SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2015

Transkript

1 SELVHJELP NORGE NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP DISTRIKTSKONTORENES ARBEID I 2015

2 Forord Selvhjelp Norge, nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, legger her fram en detaljert rapport for virksomheten ved distriktskontorene i Distriktskontorene er spydspissen i Selvhjelp Norges informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid og er de som daglig er i kontakt med mennesker og organisasjoner i hele landet. Visjonen for den nasjonale planen er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og hvordan de kan ta dette verktøyet i bruk når livsproblemer oppstår. Distriktskontorenes arbeid avgjørende for å realisere visjonen. Selvhjelp Norge fyller 10 år i Distriktskontorene ble etablert i perioden , og er derfor fremdeles å anse som nybrottsarbeid. Kontorenes virksomhet vil kontinuerlig være i utvikling. Utviklingsarbeidet preges av den læring som skjer i møte med ulike lokale aktører og gjennom det aktive nettverksarbeid distriktskontorene driver. Rapporten for distriktskontorenes arbeid er et supplement til Selvhjelp Norges hovedrapport for Distriktskontorene har hatt stabil bemanning gjennom hele 2015, men er selvsagt påvirket av at Selvhjelp Norges hovedkontor har hatt redusert bemanning i Oslo Solbjørg Talseth daglig leder Norsk selvhjelpsforum Eli Vogt Godager fungerende leder Selvhjelp Norge

3 Innhold 1. Selvhjelp Norges organisering/struktur Samlet vurdering av distriktskontorenes arbeid Selvhjelp Norges arbeid med kunnskapsforvaltning Nasjonal plan for selvhjelp Kort om lokale kontaktpunkter og LINK-sentre Høgskoleundervisning Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark Distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold Distriktskontoret for Buskerud, Vestfold og Telemark Distriktskontoret for Hedmark og Oppland Distriktskontoret for Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag Distriktskontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Distriktskontoret for Rogaland, Aust- og Vest-Agder...60

4 1. Selvhjelp Norges organisering/struktur Kompetansesenteret Selvhjelp Norge er organisert med et hovedkontor (Oslo) og syv distriktskontorer. Distriktskontorene har jfr. Nasjonal plan for selvhjelp i oppgave å: være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde styrke det lokale arbeidet gjennom kompetansehevende tiltak være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører, og gjennom dette bygge nettverk være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager og arrangere regionale konferanser støtte opp om lokal igangsetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper og etablere nettverk for lokale aktører som er engasjert i dette arbeidet samarbeide med lokale kontaktpunkter og sentre for selvhjelp og mestring etter hvert som disse etableres spre kunnskap, slik at selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan komme i gang. Gjennom distriktskontorenes arbeid har alle deler av landet lik tilgang på informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Hvert distriktskontor har en ansatt daglig leder i 100% stilling. 1

5 2. Samlet vurdering av distriktskontorenes arbeid Distriktskontorenes oppgave er beskrevet i kapittel 1, overordnet handler det altså om å bygge nettverk og spre informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp i sine dekningsområder og slik bidra til at arbeid lokalt kan vokse fram. I likhet med foregående år har 2015 vist at den desentrale strukturen fungerer godt og er avgjørende for at nettverksbygging og kunnskapsformidling skal kunne skje i nødvendig omfang lokalt. Den kunnskap distriktskontorene har og kontinuerlig opparbeider seg om lokale forhold er helt påkrevd for å kunne bidra i det lokale forankringsarbeidet. Gjennom 2015 har henvendelsene inn til distriktskontorene vært flere enn før. Selvhjelp Norges distriktskontorer er en kjent aktør for stadig flere og blir løpende kontaktet av lokale aktører med behov for kunnskap og informasjon om selvorganisert selvhjelp. Helsedirektoratets oppdragsbrev til Selvhjelp Norge for 2015 beskriver følgende tre særoppdrag: «Gjennomføre undervisning på høyskoler og universiteter om selvorganisert selvhjelp, slik at kunnskap om selvhjelp blir tilført studenter i ulike helsefag. Arrangere regionale konferanser. Målgruppene for disse konferansene er nevnt i den nasjonale planen. Lage en tjenestebeskrivelse over hvilken støtte/veiledning de lokale kontaktpunktene kan forvente seg av distriktskontorene». Alle tre særoppdrag har i sterk grad berørt distriktskontorenes arbeid og prioriteringer. Distriktskontorene er utførere av undervisning ved høgskolene. Distriktskontorene har gjennomført regionale konferanser. Distriktskontorene har vært sentrale i utforming av en tjenestebeskrivelse i forhold til arbeid opp mot lokale kontaktpunkter. Hvert av punktene vil beskrives separat. Bemanningen på alle syv distriktskontorene har vært stabil gjennom hele I arbeidet med de tre nevnte områdene har samarbeid mellom ansatte ved Selvhjelp Norges hovedkontor og distriktskontorene vært sentralt. Samarbeid på tvers i organisasjonen styrker utnyttelsen av kompetansesenterets samlede kunnskap. 2.1 Kapasitetsvurdering Det krever mye av ett menneske å forankre og gjøre selvorganisert selvhjelpsarbeid til et naturlig og akseptert supplement, og en mulighet for alle mennesker i distriktskontorenes dekningsområder. Antall henvendelser inn øker, noe som igjen stiller krav til prioriteringer. Prioritering av tidsbruk kommer selvfølgelig an på totalbyrden av oppgaver ellers, men arbeidsbyrden blir fort massiv om en satser for tynt og for bredt. Flere distriktskontorer rapporterer at arbeidsmengden i 2015 i realiteten har overskredet kapasiteten distriktskontoret har hatt til rådighet. Samlet sett er det viktig for Selvhjelp Norge å gripe tak i dette, da utviklingen av det lokale selvhjelpsarbeidet er avhengig av stabile distriktskontorer. 2

6 Distriktskontorene melder inn at for at alle oppgaver skal kunne løses og alle henvendelser håndteres ville det vært en styrke at hvert kontor var bemannet med to personer. Alternativt dele områdene og etablere flere kontorer. En viktig tilbakemelding, som krever solid økonomi og større bevilgninger enn i dag. Hvilken struktur og veivalg som er kloke på sikt må vurderes. Distriktskontorene er det ytterste leddet i en informasjons- og kunnskapsformidlingsstruktur. Lokalt arbeid skal være lokalt forankret og lokalt finansiert. Arbeidet ved distriktskontorene vil kunne styrkes av tettere samarbeid med ansatte ved hovedkontoret i Oslo og mer fokus på utnyttelse av ressurser på tvers i organisasjonen. Hovedkontoret kan også være en støttespiller i arbeidet med det enkelte distriktskontors prioriteringer og analyser av de særskilte utfordringene i hvert av de geografiske områdene. Selvhjelp Norges sentrale informasjons- og markedsføringsarbeid kan også i stor grad styrke det enkelte distriktskontor. Hvis Selvhjelp Norges hovedkontor hadde 1-2 stillinger til knyttet til informasjons-, markedsførings- og kunnskapsformidlingsarbeid ville også dette vært en måte å styrke distriktskontorene på. Funn og anbefalinger fra evalueringen 1 som ble gjennomført i 2014 har vært førende for arbeidet i Det har vært arbeidet med intern kompetanseheving, spesielt gjennom høgskoleprosjektet. Det har blitt utarbeidet en veileder for distriktskontorenes arbeid opp mot lokalsamfunn og lokale kontaktpunkter. Selvhjelp Norge vil kontinuerlig være i utvikling som sikrer en fortsatt lærende organisasjon og stadig skaper bedre rammer for distriktskontorenes arbeid. Det skal legges til at kompetansesenteret Selvhjelp Norge siden mai 2015 har hatt redusert kapasitet, grunnet flere langtidssykmeldinger. 2.2 Variasjoner mellom distriktskontorene Selvhjelp Norges årsrapport for distriktskontorenes virksomhet viser stor variasjon i hvor mange eksterne oppdrag det enkelte kontor har gjennomført i Det er ulike årsaker til dette. Avstander og geografiske forhold varierer også mellom kontorene, noe som også er en faktor i forhold til hvor mye tid som må brukes på reise for å få gjennomført et eksternt oppdrag. Flere distriktskontor har også brukt mye tid på å etablere kontakt og samarbeid i forkant at de faktiske informasjons- og kunnskapsformidlingsoppdragene som er gjennomført. Rambøll AS påpeker også dette i sin evalueringsrapport: «En særlig forskjell identifiserer vi iht. hvor mye tid distriktsleder bruker ute, til informasjon og det å bistå i igangsettelse og opprettholdelse. Her viser én distriktsleder til å være ute ca. 20 prosent av tiden (én dag i uken), mens andre viser til å være ute ca. 60 prosent av tiden (tre dager i uken) i gjennomsnitt» (side 15). Dette faktum er synlig også i rapporten for virksomheten i Kompetansesenteret Selvhjelp Norge vil følge opp dette internt og undersøke nærmere hva grunnen er til de 1 Evalueringsrapporten i sin helhet finnes her: +desentrale+organisering.b7c_wldy0v.ips 3

7 store forskjellene mellom distriktskontorene når det gjelder ekstern aktivitet. Dette vil være en sentral oppgave når ny leder tiltrer i juni Selvhjelp Norges arbeid med kunnskapsforvaltning Selvhjelp Norge har helt siden oppstarten i 2006 arbeidet med innsamling og systematisering av erfaringsbasert kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Men erfaring har vist at det er nødvendig å strukturere dette arbeidet strammere. Selvhjelp Norge igangsatte derfor i 2014 et prosjektorganisert arbeid med kunnskapsforvaltning. Det ble utarbeidet en overordnet hovedmålsetting for kunnskapsforvaltningsarbeidet, som også er førende også for delprosjektene. «For å bedre bli i stand til å oppfylle planens overordnede mål og heve kvaliteten på vårt arbeid, skal vi ha en enda mer solid og dokumentert systematisk og tilgjengelig kunnskapsplattform som utgangspunkt for formidlingsarbeidet. Ved å heve kvalitet (mengde og bredde) på kunnskapen, vil det øke vår troverdighet og dermed bidra til økt tillit til kompetansesenteret og til selvhjelp som forståelse og verktøy. Det vil også senke sårbarheten i arbeidet, både i organisasjonen og utenfor, ved at den blir mindre personavhengig. Bedre tilgjengelighet vil bidra til at flere får tilgang til kunnskapen». På bakgrunn av prioriteringsdiskusjoner ble fire delprosjekter igangsatt: 1. Etablering av kontaktpunkter og nettverk. 2. Selvhjelpsgrupper som arbeidsform. 3. Oversikt over forskning på selvorganisert selvhjelp. 4. Høgskoleundervisning. For hvert av delprosjektene ble det etablert arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene utviklet prosjektplaner for hver sine delprosjekter. Arbeidsgruppene har i hovedsak vært satt sammen av ansatte på både hovedkontor og distriktskontor. Dette for å utnytte kompetansen som finnes i organisasjonen best mulig og for å styrke den interne samhandlingen. Det skal da vurderes hvorledes rutiner for erfaringsinnhenting kan implementeres og hvorvidt det skal igangsettes nye kunnskapsforvaltningsprosjekter. Flere av delprosjektene har fullført sitt arbeid i 2015, mens andre er «på vent» til ny leder er på plass. Dette av kapasitetshensyn. Prosjektet «Etablering av kontaktpunkter og nettverk» har resultert i utarbeidelsen av en intern veileder for distriktskontorenes arbeid opp mot lokalsamfunn og lokale kontaktpunkter. Arbeidet med høgskoleundervisning har vært løpende ved distriktskontorene gjennom hele Se senere omtale av disse to arbeidsområdene. 4

8 4. Nasjonal plan for selvhjelp Den nasjonale planen legger premissene for arbeidet i kompetansesenteret Selvhjelp Norge, i tillegg til de årlige oppdragsbrev/tildelingsbrev fra Helsedirektoratet. Gjennom forordet i planen trekker helsedirektør Bjørn Guldvog opp de store linjene for selvhjelpsarbeidet i Norge nå og i årene som kommer og plasserer selvhjelp i helselandskapet: «God helse og et godt liv handler om mer enn fravær av sykdom. Det handler om å mestre og håndtere hverdagen, også når sykdom og livsproblemer rammer oss. Selvhjelp tar utgangspunkt i mennesker som på egen hånd ønsker å gjøre noe med et problem de sliter med. Visjonen for den nasjonale satsningen på selvhjelp er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og hvordan de kan ta dette verktøyet i bruk når livsproblemer oppstår.» Helsedirektøren fokuserer også på selvhjelp som nytenkning og en nødvendig tilvekst: «Nye og komplekse problemer må møtes med nytenkning. Selvhjelpsgrupper og selvhjelpsforståelse er en tilvekst i arbeidet for å utvikle velferdssamfunnet og bidra til å løfte det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet.» Til slutt i forordet presiseres det at det offentliges oppgave er å legge til rette for informasjons- og kunnskapsformidling som kan bidra til at selvhjelpsarbeidet kan vokse og utvikle seg lokalt, og at selvorganisert selvhjelp ikke skal bli et nytt offentlig tiltak. Helsedirektoratet påtar seg arbeidet med forankring i planverk og veiledere. Noe som er viktig for å løfte arbeidet med selvorganisert selvhjelp i tiden som kommer. Planen har fire hovedmål: 1. sikre en videre utvikling av informasjonsformidling Selvhjelp Norge 2. selvorganisert selvhjelp skal være en del av det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet både nasjonalt og lokalt 3. sikre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i universitets- og høgskoleutdanningene 4. fremme forskning på selvorganisert selvhjelp. Erfaring viser at det er utfordrende å holde tak i det helsefremmende og forebyggende perspektivet. Det operative arbeidet blir i stor grad rettet inn mot helseforetak, læringsog mestringstjenester, frisklivssentraler og bruker- og pasientorganisasjoner. Ikke unaturlig, men allikevel en utfordring, da det er et mål at selvorganisert selvhjelp skal tas i bruk før et livsproblem er så hemmende at det hindrer den enkeltes livsutfoldelse. 5

9 5. Kort om lokale kontaktpunkter og LINK-sentre Alle Selvhjelp Norges distriktskontorer har i 2015 lagt ned mye ressurser i samarbeid med aktører i lokalsamfunnene for å støtte opp om etablering av lokale kontaktpunkter. Jfr. Nasjonal plan for selvhjelp har et kontaktpunkt følgende oppgaver: «Et lokalt kontaktpunkt er et sted mennesker kan henvende seg for å starte opp eller delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Kontaktpunktene er lokalt eide og finansierte og er ikke en del av Selvhjelp Norges desentraliserte struktur. Lokale kontaktpunkter er en del av en allerede etablert virksomhet, som en frivilligsentral, en frisklivssentral eller en frivillig organisasjon» (side 16). Et lokalt kontaktpunkt skal være lokalsamfunnets virkemiddel i arbeidet med å gjøre selvorganisert selvhjelp tilgjengelig for befolkningen. Selvhjelp Norges oppgave er å bidra med kunnskap og erfaring slik at flere lokalsamfunn ser hvilke muligheter selvorganisert selvhjelp representerer i folkehelsearbeidet. Arbeidet med lokale kontaktpunkter er et utviklingsarbeid. Modellene for hvordan dette kan gjøres og hva et lokalt kontaktpunkt kan være er ikke statisk eller ferdig utviklet. Det er nødvendig for Selvhjelp Norge å kontinuerlig lære av de erfaringer som gjøres og ta nye kunnskap i bruk i møte med nye lokalsamfunn. En hovederfaring er at forankringsarbeidet er særdeles viktig. Det MÅ og SKAL være lokalsamfunnet som eier initiativet til og driften av et kontaktpunkt. Det er «fort gjort» å presse på lokale aktører, slik at et kontaktpunkt opprettes. Men i de tilfellene vi ser at vi som kompetansesenter har vært for pågående, blir ikke resultatet et levende og dynamisk kontaktpunkt, fordi eierskapet ikke er forankret hos lokale aktører. Det er viktig for kompetansesenteret å fremheve at et kontaktpunkt kan være et lokalt virkemiddel for å få satt arbeidet med selvorganisert selvhjelp i system i eget lokalsamfunn. Utgangspunktet er alltid at selvhjelp er en ressurs i folkehelsearbeidet og at en nøytral arena kan være til nytte for å fremme selvhjelpsforståelse og muligheten for å delta i selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Internt i Selvhjelp Norges arbeides det kontinuerlig for å tydeliggjøre dette, slik at muligheten for misforståelser omkring kontaktpunkter i størst mulig grad kan utelukkes. På Selvhjelp Norges nettside finnes liste over kontaktpunkter: I tillegg til arbeid med kontaktpunkter er det samarbeidet med etablerte LINK-sentre videreført. LINK Oslo, LINK Lyngen og LINK Trondheim er viktige arenaer i sine lokalsamfunn. Et LINK er en dedikert møteplass for selvorganisert selvhjelp og en nøytral arena for selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Mens et kontaktpunkt ofte er en del av annen virksomhet har et LINK ikke andre oppgaver enn å drive informasjon og kunnskapsformidling om selvhjelp og bidra til å starte opp selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Nytt i 2015 er etableringen av LINK Trondheim. Trondheim kommune finansierer virksomheten, som driftes av Røde Kors. Se omtale under distriktskontoret for Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag. 6

10 Arbeidet med LINK Lillehammer har blitt avviklet i løpet av Endringer i Lillehammer kommune har ført til at de ikke lengre prioriterer dette arbeidet. Se omtale av dette i rapporten fra distriktskontoret for Hedmark og Oppland. I likhet med kontaktpunkter er arbeidet med LINK-sentre et utviklingsarbeid. Hvordan de skal etableres og forankres vil være forskjellig og basert på lokale forhold. Men det vil fremover være viktig for Selvhjelp Norge å tydeliggjøre hvilket innhold som skal være basis for et LINK. 5.1 Veileder for Selvhjelp Norges arbeid med lokale kontaktpunkter Som en del av kunnskapsforvaltningsarbeidet og delprosjektet om kontaktpunkter og nettverk ble det i 2014 gjennomført 15 intervjuer med lokale aktører. Disse har dannet utgangspunkt for en veileder for Selvhjelp Norges arbeid opp mot lokale kontaktpunkter (det som i oppdragsbrevet fra Helsedirektoratet kalles en tjenestebeskrivelse). I 2015 fikk Selvhjelp Norge presentert funn i Rambølls evalueringsrapport på ansvarsområder distriktskontorene har. Disse funnene sammen med Selvhjelp Norges funn i Selvhjelp Norges kunnskapsforvaltningsarbeid har dannet utgangspunktet for utarbeidelse av en intern veileder for Selvhjelp Norge sine distriktskontor. Gjennom Selvhjelp Norges eget erfaringsinnsamlingsarbeid og funn fra Rambølls evalueringsrapport er det identifisert praksisområder som kan utvikles. Erfaringer er innhentet og beskrevet og har deretter dannet utgangspunkt for utarbeidelse av en veileder til bruk for distriktskontoret i deres oppfølging og samarbeid med kontaktpunkt og lokale aktører. Denne veilederen beskriver hvilken rolle og oppgaver et distriktskontor kan ha i sitt distrikt når det gjelder å stimulere til lokal forankring og utvikling av selvhjelpsarbeidet. Veilederen fungerer som en intern arbeidsinstruks for distriktsledere i Selvhjelp Norge. 7

11 6. Høgskoleundervisning Arbeidet med høgskoleundervisning er organisert som et prosjekt i Selvhjelp Norge der målet er formulert slik: "Selvhjelp Norge skal være en aktør som formidler systematisk, dokumentert kunnskap om selvorganisert selvhjelp til studenter og ansatte ved alle landets høgskoler". Også i 2015 er det jobbet systematisk med å få til samarbeid med høgskolene slik at flest mulig studenter får kunnskap om selvorganisert selvhjelp gjennom sine studier. Helsedirektoratet har gjennom et brev anbefalt landets høgskoler å samarbeide med Selvhjelp Norge for å sikre studentene kunnskap om selvorganisert selvhjelp i deres utdanningsforløp. Dette brevet benyttes når Selvhjelp Norge skal etablere kontakt med høgskolene. Selvhjelp Norge har ferdigstilt materiale alle ansatte benytter ved undervisning ved høgskolene. Det er pakker av materiell for 1, 3 og 6 timers undervisning om selvhjelpsforståelse og arbeid med selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Alle ansatte har fått intern opplæring i bruken av modulene. Gjennom 2015 er det samlet erfaring i bruk av de ulike modulene. Ultimo 2015 er det gjort en gjennomgang av undervisningsmodulene på bakgrunn av studentevalueringer. En noe justert versjon vil derfor brukes gjennom hele Planen er at høgskoleundervisningsarbeidet skal være en helt ordinær del av Selvhjelp Norges arbeid fra Parallelt med at det gjennomføres undervisning ved høgskolene arbeider Selvhjelp Norge for å få kunnskap om selvorganisert selvhjelp inn i rammeplanene for undervisning. Det vil i 2016 igangsettes et arbeid for å tilrettelegge materialet, slik at det kan benyttes av høgskolene uten tilstedeværelse fra Selvhjelp Norge. 6.1 Undervisning gjennomført i 2015 Distriktskontor for Nordland, Troms og Finnmark Undervisning UiT Norges Arktiske universitet, campus Alta, utdanning for barnevernspedagog og bachelor i sosialt arbeid. 3.års studenter. Høgskolen i Nesna, bachelor i sykepleie, 7.semester (desentralisert). Høgskolen i Harstad, bachelor i vernepleie, 7.semester (desentralisert). Distriktskontor for Oslo, Akershus og Østfold Undervisning Høgskolen i Østfold, Masterstudiet, Tverrfaglig innsats. Undervisning Høgskolen i Volda, Studenter 2 år barnevern og sosionom. Undervisning Diakonhjemmet høgskole videreutdanning, sosionom. Distriktskontor for Vestfold, Telemark og Buskerud Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Samarbeidsmøte om undervisning, Horten. Undervisning ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Drammen, videreutdanning innen psykisk helse og rus, Drammen. Høgskolen i Vestfold, undervisning ved bachelor sykepleie, deltid studie Larvik. Høgskoleundervisning, bachelor utdanning sykepleie, Bergen. 8

12 Distriktskontoret for Hedmark og Oppland Høgskolen i Lillehammer (HIL), TPS prosjekt. Foredrag. Undervisning 6 timer høgskolen i Alta. Høgskolen Lillehammer, planleggingsmøte undervisning MHPCC (Master i helsefremmende lokalsamfunnsarbeid). Distriktskontoret for Rogaland, Aust- og Vest-Agder Alta, undervisning med distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark. Høgskolen Diakonhjemmet, Sandnes, vernepleie ca. 25. Distriktskontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Distriktskontoret har undervist to kull sosionomstudenter og to kull sykepleiestudenter ved Høgskolen i Bergen. Distriktskontoret for Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag Distriktskontoret har ikke gjennomført undervisninger ved høgskoler i eget distrikt, men har vært med ved gjennomføring andre steder i landet, som en del av Selvhjelp Norges internopplæring. 9

13 7. Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark har nå vært i drift fem år. Etter en periode med lokalisering i Lyngen, flyttet kontoret til Tromsø og deretter til Alta, hvor kontoret åpnet i nye lokaler der i februar En lokalisering i Alta gir gode muligheter for styrking av arbeidet i Finnmark og Nord- Troms, samtidig som det er enkelt å reise til/fra Alta for å dekke både Troms og Nordland. Uavhengig av hvor i denne landsdelen kontoret er lokalisert vil det være mye reisevirksomhet. I Alta er distriktskontoret lokalisert i samme bygg som Veiledningssenteret for pårørende til rusavhengige. De dekker også Nordland, Troms og Finnmark. Samarbeidet gir synergieffekter. I 2014 flyttet Konfliktrådet for Vest Finnmark inn i samme etasje. Områdene for samarbeid utvides stadig. LINK Lyngen, senter for selvhjelp og mestring 2 er en viktig samarbeidspartner for distriktskontoret. Sammen med det nå avsluttede prosjektet «Finnmarksnettverket» har LINK Lyngen drevet et omfattende informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid i Troms og Finnmark. Selvhjelp Norges distriktskontor bygger videre på det grunnlag disse aktørene har lagt og fortsetter samarbeidet med LINK Lyngen i tiden som kommer. Den erfaring LINK Lyngen besitter, med tanke på etablering av lokale møteplasser for selvhjelp, er av uvurderlig betydning for Selvhjelp Norge sitt distriktskontor. Den erfaring LINK Lyngen og Finnmarksnettverket har opparbeidet om arbeid i samiske områder er også av stor verdi for Selvhjelp Norge. 7.1 Status for arbeidet ved distriktskontoret - vurdering av distriktskontorets arbeid i et flerårsperspektiv. Å flytte distriktskontoret fra Tromsø til Alta har vært en god opplevelse. Flere enn før kommer innom og får dermed kunnskap om selvhjelp som de også kan bringe videre i sitt nettverk. Det er ingen tvil om at Selvhjelp Norge har sin plass i det norske samfunnet. Mange av de distriktskontoret har vært i kontakt med begrunner dette blant annet i den store tilstrømning av flyktninger. Distriktskontoret vil formalisere arbeidet opp mot denne gruppen sammen med lokale aktører. Også i de tre nordligste fylkene vil det være viktig å styrke arbeidet opp mot Frivilligsentraler og frivillige organisasjoner. I frivilligheten er det mye ressurser og store nettverk. Det er ingen tvil om at selvhjelparbeidet er og vil bli en del av både forebygging og rehabilitering i Norge. Folk blir gjort mer ansvarlig for egen helse og vil dermed søke etter verktøy som vil hjelpe dem på veien. Slik er selvorganisert viktig i fremtiden. 7.2 Kontorets særegne utfordringer Det er ingen tvil om at et kontor som dekker et område der avstandene er så store er nødt til å finne sin egen arbeidsmåte

14 Med store avstander i Nord Norge og kun ett menneske til å dekke dette området, er det utfordrende å få ut kunnskap til alle områder i kontorets dekningsområde. Reisevirksomhet er krevende, både menneskelig og hva gjelder tid. Med forberedelser og etterarbeid blir det naturlig at aktiviteten blir i forhold til alt dette. Uavhengig av hvor kontoret ligger blir det mye reiseaktivitet og mye av arbeidet går over telefon, epost og andre medier. I tillegg til nødvendigheten av å ha lokale aktører å samarbeide med. For å lykkes i det samarbeidet er det viktig å knytte kontakt med enkeltpersoner og grupper som har selvhjelpsforståelse og brenner for selvhjelpsarbeidet. Med så lange avstander er nøye planlegging av reiser nødvendig. Det er også viktig å vurdere oppdeling av fylkene i flere deler, ved for eksempel gjennomføring av konferanser. Dette for at avstanden skal bli kortere for deltakerne. Avstand og reiser handler både om tid og om økonomiske ressurser. Erfaringer de siste årene er at mange ønsker å reise mindre. Mange arbeidssteder har ikke budsjettert med at ansatte skal delta på seminar og konferanser utenfor sin kommune. Alt dette kan likevel ikke tas hensyn til, men det er viktig å være bevisst på det. 7.3 Tallmateriale Det er vanskelig å tallfeste alle som har fått kunnskap om selvorganisert selvhjelp på grunn av at det har vært gjennomført mange uformelle samtaler med mange personer i ulike sammenheng. Men totalt har ca personer vært til stede på ulike arrangementer der det har vært snakket om selvorganisert selvhjelp. Samarbeid med frivillige organisasjoner har vært viktig også i Erfaring viser at folk som deltar frivillig er med i flere ulike organisasjoner samtidig og har dermed stort kontaktnett. Dette kontaktnettet er nyttig for distriktskontoret å få tilgang til. Arbeidet med å spre invitasjoner og annet blir lettere. Det er rundt 1500 personer som har fått informasjon om selvorganisert selvhjelp. Henvendelser til kontoret har vært flere i 2015 enn tidligere, både på sosiale medier og besøk. Mange viser til kampanjen, og spesielt har de hørt radiosnutten på P Ressursgrupper Det har vært en føring fra Selvhjelp Norge sentralt at det enkelte distriktskontor skal opprette en ressursgruppe. Dette arbeidet har vært en utfordring å få til da distriktet i Nord-Norge er veldig stort. Det har ikke vært fokus i 2015 å etablere ressursgrupper. Kontaktpersoner i kommuner og små steder er enklere å få til enn å etablere ressursgrupper. Møter med kontaktpersonene er viktig å få til ved anledning, ta en lunsj for å oppdatere hverandre gir følelse av ikke å bli glemt. Bli verdsatt for den innsatsen man gjør er en motivasjon i seg selv. Disse er viktige samarbeidspartnere i forkant av ulike arrangement, møter, kurs etc. og er en bedre løsning for kontoret i Nord-Norge enn en permanent ressursgruppe. 11

15 7.5 Samarbeidspartnere og lokale kontaktpunkter For distriktskontoret er det viktig å ha samarbeidspartnere på ulike nivå, både i ulike fagmiljøer og i frivillige organisasjoner. Arbeidet med å etablere samarbeid med Frivilligsentralene er ikke like enkelt alle steder. De har mye å gjøre med sine egne oppdrag og samarbeidet må derfor oppstå når det er naturlig. Dersom de føler at dette blir enda en oppgave som de skal administrere, blir det vanskelig å få gehør for om de vil være kontaktpunkt. Distriktskontoret vil jobbe videre med å skape samarbeid med frivilligsentralene i regionen. Veiledningssenteret for pårørende til rusavhengige er samlokalisert med distriktskontoret. De har etablerte samarbeidspartnere i hele Nord-Norge, de er flinke å promotere Selvhjelp Norge når de er ute. Veiledningskontoret for pårørende til rusavhengige har ønske om et nærmere samarbeid og samkjøring av aktiviteter i flere kommuner i Nord Norge. Dette arbeidet er startet og planlagt videreført i I 2015 startet arbeidet med å etablere kontakter i Alta som er største kommune i Finnmark. Flere møteplasser ble kontaktet, de har fått utdelt materiell og vet om Selvhjelp Norge. 7.6 Regionkonferanse Distriktskontoret for Nordland, Troms og Finnmark arrangerte sin regionkonferanse i Varangerbotn, Øst-Finnmark, 24.september Hovedmålsettingen var å nå ut til folk i Finnmark og Øst-Finnmark spesielt. Konferansen hadde et spennende program og samlet ca. 40 deltakere. 7.7 Aktiviteter gjennomført ved distriktskontoret Det har vært viktig for daglig leder av kontoret å delta på interne samlinger i Selvhjelp Norge og konferanser som arrangeres av Selvhjelp Norge. I tillegg er det viktig å delta på eksterne konferanser hvor man kommer i kontakt med mennesker som senere kan være kontaktpersoner for eventuelle møter, samtaler eller konferanser. Det er ikke alltid at store konferanser eller seminarer gir best resultat I mange sammenhenger ser vi at det skapes god aktivitet etter et møte med 2-3 personer. Det er initiativet og interessen hos den enkelte som er viktig og som skaper aktivitet. Kronologisk oversikt over aktivitet: Informasjonsmøte på møteplassen SISA, Alta, 8. januar Seminar om selvorganisert selvhjelp, Nesseby, 16. februar Oppfølging av gruppe og dialog om igangsettere, Nesseby, 16. februar Møte med Lærings- og mestringssenteret, Kirkenes sykehus, 17. februar Informasjonsmøte med Utekontakten i Alta, 23. februar Informasjonsmøte med Folkehelsekoordinator i Alta, 24. februar Møte med Frivilligsentralen i Alta, 25. februar Helse Finnmark, konferanse for brukerorganisasjoner i Finnmark, mars

16 Undervisning UiT Norges Arktiske universitet, campus Alta, utdanning for barnevernspedagog og bachelor i sosialt arbeid. 3.års studenter, 12. mars Informasjonsmøte om grupper på Frivilligsentralen i Alta, 24. mars Møte med Link Lyngen om samarbeid. 7. april Foredrag for Ladies Circle, internasjonalt kvinnenettverk. 15. april Se meg! Konferanse i regi av N.K.S. Veiledningssenteret for pårørende til rusavhengige, 16. april Møte med Fontenehuset i Tromsø, 4. mai Møte med Lærings- og mestringssenteret, UNN, 4. mai FOREBYGGINGSKONFERANSE: Fokus på selektiv forebygging, Samhandling som verktøy for forebygging innen psykisk helse og rus, mai Foredrag for Porsanger Arbeidssamvirke. 13. mai Møte med ansvarlige for selvhjelpsarbeid og ansvarlige for VD verdensdagen for psykisk helse i Kautokeino kommune. 26. mai Informasjonsmøte, oppfølging og igangsetteropplæring. Mental helse Vestvågøy i Lofoten. 17. juni Foredrag om iboende ressurser, selvorganisert selvhjelp og selvhjelpsgrupper ved ASVO Vestvågøy i Lofoten. 18. juni Høgskolen i Nesna, bachelor i sykepleie, 7.semester (desentralisert), 25. august Høgskolen i Harstad, bachelor i vernepleie, 7.semester (desentralisert), 27. august Oppfølgingsmøte i Hammerfest kommune, 7. september Foredrag i MS-forbundet, region nord i Tromsø, 20. september Konferanse i Varangerbotn, Øst-Finnmark, 24. september Oppfølging av igangsettere i Hammerfest kommune, og informasjonsmøte om selvorganisert selvhjelp, 6. oktober VD arrangement med stand og foredrag i Porsanger kommune, 13. oktober Konferanse, rus og psykisk helseforum i Finnmark 2015, Kirkenes november Møte med Lærings- og mestringssenteret, Kirkenes om felles opplegg i Øst- Finnmark, 5.november Forum for psykisk helse og rus 2015, i regi av Fylkesmannen i Troms, Tromsø, 18. november Foredrag Opptreningssenteret i Finnmark, Alta. August desember - 6 mandager. 7.8 Markedsføring Distriktskontoret har annonsert i lokale media parallelt med Selvhjelp Norges landsdekkende kampanje. «Nord-Norge samkjøring» ble det beste alternativet da det dekker 11 lokale aviser i de tre nordligste fylkene. Distriktskontoret har fått opp Facebook side, der kommer det stadig melding om nye «liker-klikk» og flere er inne på siden og ser. Den siste kampanjen har hatt effekt, flere har tatt kontakt etter å ha hørt på P4 og også tilbakemeldinger ute hos befolkningen viser dette. Mange sier at de har hørt om Selvhjelp Norge via kampanjen. Det blir gjenkjennbart når det repeteres ofte. Kontinuitet 13

17 gjennom annonsering gjør at folk får kunnskap om selvorganisert selvhjelp og vet hvor de kan henvende seg når behovet er der. 7.9 Planer for 2016 Kontaktpunkt, frivillige organisasjoner, frivilligsentraler og unge voksne vil være satsingsområde i 2016, jfr. oppdragsbrevet skal være et år hvor igangsatt arbeid skal følges opp. Det har stor betydning i forhold til å bli tatt seriøst som kunnskapsleverandør. Arbeid som har startet skal følges opp. Oppfølging av Vesterålen vil være prioritert i 2016, spesielt i Myre. I Øksnes har de fått etablert gruppe som har fungert godt i flere år. Dette var på planen i 2015, men ble ikke gjennomført. De har bedt om å få frisket opp kunnskapen og evaluert det de har startet. Samarbeid med aktørene her skal prioriteres i Det samme gjelder Hemnes kommune hvor de har fått til godt arbeide opp mot unge, unge voksne og foresatte. For at dette skal videreføres på en god måte må de følges opp. Arbeidet opp mot høgskolene vil ha prioritet. Distriktskontoret har lyktes å komme inn med heldagsundervisning på noen utdanninger, og vil fortsette arbeidet med å komme inn på flere. Dette vil også sees i sammenheng med Selvhjelp Norges nasjonale prosjekt knyttet til høgskoleundervisning. Mange nye kontakter knyttes ved å delta på konferanser. Det å stå på stand og snakke med folk har stor betydning for å markedsføre Selvhjelp Norge. Selvhjelp Norges distriktskontor i samarbeid med Veiledningskontoret for pårørende til rusavhengige har planlagt en konferanse i Narvik-region i slutten av mai hvor avhengighet hos unge voksne vil være tema. Aktivitet opp mot kommunale lærings- og mestringstjenester vil være prioritert og blir fulgt opp etter hvert som det etableres nye. Det har vært utfordring i å følge opp Lærings- og mestringssenteret i Tromsø. Ny kunnskap om dette er at det kun er en ansatt i stillingen, noe som har ført til at det har vært vanskelig å få iverksatt aktivitet ved Lærings- og mestringssenteret. Det er avtalt møte med instituttleder for høgskolene og universitet i Finnmark og Troms om å lage forutsigbarhet i undervisning. Dato for møte er ikke fastsatt. Rehabiliteringsinstitusjoner i Nord-Norge har bedt om foredrag til sine pasienter, samme opplegg som har vært gjort i Finnmark. Dette skal prioriteres fordi det har ført til aktivitet på ulike steder i etterkant. 14

18 8. Distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold Distriktskontoret er samlokalisert med Selvhjelp Norge sitt hovedkontor i Oslo sentrum. Gjennom 2015 har flere henvendt seg direkte til kontoret og etterspurt samarbeid om formidling, bistand til lokale aktiviteter og forankring av selvhjelp i egen kommune eller i et interkommunalt samvirke. Utviklingen i å se selvhjelp som mulighet og komponent i folkehelsearbeid er mer fremtredende i lokalt folkehelsearbeid i mange kommuner. Det er særlig markant å se interessen fra Frisklivssentraler og kommunale avdelinger innen friskliv og mestring, samt «Rask psykisk helsehjelp» i kommunene. Flere og flere fagpersoner innen primærhelsetjenestene synes å se mer helhetlig på helsesituasjonen til sine brukere/pasienter og spesielt omhandler dette personer som deltar på ulike kurs og program i kommunal regi som for eksempel kurs i depresjonsmestring, kurs i livsbelastning, røykestopp, leve med diabetes etc. Flere og flere fagpersoner har fått øynene opp for hvordan selvhjelp og selvorganisert selvhjelp kan inngå i en større sammenheng, og har en naturlig plass inn i innsats for bedre helse. 8.1 Tallmateriale for distriktskontoret - Antall foredrag/innlegg: 33 - Antall stands/deltakelse på andres arrangementer: 12 og 8 med stand - Antall som har deltatt på egne arrangementer: Antall seminar om igangsetting av selvhjelpsgrupper: 4 - Antall lokale kontaktpunkter i egen region: 13 - Antall som har fått ansikt til ansikt kunnskap: Status for arbeidet ved distriktskontoret - vurdering av distriktskontorets arbeid i et flerårsperspektiv. Det er en klar oppfatning at selvhjelp som praksis, metode og forståelse nå har en sterkere legitimitet og ønskes mer velkomment som mulighet blant fagpersoner og forvaltningen på helseområdet. Selvhjelp Norge og distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold identifiserer positive konsekvenser av sterkt politisk engasjement og perspektivskifte innrettet på betydning av helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende innsats. Selvhjelpsarbeidet er tydeligere å identifisere i en helhetlig sammenheng og rammer gitt med statlige styringsdokumenter, planer og veiledere har bidratt til å stryke forankring og mulighetsrom for videre utvikling i det lokale arbeidet. Med samhandlingsreformen, kommunereformen og ulike plandokumenter ses en praksisdreining og mottakelighet innen det kommunale apparatet. Dette er særlig identifisert innen Frisklivssentraler, Rask psykisk helsehjelp og kommunale lærings- og mestringsavdelinger, i tillegg til Frivilligsentralene for å innlemme innsats for selvhjelp og selvorganiserte selvhjelpsgrupper som naturlig del av folkehelsearbeidet. Dette er en dreining av praksis som er nybrottsarbeid i Norge, og sårbart med hensyn til forankring da mye av arbeidet er prosjektorganisert i kommunene med forholdsvis kort tidsramme. Det synes fortsatt å være nødvendig med mye innsats og tett samarbeid med kommunene og lokale organisasjoner før selvhjelpsarbeidet er trygt forankret og ivaretas med eierskap lokalt. 15

19 Selvhjelpsarbeidet er et sårbart område og må styrkes med lokal aktiv pådriver-rolle for å bli robust nok til å overleve i en presset «kommune hverdag». Systematisk oppfølging, stor grad av kunnskap om lokale forhold, med organisasjonsforståelse, kompetanse til lederskap og bidrag til etablering av lokale nettverk og forankring er et krevende og møysommelig prosessuelt endringsarbeid. I dette arbeidet er det vesentlig å vurdere hva som er godt nok pådriverarbeid, stimulere til aktivitet og ansvar uten å overta, samt spille på de engasjerte og samtidig finne døråpnere og myndighetsaktører. Det er et spennende og viktig samfunnsarbeid, men «konkurranseutsatt» i forhold til tjenesteproduksjon av lovpålagte tjenester og pressede kommuner i ny samfunnsrolle. 8.3 Fokusområder Hovedprioritering for 2015 har vært å følge opp og videreutvikle det pågående arbeidet i henhold til oppdrag fra Helsedirektoratet, og revidert Nasjonal Plan for selvhjelp Det har vært prioritert innsats knyttet til forankring av selvhjelpsforståelse og etablering av samarbeid om lokale kontaktpunkt i Østfold, Oslo og Akershus i Det er nå etablert flere kontaktpunkt og nettverk i disse fylkene. Innsatsen i 2015 var særskilt rettet mot samarbeid med forvaltning, fagmiljø og frivillige lag og interesseorganisasjoner i Oslo kommune, samt samhandling med LINK Oslo - senter for selvhjelp og mestring. I tillegg til dette har mye av innsatsen vært rettet inn i følgende kommuner Moss, Bærum, Lørenskog, Enebakk, Sarpsborg, Fredrikstad og Nesodden med flere av Follo kommunene og deres nettverk. Link Oslo og Oslo kommune bidro inn i felles ansvar for gjennomføring av regional konferanse i tråd med oppdragsbrevet fra Helsedirektoratet. Utover det er det gjennomført samarbeid om en rekke aktiviteter, med møtepunkter for informasjon, opplæring og tilrettelegging for oppstart av nye selvorganiserte selvhjelpsgrupper. I 2015 har det vært økt aktivitet rettet mot studenter med undervisning og formidling ut på deres arenaer på høgskolene og i direkte veiledning. 8.4 Ressursgrupper og andre samarbeidsfora Distriktskontoret har samarbeid med en rekke ressurspersoner tilknyttet etater, NAV, Angstringen, Helseforetak, KLMH, IKS og VPR, Frisklivskoordinatorer, Frivilligsentraler og mange ulike interesseorganisasjoner. Dette er enkeltpersoner, frivillige, fagmiljø, etater og organisasjoner der selvhjelpsforståelse og selvhjelpsarbeid har en sentral plass. Dette samarbeidet verdsettes stort, og kompetansen disse samarbeidspartene besitter er av stor verdi. Deres erfaringer, tanker og ideer tilknyttet selvhjelpspraksis ligger til grunn for videreutviklingen av selvhjelp som forståelse og verdifundament innen folkehelsearbeidet generelt og innen psykisk helse spesielt. Distriktskontoret samler og forvalter deres kompetanse som grunnlag for sitt formidlingsarbeid. Flere ressurspersoner har i 2015 bidratt med formidling av egen erfaring med selvhjelp som metode og deltakelse i selvhjelpsgruppe. Deres deling har nådd ut til mange fra talerstoler på konferanser, via filmopptak og gjennom intervjuer. 8.5 Erfarings- og læringsnettverk Erfaringskompetansen lokale kontaktpunkt, igangsettere, og andre aktører innen selvhjelpsarbeid innehar er vesentlig læringsgrunnlag for videre innsats og utvikling innen lokalt-, regionalt og nasjonalt selvhjelpsarbeid. Selvhjelp Norges distriktskontor har sikret forvaltning av kompetansen gjennom å etablere samhandlingsarenaer. 16

20 Distriktskontoret har siden 2013 hatt struktur for kompetanseforvaltning gjennom et etablert LÆRINGSNETTVERK bestående av ressurspersoner fra kontaktpunkt og lokale selvhjelpsmiljø i kommuner og bydeler. Disse møtes jevnlig for erfaringsdeling felles refleksjon og drøfting av videre utvikling i praksisfeltet for selvhjelpsarbeidet lokalt og nasjonalt. Hver representant i læringsnettverket besitter viktig kompetanse gjennom innhentede erfaringer fra eget miljø. Deres erfaringskompetanse er basert på laveste praksisnivå som er den individuelle kontakten mellom deltakere i selvorganiserte selvhjelpsgrupper, igangsettere og eventuelt kontaktpunkt/selvhjelpskontakt. Denne praksisen utøves i lokalsamfunn, representert av kommunen, et nærmiljø, i en bydel og de aktive innen selvhjelpsarbeid. Disse deltakerne gis anledning til å samles jevnlig i et «erfaringsnettverk» for å dele erfaringer, gjøre seg refleksjoner og støtte hverandre i det selvhjelpsarbeidet som utføres. En kontaktperson fra det lokale nettverket, svært ofte i kraft av kontaktpunktet, samler og nedtegner beskrevne erfaringer og deler disse med distriktskontoret gjennom skriftlig materiell, intervjuer og dialogmøter. Utfordringer, ideer, særlige erfaringer løftes så videre inn til det regionale LÆRINGSNETTVERKET. Denne arenaen bidrar til felles læring og inspirasjon i utviklingsarbeidet. Læringsnettverket samles to ganger i året, og organiseres med daglig leder av distriktskontoret som koordinator og treffpunkt. Det betyr blant annet at daglig leder for distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold inviterer, innkaller og skriver erfaringsnotat/referat fra samlingene og distribuerer disse til deltakerne. Deltakerne er medvirkende i planlegging av agenda og innhold i samlingene. I 2015 er en slik tilnærming blitt vedtatt praksis i Selvhjelp Norge og beskrevet i en egen veileder for distriktskontorene for deres oppfølging av de lokale kontaktpunktene. LÆRINGSNETTVERKET består pt av deltakere fra kontaktpunkt på Romerike, Bærum, Sarpsborg, LINK Oslo, Lærings- og mestringssenteret Aker, Fredrikstad og Follo/Nesodden. 8.6 Samarbeidspartnere (generelt) Innen selvhjelpsarbeidet er det særlig ansatte og aktører innen Frisklivssentraler, NAKUHEL, Frivilligsentraler, kommunale og regionale Lærings- og mestringssentre, folkehelsekoordinatorer, NAV ansatte, kommunale psykiske helse team og kommunale aktivitetssentre som er samarbeidspartnere, samt aktører innen frivilligheten. Distriktskontoret samarbeider med etablert nettverk for Frivilligsentraler og Frisklivssentraler, samt «på tvers nettverk» i noen av kommunene. Sammen med disse planlegges strategisk innsats i et interkommunalt - regionalt perspektiv. Dette omhandler særlig formidlings- og opplæringsarbeid. Det har også i 2015 vært vektlagt innsats for å ruste «sårbare» selvhjelpsarenaer slik at disse skal bestå som robuste og aktive. Dette er et møysommelig nettverksarbeid som omhandler identifisering av lokale ressurser, etablere eierskap til aktiviteter/tiltak, formell forankring i planprosesser og rolleavklaringer blant lokale aktører gjerne inn i partnerskap. Selvhjelp Norges distriktskontor har i kraft av oppgaver definert i Nasjonal Plan for selvhjelp et ansvar for å støtte lokale krefter der det er ønsket fra lokalt hold. Svært ofte er noen få personer interessert og motivert for innsats lokalt. Disse sitter ikke alltid i posisjon til å beslutte, utøve tiltak og sikre implementering. Disse personene er imidlertid helt vesentlige som «ildsjeler», pådrivere og inspirasjonskilder for lokal utvikling. For å sikre at selvhjelpsarenaer etableres som robuste og 17

21 bærekraftige, kan distriktskontoret i en oppstart gi støtte til bredde og kvalitet i eierskapet hos flere lokale aktører. Praksis viser at ved slik støtte opplever initiativtakere større gjennomslagskraft og at deres «ideer» om selvhjelp gis legitimitet inn til lokale beslutningstakere og på de lokalt «rådende» arenaene. Systematisk forankringsarbeid Gjennom 2015 har distriktskontoret rettet mer innsats på å utfordre og inkludere lokale folkehelsekoordinatorer i selvhjelpsarbeidet. Innfallsvinkel kan blant annet være benyttelse av data i kommunal folkehelseprofil og ulike forskningsrapporter. Disse rapportene er gode verktøy å benytte som grunnlag for kontaktetablering og samhandling i lokalt utviklingsarbeid. Videre har arbeidet hatt en dreining mot politisk/administrativt planprosessarbeid i noen kommuner. En vektlegging av mer langsiktig strategisk innsats for forankring av selvhjelpsarbeidet inn i lokale styringsdokumenter har vist seg vellykket i flere kommuner parallelt med praktisk opplæring, koordinering av nettverksarbeid og veiledning. Dette er møysommelig og ressurskrevende innsats fra distriktskontoret som innehar begrensede ressurser til disposisjon med en person ansatt. Kompleksiteten i oppgavene er omfattende og omfanget av personer å nå ut til med informasjon, hele 32% av Norges befolkning gjør hverdagen svært krevende. Et identifisert behov er å øke innsatsen for å nå ut til ungdom og unge voksne med kunnskap om selvhjelp. Her har distriktskontoret i 2015 etablert kontakter og ressurspersoner, både innen det frivillige og innen fagmiljøene for å bidra til økt aktivitet ut mot målgruppen unge i Lokale kontaktpunkter og LINK Oslo I dette avsnittet er det ønskelig å gjøre rede for hvordan distriktskontoret er pådriver i etablering og utvikling av lokale kontaktpunkt. Tilnærmingen i arbeidet er noe variert og er av og til basert på at privatpersoner tar kontakt med Selvhjelp Norge med behov for å delta i en selvorganisert selvhjelpsgruppe. Deres ønske er da gjerne å få støtte i kontakten med lokale myndigheter og til å finne veier lokalt for opprettelse av gruppe der de bor. Slik har det også vært i Selvhjelp Norge opplever en økning av henvendelser, både inn til distriktskontoret og til de lokale kontaktpunktene direkte. Distriktskontoret følger opp lokalt initiativ og arbeider for å etablere samarbeid på tvers. Videre har distriktskontoret benyttet markedsføring i lokal presse, sendt ut informasjonsmateriell og invitert til seminar og opplæringsdager. Kontoret har et utbredt samarbeid med lokale aktører der det eksisterer kontaktpunkt, slik at disse er med på å formidle kunnskap ut. Etablerte kontaktpunkt ved deres ressurspersoner bidrar med erfaringsdeling i ulike miljø og på tvers av kommune grenser. Slik løftes selvhjelp frem som mulighet og selvhjelpsgrupper som arena til andre uten erfaring. Gode erfaringer og gode historier virker sterkt motiverende og stimulerer andre til samme innsats. Slik har flere aktører blitt stimulert til å starte arbeidet med å etablere kontaktpunkt og miljø for selvhjelpsarbeid i egen kommune. Det er imidlertid dessverre fortsatt slik at det er motstand og usikkerhet knyttet til prinsippet om det selvorganiserte hos fagfolk innen helse sektoren særlig. Svært ofte må det benyttes mye tid og innsats på å «overbevise» om at det er mulig å gjennomføre på slikt metodisk grunnlag. Her er eksempler fra kommuner som har god erfaring og som har «gått veien før» viktig å kunne støtte seg til i formidling og forankringsarbeid. Fortsatt er selvhjelpspraksis «nybrottsarbeid» og utfordrende for «omsorgsarbeider yrkene» og de tradisjonelle «hjelperrollene». Det tar 18

22 tid å «trygge» fagfolk på selvhjelpsarbeid som mulighet og mye kunnskap med eksempelbeskrivelse og god dialog må til i formidlingen. På slutten av 2015 er det 13 operative kontaktpunkt i distriktet. Dette er en utvikling på 3 nye kontaktpunkt i Samarbeidet mellom distriktskontoret og kontaktpunktene er i utstrakt grad god. De fleste er innlemmet i den beskrevne samarbeidsstrukturen, med erfaringsdeling og læringsnettverk. Noen er mindre aktive og deltar i liten grad i samarbeid. I de kommunene vil distriktskontoret jobbe mer intensivt for å initiere til å styrke lokalt eierskap og utvide faglig og formelt nettverk, slik beskrevet tidligere i årsrapporten. Utover de eksisterende kontaktpunktene er det flere kommuner og nærmiljø som er aktive i planlegging av etablering av arenaer sammen med Selvhjelp Norges distriktskontor. 8.8 Regional konferanse Distriktskontoret har en viktig samarbeidsressurs og utviklingspartner på selvhjelpsområdet i LINK Oslo - senter for selvhjelp og mestring som er finansiert av Oslo kommune. LINK Oslo er et sentralt kontaktpunkt i Oslo, en utfører når det gjelder organisering og igangsetting av grupper, og bidragsyter i formidlingsarbeidet i hovedstaden. Slik er LINK Oslo en arena som distriktskontoret ofte samhandler med og henviser til. Utover dette er LINK Oslo en samarbeidsaktør og bidragsyter for utvikling av selvhjelpsarbeidet i hele distriktet. Samarbeidet omfatter planlegging og gjennomføring av prosjekt, seminar og opplæringstiltak. LINK Oslo inngår som viktig deltaker i distriktets læringsnettverk. Distriktskontoret har i samspill med LINK Oslo samarbeid med Velferdsetaten og Helseetaten i Oslo kommune. I 2015 har samarbeidet bestått av nedsatt arbeidsgruppe for gjennomføring av en rekke tiltak, deriblant at Oslo kommune, sammen med distriktskontoret og LINK Oslo sto som arrangør av den regionale konferansen; Jakten på hverdagsmotet i Litteraturhusets konferansesal. Konferansen var en fagdag med erfaringsdeling for fagfolk innen psyk-helse/rus, folkehelse og lag og interesseorganisasjoner. Viktige bidragsytere denne dagen var kontaktpunkt og deltakere i selvhjelpsgrupper som delte erfaringer om opplevd nytteeffekt og organisering lokalt av selvhjelpsarbeid. Konferansen ble fulltegnet og svært vellykket. I etterkant av konferansen er det utviklet samarbeid med flere nye aktører og fagmiljøer i distriktet. Dager som dette bidrar til inspirasjon da de har læringseffekt og bidrar til å styrke nettverk og miljø for selvhjelpsarbeid. Dette motiverer folk til videre innsats på et arbeidsområde hvor mange beskriver at de er få og egentlig ganske aleine med forståelsen og tiltak i egen kommune eller bydel. 8.9 Høgskoleundervisning En av målsettingene i revidert nasjonal plan for selvhjelp er at Selvhjelp Norge skal bistå utdanningene ved Universiteter og Høgskoler med kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Distriktskontoret har bidratt med undervisning ut til studenter på 4 høgskoler (Diakonhjemmet høgskole, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Volda og Høgskolen i Østfold) og veiledet studenter på masterstudiet ved Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Oslo/Akershus. Studentgruppen har vært tilknyttet bachelor i sosialt arbeid, og master i helse- og sosialfag. I tillegg deltatt med stand og gitt ut informasjonsmateriell på 2 konferanser og fagdager i høgskolenes regi. I arbeidet for 2016 vil distriktskontoret vektlegge å ivareta kontakter og miljøer og samtidig fortsette den systematiske i tilnærmingen for å komme i posisjon for å øke omfanget av undervisningsoppdrag. 19