Selvhjelp Norge Rapport for virksomheten i 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Selvhjelp Norge Rapport for virksomheten i 2009"

Transkript

1 2010 Selvhjelp Norge Rapport for virksomheten i 2009 Det nasjonale knutepunktet for selvhjelp, Selvhjelp Norge, drives av Norsk selvhjelpsforum på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge

2 Innhold Forord...4 Ressurser i Knutepunktet...6 Helsedirektoratet oppdragsgiver og samarbeidspartner...7 Utviklingsoppgaver og løpende oppgaver...8 Løpende oppgaver...9 Politisk og administrativt forankringsarbeid...9 Administrasjon og internt liv...9 Erfaringsnotater...9 Informasjonsarbeid...9 Nyhetsbrev...9 Nettside...10 Materiellproduksjon...11 Massedistribusjon av materiell...12 Foredrag og innlegg...14 Andre aktuelle informasjonskanaler...14 Kunnskapsformidlingsarbeid igangsetteropplæring/trening...14 Rekruttering til igangsetteropplæring/trening...15 Selvhjelpsskole Kunnskapsforløpet om selvorganisert selvhjelp...15 Selvhjelpsskolering tre elementer...15 Kortere kurs videreutvikling av dagens igangsetteropplæring...16 Kunnskapsforløpet om selvorganisert selvhjelp...16 Høyskoleinfusjon...16 Etablere flere regionale og lokale linker som gradvis kan ta over noen av Knutepunktets oppgaver. 18 Evalueringen av Nasjonal plan for selvhjelp om desentralisert aktivitet...18 Etablering av distriktskontorer et svar på Nasjonal plan...19 Erfaringer fra pilotsatsningen i Møre og Romsdal...19 Erfaringer fra Link Lyngen utvidelse grunnlag lagt for distriktskontor...21 Erfaringer fra satsning i Innlandet...22 Erfaringer fra Prosjektet Link Vestfold...22 Bruk av erfaringene i utviklingen av Selvhjelp Norges desentraliserte modell...23 Oppgaver i Selvhjelp Norges distriktskontorer...24 Systematisering av erfaringer...26 Bruk av gruppeintervjuer for å samle inn og systematisere erfaringer...26 Om intervjuene...26 Etterarbeid

3 Betraktning rundt og bruk av kunnskapen...27 Systematisering av erfaringer fra oppfølging av Helsedirektoratsfinansierte selvhjelpsprosjekter.28 Igangsetteropplæring i samarbeid med prosjektene...28 Erfaringssamling for prosjektene Fra tilskuddsordning for prosjekter til etablering av Selvhjelp Norges distriktskontorer...29 Kommunikasjonsstrategi for å gjøre selvhjelp mer kjent og spre kunnskap om selvhjelp som verktøy til befolkningen...30 Arbeide for å trekke inn nye aktører i selvhjelpsarbeidet, som for eksempel sentrale profesjonsforeninger og brukerorganisasjoner...31 Selvhjelp i arbeidslivet - nasjonal konferanse Faglig rådgiverbistand...33 Faglig rådgiverbistand tilskuddsordningen for selvhjelpsprosjekter...33 Faglig rådgiverbistand tilskuddsordningen for forskning på selvhjelpsfeltet...33 Pågående forskingsprosjekter...34 Lærings- og mestringssentrene (LMS)/Kompetansesenter for pasientinformsjon og pasientopplæring ved Helse Midt-Noreg (KPI), Roar Stokken og Johan Barstad...34 Høgskolen i Nord-Trøndelag, Marianne Hedlund og Bodil Landstad...34 Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Nora Gotaas og Marte Feiring...35 Selvhjelp i rusfeltet...36 European Expert Meeting for self help...38 Vedlegg 1 Oversikt over aktivitet i Møre og Romsdal Vedlegg 2 Oversikt over aktivitet i Innlandet...40 Vedlegg 3 Kart over Selvhjelp Norges distriktskontorers dekningsområde

4 Forord Det nasjonale knutepunktet for selvhjelp drives av Norsk selvhjelpsforum på oppdrag fra Helsedirektoratet. Knutepunktet er et av virkemidlene i Nasjonal plan for selvhjelp (rapport IS-1212 fra Sosial- og helsedirektoratet, 2004). Knutepunktet skal bidra til realiseringen av hovedmålsettingen i planen: I Folkehelsemeldingen (St. meld. Nr. 16, 2002/2003) er følgende satt som målsetting for den nasjonale satsningen på selvhjelpsarbeid: Det overordnede målet med den nasjonale planen er å styrke selvhjelpsarbeidet. Satsingen skal bidra til at tidligere erfaringer fra selvhjelpsrelatert arbeid og prosjekter tas i bruk og utvikles videre, og at selvhjelpsarbeidet i eksisterende nettverk styrkes. Planen skal på overordnet nivå bidra til å bygge opp og legge til rette for strukturer som sikrer at selvhjelpsarbeidet styrkes og videreføres etter Målet er å gjøre selvhjelp som metode tilgjengelig for flere, fremme systematisk kunnskap og metodeutvikling om selvhjelp og bidra til at selvhjelp som verktøy kan brukes innen psykisk helsearbeid, både for brukere og hjelpere. (s. 58) Jf. planen skal det nasjonale knutepunktet bidra til: at informasjon om selvhjelpsmulighetene gjøres tilgjengelig for befolkningen generelt at flere drar nytte av selvhjelpsmuligheten at det etableres et nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling ift. selvhjelp kunnskapsutvikling gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap at selvhjelp etableres som et eget arbeidsfelt at selvhjelpsarbeidet utvikles ytterligere og at utviklingsarbeidet gis en forankring at det stimuleres til helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet og skape vekst fordi kunnskap utveksles og utvikles at arbeidet som blir gjort i bruker- og pasientorganisasjonene styrkes gjennom selvhjelpsvirksomhet Årlige oppdragsbrev spisser Knutepunktets arbeid fra år til år. Oppdragbrevet for 2009 vektla seks punkter: Utvikling av en selvhjelpsskole Etablere flere regionale og lokale linker som gradvis kan ta over noen av Knutepunktets oppgaver. Prioritere systematisering av erfaringer. Lage en kommunikasjonsstrategi for å gjøre selvhjelp mer kjent og spre kunnskap om selvhjelp som verktøy til befolkningen. Arbeide for å trekke inn nye aktører i selvhjelpsarbeidet, som for eksempel sentrale profesjonsforeninger og brukerorganisasjoner. Faglig rådgiverbistand På bakgrunn av den erfaring som ble tydeliggjort i løpet av 2009 mottok Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge i november 2009 et justert oppdragsbrev fra Helsedirektoratet, datert

5 Erfaringene som er gjort det siste året tilsier at etablering av regionale linker er en meget god strategi for å spre kunnskap om selvhjelp til befolkningen. Direktoratet ber derfor Knutepunktet å vektlegge etablering av nye linker fremfor en generell kommunikasjonsstrategi. Dette innebærer også at midler tildelt Selvhjelp Norge for å gjennomføre en kommunikasjonsstrategi bør kunne brukes til å etablere nye regionale linker i Norge. Helsedirektoratet mener denne justeringen er i tråd med de føringene som er gjort i St.prp.nr. 1 ( ). Rapporten for Knutepunktets virksomhet har fokus på løpende virksomhet, de seks oppgaveområdene over, og vil også synliggjøre de erfaringer som ligger til grunn for justering av Knutepunktets oppdrag. I tillegg til Knutepunktets kjerneoppgaver gjennomførte Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge i 2009 et oppdrag for Helsedirektoratets rusavdeling. Oppdraget var tredelt og resultatet av oppdraget er tre selvstendige dokumenter: En kartlegging av selvhjelpsarbeid i rusfeltet. En rapport om aktuell forskning på selvhjelp i rusfeltet. En anbefaling og videre arbeid med selvhjelp i rusfeltet. Kunnskap som kom frem gjennom kartlegging og gjennomgangen av forskningen på området kombinert med Selvhjelp Norges erfaring knyttet til selvhjelp i rusfeltet har ført til at Knutepunktet for 2010 har fått dedikerte oppgaver knyttet til videre utvikling av selvhjelp i rusfeltet, gjennom vårt oppdragsbrev fra Helsedirektoratet for Oslo Solbjørg Talseth daglig leder Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norge 5

6 Ressurser i Knutepunktet Knutepunktet har i 2009 hatt følgende ansatte: - Solbjørg Talseth (100 % stilling) daglig leder - Hilde Nøkleberg (100 % stilling) hovedoppgaver knyttet til undervisning, informasjon og teknisk drift - Eli Vogt Godager (100 % stilling) hovedoppgaver knyttet til knutepunktet Selvhjelp Norge - Anne Berit Mong-Haug (100 % stilling fra ) hovedoppgaver knyttet til utvikling av kunnskapsforløpet om selvhjelp. - Per Sandvik (100 % stilling fra ) hovedoppgaver knyttet til undervisning og utvikling av tekniske løsninger. - Knut Laasbye (30 % fra , siden utvidet til 100 % fra ) hovedoppgaver knyttet til materiellproduksjon/design og Selvhjelp Norges arbeid i Innlandsregionen. - Jan Ole Bolsø (50 % stilling fra avsluttet ) hovedoppgaver knyttet til pilotsatsningen i Møre og Romsdal Torbjørn Alveng var ansatt i NSF (100 %), med hovedoppgaver knyttet til knutepunktet Selvhjelp Norge fram til I tillegg har Unni Kristiansen og Trine Normann vært engasjert på konsulentbasis. 6

7 Helsedirektoratet oppdragsgiver og samarbeidspartner Helsedirektoratet er Norsk selvhjelpsforums oppdragsgiver ift. drift og utvikling av det nasjonale knutepunktet for selvhjelpsarbeid, Selvhjelp Norge. Selvhjelp Norge er faglig utøvende i samråd med Helsedirektoratet. Selvhjelp Norge har hatt en kontinuerlig god dialog med direktoratet omkring: Rapportering om faglig utvikling. Begrepsavklaringer assistert selvhjelp vs selvorganisert selvhjelp. Begrepet assistert selvhjelp ble tatt i bruk av Helsedirektoratet i forbindelse med Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. Dette gjorde det klart at det var nødvendig med en presisering/utdyping av selvhjelpsbegrepet i Nasjonal plan for selvhjelp. Presisering av oppdragsbrev på bakgrunn av utvikling gjennom året. Fra kommunikasjonsstrategi som dokument, til distriktskontorer som strategi for å nå ut til befolkningen. Faglige drøftinger rundt tilskuddsordningen for selvhjelpsprosjekter og omgjøring av denne til støtte til etablering og drift av distriktskontorer. Dialogen omkring tilskuddsordningen til forskning på selvhjelp. Dialog omkring behovet for revidering av Nasjonal plan for selvhjelp på bakgrunn av de erfaringer som er gjort siden planen ble iverksatt. Det faglige samarbeidet med Helsedirektoratet gjennom 2009 har vært av stor betydning for det oppdrag som er gitt Selvhjelp Norge for Faglig utviklingssamarbeid bakgrunn for oppdragsbrev for 2010: Knutepunktet for selvhjelp ble opprettet i 2006 som et tidsavgrenset prosjekt. Etter evaluering av prosjektet i 2008 ble det vedtatt å videreføre Knutepunktet. Nasjonal plan for selvhjelp (IS-1515) og statsbudsjettene legger føringer for Knutepunktets oppdrag. Jf. St.prp.nr.1 ( ) der det blant annet heter: Det skal arbeides for å gjøre selvhjelp mer kjent og tilgjengelig i befolkningen. Dette oppdragsbrevet inneholder kun nye oppgaver for Knutepunktet. Arbeidet med å spre kunnskap om selvhjelp i hele landet bør prioriteres, samt at rus/pårørende til rusavhengige skal ha fokus i Helsedirektoratet vil på grunnlag av dette be Knutepunktet for selvhjelp å vurdere følgende justeringer av det nasjonale arbeidet med selvhjelp: Etablere flere regionale knutepunkt/ distriktskontorer for selvhjelp, som gradvis kan ta over noen av Knutepunktets oppgaver, og sette dem i stand til å gjøre selvhjelp mer kjent i befolkningen. Gjennomføre etableringen av Selvhjelpsskolen. I samarbeid med Helsedirektoratet sette ned en arbeidsgruppe som har til oppdrag og oppdatere Nasjonal plan for selvhjelp. 7

8 Utviklingsoppgaver og løpende oppgaver Arbeidet i selvhjelp Norge er et utviklingsarbeid, der vi hele tiden tar konsekvensen av den erfaring som blir synliggjort gjennom vårt arbeid. Oppgavene er tett vevd i hverandre og det er en sammenheng mellom alle de seks deloppdrag Knutepunktet har. Alle løpende oppgaver er også rettet inn mot at Selvhjelp Norge er et virkemiddel i realiseringen av Nasjonal plans hovedmålsetting. 8

9 Løpende oppgaver Politisk og administrativt forankringsarbeid En viktig del av Selvhjelp Norges løpende oppgaver er samtaler med Helse- og omsorgsdepartement og Helsedirektorat vdr utvikling av den nasjonale satsningen på selvhjelp, samtaler utover det som har med faglig løpende samarbeid med Helsedirektoratet å gjøre. Samtalene har fokus på overordnede perspektiver og hvorledes den læring som finner sted skal kunne tas i bruk av ulike aktører. Administrasjon og internt liv Knutepunktet er etter hvert en relativt omfattende virksomhet, men vi ønsker allikevel å holde det administrative/interne arbeidet på et nødvendig minimum. Økonomi og personalledelse ivaretas av daglig leder og utgjør 25 % av hennes stilling. Drift av lokaler og teknologisk infrastruktur er den andre store interne oppgaven, denne ivaretas av ulike medarbeidere etter kompetanse og kapasitet. Knutepunktet har interne møter hver 14 dag, KP-møter (Knutepunktsmøter). Disse brukes til rapportering fra utførte eksterne oppgaver, deling av erfaring og fordeling av nye eksterne oppdrag. Erfaringsnotater Fra all virksomhet som betyr samhandling med eksterne aktører, informasjonsmøter, igangsetteropplæring eller annet, skriver Knutepunktets ansatte erfaringsnotater. Her beskrives de erfaringer som er gjort, for eksempel ift. pedagogikk, spørsmål som har kommet opp og de refleksjonene en selv gjør seg i de ulike sammenhengene. Slik gjøres den enkeltes erfaring tilgjengelig for fellesskapet. Erfaringsnotatene er godt egnet for å reise spørsmål for senere fagutvikling. Erfaringsnotatene viste seg også nyttige når Knutepunktets virksomhet i 2008 ble evaluert av Rambøll Management AS. Informasjonsarbeid Nyhetsbrev Knutepunktet har gitt ut 9 nyhetsbrev i Nyhetsbrevene brukes til å spre informasjon om selvhjelpsarbeidet. Nyhetsbrevene inneholder bl.a. informasjon om opplæring, konferanser, medieomtale og aktivitet rundt om i landet. Pr. d.d. er det ca 8000 mottakere av nyhetsbrevet. Listen er bygget veldig ut i forbindelse med massedistribusjon av materiell ultimo 2009 og markedsføring av konferansen Norge satser på selvhjelp III, som skal holdes i april Mottakere på vår liste er bredt sammensatt fra kommuner, NAV, høgskoler, arbeidslivets organisasjoner, bedriftshelsetjenester, fylker, helseforetak, frivillige organisasjoner, politikere, og andre interesserte, herunder en rekke enkeltpersoner. En mulighet for å melde seg på mottakerlisten ligger tilgjengelig på vår nettside. Alle som er deltakere på informasjonsmøter, fagdager, igangsetteropplæring oa. i regi av Selvhjelp Norge får mulighet til å bli mottakere av nyhetsbrevet. 9

10 Vi ser at aktiviteten på nettsider tar seg opp rett etter utsendelse av nyhetsbrev og vi ser at dette er en kanal som fungerer bra til rekruttering til igangsetteropplæring og konferanser. Nyhetsbrevet sendes ut via e-post, og genereres ut fra artikler som ligger på Nettside Selvhjelp Norges nettsted, ble lansert i januar Nettstedet har fulgt samme struktur og oppbygging som ved lanseringstidspunktet også i Dette har fungert bra både teknisk og praktisk. Knutepunktet har driftet et nettsted rettet mot alle våre målgrupper: allmennheten, fagpersonell og organisasjoner. Statistikk for Det har pr vært totalt treff på nettstedet. År Oppslag pr år Totalt (akkumulert) (pr primo mars) Det ser ut til å være en klar årsakssammenheng mellom Knutepunktets utadrettede aktivitet og antall treff på nettsidene, enten det handler om konferanser og opplæring eller utsendelse av nyhetsbrev. Det årlige antallet treff er økende, ettersom Knutepunktet blir mer kjent og materiell blir distribuert. Hvilke artikler på nettstedet er mest lest? er et nettsted med mye informasjon og artikler. Bildet under gir en pekepinn om hvilke artikler/sider på nettstedet som blir mest brukt. 10

11 Søkbarhet på nettstedet Grunnet valg av en profesjonell leverandør av nettløsninger, er det sikret at innholdet blir presentert med god teknisk kvalitet. Dette er viktig bl.a. for å komme opp på treff for eksempel på Google eller Kvasir. Vi ser allikevel at mer enn halvparten av våre besøkende kommer til nettsidene ved direkte inntasting av nettadressen, noe vi mener betyr at folk bevisst søker etter informasjon fra det nasjonale knutepunktet for selvhjelp, og for eksempel har fått kunnskap om nettstedet fra trykt informasjonsmateriell eller muntlig informasjon. Nettstedets informasjonsverdi Knutepunktet får mange tilbakemeldinger på at det er nyttig og interessant informasjon å finne på nettstedet. Det er fremdeles mye informasjon og erfaringsbasert kunnskap som kan gjøres tilgjengelig, men ønsket om levende og kreative nettsider må hele tiden ses opp mot ressursene som kreves for løpende vedlikehold og nødvendig oppdatering. Det er nå behov for en evaluering og gjennomgang av nettstedet med sikte på å heve kvalitet, innhold og interaktivitet. Selvhjelp Norge har, med sine nye distriktskontorer, også en ny utfordring i spredning av informasjon i forhold til lokale aktiviteter og samarbeidsrelasjoner og trenger å finne en praktisk løsning for dette. Materiellproduksjon 11

12 Selvhjelp Norge har i 2009 utgitt følgende publikasjoner: Revidert utgave av Selvhjelp en innføring. Revideringen har primært bestått av synliggjøring av knutepunktet Selvhjelp Norge. Opplag: Heftet Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid. Heftet er et resultat av den systematiske innsamlingen av erfaringsbasert kunnskap som har funnet sted gjennom gruppeintervjuer høsten Opplag: Heftet det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen - Selvhjelpshistorier. Dette er en samling med menneskers historier/erfaringer fra deltakelse i selvhjelpsarbeid. Opplag: Opptrykk av flyeren Selvhjelp er bra for helsa, som er en kort presentasjon av Selvhjelp Norge. Opplag: Materiellet har flere bruksområder, som informasjonsmateriell som blir lagt ut rundt om, som materiell vi deler ut på konferanser, seminarer og lignende, og ikke minst som undervisningsmateriell ved skolering av for eksempel igangsettere. I tillegg sendes slikt materiell til personer son henvender seg til Selvhjelp Norge og våre distriktskontorer. Massedistribusjon av materiell Selvhjelp Norge gjennomførte ultimo 2009 en større utsendelse av materiell, som et ledd i vårt arbeid med å nå ut til befolkningen som sådan og som et ledd i arbeidet med å nå ut til nye samarbeidspartnere. Bakgrunn og målsetting for massedistribusjon Jf. Selvhjelp Norges oppdragsbrev fra Helsedirektoratet er vi blitt bedt om å drive et bredt informasjonsarbeid overfor den norske befolkning og Selvhjelp Norge har på denne bakgrunn gjennomført en kampanje der vi gjennom valg av målgrupper både har sikret bredden og viktige fagmiljøer. Gjennom det generelle informasjonsarbeidet har vi erfart at det er et stadig voksende ønske om mer informasjon om selvhjelpsforståelse og selvhjelpsarbeid. Samtidig har Selvhjelp Norge sett at det viktig å vise hva selvorganisert selvhjelp er i forhold til de mange andre formene for "selvhjelp" som blir introdusert/markedsført. Vi har også villet informere om hva Selvhjelp Norge kan bidra med overfor ulike aktører som frivillige organisasjoner, profesjonsorganisasjoner, offentlige instanser og andre aktuelle miljøer med behov for kunnskap om selvhjelpsarbeidet. I følgebrevet som fulgte utsendelsen ble målsettingen presentert slik: "... informasjonsmateriellet om Selvhjelp Norge og den nasjonale satsingen på selvhjelpsarbeidet, ønsker vi at dere som mottakere (allmennleger, bedriftshelsetjenester, folkehelsekoordinatorer, helseforetak, krisesentre, 12

13 folkebibliotek, frivillighetssentraler m.fl.) på best mulig måte kan introdusere og formidle selvhjelp som mulighet til mennesker dere er i kontakt med" mottakerne har fått informasjonspakker Selvhjelp Norge har distribuert informasjonspakker til følgende mottakergrupper, i alt nærmere 4000 adressater: alle landets kommuner ved folkehelsekoordinatorene fylkeskommunene ved folkehelsekoordinatorene alle landets legesentrene fylkesmennene ved rus- og folkehelsekoordinatorer NAV-kontorene helseforetakene ved lærings- og mestringssentrene bibliotekene frivilligsentralene krisesentre høyskolene bedriftshelsetjenestene fagbevegelsen ved hovedorganisasjonene (LO, Fagforbundet, YS, Unio, Akademikerne) og disses medlemsorganisasjoner NHO og NHOs medlemsorganisasjoner AOF-avdelingene Hva ble distribuert i massedistribusjonen? Informasjonspakkene inneholdt følgende av Selvhjelp Norges informasjonsmateriell (antall eksemplarer i parentes): Introduksjonsbrev med kontaktinformasjon (1) Bestillingsinformasjon for tilsendelse av mer av det nedenfor nevnte materiellet samt det nyankomne heftet " det hat vist seg at det lønner seg å snakke sammen - Selvhjelpshistorier" (1) Heftet "Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid" (25) Heftet "Selvhjelp - en innføring" (25) Brosjyren "Selvhjelp er bra for helsa" (25) Oppfølging av utsendelsen E-postadresser til alle mottakerne av informasjonspakkene ble samtidig lagt inn i Selvhjelp Norges database for utsendelse av nyhetsbrev. Oversikten over mottakerne er også et viktig grunnlag for videre oppfølging fra Selvhjelp Norges distriktskontorer. Mottakerne har i ettertid også mottatt pr e- post invitasjon til og informasjon om Selvhjelp Norges tredje nasjonale konferanse (20. april 2010) "Selvhjelp i arbeidslivet - problemet som ressurs". Videre vil mottakerne i framtida - enten som helhet eller gruppevis motta både ny generell og "spisset" informasjon (enten pr e-post eller som fysisk materiell) om selvhjelpsarbeide. Det vil også være en viktig oppgave for de nyetablerte distriktskontorene å følge opp mottakere i sitt dekningsområde. 13

14 Foredrag og innlegg Selvhjelp Norge får en rekke forespørsler om å bidra med innlegg og foredrag i ulike sammenhenger. Vi strekker oss langt for å kunne bidra, såfremt et foredrag eller innlegg kan bidra til å gjøre selvhjelp mer kjent og benyttet, og vil kunne sees som et bidrag i vårt strategiske arbeid. Selvhjelp Norge har i 2009 deltatt på følgende seminarer/konferanser med informasjon om selvhjelp som forståelse og selvhjelpsgrupper som verktøy: Seminar for Kreftforeningen i Vestfold Fagdag ved Lærings- og mestringssenteret Sykehuset Telemark (Skien) i samarbeid med Landsforeningen for pårørende innen psykiatri (LPP), Psykisk helse konferansen, Trondheim Fagdag arrangert av Lærings- og mestringssentrene i Vestfold, Tønsberg Heldagsseminar for Rusettervernet i Sogn og Fjordane Rusforum Buskerud (innlegg), Helsekonferansen 2009, Slike løse oppdrag kommer i tillegg til de faglige bidrag Selvhjelp Norge har hatt gjennom samarbeid med Helsedirektoratsfinansierte selvhjelpsprosjekter (omtale senere i rapporten). Andre aktuelle informasjonskanaler Det er fremdeles slik at Selvhjelp Norge ikke benytter alle tilgjengelige informasjons- og kommunikasjonskanaler. Det som har blitt veldig aktuelt det siste året er bruken av sosiale medier. Mange virksomheter og organisasjoner har kastet seg på denne bølgen. Selvhjelp Norge ser at dette også vil være en aktuell kanal for oss, og er i ferd med å utforske slike muligheter først og fremst på Facebook. Tilstedeværelse i slike fora krever overvåkning og aktivitet. Dette er ressurser som vi må ta fra andre oppgaver i Knutepunktet, og må derfor være gjenstad for prioritering. Kunnskapsformidlingsarbeid igangsetteropplæring/trening Knutepunktet har også i 2009 arrangert igangsetteropplæring, både åpne opplæringer i Knutepunktets egne lokaler og opplæring lokalt, f.eks. i samarbeid med tilskuddsprosjektene. Formålet med opplæringen har vært å bidra til at flere setter seg i stand til å være igangsettere av selvhjelpsgrupper, hvilket igjen er et bidrag i arbeidet med etablering av nye grupper på ulike arenaer. I 2009 er det avholdt 13 opplæringssamlinger med til sammen 160 deltakere. Opplæring er holdt i Fræna, Kristiansund (2 ganger), Lillehammer (2 ganger), Oslo (4 ganger), Skien, Tønsberg, Tromsø og Trondheim. Deltagerne har kommet fra offentlige aktører, undervisningssektoren, frivillighetssentraler, frivillige organisasjoner, kommuner og fra tilskuddsprosjektene og deres samarbeidspartnere. I tillegg er det gjennomført en igangsetteropplæring, for Foreningen for brystkreftopererte (FFB), i september FFB stod her for rekruttering og vil også følge opp de skolerte igangsetterne. Slik vi ser det har opplæringene Knutepunktet har gjennomført har bidratt både til å styrke selvhjelp i eksisterende nettverk og til at nye aktører er kommet med i nettverksarbeidet omkring selvhjelp. Vi vil under presentere noen refleksjoner som ligger til grunn for hele tiden å vurdere om dette er en hensiktsmessig måte å arbeide på. 14

15 Rekruttering til igangsetteropplæring/trening Det har vært økt etterspørsel etter opplæring også i Sannsynligvis skyldes dette at Knutepunktet har vært i funksjon ytterligere ett år og med dette også har blitt bedre kjent. Rekrutteringsarbeidet i forkant av opplæring er av avgjørende betydning for kvaliteten på opplæringen. Den enkeltes deltakelse skal være forankret i egen motivasjon for å ta selvhjelp i bruk, enten gjennom å skulle drive igangsetting av grupper eller i sin rolle som ansatt i det offentlige. Der deltakerne kommer fra for eksempel bruker- og interesseorganisasjoner er forankring i organisasjonen svært viktig. Gjennom opplæringen søker vi også å ha fokus på hvordan ansatte/hjelpere kan ta selvhjelp i bruk i egen hverdag (hjelperstyrking). Der opplæring arrangeres utenfor Knutepunktet er bevisstgjøring rundt rekrutteringsarbeidet viktig i dialogen med våre samarbeidspartnere. Åpne opplæringer i Knutepunktet er markedsført gjennom nettsidene og i nyhetsbrev. Deltakere på disse kommer fra ulike miljø og ulike geografiske områder. Dette er ofte et positivt bidrag i gjennomføringen, da et bredt spekter av erfaringer er representert. Rekruttering til lokal opplæring er gjort av den lokale arrangøren, gjerne i samarbeid med aktuelle lokale samarbeidspartnere. Igangsetteropplæringene har altså vært markedsført utelukkende via egne arrangementer, samarbeidspartnere, nettsider og nyhetsbrev. Etablering av distriktskontorer er en viktig brikke i arbeidet med å dekke behovet for igangsetteropplæring, all den tid Knutepunktet sentralt ikke fullt ut klarer å dekke behovet. Ansatte ved kontorene skal etter hvert drive kunnskapsformidling lokalt. De vil også ha et bedre utgangspunkt for oppfølging av deltakere samt større nærhet til arbeidet som kommer i forlengelse av opplæringen, enn det som er tilfelle ved åpne opplæringer i Knutepunktet. Selvhjelpsskole Kunnskapsforløpet om selvorganisert selvhjelp I Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norges svar på Helsedirektoratets oppdragsbrev skriver vi følgende om Selvhjelpsskolen : Vår målsetning er at "selvhjelpsskolen" skal være oppstartsklar pr 31. desember Selvhjelpsskolen skal først og fremst gi god kompetanse for å etablere og drive de regionale/lokale LINKene og annet selvhjelpsarbeid. Arbeidet med utvikling av studieprogrammet og de administrative elementene vil starte umiddelbart, og gis høy prioritet. Utvikling av innholdet i utdanningen og hvordan den skal organiseres, vil blant annet bygge på erfaringer som er gjort med de ulike elementene i selvhjelpskonseptet over tid; idé, arbeidsform og organisering. Innhenting og systematisering av slike erfaringer vil dermed bety mye for utviklingen av studietilbudet, og vil pågå parallelt og integrert i dette arbeidet. Arbeidet med selvhjelpsskolen skal gjøre bruk av de erfaringer som ble gjort i arbeidet med studiet Selvhjelp i brukermedvirkning. Selvhjelpsskolering tre elementer Pr september 2009 forelå en plan for tredeling av selvhjelpsskolen ; tre elementer i et helhetlig skoleringskonsept: 1. Kortere kurs/basert på videreutvikling av dagens igangsetteropplæring til fagdag og øvelsesmoduler. 2. Kunnskapsforløp om selvorganisert selvhjelp for dem som skal ha ansvar for møteplasser for selvorganisert selvhjelp og delta i informasjonsarbeid. 3. Høyskoleinfusjon et målrettet arbeid for integrering av selvorganisert selvhjelp som tema i profesjonsutdanninger. 15

16 Kortere kurs videreutvikling av dagens igangsetteropplæring Det har vist seg at igangsetteropplæringen, ikke har ført til å mange selvorganiserte selvhjelpsgrupper som vi kunne ønske.. Mange av deltakerne kommer på slik opplæring fordi de er interessert i å vite mer om selvhjelp ikke fordi de har til hensikt å sette i gang grupper selv. Vi arbeider derfor med å finjustere de korte opplæringene og informasjonsoppleggene. Det skal være ett for dem som ønsker kunnskap om selvorganisert selvhjelp og et annet opplegg for dem som skal trene på å sette i gang grupper. I tillegg har vi sett behov for oppfølgingsmøter blant dem som allerede har satt i gang grupper og som ønsker å dele erfaringer og refleksjoner Erfaringer fra ca 30 to dagers igangsetteropplæringer er gjennomgått og brukt som grunnlag i et internt arbeidsseminar i desember 2009, for å utvikle innhold og form til korte formidlingstilbud. Kunnskapen herfra vil bli tatt i bruk i utformingen av det tidligere nevnte policydokument knyttet til ulike formidlingsformer (fagdager, igangsettertrening osv). Nye måter å formidle på som møter behovene vi har sett, vil gradvis bli implementert. Kunnskapsforløpet om selvorganisert selvhjelp Arbeidet med å utvikle kunnskapsforløpet om selvorganisert selvhjelp for dem som skal ha ansvar for lokale møteplasser og delta i informasjonsarbeid, har pågått fra medio Dette skal være aksen i formidlingen, hvor erfaringskunnskap og grunnleggende forståelse omsettes til praksisnær operativ kunnskap som kan tas i bruk lokalt. Kunnskapsforløpet om selvorganisert selvhjelp skal gjennomføres som en pilot våren 2010, med oppstart i april. Vi tar sikte på å tilby dette kunnskapsforløpet på ordinært grunnlag fra høsten 2010, og vurderer å søke om akkreditering som etterutdanning med arbeidsmengde tilsvarende 7.5 studiepoeng. Kunnskapsforløpet er bygget rundt tre samlinger og aktive mellomperioder: Første syklus Formål: PRINSIPPENE for selvorganisert selvhjelp Andre syklus Formål: OMSETTES TIL Tredje syklus Formål: PRAKSIS/KONKRET HANDLING Høyskoleinfusjon Høyskoleinfusjonen handler om det målrettete arbeidet for å integrere systematisert erfaringskunnskap om selvorganisert selvhjelp som et relevant og viktig tema i profesjonsutdanninger. Dette arbeidet skal bygge på den erfaringsbaserte kunnskapen som allerede finnes og de erfaringene som gjøres i piloten for kunnskapsforløpet våren I tillegg er det flere måter å arbeide med integrering av kunnskap om selvorganisert selvhjelp i høyskolesystemet på. Det handler blant annet om at selvhjelp er gjort til tema for forsknings og utviklingsarbeid ved flere høyskoler. Dessuten vil vi benytte fagkompetanse fra høyskolene til formidling av støttefag i kunnskapsforløpet, på en måte som involverer bidragsyterne i perspektivtenkningen om 16

17 selvorganisert selvhjelp. Dessuten vil vi invitere oss selv, og la oss invitere til å holde undervisning på høyskolene. I løpet av 2009, har det vært dialog med flere høyskoler og tematikken har engasjert og ble mottatt som relevant og viktig av mange, selv om det ikke førte til store gjennombrudd. Arbeidet fortsetter i 2010 gjennom utvikling av en mer spisset kommunikasjon i i forhold til Høyskolesystemet. Utover dette vil det være en viktig oppgave for Selvhjelp Norges distriktskontorer å formidle kunnskap om selvorganisert selvhjelp til høyskolene i sitt dekningsområde. 17

18 Etablere flere regionale og lokale linker 1 som gradvis kan ta over noen av Knutepunktets oppgaver. I Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norges svar på Helsedirektoratets oppdragsbrev skriver vi følgende om etablering av regionale linker: Arbeidet for å styrke det regionale og lokale selvhjelpsarbeidet, vil blant annet handle om å utvikle nettverksmodellen som skal avklare Knutepunktet og LINKenes funksjoner. Relasjonen og oppgavefordelingen vil være som et partssamarbeid i nettverk, hvor Knutepunktet er den sentrale drivkraften. Både LINKer og Knutepunkt skal arbeide selvstendig innenfor rammene som det blir enighet om. Blant kjerneoppgavene Knutepunktet skal ivareta, er kompetanseutvikling og veiledning for dem som skal etablere og drive regionale LINKer. Her vil selvhjelpsskolen stå sentralt, og i 2009 vil de eksisterende LINKene bli involvert i utviklingen av den. Dialogen vil også omfatte nærmere avklaring av funksjoner og oppgavedeling i nettverksmodellen. Parallelt vil vi arbeide for at det i løpet 2009 vil være enten én virksom LINK, eller en LINK under planlegging i hver av de fem helseregionene. Inntil selvhjelpsskolen er operativ i 2010 vil Knutepunktet ha viktige kunnskapsformidlingsoppgaver knyttet til regionale/lokale Linker. Selvhjelp Norge har arbeidet aktivt gjennom hele 2009 for å komme fram til en bærekraftig modell for det desentraliserte arbeidet. Ved starten av året ble betegnelsen linker brukt, som benevnelse av de lokale møteplassene for selvhjelp som Selvhjelp Norge så for seg skulle etableres landet rundt. Oppsummeringen av erfaringer gjennom året har synliggjort at det er et nettverk av distriktskontorer som skal etableres, mens benevnelsen linker skal forbeholdes møteplasser for selvhjelp lokalt (kommunalt eller interkommunalt). Vi vil i det kommende beskrive bakgrunnen for oppdraget med å etablere flere lokale enheter for selvhjelp og den modell som utkrystalliserte seg i løpet av Evalueringen av Nasjonal plan for selvhjelp om desentralisert aktivitet Rambøll Management AS gjorde i 2008 en evaluering av den nasjonale satsningen på selvhjelp 2. Evalueringen ble utført på opprag fra Helsedirektoratet. Enkelt sagt skulle de se på hensiktsmessigheten av satsningen og vurdere enkelte av tiltakene i planen, Knutepunktet og tilskuddsordningen spesielt, og hvorledes tiltakene til sammen bidro til realisering av planens mål. Funn som presenteres i Rambølls evaluering er bakteppet for den satsning Selvhjelp Norge har gjort ift. å bygge opp en desentralisert modell. Videre har Knutepunktet valgt ut Møre og Romsdal som ett pilotfylke for satsningen. Satsningen i Møre og Romsdal har gitt gode resultater. Et høyt antall kommuner arbeider nå med selvhjelp, og det er etablert samarbeid og nettverk mellom flere aktører, herunder Høyskolen i Volda, frivillighetssentral, Kirken, Distrikts Psykiatrisk Senter, kommuner, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, helseforetak, folkehelsekoordinator og fylkeslegen. Det vurderes dit hen at suksesskriteriene for satsningen har vært satsning på strategiske målgrupper, lokal tilstedeværelse gjennom en koordinator, og igangsetterkurs. Satsningen har i tillegg vært nyttig for 1 Link = Læring, Informasjon, Nettverk og Kunnskap om selvhjelp og mestring. Betegnelsen er navnet på de lokale møteplassene for selvhjelp, hhv i Lyngen og Oslo. 2 Helsedirektoratet Evaluering av Nasjonal plan for selvhjelp, Sluttrapport, oktober 2008, Rambøll Management AS 18

19 det videre selvhjelpsarbeidet med hensyn til utviklingen av en fylkesmodell, som kan danne grunnlaget for resten av satsningen i forhold til hvilke faktorer som er viktige. (side 8) Det er også formålstjenelig at også andre regioner blir dratt inn i selvhjelpsarbeidet i det fremtidige utviklingsarbeidet, spesielt sett i lys av aktiviteten i Møre og Romsdal. (side 12) Rambølls evaluering konkluderer som følger: Det bør arbeides videre med etableringen av flere regionale linker, og linkene bør gradvis ta over noe av Knutepunktets oppgaver. Etablering av distriktskontorer et svar på Nasjonal plan Nasjonal plans hovedmålsetting er å gjøre selvhjelp tilgjengelig for den norske befolkning. Planen beskriver følgende oppgaver/delmål: Informasjon om selvhjelpsmulighetene gjøres tilgjengelig for befolkningen generelt. Flere drar nytte av selvhjelpsmuligheten. Det etableres et nettverk og varige strukturer for kunnskapsutveksling ift. Selvhjelp. Kunnskapsutvikling gjennom innhenting av erfaringsbasert kunnskap. Selvhjelp etableres som et eget arbeidsfelt. Selvhjelpsarbeidet utvikles ytterligere og at utviklingsarbeidet gis en forankring. Det stimuleres til helhetstenkning på tvers av frivillighet og offentlighet og skape vekst fordi kunnskap utveksles og utvikles. Arbeidet som blir gjort i bruker- og pasientorganisasjonene styrkes gjennom selvhjelpsvirksomhet. Etablering av distriktskontorer er at svar på flere av de oppgavene/delmålene som skisseres i Nasjonal plan. Distriktskontorene skal gradvis overta enkelte av det sentrale Knutepunktets oppgaver. Erfaringer fra pilotsatsningen i Møre og Romsdal Arbeidet i pilotfylket i 2009 har i hovedsak vært konsentrert rundt tre typer arbeid. - Bistå miljø i Møre og Romsdal i selvhjelpsfaglige spørsmål og praktisk arbeid. - Spredning av erfaringer til andre områder i Norge - Bruk av erfaringene inn i de interne planprosessene i Selvhjelp Norge Aktiviteten har vært knyttet til koordinatoren med kontorplass i Volda, men de fleste ansatte i Knutepunktet har vært involvert på ulike måter. Erfaringene fra arbeidet i Møre og Romsdal er blitt spredd gjennom foredrag og samarbeid med andre parter, både av koordinator og av andre ansatte i Knutepunktet. Disse erfaringene har også spilt en sentral rolle i utviklingen av Distriktskontorer, selvhjelpsskolen og Knutepunktets strategi for videre arbeid. 19

20 I den pågående studien (forskningsmidler for 2008 og 2009) som utføres av LMS Helse Sunnmøre og som er finansiert av Helsedirektoratet, viser de foreløpige funnene, basert på Møre og Romsdal, at forekomsten av selvhjelpstiltak ikke er likt fordelt blant kommuner. Det kan virke som om at det er en høyere forekomst i mer urbaniserte / tettere befolkede områder. Det ser også ut som om det er en variasjon med hensyn grad av faglig engasjement. Dette kan, i alle fall delvis, forklares ved at det er en større forekomst av spesialiserte fagfolk i urbane enn i rurale områder. De rurale kommunene er ofte for små til å opprettholde en rekke spesialister, og interkommunalt samarbeid er nødvendig for å oppfylle spesialiserte tjenester. Det ser også ut som om avstand er en viktig faktor som skaper hindringer for deltakelse. Knutepunktet avventer forskningens konklusjoner når det gjelder forskjeller på urbane og rurale områder. Tilgangen på spesialiserte fagfolk, har, sett fra Knutepunktet, ingen betydning for muligheten for etablering av selvorganisert selvhjelpsarbeid. Den pågående forskningen viser at det er også en variasjon mellom ulike typer av selvhjelpsinitiativer og graden av stigma knyttet til problemet. Ut fra resultatene kan det virke som om å være vanskelig å få etablert selvhjelpsgrupper på landsbygda for grupper som har stort stigma knyttet til seg, som for eksempel rusavhengige. Grupper med lavt stigma finnes det oftere selvhjelpsgrupper for også i mindre lokalsamfunn, viser forskningen. Erfaringene fra Selvhjelp Norges pilotsatsning viser at det kan være mulig å jobbe for å motvirke disse tendensene, som blir synliggjort i forskningen, men erfaringene tilsier også at det tar tid og krever samarbeid. I løpet av pilotperioden har vi opplevd en økende interesse fra fagfolk og brukerorganisasjoner. Siste gruppe på banen har vært folk som jobber i fengslene. Den breie interessen gir grobunn for utvikling av mange tiltak over tid. Det er viktig å støtte dette arbeidet gjennom tilstedeværelse i fylke/region. En annen foreløpig konklusjon fra forskingsprosjektene sier at det virker som om det er en del felles funksjoner, som tilgang på kunnskap og veiledning, som gjør at enkelte tiltak lykkes og de tiltakene som sliter mangler tilgang på veiledning og kunnskap. Dette ser ut til å gjelde enten tiltakene er initiativ fra grasrota eller de er initiert fra kommuner eller andre myndigheter. Forskningen viser at de viktigste støttefunksjonene er: 1) Breie nettverk. Både prosjektleder og involverte organisasjoner trenger nettverk utenfor egen organisasjonen. 2) Sterk forankring innenfor alle deler av organisasjonene. 3) Tilbakemeldingsprosesser som legitimerer skifte av intensjoner, virkemidler og oppgaver under veis. 4) Fleksibilitet til å gjennomføre endringer som kommer frem gjennom feedbackprosessene. 5) En sterk prosjektleder med legitimitet i alle organisasjoner som er involvert. Dette krever en sjenerøsitet og tilrettelegging av prosjektledelsen i større grad enn en streng prosjektledelse. Erfaringene fra Selvhjelp Norges satsning i Møre og Romsdal vil kunne uttrykkes enda tydeligere når det kan sammenholdes med forskningsprosjektene, når disse avsluttes og artiklene kommer i løpet av 2010/2011. Det virker likevel klart at den sterke innsatsen fra Knutepunktet har gitt et grunnlag å bygge på i Møre og Romsdal, dvs. et stort nettverk, mange interessenter og flere miljø der forankringsarbeidet er påbegynt. Det er likevel et langt stykke frem før selvhjelpsarbeidet i fylket er bærekraftig. Det er behov for lokal/regional tilstedeværelse fra Knutepunktet som kan gi støtte til og initiere ny aktivitet. Likeså vil det være viktig å ta vare på de som nå har fått igangsetteropplæring og skape et nettverk mellom disse som gjør at de får den trygget som de trenger for å jobbe videre med selvhjelp i egne organisasjoner. 20

21 For beskrivelse av Selvhjelp Norges aktivitet i Møre og Romsdal i 2009, se vedlegg 1. Erfaringer fra Link Lyngen utvidelse grunnlag lagt for distriktskontor 3 Som et ledd i Nasjonal plan for selvhjelp, bevilget Sosial og helsedirektoratet; nå Helsedirektoratet, i 2006 og 2007 til sammen kr til Stiftelsen Angstringen Norge til prosjekt Senter for selvhjelp og mestring - Link Lyngen. Tilskuddet ble gitt for å dekke utgifter til utprøving av Clearing House modellen, slik som Link Oslo, i Lyngen kommune. I tildelingsbrevet fra direktoratet ble det forutsatt at driften av treffstedet etter hvert skulle dekkes over kommunens budsjett. Prosjektet var vellykket og gikk etter 2 år over i varig drift som en egen stiftelse, Stiftelsen Link Lyngen. Stiftelsen har nå lokal finansiering til driften av en lokal møteplass for selvorganisert selvhjelp. Stiftelsen Link Lyngen er nå kommet inn på Lyngen kommunes budsjett som egen budsjettpost. Stiftelsen Link Lyngen får nå bevilget kr i årlige driftsmidler fra Lyngen kommune. Vedtak ble fattet i Lyngen kommunestyre 14. desember 2009, med tverrpolitisk enighet. I rådmannens begrunnelse står bl.a. følgende: Selvhjelp som arbeidsform er å ta i bruk menneskers egne ressurser og erfaringer, og er et viktig supplement til all den profesjonelle kunnskapen som hjelpeapparatet har. Gjennom Link Lyngen er Lyngen en pilotkommune på dette området, og det er viktig å sikre en stabil og forutsigbar drift. Selvhjelp vurderes også som et viktig bidrag som kan styrke mulighetene til å lykkes med regjeringas samhandlingsreform hvor kommunenes rolle i helsevesenet oppgraderes. Stiftelsen Link Lyngen søkte i 2008 Helsedirektoratet om kr ,- fra tilskuddsordningen til selvhjelpsprosjektet over Nasjonal plan for selvhjelp for å videreføre arbeidet med selvhjelp og mestring. Tilskudd ble gitt til prosjektet Selvhjelp i Vilje Viser Vei. Målsettingen i dette var å ta i bruk selvhjelp som verktøy i gjennomføringen av målsettingen i Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse, og styrke det psykiske helsearbeidet i Lyngen kommune. Videre har Link Lyngen vært et meget sentralt ledd i utviklingen av samarbeidet i Nord Norge gjennom prosjektet; Link Lyngen - møteplass for samhandling i Troms fylke. Sammenkoblingen av prosjektet i Link Lyngen med to andre Helsedirektoratsfinansierte selvhjelpsprosjekter: Universitetssykehuset i Tromsø, Etablering av selvhjelpsnettverk rus-psykiatri i Tromsøområdet Mental Helse Finnmark, Finnmarksnettverket har skapt grobunn for etableringen av Selvhjelp Norges distriktskontor for våre tre nordligste fylker; Nordland, Troms og Finnmark. Den kompetanse som siden etableringen av Link Lyngen er spredd i de tre nordligste fylkene har bidratt både til etablering av et aktivt arbeidende nettverk og etablering av flere selvhjelpsgrupper i ulike lokalsamfunn. 3 Det vises til komplett rapport om utviklingen av arbeidet i Link Lyngen på 21

22 Lyngen har på et vis vært et laboratorium for utvikling av lokale møteplasser for selvhjelp, og ut fra det er det også synliggjort hvordan kunnskap og kompetanse kan spres fra kommune til kommune i samarbeid mellom selvhjelpsarbeidet, politisk og administrativ ledelse i en kommune. Den dokumentasjon av erfaring som er gjort tilgjengelig gjennom Link Lyngens rapport (jf. fotnote 3) er et svært viktig kunnskapsgrunnlag ikke bare ift. etablering av lokale møteplasser og Selvhjelp Norges distriktskontorer, men også ift. Kunnskapsforløpet om selvorganisert selvhjelp, Selvhjelpsskolen. Erfaringer fra satsning i Innlandet På vårparten 2009 startet arbeidet med å overføre erfaringer fra pilotsatsningen til et nytt område, Innlandet. Innlandsregionen består av fylkene Hedmark og Oppland. Dette er to fylker som fungerer tett som en region. Tanken var å se hvordan det var mulig å utnytte dette i arbeidet med å etablere selvhjelp i et større geografisk nedslagsfelt. Det ble tidlig opprettet dialog med Lillehammer kommune. Gjennom vår og høsthalvåret er det blitt etablert kontakt med svært mange ulike miljø både i offentlig sektor (stat, fylke kommune)og innenfor frivillige organisasjoner. Det er bl.a. avholdt to igangsetteropplæringer, med påfølgende oppfølgingsmøte i Innlandet. Konklusjoner trukket på bakgrunn av erfaringer fra Møre og Romsdal har blitt styrket gjennom arbeidet i Innlandet: En lokal koordinator er avgjørende for å etablere og utvikle kontakter og nettverk. Lokal tilstedeværelse skaper mulighet for høyere aktivitet og tettere kontakt med ulike aktører enn arbeid gjort ut i fra det sentrale Knutepunktet. Alle vil være med på selvhjelpsarbeidet, utfordringen er å justere ressursbruken ut fra strategiske vurderinger om hvordan man når befolkningen og kan få forankret arbeidet. Det selvorganiserte selvhjelpsarbeidet skal ikke utøves av Knutepunktets ansatte, men av folk i lokalsamfunn og organisasjoner. Selvhjelp Norge skal være kunnskapsformidler og tilrettelegger. For utfyllende oversikt over aktivitet i Innlandet, se vedlegg 2. Erfaringer fra Prosjektet Link Vestfold Link Vestfold er et Helsedirektoratsfinansiert selvhjelpsprosjekt med følgende målsetting, jf. prosjektsøknad: Hensikten med dette prosjektet er å etablere et knutepunkt for selvhjelp, et LINK Vestfold. Et senter for selvhjelp og mestring i Vestfold. LINK Vestfold skal med fokus på læring, informasjon, nettverk og kunnskap om selvhjelp og mestring - arbeide for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering av egne problemer. Gjennom LINK-Vestfold ønsker vi å finne hensiktmessige måter å organisere selvhjelpsarbeidet i Vestfold på, dvs. finne fram til varige strukturer og samarbeidsformer. Det arbeides mye på området selvhjelp i Vestfold; skolering av nye igangsettere, oppstart av nye grupper, etablering av nettverk for selvhjelp og kunnskaps- og erfaringsformidling om selvhjelp. Utviklingsprosjektet LINK Vestfold vil bygge videre på den kompetanse og erfaring aktørene i Vestfold innehar samt bidra til å forankre selvhjelpsarbeidet innen psykisk helse og folkehelsearbeidet i fylket. Prosjektet drives som et samarbeidsprosjekt med de tre Lærings- og mestringssentrene i Vestfold: Lærings- og mestringssenteret i somatikken, Lærings- og mestringssenteret inne psykiatrien og landets eneste kommunale Lærings- og mestringssenter i Sandefjord kommune. 22

23 Erfaring viser at det gjennom prosjektarbeid som dette er mulig å løfte fram selvhjelpsarbeidet i et fylke, en region og/eller en kommune. Utfordringen er: ingen av prosjekteierne har selvhjelpsarbeidet som sin primæroppgave, selvorganisert selvhjelp er kun en del av deres oppgaver og alle prosjektdeltakerne i dette prosjektet har sitt virke innenfor spesialisthelsetjenesten eller det kommune helsevesenet. Dette er utfordrende fordi det helsefremmende og forebyggende perspektivet ikke er så lett å holde fokus på. Med en frittstående forankring, som for eksempel i Link Lyngen, er det enklere å bidra til å holde fokus på selvhjelp som forståelse og verktøy i helsefremmende og forebyggende arbeid. Tross de utfordringer som her er reist, ser vi at prosjektet Link Vestfold har mobilisert svært mange aktører til å ta aktivt del i selvhjelpsarbeidet og prosjektet har vært en viktig bidragsyter til at mange mennesker har tatt selvhjelp i bruk gjennom deltakelse i selvhjelpsgrupper. Prosjektet understøtter lokale krefter som det sentrale utgangspunktet for selvhjelpsaktivitet. Arbeidet i prosjektet Link Vestfold er med på å berede grunnen for en kommende etablering av Selvhjelp Norges distriktskontor for fylkene Vestfold, Buskerud og Telemark. Bruk av erfaringene i utviklingen av Selvhjelp Norges desentraliserte modell Selvhjelp Norge har ved utvikling av den desentraliserte modellen tatt i bruk de erfaringer som er oppsummert i løpet av 2009, både fra pilotsatsningen i Møre og Romsdal, fra Link Lyngen, fra Innlandet og Vestfold. Disse erfaringene danner, sammen med erfaringene fra arbeid med tilskuddsprosjektene finansiert av Helsedirektoratet, grunnlag for utvikling av Selvhjelp Norges desentraliserte modell. Den desentraliserte modellen som nå bygges er en utbygging av det nasjonale knutepunktet Selvhjelp Norge, en utbygging i form av distriktskontorer. Utover de erfaringer som hittil er beskrevet har modellen følgende begrunnelse: Statlige (lønns)midler koordineres og sikres bedre utnyttelse, enn ved å for eksempel delegere ansvar til kommuner eller andre tilfeldige etablerere av lokale møteplasser for selvhjelp. Distriktskontorer drevet av Selvhjelp Norge vil bidra til regionale funksjoner som kun arbeider med selvhjelp, noe som igjen sikrer autonomi og at funksjonen ikke blir slukt av annen hovedvirksomhet, for eksempel i kommunene, Helseforetak, NAV eller en frivillig organisasjon. Utbygging av modellen med distriktskontorer sikrer også selvhjelpsarbeidets nøytralitet (se eget avsnitt om dette). Utbygging av Selvhjelp Norges distriktskontorer er et virkemiddel for spredning av selvhjelpskunnskap nasjonalt. Distriktskontorene vil bidra til dette, mer uavhengig av lokale drivkrefter enn man ville vært ved at midler for eksempel ble fordelt til kommuner. Erfaring fra Møre og Romsdal, Link Lyngen og Innlandet viser at en slik pådriverrolle er avgjørende for å bygge opp nettverk av lokale drivkrefter som kan videreutvikle det lokale selvorganiserte selvhjelpsarbeidet. Utbygging av Selvhjelp Norges distriktskontorer vil bidra til sikrer synergieffekter på tvers av kommuner, organisasjoner, etater oa og er med på å bygge opp tette relasjoner mellom lokale initiativ og det nasjonale nivå. Forankring av distriktskontorene som en del av det nasjonale knutepunktet Selvhjelp Norge sikrer tilhørighet i et fagmiljø, noe som legger til rette for større grad av overføringslæring, enn om desentraliseringen hadde vært basert på de som skal gjøre jobben var ansatt i ulike organisatoriske enheter rundt om. 23

24 Etablering av distriktskontorer 4 sees på som et kommunikasjonsstrategisk grep. I dialog med Helsedirektoratet ultimo 2009 ble etableringen av distriktskontorer godkjent gjennom et presiserende oppdragsbrev fra Helsedirektoratet ( ): Erfaringene som er gjort det siste året tilsier at etablering av regionale linker er en meget god strategi for å spre kunnskap om selvhjelp til befolkningen. Direktoratet ber derfor Knutepunktet å vektlegge etablering av nye linker fremfor en generell kommunikasjonsstrategi. Dette innebærer også at midler tildelt Selvhjelp Norge for å gjennomføre en kommunikasjonsstrategi bør kunne brukes til å etablere nye regionale linker i Norge. Helsedirektoratet mener denne justeringer er i tråd med de føringene som er gjort i St.prp.nr 1( ). Oppgaver i Selvhjelp Norges distriktskontorer Distriktskontorene blir etablert som en del av Selvhjelp Norges organisasjon. Følgende oppgaver legges til distriktskontorene 5 : Informasjonspunkt for selvhjelp i regionen (oversikt). Pådriver i kontakt med lokale aktører en som holder utviklings og implementeringsprosesser i gang i regionen. Faglig ressurs (foredrag, fagdager oa) i regionen. Skape mulighet for at folk lokalt skal kunne legge til rette for etablering av lokale møteplasser for selvhjelp. Lokal igangsetteropplæring/trening/støtte og nettverksbygging mellom igangsettere. Nettverksbygging, etablering og drift Samarbeid med lokale møteplasser etter hvert som disse etableres. Igangsetting av grupper i samarbeid med lokale aktører i det området/lokalsamfunnet det regionale linket er etablert. Distriktskontorene skal ha fokus på å samle og systematisere de erfaringer som gjøres lokalt, slik at denne erfaringsbaserte kunnskapen kan tas i bruk både lokalt og deles med det Nasjonale knutepunktet for selvhjelp. Innsamling og systematisering av erfaringer gjøres etter et opplegg utarbeidet av det nasjonale knutepunktet, Selvhjelp Norge. Skal være en fysisk arena. Gjennom sitt arbeid overtar distriktskontorene følgende oppgaver fra det sentrale knutepunktet: Prosjektoppfølging (faller ut fra 2010). Utvikling og oppfølging av lokale møteplasser (og selvhjelpsinitiativ). 4 Kart over de ulike distriktskontorenes dekningsområde, se vedlegg 3. 5 For Helsedirektoratets informasjon om distriktskontoretableringen se selvhjelp_

25 Kunnskaps- og informasjonsformidling (inkl. opplæringsaktivitet) i distriktskontorets dekningsområde. Det sentrale knutepunktet vil ha følgende oppgaver i/opp mot distriktskontorene: Faglig oppfølging av distriktskontorene. Materiellproduksjon. Nettverk mellom distriktskontorene. Den faglige plattformen er den samme i distriktskontorene som den er i Selvhjelp Norge sentralt, dvs. Nasjonal plan for selvhjelp og de erfaringer som er utviklet i forut for og under Knutepunktets arbeid. 25

26 Systematisering av erfaringer I Norsk selvhjelpsforum/selvhjelp Norges svar på Helsedirektoratets oppdragsbrev skriver vi følgende om systematisering av erfaringer: Oppsummering av kunnskapsdelen av Knutepunktets egne prosjekter og tilskuddsordningens prosjekter på en systematisk måte gir forutsetninger, sammen med innhenting av annen viten, både for utvikling av selvhjelpsskolen og nettverksmodellen. Vi vil utarbeide en plan for hvilke områder og problemstillinger systematiseringen skal belyse og hvordan erfaringene skal innhentes. Arbeidsplanen skal være ferdig før sommeren, og gi utgangspunkt for det konkrete arbeidet med erfaringssystematisering, som vil pågå parallelt og integrert med de andre utviklingsoppgavene høsten Vi vil i det kommende oppsummere arbeidet som er gjort ift. systematisering av erfaringer i 2009: Gjennom temabaserte gruppeintervjuer. Gjennom samarbeidet med tilskuddsprosjektene. Bruk av gruppeintervjuer for å samle inn og systematisere erfaringer Selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid handler om praktisk arbeid, med egne endringsprosesser. Kunnskapen sitter primært hos dem som har erfaring fra dette praktiske arbeidet enten som deltakere i selvhjelpsgrupper, som igangsetter eller som tilretteleggere. Gruppeintervjuemetoden ble vurdert som relevant i forbindelse med innsamling av denne erfaringskunnskapen. Ikke minst så man et behov for en metode som ganske raskt kunne gi resultater, ettersom de fleste av oppgavene i tildelingsbrevet for 2009 hadde behov for systematisert erfaringskunnskap. Trine Normann ble engasjert av Knutepunktet for å gjennomføre gruppeintervjuene. Hun har betydelig erfaring med slike intervjuer fra bl.a. kunnskapsinnhenting om brukermedvirkning, rehabilitering og individuell plan. Om intervjuene Selvhjelp Norge gjennomførte høsten 2009 seks gruppeintervjuer om selvhjelp. Deltakerne i de seks gruppeintervjuene om selvhjelp tilhørte fire grupper: 1. Ansatte i Knutepunktet. 2. Igangsettere og etablerere av selvhjelpsgrupper. 3. Etablerere av møtesteder for selvhjelpsgrupper. 4. Personer med egenerfaring fra å delta i selvhjelpsgrupper. Deltakere i de siste tre gruppene ble rekruttert fra det landsomfattende nettverket Knutepunktet har blant folk som på ulike måter arbeider med selvorganisert selvhjelp. Når det gjelder deltakere med egen erfaring fra deltakelse i selvhjelpsgrupper, ble både personer som man visste hadde deltatt i gruppe over tid og personer som hadde avbrutt prosessen rekruttert. Med invitasjonene fulgte en redegjørelse om hensikten med gruppeintervju, hvilke regler som skulle følges og spørsmålene man ønsket svar på. I intervjuene deltok fra 5 til 8 personer, totalt 34. Det ble lagt vekt på at spørsmålene måtte være enkle, åpne, og ikke til å misforstå og alle ble bedt om å svare med utgangspunkt i egne erfaringer. Eksempler på spørsmål som ble stilt: Ut fra din erfaring, hvordan vil du definere selvhjelp? 26

27 Hva legger du i begrepet selvhjelpsarbeid? Hva er det viktigste man kan oppnå gjennom selvhjelp? Hva er de viktigste hindringene for selvhjelp? Etterarbeid Etter endt intervju ble svarene gjennomgått, anonymisert og kategorisert. Noen kategorieksempler: Selvhjelp til bruk i hverdagen, Hva krever selvhjelp av meg?, Gjøre tap til gevinst, Selvhjelp som endringsverktøy ; Selvhjelp som arbeidsform, Selvhjelpsgruppe som fristed, Om trygghet og tillit, Mentale barrierer i samfunnet, Hindringer knyttet til hjelperrollen. Alle deltakerne fikk tilsendt de kategoriserte og anonymiserte referatene og ble bedt om å svare på følgende spørsmål: 1. Hvordan opplevde du gruppeintervjuet? Helhetsinntrykk. 2. Hvordan opplevde du at dine erfaringer ble forstått og ivaretatt? 3. Fikk du selv ny forståelse, og hvordan kan du i så fall nyttiggjøre deg den i ditt videre arbeid? 26 svarte. De aller fleste entydig positivt. Bare en person var svært misfornøyd og noen få opplevde ikke å få noen ny kunnskap. Betraktning rundt og bruk av kunnskapen Knutepunktet har funnet denne arbeidsformen svært hensiktsmessig i arbeidet med å systematisere erfaringskunnskap om selvorganisert selvhjelp og legge grunnlaget for en felles forståelse (både blant mennesker som arbeider med selvorganisert selvhjelp og i samfunnet som sådan) om hva selvhjelp dreier seg om. Knutepunktet vurderer også responsen fra deltakerne som svært positiv og noen deltakere knyttet sterkere nettverk seg imellom etter disse samlingene. Ett gruppeintervju om igangsetterrollen og rekruttering av igangsettere skal gjennomføres 15. mars De kategoriserte og anonymiserte svarene fra intervjuene blir samlet og gjort tilgjengelig for alle ansatte i Knutepunktet til bruk innenfor de øvrige av Knutepunktets oppgaver. Det er skrevet 3 interne arbeidsnotater, og en brosjyre - Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppe - er sendt ut i et stort antall eksemplarer, som en del av Selvhjelp Norges massedistribusjon. Den er også lagt ut på Knutepunktets nettside. Flere Kort om-notater er planlagt. Kunnskapen vil bli viktig i Kunnskapsforløpet om selvorganisert selvhjelp våren 2010, og svarene kan også danne grunnlag for å formulere problemstillinger som man kan gå videre med i samarbeid med forskere på feltet. 27

selvhjelpskonferansen

selvhjelpskonferansen selvhjelpskonferansen Muligheter i det lokale folkehelsearbeidet Selvhjelp Norge ønsker velkommen til Selvhjelpskonferansen Molde, 11.12.07 Selvhjelp Norge, et oppdrag fra 1 Selvhjelp dreier seg ikke om

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Selvhjelp Norge. Rapport for virksomheten i 2010

Selvhjelp Norge. Rapport for virksomheten i 2010 2011 Selvhjelp Norge Rapport for virksomheten i 2010 Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, Selvhjelp Norge, drives av Norsk selvhjelpsforum på oppdrag fra Helsedirektoratet. Selvhjelp

Detaljer

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum

Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering. Eli Vogt Godager. Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Selvhjelp et bidrag for styrket samhandling og egenkraftmobilisering Eli Vogt Godager Selvhjelp Norge/Norsk selvhjelpsforum Nasjonal plan for selvhjelp Målet t er å gjøre selvhjelp l som metode tilgjengelig

Detaljer

Nasjonal satsning selvorganisert selvhjelp

Nasjonal satsning selvorganisert selvhjelp Nasjonal satsning selvorganisert selvhjelp En brikke i folkehelsearbeidet Kautokeino 28.08.12 1 Hvorfor en satsning på selvorganisert selvhjelp? 2 Selvorganisert selvhjelp er for ALLE. Folkehelse 3 Helseforståelse

Detaljer

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.1) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk 1 2 Om selvhjelp Om Selvhjelp Norge og det nasjonale arbeidet Om selvhjelpsgrupper Om nettverks- og informasjonsarbeid i regionen og så da? 3 Selvhjelp

Detaljer

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2009

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2009 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2009 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT (Prosjekt nr.2) Tittel på tiltak/prosjekt: 2008006594 Budsjettår: 2009 Budsjettkapittel og post: 0743.70 Frist: 31.mars 2010 Rapporten sendes til: Helsedirektoratet og Knutepunktet

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2010 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO, Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no,

Detaljer

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016

10 år. Selvhjelp som del av. helsepuslespillet. Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Selvhjelp som del av helsepuslespillet Vibeke Johnsen Leder Selvhjelp Norge 18. Oktober 2016 Mitt innlegg Hvem er Selvhjelp Norge? Hva er selvhjelp? Hvorfor selvhjelp? Hvordan del av helsepuslespillet?

Detaljer

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold 23. oktober 2012 Disposisjon PRESENTASJON KORT

Detaljer

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet.

Solbjørg Talseth fra Knutepunkt Selvhjelp Norge har vært faglig veileder for prosjektet. Stiftelsen Link Lyngen Org.nr. 992 544 963 Statusrapport til Helsedirektoratet 2008 Prosjekt Selvhjelp i Vilje Viser Vei Referanse: 2008006594 STATUSRAPPORT TIL HELSEDIREKTORATET 2008 Prosjekt Selvhjelp

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2008

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2008 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2008 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2014

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2014 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2014 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2012

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2012 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2012 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp handler om livet

Selvorganisert selvhjelp handler om livet Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 30.12.10 Selvorganisert selvhjelp handler om livet Høringssvar på Stoltenbergutvalgets Rapport om narkotika ( ) Veien tilbake til samfunnet,

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp i ny folkehelselov

Selvorganisert selvhjelp i ny folkehelselov Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17.januar 2011 Selvorganisert selvhjelp i ny folkehelselov Høringssvar på forslag til ny folkehelselov Innledning Selvhjelp Norge er nasjonalt

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2015

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2015 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2015 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold Fylkeskonferanse for Buskerud, Vestfold og

Detaljer

Selvhjelp Norge 1. 2011 Selvhjelp Norge. Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet

Selvhjelp Norge 1. 2011 Selvhjelp Norge. Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet Selvhjelp Norge 1 2011 Selvhjelp Norge Rapport for Selvhjelp Norges virksomhet En grunnleggende tro på menneskers iboende krefter Selvorganisert selvhjelp bygger på en grunnleggende tro på menneskers iboende

Detaljer

Prosjektrapport til Helsedirektoratet, april 2009

Prosjektrapport til Helsedirektoratet, april 2009 Prosjektrapport til Helsedirektoratet, april 2009 Fra Prosjektrapporten omhandler Norsk selvhjelpsforums gjennomføring av prosjektet Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp, Selvhjelp Norge Prosjektperiode:

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2011

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2011 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2011 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement

Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten, 15. 0g 16. april 2017 Velkommen til parallellsesjon SELVHJELP - som helsefremmende og ressursmobiliserende supplement Nasjonalt kompetansesenter for Selvorganisert

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17.januar 2011 Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester Høringssvar på forslag til ny lov om kommunale helse-

Detaljer

Årsrapport 2012. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp

Årsrapport 2012. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Årsrapport 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp 0 Forord Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp, legger med dette fram sin årsrapport for 2012.

Detaljer

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid

Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid Samhandling om lokalt selvhjelpsarbeid «Menneskets egenkraft er den viktigste ressursen i alt helsearbeid.» Selvhjelp Norge, Mette Smedstad daglig leder ved distriktskontoret for Oslo, Akershus og Østfold

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2016

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2016 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2016 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen?

Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Mestringstreff - hvordan etablere gruppebaserte mestringstilbud i kommunen? Pre-konferanse, Rikshospitalet, 17. oktober Kari Hvinden, spesialrådgiver, Nasjonal Kompetansetjeneste for læring og mestring

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2007

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2007 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2007 Besøksadresse: Kirkeveien 61, 3.etg. Postadresse: Postboks 15, Majorstua, 0330 OSLO Tlf 23 33 19 00 Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett:

Detaljer

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp Knut Laasbye, distriktskontoret Oppland/Hedmark Eli Vogt Godager, rådgiver, Selvhjelp Norge GJØVIK, torsdag 3. juni, Thon Quality Hotel Strand

Detaljer

Utviklingsmidler Sluttrapport Konferanse om språkkafeer (Ref #de0099b7) Tildelt beløp: Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder

Utviklingsmidler Sluttrapport Konferanse om språkkafeer (Ref #de0099b7) Tildelt beløp: Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Tildelt beløp: 120 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Sluttrapport Konferanse om språkkafeer () Nye samarbeidsformer og partnerskap Hverdagsintegrering Opplysninger om søker Organisasjonsnavn

Detaljer

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Oppsummering fra Selvhjelp Norges distriktskontorer for året 2012

Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Oppsummering fra Selvhjelp Norges distriktskontorer for året 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Oppsummering fra Selvhjelp Norges distriktskontorer for året 2012 Selvhjelp Norge har laget en årsrapport for året 2012. Den rapporten du sitter

Detaljer

Brukerstemmen i Nord 2016

Brukerstemmen i Nord 2016 19.01.2017 Rapport Brukerstemmen i Nord 2016 Vidar Hårvik/Asbjørn Larsen MARBORG/RIO Helsedirektoratets referanse: 15/930-12 Rapportering for prosjektet «Brukerstemmen i Nord» 2016 RIO Rusmisbrukernes

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Helsedirektoratets rolle

Helsedirektoratets rolle Nasjonale føringer og suksesskriterier for gode koordinerende enheter for habilitering og rehabilitering Konferanser høsten 2010 avdelingsdirektør Bente Moe og seniorrådgiver Sigrunn Gjønnes Avd minoritetshelse

Detaljer

Prosjekt Forebygging 2008/1/0518 Veiledningssentre for pårørende

Prosjekt Forebygging 2008/1/0518 Veiledningssentre for pårørende Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) Sluttrapport til Helse og rehabilitering Prosjekt Forebygging 2008/1/0518 Veiledningssentre for pårørende Forord N.K.S. hovedstyre vedtok i 2007 å arbeide for

Detaljer

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket Einar R. Vonstad Prosjektleder LMS-RUS Midt- Norsk Kompetansesenter for Rusfaget Hovedoppgave for Lærings- og mestringssenterene Det skal opprettes

Detaljer

Årsmelding 2015. LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring

Årsmelding 2015. LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring Årsmelding 2015 LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring 2 Innhold Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 8 Side 10 Side 11 Side 13 Side 15 Side 16 Innledning LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring

Detaljer

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2013

Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2013 Norsk selvhjelpsforum (NSF) Årsmelding 2013 Kirkeveien 61, 3.etg., 0364 OSLO Tlf 23 33 19 00, Faks 23 33 19 02 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no, Internett: http://www.norskselvhjelpsforum.no/ Organisasjonsnummer

Detaljer

Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud 2012-2014"

Handlingsplan - Folkehelse i Buskerud 2012-2014 Handlingsplan - "Folkehelse i Buskerud -2014" Videreføring av pågående folkehelsearbeid i Buskerud: Videreføre samarbeid mellom regionale aktører i folkehelsearbeidet Videreføre samarbeid mellom fylkesmannen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016

Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016 Hva har skjedd? Oppsummering av samarbeidet Fritid 123 i 2016 En viktig del av arbeidet i 2016 har vært generell synliggjøring og implementering av de ulike samarbeids- og utviklingsområdene Fritid 123

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Brukerstemmen i Nord 2017

Brukerstemmen i Nord 2017 18.01.2018 Rapport Brukerstemmen i Nord 2017 Vidar Hårvik MARBORG/RIO Helsedirektoratets referanse: 15/930-12 Rapportering for prosjektet «Brukerstemmen i Nord» 2016 Oppsummering Fra og med 1. januar 2016

Detaljer

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen.

Nedenfor følger informasjon om rammene for programmet og søknadsprosessen. Utlysning Praksis- og kunnskapsutvikling i NAV-kontorene Arbeids- og velferdsdirektoratet inviterer Fylkesmannen og NAV-fylke i samarbeid med aktuelle NAV-kontor i fylket til å søke om deltakelse i utviklingsprogrammet

Detaljer

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år

Et styrket fellesskap. «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år Et styrket fellesskap Kommune Frivillighet «Å bry seg», tegnet av Sofie 4 år Frivillighetssatsning innen helse- sosial og omsorg Sandefjord kommune Utviklingssenter for sykehjem & hjemmetjenester i Vestfold

Detaljer

Workshop 1, spørsmål 1:

Workshop 1, spørsmål 1: Workshop 1, spørsmål 1: Hvordan ønsker dere å samarbeide med Kreftforeningen? 1. Nettforum. a- for kreftkoordinatorer, støtte til å finne gode IKT løsninger der alle kan ha tilgang b- Bygge opp et nettforum

Detaljer

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker

Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Universell utforming som regional utfordring - Pilotfylker Tiltak K1. 2 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal prosjektbeskrivelse

Detaljer

Referat av møte med selvhjelp Norge torsdag 13. november 2014

Referat av møte med selvhjelp Norge torsdag 13. november 2014 Referat av møte med selvhjelp Norge torsdag 13. november 2014 Tilstede: Kari Kastmann (Selvhjelp Norge), Rachel Caroline Papa (daglig leder Søgne Frivilligsentral), Gerd Lie (Enhetsleder Kvalifisering),

Detaljer

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og

Detaljer

Nord-Norge og Helse Nord RHF

Nord-Norge og Helse Nord RHF Møtedato: 14. desember 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Oddvar Larsen, 75 51 29 00 Dato: 2.12.2011 Styresak 151-2011 Samarbeidsavtale mellom kommunene i Nord-Norge og Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Helse

Detaljer

Du kan hjelpe deg selv.

Du kan hjelpe deg selv. Du kan hjelpe deg selv. Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Disse retningslinjene er skrevet for deg som vil starte en selvorganisert

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport

Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport Hvilke rettigheter har vi? Sluttrapport 1 Forord I 2011 søkte Unge funksjonshemmede prosjektet Krev din rett hos Extrastiftelsen og fikk innvilget prosjektmidler. Prosjektet gikk ut på å skolere ansatte

Detaljer

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelp - om å ta tak i eget liv sammen med andre Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelpsgruppeerfaringer og tilrettelegging _- sammen får vi det til Bakgrunn for selvhjelpsarbeid i Vestfold

Detaljer

Friskliv og mestring i en større sammenheng

Friskliv og mestring i en større sammenheng Fagnettverk friskliv og mestring 17.06.14 Friskliv og mestring i en større sammenheng Foto: Carl-Erik Eriksson De neste 20 min. skal handle om: Veien fram til i dag Hva skjer som er viktig for oss? Lovpålagte

Detaljer

MAI. Saksn, Hordaland fylkeskommune - tilskudd til lokalt folkehelsearbeid 2009

MAI. Saksn, Hordaland fylkeskommune - tilskudd til lokalt folkehelsearbeid 2009 Helsedirektoratet Hordaland fylkeskommune! Postboks 7900 i,,, 3 o,,,^ 5020 BERGEN -KP.r.o(oo U3^ Dn ArKivnr. MAI m^ Saksn, Deres ref.:. Saksbehandler: Vår ref.: HUM 09/2432 15.04.2009 Hordaland fylkeskommune

Detaljer

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011

Studietur Sandefjord LMS. 27. April 2011 Studietur Sandefjord LMS 27. April 2011 LMS - Vestfold Samarbeid mellom lærings- og mestringssentrene i Vestfold LMS Sykehuset i Vestfold LMS Psykiatrien i Vestfold LMS Sandefjord kommune Samarbeidsforum

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I NAV-KONTOR

KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I NAV-KONTOR 1 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I NAV-KONTOR PROSJEKT KLAR KUNNSKAP - LÆRING - ARBEIDSINKLUDERING Fylkesmannen Fylkesmannen i i Østfold i Buskerud NAV Østfold NAV Buskerud NAV Rygge NAV Hurum NAV Moss NAV Røyken

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt

Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp. Nasjonalt topplederprogram. Unni Korshavn. LAR-Midt Utviklingsprosjekt: Nye retningslinjer nye pasientforløp Nasjonalt topplederprogram Unni Korshavn LAR-Midt pr. uke 16. 2010 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Legemiddelassistert rehabilitering

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014

VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 "Virksomhetsplan for perioden 2013 og 2014 er et resultat av Strategi 2020. Målene fra Strategi 2020 er utgangspunktet for nasjonale og regionale tiltak i kommende periode. Intensjonen

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

VÅRRES REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger

VÅRRES REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger REGIONALT BRUKERSTYRT SENTER MIDT NORGE (VÅRRES) Pasientens helsetjeneste hvordan vil brukerne ha det? Levanger 01.06.2017 1 Vårres brukerstyrt senter. Etablert 2006. Deltakere - organisasjoner: ADHD Norge

Detaljer

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET

FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET FORSKNINGSSIRKLER EN ARENA FOR ØKE BARNS DELTAKELSE I BARNEVERNET Nordisk konferanse om familieråd og medvirkning 2. 3. november 2015 Tor Slettebø Diakonhjemmet Høgskole DISPOSISJON Egen interesse for

Detaljer

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF

KOMMUNENE I NORD-NORGE OG HELSE NORD RHF Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 36 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.9.2009 200900192-3 305 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 77-2009

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale arbeidet Et verktøy for kommuner og spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Frisklivssentraler. Status og veien videre. Fagsamling for frisklivsentraler i Troms, 1. november 2018

Frisklivssentraler. Status og veien videre. Fagsamling for frisklivsentraler i Troms, 1. november 2018 Frisklivssentraler Status og veien videre Fagsamling for frisklivsentraler i Troms, 1. november 2018 Inger M. Skarpaas, Seniorrådgiver. Helsedirektoratet Frisklivssentralen - En helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Bakgrunn Nordland fylkeskommune starter høsten 0 prosessen med å revidere samarbeidsavtalene med kommunene om folkehelsearbeidet. I den anledning gjennomførte Folkehelseavdelingen

Detaljer

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1

Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Erfaringer og oppsummering av arbeidet i K1 Hild Kristin Morvik Tiltak K1 2009-2013 Fylkes og kommunerettet arbeid med universell utforming i 2014 dagsseminar Park Inn hotell, Gardermoen 2. april 2014

Detaljer

Samhandling om pasientopplæring

Samhandling om pasientopplæring Samhandling om pasientopplæring Regional konferanse 17.februat 2010 Hilde Strøm Solberg, stipendiat, NTNU Trondheim kommune Samhandling Samhandling er uttrykk for helse og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Helsedirektoratet. Rapport. Desember 2014 HELSEDIREKTORATET EVALUERING AV SELVHJELP NORGE SINE DISTRIKTSKONTORER

Helsedirektoratet. Rapport. Desember 2014 HELSEDIREKTORATET EVALUERING AV SELVHJELP NORGE SINE DISTRIKTSKONTORER Helsedirektoratet Rapport Desember 2014 HELSEDIREKTORATET EVALUERING AV SELVHJELP NORGE SINE DISTRIKTSKONTORER HELSEDIREKTORATET EVALUERING AV SELVHJELP NORGE SINE DISTRIKTSKONTORER Rambøll Besøksadr.:

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Program for folkehelsearbeid i kommunene Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Samling for kommuner og samarbeidsparter Steinkjer 20. mars - Trondheim 22. mars Kommuner som søkte i 2017 Nye kommuner 2018 Formål med dagen Status

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Forord Sammendrag. Innholdsfortegnelse

Forord Sammendrag. Innholdsfortegnelse Sluttrapport Extrastiftelsen Søkerorganisasjon: Munn- og halskreftforeningen Prosjektnavn: «Tilbud til nye fjes» (forlengelse av prosjekt 2010/2/0222 Munnhuleprosjektet) Prosjektnummer 2013/3/0250 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018

Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018 -Ein tydeleg medspelar Program for folkehelsearbeid i kommunene 07. nov 2018 Rigmor Hustad Holen, seksjonsleder folkehelse og fysisk aktivitet «Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing

Detaljer

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i

NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i 2014 NAFO-rapport: Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen (KOMPASS) MARIT GJERVAN Kompetansetiltak for to- og flerspråklige assistenter i barnehagen 2013-2014 Bakgrunn for kompetansetiltaket

Detaljer

Selvhjelpshuset LINK Oslo

Selvhjelpshuset LINK Oslo Selvhjelpshuset LINK Oslo Årsmelding 2016 «Alle innbyggerne i Oslo skal få vite om selvhjelp og at selvorganiserte selvhjelpsgrupper er en mulighet de kan ta i bruk når livsproblemer oppstår». Innledning

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Årsapport. Selvhjelp Norge. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo 23 33 19 00 Selvhjelp.

Årsapport. Selvhjelp Norge. Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo 23 33 19 00 Selvhjelp. Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter for selvorganisert selvhjelp Årsapport 2013 Selvhjelp Norge Kirkeveien 61, 0364 Oslo 23 33 19 00 Selvhjelp.no Forord Selvhjelp Norge Nasjonalt kompetansesenter

Detaljer

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner

Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Universell utforming som strategi i kommunene Ressurskommuner Tiltak K1. 1 i Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Norge universelt utformet 2025 Nasjonal

Detaljer