NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP ÅRSRAPPORT 2016

Transkript

1 NASJONALT KOMPETANSESENTER FOR SELVORGANISERT SELVHJELP ÅRSRAPPORT 2016

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Sammendrag Formål og oppdrag Nasjonal plan for selvhjelp Organisering av kompetansesenteret Økonomi Oppgaver Oppdragsbrev Arbeidsmåter og metodikk Pådriverrolle forankring av selvhjelp i folkehelsepolitikken Samhandling Nettverksmetodikk Opplysningsarbeid og kunnskapsformidling Internasjonalt samarbeid Hovedarbeidsområder Informasjon og formidling Jubileumskonferanse Målgrupper og innsatsområder Kunnskapsforvaltning... 17

3 1 Innledning Selvhjelp Norge ble etablert i 2006 som en følge av den første nasjonale planen for selvhjelp (IS- 1212). Planen ble revidert (IS-2168) med virketid Visjonen for den nasjonale satsingen på selvorganisert selvhjelp er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår. Selvhjelp kan benyttes i arbeid med livsstilsendring, håndtering av kroniske sykdommer, mestring av psykiske plager og lidelser, håndtering av rusproblemer, og for mennesker i en utfordrende pårørenderolle. Selvorganisert selvhjelp er en forståelse og verktøy som også kan benyttes som supplement på helseområder innen forebyggende arbeid og særlig innen psykisk helse og rehabilitering. Selvhjelp Norge feiret 10-årsjubileum i 2016 og kan med det se tilbake på en lang periode med selvhjelpsarbeid i Norge. Selvhjelpsarbeidet har en lang historikk i Norge, men den forankringen av selvhjelpsarbeidet som kommer til uttrykk gjennom Nasjonal plan for selvhjelp har vært vesentlig for å sikre systematisk innsats i utviklingen selvhjelparbeidet. Kompetansesenteret Selvhjelp Norge er gjennom planen et statlig finansiert virkemiddel i arbeidet. Selvhjelp Norge har samarbeid med mange aktører som bidrar til å fremme kunnskap om selvhjelp og til utvikling av arenaer for selvhjelpsarbeid lokalt. Selvhjelpsarbeidet er et langsiktig utviklingsarbeid og et virkemiddel for å styrke det nasjonale folkehelsearbeidet innen helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende områder. Selvhjelp Norge ser resultater av innsatsen mange steder. Gjennom samarbeid med lokale aktører identifiserer vi at flere og flere mennesker har kjennskap til selvhjelp som verktøy, og stadig flere selvorganiserte selvhjelpsgrupper etableres i lokalsamfunnene. Årsrapporten viser hvordan vi legger opp arbeidet for å nærme oss visjonen i planen. Vibeke Johnsen leder av Selvhjelp Norge side 1

4 2 Sammendrag Selvhjelp Norge skal som et nasjonalt kompetansesenter bidra med erfaringsbasert kunnskap om selvorganisert selvhjelp til det norske folk. Målet er at alle mennesker skal få nok informasjon til å se dette som et tilgjengelig verktøy å bruke når problemer oppstår. I dette ligger et kontinuerlig informasjonsarbeid til alle lag av befolkningen. Middelet for å oppnå dette ligger i forankringsarbeid på alle nivåer, samarbeid med aktører som kan bidra i arbeidet og aktive nettverk i lokalmiljøene samt informasjonsarbeid på mange arenaer. Selvhjelp Norge jobber inn mot rus- og psykisk helsefeltet i Norge med alle voksne innbyggere som målgruppe, men med et spesielt fokus på unge og unge voksne samt eldre, i henhold til oppdrag for 2016 fra Helsedirektoratet. Vi har jobbet med forankring av selvhjelp som en del av det nasjonale folkehelsearbeidet i nasjonale dokumenter og gitt innspill til høringer, veiledere og retningslinjer. Vi har jobbet opp mot lokale beslutningsnivåer og aktører ved å delta i eksisterende og initiere til nye nettverk, ved samhandling i utviklingsprosjekter og oppfølging av kontaktpunkter for selvhjelp. Det jobbes aktivt inn mot kommunal sektor og en mengde organisasjoner innenfor frivillig sektor. Lokale kontaktpunkter for selvhjelp og LINKer er viktige arenaer for at folk skal kunne ha et sted å henvende seg når de ønsker å delta i en selvhjelpsgruppe. Selvhjelp Norge har deltatt med innlegg, foredrag, workshops og stands på store og små, lokale, regionale og nasjonale konferanser. Og arrangert seminarer, temakvelder, igangsetteropplæring og informasjonsmøter, ofte i samarbeid med lokale aktører. Vi har videreutviklet vårt eget informasjonsmateriell, nettsider og markedsføringsarbeid. Jubileumskonferansen med nærmere 200 deltakere var et stort og viktig arrangement for oss høsten Kompetansesenteret arbeider kontinuerlig med kunnskapsforvaltning som består av å innhente, systematisere og formidle erfaringer fra hele landet. Noen fakta Vi har arrangert mange egne arrangementer med ca deltakere. Totalt hadde distriktskontorene 421 aktiviteter (foredrag, møter, arrangementer og kurs). Det er etablert 16 nye kontaktpunkter i 2016, en økning på 20 % til 139 kontaktpunkter. Vi har holdt ti igangsetterkurs. Det er gjennomført 15 undervisningsoppdrag for totalt 578 studenter. Trafikken på selvhjelp.no økte med 7 % i 2016 ( sidevisninger). Vi har laget egne temasider for unge, eldre og for rusfeltet for bedre å spisse informasjon mot målgruppene. Facebook-sidene (både hovedsiden og distriktskontorenes sider) har fått flere følgere som følge av større aktivitet og annonsering. Det ble utformet to nye brosjyrer (for unge og eldre) i året som gikk og brosjyrebestillinger økte med 23 % (totalt ca utsendte brosjyrer). Brosjyren til de unge ble i tillegg distribuert i eksemplarer til alle videregående skoler og helsestasjoner for ungdom. side 2

5 3 Formål og oppdrag 3.1 Nasjonal plan for selvhjelp Selvhjelp Norge er et nasjonalt kompetansesenter for selvhjelp. Nasjonal plan for selvhjelp (IS-2168) er grunnlagsdokumentet for satsing på selvhjelp i Norge. Planen følges av føringer i årlige statsbudsjetter og årlige oppdragsbrev fra Helsedirektoratet til Selvhjelp Norge. "Visjonen for den nasjonale satsingen på selvorganisert selvhjelp er at alle i Norge skal vite hva selvorganisert selvhjelp er, og skal kunne ta kunnskapen i bruk når livsproblemer oppstår". Nasjonal plan for selvhjelp er delt opp i 4 mål og definerer Selvhjelp Norges og Helsedirektoratets ansvar og oppgaver for hvert mål. Helsedirektoratets oppgaver ligger på et overordnet nivå, for eksempel slik det er beskrevet for mål 2: " forankre selvorganisert selvhjelp i ulike styrings- og plandokumenter på nasjonalt nivå", mens Selvhjelp Norge jobber operativt med å " bistå utdanningene med kunnskap om selvorganisert selvhjelp.", slik det er beskrevet i mål 3. Målene for Nasjonal plan for selvhjelp: Mål 1: Sikre en videre utvikling av informasjonsformidling. Mål 2: Selvorganisert selvhjelp skal være en del av det helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende arbeidet både nasjonalt og lokalt. Mål 3: Sikre kunnskap om selvorganisert selvhjelp i universitets- og høgskoleutdanningene. Mål 4: Fremme forskning på selvorganisert selvhjelp. 3.2 Organisering av kompetansesenteret Selvhjelp Norge - Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, drives av stiftelsen Norsk Selvhjelpsforum. Stiftelsens styre består av: o Solbjørg Talseth (styreleder) o Unni Kristiansen (styremedlem) o Nina Søimer Andresen (styremedlem) o Rita Aud Tveiten (styremedlem) Selvhjelp Norge er organisert med et hovedkontor i Oslo og syv distriktskontorer som dekker alle landets fylker: o o o o o o o Oslo, Akershus og Østfold Hedmark og Oppland Møre og Romsdal, Sør- og Nord- Trøndelag Nordland, Troms og Finnmark Buskerud, Vestfold og Telemark Rogaland og Aust- og Vest-Agder Hordaland, Sogn og Fjordane Det er 13 fast ansatte i Selvhjelp Norge: seks ansatte ved hovedkontoret i Oslo og syv ved distriktskontorene. Vibeke Johnsen tiltrådte som ny leder av Selvhjelp Norge i juni På bildet, øverst f.v.: Vibeke Johnsen, Anne Kristin Liberg, Mette Smedstad, Erna H. Majormoen, Astrid Steen Johansen, Inger Berit Stene, Jan Helge M. Øvrehus, Per Sandvik. Nederst f.v.: Hilde Nøkleberg, Anne Grete Tandberg, Eli Vogt Godager, Kari Kverneland Kastmann. Kari Witsøe var ikke til stede. side 3

6 3.3 Økonomi Selvhjelp Norge ble i 2016 finansiert med kr 17 millioner over statsbudsjettet. Statsbudsjettet for 2016 sier følgende om selvhjelp og Selvhjelp Norge: "Selvhjelp Målet med bevilgningen er å gjøre selvorganisert selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, og fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling på rus- og psykisk helsefeltet. I 2014 ble Nasjonal plan for selvhjelp revidert. Planen skal virke fra 2014 til Det ble også gjennomført en evaluering av Selvhjelp Norges distriktskontorer, hvor konklusjonen var at disse har bidratt til økt informasjonsformidling. Ved utgangen av 2014 hadde Selvhjelp Norge registrert 107 kontaktpunkter, mot 90 i I 2015 ble det bevilget 17 mill. kroner til selvhjelpsarbeid. Det foreslås å videreføre øremerket tilskudd til Selvhjelp Norge i 2016." 3.4 Oppgaver Selvhjelp Norges hovedkontor har, jfr. Nasjonal plan for selvhjelp følgende oppgaver: Formidle informasjon og kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Være koordinator og møteplass for nettverksarbeid, blant annet gjennom å arrangere nasjonale konferanser. Styrke det nasjonale arbeidet gjennom kompetansehevende tiltak. Innhente, systematisere, utvikle og videreformidle kunnskap, både erfaringsbasert og forskningsbasert. Spre kunnskap, slik at selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan komme i gang. Distriktskontorene har, jfr. Nasjonal plan for selvhjelp, i oppgave å være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde styrke det lokale arbeidet gjennom kompetansehevende tiltak være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører, og gjennom dette bygge nettverk være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager og arrangere regionale konferanser støtte opp om lokal igangsetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper og etablere nettverk for lokale aktører som er engasjert i dette arbeidet samarbeide med lokale kontaktpunkter og sentre for selvhjelp og mestring etter hvert som disse etableres spre kunnskap, slik at selvorganiserte selvhjelpsgrupper kan komme i gang 3.5 Oppdragsbrev 2016 Helsedirektoratets oppdragsbrev til Selvhjelp Norge er grunnlaget for prioriteringer som er gjort i Foruten løpende oppgaver ble kompetansesenteret bedt om å prioritere disse innsatsområdene: Gjennomføre undervisning på høyskoler og universiteter om selvorganisert selvhjelp, slik at kunnskap om selvhjelp blir tilført studenter i ulike helsefag. Organisere en satsning på distriktskontorene rettet mot psykisk helse blant unge og unge voksne, i tråd med nasjonale strategier og føringer. Bidra med oppfølging av strategi for moderne eldreomsorg, spesielt arbeidet rettet mot å forebygge ensomhet blant eldre. Utforske samarbeidsmulighetene med Frivillighet Norge og representere selvhjelpsarbeidet inn i lokal frivillighetspolitikk. Tett dialog med direktoratet er av stor betydning for utviklingen av Selvhjelp Norges arbeid. Det har vært avholdt tre samarbeidsmøter i side 4

7 Utover samarbeidsmøtene var Helsedirektoratet en viktig samarbeidspartner ved Selvhjelp Norges jubileumskonferanse , i markedsføring og ved innlegg på konferansen, se kapittel Arbeidsmåter og metodikk 4.1 Pådriverrolle forankring av selvhjelp i folkehelsepolitikken Selvhjelp Norge skal som nasjonalt kompetansesenter bidra med å forankre og styrke selvorganisert selvhjelp som del av det nasjonale folkehelsearbeidet. Dette er arbeid som utføres både nasjonalt og lokalt. Virkemidler i dette arbeidet er: innspill i høringer og planprosesser, aktiv deltakelse på beslutningsarenaer som Stortinget, politiske komiteer og utvalg og deltakelse inn i lokale planprosesser. Selvhjelpsarbeidet er blant annet forankret i norsk folkehelsepolitikk St.meld. nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken, og den første nasjonale planen for selvhjelp (IS-1212, 2004). Sittende regjering la 27. mars 2015 fram sin folkehelsemelding "Mestring og muligheter", Meld. St. 19 ( ) der selvhjelp beskrives som et viktig supplement i psykisk helsearbeid. I behandlingen av folkehelsemeldingen var det tverrpolitisk enighet om betydningen av selvhjelpsarbeidet, jfr. merknad om selvorganisert selvhjelp fra Helse- og omsorgskomitéen (Innst. 380 S ( ) Innspill til høringer, retningslinjer og veiledere Selvhjelp Norge gir faglige innspill til plan- og veiledningsdokumenter som utvikles som verktøy og styringsdokumenter for bruk innenfor ulike profesjoner og fagområder. Innspillene har som målsetting å fremme kunnskap om selvorganisert selvhjelp som verktøy slik at det kan brukes i praksis. Selvhjelp Norge har i løpet av 2016 gitt innspill til følgende dokumenter: Helse- og omsorgsdepartementets strategi for psykisk helse Stortingets Helse- og omsorgskomité vedrørende Opptrappingsplan for habilitering/rehabilitering Veileder for etablering og organisering av kommunale frisklivssentraler (IS-1896) Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (IS-2076) Retningslinjer for behandling av ROP-lidelser (samtidige rus- og psykiske lidelser) Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-2428) Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten (IS-2587) Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (IS-2582) Nasjonal faglig retningslinje om demens Nasjonal faglig retningslinje for oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser Mangfold Kompetansesenteret er et virkemiddel i styrkingen av det nasjonale folkehelsearbeidet. Innsatsen for å styrke folkehelsen er et felles ansvar på tvers av profesjoner, etater, nivåer i forvaltningen, aktører innen frivilligheten og folk selv. For å nå målsettinger i selvhjelpsarbeidet vektlegger Selvhjelp Norge en tilnærming basert på samarbeid og samskaping. Gjennom distriktskontorene jobber vi sammen med folk i lokalsamfunnene for å bringe ressurser, kunnskap og kompetanse sammen i nettverk. Samhandling på denne måten er et bidrag på veien side 5

8 til større lokal forankring og eierskap. Selvhjelp Norge er med et stykke på veien og går sammen med og støtter de lokale aktørene i deres aktiviteter. Det er et mangfold av aktører med deltakere fra det offentlige, kompetansesentre, bruker organisasjoner, interesseorganisasjoner, humanitære organisasjoner, ildsjeler med flere som samarbeider for å utvikle gode lokale muligheter. Illustrasjonen under gir et inntrykk av dette mangfoldet. 4.2 Samhandling Kompetansesenteret jobber aktivt i ulike tverrfaglige- og tverrsektorielle miljøer som en samarbeidspart i det forebyggende og rehabiliterende arbeidet. Vi bidrar i dialogmøter, med kompetansetiltak og erfarings- og informasjonsutveksling som styrker samarbeid og utvikling av selvhjelpsarbeidet. På et overordnet nivå handler dette om samarbeid nasjonalt og regionalt tilknyttet innføring av kompetansehevingstiltak, satsinger og større program, mens det lokalt handler om direkte kunnskapsformidling og rigging av lokalt arbeid. Samhandlingsaktører er blant annet fylkesmannen og kompetansesentre som KORUS, Helseforetak og interesseorganisasjoner som KS (Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) samt mange aktører innenfor frivillig sektor for eksempel Frivillighet Norge, Pensjonistforbundet, Angstringen Norge, ADHD Norge, Norsk Handikapforbund, FFO, Brystkreftforeningen og HIV Norge. Kommunene sammen med lokallag innen frivilligheten og andre ressurser er en viktige samarbeidsparter i lokalt utviklingsarbeid. På distriktsnivå jobbes det kontinuerlig med formidling og påvirkning i kommunal virksomhet og planarbeid. Erfaring viser at der kommunen tar et ansvar som tilrettelegger og formidler med overordnet forankring, gjenspeilet i handlingsplaner og virksomhetsplaner, er selvhjelpsarbeidet i større grad bærekraftig og robust. Her ser vi gode eksempler på at plandokumenter gjenspeiler samskaping og mangfold av aktører som muliggjøre lokal utvikling av arenaer for selvhjelp. I disse kommunene bidrar samhandling mellom det private, frivilligheten og kommunen til vekst i kunnskap og til etablering av selvhjelpsgrupper. Vi har god erfaring med å benytte samarbeidsavtaler som verktøy for å definere forventninger og rolleavklaring i lokalt utviklingsarbeid. Dette vil videreutvikles som arbeidsmetode i side 6

9 Noen lokalsamfunn utmerker seg ved at etablering av selvhjelpsarbeidet synes å ha et naturlig utspring fra lokalt folkehelsearbeid med tydelig nettverk og eksistens av et LINK eller et kontaktpunkt. I disse lokalsamfunnene er kontaktpunkter og selvhjelpsgrupper ikke et offentlig tilbud, men samhandler med offentlige instanser og andre aktører. Erfaringer og beskrivelser av suksesshistorier fra disse miljøene blir viktig å formidle i vårt videre arbeid. Selvhjelp Norge medvirket i flere utviklingsprosjekter og satsninger i Under er eksempler på dette. Utvikling av Håndbok for Mestringstreff i kommunene I dette arbeidet har Selvhjelp Norge deltatt i en nasjonal tverrfaglig sammensatt prosjektgruppe for å utvikle "Håndbok for Mestringstreff". Vi har vært representert med leder for vårt distriktskontor for Møre og Romsdal, Nord- og Sør-Trøndelag. Håndboka skal ved ferdigstillelse være tilgjengelig som verktøy for kommuner i etablering av diagnoseuavhengige program. Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring innen helse (NK LMH) har ansvar for arbeidet videre. Selvhjelp Norge vil delta i arbeid med implementering. Pilot med etablering Bydelsmødrene i Oslo Piloten har bestått av å utvikle og gjennomføre et undervisningsopplegg for kvinner som ønsker å delta i frivillig arbeid som bydelsmor. En Bydelsmor skal gjennom kunnskapsformidling og støtte styrke andre minoritetsspråklige kvinner i å oppdage og benytte egne ressurser. I Norge har arbeidet vært et samarbeid mellom Helseetaten, Bydelsmødrene som frivillig organisasjon, Redd Barna, Ekstrastiftelsen og Selvhjelp Norge ved leder for distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold. Arbeidet til bydelsmødrene er basert på frivillighet og er styrkingsbasert praksis rettet mot minoritetsspråklige kvinner pilot i bydel Alna. Selvhjelp Norge har bidratt inn i ressursgruppe og i arbeidet med å utvikle undervisningsmoduler hvor selvhjelp og verktøy for refleksjon og samtale er formidlet. Arbeidet videreføres og videreutvikles til andre bydeler i Nettverksmetodikk Et LINK (Senter for selvhjelp og mestring) er en nøytral arena for selvhjelp. LINKer er lokalt drevet og finansiert, se Et kontaktpunkt er et sted drevet av lokale aktører der folk kan henvende seg for å få informasjon om selvhjelp, og der det legges praktisk til rette for selvhjelpsgrupper. For å oppnå lokal samhandling og lokalt eierskap i selvhjelpsarbeidet benytter vi nettverksmetodikk. Vi har utarbeidet en veileder som grunnlag for distriktskontorenes arbeid. Dette innebærer en praksis med kartlegging av lokale ressurser og muligheter samt støtte til nettverksutvikling og bruk av eksisterende nettverk. Vi støtter oss på folkehelseprofilene (Folkehelseinstituttet) som kunnskapsgrunnlag. Disse gir et godt utgangspunkt for dialog om tilstand og behov i kommunene. En mer systematisk bruk vil vektlegges i Selvhjelp Norges videre arbeid. Oppfølging av etablerte kontaktpunkter og lokale selvhjelpsmiljø tilbys som en mulighet for lokale aktører. Selvhjelp Norge er en ressurs som kan benyttes der det er ønsket og forankret fra lokalt hold. Distriktskontorene inviterer jevnlig til læringsnettverk og samlinger for erfaringsdeling som en mulighet for lokale aktører å delta på. Slike arrangementer gir grunnlag for systematisk arbeid med videreutvikling og kvalitetssikring av praksis, gjennom felles refleksjon. side 7

10 4.4 Opplysningsarbeid og kunnskapsformidling Hovedkontorets rolle er å jobbe mot nasjonale aktører for å spre kunnskap om selvhjelp og selvhjelpsgrupper og etablere samarbeid og nettverk på nasjonalt nivå. Dette skjer blant annet slik tidligere beskrevet gjennom å påvirke til at selvhjelp blir omtalt i sentrale politiske og faglige dokumenter og veiledere, og gjennom direkte kontakt med aktører i forvaltning og organisasjonslivet. Det drives også et omfattende informasjonsarbeid gjennom markedsføring ved spredning av informasjonsmateriell, annonser, radiospotter osv. i tillegg til nettsider, sosiale medier (Facebook) og nyhetsbrev Informere og agere der folk bor Selvhjelp Norges distriktskontorer driver et omfattende informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeid til ulike grupper i samfunnet. De jobber opp mot lokale aktører som kommuner, frivillige organisasjoner, høyskole- og utdanningssystemet og målet er at disse aktørene skal bidra til å videreformidle kunnskapen til dem de kommer i kontakt med. En annen viktig del av dette arbeidet handler om å innhente erfaringer. Særlig gjelder dette fra LINKer og kontaktpunkter som er arenaer der selvhjelpen foregår, steder der mennesker møtes og praktisk arbeid erfares. Lokale kontaktpunkter for selvhjelp står sentralt i distriktskontorenes arbeid, både ved å jobbe for at nye kontaktpunkter kan opprettes og for å følge opp eksisterende kontaktpunkter. Dette skjer blant annet gjennom å bygge lokale nettverk slik tidligere beskrevet i årsrapporten. En rolle er da å koble personer og/eller grupper sammen som kan ha nytte av hverandres kunnskap og erfaring i lokal utvikling av arenaer. Distriktskontorene gjennomfører opplæring, deltar på seminarer og konferanser med innlegg og stands, formidler kunnskap til behandlingsinstitusjoner, ulike tiltak og gjennomfører undervisning for studenter på høyskoler- og universiteter Informasjons- og kunnskapsformidling til lokale aktører Dette er et vesentlig tiltak i Selvhjelp Norges arbeid og bidrar til å styrke kompetansen slik at aktører kan ta et lokalt ansvar i formidling og bidrag til utvikling i sitt nærområde. Det betyr kontinuerlig arbeid opp mot kommuner, lærings- og mestringstjenester, frivilligsentraler og frisklivssentraler, frivillige organisasjoner, interesseorganisasjoner og studenter og ansatte ved undervisningsinstitusjonene. Deltakelse i selvorganiserte selvhjelpsgrupper er ikke et offentlig tilbud, men må forstås som en del av det nasjonale folkehelsearbeidet. For mange er selvhjelp et alternativ eller et supplement til offentlige tilbud og tjenester. Vi har gode eksempler på at selvorganisert selvhjelp i større grad har blitt en del av en helhetlig helseforståelse og praksis: som mulighet etter opphold i rusinstitusjon, i fengsel, som et supplement i etterverntilbudet, etter avsluttet tilbud i kommuner med Rask psykisk helsehjelp eller ved kurs innen kommunale lærings- og frisklivstilbud (for eksempel Kurs i depresjonsmestring). Stadig flere aktører og kommuner ser denne sammenhengen og åpner opp for samarbeid om å utvikle muligheter lokalt. Selvhjelp Norge prioriterer aktivitet og tilstedeværelse på mange arenaer med foredrag, stands og nettverksbygging. Mange av distriktskontorenes ressurser benyttes i utadrettet arbeid for å bidra med erfaringer fra eget og andres arbeid. Slik aktivitet bidrar til vekst i kontaktnett og aktiviteter i lokalmiljøene. Dette er et mål med formidlingsarbeidet og betinger en vesentlig grad av oppfølging, som igjen gir dilemmaer rundt prioritering og ressurstilgang for organisasjonen. side 8

11 4.4.3 Etterspørsel etter kunnskap Det er stadig større etterspørsel fra ulike miljøer og frivillig sektor etter mer kompetanse på selvhjelpsområdet. Politisk og faglig forståelse for betydningen av forebyggende og helsefremmende arbeid åpner dører og avdekker interesse og behov for mer kompetanse på selvhjelpsområdet. Dette gjenspeiles også i tematikk og litteratur innenfor kompetansemiljøene og i konferanseprogram og innhold i ulike seminar. Gjennom deltakelse på konferanser, seminarer og ulike kompetansehevingsarenaer bidrar vi med kunnskapsformidling og påvirkningsarbeid. Eksempler er: Nasjonal helsekonferanse i regi av HOD og KS, Nasjonal konferanse om hverdagsrehabilitering, inspirasjonsseminar tilknyttet verdensdagen for psykisk helse, Oppvekstkonferansen, seminar ADHD foreningen Igangsetting av selvhjelpsgrupper Som kompetansesenter bidrar vi med opplæring i oppstart og igangsetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper. I 2016 er det gjennomført ti slike opplæringer ved distriktskontorene med til sammen 77 deltakere. Dette er litt færre enn tidligere og skyldes en vridning (ref. også årsrapport for 2015) mot arrangementer av typen fagdager og seminarer med litt bredere fokus, samt arbeid med tettere oppfølging av deltakere og miljøer. Av og til starter grupper fordi mennesker som har et behov møtes, noen ganger er det en naturlig videreføring av et gjennomført og tidsbestemt kurs hos forskjellige aktører. Men vår erfaring er at det ikke alltid bare er å delta på et igangsetterkurs, for deretter å sette i gang en selvhjelpsgruppe: Når grupper er organisert gjennom en virksomhet eller et kontaktpunkt, opplever vi at disse aktørene ofte ønsker støtte og veiledning for å bevege seg fra ståstedet å se selvhjelp som en mulighet for innbyggere/brukere/medlemmer, til å forankre selvhjelpsaktiviteten lokalt, informere og bli trygge på å sette i gang gruppene. Det er her distriktskontorene kan bidra med den nødvendige støtten for å gå veien sammen med de lokale aktørene. Vi har fått erfaring med at få ting skjer av seg selv: vi kan så noen frø, men mye må også vannes og gjødsles for å gro. Ikke sjelden tar det flere å før innhøstingen kan skje. Vi er utålmodige, men vet egentlig at ting tar tid og at vi må være tålmodige. Om vi drar for hardt i spirene, vil røttene ryke. 4.5 Internasjonalt samarbeid Selvhjelp Norge hadde også i 2016 samarbeid og erfaringsdeling med aktører i andre land. Selvhjelpsarbeidet står i en særstilling i Norge sammenliknet med andre Europeiske land, både med tanke på finansiering, organisering og utvikling av kunnskap. Derfor er europeiske aktører særlig interessert i erfaringer fra Norge. Denne kontakten er også for oss til inspirasjon og læring ved å høre andre lands historie, utvikling og tilnærming på selvhjelpsfeltet. Selvhjelp Norge deltar i et internasjonalt nettverk: European Expert Meeting for self help support (EEXM). Dette er et internasjonalt nettverk for aktører som er engasjert i selvhjelpsarbeid i Europa. Nettverket har møter annet hvert år og sist i Hellas i Målsettingen med nettverksmøtene er kunnskapspåfyll for læring og utvikling nasjonalt og internasjonalt. Vi har i etterkant av siste nettverksmøte hatt kontakt med aktører fra Storbritannia, Danmark, Italia og Hellas for felles erfaringsutveksling. Neste møte, det 14. i rekken, vil finne sted i Nottingham høsten side 9

12 5 Hovedarbeidsområder 2016 Nasjonal plan for selvhjelp definerer hele Norges voksne befolkning som målgruppe, statsbudsjettet 2016 understreker rus- og psykisk helsefeltet, og årets oppdragsbrev spesifiserer unge/unge voksne, eldre, høgskoler og frivilligheten som målgrupper for I informasjonsarbeidet skal vi nå enkeltmennesket med informasjon om selvhjelp og muligheten for å gå i selvhjelpsgruppe. Og vi skal nå informasjonsagenter av forskjellig slag, for eksempel helsepersonell og ansatte, studenter, lærerkrefter og frivillige. Disse gruppene er i forskjellige roller, ulik alder og forskjellige livssituasjoner og kan derfor ikke alltid nås med de samme virkemidlene. Det er utfordrende å rapportere på de ovenfor nevnte områdene fordi de i stor grad overlapper hverandre: unge mennesker finnes på mange arenaer, også på høgskoler, eldre mennesker kan ha akkurat de samme utfordringer som alle andre i tillegg til de som er spesifikke for alderen, rus- og avhengighetsproblemer finner vi i alle grupper i samfunnet. Nedenfor har vi beskrevet arbeidet på generelle områder, kap. 5.1 (jfr. Nasjonal Plan for selvhjelp), inkludert virkemidler mot ulike målgrupper. Deretter, i kap. 0, har vi beskrevet aktivitet tilknyttet oppdragsbrevet for 2016 der målgruppene er beskrevet spesifikt. 5.1 Informasjon og formidling Hoveddelen av Selvhjelp Norges arbeid er informasjons- og kunnskapsformidling og dette ligger til grunn i alt vi gjør. Dette kapitlet tar for seg markedsaktiviteter og bruk av ulike kanaler og virkemidler i arbeidet med å nå ut med informasjon og kunnskap selvhjelp.no Nettstedet er rettet mot alle målgrupper i selvhjelpsarbeidet. Her ligger kunnskap og informasjon som omhandler vårt arbeid, samarbeidspartneres arbeid, arrangementer, artikler rettet mot forskjellige målgrupper, forskning på området og fagartikler samt selvhjelpsrelatert stoff og verktøy for igangsetting og drift av selvhjelpsgrupper. År Sidevisninger Statistikken for nettstedet viser en økning i antall sidevisninger siste år på 7 % i forhold til året før. Det er lagt betydelige summer i markedsføring for å nå målgruppene, se kap. 0,og vi ser tydelig respons i form av trafikken på selvhjelp.no Nyhetsbrev Det er sendt ut 14 nyhetsbrev i Nyhetsbrevene er en god kanal for spredning av kunnskap og informasjon, og gir direkte resultat i form av økt trafikk på selvhjelp.no. Nyhetsbrevet blir sendt til ca mottakere. Mottakerne er kommuner, NAV, høgskoler, arbeidslivets organisasjoner, bedriftshelsetjenester, fylker, helseforetak, frivillige organisasjoner, politikere og andre interesserte, herunder en rekke privatpersoner. Innholdet i nyhetsbrevene er basert på artikler publisert på selvhjelp.no og inneholder en blanding av aktuelle arrangementer, faglig innhold, rapporter fra aktiviteter og annet aktuelt stoff. side 10

13 5.1.3 Sosiale medier - Facebook Selvhjelp Norge har hatt en Facebook-side siden Denne siden hadde ved utgangen av 2016 i overkant av 3000 følgere, en økning på 130 % fra Den største økningen i antall følgere kommer i kampanjeperioder der annonsering i forskjellige medier skaper økt profilering og påfølgende interesse. I løpet av 2015 og 2016 har alle distriktskontorene etablert egne Facebooksider og jobber for å gjøre disse synlige, levende og relevante for stadig flere følgere. Facebook er den ledende digitale nyhetskanalen og gir uendelige muligheter for å nå forskjellige målgrupper via annonsering. Dette er forsøkt utnyttet i større grad i 2016 enn tidligere, blant annet for å nå eldre mennesker med kunnskap om selvhjelp og unge mennesker med små filmer om selvhjelp. Det vil være fokus på utnyttelse av denne kanalen, både sentralt og for distriktskontorene, i Materiellproduksjon og -distribusjon Selvhjelp Norges trykte materiell har flere bruksområder: Generell spredning blant organisasjoner og privatpersoner. Til utdeling på konferanser, seminarer og lignende. Til undervisning ved for eksempel i gangsetteropplæring eller på høgskoler. Alt materiell kan bestilles via selvhjelp.no, og er gratis. Det ble sendt ut ca brosjyrer i 2016 som direkte resultat av bestilling via nettsidene. Det er en økning på over 20 % fra året før. Vi antar at økningen skyldes en respons på markedsaktivitet og formidling generelt. Ca. 90 % av de utsendte brosjyrene sendes kommuner, NAV, frivillige organisasjoner, frivilligsentraler, helseforetak, bedrifter, helsetjenester og bedriftshelsetjenester. Resten går til privatpersoner. Det er i tillegg delt ut en betydelig mengde materiell via distriktskontorene på arrangementer de har arrangert eller deltatt på. Oppdatering og produksjon av nytt materiell Rus og psykisk helse Brosjyren "Oversikt over organisasjoner innen rus og psykisk helse" ble revidert og distribuert i Det ble gjort ytterligere en distribusjon av denne i Rundt 1000 brosjyrer ble sendt til tjenester i kommuner og helseforetak i Norge. Denne brosjyren er populær og representerer nesten hver fjerde utsendte brosjyre i Ny brosjyre rettet mot målgruppen ungdom I 2016 fikk Selvhjelp Norge i oppdrag å organisere en satsing rettet mot psykisk helse blant unge og unge voksne, se kap Det ble laget en brosjyre tilpasset målgruppen. Til sammen brosjyrer ble distribuert til videregående skoler (offentlig og private) samt helsestasjoner for ungdom i hele landet. Brosjyren skal evalueres i Ny brosjyre rettet mot målgruppen eldre Oppdragsbrev for 2016 ga også i oppdrag å rette innsatsen mer mot eldre mennesker (65+), se kap Det ble utarbeidet en brosjyre rettet mot denne målgruppen. Brosjyren distribueres av distriktskontorene som en del av deres informasjonsarbeid og kan bestilles på nettet. side 11

14 5.1.5 Informasjons- og markedsaktiviteter 2016 Riksdekkende informasjonsaktiviteter er ett virkemiddel for å bidra til å nærme seg visjonen i Nasjonal plan for selvhjelp. Markedsarbeidet i 2016 har hatt fokus på de prioriterte målgruppene, men også mot allmenheten for å bidra til visjonen. Markedsaktiviteter har blant annet bestått av: Radiospots på P4. Det er produsert fem nye spots i Disse er rettet mot hele den voksne målgruppen og er kjørt i perioder på P4. Annonse i innstikk i Dagbladet generell målgruppe. Annonser i fagtidsskrifter: Tidsskriftet Den norske legeforening, Sykepleien, Tidsskrift for norsk Psykologforening. Vi ser at helsepersonell og fagfolk er viktige informasjonsagenter i arbeidet med å spre kunnskap. Disse tidsskriftene har lang levetid og er også tilgjengelig for pasienter, ansatte og andre mange steder. Annonser i tidsskrifter med eldre som målgruppe (Pensjonisten, Vi over 60, ref. kap ) Annonsering på Facebook - alle målgrupper, men vekt på unge, se også kap nye små videofilmer er produsert i Annonse i Elevkalenderen 2016/2017 som deles ut på høgskoler og universiteter (målgruppe unge voksne, ref. kap ). Det er alltid en markant økning av trafikk på selvhjelp.no hver gang det gjøres markedstiltak. Dette er derfor en viktig del av vårt arbeid da vi på denne måten treffer personer som ikke ellers naturlig kommer i kontakt med oss eller vårt arbeid. Men resultater av informasjonsarbeidet generelt kan ikke måles kun i nettrafikk. Noe skjer i direkte kontakt med distriktskontorene og deres daglige arbeid, noe skjer i enkeltmenneskenes kontakt med de som setter i gang grupper og noe skjer som en bevegelse og modning både hos enkeltmennesker og i forskjellige miljøer over tid. 5.2 Jubileumskonferanse Selvhjelp Norge fylte 10 år i 2016 og markerte dette ved å arrangere en nasjonal jubileumskonferanse. En slik anledning ble benyttet til kompetanseløft og samhandling. Hovedmålsettingen med konferansen var å synliggjøre hvilken rolle selvorganisert selvhjelp har i et folkehelseperspektiv, og vise eksempler på selvhjelpspraksis. Konferansen hadde tittelen "Selvhjelp - en del av helsepuslespillet". Programmet var satt sammen for å vise bredden i norsk selvhjelpsarbeid og helseminister Bent Høie hadde laget en videohilsen i anledning jubileet og konferansen. Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet åpnet konferansen, og dagen besto av innlegg og innspill fra interne og eksterne bidragsytere. Målgruppen var representert av rådmenn, ordførere, folkehelserådgivere og ansatte innen rus og psykisk helse, lokale kontaktpunkter, lærings- og mestringssentre, frivillige organisasjoner, NAV, frisklivssentraler, frivilligsentraler og andre lokale aktører. Som arrangør var vi godt fornøyd med konferansen og tilbakemeldinger fra deltakerne bekrefter det samme Jubileumsfilmen "Selvhjelp Norge rundt" I forbindelse med jubileet laget vi en film for å synliggjøre bredden i selvhjelpsarbeidet og vise hvordan selvhjelpsarbeidet foregår rundt i landet. I tillegg til den ca. 10 minutter lange filmen sitter vi igjen med et omfattende materiale som kan benyttes i det videre informasjons- og kunnskapsformidlingsarbeidet. side 12

15 5.3 Målgrupper og innsatsområder Dette kapitlet ser på arbeidet med perspektiv på målgruppene. Nasjonal plan for selvhjelp gir visjon og langsiktige mål for arbeidet over en lengre periode. Oppdragsbrevene spesifiserer målgrupper og innsatsområder år for år. Under beskrives arbeidet med disse for Unge/unge voksne Oppdragstekst: "Organisere en satsning på distriktskontorene rettet mot psykisk helse blant unge og unge voksne, i tråd med nasjonale strategier og føringer." Målgruppen ble bestemt til alderen år, til tross for at man må være 18 år for å gå i en selvhjelpsgruppe og til tross for at denne brede gruppen består av mennesker i svært forskjellige livsfaser. De problemer mange ungdommer i dag opplever, blant annet i tiden de går i videregående skole, gjorde at vi så det som viktig å innlemme også aldersgruppen år. Selvhjelp som forståelse, med tilgjengelige verktøy, er god forebygging også for denne gruppen. Informasjonsarbeid Det er utarbeidet en egen brosjyre rettet mot ungdom og unges problemer. Dette skjedde i tett samarbeid med ungdommer. De deltok gjennom hele prosessen og ga råd på innhold og utforming. Brosjyren ble trykket i eksemplarer, og er sendt til alle landets videregående skoler og helsestasjoner for ungdom. Dette skjedde i tilknytning til Verdensdagen for psykisk helse med tanker om at den kunne brukes inn på aktiviteter i den forbindelse. Noen distriktskontorer og kontaktpunkter brukte også brosjyren på arrangementer denne dagen. Det er opprettet egen temaside, selvhjelp.no/ung, med mer utfyllende informasjon om selvhjelpsforståelse og aktuelle lenker og verktøy. Det er laget tre videosnutter for ungdom, med ungdom, om selvhjelpsforståelse knyttet til temaer som er aktuelle: skilsmisse, samt stress og press. Disse filmene tar utgangspunkt i ulike situasjoner og problemer som ungdom kan oppleve. Filmene ble brukt i annonsering på Facebook og resulterte i en mengde visninger og klikk inn på temasiden. Det har vært annonsert i elevkalenderen 2016/2017 en kalender som blir distribuert sammen med en APP til alle elever vedr universiteter og høgskoler. Besøket på nettsidene har vært stort, og det har også vært god etterspørsel etter brosjyren. Distriktskontorene har koplet arbeidet mot ungdom inn i det generelle opplysningsarbeidet, blant annet ved deltakelse på konferanser og andre arenaer hvor ungdom og ungdoms psykiske helse har vært tema. Alle distriktskontorene benytter ungdomsbrosjyren i sitt informasjonsarbeid. Det ble holdt foredrag for elever på noen videregående skoler i Eldre Oppdragstekst: "Bidra med oppfølging av strategi for moderne eldreomsorg, spesielt arbeidet rettet mot å forebygge ensomhet blant eldre." Målgruppen ble bestemt til å være eldre fra 65 år og oppover. Kontakt med aktuelle samarbeidsparter på sentralt nivå Det er gjennomført møter med Statens seniorråd, Pensjonistforbundet og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse for å innhente informasjon om aktuelle samarbeidsparter og møteplasser for eldre. side 13

16 Informasjonsarbeid Det er laget en brosjyre rettet mot eldre som målgruppe tilpasset de problemer som eldre kan oppleve. Denne er distribuert gjennom den utadrettede og oppsøkende aktivitet som distriktskontorene gjør. De distribueres på stands, konferanser, ute hos samarbeidsaktører på aktivitetssentre, Frivilligsentraler, Frisklivssentraler, i pårørendeorganisasjoner og pensjonistforeninger og liknende. Det er opprettet egen temaside selvhjelp.no/godtvoksen med utfyllende informasjon og aktuelle lenker. Det er annonsert i "Pensjonisten" og "Vi over 60", tidsskrifter som har eldre som målgruppe. Og det er annonsert på Facebook. Selvhjelp Norge har hatt et møte med Hjelpetelefonen i Pensjonistforeningen for å informere og diskutere hvordan deres frivillige kan videreformidle informasjon. Distriktskontorene har koplet arbeidet mot eldre inn i det generelle opplysningsarbeidet sitt, blant annet ved at de bevisst inkluderer organisasjoner og instanser som jobber med/for eldre når de sender ut informasjon og invitasjoner til arrangementer. Noen distriktskontorer har hatt innlegg og foredrag på arenaer som er spesielt for eldre, for eksempel Livskafe, Aktiv senior Eiker, aktivitetssentre og Frivilligsentraler. En del eldre har gjennomført igangsetteropplæring i regi av Selvhjelp Norge og er aktivt med i lokalt selvhjelpsarbeid som igangsettere for selvhjelpsgrupper. Det er gitt veiledning til igangsettere for oppstart av selvorganisert selvhjelpsgrupper for seniorer som har deltatt på mestringskurs ved frisklivssentraler Frivillighet Norge Oppdragstekst 2016: "Utforske samarbeidsmulighetene med Frivillighet Norge og representere selvhjelpsarbeidet inn i lokal frivillighetspolitikk." Kontakt med aktuelle samarbeidsparter på sentralt nivå Det ble i 2016 holdt et møte med Frivillighet Norge for å se på, og avklare aktuelle samarbeidspunkter. Gjennom dialog var det enighet om at Selvhjelp Norges eksisterende praksis og gode samarbeid direkte med bruker- og pasientorganisasjoner synes mest hensiktsmessig i fortsettelsen. På bakgrunn av dette kom det frem at potensialet for å nå fram til flere relevante, frivillige organisasjoner best går via FFO/SAFO og gjennom direkte kontakt med pasient- og brukerorganisasjoner, slik Selvhjelp Norge over tid har hatt som praksis. Distriktskontorene har, slik det er beskrevet tidligere i årsrapporten (kap ), utstrakt kontakt og samarbeid med frivillige organisasjoner blant annet Mental Helse, Angstringen, Kreftforeningen, Spillavhengighet Norge, rusorganisasjoner, NKS Veiledningssentre for pårørende innen rus og psykisk helse og LHL. Frivillige organisasjoner er en viktig kanal for å nå fram med kunnskap og utvikle selvhjelpsarbeidet. side 14

17 5.3.4 Høgskoler og universiteter Mål 3 i Nasjonal plan for selvhjelp skal sikre studenter i universitets og høyskoleutdanningene kunnskap om selvhjelp. Oppdragstekst: "Videreføre arbeidet fra 2015 med undervisning på høyskoler og universiteter om selvorganisert selvhjelp, slik at kunnskap om selvhjelp blir tilført studenter i helse- og sosialfag." Det er gjennomført 15 undervisningsoppdrag for totalt 578 studenter ved disse høgskolene i 2016: Vestfold, Agder, Tromsø, Nesna, Alta, Østfold, Lillehammer, Førde, Gjøvik, Bergen, Sogn og Fjordane. Det er gjennomført undervisning både på bachelor- og masternivå, og også på en del videreutdanninger, for eksempel innen psykisk helse og rus og helsefremmende folkehelsearbeid. I 2016 har distriktskontorene undervist studenter i profesjonsstudier som sykepleie, barnevern, sosionom og vernepleie. I tillegg til at det er et mål å bidra med undervisning inn i profesjonsutdanningene, er også studentene en målgruppe i seg selv. Mange studenter opplever problemer av forskjellig slag i det å gå inn og tilpasse seg en ny hverdag som profesjonsutøver i møte med brukere og som del av et "system". Kunnskap om selvhjelp som verktøy bidrar til å håndtere rolle og ny hverdag som yrkesutøver og i en ny fase av livet. Vi har utviklet et undervisningsopplegg som benyttes på høyskoler og universiteter og som tilpasses det enkelte studiet og de ønsker som faglærer har hatt. Selvhjelp Norge har etablert en fast praksis med evaluering av undervisningsoppdrag. Dette utføres ved at studentene gir anonym tilbakemelding. Våre erfaringer er at kunnskapen om selvorganisert selvhjelp blir godt tatt imot av studentene. Et eksempel: "Vi får praksis på teorien vi lærer på studiet." (sosionomstudent). Flere studenter trekker frem at de, med kunnskap om selvorganisert selvhjelp som verktøy, føler seg styrket i yrkesrollen sin i møte med brukere. Vi kaller dette hjelperstyrking. Andre studenter påpeker nytteverdien av å bruke selvorganisert selvhjelp i eget liv. Arbeid rettet mot høyskoler og universitet er et kontinuerlig arbeid og en krevende oppgave så lenge selvhjelp ennå ikke er forankret i rammeplanene. Dette er et tidkrevende innsalgsarbeid, som ofte lykkes først når man treffer "rett person", det vil si at dette er personavhengig i likhet med mye annet av vårt arbeid. Selvhjelp Norge har som mål å få selvorganisert selvhjelp inn som en fast del av rammeplanen for utdanningene på høgskolene Arbeid på rusfeltet Selvhjelp Norge har i alle år samarbeidet med aktører innenfor rusfeltet. Statsbudsjettet for 2016 understreker at selvhjelpsarbeidet er viktig på dette feltet: "Målet med bevilgningen er å gjøre selvorganisert selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, og fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling på rus- og psykisk helsefeltet." Erfaringer med arbeid på rusfeltet tilsier at svært mange med avhengighetsproblematikk også har øvrige problemer tilknyttet sin fysiske og psykiske helse. Deres problemer er ofte svært sammensatt. Denne forståelsen ligger til grunn for Selvhjelp Norges formidlingsarbeid, og det er lite hensiktsmessig å måle innsats avgrenset til rusproblem når helsesituasjonen som oftest er sammensatt. Svært mange brukere og pårørende er berørt av problemer med rusbruk som del av en kompleks helse- og livssituasjon. Selvhjelp Norges innsats i rusfeltet har bestått av kunnskapsformidling, opplæring, samt lokalt og nasjonalt nettverksarbeid rettet mot ansatte på feltet, mennesker som sliter med rusproblemer side 15

18 og deres pårørende. Erfaring viser at deltakelse i selvorganiserte selvhjelpsgrupper bidrar til å hindre tilbakefall og samtidig styrke til å håndtere livet. Vi vet at fasen fra behandling og oppfølging til å håndtere en rusfri tilværelse i egen bolig er svært sårbar og med stor risiko for tilbakefall. Å nå ut med informasjon, god formidling om mulighet for å delta i selvhjelpsgruppe og opplevelse av lavterskel er viktig i denne fasen. Det er tidligere beskrevet hvordan Selvhjelp Norge bidrar i påvirkningsarbeid med deltakelse, innspill og høringer til nasjonalt forankringsarbeid, i plandokumenter og faglige veiledere. Her er noen eksempler: Helsedirektoratet kom i 2016 med en "Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet". Informasjonsog kunnskapsformidling om selvhjelp er en av anbefalingene i retningslinjen. I den forbindelse ønsket Selvhjelp Norge å styrke arbeidet i rusfeltet, og utviklet derfor to temasider på selvhjelp.no om dette, én for fagfolk som målgruppe og én for mennesker som selv har et rusproblem. Informasjon om temasidene er også spredd gjennom Selvhjelp Norges nyhetsbrev. Helsedirektoratet utarbeidet i 2016 "Veileder om pårørendearbeid i helse- og omsorgssektoren". Selvhjelp Norge har levert innspill til denne og bidrar i 2017 med å distribuere og formidle innhold fra veilederen ut til aktuelle aktører. Selvhjelp Norge har bidratt til innholdet i boken "Et bedre liv Historier, erfaringer og forskning om recovery ved rusmiddelmisbruk og psykiske helseproblemer". Erfaringskunnskapen vår er benyttet i kapitlet "Selvhjelp - problemet som ressurs", som omhandler selvhjelp i møte med rus- og psykiske helseproblemer. Boka ble lansert høsten Ansatte i Selvhjelp Norge har også skrevet et kapittel til Rusettervernet i Sogn og Fjordanes jubileumsbok, som er planlagt lansert i Kapitlet har fokus på selvhjelp som forståelse og arbeid i selvorganiserte selvhjelpsgrupper. Som tidligere beskrevet ble heftet "Selvorganisert selvhjelp, Oversikt over organisasjoner innen rus og psykisk helse utgitt i samarbeid med Helsedirektoratet i Dette benyttes aktivt alle steder Selvhjelp Norges ansatte er. Mange offentlige tjenester viser til bruk av heftet, og heftet er attraktivt for "besøkende" på stand og ulike formidlingsarenaer. En stor andel av den totale aktiviteten ved distriktskontorene er rettet mot aktører på rusfeltet. Rusfeltet har lange tradisjoner for bruk av selvhjelp, og har vært et innsatsområde for Selvhjelp Norges siden oppstarten. De siste årene har Selvhjelp Norges innsats vært direkte innrettet mot samarbeid med lokale aktører i regi av de syv distriktskontorene. Eksempler på dette er samarbeid med Kriminalomsorgen og fengsler med avdeling for rusmestringsenhet, Recoveryverksteder, Rusettervern, 12- trinns grupper innen AA og NA og NKS veiledningssentrene for pårørende innen rus og psykisk helse. Medlemmer og deltakere tilknyttet ulike miljøer og organisasjoner på rus-området har gjennom 2016 vist stor interesse for å samarbeide og delta på våre arrangementer. side 16

19 5.4 Kunnskapsforvaltning Som kompetansesenter har Selvhjelp Norge et ansvar for å samle inn og systematisere erfaringsbasert kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Oppdraget på dette området er tydelig formulert i Nasjonal plan for selvhjelp : "innhente, systematisere, utvikle og videreformidle kunnskap både erfaringsbasert og forskningsbasert". I det daglige jobbes det kontinuerlig med å innhente og dokumenter erfaringer som grunnlag for videre systematisering. Selvhjelp Norge har i systematiseringen inndelt områder innenfor kunnskapsforvaltning slik: Etablering av kontaktpunkter Etablering av kontaktpunkter fremmer Nasjonal plan for selvhjelps mål om etablering av grupper og spredning av kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Systematisk kunnskap om etablering av lokale kontaktpunkter gir kunnskap og støtte til nye aktører i å etablere kontaktpunkt, og for andre bringer det grunnlag for forbedring av etablert praksis. Arbeid utført på dette området har blant annet materialisert seg i en veileder for distriktskontorenes arbeid opp mot lokalsamfunn og lokale kontaktpunkter. Det planlegges en gjennomgang av denne i Det innhentes også løpende erfaringer fra samarbeid med lokale kontaktpunkter. Dette dokumenteres og formidles gjennom aktuelle kanaler som Nyhetsbrev, sosiale medier og i ulike fora som Læringsnettverk og seminarer Selvhjelpsgrupper som arbeidsform Oppstart av grupper er en viktig mulighet for mennesker som ønsker å ta selvhjelp i bruk. Grupper kommer i gang og utvikler seg på forskjellig vis. Dokumentert erfaring på dette området styrker aktørers arbeid med oppstart av nye grupper. Det er et mål å skaffe et bredt tilfang av kunnskap om selvhjelpsgrupper. Gjennom erfaringsdeling fra folk som enten har deltatt i, er likeperson eller igangsetter for selvhjelpsgrupper høstes læring, både hva gjelder utfordringer og muligheter. Vi vil fokusere ytterligere på systematisering av dette i Oversikt over forskning på selvorganisert selvhjelp, nasjonalt og internasjonalt Nasjonal plan for selvhjelp, mål 4 - tiltak 2, gir Selvhjelp Norge i oppdrag å ha oversikt over relevant forskning. Selvhjelp Norge har et pågående arbeid med å samle informasjon og relevant forskning og gjøre oversikt over dette tilgjengelig. Dette anses som del av kunnskapsforvaltningsarbeidet. På selvhjelp.no ligger en oversikt over aktuell forskning og litteratur. Vi vil i 2017 videreutvikle rutiner for bedre å identifisere nye resultater på forskning og publikasjoner. Vi ser frem til resultatet av et pågående doktorgradsarbeid fra Nora Gotaas ved NIBR om selvhjelp som ventes presentert i løpet av side 17

20 6 Utviklingsperspektiv Nasjonal plan for selvhjelp og organisering av Selvhjelp Norge Den første nasjonale planen kom i Selvhjelp Norge ble etablert i 2006 med hovedkontoret i Oslo. Fra 2011 har kompetansesenteret vært organisert i en desentral modell med syv distriktskontorer. Denne modellen ble evaluert av Rambøll management i Nasjonal Plan for selvhjelp har en virketid fra 2014 til 2018 og skal revideres i Distriktskontorene: kapasitet oppdrag - ressurser En desentralisert modell var et praktisk svar på utfordringen med å komme tettere på de målgruppene som skal nås, å komme nærmere der folk bor. Stadig flere mennesker anerkjenner at selvhjelpsforståelse og selvhjelpsgrupper er et viktig supplement i folkehelsearbeidet, særlig på områdene forebygging og rehabilitering. I planperioden for den eksiterende Nasjonale planen har distriktskontorene etablert seg som en utviklingspartner i det lokale selvhjelpsarbeidet. Det ser vi av en økt etterspørsel etter vår kunnskap og erfaringer. Dette er på den ene siden en ønsket situasjon, på den andre siden utfordrende kapasitetsmessig siden samarbeids- og nettverksaktiviteter, informasjons- og undervisningsarbeid, oppfølging av kontakter og støtte til pågående selvhjelpsarbeid er tidkrevende prosessarbeid. Vi har over flere år beskrevet at kapasiteten ved distriktskontorene er svært presset. Kontaktpunkter Da Selvhjelp Norge ble etablert med 6 ansatte i Oslo i 2006 fantes det ett dedikert senter for selvhjelp i Norge: LINK Oslo, etablert i I 2008 ble LINK Lyngen etablert etter en pilotperiode og LINK Lillehammer var på lufta i Det samme var LINK Trondheim. Både LINK Lillehammer og LINK Lyngen er senere, av forskjellige grunner lagt ned, og samtidig er det opprettet ca. 140 kontaktpunkter for selvhjelp, omtalt tidligere i rapporten. Kontaktpunktene er selvstendige eller samarbeidende aktører som har funnet selvhjelp som en viktig brikke i det lokale folkehelsearbeidet, sammen med mange andre tilbud og aktiviteter. Kunnskapsforvaltning Kompetansesenterets arbeid med kunnskapsforvaltning er et av hovedoppdragene våre og innebærer innhenting, bearbeiding og formidling av erfaringsbasert kunnskap. I takt med økt etterspørsel fra ulike aktører understreker betydningen av kunnskapsforvaltningsarbeidet. Det er særlig etterspørsel etter beskrivelser av modeller, gode eksempler og ulike måter å organisere selvhjelpsarbeidet på. Som et verktøy i kunnskapsforvaltningen benytter vi erfaringsnotater som verktøy. Dette er en intern arbeidsmetode for dokumentasjon, refleksjon og læring. Dette har etter hvert blitt en betydelig erfaringsbase som vi, som en lærende organisasjon, skal utvikle som bruksområde. Samarbeid Aktører vi samarbeider med er i større grad tilgjengelig for å bidra til lokal forankring og utvikling av arenaer enn tidligere. Stadig flere tilegner seg kunnskap om selvhjelp og erkjenner at selvhjelpsarbeid handler om noe langt mer enn "bare" en gevinst for enkeltmennesket. Det er også et helse- og mestringsfremmende verktøy i folkehelsearbeidet. side 18

21 Flere aktører engasjerer seg inn i arbeidet, enten som privatpersoner, gjennom organisasjoner eller ansatte innen forvaltning og hjelpeapparatet. Vi tror at utbredelsen av selvhjelpsarbeidet handler om at informasjonsarbeidet over tid bærer frukter sammen med at forankring i planverk støtter arbeidet fra en annen kant samt aktørenes jakt på gode verktøy og modeller for å bedre innbyggernes helse og løse mange utfordringer og oppgaver. Høgskoler Selvhjelp Norge har i alle år hatt undervisning på høgskoler. Viktig læring baserer seg på erfaringer fra et samarbeid om selvhjelp i et høgskolestudie fra Volda (2007) og fra "Selvhjelpsskolen" (2010). I 2012 fikk kompetansesenteret i oppdrag fra Helsedirektoratet å sette i gang et arbeid for å undervise på høgskolene. Undervisning startet i Det er utfordrende å komme i samhandling med høgskolen om faste undervisningsoppdrag og det er flere årsaker til dette: blant annet er mange av undervisningsinstitusjonene under omorganisering og omstilling, kompetansesenteret og selvorganisert selvhjelp er fortsatt ukjent for mange og det er utfordrende å få til avtaler med lærestedene. Perspektivet videre for dette arbeidet er å sikre flere undervisningsoppdrag samt å få selvorganisert selvhjelp inn som en fast del av rammeplanen for ulike profesjonsstudier. Ting tar tid Vi i Selvhjelp Norge jobber innenfor et komplekst felt med mange interessenter i ulike roller, på ulike forvaltningsnivå og kulturer. Det krever stor kunnskap om nasjonale og lokale forhold og stor grad av organisasjons- og kulturforståelse for å håndtere oppdraget. Evnen til god formidling, en utviklingspartner, lokal brobygger i forankringsarbeid og samtidig forvalte erfaringene som gjøres. Selvhjelpsarbeidet er et møysommelig og komplekst utviklingsarbeid, og det tar lang tid å identifisere resultater av innsatsen. Det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet samvirker med samfunnsutviklingen forøvrig. Selvhjelp Norge er en utviklingspartner innenfor definerte rammer satt i Nasjonal Plan, og skal sammen med Helsedirektoratet som sentral aktør medvirke til måloppnåelse nasjonalt. Vi er på vei! side 19