Søknad om revidert fjernvarmekonsesjon for Moss/Rygge i medhold av energiloven 5-1.

Transkript

1 Søknad om revidert fjernvarmekonsesjon for Moss/Rygge i medhold av energiloven Varmesentral Årvollskogen Bio Varme AS Lilleakerveien Oslo

2 INNHOLD 1. Sammendrag Generelle søknadsopplysninger Bakgrunn Hensikten med fjernvarmeutbyggingen Søker og kontaktpersoner Forsknings- og utviklingsprosjekt for geotermisk energi Andre relevante opplysninger Beskrivelse av endringer i forhold til eksisterende konsesjon Endret lokalisering av varmesentralen Byggebeskrivelse og funksjon Trafikk Utomhusarealer Miljømessige konsekvenser Biologisk mangfold Fornminner / kulturminner Kundegrunnlag Beskrivelse av anlegget Generelt Eksisterende energisentral hos Lantmännen Ceralia (Mølla) Årvollskogen varmesentral GeoDemoprosjektet Fjernvarmetraséer i konsesjonsområdet Kundesentraler Tilknytningsplikt Økonomiske konsekvenser Fjernvarme Energikostnader ved egne varmesentraler Nåverdiberegninger Beredskap leveringssikkerhet, ROS-analyse Private interesser Vedlegg: 1. Konsesjon for Moss, datert 19. februar Situasjonsplan, fasader og 3D-tegninger for Årvollskogen varmesentral. 3. Konsesjonsområde og hovedtrasé for fjernvarmenett. 4. Samfunnsøkonomisk beregning av fjernvarmeutbyggingen. side 2 av 20

3 1. Sammendrag Bio Varme AS søker om revidert fjernvarmekonsesjon for Moss/Rygge i henhold til Energilovens 5.1. Søknaden dreier seg i hovedsak om størrelse og plassering av nye varmesentraler med tilhørende endring av nett. Det søkes ikke om endringer i den geografiske utstrekning av konsesjonsområdet. Fjernvarmekonsesjonsområdet er vist i vedlegg 3, Kart over konsesjonsområde med hovedtrasé for fjernvarme. De viktigste endringene i forhold til eksisterende konsesjon (datert 19. mars 2010) er: Økning i antall kunder og det tilhørende totale varmebehov hos kundene. Aktuelle kunder er i hovedsak skoler, servicebygg, næringsbygg, leilighetsbygg og industrilokaler. Varmesentral er flyttet fra Melløs i Moss kommune til Årvollskogen næringsområde i Rygge kommune. Økt effekt på kjeler i Årvollskogen varmesentral i forhold til Melløs Ny utforming av fjernvarmenettet nærmest Årvollskogen varmesentral. Årvollskogen varmesentral er planlagt bygget med følgende installasjoner: Biobrenselkjeler 2 x kw (med røykgasskondensering) Gass/oljekjeler 2 x kw (alternativt bioolje) Trykkløs akkumulatortank m 3 Planlagt idriftsettelse er 2. halvår 2015 Sentrum spisslastsentral Tiltakshaver har i et lengre perspektiv frem mot 2020 identifisert et behov for en spisslastsentral i sentrum av Moss. Det kan bli aktuelt å installere olje/gasskjeler samt en elektrokjel. Den eksakte plassering av denne varmesentralen er ikke avklart. Spisslastsentralen vil bli omsøkt i forbindelse med en eventuell senere revisjon av fjernvarmekonsesjonen når behovet tilsier dette. GeoDemoprosjektet På tomten for Årvollskogen varmesentral legges det også til rette for et forsknings- /utviklingsprosjekt som baserer seg på å ta ut termisk energi i grunnen fra svært store dyp, m. Dette prosjektet ønskes plassert i tilknytning til Årvollskogen varmesentral for at man enklest mulig kan utnytte energien fra et slikt prosjekt direkte i fjernvarmenettet. Statkraft vil i konsesjonssammenheng komme tilbake med en konkretisering av dette prosjektet når planleggingen er kommet lenger. side 3 av 20

4 2. Generelle søknadsopplysninger 2.1. Bakgrunn Bio Varme AS har konsesjon fra NVE for utbygging og drift av fjernvarmeanlegg i Moss og Rygge kommuner, (vedlegg 1). Siden konsesjonen ble gitt, har det skjedd en betydelig videre utvikling i kundepotensialet og det tilhørende varmevolum. Dette har ført til at Bio Varme mener det er behov å gjøre visse endringer i fjernvarmekonsesjonen for å tilfredsstille denne etterspørselen etter fornybar termisk energi. I forhold til eksisterende konsesjon (datert 19. mars 2010) er hovedendringene som følger: Økning i antall kunder og det tilhørende totale varmebehov hos kundene. Aktuelle kunder er i hovedsak skoler, servicebygg, næringsbygg, leilighetsbygg og industrilokaler. Varmesentral ønskes flyttet fra Melløs i Moss kommune til Årvollskogen næringsområde i Rygge kommune. Økt effekt på kjeler i Årvollskogen varmesentral i forhold til Melløs Ny utforming av fjernvarmenettet nærmest Årvollskogen varmesentral. Bio Varme AS søker NVE om revisjon av konsesjonen i medhold av energilovens 5-1. Omsøkte konsesjonsområde er identisk med eksisterende konsesjonsområde. Fjernvarmekonsesjonsområdet er vist i vedlegg 3, Kart over konsesjonsområde med hovedtrasé for fjernvarme Hensikten med fjernvarmeutbyggingen Det er en uttrykt nasjonal og regional målsetting å utnytte nye fornybare energikilder som reduserer klimautslipp i Norge. Fjernvarme basert på biomasse som grunnlast, slik det er skissert i foreliggende søknad, bidrar til å oppfylle denne målsettingen. Fjernvarmeleveranser passer godt for kunder som har vannbårne oppvarmingssystemer. Dette gjelder både kunder som gjennom mange år har hatt egen fyring basert på fossil olje og gass, og nybygg der det kreves vannbåren varme ut fra forskrifter. Navn: 2.3. Søker og kontaktpersoner Adresse: Bio Varme AS Org nr: Lillakerveien 6, 0216 Oslo Bio Varme AS har siden 1997 levert varme og kjøling basert på fornybare energikilder til større kunder i Midt-Norge og på Østlandet. Bio Varme AS eies i dag av Statkraft Varme AS. Bio Varmes anlegg vil på sikt bli integrert med Statkrafts egen fjernvarmevirksomhet. Sammen med Statkraft Varmes egne bioanlegg i Trondheim, Harstad og Ås, vil dette representere et utviklingsmessig og driftsmessig felleskap som kan levere trygg og fornybar fjernvarme til sine kunder. side 4 av 20

5 Kontaktpersoner for søknaden: Prosjektutvikler: Torbjørn Mehli tlf: Daglig leder: Audun Brenne, tlf: Forsknings- og utviklingsprosjekt for geotermisk energi I tillegg til Årvollskogen varmesentral, som er basert på bruk av etablert teknologi for biovarme, legges det også til rette for et forsknings/utviklingsprosjekt som baserer seg på å ta ut termisk energi i grunnen fra svært store dyp, m. Dette prosjektet tenkes plassert i tilknytning til Årvollskogen varmesentral for at man enklest mulig kan utnytte energien fra et slikt prosjekt direkte i fjernvarmenettet. Statkraft vil i konsesjonssammenheng komme tilbake med en konkretisering av dette prosjektet når planleggingen er kommet så langt at den kan være grunnlag for en ytterligere revidert søknad om konsesjon Andre relevante opplysninger Helt fra den opprinnelige konsesjon for fjernvarme ble gitt i 2006 har tiltakshaver hatt et tett og godt forhold til Moss kommune. Hensikten med dette har blant annet vært å samordne anleggsvirksomhet i gatene slik at ulempene for publikum ble minst mulig og at kostnader kan holdes nede. Moss kommune vedtok i 2011 en Energi- og klimaplan som gjør rede for kommunens mål innenfor denne sektoren. Energi- og klimaplanen legger det strategiske grunnlaget for Moss kommunes arbeid med reduksjon av klimautslippene frem mot I denne planen inngår fjernvarme som et vesentlig element. Våren 2013 er det utarbeidet en handlingsplan for perioden frem til 2020 der kommunen tar sikte på å bli klimanøytral i løpet av denne perioden. I dette arbeidet inngår blant annet utfasing av oljekjeler for fossilt brensel samt opptrapping av fornybare energikilder som bioenergi og fjernvarme. Etter at konsesjonen ble utvidet til også omfatte Rygge kommune i 2010, er det etablert et like godt samarbeid der, med spesiell fokus på den omsøkte varmesentral på Årvollskogen næringsområde i Rygge kommune. 3. Beskrivelse av endringer i forhold til eksisterende konsesjon 3.1. Endret lokalisering av varmesentralen Den planlagte varmesentralen på Årvollskogen blir betraktelig større enn den som var planlagt på Melløs. Dette fordi effektbehovet har økt, og det planlegges også med bruk av skogsflis i stedet for trepellets. Det er derfor ikke plass på Melløs til en sentral med den planlagte kapasitet for Årvollskogen. side 5 av 20

6 3.2 Tomt og planprosess Den aktuelle tomten har et totalareal på ca 8,2 da, ligger i et næringsområde, og er etter vårt skjønn en god plassering for varmesentralen. Tomten og den tilhørende situasjonsplan for varmesentralen er vist i vedlegg 2. Tomten er den del av Årvoll industriområde (Årvoll Næringspark). Gjeldende regulering er Reguleringsplan for Årvoll næringsområde/ del av Øreåsen datert , hvor tomten ligger innenfor byggeområde for forretning/ kontor/ industri, felt II. Byggesaksavdelingen i Rygge kommune har konkludert med at varmesentralen er i tråd med formålet i gjeldende reguleringsplan. Oppføring av konstruksjoner og bygninger med BYA på mer enn 20% eller maksimal/ mønehøyde over 20,0 m krever dog dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. Plan- og bygningsloven ble som kjent revidert i 2009/2010. I 20-4 og i ny saksbehandlingsforskrift til byggedelen i 4-3 c) presiseres det at fjernvarmeanlegg er unntatt fra krav om byggesøknad. For å sikre ivaretakelse av hensyn tilknyttet nye varmesentraler som byggverk, forstår vi at konsesjonsbehandlingen er supplert noe på dette området. Bl.a. kreves nå detaljert beskrivelse av bygget og dets plassering, samt nabovarsel. Tidligere krav knyttet til kommunal byggesaksbehandling ivaretas nå gjennom NVEs konsesjonsbehandling. I denne er kommunen en viktig høringsinstans. Varmesentralen vil ikke bli fast bemannet. Personaltrafikken etter at anlegget er satt i drift begrenses til vedlikeholds-, service- og reparasjonspersonell. Det ansees ikke behov for gjerde rundt eiendommen, men virksomheten vil bli behørig sikret slik at uvedkommende ikke skal kunne ta seg inn i byggene. 3.3 Byggebeskrivelse og funksjon Bygget Varmesentralen bygges som et eget bygg på egen tomt. Byggets plassering på tomten er i vesentlig grad basert på nødvendig plass for manøvrering av større kjøretøy. Dessuten ønsker vi at mest mulig av trafikk, håndtering og aktivitet foregår på den siden som vender bort fra den nærmeste boligbebyggelsen. Samtidig er byggene trukket lengst mulig bort fra grøntdraget og gangstien. Grunnriss og fasader for bygget finnes som vedlegg 2. Bygningsmassen vil i hovedsak bestå av et lager for brensel (flis) og en hall for selve varmesentralen samt skorstein fordelt på to løp med høyde inntil 45 m. I tillegg kan de bli aktuelt å installere en akkumulatortank for varmt vann på inntil 2000 m3 (høyde inntil 20,0 m) Lager, varmesentral og skorstein vil være sammenbygget som en enhet, men ha ulike høyder og materialbruk. Dette gjøres for å tilpasse bygget til den fastlagte energiproduksjonen samt dele opp volumet ut fra estetiske hensyn. Anlegget er planlagt for en mulig utvidelse fra to til tre kjeler uten vesentlig endring av fasader, volum eller uttrykk. Lagerhallen er rektangulær, omkring 17 m høy og kles med en kledning av aluminiumspaneler utenfor en betongkjerne. Varmesentralen er 8,5 og 14 m høy og bygges med fasadeelementer (Paroc) i stål i gråtoner. En del av de tekniske innretningene er lagt utenfor byggene der dette er mulig og ikke er til visuell eller støymessig sjenanse for omgivelsene. Dette viser noe av anleggets funksjon til forskjell fra omliggende lager- og industrihaller. De ulike deler av byggene vil bli seksjonert og utrustet for å tilfredsstille alle relevante krav i forbindelse med brann. side 6 av 20

7 Pipeløpene er delt i to for å redusere den totale diameteren. De utføres i lyse fargetoner i ikke-reflekterende materialer for å gå mest mulig i ett med horisonten. Ingen bygningsdeler vil overstige angitt maksimal mønehøyde, men for skorsteinen på inntil 45 m søkes det dispensasjon fra gjeldende bestemmelser. Anleggets %BYA vil ligge under bestemmelsenes grense på 50 %.på 50%. Overordnet funksjons- og prosessbeskrivelse Anlegget planlegges fyrt med ren skogsflis med en fuktighet på mellom 40 og 55 %. Brenslet transporteres til varmesentralen med trailere som hver tar ca 100 m3. Flislassene tømmes innendørs i lageret i en egen silo. Deretter transporteres brenslet inn i varmesentralen og brennes deretter en av de to installerte biokjelene. Denne prosessen genererer relativt store mengder varme som overføres til fjernvarmenettet og deretter til de ulike offentlige og private kunder som er tilknyttet nettet. Når varmebehovet i nettet er mindre enn produksjonskapasiteten, vil overskytende varme bli tilført en trykkløs akkumulatortank som er plassert på tomten. Når varmebehovet i nettet er større enn produksjonskapasiteten, tilføres nettet varme fra akkumulatortanken. Avgassene fra forbrenningen renses i egne anlegg før de slippes ut gjennom pipen. Utslippene vil bli godt innenfor de offentlige krav som gjelder for slike utslipp. På grunn av at det benyttes skogsflis som brensel, vil det bli en synlig dampfane ut av pipen, i hovedsak ved lave vindhastigheter, høy luftfuktighet eller lufttemperatur under 0 grader C. På spesielt kalde dager, eller hvis biokjelene skal vedlikeholdes eller repareres, fyres det med kjeler som brenner gass eller olje. Slike kjeler er installert for at kundene skal sikres varmeleveranser under alle forhold. Varmeproduksjonen fra disse kjelene utgjør imidlertid en liten del av leveransen fra anlegget på årsbasis fordi de kun vil bli brukt i korte perioder. 3.4 Trafikk Adkomsten til tomten er fra kommunal vei, Årvollskogen, som går gjennom Årvoll industriområde. Adkomsten er regulert gjennom plan og dimensjonert for tyngre kjøretøy. Årvollskogen er lagt som en sløyfe rundt på industriområdet og knytter seg direkte til Rv. 118 (innfartsvei) mellom E6 og Ryggeveien. Kjørelengde fra E6 til tomtegrensen er 1200 m, fordelt på 300 m på riksvei og 900 på kommunal adkomstvei på industriområdet. På industriområdet er det ca. 50 bedrifter, hovedsakelig innenfor virksomheter; lager, service, verksted, grossist, handel og verksted. Eksisterende veier er dimensjonert for større kjøretøy og har kapasitet til den moderate ekstrabelastningen varmesentralen medfører. Varmesentralen vil ikke bli fast bemannet, slik at personaltrafikken etter at anlegget er satt i drift begrenses til vedlikeholds-, service- og reparasjonspersonell. Når biokjelene går på maksimal produksjon med 2x6 000 kw på den kaldeste tiden av året, er brenselbehovet ca 500 løs-m 3 /døgn, tilsvarende 5 6 vogntog per døgn. Totalt årlig brenselbehov ved en produksjon av 40 GWh er ca løs m 3 /år eller ca 700 leveranser per år. Det er forutsatt bruk av skogsflis og heltreflis som brensel med en fuktighet på 40-55%. side 7 av 20

8 3.5 Utomhusarealer Tomten for varmesentralen er en del av Årvoll industriområde. Mot nordvest grenser den til et grøntbelte med opparbeidet gang- og sykkelsti. Nærmeste bolig ligger ca. 100 meter unna den planlagte varmesentralen. Det er 10 boliger som har direkte utsikt mot sentralen/ industriområdet. Disse boligene er plassert ca 18 høydemeter over sentralen og vil derfor ikke påvirkes av de nye bygningene ift utsikt eller sol-/ skyggeforhold. Figur 1 Varmesentral sett fra Øreåsen med de nærmeste naboene Annen omliggende bebyggelse er nærings- og lagerbygninger. Minsteavstand til nabobygning er ca. 50 m. Plasseringen av sentralen vil være uproblematisk ift. disse. Tomten er planert med fyllmasser og er tilnærmet flat med bratte skråninger mot nordvest. Det er ingen naturlig vegetasjon eller andre naturelementer som kan tas vare på/ bygges videre på i prosjektet. Det gjenstår utfylling nordvest på tomten som vil gjennomføres før bygging. Anleggets utomhusarealer mot sør og øst vil være en stor andel asfaltert kjøreareal. Dette er siden som vender bort fra omliggende grøntdrag og boliger. Mot nord og vest vil ikkeasfalterte arealer beplantes med furu i buskform og som trær. Dette harmonerer med eksisterende, omkringliggende vegetasjon og vil ha en skjermende virkning hele året. Skråningen mot nord skal fremstå som så naturlig som mulig og vil få en så naturlig arrondering og beplantning som mulig. Øvrige arealer, hvor det ikke kjøres, plantes til med gress, beplantning og trær der dette passer. 3.6 Miljømessige konsekvenser Utslipp til luft og luftkvalitet. Det er utført en foreløpig vurdering av skorsteinshøyde og luftforurensningen. Konklusjonen av denne vurderingen er følgende: Den planlagte varmesentralen vil ikke merkbart påvirke luftkvaliteten i området. Når man i tillegg tar hensyn til de reduserte utslippene fra alternative lokale oljekjeler kommer varmesentralen til å bedre luftkvaliteten. Den største utslippskilden i nærområdet for både NOx og støv er antatt å være biltrafikk, samt utslipp fra lokale vedovner. Skorsteinshøyden kan bli inntil 45 meter. Skorsteinen vil bli utformet som 2 slanke piper på et felles fundament. side 8 av 20

9 Utslippene fra biokjelen skal være slik at bakkekonsentrasjonsbidraget av NO 2 ikke skal overstige 50 % av differansen mellom anbefalte luftkvalitetskriterier for NO2, som er 100 µg/m 3 og bakgrunns konsentrasjon av NO 2. Måten en dimensjonerer skorsteinens høyde på innebærer at en vil få en god margin til tillatt timemidlet NO2-konsentrasjon. Fjernvarmeutbyggingen i Moss/Rygge er et godt tiltak i arbeidet for å redusere utslipp av klimagasser. Ved full produksjon på 60 GWh vil fjernvarmeanlegget redusere utslippet av fossilt CO 2 i Moss/Rygge. Et fjernvarmenett vil gi miljømessige fordeler og medføre mindre lokale utslipp av bl.a. svovel, nitrøse gasser og CO 2. Normalt vil bidrag av støv og NO x fra biltrafikken og lokal vedfyring i normal tettbebyggelse være langt større enn det som vil komme fra varmesentralene. Utslippet til luft fra anlegget kommer til å ligge under de krav som fremgår av kapittel 27 i forurensningsforskriften som regulerer forurensning fra forbrenning av rene brensler. Utslippsgrenser til luft ved normal drift (utdrag fra tabell i 27-5) Brensel Enhetsstørrelse (innfyrt effekt) Støv mg/nm 3 12 timers middelverdi NO x mg/nm 3 timesmiddel CO mg/nm 3 timesmiddel vol % O 2 Lettolje > MW vol % O 2 Gass 5-50 MW vol % O 2 Fast biobrensel 5-20 MW /300 * 6 vol % O 2 Normalisert til tørr gass, temperatur 273 K, trykk 101,3 kpa og den volumprosent O 2 (vol % O 2 ) som er angitt i høyre kolonne. Støy Anbefalte støygrenser ved etablering av støyende virksomhet er gitt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442). Det vil ikke bli foretatt prosessering av brensel (kverning, knusing, flising eller lignende av brensler) ved anlegget. Støyende utrustning vil i tillegg bli bygd inn i anlegget og gjennom dette reduseres støyutslipp til omgivelsene til et minimum Biologisk mangfold Tomten for anlegget er en del av Årvoll industriområde og er planert med fyllmasser over tid. Per dags dato er det ingen vegetasjon på tomten. I Direktoratet for naturforvaltnings naturbase er det heller ikke registrert forekomster på tomten. side 9 av 20

10 Figur 2 Industritomten sett fra nordvest (Øreåsen) En bekk som tidligere gikk over tomten er lagt i rør under eksisterende fylling. Det er dialog med kommunen for et permanent løp i dagen for denne bekken. Denne vil da ligge vest og nord for tomten og berøres ikke av tiltakene på denne. Tomten ligger i nedslagsfeltet som har naturlig avrenning mot Vansjø/ Mossevassdraget. Kommende virksomhet på tomten må innarbeide systemer som hindrer eventuell uønsket avrenning/ sig til elven. Tomten grenser til et skogs-/ grøntdrag ned mot Mosseelva (Hananbukta). Dette fungerer som skjul for rådyr, småvilt og fugl. Dette bør hensyntas i utforming av randsonen på tomten slik at overgangen til industriområdet avdempes med grønne innslag. Stedlig vegetasjon bør benyttes Fornminner / kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner på tomten. Tomten har tidligere vært en del av et fuktig, lavtliggende skogareal. Da tomten er planert ut med fyllmasser i 7 til 8 høydemeter, er det ikke sannsynlig at nye kulturminner vil dukke opp i videre arbeider/ utbygging på tomten. Figur 3 Tomten er planert med fyllmasser I nærområdet er det kun registrert en arkeologisk lokalitet, ca. 100 meter sydøst for tomten. Lokaliteten er tidligere funn av flint, som pekte i retning av en boplass. I juni 2009 var lokaliteten ikke gjenfunnet da den var skjult/ nedbygget av næringsbygg og veigrunn. side 10 av 20

11 4. Kundegrunnlag Bio Varme har foretatt en detaljert kartlegging av varmebehovene i Moss/Rygge i forbindelse med utvikling av fjernvarme for tettstedet. Som det fremgår av tabellen under, har utbyggingen av fjernvarme primært skjedd i sentrum av Moss. Den videre utviklingen skjer med omtrent lik størrelse i de fire områdene Høyda/Rygge, Sentrum, Jeløya og Sponvika. Område Energisalg 2012 Energisalg ) Energisalg ) Energisalg 2035 Energiprod 2035 Effektbehov 2035 Sum grunn GWh/år GWh GWh GWh MW MW Høgda/Rygge 1,18 14,74 1,33 17,25 18,75 8,2 Sentrum 13,74 9,23 1,92 24,89 27,06 11,8 Jeløya 1,55 11,43 1,09 14,06 15,29 6,6 Sponvika 0,00 7,90 0,66 8,56 9,31 4,0 Sum Moss 16,47 43,30 5,00 64,77 70,40 30,6 13, Akkumulert 16,47 59,77 64,77 70,40 30,6 Dette er en betydelig økning sammenlignet med gjeldende konsesjon som var basert på ca 40 GWh i årlige energisalg. For å dekke kundens varmebehov er det behov for en større varmesentral med økt kjelkapasitet. Levering av fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann vil skje over hele året. Maksimalt effektbehov er det sammenlagrede effektbehovet som det er behov for å produsere i varmesentralene. 0,0 5. Beskrivelse av anlegget 5.1. Generelt Det tette samarbeidet som tiltakshaver har med Lantmännen Ceralia AS i sentrum av Moss om produksjon av varme til fjernvarmenettet, planlegges videreført. På samme sted ligger også tiltakshavers eksisterende varmeproduksjon med spisslast og varmepumper som forblir uendret. Tiltakshaver har dessuten, i et lengre perspektiv frem mot 2020, identifisert et behov for en spisslastsentral i sentrum av Moss. Det kan bli aktuelt å installere olje/gasskjeler samt en elektrokjel. Den eksakte plassering av denne varmesentralen er ikke avklart. Spisslastsentralen vil bli omsøkt i forbindelse med en eventuell senere revisjon av fjernvarmekonsesjonen når behovet tilsier dette. Det totale varmeproduksjonssystemet etter 2020 planlegges som vist nedenfor: Kjeler Grunnlast Spiss/reserve Totalt Energisentral Lantmännen Biovarme varmesentral Årvollskogen varmesentral Sentrum varmesentral Sum Største enhet side 11 av 20

12 Sum uten største enhet Beregnet effektbehov Differansen mellom produksjonskapasitet uten største enhet og kundens beregnede effektbehov er ca 9 MW og representerer en overkapasitet i produksjonseffekt Eksisterende energisentral hos Lantmännen Ceralia (Mølla) Energisentralen hos Lantmännen er utbygget med følgende installasjoner: Biovarme fra Lantmännen kw (via dampvarmeveksler) Varmepumper kw Oljefyrt kjel kw 5.3. Årvollskogen varmesentral Den nye varmesentralen planlegges plassert på Årvollskogen næringsområde i Rygge kommune. Den nye varmesentralen kommer som erstatning for den varmesentral på Melløs som er beskrevet i eksisterende fjernvarmekonsesjon. Årvollskogen varmesentral blir et nyoppført bygg tilpasset omgivelsene, utelukkende utformet med henblikk på bruken som varmesentral. Planlagt idriftsettelse er 2. halvår Årvollskogen varmesentral er planlagt bygget med følgende installasjoner: Biobrenselkjeler 2 x kw Røykgasskondensering ca 2 MW, (avhengig av fukt i brensel og returtemperatur) Gass/oljekjeler/bioolje 2 x kw Trykkløs akkumulatortank omkring m 3 Biobrenselenhetene benyttes hovedsakelig som grunnlast og skal tilpasses bruk av fuktig brensel med effektiv støvrensing, tilrettelagt for røkgasskondensering. Fuktigheten for brenslet vil være mellom 40% og 55 %. Det legges til rette for mottak for ulike typer flis fra skogen som kan blandes til ønsket kvalitet i anlegget. Direktekoblede biokjeler med et driftstrykk opp til 16 bar tenkes benyttet. Dette er en utprøvd og robust løsning. Røkgassrensningen vil bestå av kombinert syklon og tekstilfilter sammen med røykgasskondensering som installeres samtidig med biokjelene. Kjelene vil få forholdsvis høy brukstid, og dermed dekke mesteparten av det produserte volumet av fornybar varme. Grunnlasten vil dermed til 90% 95 % bli dekket av biovarme og varmepumper, avhengig av de klimatiske variasjoner for det enkelte år. Gass/(olje)kjeler installeres som toppeffekt og brukes på de kaldeste vinterdagene. I tillegg brukes de som sikkerhet/reserve hvis biobrenselenhetene må stoppes på grunn av vedlikehold eller feil. side 12 av 20

13 Effekten på gass/(olje)kjelene er så store at det skal kunne dekke hele effektbehovet ved bortfall av biobrensel, selv på de kaldeste dagene. Figuren under viser hvordan kjelene er tenkt bruk i ulike perioder av året. Erfaringsmessig vil det årlige forbruket av gass/olje/elkjel som spisslast vil være 5-10 % prosent av den totale varmemengden. Av dette forventes elkjeler å dekke 5 % 10 %, mens det fossile brenslet forventes å dekke 0 % 5 % Figur 4, Effekt varighetsdiagram fordelt på ulike varmekilder Anleggets fjernvarmekrets antas å konstrueres for en maksimal temperatur på 110 ºC med driftstemperatur på maksimalt 105 ºC og driftstrykk på maksimalt 16 bar. Anlegget vil bli overvåket fra kontrollrom plassert i samme bygning. Samt at samtlige signaler blir overført til BioVarme/Statkrafts sentrale overvåkingssystem GeoDemoprosjektet På tomten for Årvollskogen varmesentral legges det også til rette for et forsknings- /utviklingsprosjekt som baserer seg på å ta ut termisk energi i grunnen fra svært store dyp, m. Dette prosjektet ønskes plassert i tilknytning til Årvollskogen varmesentral for at man enklest mulig kan utnytte energien fra et slikt prosjekt direkte i fjernvarmenettet. Geotermisk energi kategoriseres som fornybar. Det ville være svært interessant dersom slik geotermisk energi kunne utnyttes til fjernvarme. Forventede temperaturnivåer passer også godt til slik utnyttelse. Imidlertid er fremdrift og tilgjengelig effekt for GeoDemoprosjektet usikker. side 13 av 20

14 Statkraft vil i konsesjonssammenheng komme tilbake med en konkretisering av dette prosjektet når planleggingen er kommet lenger Fjernvarmetraséer i konsesjonsområdet Det er behov for mindre justeringer av fjernvarmetraséer når varmesentralen flyttes til Årvollskogen. I hovedsak dreier dette seg om traséen som skal knytte Årvollskogen varmesentral til resten av nettet. Disse endringene fremgår av kart i vedlegg 3. Trykk- og temperaturforhold: Konstruksjonstrykk og -temperatur: Eksisterende fjernvarmeanlegg driftes 16 bar og 120 ºC. 95/55 ºC (typisk i vinterhalvåret 90/55 ºC) Sommer temperatur: 75/50 ºC Fjernvarmesystemet blir bygget med alarmtråder for fukt slik at eventuelle lekkasjer kan identifiseres raskt. Det reviderte fjernvarmenettet er kostnadsberegnet til ca 45 MNOK og omfatter ca 4,6 km grøft. Kostnadsberegningen inkluderer økte investeringer både til kryssing av Mossesundet og Vansjøelva. Det forventes generelt ikke sprengningsarbeid med unntak av mulig lokalt oppstikkende fjell i traséene. Tabell 1 Oppsummering av fjernvarmenettet (hovedledninger og stikkledninger) Hovedtrasè Trasèelengde Dim Trasèe - kostnad Trasèe - kostnad Hovednett totalt m DN kr/m Mkr Mkr Mkr Årvoll VS - Rabekkgata (Høyda) ,5 0,0 18,5 Eksisterende sentrumsnett - Fleicher brygge 400 Kanal/elvekryssing ,2 0,0 3,2 Fleicher brygge - Jeløya (inkl 30 m kanalkryssing) ,0 1,5 11,5 Sentrum - Mosseelva ,9 0,0 2,9 Moseselva - Sponvika (Inkl kryssing Mosseelva) ,1 1,5 9,6 Sum hovedtraseer Moss ,6 3,0 45,6 I tillegg kommer stikkledninger og kundesentraler med en kostnad på ca 1,5 Mkr per GWh for 54 GWh tilsvarende en kostnad på 81 Mkr. Varmetapet er beregnet til ca 600 kw basert på serie-2 isolering og med et årlig varmetap på ca 5000 MWh eller tilsvarende 7 % av levert varmemengde når varmesystemet er fullt utbygget. side 14 av 20

15 Tabell 2, Beregning av varmetapet fra fjernvarmenettet Fjernvarmeledningene vil for det meste bli lagt i veikanter, eksisterende fortau og gateelementer. Grøftearbeidene vil i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving. Dette reduserer ulempene med fjernvarmeutbyggingen. BioVarme har god dialog med både Moss og Rygge kommuner for å koordinere legging av fjernvarmeledninger med VA nettet og annen infrastruktur Kundesentraler Fjernvarmeselskapet prosjekterer, bygger og idriftsetter kundesentral inklusive nødvendige røranlegg med et grensnitt på utgående stusser på varmeveksler. Etter idriftsettelse- /innregulering overleveres anlegget til kunden. Fjernvarmeselskapet vil ha vanlig ansvar i reklamasjonstiden, men kunden sitter med alt ansvar for drift og vedlikehold av røranlegg og kundesentral. Denne ansvarsfordelingen sikrer en akseptabel standard i forhold til blant annet leverings-kapasitet og trygg varmeleveranse til kunden. Der kunden har eierskap til egen sentral og ansvar for drift og vedlikehold bør det vurderes å utarbeide en tilleggstjeneste som kan tilbys kundene: Årlig eller periodisk kontroll av kundesentral for sjekk av returtemperatur, funksjon og tilstand etc. vil være en tjeneste som fjernvarmeselskapet kan ta seg betalt for. For kunden vil dette være en servicetjeneste med fokus på å opprettholde god funksjon og teknisk standard som sikrer riktig drift og riktig kostnad på forsyning av varme. For fjernvarmeselskapet vil dette gi god kontroll med anleggenes tilstand og returtemperatur og mulighet for å opprettholde en sikker levering og reduserte driftskostnader. 6. Tilknytningsplikt Moss og Rygge kommuner har vedtatt bestemmelser til plan og bygningslovens 11-9 nr. 3 om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg innenfor konsesjonsområdene fra Det er ikke vedtatt tilknytningsplikt for de områder som kom inn i konsesjonen i forbindelse med utvidelsen i Gjeldende bestemmelser er følgende: side 15 av 20

16 - FOR nr 500: Forskrift om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Moss kommune, Østfold - FOR nr 937: Forskrift om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, Rygge kommune, Østfold 7. Økonomiske konsekvenser 7.1. Fjernvarme Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av fjernvarmeutbyggingen. Tabell 4 Investeringer Investeringer Varmesentral Årvollskogen Fjernvarmeutbygging, hovednettet Kundesentraler / stikkledninger Sentrum Varmesentral Prosjektering/byggeledelse Sum (ekskl mva og støtte) 142 MNOK 46 MNOK 81 MNOK 26 MNOK 36 MNOK 331 MNOK Drift- og vedlikeholdskostnadene er antatt til 10 øre/kwh. Dette tilsvarer 6 millioner kroner per år fra Ledningstapet i fjernvarmenettet er beregnet til ca 7 % av salget ved fullt utbygget fjernvarmesystem. Det planlegges en produksjon av fjernvarme med utgangspunkt i følgende brenselsmiks: Biobrensel, 92 %, til en pris på 20 øre/kwh og med en virkningsgrad på 95 % Virkningsgraden er basert på effekten inklusive røykgasskondensering. Gass (LPG), 8 %, til en pris på 65 øre/kwh og en virkningsgrad på 90% Energikostnader ved egne varmesentraler De aktuelle kundene er både eksisterende og nye bygg. Noen har både olje- og elkjeler mens andre har enten el- eller oljekjeler. Alder på installasjoner og de årlige driftskostnadene varierer mellom kundene. Alternativkostnaden for kundene er antatt til følgende: Kjelkraft med utkobling kombinert med 30 % oljekjel og 70 % elektrokjel for kunden: Oljepris med rabatt og transport tillegg: 70 øre/kwh Kjelvirkningsgrad: 75 % FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kwh side 16 av 20

17 Kraftpris med overføring og avgift: 70 øre/kwh Virkningsgrad elkjel : 95 % FDV og Kapitalkostnad: 15 øre/kwh 7.3. Nåverdiberegninger Det fremkommer av den samfunnsøkonomiske vurderingen at fjernvarmeutbyggingen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Tabell 5 oppsummering av samfunnsøkonomisk kostnad Oppvarmingsmåte Nåverdi kostnader Differanse A Fjernvarme basert på biobrensel 430 mill - B Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30 % energi fra oljekjel 524 mill +94 mill Fra tabellen over fremgår den totale samfunnsøkonomiske kostnaden for fjernvarme basert på biobrensel har en lavere nåverdi sammenlignet med de lokale løsningene. Fjernvarmeutbyggingen har dermed positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. I vedlegg 4 presenteres den samfunnsøkonomiske beregningen. 8. Beredskap leveringssikkerhet, ROS-analyse Leveringssikkerhet for fjernvarme er på samme nivå som for strømforsyning. Biokjeler har høy driftssikkerhet. Effektreserven i form av gass/oljekjeler er så stor at de kan dekke oppvarmingsbehovet i perioder med streng kulde og stort forbruk eller ved feiltilstander i anlegget. Varmesentralene vil normalt ikke være bemannet. Varmesentralene vil være slik utrustet og overvåket at det under vanlig drift ikke trenges personell på stedet for en periode på inntil 72 timer. Vedlikehold og tilsyn blir gjennomført etter nøye definert plan som legger til grunn at antall uforutsette hendelser blir lavest mulig. Statkraft har en driftsorganisasjon med kompetent driftspersonell som kan drifte fjernvarmeanlegget fra en sentral alarm-/overvåknings-enhet. Driften av sentralen blir organisert slik at personell rykker ut etter behov. For å få høyest mulig leveringssikkerhet i selve fjernvarmenettet, dobles viktige enheter som distribusjonspumper etc. Midlertidig leveringssvikt på grunn av rørbrudd, lekkasjer etc. er uvanlig. Før prosjektet starter opp til å gjennomføres en overordnet risikoanalyse både når det gjelder utbyggingen og driften. Risikoanalysen blir løpende oppdatert under hele prosjekterings- /byggefasen. Analysen gjennomføres i henhold til hovedprinsippene i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB). side 17 av 20

18 9. Private interesser Mesteparten av fjernvarmenettet legges på kommunal grunn, langs veier etc. i samarbeid med de relevante offentlige instanser Dersom det må legges fjernvarmetrasé over privat grunn, forutsettes frivillige avtaler om ledningsføring. For kunder som vil ha fjernvarme, blir fjernvarmeledning i grunnen en forutsetning for å kunne levere fjernvarme til bygget. Omforent tras for ledningen blir derfor en del av leveringsavtalen. For private grunneiere som blir berørt av traseen uten at de er kunder, lages det egne avtaler. Der en minnelig avtale ikke er mulig, vil ekspropriasjon av arealer i henhold til oreigningslova bli benyttet. I bygninger som tilknyttes fjernvarme installeres en kundesentral med varmeveksler for overføring av varme til oppvarming og varmt tappevann. Kundesentralen vil være et fysisk skille (grensesnitt) mellom fjernvarmenettet (primær side) og kundens egne vannbårne oppvarmingssystem (sekundær side). På primærsiden av kundesentralen monteres godkjente målere for måling av levert varmemengde til kunden. Figur 5 Eksempel på kundesentral med vekslere for varmt tappevann og oppvarming. Tilknytning til et fjernvarmeanlegg medfører flere fordeler for kundene: Ikke behov for egne kjeler, redusert vedlikehold og ledig plass i fyrrom. Nybygg får lavere byggekostnader. Reduserte kostnader til oppfølging, vedlikehold og rehabilitering av egne fyringsanlegg. Ikke behov for egne, plasskrevende varmtvannstanker. Fjernvarmekundenes egne oljetanker kan tas ut av bruk. Dette fjerner lagring av brannfarlige og forurensende væsker eller fare for oljelekkasjer til grunn. Oljetransport til byggene blir også borte. Ingen binding av kapital i olje på tank. Ingen skorsteinsfeiing. Mindre lokal luftforurensing og reduserte utslipp av fossilt CO 2. Ulemper for kundene kan eksemplifiseres i følgende punkter: side 18 av 20

19 Graving i gater, veikanter, fortauer og på eiendommer når fjernvarmerørene legges. Ved en eventuell tilknytningsplikt må utbyggere bygge med vannbåren varme og knytte seg til fjernvarmenettet. Dette kan medføre merkostnader for enkelte byggherrer. Tilknytningsplikt er ikke det samme som bruksplikt, hvilket innebærer at utbyggere står fritt til å velge egne løsninger dersom dette skulle være ønskelig. Utbygging av fornybar fjernvarme vil gi nye bærekraftige arbeidsplasser i forbindelse med utbygging og drift av slike anlegg. side 19 av 20

20 Vedlegg 4