Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1

Transkript

1 Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Kongsvinger Nord Kongsvinger Syd Eidsiva Bioenergi AS søker om en utvidelse av fjernvarmekonsesjonen nord for Glomma. Eidsiva Bioenergi AS Postboks Hamar Dato:

2 INNHOLD 1. Sammendrag Generelle opplysninger Forarbeid, kundegrunnlag Beskrivelse av anlegget Tilknytningsplikt Utbyggingsplaner Samfunnsøkonomisk vurdering av anlegget Beredskap - Leveringssikkerhet Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Offentlige og private tiltak Private interesser VEDLEGG 1 Samfunnsøkonomisk beregning av fjernvarmeutbyggingen 2 Område, hovedtrasé og dimensjoner for fjernvarmenett 3 Layout og snitt for ny biobrenselenhet ved SIVA 4 Intensjonsavtale GIVAS 5 Intensjonsavtale SIVA (Metso) Utarbeidet av Bioen as side 2 av 17

3 1. Sammendrag Eidsiva Bioenergi AS har fjernvarmekonsesjon for Kongsvinger Syd (referanse NVE ) og for Konsesjon Nord (referanse: NVE og ). Eidsiva Bioenergi AS søker om en utvidelse av fjernvarmekonsesjon for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5.1. Aktuelle kunder er i hovedsak boliger, servicebygg, næringsbygg og lettere industri. Varmesentral Sykehuset Innlandet er utført med følgende installasjoner: Biobrenselkjel kw Oljekjeler kw spiss/reservekjeler Elkjel 1200 kw Varmesentral Siva (tidligere Metso) er utført med følgende installasjoner: Elektrokjel kw damp Oljekjeler 2x4 000 kw damp spiss/reservekjeler Ny biokjel kw Varmesentral GIVAS er planlagt utført med følgende installasjoner: Varmepumpe kw Eidsiva Bioenergi AS søker om konsesjon for et område som er begrenset av følgende veier etc. Norvald Strandsveg og Campingplassen nord for Glomma i vest, Vardeåsen Vardeåsvegen og Festingen i Nord, Glomma i øst og sørøst, samt Bogerplassen bort til SIVA i sør. Det omsøkte fjernvarmekonsesjonsområdet er vist i vedlegg 2 Kart over konsesjonsområde med hovedtrasé for fjernvarme. Kongsvinger kommune har innført tilknytningsplikt innenfor det omsøkte området for konsesjonen med følgende vedtak Innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal nybygg og ved vesentlige ombygginger og endret bruk av private og offentlige administrasjons- og næringsbygg og blokker med samlet gulvareal over 500 m2 utstyres med varmeanlegg slik at nær/fjernvarme kan utnyttes. Dispensasjon fra krav om tilknytningsplikt kan gis der alternativ løsning dokumenteres å være miljømessig bedre. 2. Generelle opplysninger Navn: Eidsiva Bioenergi AS Org.nr.: Forretningsdresse: Merkantilvegen 2, 2815 Gjøvik Postadresse: Postboks 4100, 2307 Hamar Kontaktpersoner: Navn: Ola Dahl Telefon: E-postadresse: ola.dahl@eidsivaenergi.no Eller Navn: Nils Petter Stover Jonassen Telefon: E-postadresse: NilsPetterStover.Jonassen@eidsivaenergi.no side 3 av 17

4 2.1. Søkers virksomhet Eidsiva Bioenergi AS er et 100 % eid datterselskap av Eidsiva Energi AS. Eidsiva Energi AS er eid av kommuner og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland. Eidsiva Bioenergis formål er å bygge, eie og drive varmesentraler med tilhørende distribusjonsnett for fjernvarme i Innlandet. Eidsiva Bioenergi har i dag fem fjernvarmeanlegg i drift. Disse er: Eidsiva Bioenergi avdeling Kongsvinger, Eidsiva Bioenergi avdeling Hamar, Eidsiva Bioenergi avdeling Brumunddal, Kongsvinger Bioenergi AS (Kongsvinger Syd med eierandel 51%),Trysil Fjernvarme AS (eierandel 65%) og Lena Fjernvarme (eierandel 51%). Dessuten har Eidsiva Bioenergi AS flere prosjekter under utvikling i Hedmark og Oppland. Eidsiva Energi AS er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 3,5 milliarder kroner, ca. 10 milliarder kroner i aksjeverdi, kunder, 900 ansatte, en vannkraftproduksjon på ca. 3,5 TWh og kilometer med linjer og kabler. Bygging av fjernvarmenett krever et nært samarbeid med kommunene og lokale el-nett-eiere når det gjelder plassering, byggetillatelse og fremdrift. Planlegging og utbygging av fjernvarmenett samordnes med utbygging av annen infrastruktur slik at det blir til minst mulig ulempe for kommunene, innbyggere og næringsliv. Kongsvinger kommune har en positiv holdning til fjernvarme og arbeider aktivt for en helhetlig energiløsning og lavere klimautslipp i kommunen. Eidsiva Bioenergi er i en god dialog med kommunen. 3. Forarbeid, kundegrunnlag Eidsiva Bioenergi har foretatt en detaljert kartlegging av varmebehovene i Kongsvinger Nord i forbindelse med en utbygging av fjernvarmesystemet i området. Kongsvinger er under utvikling, og det er planlagt utbygginger innenfor det aktuelle konsesjonsområdet i årene fremover. Varmegrunnlaget i eksisterende fjernvarmenett er ca. 12 GWh og det er beregnet at det er mulig å øke varmesalget med ca 23 GWh til totalt 35 GWh per år. Eidsiva Bioenergi har i kontakt med Kongsvinger kommune fått dokumentert de utbygginger som er aktuelle. Dette for å utvikle fjernvarmenettet på en samfunnsøkonomisk optimal måte. For de nye byggene er årlig varmebehov beregnet etter rammekravene som er satt i nye teknisk forskrift (TEK) for de respektive bygningskategorier. På grunnlag av dette er gjennomsnittlig effektbehov for bygningsmassen estimert til 75 W/m 2 og varmebehovet til 110 kwh/m 2. Av de nye kundene som er aktuelle å knytte til er 20% eller m 2 nybygging. For de eksisterende byggene som er aktuelle for tilknytning er det i dag i hovedsak installert vannbåren varme. Det er ca 15% av volumet eller 6 GWh/år, der ventilasjonssystemene må konverteres fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme. Festning/Vardeåsområdene ligger så pass høyt sammenlignet med kundene nær Glomma at det er aktuelt å forsyne disse områdene via en varmeveksler som blir plassert ved Skytebanen. I den følgende tabellen fremgår aktuelle oppvarmede arealer, effekter og årlige energibehov som er underlaget for fjernvarmekonsesjonssøknaden. side 4 av 17

5 Tabell 1, Oppsummering av effekt og energibehov Område Oppvarmet areal (m2) Effekt (kw) Energi (MWh/år) Antall bygg Eksist. fjernvarmekunder Kunder i sentrum Langelandsområdet Festingen / Vardeåsen SIVA området Sum ca 50 Sammenlagret effekt ca 50 Fjernvarmenett (tap) 8,4% Effektbehov totalt Totalt effektbehov for flere bygg som knyttes sammen i et varmesystem ligger lavere enn summen av effektbehovene for de enkelte byggene (sammenlagring). Dette fordi at maksimalt effektbehov for de enkelte byggene opptrer på ulike tidspunkter. Ensartet bygningsmasse gir en høy sammenlagringsfaktor (0,9-1,0) og uensartet bygningsmasse gir lav sammenlagringsfaktor (0,7-0,9). For Kongsvinger er det antatt en sammenlagring på 0,82 hvilket medfører et totalt effektbehov på ca 15 MW som skal kunne leveres til kundene. I tabellen fremgår data for maksimal effekt og varmebehov hos kundene. Levering av fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann vil skje over hele året. Varmetapet er beregnet på grunnlag av det aktuelle fjernvarmenettet og er nærmere beskrevet i avsnitt Beskrivelse av anlegget 4.1. Oppbygging av varmesentraler Investeringer knyttet til utnyttelse av biobrensel er relativ høye, mens brenselskostnaden er forholdsvis lav. For gass- eller oljekjeler er det omvendt, med en lav investering for kjelene og høy kostnad for fyring. Det optimale er derfor å installere biobrenselenheter og varmepumpe som grunnlast. Disse kjelene skal ha en lang utnyttelsestid og dekke mesteparten av varmebehovet. Oljekjeler installeres som toppeffekt og brukes kort tid på de kaldeste vinterdagene. I tillegg brukes de som sikkerhet/reserve hvis biobrenselenhetene må stoppes på grunn av vedlikehold eller feil. Effekten på oljekjelene er så store at det skal kunne dekke hele effektbehovet ved bortfall av en biobrenselenhet, selv på de kaldeste dagene. Utnyttelse av elektrisitet er primært aktuelt på sommeren eller i perioder når elprisen er lavere enn oljeprisen. Varmepumpen er så pass liten at den ikke påvirker dimensjoneringen av øvrige kjeler men er et positivt tilskudd til energidekningen med fornybar varme. Eidsiva Bioenergi AS er i dialog med Siva vedrørende backup løsning og samarbeid om drift av varmesentralene, som det framgår av vedlegg 5. side 5 av 17

6 Tabell 2 Kjeler i fjernvarmesystemet Kjeler Grunnlast Spiss/reserve El-kjel Totalt Sykehuset Innlandet kw kw kw kw Siva kw 2*4 000 kw kw Varmepumpe Givas kw kw Sum kw kw kw kw Største enhet kw kw Sum uten største enhet kw kw kw Beregnet effektbehov kw Figuren under viser hvordan de ulike kjelene er tenkt bruk i ulike perioder av året. Det årlige forbruket av olje vil være ca 5 % prosent av den totale varmemengden. Figur 1, Varighetsdiagram fordelt på ulike varmekilder I tillegg til aktuelle varmeproduserende enheter innenfor konsesjonsområdet Kongsvinger Nord så er det aktuelt med et varmeutbytte med Kongsvinger Syd via kryssing av Glomma ved Norsenteret (Dn250 ledning). En Dn250 ledning medfør at ca 12 MW kan overføres mellom systemene og medfør at installerte kjeler kan brukes optimalt Varmesentral Sykehuset Innlandet Eksisterende varmesentral på Sykehuset er oppført i samarbeid med Sykehuset Innlandet og der man har grunnlastkjeler basert på biobrensel og spiss/reserveeffekt i form av olje og elkjeler. side 6 av 17

7 Det er installert følgende kjelinstallasjoner: Biobrenselenhet på kw Oljekjel på kw Oljekjel på kw Elkjel kw Sentralen har vært i drift siden 2001 og forsyner det eksisterende fjernvarmeområdet. Figur 2 Oljekjelen til venstre og biokjelen til høyre. Figur 3, Varmesentral Sykehuset medd askecontainer plassert innendørs. Flissiloen som er konstruert for bakovertipp ser man i bakgrunn side 7 av 17

8 4.3. SIVA (tidligere Metso) SIVA eksisterende dampsentral i Kongsvinger vest sør for Glomma er vel vedlikehold og tilgjengelig for Eidsiva Bioenergi. I dampsentralen er det installert følgende kjelenheter: Oljekjeler 2x4 000 kw for damp ved 13 bars trykk Elkjel kw for damp Eidsiva har inngått en foreløpig avtale med Siva vedrørende utnyttelse av sentralen for fjernvarmenettet. Kjelen konverters til hetvann alternativt så installeres dampvekslere mellom kjelen og fjernvarmesystemet. Figur 4, Siva dampsentral med oljetank I tillegg er det aktuelt å installere en ny biobrenselenhet på ca 4000 kw som grunnlastenhet. Når biokjelen går på maksimal produksjon med 4 MW er brenselbehovet ca 160 løs m 3 /døgn. Dette medfør ca 10 leveranser per uke. Totalt årlig brenselbehov er ca løs m 3 /år eller ca 280 vogntog per år. Skorsteinshøyden blir beregnet på grunnlag av en beregningsmetode for skorsteinshøyde som tar hensyn til inntilliggende bygg og terrengets beskaffenhet i nærområdet. Dette er antatt at høyden på skorsteinen blir ca 25 meter. Røykgassen fra biobrenselenheten renses for støv i en multisyklon før de går ut i en ny skorstein plassert i tilknytning til den eksisterende sentralen. Utnyttelse av olje medfør et årlig behov på ca 80 m 3 eller ca tre leveranser per år a 30 m 3. Det er forutsatt bruk av skogsflis og flis fra hel tre med en fuktighet på 40-55%. Kostnaden for biobrensel anlegget vil ligge på ca. 20 øre/kwh ut erfaringer med tilsvarende anlegg. Fuktighet på brenselet vil ligge på ca 45 % fuktighet. Dette medfører at vanndampsøylen blir relativ synlig i naboskapet, men området består av industri og der er ikke noen boliger i umiddelbar nærhet til varmesentralen. I vedlegg presenteres et eksempel til layout med areal på ca 300 m 2 og en høyde på ca 8 meter for den nye biobrenselenheten på kw. side 8 av 17

9 4.4. GIVAS (varmepumpe) Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap, GIVAS IKS, ble opprettet i januar 2006 av Kongsvinger kommune og Grue kommune som eier selskapet. GIVAS har ansvaret for vann- og avløpsvirksomheten i eierkommunene. Figur 5, GIVAS anlegg i Kongsvinger Fra renseanlegget på Langeland så er det tilgjengelig renset kloakk som kan brukes i en varmepumpe. GIVAS registret tilgjenglig vannmengde og temperaturen på kloakken før den går ut i Glomma. Som forventet er temperaturen høyest på sensommeren da det er mulig å få ut i størrelse 1200 kw. På nyåret er tilgjengelig effekten som lavest på grunn av lav temperatur på vannet og kw. Figur 6, Tilgjengelig vannvolum og tempertur omregnet til effekt side 9 av 17

10 Det er antatt at det er aktuelt å investere i en varmepumpe på ca 1200 kw som kan gi ca MWh/år Kongsvinger Syd Eidsiva Bioenergi AS har fått konsesjon for fjernvarmeutbygging i Kongsvinger sør for Glomma, datert 23 juni 2009 med referanse NVE Området sør for Glomma skal utvikles av Eidsiva Bioenergi AS sammen med Norsenteret Kongsvinger AL, som er Eidsivas samarbeidspartner i Kongsvinger. Et felles selskap Kongsvinger bioenergi AS ble stiftet 23 februar i år. Utbyggingen for området er planlagt startet i løpet av Ved Norsenteret er det planlagt følgende installasjoner: Eksisterende 2400 kw, biobrenselkjel Eksisterende 500 kw, oljekjel Ny 3500 kw, biobrenselkjel Nye 2x4000 kw, oljekjeler Ny 1500 kw, elkjel Innenfor Kongsvinger Syd har Eidsiva Bioenergi identifisert et potensial for salg av fjernvarme på 26 GWh per år frem mot år I tillegg har man nevnt i sin konsesjonssøknad at man regner med å levere ca 2 GWh per år til fjernvarmeområdet nord for Glomma. De to områdene er planlagt sammenknyttet ved Norsentret. Sammenknytningen vil være positiv for leveringssikkerheten i begge fjernvarmeanleggene Tidligfyringsløsninger Eidsiva Bioenergi AS tilbyr tidligfyringsløsninger for nye bygg innenfor konsesjonsområdet og for bygg som har akutt behov for å oppgradere sine fyringsanlegg. Dette gjøres for å unngå at kunden må investere i nytt fyranlegg og dermed ikke ønsker å tilkoble seg fjernvarme i nær framtid. Dette er med på sikre en samfunnsøkonomisk utbygging av området. Eidsiva Bioenergi AS har inngått en intensjonsavtale om samarbeid med SIVA som er vedlagt i vedlegg 4. Partene har intensjon om samarbeid om tidligfyring med etablering av varmeleveringsavtale til oppvarming og varmt tappevann Fjernvarmenettet Hovedtrasé for fjernvarmenettet er presentert i vedlegg 2. Hovedledningene i fjernvarmenett er på totalt ca 8500 meter. Fjernvarmeledningen består av en grøft med to parallelle rør, et for distribusjon av varmt vann fra varmesentralen (tur-ledning), og et med nedkjølt returvann fra kundene (returledning). Grøftene er ca 1 meter dype og ca 1,5 meter brede. side 10 av 17

11 Figur 7, Utbygging av fjernvarme i Kongsvinger skjer trolig med twin-rør som medfør en lavere varmetap. Fjernvarmenettet er dimensjonert for det samlede effektbehovet hos fjernvarmekundene. Tur- og returtemperatur er antatt til 95 respektive 65 ºC, dvs. en temperaturdifferanse på 30 ºC. Fjernvarmeledningene vil for det meste bli lagt i veikanter, eksisterende fortau og gateelementer. Grøftearbeidene vil i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving. Dette reduserer ulempene med fjernvarmeutbyggingen. Eidsiva Bioenergi AS har opprettet en tett dialog og samarbeide med Kongsvinger Kommune, GIVAS og Eidsiva Nett for å koordinere legging av fjernvarmeledninger med VA nettet, elkabler etc.. Tabell 3 Oppsummering av fjernvarmenettet (hovedledninger) Strekk Til SIVA Hovedledning gjennom området meter DN kr/meter KOST NOK Forbindelse med Kongsberg syd Tilkopling eksisterende sentral Til Vekslersentralen Til Festningen Til Vardeåsen Til Langeland Det antas at fjernvarmenettet for å tilknytte totalt 35 GWh eller 15 MW kan bygges til en total kostnad på ca. 61,4 MNOK. Varmetapet er beregnet til 360 kw og med et årlig varmetap på ca 3200 MWh/eller tilsvarende 9,0 % av levert varmemengde (ved full utbygging), og er basert på ekstra/ekstra (serie-3) isolerte fjernvarmerør. I tillegg kommer kundetilknytninger som er beregnet til total 9 MNOK for tilknytning av ca. 40 bygg med kundesentral og stikkledning fra hovednett Konsesjonsområde Konsesjonsområdet er begrenset av Norvald Strandsveg og Campingplassen nord for Glomma i vest, Vardeåsen Vardeåsvegen og Festingen i Nord, Glomma i øst og sørøst, samt Bogerplassen bort til SIVA i sør. Dette område er markert med blå strekker på kartet, vedlegg 2. side 11 av 17

12 5. Tilknytningsplikt Tilknytningsplikten er et viktig tiltak for å sikre at man når de overordnede målene om reduksjon i utslippene av fossilt CO 2. Fjernvarme selges til markedspris og det vil bli forhandlinger med den enkelte kunde. Fjernvarme skal være et konkurransedyktig alternativ til det alternativ kunden selv kan etablere. Energiloven setter begrensninger for fjernvarmeprisen sammenlignet med elektrisk oppvarming. I tillegg vil Eidsiva Bioenergi tilby kunden en prisbegrensing i forhold til oljefyring, slik at fjernvarme alltid er konkurransedyktig med kundens alternativ. På bakgrunn av dette vil fjernvarmeprisen være gunstig økonomisk, praktisk og miljømessig for eksisterende og nye bygg. Kongsvinger kommune har innført tilknytningsplikt innenfor det omsøkte området for konsesjonen med følgende vedtak Innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal nybygg og ved vesentlige ombygginger og endret bruk av private og offentlige administrasjons- og næringsbygg og blokker med samlet gulvareal over 500 m2 utstyres med varmeanlegg slik at nær/fjernvarme kan utnyttes. Dispensasjon fra krav om tilknytningsplikt kan gis der alternativ løsning dokumenteres å være miljømessig bedre. 6. Utbyggingsplaner Planlagt byggestart av det videre utvidelse av fjernvarmenettet er planlagt sommer/høst 2010 med oppstart av fjernvarmeleveranser høsten I løpet av skjer en utvidelse og fortetting av fjernvarmenettet. Varmepumpen ved GIVAs er planlagt startet i 2013 og varmeleveranse fra SIVA høsten Hele fjernvarmesystemet som det fremgår av konsesjonssøknaden er planlagt ferdig utbygget til Samfunnsøkonomisk vurdering av anlegget Fjernvarmeutbyggingen har betydelig positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sammenlignet med alternative energikilder som er tilgjengelige lokalt Fjernvarme Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av fjernvarmeutbyggingen. Tabell 4 Investeringer Investeringer Utførte investeringer i varmesentral og fjernvarmenett Varmesentral Siva med ny biobrenselenhet Varmepumpe GIVAS med stikkledning Fjernvarmenett med kundesentraler videre utbygging Sum (ekskl mva og støtte) 17,6 MNOK 20,0 MNOK 6,0 MNOK 70,4 MNOK 114,0 MNOK side 12 av 17

13 Drift- og vedlikeholdskostnadene er antatt til 6 øre/kwh. Dette tilsvarer 2,3 millioner kroner per år. Ledningstapet i fjernvarmenettet er beregnet 9,0 % av salget ved fullt utbygget fjernvarmesystem. Det planlegges en produksjon av fjernvarme med utgangspunkt med følgende brenselmiks: Varmepumpe, 30% av varmen, til en pris på 20 øre/kwh ved en antatt COP på 2,5. Biobrensel, 65% av varmen, til en pris på 20 øre/kwh og en virkningsgrad på 87 %. Olje, 5% av varmen, til en pris på 60 øre/kwh og en virkningsgrad på 90 % Energikostnader ved egne varmesentraler De aktuelle kundene i Kongsvinger er både eksisterende og nye bygg. Noen har både olje- og elkjeler mens andre har enten el- eller oljekjeler. Alder på installasjoner og de årlige driftskostnadene varierer mellom kundene. Alternativkostnaden for kundene er antatt til følgende: Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30 % oljekjel og 70 % elektrokjel for kunden: Oljepris med rabatt og transport tillegg: 60 øre/kwh Kjelvirkningsgrad: 75 % FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kwh Kraftpris med overføring og avgift: 60 øre/kwh Virkningsgrad elkjel : 95 % FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kwh 7.3. Nåverdiberegninger Det fremkommer av den samfunnsøkonomiske vurderingen at fjernvarmeutbyggingen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Tabell 5 oppsummering av samfunnsøkonomisk kostnad Oppvarmingsmåte A Fjernvarme basert på biobrensel/varmepumpe B Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30 % energi fra oljekjel Nåverdi Differanse kostnader 223 mill mill +89 mill Fra tabellen over fremgår den totale samfunnsøkonomiske kostnaden for fjernvarme basert på biobrensel har en lavere nåverdi sammenlignet med de lokale løsningene. Fjernvarmeutbyggingen har dermed positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I vedlegg 1 presenteres den samfunnsøkonomiske beregningen. side 13 av 17

14 8. Beredskap - Leveringssikkerhet Leveringssikkerhet for fjernvarme er på samme nivå som for strømforsyning. Biokjeler og varmepumper har høy driftssikkerhet. Effektreserven i form av oljekjeler er så stor at de kan dekke oppvarmingsbehovet i perioder med streng kulde og stort forbruk. For å få høyest mulig leveringssikkerhet i selve fjernvarmenettet, dobles viktige enheter som distribusjonspumper etc. Midlertidig leveringssvikt på grunn av rørbrudd, lekkasjer etc. er uvanlig. Fjernvarmesystemet blir bygget med alarmtråder for fukt slik at eventuelle lekkasjer kan identifiseres raskt. For å øke leveringssikkerheten yterliggere så forebereder Eidsiva Bioenergi fjernvarmenettene med tilkoplingspunkter rundt om i fjernvarmenettene samt at nettet seksjoneres med ventiler. Under sommeren 2010 kommer Eidsiva Bioenergi at investere i en mobil oljefyrt sentral på ca 2 MW med nødstrømsaggregat som kan plasseres rundt om i nettet ved ledningsbrudd. Eidsiva Bioenergi kommer til å bygge opp en driftssentral med kompetent driftspersonell ved Trehørningen energisentral i Hamar. Energisentralen får døgnkontinuerlig bemanning med overvåking av samtlige av Eidsivas varmesentraler. Dette gir også mulighet til å kalle ut driftspersonell ved behov. Varmesentralene i Kongsvinger kommer til å driftes av lokalt personell, med backup og ekspertpersonell tilgjengelig på Trehørningen i Hamar. I tillegg kommer Eidsiva Bioenergi til å bygge opp et sentralt lager med reservedeler for raskt å kunne reparere feil som opptrer i anleggene. Eidsiva Bioenergi har som policy å bygge nye fjernvarmeanlegg med nødstrømsanlegg. 9. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 9.1. Kongsvinger kommune og Hedmark Fylkeskommune Bygging av varmesentraler krever et nært samarbeid med Kongsvinger kommune når det gjelder plassering, byggetillatelse og fremdrift. Eidsiva Bioenergi har hatt møter med kommunen, Siva og andre aktuelle parter der foreløpige ideer og løsninger er presentert og diskutert. Intensjonsavtale med SIVA og GIVAS er vedlagt konsesjonssøknaden Utslipp til luft og vann Eksisterende varmesentral ved Sykehuset er meldt inn til Fylkesmannen. Når det gjelder de nye enhetene så er det aktuelt å sende meldinger til Fylkesmannen for å avklare forholdene rundt utslipp fra enhetene. For samtlige varmesentraler kommer utslippene til å oppfylle de krav som til enhver tid er gjeldende for slike anlegg Støy fra utbygging og anlegg Under byggeperioden kommer det til å bli en del støy fra gravemaskiner og montasje av varmesentralene. Senere fra driftsperioden vil det erfaringsmessig bli begrenset med støy fra leveranse av brensel samt noe fra vifter etc.. Eidsiva Bioenergi kommer til å begrense støy fra varmesentralene til et minimum og nivåene kommer ikke til å overstige grensene i retningslinjene om støy fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere SFT Konflikt med kulturminner og vernede områder Området ved Festningen (Øverbyen) og Tråstad omfatter en del fredede kulturminner. For dette området er det under utarbeidelse en egen reguleringsplan der Eidsiva Bioenergi, Eidsiva nett og GIVAS sammen med kommunen og Fylkeskommunen koordinerer grøftearbeidene. side 14 av 17

15 Eidsiva Bioenergi er i tett dialog med Fylkeskommunen i Hedmark for å unngå konfliktområder der det foreligger fredede kulturminner eller lignende. Denne dialogen er løpende og vil fortsette i det videre arbeid med prosjektet Oppbevaring av brannfarlige varer Oppbevaring av brannfarlig vare krever skriftlig søknad med dokumentasjon til tilsynsmyndighetene. Søknaden skal gi grunnlag for en vurdering av den sikkerhetsmessige og tekniske utførelsen av anlegget Virkninger for miljø En utvidelse av fjernvarmesystemet i Kongsvinger er et riktig tiltak i arbeidet for å redusere utslipp av klimagasser. Ved full produksjon på 35 GWh vil fjernvarmeanlegget kunne redusere utslippet av CO 2 med cirka tonn per år. Et fjernvarmenett vil gi miljømessige fordeler og medføre mindre lokale utslipp av bl.a. svovel, nitrøse gasser og CO 2. Utslipp til luft er i figuren under sammenliknet med bruk av eksisterende lokale oljekjeler, lokale elkjeler og innføring av fjernvarme. Det kan bemerkes at normalt bidrag av støv og NO x fra biltrafikken og lokal vedfyring i normal tettbebyggelse er langt større enn det som vil måtte komme fra varmesentralene. Figur 8 Utslipp av CO 2 fra lokale varmesentraler sammenlignet med fjernvarmeutbygging Under forutsetning av at fjernvarme basert på biobrensel erstatter elektrisk oppvarming der elektrisiteten blir eksportert til Europa, så er besparelsen nesten tonn CO 2 per år. Det er her brukt 415 kg CO 2 /MWh - el som er et gjennomsnitt for Europa. Hvis fjernvarme erstatter elektrisitet side 15 av 17

16 fra kullkondenskraftverk blir CO 2 besparelsen dobbelt så stor (ca 850 kg CO 2 /MWh) eller ca tonn CO 2 per år. Biobrensel blir ansett for å være CO 2 -nøytral ettersom CO 2 blir tatt opp gjennom fotosyntesen så inngår biobrensel i et naturlig kretsløp, mens fossilt brensel ikke gjør det. Når man brenner biobrensel vil det vokse nye trær der veden ble hugget, og trær fanger opp en tilsvarende mengde CO 2 gjennom fotosyntesen. For varmepumpene så brukes elektrisiteten mer effektivt og CO 2 -utslippet blir ca 1/3 sammenlignet med direkte bruk. 10. Offentlige og private tiltak Eidsiva Bioenergi har god kontakt med Kongsvinger kommune ikke minst etter den fjernvarmeutbygging som er utført i Kongsvinger. I forbindelse med kommunenes grøft/asfalt arbeider i Kongsvinger er det aktuelt for Eidsiva Bioenergi å legge ned varerør for å unngå fremtidige oppgravinger av veiareal Samkjøring av gravearbeid Såfremt det ikke fører til lengre fjernvarmenett, vil vi forsøke å redusere kostnadene ved å samordne gravearbeid med GIVAS, Eidsiva Nett, Eidsiva bredbånd Telenor, Kongsvinger kommune, Canal Digital, andre kabel-tv-selskaper og andre mulige samarbeidspartnere. 11. Private interesser Mesteparten av fjernvarmenettet kommer til å legges på kommunal grunn langs veier etc. Dersom det må legges fjernvarmetrasé over privat grunn, forutsettes frivillige avtaler om ledningsføring. Rent praktisk løser dette seg oftest uten problem ettersom fjernvarmeledningen er en forutsetning for å kunne levere fjernvarme til bygget og ledningen blir derfor en del av leveringsavtalen. For private grunneiere som blir berørt av traseen uten at disse er kunder, lages det egne avtaler. Det er per i dag ikke aktuelt med ekspropriasjon av noen arealer. I bygninger som tilknyttes fjernvarme installeres en kundesentral med varmevekslere for overføring av varme til oppvarming og varmt tappevann. Kundesentralen vil være et fysisk skille (grensesnitt) mellom fjernvarmenettet (primær side) og kundens egne vannbårne oppvarmingssystem (sekundær side). På primærsiden av kundesentralen monteres godkjente målere for måling av levert varmemengde til kunden. side 16 av 17

17 Figur 9 Eksempel på kundesentral med vekslere for varmt tappevann og oppvarming I forbindelse med tilknytning til et fjernvarmeanlegg blir de positive konsekvensene for kundene betydelige og man vil få flere fordeler: Ikke behov for egne kjeler. Hvilket gir enklere vedlikehold og ledig plass i fyrrom. Nybygg får lavere byggekostnader. Kundene vil redusere kostnader til vedlikehold og rehabilitering av sine fyringsanlegg. Ikke behov for egne, plasskrevende varmtvannstanker. Fjernvarmekundenes egne oljetanker kan tas ut av bruk: Ingen lagring av brannfarlige og forurensende væsker. Ingen binding av kapital i olje på tank. Ingen fare for oljelekkasjer til grunn. Oljetransport til byggene forsvinner. Ingen skorsteinsfeiing. Mindre lokal luftforurensing og reduserte utslipp av klimagassen CO 2. Utnyttelsen av bioenergi vil kunne gi nye arbeidsplasser lokalt. Ulempene for kundene kan oppsummeres i følgende punkter: Graving i gater, veikanter, fortauer og på eiendommer når fjernvarmerørene legges. Ved en eventuell tilknytningsplikt må utbyggere bygge med vannbåren varme og knytte seg til fjernvarmenettet. Dette kan medføre merkostnader for enkelte byggherrer. Tilknytningsplikt er ikke det samme som bruksplikt, hvilket innebærer at utbyggere står fritt til å velge egne løsninger dersom dette skulle være ønskelig. side 17 av 17

18 Vedlegg 1

19

20