Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1"

Transkript

1 Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Kongsvinger Nord Kongsvinger Syd Eidsiva Bioenergi AS søker om en utvidelse av fjernvarmekonsesjonen nord for Glomma. Eidsiva Bioenergi AS Postboks Hamar Dato:

2 INNHOLD 1. Sammendrag Generelle opplysninger Forarbeid, kundegrunnlag Beskrivelse av anlegget Tilknytningsplikt Utbyggingsplaner Samfunnsøkonomisk vurdering av anlegget Beredskap - Leveringssikkerhet Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Offentlige og private tiltak Private interesser VEDLEGG 1 Samfunnsøkonomisk beregning av fjernvarmeutbyggingen 2 Område, hovedtrasé og dimensjoner for fjernvarmenett 3 Layout og snitt for ny biobrenselenhet ved SIVA 4 Intensjonsavtale GIVAS 5 Intensjonsavtale SIVA (Metso) Utarbeidet av Bioen as side 2 av 17

3 1. Sammendrag Eidsiva Bioenergi AS har fjernvarmekonsesjon for Kongsvinger Syd (referanse NVE ) og for Konsesjon Nord (referanse: NVE og ). Eidsiva Bioenergi AS søker om en utvidelse av fjernvarmekonsesjon for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5.1. Aktuelle kunder er i hovedsak boliger, servicebygg, næringsbygg og lettere industri. Varmesentral Sykehuset Innlandet er utført med følgende installasjoner: Biobrenselkjel kw Oljekjeler kw spiss/reservekjeler Elkjel 1200 kw Varmesentral Siva (tidligere Metso) er utført med følgende installasjoner: Elektrokjel kw damp Oljekjeler 2x4 000 kw damp spiss/reservekjeler Ny biokjel kw Varmesentral GIVAS er planlagt utført med følgende installasjoner: Varmepumpe kw Eidsiva Bioenergi AS søker om konsesjon for et område som er begrenset av følgende veier etc. Norvald Strandsveg og Campingplassen nord for Glomma i vest, Vardeåsen Vardeåsvegen og Festingen i Nord, Glomma i øst og sørøst, samt Bogerplassen bort til SIVA i sør. Det omsøkte fjernvarmekonsesjonsområdet er vist i vedlegg 2 Kart over konsesjonsområde med hovedtrasé for fjernvarme. Kongsvinger kommune har innført tilknytningsplikt innenfor det omsøkte området for konsesjonen med følgende vedtak Innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal nybygg og ved vesentlige ombygginger og endret bruk av private og offentlige administrasjons- og næringsbygg og blokker med samlet gulvareal over 500 m2 utstyres med varmeanlegg slik at nær/fjernvarme kan utnyttes. Dispensasjon fra krav om tilknytningsplikt kan gis der alternativ løsning dokumenteres å være miljømessig bedre. 2. Generelle opplysninger Navn: Eidsiva Bioenergi AS Org.nr.: Forretningsdresse: Merkantilvegen 2, 2815 Gjøvik Postadresse: Postboks 4100, 2307 Hamar Kontaktpersoner: Navn: Ola Dahl Telefon: E-postadresse: Eller Navn: Nils Petter Stover Jonassen Telefon: E-postadresse: side 3 av 17

4 2.1. Søkers virksomhet Eidsiva Bioenergi AS er et 100 % eid datterselskap av Eidsiva Energi AS. Eidsiva Energi AS er eid av kommuner og fylkeskommunene i Hedmark og Oppland. Eidsiva Bioenergis formål er å bygge, eie og drive varmesentraler med tilhørende distribusjonsnett for fjernvarme i Innlandet. Eidsiva Bioenergi har i dag fem fjernvarmeanlegg i drift. Disse er: Eidsiva Bioenergi avdeling Kongsvinger, Eidsiva Bioenergi avdeling Hamar, Eidsiva Bioenergi avdeling Brumunddal, Kongsvinger Bioenergi AS (Kongsvinger Syd med eierandel 51%),Trysil Fjernvarme AS (eierandel 65%) og Lena Fjernvarme (eierandel 51%). Dessuten har Eidsiva Bioenergi AS flere prosjekter under utvikling i Hedmark og Oppland. Eidsiva Energi AS er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 3,5 milliarder kroner, ca. 10 milliarder kroner i aksjeverdi, kunder, 900 ansatte, en vannkraftproduksjon på ca. 3,5 TWh og kilometer med linjer og kabler. Bygging av fjernvarmenett krever et nært samarbeid med kommunene og lokale el-nett-eiere når det gjelder plassering, byggetillatelse og fremdrift. Planlegging og utbygging av fjernvarmenett samordnes med utbygging av annen infrastruktur slik at det blir til minst mulig ulempe for kommunene, innbyggere og næringsliv. Kongsvinger kommune har en positiv holdning til fjernvarme og arbeider aktivt for en helhetlig energiløsning og lavere klimautslipp i kommunen. Eidsiva Bioenergi er i en god dialog med kommunen. 3. Forarbeid, kundegrunnlag Eidsiva Bioenergi har foretatt en detaljert kartlegging av varmebehovene i Kongsvinger Nord i forbindelse med en utbygging av fjernvarmesystemet i området. Kongsvinger er under utvikling, og det er planlagt utbygginger innenfor det aktuelle konsesjonsområdet i årene fremover. Varmegrunnlaget i eksisterende fjernvarmenett er ca. 12 GWh og det er beregnet at det er mulig å øke varmesalget med ca 23 GWh til totalt 35 GWh per år. Eidsiva Bioenergi har i kontakt med Kongsvinger kommune fått dokumentert de utbygginger som er aktuelle. Dette for å utvikle fjernvarmenettet på en samfunnsøkonomisk optimal måte. For de nye byggene er årlig varmebehov beregnet etter rammekravene som er satt i nye teknisk forskrift (TEK) for de respektive bygningskategorier. På grunnlag av dette er gjennomsnittlig effektbehov for bygningsmassen estimert til 75 W/m 2 og varmebehovet til 110 kwh/m 2. Av de nye kundene som er aktuelle å knytte til er 20% eller m 2 nybygging. For de eksisterende byggene som er aktuelle for tilknytning er det i dag i hovedsak installert vannbåren varme. Det er ca 15% av volumet eller 6 GWh/år, der ventilasjonssystemene må konverteres fra elektrisk oppvarming til vannbåren varme. Festning/Vardeåsområdene ligger så pass høyt sammenlignet med kundene nær Glomma at det er aktuelt å forsyne disse områdene via en varmeveksler som blir plassert ved Skytebanen. I den følgende tabellen fremgår aktuelle oppvarmede arealer, effekter og årlige energibehov som er underlaget for fjernvarmekonsesjonssøknaden. side 4 av 17

5 Tabell 1, Oppsummering av effekt og energibehov Område Oppvarmet areal (m2) Effekt (kw) Energi (MWh/år) Antall bygg Eksist. fjernvarmekunder Kunder i sentrum Langelandsområdet Festingen / Vardeåsen SIVA området Sum ca 50 Sammenlagret effekt ca 50 Fjernvarmenett (tap) 8,4% Effektbehov totalt Totalt effektbehov for flere bygg som knyttes sammen i et varmesystem ligger lavere enn summen av effektbehovene for de enkelte byggene (sammenlagring). Dette fordi at maksimalt effektbehov for de enkelte byggene opptrer på ulike tidspunkter. Ensartet bygningsmasse gir en høy sammenlagringsfaktor (0,9-1,0) og uensartet bygningsmasse gir lav sammenlagringsfaktor (0,7-0,9). For Kongsvinger er det antatt en sammenlagring på 0,82 hvilket medfører et totalt effektbehov på ca 15 MW som skal kunne leveres til kundene. I tabellen fremgår data for maksimal effekt og varmebehov hos kundene. Levering av fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann vil skje over hele året. Varmetapet er beregnet på grunnlag av det aktuelle fjernvarmenettet og er nærmere beskrevet i avsnitt Beskrivelse av anlegget 4.1. Oppbygging av varmesentraler Investeringer knyttet til utnyttelse av biobrensel er relativ høye, mens brenselskostnaden er forholdsvis lav. For gass- eller oljekjeler er det omvendt, med en lav investering for kjelene og høy kostnad for fyring. Det optimale er derfor å installere biobrenselenheter og varmepumpe som grunnlast. Disse kjelene skal ha en lang utnyttelsestid og dekke mesteparten av varmebehovet. Oljekjeler installeres som toppeffekt og brukes kort tid på de kaldeste vinterdagene. I tillegg brukes de som sikkerhet/reserve hvis biobrenselenhetene må stoppes på grunn av vedlikehold eller feil. Effekten på oljekjelene er så store at det skal kunne dekke hele effektbehovet ved bortfall av en biobrenselenhet, selv på de kaldeste dagene. Utnyttelse av elektrisitet er primært aktuelt på sommeren eller i perioder når elprisen er lavere enn oljeprisen. Varmepumpen er så pass liten at den ikke påvirker dimensjoneringen av øvrige kjeler men er et positivt tilskudd til energidekningen med fornybar varme. Eidsiva Bioenergi AS er i dialog med Siva vedrørende backup løsning og samarbeid om drift av varmesentralene, som det framgår av vedlegg 5. side 5 av 17

6 Tabell 2 Kjeler i fjernvarmesystemet Kjeler Grunnlast Spiss/reserve El-kjel Totalt Sykehuset Innlandet kw kw kw kw Siva kw 2*4 000 kw kw Varmepumpe Givas kw kw Sum kw kw kw kw Største enhet kw kw Sum uten største enhet kw kw kw Beregnet effektbehov kw Figuren under viser hvordan de ulike kjelene er tenkt bruk i ulike perioder av året. Det årlige forbruket av olje vil være ca 5 % prosent av den totale varmemengden. Figur 1, Varighetsdiagram fordelt på ulike varmekilder I tillegg til aktuelle varmeproduserende enheter innenfor konsesjonsområdet Kongsvinger Nord så er det aktuelt med et varmeutbytte med Kongsvinger Syd via kryssing av Glomma ved Norsenteret (Dn250 ledning). En Dn250 ledning medfør at ca 12 MW kan overføres mellom systemene og medfør at installerte kjeler kan brukes optimalt Varmesentral Sykehuset Innlandet Eksisterende varmesentral på Sykehuset er oppført i samarbeid med Sykehuset Innlandet og der man har grunnlastkjeler basert på biobrensel og spiss/reserveeffekt i form av olje og elkjeler. side 6 av 17

7 Det er installert følgende kjelinstallasjoner: Biobrenselenhet på kw Oljekjel på kw Oljekjel på kw Elkjel kw Sentralen har vært i drift siden 2001 og forsyner det eksisterende fjernvarmeområdet. Figur 2 Oljekjelen til venstre og biokjelen til høyre. Figur 3, Varmesentral Sykehuset medd askecontainer plassert innendørs. Flissiloen som er konstruert for bakovertipp ser man i bakgrunn side 7 av 17

8 4.3. SIVA (tidligere Metso) SIVA eksisterende dampsentral i Kongsvinger vest sør for Glomma er vel vedlikehold og tilgjengelig for Eidsiva Bioenergi. I dampsentralen er det installert følgende kjelenheter: Oljekjeler 2x4 000 kw for damp ved 13 bars trykk Elkjel kw for damp Eidsiva har inngått en foreløpig avtale med Siva vedrørende utnyttelse av sentralen for fjernvarmenettet. Kjelen konverters til hetvann alternativt så installeres dampvekslere mellom kjelen og fjernvarmesystemet. Figur 4, Siva dampsentral med oljetank I tillegg er det aktuelt å installere en ny biobrenselenhet på ca 4000 kw som grunnlastenhet. Når biokjelen går på maksimal produksjon med 4 MW er brenselbehovet ca 160 løs m 3 /døgn. Dette medfør ca 10 leveranser per uke. Totalt årlig brenselbehov er ca løs m 3 /år eller ca 280 vogntog per år. Skorsteinshøyden blir beregnet på grunnlag av en beregningsmetode for skorsteinshøyde som tar hensyn til inntilliggende bygg og terrengets beskaffenhet i nærområdet. Dette er antatt at høyden på skorsteinen blir ca 25 meter. Røykgassen fra biobrenselenheten renses for støv i en multisyklon før de går ut i en ny skorstein plassert i tilknytning til den eksisterende sentralen. Utnyttelse av olje medfør et årlig behov på ca 80 m 3 eller ca tre leveranser per år a 30 m 3. Det er forutsatt bruk av skogsflis og flis fra hel tre med en fuktighet på 40-55%. Kostnaden for biobrensel anlegget vil ligge på ca. 20 øre/kwh ut erfaringer med tilsvarende anlegg. Fuktighet på brenselet vil ligge på ca 45 % fuktighet. Dette medfører at vanndampsøylen blir relativ synlig i naboskapet, men området består av industri og der er ikke noen boliger i umiddelbar nærhet til varmesentralen. I vedlegg presenteres et eksempel til layout med areal på ca 300 m 2 og en høyde på ca 8 meter for den nye biobrenselenheten på kw. side 8 av 17

9 4.4. GIVAS (varmepumpe) Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap, GIVAS IKS, ble opprettet i januar 2006 av Kongsvinger kommune og Grue kommune som eier selskapet. GIVAS har ansvaret for vann- og avløpsvirksomheten i eierkommunene. Figur 5, GIVAS anlegg i Kongsvinger Fra renseanlegget på Langeland så er det tilgjengelig renset kloakk som kan brukes i en varmepumpe. GIVAS registret tilgjenglig vannmengde og temperaturen på kloakken før den går ut i Glomma. Som forventet er temperaturen høyest på sensommeren da det er mulig å få ut i størrelse 1200 kw. På nyåret er tilgjengelig effekten som lavest på grunn av lav temperatur på vannet og kw. Figur 6, Tilgjengelig vannvolum og tempertur omregnet til effekt side 9 av 17

10 Det er antatt at det er aktuelt å investere i en varmepumpe på ca 1200 kw som kan gi ca MWh/år Kongsvinger Syd Eidsiva Bioenergi AS har fått konsesjon for fjernvarmeutbygging i Kongsvinger sør for Glomma, datert 23 juni 2009 med referanse NVE Området sør for Glomma skal utvikles av Eidsiva Bioenergi AS sammen med Norsenteret Kongsvinger AL, som er Eidsivas samarbeidspartner i Kongsvinger. Et felles selskap Kongsvinger bioenergi AS ble stiftet 23 februar i år. Utbyggingen for området er planlagt startet i løpet av Ved Norsenteret er det planlagt følgende installasjoner: Eksisterende 2400 kw, biobrenselkjel Eksisterende 500 kw, oljekjel Ny 3500 kw, biobrenselkjel Nye 2x4000 kw, oljekjeler Ny 1500 kw, elkjel Innenfor Kongsvinger Syd har Eidsiva Bioenergi identifisert et potensial for salg av fjernvarme på 26 GWh per år frem mot år I tillegg har man nevnt i sin konsesjonssøknad at man regner med å levere ca 2 GWh per år til fjernvarmeområdet nord for Glomma. De to områdene er planlagt sammenknyttet ved Norsentret. Sammenknytningen vil være positiv for leveringssikkerheten i begge fjernvarmeanleggene Tidligfyringsløsninger Eidsiva Bioenergi AS tilbyr tidligfyringsløsninger for nye bygg innenfor konsesjonsområdet og for bygg som har akutt behov for å oppgradere sine fyringsanlegg. Dette gjøres for å unngå at kunden må investere i nytt fyranlegg og dermed ikke ønsker å tilkoble seg fjernvarme i nær framtid. Dette er med på sikre en samfunnsøkonomisk utbygging av området. Eidsiva Bioenergi AS har inngått en intensjonsavtale om samarbeid med SIVA som er vedlagt i vedlegg 4. Partene har intensjon om samarbeid om tidligfyring med etablering av varmeleveringsavtale til oppvarming og varmt tappevann Fjernvarmenettet Hovedtrasé for fjernvarmenettet er presentert i vedlegg 2. Hovedledningene i fjernvarmenett er på totalt ca 8500 meter. Fjernvarmeledningen består av en grøft med to parallelle rør, et for distribusjon av varmt vann fra varmesentralen (tur-ledning), og et med nedkjølt returvann fra kundene (returledning). Grøftene er ca 1 meter dype og ca 1,5 meter brede. side 10 av 17

11 Figur 7, Utbygging av fjernvarme i Kongsvinger skjer trolig med twin-rør som medfør en lavere varmetap. Fjernvarmenettet er dimensjonert for det samlede effektbehovet hos fjernvarmekundene. Tur- og returtemperatur er antatt til 95 respektive 65 ºC, dvs. en temperaturdifferanse på 30 ºC. Fjernvarmeledningene vil for det meste bli lagt i veikanter, eksisterende fortau og gateelementer. Grøftearbeidene vil i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving. Dette reduserer ulempene med fjernvarmeutbyggingen. Eidsiva Bioenergi AS har opprettet en tett dialog og samarbeide med Kongsvinger Kommune, GIVAS og Eidsiva Nett for å koordinere legging av fjernvarmeledninger med VA nettet, elkabler etc.. Tabell 3 Oppsummering av fjernvarmenettet (hovedledninger) Strekk Til SIVA Hovedledning gjennom området meter DN kr/meter KOST NOK Forbindelse med Kongsberg syd Tilkopling eksisterende sentral Til Vekslersentralen Til Festningen Til Vardeåsen Til Langeland Det antas at fjernvarmenettet for å tilknytte totalt 35 GWh eller 15 MW kan bygges til en total kostnad på ca. 61,4 MNOK. Varmetapet er beregnet til 360 kw og med et årlig varmetap på ca 3200 MWh/eller tilsvarende 9,0 % av levert varmemengde (ved full utbygging), og er basert på ekstra/ekstra (serie-3) isolerte fjernvarmerør. I tillegg kommer kundetilknytninger som er beregnet til total 9 MNOK for tilknytning av ca. 40 bygg med kundesentral og stikkledning fra hovednett Konsesjonsområde Konsesjonsområdet er begrenset av Norvald Strandsveg og Campingplassen nord for Glomma i vest, Vardeåsen Vardeåsvegen og Festingen i Nord, Glomma i øst og sørøst, samt Bogerplassen bort til SIVA i sør. Dette område er markert med blå strekker på kartet, vedlegg 2. side 11 av 17

12 5. Tilknytningsplikt Tilknytningsplikten er et viktig tiltak for å sikre at man når de overordnede målene om reduksjon i utslippene av fossilt CO 2. Fjernvarme selges til markedspris og det vil bli forhandlinger med den enkelte kunde. Fjernvarme skal være et konkurransedyktig alternativ til det alternativ kunden selv kan etablere. Energiloven setter begrensninger for fjernvarmeprisen sammenlignet med elektrisk oppvarming. I tillegg vil Eidsiva Bioenergi tilby kunden en prisbegrensing i forhold til oljefyring, slik at fjernvarme alltid er konkurransedyktig med kundens alternativ. På bakgrunn av dette vil fjernvarmeprisen være gunstig økonomisk, praktisk og miljømessig for eksisterende og nye bygg. Kongsvinger kommune har innført tilknytningsplikt innenfor det omsøkte området for konsesjonen med følgende vedtak Innenfor konsesjonsområder for fjernvarme skal nybygg og ved vesentlige ombygginger og endret bruk av private og offentlige administrasjons- og næringsbygg og blokker med samlet gulvareal over 500 m2 utstyres med varmeanlegg slik at nær/fjernvarme kan utnyttes. Dispensasjon fra krav om tilknytningsplikt kan gis der alternativ løsning dokumenteres å være miljømessig bedre. 6. Utbyggingsplaner Planlagt byggestart av det videre utvidelse av fjernvarmenettet er planlagt sommer/høst 2010 med oppstart av fjernvarmeleveranser høsten I løpet av skjer en utvidelse og fortetting av fjernvarmenettet. Varmepumpen ved GIVAs er planlagt startet i 2013 og varmeleveranse fra SIVA høsten Hele fjernvarmesystemet som det fremgår av konsesjonssøknaden er planlagt ferdig utbygget til Samfunnsøkonomisk vurdering av anlegget Fjernvarmeutbyggingen har betydelig positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sammenlignet med alternative energikilder som er tilgjengelige lokalt Fjernvarme Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av fjernvarmeutbyggingen. Tabell 4 Investeringer Investeringer Utførte investeringer i varmesentral og fjernvarmenett Varmesentral Siva med ny biobrenselenhet Varmepumpe GIVAS med stikkledning Fjernvarmenett med kundesentraler videre utbygging Sum (ekskl mva og støtte) 17,6 MNOK 20,0 MNOK 6,0 MNOK 70,4 MNOK 114,0 MNOK side 12 av 17

13 Drift- og vedlikeholdskostnadene er antatt til 6 øre/kwh. Dette tilsvarer 2,3 millioner kroner per år. Ledningstapet i fjernvarmenettet er beregnet 9,0 % av salget ved fullt utbygget fjernvarmesystem. Det planlegges en produksjon av fjernvarme med utgangspunkt med følgende brenselmiks: Varmepumpe, 30% av varmen, til en pris på 20 øre/kwh ved en antatt COP på 2,5. Biobrensel, 65% av varmen, til en pris på 20 øre/kwh og en virkningsgrad på 87 %. Olje, 5% av varmen, til en pris på 60 øre/kwh og en virkningsgrad på 90 % Energikostnader ved egne varmesentraler De aktuelle kundene i Kongsvinger er både eksisterende og nye bygg. Noen har både olje- og elkjeler mens andre har enten el- eller oljekjeler. Alder på installasjoner og de årlige driftskostnadene varierer mellom kundene. Alternativkostnaden for kundene er antatt til følgende: Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30 % oljekjel og 70 % elektrokjel for kunden: Oljepris med rabatt og transport tillegg: 60 øre/kwh Kjelvirkningsgrad: 75 % FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kwh Kraftpris med overføring og avgift: 60 øre/kwh Virkningsgrad elkjel : 95 % FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kwh 7.3. Nåverdiberegninger Det fremkommer av den samfunnsøkonomiske vurderingen at fjernvarmeutbyggingen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Tabell 5 oppsummering av samfunnsøkonomisk kostnad Oppvarmingsmåte A Fjernvarme basert på biobrensel/varmepumpe B Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30 % energi fra oljekjel Nåverdi Differanse kostnader 223 mill mill +89 mill Fra tabellen over fremgår den totale samfunnsøkonomiske kostnaden for fjernvarme basert på biobrensel har en lavere nåverdi sammenlignet med de lokale løsningene. Fjernvarmeutbyggingen har dermed positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I vedlegg 1 presenteres den samfunnsøkonomiske beregningen. side 13 av 17

14 8. Beredskap - Leveringssikkerhet Leveringssikkerhet for fjernvarme er på samme nivå som for strømforsyning. Biokjeler og varmepumper har høy driftssikkerhet. Effektreserven i form av oljekjeler er så stor at de kan dekke oppvarmingsbehovet i perioder med streng kulde og stort forbruk. For å få høyest mulig leveringssikkerhet i selve fjernvarmenettet, dobles viktige enheter som distribusjonspumper etc. Midlertidig leveringssvikt på grunn av rørbrudd, lekkasjer etc. er uvanlig. Fjernvarmesystemet blir bygget med alarmtråder for fukt slik at eventuelle lekkasjer kan identifiseres raskt. For å øke leveringssikkerheten yterliggere så forebereder Eidsiva Bioenergi fjernvarmenettene med tilkoplingspunkter rundt om i fjernvarmenettene samt at nettet seksjoneres med ventiler. Under sommeren 2010 kommer Eidsiva Bioenergi at investere i en mobil oljefyrt sentral på ca 2 MW med nødstrømsaggregat som kan plasseres rundt om i nettet ved ledningsbrudd. Eidsiva Bioenergi kommer til å bygge opp en driftssentral med kompetent driftspersonell ved Trehørningen energisentral i Hamar. Energisentralen får døgnkontinuerlig bemanning med overvåking av samtlige av Eidsivas varmesentraler. Dette gir også mulighet til å kalle ut driftspersonell ved behov. Varmesentralene i Kongsvinger kommer til å driftes av lokalt personell, med backup og ekspertpersonell tilgjengelig på Trehørningen i Hamar. I tillegg kommer Eidsiva Bioenergi til å bygge opp et sentralt lager med reservedeler for raskt å kunne reparere feil som opptrer i anleggene. Eidsiva Bioenergi har som policy å bygge nye fjernvarmeanlegg med nødstrømsanlegg. 9. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 9.1. Kongsvinger kommune og Hedmark Fylkeskommune Bygging av varmesentraler krever et nært samarbeid med Kongsvinger kommune når det gjelder plassering, byggetillatelse og fremdrift. Eidsiva Bioenergi har hatt møter med kommunen, Siva og andre aktuelle parter der foreløpige ideer og løsninger er presentert og diskutert. Intensjonsavtale med SIVA og GIVAS er vedlagt konsesjonssøknaden Utslipp til luft og vann Eksisterende varmesentral ved Sykehuset er meldt inn til Fylkesmannen. Når det gjelder de nye enhetene så er det aktuelt å sende meldinger til Fylkesmannen for å avklare forholdene rundt utslipp fra enhetene. For samtlige varmesentraler kommer utslippene til å oppfylle de krav som til enhver tid er gjeldende for slike anlegg Støy fra utbygging og anlegg Under byggeperioden kommer det til å bli en del støy fra gravemaskiner og montasje av varmesentralene. Senere fra driftsperioden vil det erfaringsmessig bli begrenset med støy fra leveranse av brensel samt noe fra vifter etc.. Eidsiva Bioenergi kommer til å begrense støy fra varmesentralene til et minimum og nivåene kommer ikke til å overstige grensene i retningslinjene om støy fastsatt av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), tidligere SFT Konflikt med kulturminner og vernede områder Området ved Festningen (Øverbyen) og Tråstad omfatter en del fredede kulturminner. For dette området er det under utarbeidelse en egen reguleringsplan der Eidsiva Bioenergi, Eidsiva nett og GIVAS sammen med kommunen og Fylkeskommunen koordinerer grøftearbeidene. side 14 av 17

15 Eidsiva Bioenergi er i tett dialog med Fylkeskommunen i Hedmark for å unngå konfliktområder der det foreligger fredede kulturminner eller lignende. Denne dialogen er løpende og vil fortsette i det videre arbeid med prosjektet Oppbevaring av brannfarlige varer Oppbevaring av brannfarlig vare krever skriftlig søknad med dokumentasjon til tilsynsmyndighetene. Søknaden skal gi grunnlag for en vurdering av den sikkerhetsmessige og tekniske utførelsen av anlegget Virkninger for miljø En utvidelse av fjernvarmesystemet i Kongsvinger er et riktig tiltak i arbeidet for å redusere utslipp av klimagasser. Ved full produksjon på 35 GWh vil fjernvarmeanlegget kunne redusere utslippet av CO 2 med cirka tonn per år. Et fjernvarmenett vil gi miljømessige fordeler og medføre mindre lokale utslipp av bl.a. svovel, nitrøse gasser og CO 2. Utslipp til luft er i figuren under sammenliknet med bruk av eksisterende lokale oljekjeler, lokale elkjeler og innføring av fjernvarme. Det kan bemerkes at normalt bidrag av støv og NO x fra biltrafikken og lokal vedfyring i normal tettbebyggelse er langt større enn det som vil måtte komme fra varmesentralene. Figur 8 Utslipp av CO 2 fra lokale varmesentraler sammenlignet med fjernvarmeutbygging Under forutsetning av at fjernvarme basert på biobrensel erstatter elektrisk oppvarming der elektrisiteten blir eksportert til Europa, så er besparelsen nesten tonn CO 2 per år. Det er her brukt 415 kg CO 2 /MWh - el som er et gjennomsnitt for Europa. Hvis fjernvarme erstatter elektrisitet side 15 av 17

16 fra kullkondenskraftverk blir CO 2 besparelsen dobbelt så stor (ca 850 kg CO 2 /MWh) eller ca tonn CO 2 per år. Biobrensel blir ansett for å være CO 2 -nøytral ettersom CO 2 blir tatt opp gjennom fotosyntesen så inngår biobrensel i et naturlig kretsløp, mens fossilt brensel ikke gjør det. Når man brenner biobrensel vil det vokse nye trær der veden ble hugget, og trær fanger opp en tilsvarende mengde CO 2 gjennom fotosyntesen. For varmepumpene så brukes elektrisiteten mer effektivt og CO 2 -utslippet blir ca 1/3 sammenlignet med direkte bruk. 10. Offentlige og private tiltak Eidsiva Bioenergi har god kontakt med Kongsvinger kommune ikke minst etter den fjernvarmeutbygging som er utført i Kongsvinger. I forbindelse med kommunenes grøft/asfalt arbeider i Kongsvinger er det aktuelt for Eidsiva Bioenergi å legge ned varerør for å unngå fremtidige oppgravinger av veiareal Samkjøring av gravearbeid Såfremt det ikke fører til lengre fjernvarmenett, vil vi forsøke å redusere kostnadene ved å samordne gravearbeid med GIVAS, Eidsiva Nett, Eidsiva bredbånd Telenor, Kongsvinger kommune, Canal Digital, andre kabel-tv-selskaper og andre mulige samarbeidspartnere. 11. Private interesser Mesteparten av fjernvarmenettet kommer til å legges på kommunal grunn langs veier etc. Dersom det må legges fjernvarmetrasé over privat grunn, forutsettes frivillige avtaler om ledningsføring. Rent praktisk løser dette seg oftest uten problem ettersom fjernvarmeledningen er en forutsetning for å kunne levere fjernvarme til bygget og ledningen blir derfor en del av leveringsavtalen. For private grunneiere som blir berørt av traseen uten at disse er kunder, lages det egne avtaler. Det er per i dag ikke aktuelt med ekspropriasjon av noen arealer. I bygninger som tilknyttes fjernvarme installeres en kundesentral med varmevekslere for overføring av varme til oppvarming og varmt tappevann. Kundesentralen vil være et fysisk skille (grensesnitt) mellom fjernvarmenettet (primær side) og kundens egne vannbårne oppvarmingssystem (sekundær side). På primærsiden av kundesentralen monteres godkjente målere for måling av levert varmemengde til kunden. side 16 av 17

17 Figur 9 Eksempel på kundesentral med vekslere for varmt tappevann og oppvarming I forbindelse med tilknytning til et fjernvarmeanlegg blir de positive konsekvensene for kundene betydelige og man vil få flere fordeler: Ikke behov for egne kjeler. Hvilket gir enklere vedlikehold og ledig plass i fyrrom. Nybygg får lavere byggekostnader. Kundene vil redusere kostnader til vedlikehold og rehabilitering av sine fyringsanlegg. Ikke behov for egne, plasskrevende varmtvannstanker. Fjernvarmekundenes egne oljetanker kan tas ut av bruk: Ingen lagring av brannfarlige og forurensende væsker. Ingen binding av kapital i olje på tank. Ingen fare for oljelekkasjer til grunn. Oljetransport til byggene forsvinner. Ingen skorsteinsfeiing. Mindre lokal luftforurensing og reduserte utslipp av klimagassen CO 2. Utnyttelsen av bioenergi vil kunne gi nye arbeidsplasser lokalt. Ulempene for kundene kan oppsummeres i følgende punkter: Graving i gater, veikanter, fortauer og på eiendommer når fjernvarmerørene legges. Ved en eventuell tilknytningsplikt må utbyggere bygge med vannbåren varme og knytte seg til fjernvarmenettet. Dette kan medføre merkostnader for enkelte byggherrer. Tilknytningsplikt er ikke det samme som bruksplikt, hvilket innebærer at utbyggere står fritt til å velge egne løsninger dersom dette skulle være ønskelig. side 17 av 17

18 Vedlegg 1

19

20

Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1

Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1 Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1.= BioVartnes biobrenselenhet (1250 kw) på HiNT (Rostad) i Levanger WP1 VARME 'ersjon 2009-10-19 Bio

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1 Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1 Fjernvarme basert på biobrensel Bio Varme Akershus AS Akersgata 8 Versjon 2007-07-17 0158 Oslo INNHOLD 1. Sammendrag... 3 2. Generelt

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Vi ber Dem vennligst ta kontakt med oss dersom det er behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning.

Vi ber Dem vennligst ta kontakt med oss dersom det er behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Vår dato: 30.11.2007 Konsesjonsavdelingen (fjernvarme) Middelthunsgate 29 0301 OSLO Attn: Lars Martin Magnus (e-post: lmm@nve.no) Konsesjonssøknad for Larvik

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Vedlagt ligger en konsesjonssøknad for fjernvarmekonsesjon i Sandefjord.

Vedlagt ligger en konsesjonssøknad for fjernvarmekonsesjon i Sandefjord. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Vår dato: 16.11.2007 Konsesjonsavdelingen (fjernvarme) Middelthunsgate 29 0301 OSLO Attn: Dortea Kvisler Konsesjonssøknad for Sandefjord Vedlagt ligger en konsesjonssøknad

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Vedlegg: Prinsippskisser

Vedlegg: Prinsippskisser Vedlegg: Vedlegg 1 - Kart over konsesjonsområdet (side 2) Vedlegg 2 - Vedtekt til Plan- og bygningsloven 66A vedr. tilknytningsplikt (side 3-4) Vedlegg 3 - Dimensjoneringsgrunnlag, pålagt tilknytning (side

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Bio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon

Bio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Bio Varme AS Akersgata 1 0158 Oslo 0 VIA12012 Vår dato: Vår ref.: NVE 200706395-33 ke/jboe Arkiv: 513 Saksbehandler: Deres dato: Jørgen Kocbach Bølling Deres

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund 12-15 juni Odd Helland Bakgrunn 1989 Ålesund & Sula Everk bygger Fjernvarme i Ålesund sentrum for å Avlaste elkablene inn til byen To varmepumper

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

_0,k, Vår dato:0 6 JUN 2008 Vår ref.: 200707185-16 kte/dovk U.Q.

_0,k, Vår dato:0 6 JUN 2008 Vår ref.: 200707185-16 kte/dovk U.Q. Norges vassdrags- og energidirektorat Eidsiva Bioenergi AS Merkantilveien 2 2815 GJØVIK _._. - -...._ )PPLAND FY[ I!FSKOMiv7'vt r Saknr. - Doknr. Ank. Ark Mak.år Eks, Beh. Kopi U.Q. _ -j// _0,k, t) Middelthuns

Detaljer

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Fjernvarmeutbygging på Fornebu Fjernvarmeutbygging på Fornebu Claus Heen 20.11.2008 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet, gass og varme Omsetning ca 30 milliarder kr/år Ansatte 8 900 Salg av elkraft 60 TWh/år

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder. Frode Støle Klientseminar Hafjell 30.

Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder. Frode Støle Klientseminar Hafjell 30. Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder Frode Støle Klientseminar Hafjell 30. januar 2010 Oversikt Hva er fjernvarmekonsesjon? Om tilknytningsplikt til fjernvarme

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Høringsuttalelse - Endring i konsesjon for fjernvarme i Bodø kommune

Høringsuttalelse - Endring i konsesjon for fjernvarme i Bodø kommune Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.10.2013 69559/2013 2013/6195 S05 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 31.10.2013 13/188 Formannskapet 31.10.2013 13/145 Bystyret 31.10.2013

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Energiråvarer i Vikens fjernvarmeproduksjon Naturlig monopol Konsesjon, Energiloven 5-1. (Konsesjon for fjernvarmeanlegg) Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

2 TEKNISK KRAVSPESIFIKASJON STRAND VG SKOLE. Ferdig varmeleveranse til Strand videregående skole Rogaland Fylkeskommune

2 TEKNISK KRAVSPESIFIKASJON STRAND VG SKOLE. Ferdig varmeleveranse til Strand videregående skole Rogaland Fylkeskommune Vedlegg 2 Teknisk kravspesifikasjon Ferdig varmeleveranse til Strand videregående skole Rogaland Fylkeskommune 2 TEKNISK KRAVSPESIFIKASJON STRAND VG SKOLE 2015 09 16 1. Om anskaffelsen 1.1 Anskaffelsens

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

ZERO10. Fornybar fjernvarme. - Erfaringer med fornybar topplast i fjernvarmen. Frank Sagvik, Daglig leder

ZERO10. Fornybar fjernvarme. - Erfaringer med fornybar topplast i fjernvarmen. Frank Sagvik, Daglig leder ZERO10 Fornybar fjernvarme - Erfaringer med fornybar topplast i fjernvarmen 23.11. 2010 Frank Sagvik, Daglig leder Akershus Energi Varme AS Disposisjon Akershus Energi som aktør, og vår tenkning Erfaringer

Detaljer

Forprosjekt. Biovarme/nærvarme i Drangedal

Forprosjekt. Biovarme/nærvarme i Drangedal Forprosjekt Biovarme/nærvarme i Drangedal Flis til et biobrenselanlegg Oppdragsgiver: Drangedal kommune, v/thor Wraa (telefon: 35 99 70 28 / 95 15 00 18)) Oppdragstittel: Biovarme/nærvarme i Drangedal

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Sakens bakgrunn. Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA. Att. Atle Nørstebø

Sakens bakgrunn. Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA. Att. Atle Nørstebø Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA Att. Atle Nørstebø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Gjøvik i henhold til energilovens 5-1

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Gjøvik i henhold til energilovens 5-1 Søknad om fjernvarmekonsesjon for Gjøvik i henhold til energilovens 5-1 Sammendrag Eidsiva Bioenergi AS søker om fjernvarmekonsesjon for fjernvarmeutbygging og dampleveranse til industrien i Gjøvik i henhold

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING

Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG. Biri, 18. mai. 2015 OPPSUMMERING Biri, 18. mai. 2015 Direktorat for byggkvalitet Mariboesgate 13 0183 Oslo 15/1311 - HØRING NYE ENERGIKRAV TIL BYGG OPPSUMMERING Regjeringen, snakker varmt om det grønne skifte. I høringsnotatet om nye

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Erfaring etter to års drift med desentralisert. kraftvarmeproduksjon i Sund.

Erfaring etter to års drift med desentralisert. kraftvarmeproduksjon i Sund. . av Magnus Bernson 1 Foredraget vil omhandle: Kundegrunnlag og leverandøransvar Dimensjonering Valg av kogenleverandør Systemløsninger Driftserfaring Økonomi 2 Kundegrunnlag og leverandøransvar Sund Vg.

Detaljer