Søknad om revidert fjernvarmekonsesjon for Moss/Rygge i medhold av energiloven 5-1.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Søknad om revidert fjernvarmekonsesjon for Moss/Rygge i medhold av energiloven 5-1."

Transkript

1 Søknad om revidert fjernvarmekonsesjon for Moss/Rygge i medhold av energiloven Varmesentral Årvollskogen Bio Varme AS Lilleakerveien Oslo

2 INNHOLD 1. Sammendrag Generelle søknadsopplysninger Bakgrunn Hensikten med fjernvarmeutbyggingen Søker og kontaktpersoner Forsknings- og utviklingsprosjekt for geotermisk energi Andre relevante opplysninger Beskrivelse av endringer i forhold til eksisterende konsesjon Endret lokalisering av varmesentralen Byggebeskrivelse og funksjon Trafikk Utomhusarealer Miljømessige konsekvenser Biologisk mangfold Fornminner / kulturminner Kundegrunnlag Beskrivelse av anlegget Generelt Eksisterende energisentral hos Lantmännen Ceralia (Mølla) Årvollskogen varmesentral GeoDemoprosjektet Fjernvarmetraséer i konsesjonsområdet Kundesentraler Tilknytningsplikt Økonomiske konsekvenser Fjernvarme Energikostnader ved egne varmesentraler Nåverdiberegninger Beredskap leveringssikkerhet, ROS-analyse Private interesser Vedlegg: 1. Konsesjon for Moss, datert 19. februar Situasjonsplan, fasader og 3D-tegninger for Årvollskogen varmesentral. 3. Konsesjonsområde og hovedtrasé for fjernvarmenett. 4. Samfunnsøkonomisk beregning av fjernvarmeutbyggingen. side 2 av 20

3 1. Sammendrag Bio Varme AS søker om revidert fjernvarmekonsesjon for Moss/Rygge i henhold til Energilovens 5.1. Søknaden dreier seg i hovedsak om størrelse og plassering av nye varmesentraler med tilhørende endring av nett. Det søkes ikke om endringer i den geografiske utstrekning av konsesjonsområdet. Fjernvarmekonsesjonsområdet er vist i vedlegg 3, Kart over konsesjonsområde med hovedtrasé for fjernvarme. De viktigste endringene i forhold til eksisterende konsesjon (datert 19. mars 2010) er: Økning i antall kunder og det tilhørende totale varmebehov hos kundene. Aktuelle kunder er i hovedsak skoler, servicebygg, næringsbygg, leilighetsbygg og industrilokaler. Varmesentral er flyttet fra Melløs i Moss kommune til Årvollskogen næringsområde i Rygge kommune. Økt effekt på kjeler i Årvollskogen varmesentral i forhold til Melløs Ny utforming av fjernvarmenettet nærmest Årvollskogen varmesentral. Årvollskogen varmesentral er planlagt bygget med følgende installasjoner: Biobrenselkjeler 2 x kw (med røykgasskondensering) Gass/oljekjeler 2 x kw (alternativt bioolje) Trykkløs akkumulatortank m 3 Planlagt idriftsettelse er 2. halvår 2015 Sentrum spisslastsentral Tiltakshaver har i et lengre perspektiv frem mot 2020 identifisert et behov for en spisslastsentral i sentrum av Moss. Det kan bli aktuelt å installere olje/gasskjeler samt en elektrokjel. Den eksakte plassering av denne varmesentralen er ikke avklart. Spisslastsentralen vil bli omsøkt i forbindelse med en eventuell senere revisjon av fjernvarmekonsesjonen når behovet tilsier dette. GeoDemoprosjektet På tomten for Årvollskogen varmesentral legges det også til rette for et forsknings- /utviklingsprosjekt som baserer seg på å ta ut termisk energi i grunnen fra svært store dyp, m. Dette prosjektet ønskes plassert i tilknytning til Årvollskogen varmesentral for at man enklest mulig kan utnytte energien fra et slikt prosjekt direkte i fjernvarmenettet. Statkraft vil i konsesjonssammenheng komme tilbake med en konkretisering av dette prosjektet når planleggingen er kommet lenger. side 3 av 20

4 2. Generelle søknadsopplysninger 2.1. Bakgrunn Bio Varme AS har konsesjon fra NVE for utbygging og drift av fjernvarmeanlegg i Moss og Rygge kommuner, (vedlegg 1). Siden konsesjonen ble gitt, har det skjedd en betydelig videre utvikling i kundepotensialet og det tilhørende varmevolum. Dette har ført til at Bio Varme mener det er behov å gjøre visse endringer i fjernvarmekonsesjonen for å tilfredsstille denne etterspørselen etter fornybar termisk energi. I forhold til eksisterende konsesjon (datert 19. mars 2010) er hovedendringene som følger: Økning i antall kunder og det tilhørende totale varmebehov hos kundene. Aktuelle kunder er i hovedsak skoler, servicebygg, næringsbygg, leilighetsbygg og industrilokaler. Varmesentral ønskes flyttet fra Melløs i Moss kommune til Årvollskogen næringsområde i Rygge kommune. Økt effekt på kjeler i Årvollskogen varmesentral i forhold til Melløs Ny utforming av fjernvarmenettet nærmest Årvollskogen varmesentral. Bio Varme AS søker NVE om revisjon av konsesjonen i medhold av energilovens 5-1. Omsøkte konsesjonsområde er identisk med eksisterende konsesjonsområde. Fjernvarmekonsesjonsområdet er vist i vedlegg 3, Kart over konsesjonsområde med hovedtrasé for fjernvarme Hensikten med fjernvarmeutbyggingen Det er en uttrykt nasjonal og regional målsetting å utnytte nye fornybare energikilder som reduserer klimautslipp i Norge. Fjernvarme basert på biomasse som grunnlast, slik det er skissert i foreliggende søknad, bidrar til å oppfylle denne målsettingen. Fjernvarmeleveranser passer godt for kunder som har vannbårne oppvarmingssystemer. Dette gjelder både kunder som gjennom mange år har hatt egen fyring basert på fossil olje og gass, og nybygg der det kreves vannbåren varme ut fra forskrifter. Navn: 2.3. Søker og kontaktpersoner Adresse: Bio Varme AS Org nr: Lillakerveien 6, 0216 Oslo Bio Varme AS har siden 1997 levert varme og kjøling basert på fornybare energikilder til større kunder i Midt-Norge og på Østlandet. Bio Varme AS eies i dag av Statkraft Varme AS. Bio Varmes anlegg vil på sikt bli integrert med Statkrafts egen fjernvarmevirksomhet. Sammen med Statkraft Varmes egne bioanlegg i Trondheim, Harstad og Ås, vil dette representere et utviklingsmessig og driftsmessig felleskap som kan levere trygg og fornybar fjernvarme til sine kunder. side 4 av 20

5 Kontaktpersoner for søknaden: Prosjektutvikler: Torbjørn Mehli tlf: Daglig leder: Audun Brenne, tlf: Forsknings- og utviklingsprosjekt for geotermisk energi I tillegg til Årvollskogen varmesentral, som er basert på bruk av etablert teknologi for biovarme, legges det også til rette for et forsknings/utviklingsprosjekt som baserer seg på å ta ut termisk energi i grunnen fra svært store dyp, m. Dette prosjektet tenkes plassert i tilknytning til Årvollskogen varmesentral for at man enklest mulig kan utnytte energien fra et slikt prosjekt direkte i fjernvarmenettet. Statkraft vil i konsesjonssammenheng komme tilbake med en konkretisering av dette prosjektet når planleggingen er kommet så langt at den kan være grunnlag for en ytterligere revidert søknad om konsesjon Andre relevante opplysninger Helt fra den opprinnelige konsesjon for fjernvarme ble gitt i 2006 har tiltakshaver hatt et tett og godt forhold til Moss kommune. Hensikten med dette har blant annet vært å samordne anleggsvirksomhet i gatene slik at ulempene for publikum ble minst mulig og at kostnader kan holdes nede. Moss kommune vedtok i 2011 en Energi- og klimaplan som gjør rede for kommunens mål innenfor denne sektoren. Energi- og klimaplanen legger det strategiske grunnlaget for Moss kommunes arbeid med reduksjon av klimautslippene frem mot I denne planen inngår fjernvarme som et vesentlig element. Våren 2013 er det utarbeidet en handlingsplan for perioden frem til 2020 der kommunen tar sikte på å bli klimanøytral i løpet av denne perioden. I dette arbeidet inngår blant annet utfasing av oljekjeler for fossilt brensel samt opptrapping av fornybare energikilder som bioenergi og fjernvarme. Etter at konsesjonen ble utvidet til også omfatte Rygge kommune i 2010, er det etablert et like godt samarbeid der, med spesiell fokus på den omsøkte varmesentral på Årvollskogen næringsområde i Rygge kommune. 3. Beskrivelse av endringer i forhold til eksisterende konsesjon 3.1. Endret lokalisering av varmesentralen Den planlagte varmesentralen på Årvollskogen blir betraktelig større enn den som var planlagt på Melløs. Dette fordi effektbehovet har økt, og det planlegges også med bruk av skogsflis i stedet for trepellets. Det er derfor ikke plass på Melløs til en sentral med den planlagte kapasitet for Årvollskogen. side 5 av 20

6 3.2 Tomt og planprosess Den aktuelle tomten har et totalareal på ca 8,2 da, ligger i et næringsområde, og er etter vårt skjønn en god plassering for varmesentralen. Tomten og den tilhørende situasjonsplan for varmesentralen er vist i vedlegg 2. Tomten er den del av Årvoll industriområde (Årvoll Næringspark). Gjeldende regulering er Reguleringsplan for Årvoll næringsområde/ del av Øreåsen datert , hvor tomten ligger innenfor byggeområde for forretning/ kontor/ industri, felt II. Byggesaksavdelingen i Rygge kommune har konkludert med at varmesentralen er i tråd med formålet i gjeldende reguleringsplan. Oppføring av konstruksjoner og bygninger med BYA på mer enn 20% eller maksimal/ mønehøyde over 20,0 m krever dog dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. Plan- og bygningsloven ble som kjent revidert i 2009/2010. I 20-4 og i ny saksbehandlingsforskrift til byggedelen i 4-3 c) presiseres det at fjernvarmeanlegg er unntatt fra krav om byggesøknad. For å sikre ivaretakelse av hensyn tilknyttet nye varmesentraler som byggverk, forstår vi at konsesjonsbehandlingen er supplert noe på dette området. Bl.a. kreves nå detaljert beskrivelse av bygget og dets plassering, samt nabovarsel. Tidligere krav knyttet til kommunal byggesaksbehandling ivaretas nå gjennom NVEs konsesjonsbehandling. I denne er kommunen en viktig høringsinstans. Varmesentralen vil ikke bli fast bemannet. Personaltrafikken etter at anlegget er satt i drift begrenses til vedlikeholds-, service- og reparasjonspersonell. Det ansees ikke behov for gjerde rundt eiendommen, men virksomheten vil bli behørig sikret slik at uvedkommende ikke skal kunne ta seg inn i byggene. 3.3 Byggebeskrivelse og funksjon Bygget Varmesentralen bygges som et eget bygg på egen tomt. Byggets plassering på tomten er i vesentlig grad basert på nødvendig plass for manøvrering av større kjøretøy. Dessuten ønsker vi at mest mulig av trafikk, håndtering og aktivitet foregår på den siden som vender bort fra den nærmeste boligbebyggelsen. Samtidig er byggene trukket lengst mulig bort fra grøntdraget og gangstien. Grunnriss og fasader for bygget finnes som vedlegg 2. Bygningsmassen vil i hovedsak bestå av et lager for brensel (flis) og en hall for selve varmesentralen samt skorstein fordelt på to løp med høyde inntil 45 m. I tillegg kan de bli aktuelt å installere en akkumulatortank for varmt vann på inntil 2000 m3 (høyde inntil 20,0 m) Lager, varmesentral og skorstein vil være sammenbygget som en enhet, men ha ulike høyder og materialbruk. Dette gjøres for å tilpasse bygget til den fastlagte energiproduksjonen samt dele opp volumet ut fra estetiske hensyn. Anlegget er planlagt for en mulig utvidelse fra to til tre kjeler uten vesentlig endring av fasader, volum eller uttrykk. Lagerhallen er rektangulær, omkring 17 m høy og kles med en kledning av aluminiumspaneler utenfor en betongkjerne. Varmesentralen er 8,5 og 14 m høy og bygges med fasadeelementer (Paroc) i stål i gråtoner. En del av de tekniske innretningene er lagt utenfor byggene der dette er mulig og ikke er til visuell eller støymessig sjenanse for omgivelsene. Dette viser noe av anleggets funksjon til forskjell fra omliggende lager- og industrihaller. De ulike deler av byggene vil bli seksjonert og utrustet for å tilfredsstille alle relevante krav i forbindelse med brann. side 6 av 20

7 Pipeløpene er delt i to for å redusere den totale diameteren. De utføres i lyse fargetoner i ikke-reflekterende materialer for å gå mest mulig i ett med horisonten. Ingen bygningsdeler vil overstige angitt maksimal mønehøyde, men for skorsteinen på inntil 45 m søkes det dispensasjon fra gjeldende bestemmelser. Anleggets %BYA vil ligge under bestemmelsenes grense på 50 %.på 50%. Overordnet funksjons- og prosessbeskrivelse Anlegget planlegges fyrt med ren skogsflis med en fuktighet på mellom 40 og 55 %. Brenslet transporteres til varmesentralen med trailere som hver tar ca 100 m3. Flislassene tømmes innendørs i lageret i en egen silo. Deretter transporteres brenslet inn i varmesentralen og brennes deretter en av de to installerte biokjelene. Denne prosessen genererer relativt store mengder varme som overføres til fjernvarmenettet og deretter til de ulike offentlige og private kunder som er tilknyttet nettet. Når varmebehovet i nettet er mindre enn produksjonskapasiteten, vil overskytende varme bli tilført en trykkløs akkumulatortank som er plassert på tomten. Når varmebehovet i nettet er større enn produksjonskapasiteten, tilføres nettet varme fra akkumulatortanken. Avgassene fra forbrenningen renses i egne anlegg før de slippes ut gjennom pipen. Utslippene vil bli godt innenfor de offentlige krav som gjelder for slike utslipp. På grunn av at det benyttes skogsflis som brensel, vil det bli en synlig dampfane ut av pipen, i hovedsak ved lave vindhastigheter, høy luftfuktighet eller lufttemperatur under 0 grader C. På spesielt kalde dager, eller hvis biokjelene skal vedlikeholdes eller repareres, fyres det med kjeler som brenner gass eller olje. Slike kjeler er installert for at kundene skal sikres varmeleveranser under alle forhold. Varmeproduksjonen fra disse kjelene utgjør imidlertid en liten del av leveransen fra anlegget på årsbasis fordi de kun vil bli brukt i korte perioder. 3.4 Trafikk Adkomsten til tomten er fra kommunal vei, Årvollskogen, som går gjennom Årvoll industriområde. Adkomsten er regulert gjennom plan og dimensjonert for tyngre kjøretøy. Årvollskogen er lagt som en sløyfe rundt på industriområdet og knytter seg direkte til Rv. 118 (innfartsvei) mellom E6 og Ryggeveien. Kjørelengde fra E6 til tomtegrensen er 1200 m, fordelt på 300 m på riksvei og 900 på kommunal adkomstvei på industriområdet. På industriområdet er det ca. 50 bedrifter, hovedsakelig innenfor virksomheter; lager, service, verksted, grossist, handel og verksted. Eksisterende veier er dimensjonert for større kjøretøy og har kapasitet til den moderate ekstrabelastningen varmesentralen medfører. Varmesentralen vil ikke bli fast bemannet, slik at personaltrafikken etter at anlegget er satt i drift begrenses til vedlikeholds-, service- og reparasjonspersonell. Når biokjelene går på maksimal produksjon med 2x6 000 kw på den kaldeste tiden av året, er brenselbehovet ca 500 løs-m 3 /døgn, tilsvarende 5 6 vogntog per døgn. Totalt årlig brenselbehov ved en produksjon av 40 GWh er ca løs m 3 /år eller ca 700 leveranser per år. Det er forutsatt bruk av skogsflis og heltreflis som brensel med en fuktighet på 40-55%. side 7 av 20

8 3.5 Utomhusarealer Tomten for varmesentralen er en del av Årvoll industriområde. Mot nordvest grenser den til et grøntbelte med opparbeidet gang- og sykkelsti. Nærmeste bolig ligger ca. 100 meter unna den planlagte varmesentralen. Det er 10 boliger som har direkte utsikt mot sentralen/ industriområdet. Disse boligene er plassert ca 18 høydemeter over sentralen og vil derfor ikke påvirkes av de nye bygningene ift utsikt eller sol-/ skyggeforhold. Figur 1 Varmesentral sett fra Øreåsen med de nærmeste naboene Annen omliggende bebyggelse er nærings- og lagerbygninger. Minsteavstand til nabobygning er ca. 50 m. Plasseringen av sentralen vil være uproblematisk ift. disse. Tomten er planert med fyllmasser og er tilnærmet flat med bratte skråninger mot nordvest. Det er ingen naturlig vegetasjon eller andre naturelementer som kan tas vare på/ bygges videre på i prosjektet. Det gjenstår utfylling nordvest på tomten som vil gjennomføres før bygging. Anleggets utomhusarealer mot sør og øst vil være en stor andel asfaltert kjøreareal. Dette er siden som vender bort fra omliggende grøntdrag og boliger. Mot nord og vest vil ikkeasfalterte arealer beplantes med furu i buskform og som trær. Dette harmonerer med eksisterende, omkringliggende vegetasjon og vil ha en skjermende virkning hele året. Skråningen mot nord skal fremstå som så naturlig som mulig og vil få en så naturlig arrondering og beplantning som mulig. Øvrige arealer, hvor det ikke kjøres, plantes til med gress, beplantning og trær der dette passer. 3.6 Miljømessige konsekvenser Utslipp til luft og luftkvalitet. Det er utført en foreløpig vurdering av skorsteinshøyde og luftforurensningen. Konklusjonen av denne vurderingen er følgende: Den planlagte varmesentralen vil ikke merkbart påvirke luftkvaliteten i området. Når man i tillegg tar hensyn til de reduserte utslippene fra alternative lokale oljekjeler kommer varmesentralen til å bedre luftkvaliteten. Den største utslippskilden i nærområdet for både NOx og støv er antatt å være biltrafikk, samt utslipp fra lokale vedovner. Skorsteinshøyden kan bli inntil 45 meter. Skorsteinen vil bli utformet som 2 slanke piper på et felles fundament. side 8 av 20

9 Utslippene fra biokjelen skal være slik at bakkekonsentrasjonsbidraget av NO 2 ikke skal overstige 50 % av differansen mellom anbefalte luftkvalitetskriterier for NO2, som er 100 µg/m 3 og bakgrunns konsentrasjon av NO 2. Måten en dimensjonerer skorsteinens høyde på innebærer at en vil få en god margin til tillatt timemidlet NO2-konsentrasjon. Fjernvarmeutbyggingen i Moss/Rygge er et godt tiltak i arbeidet for å redusere utslipp av klimagasser. Ved full produksjon på 60 GWh vil fjernvarmeanlegget redusere utslippet av fossilt CO 2 i Moss/Rygge. Et fjernvarmenett vil gi miljømessige fordeler og medføre mindre lokale utslipp av bl.a. svovel, nitrøse gasser og CO 2. Normalt vil bidrag av støv og NO x fra biltrafikken og lokal vedfyring i normal tettbebyggelse være langt større enn det som vil komme fra varmesentralene. Utslippet til luft fra anlegget kommer til å ligge under de krav som fremgår av kapittel 27 i forurensningsforskriften som regulerer forurensning fra forbrenning av rene brensler. Utslippsgrenser til luft ved normal drift (utdrag fra tabell i 27-5) Brensel Enhetsstørrelse (innfyrt effekt) Støv mg/nm 3 12 timers middelverdi NO x mg/nm 3 timesmiddel CO mg/nm 3 timesmiddel vol % O 2 Lettolje > MW vol % O 2 Gass 5-50 MW vol % O 2 Fast biobrensel 5-20 MW /300 * 6 vol % O 2 Normalisert til tørr gass, temperatur 273 K, trykk 101,3 kpa og den volumprosent O 2 (vol % O 2 ) som er angitt i høyre kolonne. Støy Anbefalte støygrenser ved etablering av støyende virksomhet er gitt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). Det vil ikke bli foretatt prosessering av brensel (kverning, knusing, flising eller lignende av brensler) ved anlegget. Støyende utrustning vil i tillegg bli bygd inn i anlegget og gjennom dette reduseres støyutslipp til omgivelsene til et minimum Biologisk mangfold Tomten for anlegget er en del av Årvoll industriområde og er planert med fyllmasser over tid. Per dags dato er det ingen vegetasjon på tomten. I Direktoratet for naturforvaltnings naturbase er det heller ikke registrert forekomster på tomten. side 9 av 20

10 Figur 2 Industritomten sett fra nordvest (Øreåsen) En bekk som tidligere gikk over tomten er lagt i rør under eksisterende fylling. Det er dialog med kommunen for et permanent løp i dagen for denne bekken. Denne vil da ligge vest og nord for tomten og berøres ikke av tiltakene på denne. Tomten ligger i nedslagsfeltet som har naturlig avrenning mot Vansjø/ Mossevassdraget. Kommende virksomhet på tomten må innarbeide systemer som hindrer eventuell uønsket avrenning/ sig til elven. Tomten grenser til et skogs-/ grøntdrag ned mot Mosseelva (Hananbukta). Dette fungerer som skjul for rådyr, småvilt og fugl. Dette bør hensyntas i utforming av randsonen på tomten slik at overgangen til industriområdet avdempes med grønne innslag. Stedlig vegetasjon bør benyttes Fornminner / kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner på tomten. Tomten har tidligere vært en del av et fuktig, lavtliggende skogareal. Da tomten er planert ut med fyllmasser i 7 til 8 høydemeter, er det ikke sannsynlig at nye kulturminner vil dukke opp i videre arbeider/ utbygging på tomten. Figur 3 Tomten er planert med fyllmasser I nærområdet er det kun registrert en arkeologisk lokalitet, ca. 100 meter sydøst for tomten. Lokaliteten er tidligere funn av flint, som pekte i retning av en boplass. I juni 2009 var lokaliteten ikke gjenfunnet da den var skjult/ nedbygget av næringsbygg og veigrunn. side 10 av 20

11 4. Kundegrunnlag Bio Varme har foretatt en detaljert kartlegging av varmebehovene i Moss/Rygge i forbindelse med utvikling av fjernvarme for tettstedet. Som det fremgår av tabellen under, har utbyggingen av fjernvarme primært skjedd i sentrum av Moss. Den videre utviklingen skjer med omtrent lik størrelse i de fire områdene Høyda/Rygge, Sentrum, Jeløya og Sponvika. Område Energisalg 2012 Energisalg ) Energisalg ) Energisalg 2035 Energiprod 2035 Effektbehov 2035 Sum grunn GWh/år GWh GWh GWh MW MW Høgda/Rygge 1,18 14,74 1,33 17,25 18,75 8,2 Sentrum 13,74 9,23 1,92 24,89 27,06 11,8 Jeløya 1,55 11,43 1,09 14,06 15,29 6,6 Sponvika 0,00 7,90 0,66 8,56 9,31 4,0 Sum Moss 16,47 43,30 5,00 64,77 70,40 30,6 13, Akkumulert 16,47 59,77 64,77 70,40 30,6 Dette er en betydelig økning sammenlignet med gjeldende konsesjon som var basert på ca 40 GWh i årlige energisalg. For å dekke kundens varmebehov er det behov for en større varmesentral med økt kjelkapasitet. Levering av fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann vil skje over hele året. Maksimalt effektbehov er det sammenlagrede effektbehovet som det er behov for å produsere i varmesentralene. 0,0 5. Beskrivelse av anlegget 5.1. Generelt Det tette samarbeidet som tiltakshaver har med Lantmännen Ceralia AS i sentrum av Moss om produksjon av varme til fjernvarmenettet, planlegges videreført. På samme sted ligger også tiltakshavers eksisterende varmeproduksjon med spisslast og varmepumper som forblir uendret. Tiltakshaver har dessuten, i et lengre perspektiv frem mot 2020, identifisert et behov for en spisslastsentral i sentrum av Moss. Det kan bli aktuelt å installere olje/gasskjeler samt en elektrokjel. Den eksakte plassering av denne varmesentralen er ikke avklart. Spisslastsentralen vil bli omsøkt i forbindelse med en eventuell senere revisjon av fjernvarmekonsesjonen når behovet tilsier dette. Det totale varmeproduksjonssystemet etter 2020 planlegges som vist nedenfor: Kjeler Grunnlast Spiss/reserve Totalt Energisentral Lantmännen Biovarme varmesentral Årvollskogen varmesentral Sentrum varmesentral Sum Største enhet side 11 av 20

12 Sum uten største enhet Beregnet effektbehov Differansen mellom produksjonskapasitet uten største enhet og kundens beregnede effektbehov er ca 9 MW og representerer en overkapasitet i produksjonseffekt Eksisterende energisentral hos Lantmännen Ceralia (Mølla) Energisentralen hos Lantmännen er utbygget med følgende installasjoner: Biovarme fra Lantmännen kw (via dampvarmeveksler) Varmepumper kw Oljefyrt kjel kw 5.3. Årvollskogen varmesentral Den nye varmesentralen planlegges plassert på Årvollskogen næringsområde i Rygge kommune. Den nye varmesentralen kommer som erstatning for den varmesentral på Melløs som er beskrevet i eksisterende fjernvarmekonsesjon. Årvollskogen varmesentral blir et nyoppført bygg tilpasset omgivelsene, utelukkende utformet med henblikk på bruken som varmesentral. Planlagt idriftsettelse er 2. halvår Årvollskogen varmesentral er planlagt bygget med følgende installasjoner: Biobrenselkjeler 2 x kw Røykgasskondensering ca 2 MW, (avhengig av fukt i brensel og returtemperatur) Gass/oljekjeler/bioolje 2 x kw Trykkløs akkumulatortank omkring m 3 Biobrenselenhetene benyttes hovedsakelig som grunnlast og skal tilpasses bruk av fuktig brensel med effektiv støvrensing, tilrettelagt for røkgasskondensering. Fuktigheten for brenslet vil være mellom 40% og 55 %. Det legges til rette for mottak for ulike typer flis fra skogen som kan blandes til ønsket kvalitet i anlegget. Direktekoblede biokjeler med et driftstrykk opp til 16 bar tenkes benyttet. Dette er en utprøvd og robust løsning. Røkgassrensningen vil bestå av kombinert syklon og tekstilfilter sammen med røykgasskondensering som installeres samtidig med biokjelene. Kjelene vil få forholdsvis høy brukstid, og dermed dekke mesteparten av det produserte volumet av fornybar varme. Grunnlasten vil dermed til 90% 95 % bli dekket av biovarme og varmepumper, avhengig av de klimatiske variasjoner for det enkelte år. Gass/(olje)kjeler installeres som toppeffekt og brukes på de kaldeste vinterdagene. I tillegg brukes de som sikkerhet/reserve hvis biobrenselenhetene må stoppes på grunn av vedlikehold eller feil. side 12 av 20

13 Effekten på gass/(olje)kjelene er så store at det skal kunne dekke hele effektbehovet ved bortfall av biobrensel, selv på de kaldeste dagene. Figuren under viser hvordan kjelene er tenkt bruk i ulike perioder av året. Erfaringsmessig vil det årlige forbruket av gass/olje/elkjel som spisslast vil være 5-10 % prosent av den totale varmemengden. Av dette forventes elkjeler å dekke 5 % 10 %, mens det fossile brenslet forventes å dekke 0 % 5 % Figur 4, Effekt varighetsdiagram fordelt på ulike varmekilder Anleggets fjernvarmekrets antas å konstrueres for en maksimal temperatur på 110 ºC med driftstemperatur på maksimalt 105 ºC og driftstrykk på maksimalt 16 bar. Anlegget vil bli overvåket fra kontrollrom plassert i samme bygning. Samt at samtlige signaler blir overført til BioVarme/Statkrafts sentrale overvåkingssystem GeoDemoprosjektet På tomten for Årvollskogen varmesentral legges det også til rette for et forsknings- /utviklingsprosjekt som baserer seg på å ta ut termisk energi i grunnen fra svært store dyp, m. Dette prosjektet ønskes plassert i tilknytning til Årvollskogen varmesentral for at man enklest mulig kan utnytte energien fra et slikt prosjekt direkte i fjernvarmenettet. Geotermisk energi kategoriseres som fornybar. Det ville være svært interessant dersom slik geotermisk energi kunne utnyttes til fjernvarme. Forventede temperaturnivåer passer også godt til slik utnyttelse. Imidlertid er fremdrift og tilgjengelig effekt for GeoDemoprosjektet usikker. side 13 av 20

14 Statkraft vil i konsesjonssammenheng komme tilbake med en konkretisering av dette prosjektet når planleggingen er kommet lenger Fjernvarmetraséer i konsesjonsområdet Det er behov for mindre justeringer av fjernvarmetraséer når varmesentralen flyttes til Årvollskogen. I hovedsak dreier dette seg om traséen som skal knytte Årvollskogen varmesentral til resten av nettet. Disse endringene fremgår av kart i vedlegg 3. Trykk- og temperaturforhold: Konstruksjonstrykk og -temperatur: Eksisterende fjernvarmeanlegg driftes 16 bar og 120 ºC. 95/55 ºC (typisk i vinterhalvåret 90/55 ºC) Sommer temperatur: 75/50 ºC Fjernvarmesystemet blir bygget med alarmtråder for fukt slik at eventuelle lekkasjer kan identifiseres raskt. Det reviderte fjernvarmenettet er kostnadsberegnet til ca 45 MNOK og omfatter ca 4,6 km grøft. Kostnadsberegningen inkluderer økte investeringer både til kryssing av Mossesundet og Vansjøelva. Det forventes generelt ikke sprengningsarbeid med unntak av mulig lokalt oppstikkende fjell i traséene. Tabell 1 Oppsummering av fjernvarmenettet (hovedledninger og stikkledninger) Hovedtrasè Trasèelengde Dim Trasèe - kostnad Trasèe - kostnad Hovednett totalt m DN kr/m Mkr Mkr Mkr Årvoll VS - Rabekkgata (Høyda) ,5 0,0 18,5 Eksisterende sentrumsnett - Fleicher brygge 400 Kanal/elvekryssing ,2 0,0 3,2 Fleicher brygge - Jeløya (inkl 30 m kanalkryssing) ,0 1,5 11,5 Sentrum - Mosseelva ,9 0,0 2,9 Moseselva - Sponvika (Inkl kryssing Mosseelva) ,1 1,5 9,6 Sum hovedtraseer Moss ,6 3,0 45,6 I tillegg kommer stikkledninger og kundesentraler med en kostnad på ca 1,5 Mkr per GWh for 54 GWh tilsvarende en kostnad på 81 Mkr. Varmetapet er beregnet til ca 600 kw basert på serie-2 isolering og med et årlig varmetap på ca 5000 MWh eller tilsvarende 7 % av levert varmemengde når varmesystemet er fullt utbygget. side 14 av 20

15 Tabell 2, Beregning av varmetapet fra fjernvarmenettet Fjernvarmeledningene vil for det meste bli lagt i veikanter, eksisterende fortau og gateelementer. Grøftearbeidene vil i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving. Dette reduserer ulempene med fjernvarmeutbyggingen. BioVarme har god dialog med både Moss og Rygge kommuner for å koordinere legging av fjernvarmeledninger med VA nettet og annen infrastruktur Kundesentraler Fjernvarmeselskapet prosjekterer, bygger og idriftsetter kundesentral inklusive nødvendige røranlegg med et grensnitt på utgående stusser på varmeveksler. Etter idriftsettelse- /innregulering overleveres anlegget til kunden. Fjernvarmeselskapet vil ha vanlig ansvar i reklamasjonstiden, men kunden sitter med alt ansvar for drift og vedlikehold av røranlegg og kundesentral. Denne ansvarsfordelingen sikrer en akseptabel standard i forhold til blant annet leverings-kapasitet og trygg varmeleveranse til kunden. Der kunden har eierskap til egen sentral og ansvar for drift og vedlikehold bør det vurderes å utarbeide en tilleggstjeneste som kan tilbys kundene: Årlig eller periodisk kontroll av kundesentral for sjekk av returtemperatur, funksjon og tilstand etc. vil være en tjeneste som fjernvarmeselskapet kan ta seg betalt for. For kunden vil dette være en servicetjeneste med fokus på å opprettholde god funksjon og teknisk standard som sikrer riktig drift og riktig kostnad på forsyning av varme. For fjernvarmeselskapet vil dette gi god kontroll med anleggenes tilstand og returtemperatur og mulighet for å opprettholde en sikker levering og reduserte driftskostnader. 6. Tilknytningsplikt Moss og Rygge kommuner har vedtatt bestemmelser til plan og bygningslovens 11-9 nr. 3 om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg innenfor konsesjonsområdene fra Det er ikke vedtatt tilknytningsplikt for de områder som kom inn i konsesjonen i forbindelse med utvidelsen i Gjeldende bestemmelser er følgende: side 15 av 20

16 - FOR nr 500: Forskrift om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Moss kommune, Østfold - FOR nr 937: Forskrift om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Rygge kommune, Østfold 7. Økonomiske konsekvenser 7.1. Fjernvarme Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av fjernvarmeutbyggingen. Tabell 4 Investeringer Investeringer Varmesentral Årvollskogen Fjernvarmeutbygging, hovednettet Kundesentraler / stikkledninger Sentrum Varmesentral Prosjektering/byggeledelse Sum (ekskl mva og støtte) 142 MNOK 46 MNOK 81 MNOK 26 MNOK 36 MNOK 331 MNOK Drift- og vedlikeholdskostnadene er antatt til 10 øre/kwh. Dette tilsvarer 6 millioner kroner per år fra Ledningstapet i fjernvarmenettet er beregnet til ca 7 % av salget ved fullt utbygget fjernvarmesystem. Det planlegges en produksjon av fjernvarme med utgangspunkt i følgende brenselsmiks: Biobrensel, 92 %, til en pris på 20 øre/kwh og med en virkningsgrad på 95 % Virkningsgraden er basert på effekten inklusive røykgasskondensering. Gass (LPG), 8 %, til en pris på 65 øre/kwh og en virkningsgrad på 90% Energikostnader ved egne varmesentraler De aktuelle kundene er både eksisterende og nye bygg. Noen har både olje- og elkjeler mens andre har enten el- eller oljekjeler. Alder på installasjoner og de årlige driftskostnadene varierer mellom kundene. Alternativkostnaden for kundene er antatt til følgende: Kjelkraft med utkobling kombinert med 30 % oljekjel og 70 % elektrokjel for kunden: Oljepris med rabatt og transport tillegg: 70 øre/kwh Kjelvirkningsgrad: 75 % FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kwh side 16 av 20

17 Kraftpris med overføring og avgift: 70 øre/kwh Virkningsgrad elkjel : 95 % FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kwh 7.3. Nåverdiberegninger Det fremkommer av den samfunnsøkonomiske vurderingen at fjernvarmeutbyggingen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Tabell 5 oppsummering av samfunnsøkonomisk kostnad Oppvarmingsmåte Nåverdi kostnader Differanse A Fjernvarme basert på biobrensel 430 mill - B Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30 % energi fra oljekjel 524 mill +94 mill Fra tabellen over fremgår den totale samfunnsøkonomiske kostnaden for fjernvarme basert på biobrensel har en lavere nåverdi sammenlignet med de lokale løsningene. Fjernvarmeutbyggingen har dermed positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I vedlegg 4 presenteres den samfunnsøkonomiske beregningen. 8. Beredskap leveringssikkerhet, ROS-analyse Leveringssikkerhet for fjernvarme er på samme nivå som for strømforsyning. Biokjeler har høy driftssikkerhet. Effektreserven i form av gass/oljekjeler er så stor at de kan dekke oppvarmingsbehovet i perioder med streng kulde og stort forbruk eller ved feiltilstander i anlegget. Varmesentralene vil normalt ikke være bemannet. Varmesentralene vil være slik utrustet og overvåket at det under vanlig drift ikke trenges personell på stedet for en periode på inntil 72 timer. Vedlikehold og tilsyn blir gjennomført etter nøye definert plan som legger til grunn at antall uforutsette hendelser blir lavest mulig. Statkraft har en driftsorganisasjon med kompetent driftspersonell som kan drifte fjernvarmeanlegget fra en sentral alarm-/overvåknings-enhet. Driften av sentralen blir organisert slik at personell rykker ut etter behov. For å få høyest mulig leveringssikkerhet i selve fjernvarmenettet, dobles viktige enheter som distribusjonspumper etc. Midlertidig leveringssvikt på grunn av rørbrudd, lekkasjer etc. er uvanlig. Før prosjektet starter opp til å gjennomføres en overordnet risikoanalyse både når det gjelder utbyggingen og driften. Risikoanalysen blir løpende oppdatert under hele prosjekterings- /byggefasen. Analysen gjennomføres i henhold til hovedprinsippene i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB). side 17 av 20

18 9. Private interesser Mesteparten av fjernvarmenettet legges på kommunal grunn, langs veier etc. i samarbeid med de relevante offentlige instanser Dersom det må legges fjernvarmetrasé over privat grunn, forutsettes frivillige avtaler om ledningsføring. For kunder som vil ha fjernvarme, blir fjernvarmeledning i grunnen en forutsetning for å kunne levere fjernvarme til bygget. Omforent tras for ledningen blir derfor en del av leveringsavtalen. For private grunneiere som blir berørt av traseen uten at de er kunder, lages det egne avtaler. Der en minnelig avtale ikke er mulig, vil ekspropriasjon av arealer i henhold til oreigningslova bli benyttet. I bygninger som tilknyttes fjernvarme installeres en kundesentral med varmeveksler for overføring av varme til oppvarming og varmt tappevann. Kundesentralen vil være et fysisk skille (grensesnitt) mellom fjernvarmenettet (primær side) og kundens egne vannbårne oppvarmingssystem (sekundær side). På primærsiden av kundesentralen monteres godkjente målere for måling av levert varmemengde til kunden. Figur 5 Eksempel på kundesentral med vekslere for varmt tappevann og oppvarming. Tilknytning til et fjernvarmeanlegg medfører flere fordeler for kundene: Ikke behov for egne kjeler, redusert vedlikehold og ledig plass i fyrrom. Nybygg får lavere byggekostnader. Reduserte kostnader til oppfølging, vedlikehold og rehabilitering av egne fyringsanlegg. Ikke behov for egne, plasskrevende varmtvannstanker. Fjernvarmekundenes egne oljetanker kan tas ut av bruk. Dette fjerner lagring av brannfarlige og forurensende væsker eller fare for oljelekkasjer til grunn. Oljetransport til byggene blir også borte. Ingen binding av kapital i olje på tank. Ingen skorsteinsfeiing. Mindre lokal luftforurensing og reduserte utslipp av fossilt CO 2. Ulemper for kundene kan eksemplifiseres i følgende punkter: side 18 av 20

19 Graving i gater, veikanter, fortauer og på eiendommer når fjernvarmerørene legges. Ved en eventuell tilknytningsplikt må utbyggere bygge med vannbåren varme og knytte seg til fjernvarmenettet. Dette kan medføre merkostnader for enkelte byggherrer. Tilknytningsplikt er ikke det samme som bruksplikt, hvilket innebærer at utbyggere står fritt til å velge egne løsninger dersom dette skulle være ønskelig. Utbygging av fornybar fjernvarme vil gi nye bærekraftige arbeidsplasser i forbindelse med utbygging og drift av slike anlegg. side 19 av 20

20 Vedlegg 4

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1.

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1. Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1. Revidert søknad, 25. april 2014 Trysil Fjernvarmes varmesentral Eidsiva Bioenergi AS Merkantilvegen 2 2815 Gjøvik INNHOLD 1. Sammendrag...

Detaljer

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Kongsvinger Nord Kongsvinger Syd Eidsiva Bioenergi AS søker om en utvidelse av fjernvarmekonsesjonen nord

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Brumunddal i henhold til energilovens 5-1

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Brumunddal i henhold til energilovens 5-1 Søknad om fjernvarmekonsesjon for Brumunddal i henhold til energilovens 5-1 Eidsiva Bioenergi Brumunddal AS har planlagt og delvis påbegynt et fjernvarmenett i Brumunddal sentrum. side 1 av 18 Eidsiva

Detaljer

Søknad om en fjernvarmekonsesjonen for Fornebu-Lysaker-Lilleaker i henhold til Energilovens 5-1

Søknad om en fjernvarmekonsesjonen for Fornebu-Lysaker-Lilleaker i henhold til Energilovens 5-1 Søknad om en fjernvarmekonsesjonen for Fornebu-Lysaker-Lilleaker i henhold til Energilovens 5-1 Varme- og kjøleleveransen på Fornebu/Lysaker/Lilleaker er basert på varmepumper og bruk av sjøvann som varmekilde.

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1

Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1 Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1.= BioVartnes biobrenselenhet (1250 kw) på HiNT (Rostad) i Levanger WP1 VARME 'ersjon 2009-10-19 Bio

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1 Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1 Fjernvarme basert på biobrensel Bio Varme Akershus AS Akersgata 8 Versjon 2007-07-17 0158 Oslo INNHOLD 1. Sammendrag... 3 2. Generelt

Detaljer

ENØK Svanvik Energi i form av sirkulerende varmt vann KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON

ENØK Svanvik Energi i form av sirkulerende varmt vann KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON 1 Konkurransegrunnlag godkjent 28.05.12 JHL/ALA Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. Av Kontr. Av Godkj. av Utarbeidet av: Tittel:

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

tillatelse til i Moss og Rygge kommuner i Østfold å bygge og drive fjernvarmeanlegg:

tillatelse til i Moss og Rygge kommuner i Østfold å bygge og drive fjernvarmeanlegg: Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Fjernvarmekonsesjon I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Bio Varme AS Organisasjonsnummer: 977 204 232 Dato: 2 4 JAN 2011 Varighet:

Detaljer

Bio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon

Bio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Bio Varme AS Akersgata 1 0158 Oslo 0 VIA12012 Vår dato: Vår ref.: NVE 200706395-33 ke/jboe Arkiv: 513 Saksbehandler: Deres dato: Jørgen Kocbach Bølling Deres

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013

Nobio. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Driftsseminar oktober 2013 Nobio Driftsseminar oktober 2013 Forskriften om forurensing fra forbrenning av rene brensler. Utslippskrav til eksisterende anlegg fra 31.12.2014 Mulige tiltak for å oppfylle kravene. Bioen as Mats Rosenberg

Detaljer

Troms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen

Troms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen Troms Kraft Varme AS Alf Petter Benonisen 14.3.2012 Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere; Troms fylkeskommune - 60%, Tromsø Kommune - 40% Lokal forankring og lange tradisjoner 114 år

Detaljer

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl FJERNVARME I STATKRAFT Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl HMS Ved brannalarm skal alle gå til møteplass, veiebu. Unntatt er nødvendig personell i kontrollrom. Påbudt verneutstyr

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

FJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel

FJERNVARME I HARSTAD. Status og leveranse av brensel FJERNVARME I HARSTAD Status og leveranse av brensel AGENDA 1. Statkraft Varme en kort status 2. Status fjernvarmeutbygging i Harstad Valg av teknisk løsning bioenergianlegg 3. Initiativ til utvikling av

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5-1. Fjernvarme Sekkelsten Askim

Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5-1. Fjernvarme Sekkelsten Askim Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5-1 Fjernvarme Sekkelsten Askim 19. mai 2008 Innholdsfortegnelse Side 1. INNLEDNING... 3 2. GENERELLE OPPLYSNINGER... 3 2.1 Beskrivelse av søkeren

Detaljer

Hvorfor satser Statkraft på fjernvarme, og hvordan skal vi lykkes?

Hvorfor satser Statkraft på fjernvarme, og hvordan skal vi lykkes? Hvorfor satser Statkraft på fjernvarme, og hvordan skal vi lykkes? Norges energidager (NVE) 15.10.10 Audun Brenne, forretningsutvikler i Trondheim Energi Fjernvarme AS Statkraft og Trondheim Energi Fjernvarme

Detaljer

Hafslund Fjernvarme Rodeløkka Varmesentral Informasjonsmøte. s.1

Hafslund Fjernvarme Rodeløkka Varmesentral Informasjonsmøte. s.1 Hafslund Fjernvarme Rodeløkka Varmesentral 20090324 Informasjonsmøte s.1 AGENDA 1. Generell prosjektinformasjon 2. Status for tillatelser 3. Overordnet tidsplan 4. Tiltak for å ivareta naboers interesser

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

2317 Hamar fengsel V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE. Hamar fengsel

2317 Hamar fengsel V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE. Hamar fengsel 2317 Hamar fengsel 72075 14V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE Hamar fengsel Statsbyggs rev. 25.03.2014 Innhold 0. FORORD... 1 1.0 BYGNINGSMASSEN OG EIENDOMMEN... 2 2.0 EKSISTERENDE ANLEGG...

Detaljer

Høringsuttalelse - Endring i konsesjon for fjernvarme i Bodø kommune

Høringsuttalelse - Endring i konsesjon for fjernvarme i Bodø kommune Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.10.2013 69559/2013 2013/6195 S05 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 31.10.2013 13/188 Formannskapet 31.10.2013 13/145 Bystyret 31.10.2013

Detaljer

Varmeplan for IKEA Vestby

Varmeplan for IKEA Vestby Varmeplan for IKEA Vestby Rapport utarbeidet av Entro AS ved Catherine Grini for IKEA Norge Januar 2015 Varmeplan for IKEA Vestby Oppdragsgiver IKEA Norge Trondheim Oppdragsgivers adresse Oppdragsgivers

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2470-7 Arkiv: GNR/B 28/164 Saksbehandler: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: TILKNYTNINGSPLIKT TIL FJERNVARMEANLEGG - AVSLAG PÅ DISPENSASJONSSØKNAD, LØKKEVEIEN 47 Planlagt behandling:

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord 1 Tørkehotell Ålesund 17.02.2016 Knut Arve Tafjord 2 TAFJORD Nordvestlandets største energiselskap 3 4 5 6 Tafjord Kraftvarme AS Forbrenningsanlegg Sjøvannpumper Hovednett fjernvarme 7 Energimengde produksjon

Detaljer

ZERO10. Fornybar fjernvarme. - Erfaringer med fornybar topplast i fjernvarmen. Frank Sagvik, Daglig leder

ZERO10. Fornybar fjernvarme. - Erfaringer med fornybar topplast i fjernvarmen. Frank Sagvik, Daglig leder ZERO10 Fornybar fjernvarme - Erfaringer med fornybar topplast i fjernvarmen 23.11. 2010 Frank Sagvik, Daglig leder Akershus Energi Varme AS Disposisjon Akershus Energi som aktør, og vår tenkning Erfaringer

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Dimensjonering av biokjeler Dimensjonering av silo Pellets Flis Montering av biokjelen Krav til fyrrom Oppstillingsvilkår

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Gardermoen Helsecampus Ullensaker kommune i henhold til energiloven 5-1

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Gardermoen Helsecampus Ullensaker kommune i henhold til energiloven 5-1 Søknad om fjernvarmekonsesjon for Gardermoen Helsecampus Ullensaker kommune i henhold til energiloven 5-1 INNHOLD 1. Sammendrag... 3 2. Generelt om søkeren... 4 3. Fjernvarmeutbygging... 4 4. Bygging av

Detaljer

Forprosjekt Biovarme Lom kommune Kunder /varmenett / varmesentral

Forprosjekt Biovarme Lom kommune Kunder /varmenett / varmesentral Forprosjekt Biovarme Lom kommune Kunder /varmenett / varmesentral Lokalt biobrensel som varmekilde. Oppdragsgiver: Oppdragstittel: Lom kommune, v/tormod Pedersen Biovarme Lom kommune Rapportdato: 2012-09-17

Detaljer

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Vedlagt ligger en konsesjonssøknad for fjernvarmekonsesjon i Sandefjord.

Vedlagt ligger en konsesjonssøknad for fjernvarmekonsesjon i Sandefjord. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Vår dato: 16.11.2007 Konsesjonsavdelingen (fjernvarme) Middelthunsgate 29 0301 OSLO Attn: Dortea Kvisler Konsesjonssøknad for Sandefjord Vedlagt ligger en konsesjonssøknad

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

Energi i form av sirkulerende varmt vann til Porsangmoen leir

Energi i form av sirkulerende varmt vann til Porsangmoen leir KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON Prosjektnummer: 100373 Kontraktsnummer: C00086 Energi i form av sirkulerende varmt vann til Porsangmoen leir INNHOLD 1. INNLEDNING...

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5. Fjernvarme Greåker - Alvim Sarpsborg

Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5. Fjernvarme Greåker - Alvim Sarpsborg Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5 Fjernvarme Greåker - Alvim Sarpsborg Utarbeidet: 27. mars 2008 Revidert: 7. april 2008 Innholdsfortegnelse Side 1. INNLEDNING... 3 2. GENERELLE

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Fjernvarmekonsesjon. Lyse Neo AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet:

Fjernvarmekonsesjon. Lyse Neo AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Fjernvarmekonsesjon Meddelt: Lyse Neo AS Organisasjonsnummer: 982929733 Dato: 03.11.2016 Varighet: 01.12.2035 Ref: 201603434-16 Kommuner: Sandnes, Stavanger og Sola Fylke: Rogaland Side 2 I medhold av

Detaljer

Vi ber Dem vennligst ta kontakt med oss dersom det er behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning.

Vi ber Dem vennligst ta kontakt med oss dersom det er behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Vår dato: 30.11.2007 Konsesjonsavdelingen (fjernvarme) Middelthunsgate 29 0301 OSLO Attn: Lars Martin Magnus (e-post: lmm@nve.no) Konsesjonssøknad for Larvik

Detaljer

Fjernvarmekonsesjon. Hafslund Varme AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet:

Fjernvarmekonsesjon. Hafslund Varme AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Fjernvarmekonsesjon Meddelt: Hafslund Varme AS Organisasjonsnummer: 977296919 Dato: 18.10.2016 Varighet: 01.01.2026 Ref: 200905872-89 Kommune: Oslo og Oppegård Fylke: Oslo og Akershus Side 2 I medhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

Spredningsberegninger Alta

Spredningsberegninger Alta 3 MW RT-flis Status: Dato: 22.05.2017 Utarbeidet av: Oppdragsgiver: For kommentar hos oppdragsgiver Stine Belgum Torstensen Rapport Oppdragsgiver: Dato: 22.05.2017 Prosjektnavn: 3 MW RT-flis Alta Dok.

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås

Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås NOTAT TIL: FRA: Aktører som jobber med Breeam i Ås Statkraft Varme AS : DATO: 2017 Data til bruk i Breeam-sertifisering for kunder av Statkraft Varme i Ås - 2017 Om Statkraft Varme AS Statkraft Varme er

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

Forprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering.

Forprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering. Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: 2007/2169-1 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Forprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering. Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Mo Fjernvarme AS - Oversendelse av revidert konsesjon for fjernvarmeanlegg i Rana kommune, Nordland fylke

Mo Fjernvarme AS - Oversendelse av revidert konsesjon for fjernvarmeanlegg i Rana kommune, Nordland fylke Mo Fjernvarme AS Postboks 500 Vika 8601 MO I RANA Vår dato: 30.06.2016 Vår ref.: 200704334-23 Arkiv: 513 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Jørgen Kocbach Bølling 22959854/jboe@nve.no Mo Fjernvarme

Detaljer

Fjernvarme Sarpsborg Øst

Fjernvarme Sarpsborg Øst Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5.1 Fjernvarme Sarpsborg Øst 24. april 2008 1 Innholdsfortegnelse Side 1 INNLEDNING... 3 2 GENERELLE OPPLYSNINGER... 3 2.1 Beskrivelse av søkeren

Detaljer

ENØK Jørstadmoen Energi i form av sirkulerende varmt vann til Jørstadmoen leir. KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III Ny utlysning

ENØK Jørstadmoen Energi i form av sirkulerende varmt vann til Jørstadmoen leir. KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III Ny utlysning 2495354 ENØK Jørstadmoen Energi i form av sirkulerende varmt vann til Jørstadmoen leir KONKURRANSEGRUNNLAG, DEL III Ny utlysning TEKNISK ORIENTERING / ANLEGGSSPESIFIKASJON 2 Ny utlysning Isu 1 Konkurransegrunnlag

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ Monica Havskjold Senior teknologianalytiker, Statkraft AS og førsteamanuensis (20%), NMBU, Institutt for Naturforvaltning Fjernvarmen

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III TEKNISK ORIENTERING - ANLEGGSSPESIFIKASJON 100025 ENØK fase 3 Nordkisa Energi i form av sirkulerende varmt vann til Nordkisa leir. Side: 2 av 6 1 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn...3

Detaljer

Fjernvarmekonsesjon. Fortum Oslo Varme AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref.

Fjernvarmekonsesjon. Fortum Oslo Varme AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Ref. Fjernvarmekonsesjon Meddelt: Fortum Oslo Varme AS Organisasjonsnummer: 977296919 Dato: 13.10.2017 Varighet: 01.01.2026 Ref.: 200905872-102 Kommune: Oslo og Oppegård Fylke: Oslo og Akershus Side 2 I medhold

Detaljer