praksisfeltet for selvhjelpsarbeidet lokalt og nasjonalt. Hver representant i læringsnettverket besitter viktig kompetanse gjennom erfaringer fra egen lokalt miljø. Deres erfaringskompetanse er innhentet fra det laveste praksisnivå, som er den individuelle kontakten mellom deltakere i selvorganiserte selvhjelpsgrupper, igangsettere og eventuelt kontaktpunkt/selvhjelpskontakt. Denne praksisen utøves i lokalsamfunn, representert av kommunen, et nærmiljø, i en bydel og de aktive innen selvhjelpsarbeid. Disse deltakerne gis anledning til å samles jevnlig i et «Erfaringsnettverk» for å dele erfaringer, gjøre seg refleksjoner og støtte hverandre i det selvhjelpsarbeidet som gjøres. En kontaktperson fra det lokale nettverket, svært ofte i kraft av kontaktpunktet, samler og nedtegner beskrevne erfaringer og deler disse med distriktskontoret gjennom skriftlig materiell, intervjuer og dialogmøter. Utfordringer, ideer, særlige erfaringer løftes så videre inn til det regionale LÆRINGSNETTVERKET. Denne arenaen bidrar til felles læring og inspirasjon i utviklingsarbeidet. Læringsnettverket samles to ganger i året, og organiseres med daglig leder av distriktskontoret som koordinator og treffpunkt. Det betyr blant annet at daglig leder for Oslo, Akershus og Østfold inviterer, innkaller og skriver erfaringsnotat/referat fra samlingene og distribuerer disse til deltakerne. Deltakerne er medvirkende i planlegging av agenda og innhold i samlingene. LÆRINGSNETTVERKET består pt. av deltakere fra kontaktpunkt på Romerike, Bærum, Sarpsborg, Link Oslo, Lærings- og mestringssenteret ved Aker sykehus, Angstringen Oslo, Fredrikstad og Nesodden. 9.4 Samarbeidspartnere (generelt) Innen selvhjelpsarbeidet er det særlig ansatte og aktører innen Frisklivssentraler, NAKUHEL, Frivilligsentraler, kommunale og regionale lærings- og mestrings sentre, folkehelsekoordinatorer, NAV-ansatte, kommunale psykiske helseteam og kommunale aktivitetssentre som er samarbeidspartnere. Distriktskontoret samarbeider med etablert nettverk for Frivilligsentraler og Frisklivssentraler. Sammen med disse planlegges strategisk innsats i et interkommunalt og regionalt perspektiv. Dette omhandler særlig formidlings- og opplæringsarbeid. Det har i 2014 vært rettet særlig innsats inn for å bidra til å styrke lokal forankring på tvers av ulike kommunale enheter og frivilligheten i kommuner som initierer etablering av selvhjelpsarenaer. Arbeidet har i stor grad vært innrettet mot kommunene Bærum, Asker, Fredrikstad, Nesodden og kommuner på nedre Romerike. Det har i 2014 også vært stor innsats for å ruste «sårbare» selvhjelpsarenaer slik at disse skal bestå som robuste og aktive. Dette er et møysommelig nettverksarbeid som omhandler identifisering av lokale ressurser, etablere eierskap til aktiviteter/tiltak, formell forankring i planprosesser og rolleavklaringer blant lokale aktører gjerne inn i partnerskap. Distriktskontoret har jfr. Nasjonal Plan et ansvar for å støtte lokale krefter der det er ønsket fra lokalt hold. Svært ofte er noen få personer interessert og motivert for innsats lokalt. Disse sitter ikke alltid i posisjon til å beslutte, utøve tiltak og sikre 18

20 implementering. Disse personene er imidlertid helt vesentlige som ildsjeler, pådrivere og inspirasjonskilder for lokal utvikling. For å sikre at selvhjelpsarenaer etableres som robuste og bærekraftige kan Selvhjelp Norge i en oppstart gi støtte til bredde og kvalitet i eierskapet hos flere lokale aktører. Praksis viser at ved slik støtte opplever initiativtakere større gjennomslagskraft og at deres «ideer» om selvhjelp gis legitimitet inn til lokale beslutningstakere og på de lokalt «rådende» arenaene. For distriktskontoret kan innsats videre i større grad rettes mot å utfordre og inkludere lokale folkehelsekoordinatorer i arbeidet. Innfallsvinkel kan blant annet være benyttelse av data i kommunal folkehelseprofil og NAV rapporter. 9.5 Lokale kontaktpunkter og LINKer Slik har distriktskontoret arbeidet for å styrke mulighetene for at ulike lokalsamfunn etablerer lokale kontaktpunkter: Distriktskontoret har fulgt opp lokalt initiativ og etablert samarbeid, eller vært aktivt oppsøkende og invitert seg selv ut til potensielle lokale samarbeidsmiljø. Videre har kontoret benyttet markedsføring i lokal presse, sendt ut informasjonsmateriell og invitert til seminar og opplæringsdager. Distriktskontoret har et utbredt samarbeid med lokale aktører der det eksisterer kontaktpunkt, slik at disse er med på å formidle kunnskap ut. Etablerte kontaktpunkt ved deres ressurspersoner bidrar med erfaringsdeling i ulike miljø og på tvers av kommunegrenser. Slik løftes selvhjelp frem som mulighet og selvhjelpsgrupper som arena til andre uten erfaring. Gode erfaringer og gode historier virker sterkt motiverende og stimulerer andre til samme innsats. Slik har flere aktører blitt stimulert til å starte arbeidet med å etablere kontaktpunkt og miljø for selvhjelpsarbeid i egen kommune. Det er imidlertid slik at det er mye motstand og usikkerhet knyttet til prinsippet om det selvorganiserte hos fagfolk innen helsesektoren særlig. Svært ofte må det benyttes mye tid og innsats på å «overbevise» om at det er mulig å gjennomføre grupper på slikt grunnlag. På slutten av 2014 er det 10 operative kontaktpunkt i distriktet. Samarbeidet med disse er i utstrakt grad god. De fleste er innlemmet i den beskrevne samarbeidsstrukturen, læringsnettverket. Noen er mindre aktive og deltar i liten grad i samarbeid. I de kommunene vil distriktskontoret jobbe mer intensivt for å initiere til styrking av lokalt eierskap og utvide faglig og formelt nettverk, slik beskrevet tidligere i rapporten. Utover de eksisterende kontaktpunktene er det flere kommuner og nærmiljø som er aktive i planlegging av etablering av arenaer sammen med Selvhjelp Norges distriktskontor. Distriktskontoret har en viktig samarbeidsressurs og utviklingspartner på selvhjelpsområdet i LINK Oslo - Senter for læring og mestring, som er finansiert av Oslo kommune. LINK Oslo er et sentralt kontaktpunkt i Oslo, en utfører når det gjelder organisering og igangsetting av grupper, og bidragsyter i formidlingsarbeidet i hovedstaden. Slik er LINK Oslo en arena som distriktskontoret ofte samhandler med og henviser til. Utover dette er LINK Oslo en samarbeidsaktør og bidragsyter for utvikling av selvhjelpsarbeidet i hele distriktet. Samarbeidet omfatter planlegging og gjennomføring av prosjekt, seminar og opplæringstiltak. LINK Oslo inngår som viktig deltaker i distriktets læringsnettverk. Deres arbeid og erfaringsdeling er viktig læringsgrunnlag, og av sentral betydning for utvikling av lokale kontaktpunkt i de øvrige kommunene og selvhjelpsarbeidet totalt. Distriktskontoret har i samspill med LINK Oslo samarbeid med 19

21 Velferds- og helseetaten i Oslo kommune. På agendaen er blant annet samarbeid om regional konferanse om selvhjelp i 2015, og samarbeid om undervisning til høgskoler og ansatte i kommunen. 9.6 Høyskoleundervisning En av målsettingene i revidert nasjonal plan for selvhjelp er at Selvhjelp Norge skal bistå utdanningene ved universiteter og høgskoler med kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Distriktskontoret har arbeidet med dette gjennom kontaktetablering med institutt på flere av Høyskolene for å få innpass til å undervise på aktuelle studier. I 2014 omfattet dette undervisning ved Høgskolen i Østfold på ergoterapeut studiet og på masterstudiet, hver på 3 timer. Materiell utarbeidet i Selvhjelp Norge ble benyttet i undervisningen. Dette materialet benyttes også i undervisning rettet mot ansatte i offentlige etater. Kontakt er etablert for videre undervisning i Det er avklart undervisning på Høgskolen i Vestfold og etablert dialog om undervisning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Erfaringer fra gjennomført undervisning viser svært gode tilbakemeldinger fra studenter. Særlig fremheves det at undervisningen oppleves svært relevant og god da den vektlegger dialog og refleksjonsoppgaver. Distriktskontoret har også bidratt med veiledning til masterstudenter ved Diakonhjemmets høyskole og Høgskolen i Østfold. Det er en utfordring å få innpass ved utdanningene. Arbeidet i 2015 vil vektlegge en mer systematisk tilnærming til arbeidet med å få til avtaler om undervisning. 9.7 Kunnskapsforvaltningsarbeidet SN vektlegger å være en lærende organisasjon med en praksis som gjenspeiler dette. En tilnærming er fokus på identifiserte innsatsområder og prosjektorganisering som skal sikre kvalitet i læringsgrunnlag for valg videre. DKet har jobbet med innsatsområdet kunnskapsforvaltning og fungerer som prosjektleder for et delprosjekt som omhandler å forbedre rutiner for oppfølging av kontaktpunkt og utvikling av lokale nettverk. Delprosjektets materiale er basert på erfaringer og intervjuer med kontaktpunkt og ressurspersoner. Intervjuene er skriftliggjort og utgjør en kunnskapsstatus som grunnlag for SN forbedringsarbeid. Anslagsvis har 10 % av arbeidsressursen vært benyttet inn i dette prosjektarbeidet i Tiden er benyttet til planlegging sammen med deltakere i prosjektgruppen, utarbeidelse av materiell som maler og prosjektdokumenter, til gjennomføring av intervjuer, dialog med informanter, skrivearbeid og samordning av delprosjekter. Arbeidet videreføres i Medieomtale og generell markedsføring Det har vært oppslag i lokalaviser, som Romerikes Blad, Bærum Budstikke, Dagsavisen, Fredrikstad Arbeiderblad og Amtstidende. Distriktskontorets aktivitet i forbindelse med nasjonal kampanje har omfattet tett kontakt med kontaktpunktene i forberedelse av kampanjen, med utdeling av brosjyremateriell og plakater. I etterkant har det vært dialog for å høste tilbakemeldinger på respons, antall henvendelser og erfaringer med gjennomføring lokalt. De lokale kontaktpunktene rapporterer om utfordring knyttet til å få til samarbeid og dekning fra egen presse lokalt. Grunnet dårlig økonomi hos lokale aktører som svært ofte er kontaktpunkt tilknyttet kommuner er det lite ressurser til kjøp av spalteplass. Konkurransen om spalteplassen som «nyhet» er stor. De lokale aktørene vektlegger på 20

22 dette grunnlaget betydningen av nasjonal kampanje fra Selvhjelp Norge som svært betydningsfull og ønsker denne i større omfang, jevnt fordelt med oppslag gjennom året. 9.9 Planer for 2015 Distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold vil videreføre arbeidet med formidling blant annet ved å informere om Nasjonal Plan for selvhjelp, formidle kunnskap om selvhjelp og dele erfaringskompetanse fra selvhjelpsarbeidet. Arbeidet vil bestå i å delta med kunnskapsdeling og invitere til ulike arrangement som konferanser, fagdager, læringsnettverk samt bidra med undervisning til studenter og ansatte ved høyskoler og universitet. Det skal gjennomføres undervisning ved 4 undervisningssteder i løpet av året. Distriktskontoret vil bidra til å styrke lokale aktører i deres selvhjelpsarbeid og støtte til etablering av selvhjelpsarenaer som kontaktpunkt. Arbeidet i 2015 vil ha særskilt innsats rettet mot kommuner i indre Østfold, Follo, Akershus øst og Oslo. De øvrige kommunene og etablerte kontaktpunkt skal ivaretas gjennom rutiner for kontakt- og nettverksarbeid og etablerte læringsnettverk. I løpet av året legges det opp til å gjennomføre 4 opplæringsseminarer for igangsettere i samarbeid med lokale aktører. Gjennomføring av regional konferanse om selvorganisert selvhjelp rettet inn mot målgruppen unge, sårbare voksne, planlegges i samarbeid med blant annet LINK Oslo, Oslo kommune og Angstringen. Konferansen vil gjennomføres i november. Distriktskontoret viderefører arbeidet med kunnskapsforvaltning og videreutvikling av erfarings- og læringsnettverk. Kunnskapsforvaltningen skal systematiseres og formaliseres i kunnskapsstatus-beskrivelse, og gjøres tilgjengelig lokalt og nasjonalt. Innsatsen i 2015 vil også rettes mot deltakelse og bidrag til utvikling av nettverk og samhandlingsarenaer sammen med ulike aktører innen selvhjelpsarbeidet i Norge. 21

23 9.10 Kronologisk oversikt over aktivitet - Arrangement gjennomført i 2014 Aktivitet Dato Antall deltakere Informasjonssmøte med Rygge kommune presentasjon Planleggingsmøte med frisklivssentralen Rygge samarbeid Planarbeidsmøte mellom DK ledere Øst, vest og Sør samarbeid Møte regionalt Læringsnettverk kunnskapsinhenting seminar igangsetting, Akershus Opplæring Arbeidsgruppemøte Nittedal kommune samarbeid Internseminar NSF Kompetanseløft Oppfølgingsmøte kontaktpunkt nedre Romerike samarbeid Konferanse dobbeltdiagnose stand Seminar om selvhjelp ansatte Moss komm presentasjon informasjonsmøter KS og Bodelaget Samarbeid Samhandlingsmøte kummunene på nedre R - med Fet, Sørum, Aurskog presentasjon Arbidsmøte med NAV om seminar samarbeid Igangsetterseminar for Nittedal mfl Opplæring Seminar for NAV ansatte Akershus Opplæring prosjektgruppemøte kunnskapsforvaltning samarbeid Seminar planlegging av verdensdagen psykisk helse samarbeid Informasjonsmøte Ullensaker, KID kurs deltakere og ansatte Opplæring Dialog- og Erfaringsmøte med igangsetter kunnskapsinhenting Seminar for ansatte i Fredrikstad Opplæring Koordineringsmøte - arbeidsgruppa/nettverket Bærum oppfølging samhandlingsmøte LINK Oslo - Oslo komm samarbeid Internseminar NSF kompetanseløft Samarbeidsmøte - informasjon Moss kommune samarbeid Nasjonal Konferanse om barnevern stand Seminar med Foredrag Oppland/Hedmark samarbeid presentasjon Nasjonal helsekonferanse deltakelse Folkhelseforum Bærum - seminar stand Møte Regionalt Læringsnettverket kunnskapsinhenting Formidlingsmøte med Frisklivsforum Østfold presentasjon Arbeidsgruppemøte Nittedal kommune samarbeid seminar igangsetting Opplæring Planleggingsmøte med Bærum kommune samarbeid Konferanse NAHUHEL Asker presentasjon Internseminar NSF kunnskapsløft Seminar Bærum og Asker presentasjon Intervjurunde kunnskapsinnhenting samarbeid Oppfølgingsmøte kontaktpunkt Nesodden oppfølging Samarbeidsmøte - Fredrikstad kommune samarbeid Seminar Fredrikstad kommune og lag/foreninger Opplæring orienteringsmøte for ansatte Rælingen kommune opplæ/samarbeid Seminar for ansatte i Fredrikstad opplæring Samarbeidsmøte veiledningssenteret Øst Rus samarbeid samarbeidsmøte med kontaktpunkt Nesodden og organisasjoner der opplæring Foredrag Psyk fesivalen presentasjon Foredrag på verdensdagen psyk helse presentasjon Nasjonal Folkehelsekonferanse stand Samarbeidsmøte NAV Akershus samarbeid Seminar for igangsettere Fredrikstad/østfold Opplæring Jubileumsseminar LINK Oslo deltakelse Seminar samarbeid nasjonalt Distriktskonror og LINK'er presentasjon Formidlingsmøte og planlegging NAKUHEL Asker presentasjon Folkehelsekonferanse NAKUHEL presentasjon Konferanse UNG Helse stand Prosjektgruppemøte kunnskapsforvaltning kunnskapsforvaltning Seminar Angsringen Norge deltakelse Undervisning HiØ Opplæring Internseminar NSF kunnskapsløft konferanse, kvinner i tiden stand Erfaringsmøte igangsettere oppfølging prosjektgruppemøte kunnskapsforvaltning kunnskapsforvaltning

24 10. Distriktskontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark Ved utgangen av 2014 har distriktskontoret vært i drift i 3,5 år. Siden høst 2012 har kontoret vært samlokalisert med rådgivningskontor for kriminalitetsutsatte. Kontoret er plassert sentralt i Tønsberg, i Storgata 33. To personer har gjennom 2014 hatt arbeidspraksis via NAV ved distriktskontor for Buskerud, Vestfold og Telemark. En person fra 2013 og ut februar 2014 med 15 timer pr uke, og en ny person fra april - juli 2014 med 12 timer pr uke. Dette har vist seg å være en god ordning for personene selv og for kontorets drift. Det er ingen i arbeidspraksis pr. dags dato. Denne ekstra personalressursen har vært brukt til administrativt arbeid og tilrettelegging for informasjonsvirksomhet Tallmateriale Gjennom 2014 har distriktskontoret vært ansvarlig for eller delaktig i totalt 54 ulike arrangementer. Egne arrangement i regi av distriktskontoret (35): - Fylkeskonferanse for regionen Buskerud, Vestfold og Telemark (1) - Seminarer/fagdag (2) - Igangsetteropplæringer(2) - Åpne møter (2) - Prosess møter: Kontaktpunkt: 5, Lokale prosessgrupper: 5 Prosjekter: 2, Erfaringssamlinger i Vestfold: 2 Ressursgruppemøter:2 Nettverksmøter:4 Pedagogiske planmøter med selvhjelpsgruppe: 4 Andres arrangement (foredrag/innlegg på konferanser/stand) (19): o Undervisning i utdanningsinstitusjon ved høgskole/videregående skole (1) o Kongress/ konferanse/ forum (8) o Inn i ulike fagfora: Raskere tilbake: 1 Vold/konfliktråd:1 Organisasjoner: A- larm/ffo/hlf :3 Eldreråd:1, Almennlegeutvalg:1 Lederfora H/S: 1 o Prosjekt Horten (1) o Åpent folkemøte (1) Antall mennesker som har fått kunnskap direkte gjennom distriktskontorets egne arrangementer og arrangementer distriktskontoret har bidratt på er Interne prosessmøter kommer i tillegg. Distriktskontoret har hatt interne møter i forhold til samarbeid med LINK Oslo, høgskoleprosjektet og i to delprosjekt internt med fokus på forskning og på fagfeltet psykisk helse og rus Status for arbeidet ved distriktskontoret Det har vært et svært aktivt år ved distriktskontoret med stor ekstern aktivitet knyttet til informasjons- og kunnskapsformidling. Gjennom de mer enn 50 møter/seminarer/samlinger distriktskontoret har spredd kunnskap om selvhjelp har det også blitt knyttet nye kontakter for videre arbeid. Nettverksarbeid og arenaer for erfaringsdeling er sentralt i distriktskontorets arbeid. Status ift. kontaktpunkter og linker kommer i eget avsnitt. Kontoret har vært representert i Selvhjelp Norges interne arbeidsgruppe ift. arbeid i rusfeltet og deltatt i kunnskapsforvaltningsprosjektet «Oversikt over forskning». Fylkeskonferanser/regionale konferanser: 23

25 Distriktskontoret har satset på en årlig konferanse for fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark. Årets konferanse ble arrangert i Buskerud i november i Konferansen har nå vært avholdt i samtlige av fylkene. I 2015 planlegges konferansen igjen lagt til Vestfold. Distriktskontoret planlegger som tidligere år å ha representanter fra fylkeskommunene og fylkesmannsembete som medarrangører/samarbeidspartnere om konferansen. Gjennom slikt samarbeid spres invitasjon i ulike nettverk og gir konferansen legitimitet inn i det offentlige tjenesteapparatet. Konferansene har generert aktivitet og samarbeid med det offentlige i distriktet. Informasjon inn i høyskoler/videregående skole Distriktskontoret har tatt initiativ til planmøter ift. undervisningssektoren, uten at det har resultert i undervisningsoppdrag i Resultatet av planmøter i form av undervisning ser ut til å bli en realitet i Det planlegges en felles administrasjon for høgskolene i Buskerud, Vestfold og Telemark fra Det kan gjøre det lettere å samordne plan- og undervisning om selvorganisert selvhjelp på samtlige høgskoler i fremtiden Ressursgrupper og andre samarbeidsfora Distriktskontoret etablerte en ressursgruppe for tilrettelegging og nettverksarbeid samtidig som distriktskontoret ble etablert i Det har vært representanter fra Lærings- og mestringssenteret (LMS) i Vestfold, fagkonsulent ved klinikk for psykisk helse og rusbehandling i Vestfold og LMS og Sandefjord kommune. De er ressurspersoner med erfaring på flere områder knyttet til formidling og nettverksarbeid omkring selvorganisert selvhjelp. Gjennom året har det vært fire møter med ressursgruppa. De stiller lokale til disposisjon for erfaringssamlinger, igangsettertrening og de er medarrangører for erfaringssamlinger for selvhjelp i Vestfold. Ressursgruppa fungerer også som dialogpartnere ved behov i distriktskontorets daglige drift. I løpet av 2014 har en ny ressursgruppe blitt etablert. Den består av personer som har erfaring fra selvhjelpsgruppe og som ønsker å bidra med informasjon ut fra sine erfaringer. Det er personer som allerede har bidratt med informasjon om sin erfaring på fylkeskonferansen om selvorganisert selvhjelp i 2014, og som distriktskontoret har med i tankene når det planlegges videre informasjonsarbeid. De er knyttet til erfaringsnettverket i Vestfold. I 2012 ble daglig leder av kontoret med i en nettverksgruppe. Det er for personer i Tønsberg, som jobber alene med egen virksomhet eller på enmannsbetjente kontorer. Det har vært totalt fire nettverksmøter i løpet av Det har gitt inspirasjon og støtte i det å drive alene lokalt, samtidig som det styrker nettverket og formidlingen av selvorganisert selvhjelp til stadig nye grupper. Nettverket har etter hvert utviklet seg til et veiledningsfora for å ta opp praktiske situasjoner vi møter i vår jobbsammenheng. Som et resultat av deltakelse i dette nettverket inngikk distriktskontoret en avtale om leie av lokaler sammen med en av de andre deltakerne i nettverket: Rådgivningskontor for kriminalitetsutsatte for Vestfold og Telemark Samarbeidspartnere Det er brukt relativt mye tid til samarbeid med kontaktpunktene i de tre fylkene i Samtidig er det lagt vekt på å skape samarbeidsrelasjoner som gjør det lettere å få erfaringer fra gruppedeltagere inn i informasjonsarbeidet. 24

26 Det er også fokusert inn mot kontaktpunkter, enheter, kommuner og enkeltpersoner som viser interesse og engasjement for det praktiske selvhjelpsarbeidet. Det vil genere videre informasjons- og nettverksarbeid. Hvem som har vært samarbeidspartnere kan leses i listen over aktivitet for Offentlige helse- og sosialtjenester har vært hovedsamarbeidspartnere gjennom året. Høyskoler/videregående skole har vært et satsingsfelt. Nye miljøer for samarbeid videre er listet opp nedenfor og kan i korthet nevnes som bibliotek, næringsliv, organisasjoner, lag og foreninger Lokale kontaktpunkter og LINKer Kontaktpunkt/LINKer I 2014 er det jobbet relativt mye med å vedlikeholde kontaktpunkt, noe som viser seg å være et langsiktig og krevende arbeid. Stadig nye kommer til, skal bli kjent med hva dette er, forstå betydningen av det selvorganiserte og skille det fra offentlig helsehjelp. Det er arbeidet mye med forankring av selvhjelpsforståelsen i 2014, dette er et arbeid som vil vedvare årene fremover. Praktisk jobbes det også for at kontaktpunktene dreier sitt arbeid i retning av å utvide nettverkene sine og ha faste informasjonsmøter til folk om bruk av selvhjelpsgrupper. Som eksempel har det startet opp i Grenland i Distriktskontoret jobber videre for å få til nye kontaktpunkt i de kommuner som det ennå er lite, eller ikke er etablert, samarbeid med. Det jobbes med å koble nye kommuner sammen med kommuner som i dag legger til rette for selvorganisert selvhjelp. Slik henter nye aktører opp erfaringer fra omkringliggende kontaktpunkt før det etableres nye steder. Buskerud I Buskerud er det etablert to nye kontaktpunkt i Numedal i Det er i Rollag - og Nore- og Uvdal kommune. Pr. i dag er det 8 kontaktpunkt i fylket. I Drammen, Nedre Eiker og Øvre Eiker er det nå etablert et større nettverk for selvorganisert selvhjelp knyttet til kontaktpunkt. Erfaringsnettverk har blitt planlagt i 2014 og etableres i løpet av våren Det etableres som et samarbeid mellom Lærings- og mestringssenteret Vestre Viken, Drammen kommune og Selvhjelp Norges distriktskontor for Buskerud, Vestfold og Telemark. Videre samarbeid er planlagt med Hallingdalkommunene, Modum, Krødsherad, Sigdal, Ringerike, Hole, Flesberg, Kongsberg, Røyken og Hurum. Vestfold Det er nå 11 kontaktpunkt i Vestfold. Det er to nye i 2014, Andebu og Stokke kommune. Erfaringsnettverk for selvorganisert selvhjelp har lang tradisjon i Vestfold. Nettverket ble opprettet i 2009 og fungerer som en arena der en deler erfaring med informasjon, nettverksarbeid, igangsetting og deltagelse i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Lokale kontaktpunkter i Buskerud og Telemark har vært invitert inn i nettverket i Vestfold, i påvente av egne erfaringsnettverk i disse fylkene. Et LINK Vestfold er et aktuelt tema som drøftes/utredes videre. Etablering av et LINK Vestfold kan bli et sentralt tema på Fylkeskonferansen 2015, «Sammen om selvorganisert selvhjelp». Flere selvhjelps- 25

27 grupper er etablert og drives i Vestfold. Flere deltagere er med i erfaringsnettverket og ønsker å bidra med informasjon om sin erfaring. Det vurderes å etablere et eget nettverk for grupper. Telemark I Telemark er det en plangruppe som jobber med nettverk og informasjon i Grenlandsområdet og som fungerer som et lokalt erfaringsnettverk for selvorganisert selvhjelp i Telemark. Nettverket drives av etablerte kontaktpunkt i Porsgrunn og Skien. Det vil jobbes videre med å etablere samarbeid med Drangedal og Bamble videre i samarbeid med Kragerø hvor det er etablert kontaktpunkt. I Telemark er det etablert 5 kontaktpunkt. Rjukan er et nytt kontaktpunkt dette året. Her vil det naturlig knyttes videre samarbeid opp mot Notodden, Hjartdal, Rjukan og Tinn. Videre samarbeid bør også knyttes opp mot Bø, Nome og Sauherad fremover. På sikt er det muligens hensiktsmessig å legge til rette for et eget erfaringsnettverk for denne delen av Telemark. Nye områder for samarbeid i Buskerud er Lier. I Vestfold er det Tjøme, Lardal, Hof og Borre. I Telemark er det Nissedal, Fyresdal, Kviteseid, Tokke og Vinje Høgskoleundervisning/undervisning i videregående skole Utfordringen knyttet til høgskoler/videregående skole er å få etablert kontakt slik at arbeid med undervisning kan komme i gang. Dette må arbeides med kontinuerlig. Det er tatt initiativ for å etablere kontakt for å komme inn med undervisning på både høgskoler og videregående skoler. Distriktskontoret har sendt ut informasjon til samtlige høgskoler og videregående skoler i de tre fylkene, der de også er blitt opplyst om at informasjonsmateriell kan bestilles kostnadsfritt på nettsiden: Distriktskontoret har tidligere undervist ved høyskolen i Buskerud, men ikke i I Vestfold har distriktskontoret informert ved en videregående skole i Når det gjelder høgskolen i Buskerud og Vestfold er planmøter og undervisning i 2015 fastlagt. Tidligere har distriktskontoret undervist ved en masterutdanning ved høgskolen i Vestfold. Når det gjelder Telemark har distriktskontoret flere ganger gjort forsøk på å få til planmøter og undervisning i høgskolen, uten foreløpig resultat. Det avventes svar for et eventuelt planmøte der våren Det er nylig avholdt planmøte med studieleder ved Skogmo videregående skole i Telemark. Hvorvidt dette resulterer i undervisning er foreløpig ikke klart. Erfaringene med undervisning har til nå vært udelt positiv. Studenter og elever har vist interesse og engasjement for temaet og gitt gode tilbakemeldinger. 26

28 10.7 Kunnskapsforvaltningsarbeidet Selvhjelp Norges arbeid med kunnskapsforvaltning er basert på samarbeidsgrupper bestående av ansatte både ved hovedkontoret og distriktskontorene. Distriktskontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark har deltatt inn i delprosjektet «Oversikt over forskning». Resultatene fra kunnskapsforvaltningsprosjektene vil bli publisert på nett og i egne rapporter primo Det har gått noe tid til prosessmøter/samarbeidsmøter til dette arbeidet Medieomtale og generell markedsføring Det har gjennom året vært annonsert aktiviteter gjennom nettsider, aviser og plakatoppslag, både fra distriktskontoret og samarbeidspartnere lokalt. I forbindelse med Fylkeskonferansen 2014 «Sammen om selvorganisert selvhjelp», var representanter fra fylkeskommunene og fylkesmannsembetene med på informere om konferansen i sine nettverk. Det har vært to avisopplag i Vestfold i Det ene oppslaget var i Næravisa Øyene (januar 2014) og omhandlet erfaringer fra en selvhjelpsgruppe som lot seg intervjue. Det andre oppslaget (mars 2014) handlet om et lokalt kontaktpunkt og aktivitet knyttet til det. I forbindelse med Selvhjelp Norges nasjonale kampanje har det vært annonsert i distriktet. Distriktskontoret har i tillegg hatt annonsering som del av kampanjen i dagsavisa Fremtiden i Drammen med to innrykk i november Kontoret gjør viktige erfaringer i samarbeid med lokale aktører, som det er viktig at flere får del i. Distriktskontoret vil i fremtiden ha fokus på å formidle disse erfaringene gjennom Selvhjelp Norges nyhetsbrev, eventuelle tidsskrifter og i media generelt Kronologisk oversikt over aktivitet Møte med fagsjef psykisk helse Horten kommune angående selvhjelpsprosjekt i kommunen Møte med kommunekoordinator i Vestfold (tidligere 12 kommunesamarbeid) vedrørende et LINK Vestfold for selvorganisert selvhjelp «Raskere tilbake prosjekt» Informasjon til psykologer og andre som jobber i prosjektet Plan og prosess møte i Sande kommune for Sande, Hof, Holmestrand og Svelvik Møte med Nav leder, Nøtterøy kommune vedrørende inkluderingsprosjekt og et Link Vestfold Igangsetting av selvhjelpsgruppe sammen med igangsetter og selvhjelpsdeltagere, kontaktpunkt i Stokke kommune Prosess møte med kontaktpunkt/ plangruppe i Telemark, Porsgrunn Møte i A-Larm, en brukerorganisasjon for tidligere rusavhengige og deres pårørende i Skien, Telemark Stand og deltagelse på Rus og psykisk helse 2014 Ny kunnskap bedre resultater Oslo Kongress senter Utvidet ressursgruppemøte vedrørende et Link Vestfold 27

29 Møte hos Fylkesmannen i Buskerud i samarbeidsnettverk/forum mellom Fylkesmannen, Høyskolen, brukerorganisasjoner og psykisk helse- og rustjenester. Informasjon om selvorganisert selvhjelp Informasjon i Pensjonistforeningens møte i Sande Stand og deltagelse på Folkehelsekonferansen i Buskerud i Drammen Møte i Horten kommune vedrørende selvhjelpsprosjektet Prosess møte om prosjekt LMS Drammen kommune i samarbeid med frivilligsentralen Drammen kommune Heldagseminar om selvorganisert selvhjelp i Skien, LMS Sykehuset i Telemark Pedagogisk prosess møte med selvhjelpsgruppe for presentasjon på fylkeskonferanse november Innlegg på konferanse for FFO medlemsorganisasjoner i Vestfold, Holmestrand fjordhotell Nettverksgruppemøte Rus- og psykisk helseforum Buskerud, konferanse Sundvollen Dagsenter konferanse Vestfold, Eidene Tjøme Pedagogisk møte med selvhjelpsgruppe som bidrag til Fylkeskonferanse Prosess møte med kontaktpunkt ved LMS SIV HF Vestfold Undervisning ved Horten videregående skole i Vestfold Folkehelsedag i Buskerud, Nedre Eiker: Forskning, erfaring og kompetanse som hånd i hanske Prosessmøte med kontaktperson/kontaktpunkt i Vestfold, klinikk for psykisk helse og rus Prosessmøte med kontaktpunkt i Nøtterøy kommune, frivilligsentral Nettverksmøte Tønsberg Prosessmøte med kontaktpunkt i Sandefjord kommune, LMS Møte med ny leder av LMS SIV HF Prosessmøte med kontaktpunkter i Buskerud Pedagogisk møte med selvhjelpsgruppe som bidrag til fylkeskonferanse Prosess møte med kontaktpunkt i Stokke kommune, Vestfold Møte med ressursperson/ ressursgruppe til DK Heldagseminar om igangsetting og tilrettelegging av selvhjelpsgrupper LMS Drammen, Buskerud Nettverksmøte Tønsberg Informasjon i allmenlegeutvalg Holmestrand, Vestfold Innlegg på motivasjonskurs for likemenn og fylkeskontakter i Hørselshemmedes Landsforbund(HLF)Tønsberg, Vestfold Innlegg for ansatte i frisklivssentraler i Buskerud og Nordland, Holmsbu- bad og Fjord hotell, Buskerud Tilrettelegging og kontaktpunkt etablering i Numedal, frisklivskoordinatorer Åpen tema kveld, Sande frivilligsentral, Vestfold Nettverksmøte Tønsberg Åpent folkemøte i Holmestrand kommune i samarbeid med frivilligheten Konferanse i Larvik, Arbeid- og inkluderingskompetanse Pedagogisk møte med selvhjelpsgruppe som bidrag til fylkeskonferanse Møte med ledergruppa H/S i Horten kommune om tilrettelegging for selvorganisert selvhjelp Fylkeskonferanse 2014 «Sammen om selvorganisert selvhjelp» Drammen Erfaringssamling for selvorganisert selvhjelp i Vestfold, LMS SIV HF Tønsberg 28

30 10.10 Planer for Distriktskontoret har lagt en strategi for årene frem til 2018 og vil jobbe ut fra denne. Strategien har fokus på følgende: 1. Prosessjobbing opp mot og sammen med lokale aktører, der målet er lokal forankring ved at det praktiske selvhjelpsarbeidet holdes vedlike og jobbes med kontinuerlig. Kontaktpunkt samarbeid/grupper i de tre fylkene - erfaringssamlinger. Erfaringsnettverk - utvikling av erfaringsnettverk i Buskerud og Telemark LINK Vestfold arbeid med prosjektutvikling Fortsatt satsning på samarbeid med lokale aktører i kommunene ved å styrke det eksisterende og opp mot nye områder i Vestfold, Buskerud og Telemark 2. Prioritering av nye miljøer for å nå ut med kunnskap om selvorganisert selvhjelp: Lokale bibliotek Organisasjoner, lag og foreninger Kirkens SOS (døgnåpen krisetelefon) Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon Bondelag Buskerud, Vestfold og Telemark Næringslivet/bedriftshelsetjenester NAV Buskerud, Vestfold og Telemark Den Norske Kirke Videregående skoler i Buskerud, Vestfold og Telemark Høgskoler Buskerud, Vestfold og Telemark Allmennlege utvalg i Buskerud, Vestfold og Telemark 3. Publisering av små og store artikler i Selvhjelp Norges nyhetsbrev. Prioritering av dette betyr å avsette tid til skriveprosessen. Det kan være utfordrende i en hverdag med kontinuerlig informasjons-vedlikehold og utviklingsarbeid. 4. Videre arbeid med å komme inn i fagutdanningene med kunnskap til ansatte og studenter. Dette gjelder høgskolene i alle de tre fylkene. Distriktskontoret er her en del av Selvhjelps Norges nasjonale prosjekt for kunnskapsformidling om selvorganisert selvhjelp i høyskoleutdanningene. 5. Psykisk helse og rusfeltet I møte med dette fagfeltet er skillet mellom hjelp til selvhjelp og selvorganisert selvhjelp viktig. Feltet kan legge til rette for og være pådrivere i form av informasjon og motivasjon i dialog med folk, men ikke kunne drive arbeidet med selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Daglig leders erfaring tilsier at det er viktig å bruke kompetanse også hentet fra forskning inn i disse miljøer. 6. Gi liv til prosjekter ved informasjon og samarbeid (Horten kommune, Nøtterøy kommune, Psykisk helse og rustjenester i SIV HF). 29

31 11. Distriktskontoret for Hedmark og Oppland Distriktskontoret for Hedmark og Oppland ble startet i mai I 2014 er det gjennomført flere samarbeidsmøter, og jobbet med nettverksbygging i distriktet. Kunnskapsformidling har hatt høy prioritet, og kontoret har hatt fremlegg og foredrag på diverse interne og eksterne samlinger og kurs. Kontoret har også deltatt aktivt på ulike konferanser. Lokal forankring av kunnskap om selvorganisert selvhjelp tar tid, og krever tett oppfølging. Lokale samarbeidspartnere trenger nok kunnskap og trygghet for å ta arbeidet videre alene. Utvikling av det lokale arbeidet er avhengig både av et stabilt distriktskontor, og personer i lokalsamfunnene som har forståelse for selvhjelpsarbeidets betydning. Samarbeidet rundt utvikling LINK Lillehammer, regional møteplass for selvorganisert selvhjelp, har hatt høy prioritet. Se utdypende omtale senere. Det har over tid blitt bygget opp gode samarbeidsrelasjoner rundt om i de to fylkene som gir et godt grunnlag for jobben videre. Erfaring har vist at samarbeidsrelasjoner må følges tett opp, for å skape varige og gode relasjoner. Her har distriktskontoret hatt en utfordring de siste årene, da bemanningssituasjonen har vært ustabil. God samhandling og nettverksbygging blir derfor et viktig arbeid i tiden som kommer. Kontoret har etter situasjonen det har stått i de siste årene, gjort mye godt arbeid jfr. Nasjonal plan og Selvhjelp Norges oppdrag. Det er viktig i arbeidet fremover at det fokuseres på kvalitet fremfor kvantitet, for å skape bærekraftige samhandlingsarenaer Tallmateriale Distriktskontoret i 2014 nådd ut til ca. 425 mennesker, gjennom direkte kunnskapsformidling og informasjon om selvorganisert selvhjelp. Denne informasjonen er gitt gjennom seminarer, fagdager, igangsetteropplæringer, åpne møter, samt undervisning på høyskole og videregående skole Rundt 1050 mennesker er nådd mer indirekte, gjennom distriktskontorets deltagelse på diverse arrangement. Dette er konferanser og seminarer der distriktskontoret har deltatt, hatt en medhjelperrolle eller hatt stand. Det er ved utgangen av 2014 totalt et LINK og 24 kontaktpunkter i regionen. Fra november 2014 har distriktskontoret brukt Selvhjelp Norge Hedmark og Oppland sin Facebookside aktivt, samt annonsert Facebooksiden i to omganger (16 dager). Annonseringen har resultert i 335 nye som liker siden hadde siden totalt 423 som likte siden. Disse menneskene nås videre jevnlig med informasjonen som legges ut på siden Status for arbeidet ved distriktskontoret Bemanningssituasjonen ved kontoret Det har vært redusert og ustabil bemanning ved distriktskontoret siden distriktskontorets første daglige leder gikk ut i 50% sykemelding tidlig i Daglig leder gikk ut i ett års permisjon, og vikar kom inn i 100% stilling fra og med Vikaren ble så 50% sykmeldt fra og 100% sykmeldt fra

32 Fast ansatt daglig leder ønsket ikke å gjenoppta sitt virke etter ett års permisjon. Fast 100% stilling som daglig leder av distriktskontoret for Hedmark og Oppland ble utlyst, og intervjuer ble gjennomført i mai/juni Ny daglig leder kom på plass Ny daglig leder ved distriktskontorets jobber aktivt for å «gjenopprette» stabil drift av kontoret og videreføre allerede etablert samarbeid. Nye lokaler Etter lengre tids rekognosering i leiemarkedet i Lillehammer, fant en ultimo 2013 fram til egnede lokaler i Storgata 86a. Lokalene er sentralt plassert, lyse og gode og har et møterom, samt tilgang på større møterom i samme etasje. Distriktskontoret flyttet, sammen med LINK Lillehammer, inn i Storgata 86a i januar Bakgrunnen for flyttingen var behov for å komme ut av de lokalene Lillehammer kommune hadde stilt til disposisjon for distriktskontoret og LINK Lillehammer. Det gamle lokalet var lite tilgjengelige, og for lite for to personer. Lokalene lå i Lillehammer rehabiliteringssenter, og gav signal om for sterk tilknytning til det offentlige behandlingsapparatet. I tillegg kunne det vanskelig brukes til selvorganiserte selvhjelpsgrupper slik LINK Lillehammer har behov for, og tilgangen på møterom på dagtid var ikke så god som ønsket. Den tenkte fag- og nettverksmessige synergien som kunne oppstått ved lokalisering i Lillehammer rehabiliteringssenter ble heller ikke som ønsket. Beslutningen om å flytte til nye lokaler ble tatt for å - Tydeliggjøre at selvhjelpsarbeidet ligger utenfor det offentlige tjenesteapparatet. - Skape gode arbeidsforhold for ansatte, med bedre muligheter for møtevirksomhet. Lokalene i Storgata 86a fungerer etter intensjonen Samarbeidspartnere På grunn av den ustabile perioden kontoret har vært gjennom, eksisterer det nå ingen ressursgruppe for distriktskontoret. Hvordan, hvorfor og hvem en bør involvere i en ressursgruppe eller i et erfaringsnettverk står på agendaen for året som kommer. Styringsgruppe LINK Lillehammer Dette er ett samarbeidsfora i arbeidet rundt LINK. Her er Lillehammer kommune, LINK Lillehammer samt Selvhjelp Norges hoved- og distriktskontor representert. Dette samarbeidet er også en viktig arena for samhandling mot et interkommunalt LINK i Sør- Gudbrandsdalen (Øyer, Gausdal, Ringebu og Lillehammer). LINK Lillehammer er et prioritert arbeidsområde i Lillehammer kommune ut Det er et uttalt mål, at man innen utgangen av 2015 kommer til enighet med omegnskommunene om et fellesansvar for videre drift av et interkommunalt LINK fra LINK Lillehammer søkes etablert som en selvstendig stiftelse. Interkommunal Frisklivssentral Samarbeidsmøte med Interkommunal Frisklivssentral for Øyer, Gausdal, Lillehammer og Ringebu ble gjennomført Dette er et viktig samarbeid i planen om å få LINK Lillehammer til å etablere stiftelse med interkommunal finansiering. Samarbeidet videreføres med nye møter i Sykehuset Innlandet seksjon for syklig overvekt. Dette samarbeidet ble etablert i Deltakerne på kursene kommer fra Hedmark og Oppland, samt noen gjestepasienter. I 2014 har distriktskontoret vært inne og holdt 7 foredrag på 90 min til to timer. Mestringskurset i regi Seksjon for sykelig overvekt går over til sammen 7 kursdager. 31

33 Foredraget om selvorganisert selvhjelp, med vekt på selvhjelpsforståelse, verktøy og selvorganiserte selvhjelpsgrupper, er fortrinnsvis på siste kursdag. Innlegg/foredrag/ informasjon på kursopplegg for mennesker som strever med overvekt er en del av Selvhjelp Norges allmenne informasjonsarbeid. Samarbeidet har en todelt effekt, da vi sprer kunnskap til menneskene som deltar på kursopplegget og til de som jobber med disse kursene. Nye foredrag for våren 2015 er allerede booket inn. Psykisk helse i landbruket Samarbeidet ble etablert på senhøsten 2013, gjennom deltagelse på et bondemøte i Sjåk. Dette er en nasjonal satsning fra bla Bondelaget, se Planlegging av møtet «Sundt bondevett» startet opp i mai 2014, og ble arrangert som et Åpent møte i Gausdal Møtet var et samarbeid med «Bondeglød-prosjektet» i regionen og Landbrukets HMS-tjeneste. Frivilligsentralen i Gausdal var samarbeidspartner rundt den praktiske tilretteleggingen av møtet. Det ble gjennomført flere planleggingsmøter i forkant. Rundt 40 mennesker møtte opp. Dette er en viktig faggruppe i distriktskontorets virkeområde, og et interessant samarbeid som ønskes videreført. Tynset kontaktpunkt for selvorganisert selvhjelp Distriktskontoret har hatt kontakt med Frivilligsentralen på Tynset siden Daglig leder ved sentralen, har vært en drivende kraft i samarbeidet rundt selvorganisert selvhjelp. I 2014 har sentralen på Tynset jobbet for bedre forankring av arbeidet i nettverket av Frivilligsentraler i regionen. Selvhjelp Norge ble invitert til et nettverksmøte for disse i mai Her fikk alle lederne av sentralene nødvendig informasjon/kunnskap til å bli aktive støttespillere for selvhjelpsarbeidet. I etterkant av dette møtet ble sentralene enige om at dette «går vi for». Tynset er geografisk et knutepunkt og er derfor et naturlig kontaktpunkt i området. Men sentralene er enige om at grupper kan startes opp i hvilken som helst av sentralene avhengig av hva deltakere måtte ønske. Alle sentralene står oppført som kontaktpunkter for selvhjelpsmuligheten. På nettverksmøtet i mai 2014 ble det bestemt å avholde seminar for fagfolk, åpent møte og en ny igangsetterdag i september. Knyttet til det åpne møtet skulle utstillingen som er en del av distriktskontorets fotokonkurranse settes opp i Kulturhuset på Tynset (Mestringens kraft omtalt senere). I september ble serien av møter avholdt, og fotoutstillingen ble satt opp på kulturhuset i Tynset. Den sto der vel en måned, og informasjonsmateriell fra Selvhjelp Norge lå tilgjengelig sammen med utstillingen. Det er i ettertid ytret ønske om mer lokale arrangement, for å engasjere lokale krefter i informasjons og kunnskapsformidlingen. Slik kan flere bli kjent med muligheten selvorganisert selvhjelp representeres. Dette er noe å jobbe videre med fremover. Nord-Odal Det ble holdt en igangsetteropplæring i Nord-Odal før sommerferien. Det ble da ytret ønske om en fagdag og et åpent møte høsten De ønsket også å få satt opp fotoutstillingen mestringens kraft. Distriktskontoret holdt fagdag og åpent møte som avtalt i november. Utstillingen skulle egentlig settes opp i kulturhuset, sammen med brosjyrestativ og brosjyrer, slik at sammenhengen mellom utstillingen og Selvhjelp Norge var tydelig. Da det kom til stykket ble utstillingen plassert på frivilligsentralen. Utstillingen sto ut 2014 og vel så det, da det har vært vanskelig å få kontakt med kontaktpersonen for området. Erfaring etter samarbeidet med Nord-Odal i høst, viser at noe som kan se ut som et svært bredt samarbeid, i realiteten er samme menneskene med ulike hatter. Refleksjoner i etterkant har fremmet spørsmål om man som kompetansesenter må stille krav til deltagelse, da spesielt på fagdager? 32

34 Veien blir til mens en går, og mye spennende kunnskap erverves. Det er en utfordring å få offentlige instanser til å se selvorganisert selvhjelp som den ressursmobiliserende muligheten det er ment, og ikke en konkurrent rundt brukere og pasienter. Det kommende året vil distriktskontoret se på videre muligheter for samarbeid rundt selvorganisert selvhjelp i sørlige deler av Hedmark. Gausdal igangsetting av Angstring Det har over noe tid vært et samarbeid med Frivilligsentralen i Gausdal knyttet til et uttalt behov for å sette i gang en Angstring selvhjelpsgruppe for mennesker med angstproblemer. Angstringen Norge er også involvert i dette arbeidet. Den var det et planleggingsmøte med aktuell igangsetter og deltaker. Det ble planlagt oppstart Det ble spredd informasjon lokalt, men ingen meldte seg. Igangsettingen ble derfor utsatt. Nytt initiativ er tatt våren 2015 og nytt åpent møte skal arrangeres i samarbeid med Angstringen Norge Aktiviteten vurderes hensiktsmessig, som bidrag inn i det interkommunale samarbeidet med selvorganisert selvhjelp og etablering av LINK Lillehammer som en stiftelse Lokale kontaktpunkter og LINKer Selvorganisert selvhjelp er ikke et nytt offentlig tilbud, men en mulighet bygd på gjensidighet og aktivering av enkeltmennesker, grupper og lokalsamfunnsmuligheter for å ta tak i eget liv og situasjon. Ingen kan skal henvises til selvorganisert selvhjelpsarbeid. Dette er et vekst- og utviklingsarbeid, basert på menneskers egne opplevelser og behov for å ta tak i å gjøre noe mede egen situasjon og eget liv. Det er viktig at det praktiske arbeidet blir lokalt forankret. Gruppene drives av menneskene som tar muligheten i bruk. Offentlige, private og frivillige organisasjoner og bedrifter har en viktig rolle i arbeidet som pådrivere, tilretteleggere og informatører. Helsedirektoratet presiserer at det lokale arbeidet må ha lokal forankring, og er slik ikke distriktskontorets ansvarsområde. Distriktskontoret jobber med å skape stabile relasjoner til de kontaktpunktene som er etablert og stimulere nye lokalsamfunn til å ta tak i selvhjelpsarbeidet. Samarbeid med LINK Lillehammer I januar 2014 ble samarbeidsavtalen mellom Norsk Selvhjelpsforum og Lillehammer kommune, om LINK Lillehammer, fornyet med virketid ut 2015 (vedlegg 1 til distriktskontorets rapport). LINK Lillehammer er ment som en nøytral, åpen, ikke-kommunal møteplass for mestring og selvhjelpsarbeid. Dette er et viktig tilskudd til regionens helhetlige folkehelsearbeid. Distriktskontoret har samarbeidet med LINK Lillehammer om informasjonsarbeid, og hatt tett dialog med både LINK og med kommunen om framdrift og forankring. Videre er kunnskapsformidling og informasjon om selvorganisert selvhjelp i de omkringliggende kommunene: Øyer, Gausdal og Ringebu, Selvhjelp Norge og distriktskontorets ansvar. Dette er et viktig område fremover, der målet er et interkommunalt samarbeid om et felles LINK for innbyggerne i Sør-Gudbrandsdalen. Et godt forankret LINK, vil være et bidrag til lokalsamfunnet, i form av en ressursmobiliserende, helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende mulighet. Videre vil et LINK være et direkte svar til den nye folkehelsemeldingens tre innsatsområder: folkehelsearbeid inn mot psykisk helse, helsevennlige valg og aktive eldre, og sist men ikke minst forebyggende arbeid mot barn og unge. 33

35 Et veletablert senter for selvorganisert selvhjelp og mestring, vil være et konkret bidrag til å senke terskelen, og gi lokalbefolkningen en mulighet til å gjøre noe aktivt med problemer de sliter med. Et LINK vil gi lokalbefolkningen en arena der en jobber med å forstå, håndtere, skape mening og mestre hverdagen også når hverdagen, livsproblemer og sykdom rammer. Samarbeidet mellom Lillehammer kommune, LINK Lillehammer, distriktskontoret og Selvhjelp Norge er avgjørende i arbeidet med å skape en godt forankret og allment akseptert arena for å jobbe med våre naturlige utfordringer knyttet til psykisk/mental folkehelse. Høsten 2014 ble folkehelseutfordringene i distriktet, og LINK og Selvhjelp Norges distriktskontor bidrag/arbeidsoppgaver nedtegnet og visualisert. Distriktets folkehelseutfordringer er nedtegnet i folkehelseprofiler ( Folkehelseprofilene viser blant annet følgende utfordringer/problemer for distriktet: Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Andelen som bor alene er høyere enn andelen i landet. (Lillehammer) Hjerte- og karsykdom ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. (Lillehammer) Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. (Øyer) LINK og selvorganisert selvhjelp kan være et bidrag til å snu dette gjennom Holdningsarbeid Ressursmobilisering Ansvarsmobilisering Kunnskapsmobilisering Styrking av selvbilde Økt Mestring Mulighet for deltakelse i selvhjelpsgruppe Ansvarsdelingen mellom Selvhjelp Norge sitt distriktskontor og LINK i dette området kan deles på følgende måte: 34

36 Det er en utfordring og et viktig arbeid knyttet til forståelse og kunnskap om forskjellene som ligger i et LINK og Selvhjelp Norges distriktskontors oppgaver. Dette er særdeles viktig i samhandling knyttet til arbeidet med forankring i omegnskommunene. Med en ansattressurs, og hele Hedmark og Oppland som arbeidsområde, er det avgjørende at lokalsamfunnet bidrar til den lokale forankringen, og slik gjør selvhjelpsmuligheten som folkehelsearbeid reell for lokalbefolkningen. Det er derfor viktig med samhandling mellom de ulike aktørene, der det er den erfaringsbaserte kunnskapen og innsikten som ligger i bunn. Arbeidet vil kreve tid fremover. Målet vil være at flere lokalsamfunn ser at dette kan være en verdifull og bærekraftig tilnærming til et mer helhetlig folkehelseperspektiv fremover. En ny utfordring rundt LINK Lillehammer oppsto høsten 2014, da daglig leder ble sykemeldt rundt oktober. I desember gikk daglig leder ut i langtidssykemelding. I denne perioden har Distriktskontoret tatt over LINK sine planlagte aktiviteter i siste kvartal 2014, samt samarbeidet med Lillehammer kommune rundt nyansettelse ved kontoret. Selvhjelp Norge vil være en viktig faglig ressurs og støtte i opplæring og den daglige oppfølgingen av den nye daglige lederen. Lokale kontaktpunkter Hedmark og Oppland Per har Hedmark 18 lokale kontaktpunkter for Selvorganisert selvhjelp. Oppland har 6 tilsvarende kontaktpunkter pluss LINK Lillehammer. De lokale kontaktpunktenes hovedfunksjon er å ta imot henvendelser fra mennesker som ønsker å starte opp eller delta i selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Et mål for 2015 er å skape nettverk og samhandling på tvers av kontaktpunktene og med Selvhjelp Norge. Slik vil en kunne bidra til at flere av kontaktpunktene tygges i å sette i gang selvorganiserte selvhjelpsgrupper. En annen viktig faktor ved dette vil være å sikre at kontaktpunktene opplever å være en del av et mer helhetlig arbeid, og at de har en større kontaktflate å støtte seg på i hverdagens arbeid. 35

SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2015

SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2015 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2015 Forord Selvhjelp Norge, nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, legger her fram

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Nasjonal satsning selvorganisert selvhjelp

Nasjonal satsning selvorganisert selvhjelp Nasjonal satsning selvorganisert selvhjelp En brikke i folkehelsearbeidet Kautokeino 28.08.12 1 Hvorfor en satsning på selvorganisert selvhjelp? 2 Selvorganisert selvhjelp er for ALLE. Folkehelse 3 Helseforståelse

Detaljer

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid «Menneskets egenkraft er den viktigste ressursen i alt helsearbeid.» Selvhjelp Norge, Mette Smedstad daglig leder ved distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Oppsummering fra Selvhjelp Norges distriktskontorer for året 2012

Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Oppsummering fra Selvhjelp Norges distriktskontorer for året 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Oppsummering fra Selvhjelp Norges distriktskontorer for året 2012 Selvhjelp Norge har laget en årsrapport for året 2012. Den rapporten du sitter

Detaljer

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Selvhjelp som del av helsepuslespillet Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Mitt innlegg Hvem er Selvhjelp Norge? Hva er selvhjelp? Hvorfor selvhjelp? Hvordan del av helsepuslespillet?

Detaljer

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!

Detaljer

Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement

Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april 2017 Velkommen til parallellsesjon SELVHJELP - som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement Nasjonalt kompetansesenter for Selvorganisert

Detaljer

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold 23. oktober 2012 Disposisjon PRESENTASJON KORT

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.1) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2015

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2015 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2015 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende?

selvhjelp.no Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Hva er selvorganisert selvhjelp? Hva kan selvhjelp bidra med til pårørende? Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Disposisjon Hva og for hvem er Selvhjelp Norge? Selvhjelpsforståelse

Detaljer

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk 1 2 Om selvhjelp Om Selvhjelp Norge og det nasjonale arbeidet Om selvhjelpsgrupper Om nettverks- og informasjonsarbeid i regionen og så da? 3 Selvhjelp

Detaljer

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold Fylkeskonferanse for Buskerud, Vestfold og

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP

ÅRSRAPPORT 2014 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP ÅRSRAPPORT 2014 Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo 23 33 19 00 selvhjelp.no Forord Nye og komplekse problemer i samfunnet må

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2014

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2014 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2014 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

selvhjelpskonferansen

selvhjelpskonferansen selvhjelpskonferansen Muligheter i det lokale folkehelsearbeidet Selvhjelp Norge ønsker velkommen til Selvhjelpskonferansen Molde, 11.12.07 Selvhjelp Norge, et oppdrag fra 1 Selvhjelp dreier seg ikke om

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17.januar 2011 Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester Høringssvar på forslag til ny lov om kommunale helse-

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp

Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Distriktskontorenes rapporter for 2013 Rapporten om virksomheten ved Selvhjelp Norges distriktskontorer i 2013 er et supplement til

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Helsedirektoratet. Rapport. Desember 2014 HELSEDIREKTORATET EVALUERING AV SELVHJELP NORGE SINE DISTRIKTSKONTORER

Helsedirektoratet. Rapport. Desember 2014 HELSEDIREKTORATET EVALUERING AV SELVHJELP NORGE SINE DISTRIKTSKONTORER Helsedirektoratet Rapport Desember 2014 HELSEDIREKTORATET EVALUERING AV SELVHJELP NORGE SINE DISTRIKTSKONTORER HELSEDIREKTORATET EVALUERING AV SELVHJELP NORGE SINE DISTRIKTSKONTORER Rambøll Besøksadr.:

Detaljer

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp handler om livet

Selvorganisert selvhjelp handler om livet Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 30.12.10 Selvorganisert selvhjelp handler om livet Høringssvar på Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika ( ) Veien tilbake til samfunnet,

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.2) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp

Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Mål for satsingen Utvikle helhetlige pasientforløp Styrke brukerens opplevelse av mestring og involvering Utvikle og ta i bruk metoder og verktøy til bruk

Detaljer

Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Solveig Bjørn, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms

Inkluderende barnehage- og skolemiljø. Solveig Bjørn, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms Inkluderende barnehage- og skolemiljø Solveig Bjørn, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms De lærde strides Det finnes flere ulike faglige forståelser og definisjoner av hva mobbing er (Djupedal et.al 2015,

Detaljer

Handlingsprogram 2012-2015

Handlingsprogram 2012-2015 Handlingsprogram 2012-2015 KUNNSKAP, FELLESSKAP, GLEDE Vår visjon Et menneskeverdig liv for alle Formål Pådriver i den velferds-, helse- og omsorgspolitiske utvikling. Nettverk for lagets medlemmer. Mål

Detaljer

Årsrapport 2012. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp

Årsrapport 2012. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Årsrapport 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp 0 Forord Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, legger med dette fram sin årsrapport for 2012.

Detaljer

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Møteinnkalling Sakskart til møte i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 29.01.2018 Møtested: Schweigaards gate 4, Galleriet Møterom: 211 Møtedato: 29.01.2018 Tid: 13:00 1 Saksliste Saksnr PS 1/18

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017

Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017 Fremtidens utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester Utviklingssentret i Buskerud, Drammen 27.april 2017 Fremtidens utviklingssentre Ny ordning for utviklingssentrene fra 1.1.17 Evalueringsprosess

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving Samarbeid om etisk kompetanseheving Kari Hesselberg Prosjektleder i KS for Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Hva nå? Engasjert? Overveldet? Forutsetning for å delta: Kommunen

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Workshop 1, spørsmål 1:

Workshop 1, spørsmål 1: Workshop 1, spørsmål 1: Hvordan ønsker dere å samarbeide med Kreftforeningen? 1. Nettforum. a- for kreftkoordinatorer, støtte til å finne gode IKT løsninger der alle kan ha tilgang b- Bygge opp et nettforum

Detaljer

Brukerstemmen i Nord 2017

Brukerstemmen i Nord 2017 18.01.2018 Rapport Brukerstemmen i Nord 2017 Vidar Hårvik MARBORG/RIO Helsedirektoratets referanse: 15/930-12 Rapportering for prosjektet «Brukerstemmen i Nord» 2016 Oppsummering Fra og med 1. januar 2016

Detaljer

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( )

Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 ( ) Forventninger til lokalt folkehelsearbeid St.meld. nr. 20 (2006 2007) Tromsø, 10. april 2008 Statssekretær Arvid Libak Mål for folkehelsepolitikken Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should

Detaljer

Utvikling gjennom kunnskap

Utvikling gjennom kunnskap Utvikling gjennom kunnskap Innhold 4 Hvem er vi? 6 Visjon 8 Organisering 10 Nettverksbygging 12 Læringsnettverk 14 ABC - opplæring 16 Prosjekter 18 Kompetanseutvikling Hvem er vi? Utviklingssenteret for

Detaljer

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre.

Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. Nasjonalt kompetansenettverk for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke og / eller rusmisbrukende foreldre. BarnsBeste Departementet besluttet høsten 2007 å opprette et nasjonalt

Detaljer

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

Om Leverandørutviklingsprogrammet og innovative anskaffelser - med fokus på innholdet i anskaffelsesprosessen i Larvik. Cecilie Møller Endresen

Om Leverandørutviklingsprogrammet og innovative anskaffelser - med fokus på innholdet i anskaffelsesprosessen i Larvik. Cecilie Møller Endresen Om Leverandørutviklingsprogrammet og innovative anskaffelser - med fokus på innholdet i anskaffelsesprosessen i Larvik Cecilie Møller Endresen Hva skal dere sitte igjen med etter møtet? Ha en god innsikt

Detaljer

Søke og rapportere om tilskudd

Søke og rapportere om tilskudd Kompetansehevende tiltak for lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Hvem kan søke Kontakt Kommuner. sjur.bjornar.hanssen@hels Beløp dir.no 16 mill. kroner i 2017 tlf. 24 16 38 46 Referanse Siw.Helene.Myhrer@helse

Detaljer

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Kilder til Livskvalitet

Kilder til Livskvalitet Kilder til Livskvalitet Program for folkehelsearbeid i kommunene Oppstartsamling 28.-29. august 2019 Foto: Ernst Furuhatt «Kilder til Livskvalitet» Program for folkehelsearbeid i kommunene - oppstartsamling

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

REGIONALT KOMPETANSENETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI OG UNIVERSELL UTFORMING

REGIONALT KOMPETANSENETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI OG UNIVERSELL UTFORMING REGIONALT KOMPETANSENETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI OG UNIVERSELL UTFORMING DESEMBER 2018 SLUTTRAPPORT Hordaland FORORD sykehjem og hjemmetjenester kan meddele at vi har etablert og skal drifte et regionalt

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Dato:

Deres ref: Vår ref: Dato: Arbeids- og sosialdepartementet v/ Statsråd Anniken Hauglie Postboks 8019 Dep NO-0030 Oslo Deres ref: Vår ref: Dato: 20.06.17 Regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV Arbeids- og velferdsdirektøren

Detaljer

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelp - om å ta tak i eget liv sammen med andre Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelpsgruppeerfaringer og tilrettelegging _- sammen får vi det til Bakgrunn for selvhjelpsarbeid i Vestfold

Detaljer

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg 16.06.17 Hva er rehabilitering? Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare mål og virkemidler der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand

Detaljer

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet

Mål: Bidra til at helse- og omsorgstilbudet til pasienter og pårørende er av høy kvalitet Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde ÅRSPLAN 2018 Årsplanen bygger på følgende dokumenter: Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse

Detaljer

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016 Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016 En viktig del av arbeidet i 2016 har vært generell synliggjøring og implementering av de ulike samarbeids- og utviklingsområdene Fritid 123

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

En reise i norsk selvhjelpshistorie og status i dag. Tønsberg,

En reise i norsk selvhjelpshistorie og status i dag. Tønsberg, En reise i norsk selvhjelpshistorie og status i dag Tønsberg, 15.11.12 Rapportene kom og ble arkivert Fenomen Prosjekter Tid 1980- tallet St.meld.nr. 16 1992/93, Frivilligsentralene 1993 Oppdrag med Nasjonal

Detaljer

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Bakgrunn Nordland fylkeskommune starter høsten 0 prosessen med å revidere samarbeidsavtalene med kommunene om folkehelsearbeidet. I den anledning gjennomførte Folkehelseavdelingen

Detaljer

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund

2017/HE Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 2017/HE2-186748 Ung, sprek og aktiv - sluttrapport Norges Parkinsonforbund 1 Forord Tusen takk til Rune Vethe og Trine Lise Corneliussen som var en del av prosjektgruppen og som bidro stort inn i dette

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

Prosjekt Forebygging 2008/1/0518 Veiledningssentre for pårørende

Prosjekt Forebygging 2008/1/0518 Veiledningssentre for pårørende Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) Sluttrapport til Helse og rehabilitering Prosjekt Forebygging 2008/1/0518 Veiledningssentre for pårørende Forord N.K.S. hovedstyre vedtok i 2007 å arbeide for

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

Årsapport. Selvhjelp Norge. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo 23 33 19 00 Selvhjelp.

Årsapport. Selvhjelp Norge. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo 23 33 19 00 Selvhjelp. Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Årsapport 2013 Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo 23 33 19 00 Selvhjelp.no Forord Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om

Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og. forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige kravet om BRUKERMEDVIRKNING LEDELSENS TILRETTELEGGING NSH 22.05.03 Sentrale føringer Vi har i det foregående foredraget hørt om sentrale føringer og forventninger til helseforetakenes oppfølging av det utvetydige

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom

Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom Her finner du oversikt over tildelte tilskudd etter denne ordningen På Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) budsjett er det satt

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I NAV-KONTOR

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I NAV-KONTOR 1 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I NAV-KONTOR PROSJEKT KLAR KUNNSKAP - LÆRING - ARBEIDSINKLUDERING Fylkesmannen Fylkesmannen i i Østfold i Buskerud NAV Østfold NAV Buskerud NAV Rygge NAV Hurum NAV Moss NAV Røyken

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp i ny folkehelselov

Selvorganisert selvhjelp i ny folkehelselov Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17.januar 2011 Selvorganisert selvhjelp i ny folkehelselov Høringssvar på forslag til ny folkehelselov Innledning Selvhjelp Norge er nasjonalt

Detaljer

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet.

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet. Stiftelsen Link Lyngen Org.nr. 992 544 963 Statusrapport til Helsedirektoratet 2008 Prosjekt Selvhjelp i Vilje Viser Vei Referanse: 2008006594 STATUSRAPPORT TIL HELSEDIREKTORATET 2008 Prosjekt Selvhjelp

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei

Frisklivssentraler. Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei Frisklivssentraler Inger M. Skarpaas. Samling for frisklivssentraler. Skei 25.10.2017 https://www.mentimeter.com/s/2fb07db2287ed4de09d91016b7c8ccde/d6d4e481f3ea/edit www.menti.com 3 Kommunale frisklivssentraler

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer