Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1"

Transkript

1 Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1.= BioVartnes biobrenselenhet (1250 kw) på HiNT (Rostad) i Levanger WP1 VARME 'ersjon Bio Varme AS Akersgata Oslo

2 91 Ar 31)!S runmj c aunua apliojøjra asmuun soununuo)1 JafiVeno-1 mus mus `uo)gedspmij ua&i!22åennauuunuiarj Joj &I!u2a.loci 31s!mouo31osuunjuirs uwgedsmid `IriluasamasaiissIds ioj isjoj noxur-i prisø pan loquapsualcion u Joj jsjoj no/cw-i 211!22Xcp.nauuenu.Tafj.10,} asrapanoti patu lamulosuorsasuo)1 JAO 1.1r)i 9 9D3rMaA.13SS3.1a3il a3uai.141,ffing a3uaild 11:1atilluaim uunguus 2o Jaurissa.urnuu '01.1pu Joj JaWmu,KLA jatpawss2upanari - dumspang 3atalue AI 2upap.trin msguouomøsuunjuies pindstmu3åumj,.9 31a BAUJari 0.131U.13U3SIUJUA AI spapmsag 2muuniaputni 'appcpujoa tia.miøs 1110 najauag 2B.ipuaurtuus (11OHNNI

3 1. Sammendrag Bio Varme AS søker om en sammenslåing av to fjernvarmekonsesjoner i Levanger. En sammenslåing av de to konsesjonene medfør at Bio Varme får et bedre prosjekt med bl.a. følgende fordeler og endringer: Hovedvarmesentralen plasseres i tilknytning til HiNT på Røstad hvilket resulterer i økt utnyttelse av eksisterende ressurser og en lavere samfunnsøkonomisk kostnad. Eksisterende investeringer utnyttes mer effektivt. En plassering på HiNT medfør enklere leveranse av brensel og man unngår en biosentral i tilknytning til Sykehuset og Fritidsparken. Konsesjonsområdet er uforandret, og er avgrenset av Sundet i vest og jernbanen i øst. I nord inngår HiNT/Røstad og i sør inngår Moan med Magneten. Eksisterende fjernvarmeutbygging består av at et fjernvarmenett med biobrensel som grunnlast plassert på HiNT (Røstad) samt en mobilkjel ved Fritidsparken. Brensel i biobrenselenhetene er rent biobrensel og der den eksisterende enheten bruker tørt brensel. For en ny enhet er det planlagt bruk av et fuktigere brensel. Aktuelle kunder er i hovedsak boliger, servicebygg, næringsbygg og lettere industri. Varmesentral HiNT(Røstad) er planlagt med følgende installasjoner: Ny spiss/reservesentral Fritidsparken er planlagt med følgende kjelinstallasjoner: Nye oljefyrte kjeler på kw (lett fyringsolje) reservekjel(er) oppdelt på to enheter ca kw Levanger kommune har vedtatt følgende når det gjelder tilknytningsplikt: : Vedtekt til 66 a. "Bygninger som oppfores innenfor et område som omfattes av konsesjon gitt etter lov av 18. april nr 10 om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, jf energiloven av 29. juni 1990 nr. 50,skal tilknyttes Ilernvarmeanlegget." 2. Generelt om søkeren Bio Varme AS ble etablert i Målsettingen er å bli en landsdekkende aktør for leveranse av varme basert på nye fornybare energikilder. Selskapet bygger, eier og driver varmesentraler med tilhørende fjernvarmenett i Norge. Bio Varme AS er et teknologivavhengig selskap og tar i bruk tilgjengelig teknologi i markedet som har tilfredsstillende pålitelighet og økonomi. Selskapet har 14 ansatte. side 3 av 16

4 Bio Varme AS har altså både egne prosjekter og prosjekter i samarbeid med andre energiselskaper. Forretnings- og prosjektkompetanse på området i samarbeid med lokale aktører har vist seg å fungere godt. Bio Varme AS har langsiktige eiere og legger til grunn en energipolitikk som muliggjør etablering av ny bærekraftig infrastruktur for varmeleveranser i Norge. Derfor er det viktig at myndighetene legger tilsvarende langsiktige og nødvendige rammebetingelser til grunn for å kunne utnytte alternative energikilder i Norge. Eierne i Bio Varme er følgende: Akershus Ener i AS Nord-Trøndela E-verk FKF Statskog SF Agder Energi Ansatte Kontaktdata Bio Varme AS er: Prosjektutvikler: Terje Negård BioVarme AS Telefon: Akesgata 1 Faks: Oslo 3. Forarbeide, kundegrunnlag 3.1. Eksisterende fjernvarmekonsesjoner i Levanger Bio Varme (BV) har to konsesjoner for å drive fj ernvarme i Levanger. De to konsesjonene grenser opp mot hverandre og der BV har startet fjernvarmeutbygging i de to områdene. HiNT (Røstad) er tildelt fra NVE. Levanger sentrum er tildelt fra NVE. Det nå omsøkte området er identisk med eksisterende konsesjonsområde, men der BV har valgt en ny plassering av hovedvarmesentralen og en ny utforming av hovedfiernvarmeledningen for å få en samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk bedre løsning Kundegrunnlag Denne søknaden om sammenslåing av de to konsesjonsområdenes hovedhensikt er å berede grunnen for fjernvarme til de kundene i områdene som en bedre løsning enn å bruke to separate varmesystem. Utbyggingen i Levanger kommer til stor del å skje i Havna området som er plassert mellom de to konsesjonsområdene og med fordel kan forsynes fra varmesentralen på Røstad. Det er foretatt en revidert kartlegging av varmebehovene i forbindelse med utvikling av fjernvarmesystemet samt at kommunens planer for Havnen i dag er mer konkrete enn tidligere. Effekt- og energiforbruk er basert på historiske registreringer av fjernvarmesalg og forventede effekt-/ energiforbruk på olje/elektrokjeler fra den fremtidige utbygging. side 4 av 16

5 I Tabell 1 presenteres en oppsummering av antatte effekt- og energibehov for termisk varme innenfor det aktuelle konsesjonsområdet. Tabell 1 Energi og effektbehov for bygg i Levanger *) Totalt effektbehov for flere bygg som knyttes sammen i et varmesystem ligger lavere enn summen av effektbehovene for de enkelte byggene (sammenlagring). Dette på grunn av at maksimalt effektbehov for de enkelte byggene opptrer på ulike tidspunkter. Ensartet bygningsmasse gir en høy sammenlagringsfaktor (0,9-1,0) og uensartet bygningsmasse gir lav sammenlagringsfaktor (0,7-0,9). For Levanger er det antatt en sammenlagring på 0,83. Byggingen på Havna er under planlegging og det er bevilget midler til Trønderhallen hvilket resulterer i at Bio Varme må starte en utbygging mot Havna området for å kunne forsyne de aktuelle byggene med varme. Dette forutsetter at utbyggingen for området skjer som forventet og at nye bygg oppføres med vannbåren varme og tilknyttes f:jernvarmenettet. Levanger kommune har vedtatt tilknytningsplikt innenfor eksisterende konsesjonsområde, se avsnitt Havna utbygging og Trønderhallen Levanger kommune ønsker en grønn utvikling av Levanger og en økt satsing på fjernvarme. I vedlegg 5 presenteres brev fra Levanger kommune der de spesiflserer sin satsing innenfor området og forholdet til Bio Varme. Havnaområdet er under regulering og kommer til å bli det området i Levanger kommune der det skjer en utbygging de kommende 10 årene. side 5 av 16

6 Utbygging av Trønderhallen er påstartet. Det er planlagt varmelevering fra sommeren Levanger Bordhotell med kulturhus er under planlegging som et først trinn av utbygging av Havna området. Levanger tj ordhotell med kulturhus er under planlegging som et først trinn av utbygging av Havna området. Planlagt leveringstidspunkt Privat reguleringsforslag vil behandles i Levanger kommune månedsskiftet oktober/november. Her forutsettes det i tråd med tilknytningsplikten tilknytning til fjernvarmeanlegget side 6 av 16

7 1.01L» 0121rACIE Havna iiburnan Ilus tit IIMM/31V~INA INDRE KAVN PRTIDO- isfew I tillegg til kjente bygg med Trønderhallen og Fjordhotellet så er det vurdert at det finnes ytterligere ca MWh ( m2) i løpet av en periode på 8-10 år. Dette gjelder en videre utbygging av Havna området på linje med forslaget til reguleringsplan, se kartet over med aktuell plan for området. n1m081.t., 1111, ':cr-7 KwyMv:' Havna - kart med aktuell plan for området. 4. Beskrivelse av varmsentraler og fjernvarmenett 4.1. Oppbygging av varmesentraler Investeringer i f.jernvarmeanlegg med en varmesentral basert på biobrensel er høy, men der brenselskostnaden er relativ lav. For gass/oljekjeler er det omvendt, med en relativt lav investering for kjelene og høy kostnad for fyring. Optimal investering og drift er derfor å installere grunnlastkjeler (biokjeler) slik at disse får en lang utnyttelsestid og dekker mesteparten av energibehovet. Gass eller oljekjeler installeres som toppeffekt og brukes kun i kort tid på de kaldeste vinterdagene. I tillegg brukes de som sikkerhet/reserve hvis grunnlastenhetene må stoppes på grunn av vedlikehold eller feil. Effekten på spisskj elene er så store at det skal kunne dekke hele effektbehovet ved bortfall av en den største biobrenselenheten, selv på de kaldeste dagene. side 7 av 16

8 18 Fjernvarme utbygging- Levanger - 29,7 GWh/år Olje, ca. 10% av energien 10 8 Ny Bioenergi 5000 kw, 75% av energien 6 4 Eks.bioenergi 1250 k 15% av energien 2 0 Q0 C,0 Q0 Q0 <,0,0 Q0 (30,, 0 0 c, , \93 `1,' `1,t" "i t,9p )5 ; Gz() # 04) '192 '14) '\q5 %' 9 t' (timer) Figur 1, Varaktighetsdiagram for hvordan varmeproduksjon utnyttes. Figuren viser at den eksisterende biokjelen ligger i bunn som grunnlast. Den nye biobrenselenheten på 5000 kw dekker deretter varmebehovet. Neste trinn er en oljekjel på Fritidsparken for å avlaste nettet og til sist spisseffekten i form av oljekjel fra Røstad. Normalt så ligger det årlige forbruket av olje maksimalt på ca 10 % prosent av totale varmemengden. Tabell 2, Kjeler i fiernvarmesystemet Kjeler Biobrenselkjel, (eksisterende) Oljekjel(er) HiNT / Røstad (eksisterende) Ny biobrenselkjel, Røstad/HiNT Ny Oljekjel Røstad/HiNT Ny Oljekjel(er) Fritidsparken varmesentral Sum Største enhet Sum effekt uten største enhet Effektbehov uten Sykehuset Effekt kw 800 kw kw kw kw kw kw kw kw Dvs kundenes effektbehov ved dimensjonerende forhold kan dekkes med største enhet ur drift. Sykehuset har egne olje- og elkjeler som skal kan dekke Sykehuset varmebehov. Disse kjelene tenkes beholdt som en reserveløsning for Levanger Sykehus og kan i nødstilfelle side 8 av 16

9 startes for å forsyne Sykehuset internt med varme. Disse går derfor ikke inn i konsesjonssøknaden. 4.1.Varmesentral Restad Røstad eksisterende biokjel for tørr flis er i dag hovedvarmekilde i fjernvarmesystemet for HiNT. Figur 2, bilde viser eksisterende fliskjel ved HiNT Biokjelen har en kapasitet på 1250 kw og ble tatt i drift i I tillegg er det installert en oljekjelkapasitet på 800 kw og en elektrokjel kapasitet på 500 kw for spiss/reserve effekt. Eksisterende biokjel er dimensjonert for å bruke tørt biobrensel (flis) eller briketter. off, Figur 3 Biokjel og brensellager ved Rostad Den nye enheten på 5000 kw prosjekteres for å bruke fuktig brensel med et fuktinnhold på 40-50%. Det er bare aktuelt å bruke rent flis uten tilsetningsstoffer. Brenselslageret er en rektangulær silo der biler tipper direkte ned i lageret når det gjelder flis og en stående silo for pellets. Maksimalt forbruk av flis per time er ca 6 m3 eller 2 tonn ved en drift på 5 MW. side 9 av 16

10 Årsbehovet av flis er ca løs m3. En full trailer med leveranse av flis tar ca 100 løs m3, hvilket medfør ca 400 leveranser per år eller i gjennomsnitt to per hverdag. Flisen transporteres ut av brensellageret med hjelp av stangmatere fra bunnen av brenselsiloen. Deretter brukes en transportør for å føre flisen fra siloen til forbrenningsovnen. Flis mates inn i ovnen og fordeles på et ristesystem. Styringen av forbrenningen skjer ved å variere tilførselen av brensel og luft, samt ved å bevege fyringsristen i ovnen. Skorstein Ovn Brenseltransport Kjel 0 Brensellager Aske Figur 4 Deler i et biobrenselanlegg, (figur fra Bioen as) De varme røykgassene varmer fj ernvarmevannet og røykgassene kjøles ned til ca. 180 C. Etter kjelen renses røykgassene i en multisyklon, der det skjer en grovutskilling av støvpartikler. Høyden på skorsteinen er relatert mot emisjonen av nitrogenoksid i røykgassene, samt maksimalt tillatt bakkekonsentrasjon av nitrogenoksider fra forbrenningsanlegget. Askeutmatingen skjer automatisk og i et lukket system hvor asken samles i en egen lukket container. Det er ingen krav til lagringstid av aske før den fiernes. Askemengden er ca 60 tonn per år som blir transportert til deponi med ca en transport per måned. Varmesentralen planlegges for et areal på totalt ca 350 m2 og en høyde på 8 meter. Skorsteinshøyden er vurdert til rundt 25 meter. Se vedlegg 6 for snitt. Den nye forbrenningsenheten plasseres i tiknytting til eksisterende enhet nord for HiNT. Avstanden til skolens verkstedsavdeling kommer til å bli ca 50 meter. Avstanden til nærmeste bolig er ca 200 meter. I vedlegg 2 presenteres eksempel på layout for en biobrenselfyrt varmesentral av den aktuelle effekten basert på flis. Tabell 3, Investeringer i varmesentral Røstad armesentral Røstad (HiNT) Investert Fremtida armesentral utførte investeringer 4,0 Mkr armesentral med ny bio brenselenhet og oljekjel 24,0 Mkr side 10 av 16

11 Varmesentralen får bare utslipp til luft. Der er ikke noe utslipp til vann mer enn ordinær spyling / rengjøring av arealer. Størrelsen på sentralen medfør at det må sendes en søknad om utslipps tillatelse til Fylkesmannen for sentralen. Basert på de regler som SFTs har foreslått i brev til Miljøverndepartementet for nye varmesentraler (datert 28.nov 2009) blir de maksimale konsentrasjonene følgende for flis på 5000 kw. Tabell 4, SFTs foreslått grenseverdier for utslipp ' II. I I I I I 1. Regnet ved 6 vol-% 02 for enheter på maksimalt 5000 kw Spisslreservesentral Fritidsparken Varmesentralen planlegges for et areal på totalt ca 100 m2 og en høyde på 5-6 meter. Skorsteinshøyden er vurdert til rundt 15 meter. I vedlegg 5 presenteres eksempel på layout for spiss/reservesentral av den aktuelle effekten basert på olje alternativt gass. Se vedlegg 3. Avstanden til nærmeste nabo som er Levanger vg. skole er ca 50 meter For å møte det maksimale effektbehovet i søndre delen av fiernvarmenettet planlegges en spiss/reservesentral ved Fritidsparken vest for Levanger sentrum. Det er her avsatt en tomt for en biokjel som hovedvarmesentral. Med den nå planlagte utbyggingen så blir sentralen brukt som spiss/reserve, dvs den kommer bare til å være i drift ved høyt effektbehov eller om det blir problem med varmeleveringen fra Røstad varmesentral. Plassering av varmesentralen er nærmere vurdert og der den planlagte plassering er sentral i forhold til potensiell kundemassen, har manøver plass for større biler i tilknytning til sentralen og med åpen plasseringen med god avstand nærmeste bolig. Varmesentralen kommer primært til å være i drift i vinterhalvåret. Sentralen planlegges å omfatte to spissreservekjeler med en samlet effekt på ca 6 MW, oppdelt på to enheter på 2 respektive 4 MW. Varmesentralen er kostnadsberegnet til 8 Mkr Fjernvarmenettet Hovedtrasé for fjernvarmenettet er presentert i vedlegg 1. Hovedledningene i fiernvarmenett er på totalt nærmere 5 km og består av en grøft med to parallelle rør, et for distribusjon av varmt vann fra varmesentralen (tur-ledning), og et med nedkjølt returvann fra kundene (returledning). Grøftene er ca 1 meter dype og ca 1 meter brede. I tillegg til hovednettet kommer stikkledninger etc. av mindre dimensjon for tilknytting av byggene. side 11 av 16

12 Figur 5 Fjernvarmeror Fjernvarmenettet er dimensjonert for et samlet effektbehov hos fiernvarmekundene på ca 16 MW. Tur- og returtemperatur er 95 respektive 65 C, dvs en temperaturforskjell på 30 C. Fjernvarmeledningene vil for det meste bli lagt i veikanter, eksisterende fortau og gateelementer. Grøftearbeidene vil i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving. Dette reduserer ulempene med tjernvarmeutbyggingen. I Levanger er det etablert et samarbeid med godt resultat. Alle områder der det blir gravd fiernvarmegrøfter, skal settes tilbake i minst samme stand som før graving for utbyggers regning Det antas at fiernvarmenettet for å tilknytte totalt 30 GWh eller 16 MW kan bygges til en total kostnad på ca 20 Mkr. Varmetapet er beregnet til ca 3 GWh/år eller tilsvarende 8 % av solgt varmemengde (ved full utbygging), og er basert på ekstra isolerte fjernvarmerør. I tillegg kommer kundetilknytninger som er beregnet til total 5,0 Mkr for tilknytning av ca 20 bygg Konsesjonsområde Bio Varme søker tjernvarmekonsesjon for fjernvarmeanlegg i område som fremgår av vedlegg 1. Fjernvarmeområdets utstrekning kan grovt oppsummeres å være avgrenset av området mellom Konsesjonsområdet er uforandret er avgrenset av Sundet i vest og jernbanen i øst. I nord inngår HiNT/Røstad og i sør inngår Moan med Magneten. Dette er identisk med eksisterende konsesjonsområde. 5. Tilknytningsplikt Levanger kommune har vedtatt følgende når det gjelder tilknytningsplikt: Vedtatt: : Vedtekt til 66 a. Bygninger som oppfores innenfor et område som omfattes av konsesjon gitt etter lov av 18. april nr 10 om bygging og drift av fjernvarmeanlegg, jf: energiloven av 29. juni 1990 nr. 50,skal tilknyttes fjernvarmeanlegget. side 12 av 16

13 Dette for å få et verktøy som kan gi en mer fleksibel og miljøvennlig varmeforsyning. Tilknytningsplikten er et viktig tiltak for å sikre at man når de overordnede målene om reduksjon i utslippene av fossilt CO2. Fjernvarme selges til markedspris og det vil bli forhandlinger med den enkelte kunde. Fjemvarme skal være et konkurransedyktig alternativ til det alternativ kunden selv kan etablere. 6. Samfunnsøkonomisk vurdering av anlegget Fjernvarmeutbyggingen har betydelig positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet, sammenlignet med alternative energikilder som er tilgjengelige lokalt Fjernvarme Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av fiernvarmeutbyggingen. Tabell 5 Investeringer Investeringer (1000 kr) Røstad varmesentral eksisterende og videre utbygging. Fritidsparken varmesentral. Fjernvarmenett med kundesentraler eksisterende og videre utbygging. Sum (ekskl mva og støtte) 28,0 Mkr 8,0 Mkr 25,0 Mkr 61,0 Mkr Drift- og vedlikeholdskostnadene er antatt til 7 øre/kwh. Dette tilsvarer 2,7 millioner kroner per år. Ledningstapet i fjernvarmenettet er beregnet til 8% av salget. Det er antatt at for produksjon av fjernvarme så brukes følgende brensel: Flis, 90% av varmen, til en pris på 23 øre/kwh og en virkningsgrad på 88%. Olje, 10% av varmen, til en pris på 50 øre/kwh og en virkningsgrad på 90% Energikostnader ved egne varmesentraler De aktuelle kundene er både eksisterende og nye bygg, og alder og de årlige driftskostnadene på eksisterende kjeler varierer mellom kundene. Alternativkostnaden for kundene er antatt til følgende: Bare oljekjel for kunden Oljepris med rabatt og transport tillegg: 50 øre/kwh Kjelvirkningsgrad: 75% FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kwh side 13 av 16

14 Kostnader forbundet med intern distribusjon av varme (vannbåren varme) i nye bygg er ikke tatt med. Vannbåren varme reduserer prisrisikoen ved at man oppnår energifleksibilitet og kan velge den energikilden som er billigst. Det er antatt at disse to forhold "utligner" hverandre. Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30% oljekjel og 70% elektrokjel for kunden: Kraftpris: Påslag til energileverandør: Nettleie: Energiavgift: FDV og kapital: 37,5 øre/kwh + 1,0øre/kWh + 6,0 øre/kwh +10,5 øre/kwh = 55,0 øre/kwh 15,0 øre/kwh Dette gir en energipris på 55 øre/kwh før FDV og kapitalkostnad på den delen som produseres med utkoblbar kraft. Prisen for nettleie kommer til å øke hvis kundene ikke får tilgang på uprioritert elektrisitet Nåverdiberegninger Det fremkommer av den samfunnsøkonomiske vurderingen at fjernvarmeutbyggingen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Tabell 6, oppsummering av samfunnsøkonomisk kostnad 0 varmin småte Nåverdi Differanse A Fjernvarme basert på biobrensel mill - B Kjelkraft med umiddelbar utkobling mill 42 mill kombinert med 30% energi fra oljekjel Fjernvarmeutbyggingen har positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I vedlegg 4 presenteres den samfunnsøkonomiske beregningen. Det er her brukt kundens alternativkostnad basert på dagens nivå med uprioritert elektrisitet. Differansen øker mellom fjernvarme og lokal kraft hvis man skal bruke prioritert overføring. Hvis man på den andre siden bare regner marginalt på kostnaden for el-nettet, må man gjøre tilsvarende for fiernvarmenettet og ekskludere utførte investeringer i fiernvarmenette og varmesentral som er i bruk i dag. 7. Beredskap - Leveringssikkerhet Leveringssikkerhet for fjernvarme er på samme nivå som for strømforsyning. Biokjeler har høy driftssikkerhet. Effektreserven i form av oljekjeler er så stor at de kan dekke oppvarmingsbehovet i perioder med streng kulde og stort forbruk. For å få høyest mulig leveringssikkerhet i selve fiernvarmenettet, dobles viktige enheter som distribusjonspumper etc. Midlertidig leveringssvikt på grunn av rørbrudd, lekkasjer etc. er meget uvanlig. Fjernvarmesystemet blir bygget med alarmtråder for fukt slik at eventuelle lekkasjer kan identifiseres raskt. I tillegg har fjernvarmeleverandøren en del reservedeler for å raskt kunne rette eventuelle feil. side 14 av 16

15 13io Varme har i dag en driftsorganisasjon med kompetent lokal driftspersonell som drifter fiernvarmeanlegget på Røstad sammen med Bio Varme driftspersonell i Oslo. 8. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 8.1. Virkninger for naturressurser og samfunn Konsekvenser under utb in av f ernvarmenett Det vil bli ulemper i anleggsperioden. Aktivitetene kan forårsake ulemper for omgivelsene i en tidsavgrenset periode i form av anleggstrafikk, gravearbeider, støy- og støvplager samt omlegging av trafikk. Ulempene vil bli forsøkt redusert ved etablering av midlertidige passeringer og kortest mulig perioder med åpne grøfter. I de områder der fiernvarme er lagt, vil det oppgravde arealet rehabiliteres til minst samme kvalitet/utforming det hadde før oppgraving. Dette gjelder dekke som asfalt, vegetasjon etc. Større trær og busker kommer til å beholdes i størst mulig omfang. På korte strekninger vil nettet kunne berøre grøntområder. Etter gjenfylling vil det bli sådd og beplantet. Anlegget vil ikke komme i konflikt med naturområder som har registrerte verneverdier. Konsekvenser av f ernvarmenett i drift Når fiernvarmenettet er i drift, er ulempene fra dette neglisjerbare. Fjernvarmen i rørene under bakken synes ikke, høres ikke og kan ikke luktes. Samtidig medfør flernvarme en miljøvennlig energiforsyning basert på lokale ressurser og med økt sysselsetning i forbindelse både med utbygging og drift. Støy fra varmesentralen vil bli redusert ved fysiske tiltak som avskjerming og bruk av støysvake komponenter. Når det gjelder aske er det forventet ca 12 transporter pr. år fra varmesentralen per år Utslipp til luft og vann Nye kjeler på Røstad krever utslippstillatelse og BioVarme kommer å søke fylkesmannens miljøavdeling om utslipptillatelse i forbindelse med bygging av varmesentralen. Utslippene kommer til å oppfylle de krav som til enhver tid er gjeldende for slike anlegg. Der er ikke utslipp til vann fra anlegget Oppbevaring av brannfarlige varer Oppbevaring av brannfarlig vare krever skriftlig søknad med dokumentasjon til tilsynsmyndighetene. Søknaden skal gi grunnlag for en vurdering av den sikkerhetsmessige og tekniske utførelsen av anlegget Forholdet til eventuelle kulturminner Fjemvarmenettet er plassert ved siden av annen infrastruktur i veier/fortau og der graving har funnet sted tidligere. Sammenlignet med VA så ligger flernvarme grunt med en grøftedybde på ca cm og en grøftebredde på ca 1 meter. side 15 av 16

16 Det er ikke notert noen kulturminner i det aktuelle området. I forbindelse med utbyggingen vil det bli tatt kontakt med Fylkeskommunen og kommunen for å avklare om det er noen områder der det kan være kulturminner. 8.5.Virkninger for miljø En fiernvarmeutbygging på i Levanger er et riktig tiltak i arbeidet for å redusere klimagasser. Ved full produksjon på 30 GWh vil fiernvarmeanlegget kunne redusere utslippet av CO2 med over tonn per år. Et fjernvarmenett vil gi miljømessige fordeler og medfør mindre lokale utslipp av bl.a. svovel, nitrøse gasser og CO2. Utslipp til luft er i figuren under sammenliknet med bruk av eksisterende lokale oljekjeler, lokale elkjeler og innføring av fiernvarme. Det kan bemerkes at normalt bidrag av støv og NO, fra biltrafikken og lokal peisfyring i normal tettbebyggelse er langt større enn det som vil måtte komme fra varmesentralene og olje/gass fyring. Utslipp fra elektrisitet og olje sammenlignet med fjernvarme e Alt.A Situasjon ved 100% oljefynng Alt. B: Fjernvarme (Flis 90% i olje 10% ) C: Nåsituasjon med 100% el-kjeler med el fra Europa , CO2 NOx Stov SOx CO Figur 6 Utslipp fra oljekjeler og elkjeler sammenlignet med fjernvarmeutbygging Under forutsetning av at fiernvarme basert på biobrensel erstatter elektrisk oppvarming som deretter blir eksporter til Europa så er besparelsen over tonn CO2 per år. Det er her brukt 415 kg CO2/MWh-el som er et gjennomsnitt for Europa. Hvis f.jernvarme erstatter kullkondenskraftverk blir CO2 besparelsen dobbelt så stor (ca 850 kg CO2/MWh) eller ca tonn CO2 per år. Biobrensel slipper ut omtrent like mye CO2 som fossile brensel. Men ettersom CO2 blir tatt opp gjennom fotosyntesen så inngår biobrensel i et naturlig kretsløp, mens det fossile brenselet ikke gjør det. Når man brenner biobrensel vil det vokse nye trær der veden ble hugget, og trær fanger opp en tilsvarende mengde CO2 gjennom fotosyntesen. side 16 av 16

17 9. Offentlige og private tiltak Bygging av fjernvarmenett krever et nært samarbeid med kommunen og lokal el-nett eier når det gjelder plassering, byggetillatelse og fremdrift. Planlegging og utbygging av fjernvarmenett samordnes med utbygging av annen infrastruktur slik at det blir til minst mulig ulempe for kommunen, innbyggere og næringsliv. Levanger kommune har en positiv holdning til tjernvarme og arbeider aktivt for en helhetlig energiløsning og lavere klima utslipp i kommunen. 10. Private interesser Mesteparten av fiernvarmenettet kommer til å legges på kommunal grunn langs veier etc. Dersom det må legges fj ernvarmetrase over privat grunn, forutsettes frivillige avtaler om ledningsføring. Rent praktisk løser dette seg oftest uten problem ettersom fj ernvarmeledningen er en forutsetning for å kunne levere fjernvarme til bygget og ledningen blir derfor en del av leveringsavtalen. For private grunneiere som blir berørt av traseen uten at disse er kunder, lages det egne avtaler. Det er i dag ikke aktuelt med ekspropriasjon av noen arealer. I bygninger som tilknyttes fjernvarme installeres en kundesentral med varmevekslere for overføring av varme til oppvarming og varmt tappevann. Kundesentralen vil være et fysisk skille (grensesnitt) mellom fjernvarmenettet (primær side) og kundens egne vannbårne oppvarmingssystem (sekundær side). På primærsiden av kundesentralen monteres godkjente målere for måling av levert varmemengde til kunden Figur 7 Eksempel på kundesentral med vekslere for varmt tappevann og oppvarming I forbindelse med tilknytning til et fjernvarmeanlegg blir de positive konsekvensene for kundene betydelige og man vil få flere fordeler: > Ikke behov for egne kjeler. Hvilket gir enklere vedlikehold og ledig plass i fyrrom og lavere byggekostnader. side 17 av 16

18 Kundene vil redusere kostnader til vedlikehold og rehabilitering av sine fyringsanlegg. Ikke behov for egne, plasskrevende varmtvannstanker. Fjernvarmekundenes egne oljetanker kan tas ut av bruk: Ingen lagring av brannfarlige og forurensende væsker. Ingen binding av kapital i olje på tank. Ingen fare for oljelekkasjer til grunn. Oljetransport til byggene forsvinner. Ingen skorsteinsfeiing. Mindre lokal luftforurensing og reduserte utslipp av klimagassen CO2 Utnyttelsen av bioenergi vil kunne gi nye arbeidsplasser lokalt. Ulempene for kundene kan oppsummeres i følgende punkter: Graving i gater, veikanter, fortauer og på eiendommer når fiernvarmerørene legges. Ved tilknytningsplikt må utbyggere bygge med vannbåren varme og knytte seg til fjernvarmenettet. Dette kan medføre merkostnader for enkelte byggherrer. Tilknytningsplikt er ikke det samme som bruksplikt, hvilket innebærer at utbyggere står fritt til å velge egne løsninger dersom dette skulle være ønskelig. side 18 av 16

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Kongsvinger Nord Kongsvinger Syd Eidsiva Bioenergi AS søker om en utvidelse av fjernvarmekonsesjonen nord

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1 Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1 Fjernvarme basert på biobrensel Bio Varme Akershus AS Akersgata 8 Versjon 2007-07-17 0158 Oslo INNHOLD 1. Sammendrag... 3 2. Generelt

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Vedlagt ligger en konsesjonssøknad for fjernvarmekonsesjon i Sandefjord.

Vedlagt ligger en konsesjonssøknad for fjernvarmekonsesjon i Sandefjord. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Vår dato: 16.11.2007 Konsesjonsavdelingen (fjernvarme) Middelthunsgate 29 0301 OSLO Attn: Dortea Kvisler Konsesjonssøknad for Sandefjord Vedlagt ligger en konsesjonssøknad

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Vi ber Dem vennligst ta kontakt med oss dersom det er behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning.

Vi ber Dem vennligst ta kontakt med oss dersom det er behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Vår dato: 30.11.2007 Konsesjonsavdelingen (fjernvarme) Middelthunsgate 29 0301 OSLO Attn: Lars Martin Magnus (e-post: lmm@nve.no) Konsesjonssøknad for Larvik

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Bio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon

Bio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Bio Varme AS Akersgata 1 0158 Oslo 0 VIA12012 Vår dato: Vår ref.: NVE 200706395-33 ke/jboe Arkiv: 513 Saksbehandler: Deres dato: Jørgen Kocbach Bølling Deres

Detaljer

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum 1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

_0,k, Vår dato:0 6 JUN 2008 Vår ref.: 200707185-16 kte/dovk U.Q.

_0,k, Vår dato:0 6 JUN 2008 Vår ref.: 200707185-16 kte/dovk U.Q. Norges vassdrags- og energidirektorat Eidsiva Bioenergi AS Merkantilveien 2 2815 GJØVIK _._. - -...._ )PPLAND FY[ I!FSKOMiv7'vt r Saknr. - Doknr. Ank. Ark Mak.år Eks, Beh. Kopi U.Q. _ -j// _0,k, t) Middelthuns

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Forprosjekt. Biovarme/nærvarme i Drangedal

Forprosjekt. Biovarme/nærvarme i Drangedal Forprosjekt Biovarme/nærvarme i Drangedal Flis til et biobrenselanlegg Oppdragsgiver: Drangedal kommune, v/thor Wraa (telefon: 35 99 70 28 / 95 15 00 18)) Oppdragstittel: Biovarme/nærvarme i Drangedal

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Dimensjonering av biokjeler Dimensjonering av silo Pellets Flis Montering av biokjelen Krav til fyrrom Oppstillingsvilkår

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund 12-15 juni Odd Helland Bakgrunn 1989 Ålesund & Sula Everk bygger Fjernvarme i Ålesund sentrum for å Avlaste elkablene inn til byen To varmepumper

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Biokjelen valg av teknologi Gjennomgang av standard for biobrensel Kjel og brenner Pelletsbrenner for montering

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Vi forvandler avfall til ren energi!

Vi forvandler avfall til ren energi! Vi forvandler avfall til ren energi! Fra problem til ressurs Et av velferdssamfunnets store problemer er overfloden av avfall. Tidligere gikk det meste av klær, sportsutstyr og møbler i arv, mens vi i

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Fjernvarme. i passivhus

Fjernvarme. i passivhus Fjernvarme i passivhus En regional aktør på Agder Agder Energi Varme Leverer rundt 135 GWh i 2013, vekst ~10 GWh/år Konsesjon for Arendal, Grimstad og Kristiansand Arendal metangass fra avfall pluss bio

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Hvorfor satser Statkraft på fjernvarme, og hvordan skal vi lykkes?

Hvorfor satser Statkraft på fjernvarme, og hvordan skal vi lykkes? Hvorfor satser Statkraft på fjernvarme, og hvordan skal vi lykkes? Norges energidager (NVE) 15.10.10 Audun Brenne, forretningsutvikler i Trondheim Energi Fjernvarme AS Statkraft og Trondheim Energi Fjernvarme

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Høringsuttalelse - Endring i konsesjon for fjernvarme i Bodø kommune

Høringsuttalelse - Endring i konsesjon for fjernvarme i Bodø kommune Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.10.2013 69559/2013 2013/6195 S05 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 31.10.2013 13/188 Formannskapet 31.10.2013 13/145 Bystyret 31.10.2013

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon?

Energidagene 2013. Dilemmaenes tid. Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører. Lokal eller sentral energiproduksjon? Energidagene 2013 Dilemmaenes tid Lokal eller sentral energiproduksjon? Fjernvarme med fornybar energi dilemmaer for fjernvarmeleverandører Frank Sagvik Daglig leder Akershus Energi Varme Innhold Akershus

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri G

Sluttrapport for Gartneri G PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri G Veksthusanlegget er ca 2400 m2 med produksjonsareal og utsalg. Veksthus,

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder. Frode Støle Klientseminar Hafjell 30.

Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder. Frode Støle Klientseminar Hafjell 30. Utbyggingsprosjekter særlige problemstillinger i fjernvarmekonsesjonsbelagte områder Frode Støle Klientseminar Hafjell 30. januar 2010 Oversikt Hva er fjernvarmekonsesjon? Om tilknytningsplikt til fjernvarme

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008

Utkoblbart forbruk. Kabelstrategi Offshore/Utland. Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? 07-05-2008. Jan Bråten 13-11-2008 Utkoblbart forbruk Kabelstrategi Offshore/Utland Hva skal sikre fleksibilitet i fremtiden? Jan Bråten 13-11-2008 Arne Egil Pettersen Statnett SF 1 07-05-2008 En rask tur gjennom et kupert landskap Bør

Detaljer