Vi ber Dem vennligst ta kontakt med oss dersom det er behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi ber Dem vennligst ta kontakt med oss dersom det er behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning."

Transkript

1 Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Vår dato: Konsesjonsavdelingen (fjernvarme) Middelthunsgate OSLO Attn: Lars Martin Magnus (e-post: Konsesjonssøknad for Larvik Vedlagt ligger en konsesjonssøknad for fjernvarmekonsesjon i Larvik. Skagerak Varme AS (SKV) og Agder Energi Varme AS (AEV) har besluttet å fremme konsesjonssøknad for Larvik i fellesskap. Før konsesjonen tildeles er det vår intensjon å opprette et felles selskap med kontoradresse i Vestfold slik at fjernvarmekonsesjonen kan tildeles dette selskapet. Vi tror det er avgjørende at en dedikert lokalt tilstedeværende organisasjon tildeles ansvaret for utbygging- og senere drift av anlegget. SKV og AEV er hver på sin side eid med 100% av sine morselskap Skagerak Energi og Agder Energi. Begge disse energikonsernene burde være vel kjent som to ledende norske energikonsern, og vi har derfor tillatt oss å bare gi summarisk bakgrunnsinformasjonen om bakenforliggende eierselskaper. Dersom det ønskes utfyllende informasjon om bakenforliggende eierselskaper ber vi Dem kontakte oss om dette. De to varmeselskapene SKV og AEV har god erfaring med utbygging og drift av fjernvarmeanlegg i hhv. Porsgrunn, Horten, Kristiansand, Arendal, Risør, Grimstad og Lyngdal, samt utbyggingsplaner i et utvalg andre områder. Samarbeidet er kommet i stand fordi vi mener utvikling av ny infrastruktur for fjernvarme krever kapitalsterke og svært langsiktige eiere som samtidig har gjennomføringskraft til å sikre utbyggingen ihht nasjonale målsettinger om større energifleksibilitet og reduksjon av klimagasser. Fjernvarme har som kjent sin styrke i energifleksibiliteten ift hvordan varmeenergien produseres. Vår tilnærming til energispørsmålet er derfor i første omgang om det finnes lokal industri eller deponier med tilgjengelig spillvarme. Er ikke spillvarme tilgjengelig er energiproduksjon basert på biobrensel vårt førstevalg. Varmepumper er også aktuell produksjonsteknologi, ofte i kombinasjon med fjernkjølingsanlegg. Til sist vil vi fremheve samarbeidet med kommunen som en krittisk faktor i arbeidet. Det er viktig at fjernvarmeutbyggingen støtter opp under andre planer i området og at ulike utbyggingsaktiviteter er samkjørt slik at aktiviteten ikke belaster omgivelsene mer enn nødvendig, bla ved at utbyggingen av infrastruktur for fjernvarme er koordinert med kommunens areal- og klimaplaner. Vi ber Dem vennligst ta kontakt med oss dersom det er behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning. Med vennlig hilsen Agder Energi varme AS Skagerak Varme AS Jan Omli Larsen Adm.dir. Steinar K Bjerke Daglig leder Telefon: / Telefon: / e.post: e.post: Skagerak Varme AS Agder Energi Varme AS

2 Søknad om fjernvarmekonsesjon i Larvik kommune i henhold til energilovens 5-1 NOVEMBER 2007

3 Sammendrag Skagerak Varme AS og Agder Energi Varme AS søker i felleskap om fjernvarmekonsesjon for fjernvarmeutbygging i Larvik kommune i henhold til energilovens 5-1. Begge selskap har omfattende erfaring med utbygging av fjernvarmeanlegg fra sine utbygginger i Horten, Porsgrunn, Tønsberg (Kaldnes), Kristiansand, Arendal, Risør, Grimstad og mindre byer i Agder. De fleste av disse anleggene benytter spillvarme og/eller biobrensel som grunnlast. Agder Energi Varme har hittil investert nær 300 MNOK og planer om ytterligere 600 MNOK. Skagerak Varme har hittil investert nær 100 MNOK med planer om ytterligere 400 MNOK. Styrene i både Skagerak- og Agder Energi Varme har gjort prinsippvedtak for omfattende investeringer i Vestfold herunder Larvik. Utbyggingen i Larvik er tenkt gjennomført ved hjelp av en egen utbyggings- og driftsorganisasjon lokalisert til Vestfold. Utbyggings- og driftsorganisasjonen i Vestfold får egen bemanning og vil utføre utbyggingen i nært samarbeid med drifts- og utviklingsmiljøene i Porsgrunn, Kristiansand og Arendal. Det planlagte fjernvarmeanlegget er planlagt for en årlig energileveranse på 42 GWh, og består av et fjernvarmenett, 3 varmesentraler med bioenergi som primær energikilde og kundetilnytninger i form av stikkledninger og kundesentraler. Fjernvarmeområdets utstrekning fremgår av vedlegg 2 og kan grovt oppsummeres til: Sentrum Nedre: Revet-Øya-Torstrand-Sentrum-Hammerdalen Sentrum Nord: Nanset-Hovland-Torstvedt-Faret-Stubberød Stavern: Leiren-Fredriksvern verft-torget-sentrum Fjernvarmeanleggene er planlagt innfyrt med rent biobrensel fra tre separate anlegg lokalisert - For Sentrum Nedre: i området Hoffsgt-Fritzøe flyplass. - For Nordbyen-Stubberød: i området Hovland - For Stavern: ved Leiren Vi vil i det videre arbeidet videreføre dialogen med kommunen i forhold til lokaliseringer av de ulike varmesentraler og vil særlig vurdere plasseringen opp mot utslipp og transportbehov. De planlagte fjernvarmeanleggene kan oppsummeres til Side 2 av 26

4 Anleggsdel Lengde / kapasitet /antall Investering Varmesentral Sentrum Nedre 6MW bio / 16 MW reserve/topp 43 MNOK Varmesentral Nordbyen-Stubberød 1 MW bio / 4 MW reserve/topp 6,5 MNOK Varmesentral Stavern 1 MW bio / 4 MW reserve/topp 6,5 MNOK Fjernvarmenett 8,7 km stamnett 52 MNOK Stikkledninger og kundesentraler 70 stk 42 GWh 14 MNOK Sum 122 MNOK En suksessfull fjernvarmeutbygging krever en tett dialog med Larvik kommune slik at hensynet til kommuneplaner, areal-, klima- og energiplaner er ivaretatt. I tillegg er det særlig viktig å redusere næromgivelsenes belastning ved å samordne ulike anleggsarbeid i så stor utstrekning som mulig samt tilpasse utbyggingsaktivitetene til ulike årstider, arrangementer oa. Rørnettet vil bli lagt i offentlig veigrunn, og vil så langt vi kan se ikke berøre privat grunn. I den grad dette likevel skulle bli nødvendig vil dette, så langt det er mulig, skje i samråd med grunneier som vil bli kompensert for de eventuelle ulemper anleggene medfører. Så langt vi kan bedømme er det derfor ikke behov for ekspropriasjonsfullmakt i konsesjonstildelingen. Det kan bli aktuelt å søke Larvik kommune om å vedta tilknytningsplikt etter plan- og bygningslovens 66A innenfor konsesjonsområdet. Vi vil imidlertid fremheve at fjernvarmetilknytning uansett bør baseres på at det skal være fordelaktig for kundene ved at de leveringsvilkår som tilbys er konkurransedyktige. Det kan også være på sin plass å presisere at tilknytningsplikt, etter loven, ikke innebærer bruksplikt så fjernvarmeleverandøren må uansett tilby konkurransedyktige pris- og leveringsvilkår. Side 3 av 26

5 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG GENERELLE OPPLYSNINGER OM SØKNADEN OG SØKEREN SØKERS ERFARINGER MED TILSVARENDE PROSJEKT FJERNVARMEUTBYGGING I LARVIK OVERSIKT OVER SØKERS INTENSJON OG UTBYGGINGSFORSLAG BAKGRUNN FOR FJERNVARME BASERT PÅ BIOBRENSEL EFFEKT- OG ENERGIBEHOV FJERNVARMEPRISER OG LEVERINGSVILKÅR TILKNYTNINGSPLIKT LEVERINGSSIKKERHET KONSEKVENSER FOR KUNDENE VED FJERNVARME OG FJERNKJØLING OMRÅDET SOM INNGÅR I KONSESJONSSØKNADEN FJERNVARMEUTBYGGING FJERNVARMENETTET VARMESENTRALENE VARMESENTRAL BASERT PÅ BIOBRENSEL SAMFUNNSØKONOMI FJERNVARME ENERGIKOSTNADER VED EGNE VARMESENTRALER NÅVERDIBEREGNINGER VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN ERVERV AV GRUNN UTSLIPP FRA VARMESENTRALEN TIL LUFT OG VANN OPPBEVARING AV BRANNFARLIGE VARER KOMMUNENS ETATER FORHOLDET TIL EVENTUELLE KULTURMINNER VIRKNINGER FOR NATURRESSURSER OG SAMFUNN VIRKNINGER FOR MILJØ REFERANSER VEDLEGG 1 Kart over søkt konsesjonsområdet med hovedtrasé for fjernvarmenett 2 Samfunnsøkonomisk beregning Side 4 av 26

6 1. Generelle opplysninger om søknaden og søkeren Agder Energi Varme AS (AEV) og Skagerak Varme AS (SKV) søker fjernvarmekonsesjon i fellesskap. Det vil bli etablert et felles selskap som skal ha som formål å utvikle og senere drive fjernvarmeanlegg i Vestfold herunder Larvik. Vi tror også det blir viktig å oppnå kritisk masse for en slik organisasjon slik at det kan etableres kompetente utviklings- og driftsmiljøer, og dersom konsesjonene for Sandefjord og Larvik tildeles oss, så vil vi søke en organisatorisk integrasjon mellom disse og eierselskapenes drifts- og utviklingsmiljøer. Bak begge de samarbeidende fjernvarmeselskapene AEV og SKV står store kapitalsterke energikonsern hvor AEV er heleid av Agder Energi AS og SKV er heleid av Skagerak Energi AS. De to energikonsernene Agder Energi og Skagerak burde være så vidt godt kjente for NVE at vi unnlater å komme nærmere inn på dette her, og ber NVE om å kontakte oss dersom nærmere opplysninger om bakenforliggende eiere er ønskelig. Begge energikonsern har gjennom egne styrevedtak bestemt at selskapene ønsker å nedlegge betydelige investeringsbeløp for å utvikle energifleksible fjernvarmeanlegg basert på fornybar energi. Begge selskaper er opptatt av at konsesjonssøkere til slike fjernvarmekonsesjoner gjør et solid arbeid i forkant av søknaden slik at prosjektet er godt forankret i kommunens ulike planer herunder arealplaner, utbyggingsplaner, klima- og energiplaner. Vi regner denne dialogen med kommunene som en av de viktigste suksessfaktorer for en god gjennomføring av fjernvarmeutbyggingen. Tildeling av fjernvarmekonsesjoner med påfølgende utbygging er et stort inngrep i kommunen og kan være belastende i forhold til omfattende gravearbeider bla i trange sentrumsområder. Det er derfor viktig for alle parter å sikre gode prosesser for å koordinere fjernvarmeutbyggingen med annen infrastrukturutvikling, bla kommunens vannog avløpsnett samt oppfølgende anleggsdokumentasjon. Konsesjonstildelingen kan også utløse en forespørsel om tilknytningsplikt noe som er et kraftig virkemiddel og et stort inngrep i kommunens byutvikling. Fjernvarmeutbyggingen har stor betydning for de nærliggende omgivelsene i konsesjonsområdet, og vi mener utbyggingens utfordringer og målsettinger best kan ivaretas av kapitalsterke utbyggere med stor grad av samfunnsansvar. Utbyggingsstrategien i vårt nye felles fjernvarmeselskap skal forutsette at det inngås leveranseavtaler eller intensjonsavtaler med et større utvalg fjernvarmekunder samt en avklaring med hensyn på lokalisering av energisentral, før investeringsbeslutning gjøres og utbyggingen starter. Side 5 av 26

7 Søker: Skagerak Varme AS Søker: Agder Energi varme AS Søkers org.nr.: Søkers org.nr.: Søkers postadresse: Postboks 80, 3901 Porsgrunn Søkers postadresse: Serviceboks 603, 4610 Kr.sand Søkers besøksadresse: Storgt. 159 b, 3901 Porsgrunn Søkers besøksadresse: Sjølystvn 27, 4610 Kr.sand Telefon: Telefon: Telefax: Telefax: Kontaktperson: Steinar Bjerke Kontaktperson: Jan Omli Larsen Kontakt: telefon / Kontakt: telefon / Kontakt: e.post Kontakt: e.post Tilsvarende opplysninger om det felleskontrollerte selskapet vil bli gitt før konsesjonstildelingen. 2. Søkers erfaringer med tilsvarende prosjekt AEV har siden 1999 stått for hovedtyngden av fjernvarmeutbyggingen i Agder. Per dags dato har AEV fjernvarmekonsesjon i Kristiansand og Arendal, og søknad for fjernvarmekonsesjon i Grimstad er til behandling hos NVE. AEV har fjernvarmeanlegg i drift i Kristiansand, Mandal, Arendal, Grimstad og Risør. Fjernvarmeanlegget i Kristiansand er basert på spillvarme fra Xtrata (40 50 GWh) spillvarme fra Elkem Carbon (ca. 10 GWh) og biobrensel. Anlegget i Arendal er basert på deponigass og biobrensel. Anlegget i Risør er basert på biobrensel. Anlegget i Grimstad er planlagt med biobrensel og solfangere som grunnlast. AEV har gode erfaringer med drifting av fjernvarmeanlegg, blant annet basert på biobrensel, som er mest aktuelt for Larvik i første fase. SKV har siden 2003 bygd ut fjernvarme i Horten, Porsgrunn og Tønsberg (Kaldnes). Selskapet har fjernvarmekonsesjon i Porsgrunn samt søknad for endring av tidligere konsesjon i Tønsberg til behandling hos NVE. Fjernvarmeanlegget i Porsgrunn er basert på spillvarme fra Yaras fullgjødselfabrikk på Herøya (10 MW). Anlegget i Horten har sjøvannbasert varmepumpe som grunnlast med LPG-kjel som spisslast Side 6 av 26

8 I Tønsberg er det en midlertidig varmesentral med elkjel og gasskjel (LPG) på Kaldnes. Anlegget i Tønsberg planlegges videre utbygd basert på spillvarme fra Essoraffineriet, evt også med flisfyringsanlegg. 3. Fjernvarmeutbygging i Larvik 3.1. Oversikt over søkers intensjon og utbyggingsforslag Søker har oppfattet et ønske fra Larvik kommune om å etablere et mest mulig sammenhengende fjernvarmesystem for sentrum, og for øvrig få en miljøvennlig varmeforsyning til flere områder i kommunen. Dessverre er det bare ett eller to mindre områder hvor det er grunnlag for lønnsom fjernvarmeutbygging i Larvik i dag. Men med aktiv tilrettelegging og føringer fra kommunen i forbindelse med nye utbygginger, tror vi at det på sikt vil bli grunnlag for et omfattende fjernvarmesystem i sentrum, samt noen andre områder. Med en gradvis utbygging tilpasset kundetilgangen vil det være mulig å få et varmenett som både er økonomisk og posisjonert for å betjene de fremtidige byggeprosjektene i kommunen. Vi foreslår å begynne med å bygge ut et varmenett i nedre sentrum, med utgangspunkt i skole- og idrettsutbyggingen i Hoffsgate. Herfra kan et varmenett utvides mot øst til Øya og industriområdene langs Lågen, og mot vest til sentrum og Hammerdalen. I Stavern foreslår vi å begynne med et lite varmenett for sentrum, dimensjonert for de store utbyggingene som planlegges i området. Til tross for et svakt grunnlag for å satse på fjernvarme i Nordbyen-området i dag, tror vi at en større utbygging her som legger opp til vannbåren varme, vil kunne bli utgangspunkt for et fjernvarmesystem. Nyetableringer og omlegginger av eksisterende varmeanlegg hos noen kunder vil etter vår mening være tilstrekkelig til at et fjernvarmenett kan etableres også i denne delen av byen. Det vil da være nærliggende å legge opp til at de to varmenettene i sentrum knyttes sammen over tid. Foreløpig anser vi kundegrunnlaget som utilstrekkelig, men vi har likevel antydet en aktuell trase for fjernvarme som knytter varmeområdene sammen. Traseen er stiplet, da den ikke er aktuell i 1. utbyggingstrinn. I tillegg til fjernvarme, tar søker sikte på samtidig å tilby fjernkjøling i områder hvor fjernvarme bygges ut. En markedsundersøkelse vil bli gjennomført før endelig avgjørelse tas. Larvik kommunes fjernvarmevisjon. Søker har i møter med kommunen blitt forespurt om å legge opp til et fremtidig, overordnet fjernvarmesystem i Larvik med varmesentral på Grinda gjenvinningspark og varmetransport Side 7 av 26

9 til sentrum og de nye industriområdene ved E18: Ringdalsskogen og Pauler-Klova (slik som vist på kartet nedenfor). Ideen er god. Vi har imidlertid vurdert økonomien, og kommet til at en slik utbygging vil kreve så store investeringer i varmenettet at kundegrunnlaget må mangedobles i forhold til hva som er aktuelt i dag og i nær fremtid. Dette er derfor ikke aktuelt i denne konsesjonssøknaden, hvor tidshorisonten er kortere. Det er imidlertid fullt mulig å beholde ideen som en fremtidig visjon for en miljøvennlig energiforsyning i Larvik. I en utbyggingsfase kan et alternativ til en felles varmesentral på Grinda, være å etablere lokale sentraler i de ulike utbyggingsområdene. Fjernvarme i Larvik - Overordnet visjon Side 8 av 26

10 3.2. Bakgrunn for fjernvarme basert på biobrensel Rent biobrensel er den fornybare energikilden som best kan konkurrere med elektrisitet og fossile brensel til oppvarmingsformål. Det finnes i dag velutviklet teknologi for både produksjon og forbrenning av biobrensel. Større biobrenselanlegg har en høy virkningsgrad, normalt fra %. Varmepumpe kan være et attraktivt supplement til et anlegg basert på biobrensel, særlig knyttet til sommerdrift med lavt varmebehov kombinert med kjølebehov. Dette vil bli nærmere utredet når evt. fjernvarmekonsesjon foreligger. Et annet mulig supplement kan være bruk av solfangere, som bl.a. vil bli implementert ved AEV s fjernvarmeutbygging i Grimstad (stipulert leveranse på 1 GWh/år). Drivkreftene for å få bygget ut fjernvarme er bl.a. følgende: redusere bruken av fyringsolje til oppvarming og dermed utslipp av fossilt CO 2 erstatte strømforbruk til oppvarming med andre fornybare energibærere øke energifleksibiliteten bruke et lokalt brensel få stabile og konkurransedyktige varmepriser for kundene øke lokal sysselsetting Ved å bruke biobrensel i stedet for fyring med olje i flere mindre anlegg vil CO 2 -utslippene fra oppvarming ved disse anleggene kunne reduseres med 90 % eller over tonn/år ved 42 GWh fjernvarme Effekt- og energibehov Kundenes effektbehov bestemmer hvor store investeringer man må gjøre i varmesentral, fjernvarmenett og kundesentraler. Planene i konsesjonssøknaden er basert på diverse undersøkelser om varmebehov samt informasjon vedrørende planlagte utbygginger. Søknaden om fjernvarmekonsesjon er bl.a. basert på Lokal energiutredning for Larvik kommune fra 2006, Arbeid med Dampsentralen (1999, ref. V), Fjernvarme i Larvik (2001, ref. VI), Energiutredningen for Fram-området (2007, ref. VII), i tillegg til lokalkunnskap, kontakt med kommunen og enkelte byggeiere, erfaringstall og normtall for effekt- og energiforbruk for tilsvarende bygg, samt en kommunal oversikt over nedgravde oljetanker for fyringsolje innenfor det omsøkte konsesjonsområdet. Videre er kommuneplanen og møter med Larvik kommune lagt til grunn ved vurdering av fjernvarmepotensialet i de ulike områdene av kommunen. For Stavern har tidligere Bying. Torbjørn Hegg bistått med informasjon om kundegrunnlag. Kartleggingen viser et potensial for årlig varmeforbruk innen konsesjonsområdet på i størrelsesorden 36 GWh/år for Larvik fordelt på 30 GWh for sentrum sør område og 6GWh for sentrum nord-området som angitt i Tabell 1 under, samt 6 GWh for Stavern sentrum. Side 9 av 26

11 I Tabell 1 nedenfor presenteres en oppsummering av antatte effekt- og energibehov for termisk varme innenfor konsesjonsområdet. Område Varmelev. Effektbehov Energibehov Kjølebehov fra år [MW] [GWh/år] [MW] 1 Øya-Torstrand-Fram (Sentrum) Lågen (Yttersjø-Hegdal) Hammerdalen Norbyen-Stubberød Stavern Totalt Tabell 1: Effekt- og energibehov for søkt konsesjonsområde Vi ser det som en fordel å komme i gang så fort som mulig i de områder hvor det er kundegrunnlag i dag og nær forestående utbygginger. Dette krever at vi begynner med å etablere lokale varmesentraler som skal være utgangspunkt for en gradvis utbygging av varmenettet etter hvert som kundegrunnlaget gjør det forsvarlig. I sentrum starter vi i Nordbyen/Stubberød-området og Torstrand/Øya-området. Levering av fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann vil skje over hele året. I tillegg vil man få et varmetap i fjernvarmenettet på 5-10 % av levert varmemengde. For å redusere varmetapet i fjernvarmenettet, vil vi vurdere å bruke serie-3 rør, som er høyeste isolasjonsklasse, i hele eller deler av anlegget Fjernvarmepriser og leveringsvilkår Søker tar sikte på å tilby et konkurransedyktig tariffsystem for varme- og kjøleleveranse. Fjernvarme selges til markedspris, og det vil bli forhandlinger med den enkelte kunde. Prisen for fjernvarmen vil være konkurransedyktig med kundens alternativ til oppvarming, i henhold til energilovens 5-5. SKV/AEV har fjernvarmetariffer som er utviklet de årene fjernvarme er utbygd. Tariffene sikrer at de ulike kundegruppene er sikret miljøvennlig fjernvarme til lavere energipriser enn deres alternative varmekostnader. For de fleste innebærer dette laveste varmepris av fyringsolje og uprioritert elektrisitet korrigert for virkningsgrad, overføringstariffer og avgifter Tilknytningsplikt Fjernvarme er miljøvennlig, og når kundegrunnlaget er så stort at de høye anleggskostnadene kan fordeles på et tilstrekkelig antall kunder, vil fjernvarmen bli økonomisk gunstig for alle. I en del områder vil det være behov for å innføre tilknytningsplikt for ny bebyggelse for å sikre Side 10 av 26

12 et økonomisk grunnlag for fjernvarmeutbygging. I Larvik vil det, bortsett fra i et par mindre områder, være ønskelig med tilknytningsplikt for å gjøre en utbygging økonomisk forsvarlig. For å få et verktøy som kan gi en mer fleksibel og miljøvennlig varmeforsyning, vil det bli vurdert å anmode Larvik kommune om å vedta tilknytningsplikt innenfor konsesjonsområdet i henhold til plan- og bygningslovens 66a. Enkelte byggforetak som bygger for å selge eller leie ut er i liten grad opptatt av fremtidige driftskostnader eller miljøhensyn. Det som det oftest blir fokusert på er reduksjon av investeringskostnader. For å få disse byggeierne som fjernvarmekunder, og dermed nå de overordnede målene om reduksjon i utslippene av fossilt CO 2 og bruk av elektrisitet til oppvarmingsformål, er tilknytningsplikt eller at det pålegges et krav om vannbårne varmeanlegg i bygg over en viss størrelse et mulig virkemiddel å vurdere. Tidligere erfaring tilsier imidlertid at tilknytning til fjernvarme i de fleste tilfeller utgjør et attraktivt alternativ, forutsatt at man får et nødvendig kundegrunnlag uten å bruke tilknytningsplikt som virkemiddel. Søker ser det som en prioritert oppgave å skaffe nødvendig kundegrunnlag så tidlig som mulig i utbyggingsprosessen Leveringssikkerhet Leveringssikkerhet for fjernvarme er på samme nivå som kraftforsyningen via kabelnett og betydelig høyere enn kraftforsyning med mye luftnett. Biokjeler har generelt en høy driftsikkerhet. Effektreserven i form av olje/gasskjeler er så stor at den fullt ut kan dekke oppvarmingsbehovet i perioder med streng kulde og stort forbruk, selv om grunnlastenheten skulle tas ut av drift pga. feil eller vedlikehold. For å øke leveringssikkerheten på fjernvarme, dubleres viktige enheter som distribusjonspumper etc. Midlertidig leveringssvikt på grunn av rørbrudd, lekkasjer etc. er meget uvanlig. Fjernvarmenettet blir bygget med alarmtråder for fukt slik at eventuelle lekkasjer kan identifiseres raskt. I tillegg vil fjernvarmeleverandøren sitte med en del reservedeler for å raskt kunne rette opp eventuelle feil dersom det skulle oppstå Konsekvenser for kundene ved fjernvarme og fjernkjøling I bygninger som tilknyttes fjernvarmeanlegget installeres det en kundesentral med varmevekslere for overføring av varme til oppvarming og varmt tappevann. Kundesentralen er et fysisk skille (grensesnitt) mellom fjernvarmenettet (primærside) og kundens eget vannbårne oppvarmingssystem (sekundærside). På primærsiden av kundesentralen monteres en måler for måling av levert varmemengde til kunden. Ved tilkobling til et fjernvarmeanlegg blir konsekvensene for kundene betydelige og det er en rekke fordeler tilknyttet dette: Ikke behov for egne kjeler. Dette medfører enklere vedlikehold og ledig plass i eventuelle eksisterende fyrrom. Ikke behov for egne varmtvannsberedere Oljetanker kan tas ut av bruk. Dette vil også ha følgende positive ringvirkninger: Ingen lagring av brannfarlige og forurensende væsker. Side 11 av 26

13 Ingen binding av kapital i olje på tank. Forurensende oljetanker (ved evt. oljelekkasje) kan demonteres. Oljetransport til byggene forsvinner. Ingen skorsteinsfeiing eller vedlikehold på skorstein. Kundene vil spare framtidige kostnader til vedlikehold og rehabilitering av sine fyringsanlegg ved tilknytning til et fjernvarmeanlegg. Forutsigbar pris på fjernvarmen i forhold til olje- og el-pris. Mindre luftforurensing. Utnyttelse av bioenergi vil kunne gi nye arbeidsplasser lokalt. I de tilfeller hvor tilknytning til fjernkjøling er aktuelt, vil man på tilsvarende måte unngå behov for egne kjølemaskiner, samt tilhørende vedlikeholds- og rehabiliteringskostnader for slike anlegg. Et enda viktigere forhold knyttet til fjernkjøling er at mulig smittefare fra kjøletårn reduseres (legionellabakterien er et ikke ukjent problem i kjøleanlegg med konvensjonelt kjøletårn). Ulempene med fjernvarme kan oppsummeres med følgende punkter: Graving i gatene, fortauer og på eiendommen må utføres der fjernvarmerørene skal legges. Man er bundet til en leverandør av varme hvis man ikke beholder og vedlikeholder eksisterende kjelanlegg eller annet oppvarmingsanlegg. Prismodellen for salg av varme vil imidlertid sikre kunden tilpasning til prisutviklingen for f.eks. el og olje, og mindre fluktuasjoner Området som inngår i konsesjonssøknaden Denne konsesjonssøknaden gjelder et fjernvarmeanlegg i området som fremgår av vedlegg 1 - Kart over søkt konsesjonsområdet med hovedtrasé for fjernvarmenett. Konsesjonsområdenes beliggenhet og avgrensning er: Sentrum Nedre: Revet-Øya-Torstrand-Sentrum-Hammerdalen Avgrenset av: Lågen-Yttersø-Hoffsgate-Utsiktsveien-Sverre sgate-håkons gate-bøkeskogen- Brunlanesveien-Fritzøeparken-Larviksfjorden-Lågen Sentrum Nord: Nanset-Hovland-Torstvedt-Faret-Stubberød Stavern: Leiren-Fredriksvern verft-torget-sentrum Hovedledningene er dimensjonert for å kunne ta senere utvidelser med tilknytning av nye fjernvarmekunder til anlegget. Side 12 av 26

14 4. Fjernvarmeutbygging 4.1. Fjernvarmenettet Hovedtrasé for fjernvarmenettet er presentert i vedlegg 1. Fjernvarmenett i konsesjonsområde er på totalt ca 7,7 km for Larvik og ca 1 km for Stavern og består av en grøft med to parallelle rør, et for distribusjon av varmt vann fra varmesentralen, og et med nedkjølt returvann fra kundene. Grøftene er ca 1 meter dype og ca 1 meter brede. I områder hvor fjernkjøling er aktuelt vil tilsvarende parallelle rør bli lagt, med naturlig behov for noe økt størrelse på grøftene. Fjernvarmenettet er dimensjonert for et samlet effektbehov hos kundene på ca 20 MW. Tur- og returtemperatur er ºC og 60 ºC, dvs. en temperaturforskjell på maksimum 35 ºC. Dimensjoner og lengde for fjernvarmenettet framgår av Tabell 2. Fjernvarmeledningene vil i størst mulig grad bli lagt i eksisterende fortau og i forhold til ikke å forhindre trafikk og annen virksomhet på området. Grøftearbeidene vil i tillegg i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving i området. Dette reduserer kostnadene og ulempene med fjernvarmeutbyggingen. Strekk-nr. meter DN kr/meter Total kost i NOK kr kr kr kr kr * kr kr kr kr kr kr *: 6 er mulig fremtidig trasé, 3, 5 og 6 dimensjoneres for at strekk 6 realiseres, dvs. forbindelse syd-nord Tabell 2: Lengde og dimensjoner på fjernvarmenettet. Total lengde på hovedtraséene til fjernvarmenettene i Larvik og Stavern er beregnet til cirka 8750 meter, og investeringskostnaden er beregnet til cirka 51,8 MNOK, det vil si en gjennomsnittspris på cirka 5900kr/meter (inkl. grøftegraving og asfaltering der det er nødvendig). Varmetapet er vurdert til ca 8 % av produsert varmemengde (ved full utbygging), noe som forutsetter ekstra isolerte fjernvarmerør. I denne oppstillingen er det ikke tatt med avgreininger innen konsesjonsområdet, og det er foreløpig en del usikkerheter i forhold til hvordan disse områdene vil bli utbygd. Det antas at utbyggingen av fjernvarmenettet, for å kunne levere totalt 42 GWh eller en samlet effekt på 21 MW, vil ha en total investeringskostnad på ca. 51,8 MNOK. I tillegg er Side 13 av 26

15 det tatt høyde for 70 kundesentraler og stikkledninger med en gjennomsnittspris på kr per stk, som medfører en investeringskostnad på 14 MNOK Varmesentralene Utgangspunktet for utforming av fjernvarmenettet er kundepotensialet og plassering av varmesentralene. Innenfor konsesjonsområdet i Larvik er det planlagt 3 varmesentraler, en i hvert av områdene Sentrum Nedre, Nordbyen-Stubberød og Stavern som beskrevet under. Varmesentralene skal basere seg på bioenergi (pellets/flis) som grunnlast. Varmepumpe kan være et attraktivt supplement til biokjelen, særlig knyttet til sommerdrift med lavt varmebehov kombinert med kjølebehov. Dette vil bli nærmere utredet når evt. fjernvarmekonsesjon foreligger. Et annet mulig supplement kan være bruk av solfangere, som bl.a. vil bli implementert ved AEV s fjernvarmeutbygging i Grimstad (stipulert leveranse på 1 GWh/år). Sentrum Nedre Varmesentralen for nedre sentrum foreslås plassert i området Hoffsgt-Fritzøe flyplass. Fordelen med en plassering ved Elveveien er følgende: God tilgjengelighet under byggeperioden, og for transport av brensel (flis/gass). Eksisterende trafikk- og industriområde. Forholdsvis skjermet fra boligområder. Søker har også vært i kontakt med Fram idrettsforening, og vi vil alternativt vurdere å samarbeide med Fram om å ha hele eller deler av varmesentralen i forbindelse med de nye idrettsanleggene. Nordbyen-Stubberød Dette er i dag et marginalt område for fjernvarme, og en utbygging her er avhengig av nyetableringer, bl.a. utvidelse av Nordbyen kjøpesenter, for å kunne realiseres. Det er da naturlig å starte med en midlertidig nærvarmesentral for den nye bebyggelsen. Med dette som utgangspunkt, kan fjernvarmenettet utbygges til skoler og evt bedrifter i nærheten, og etter hvert til nye og eksisterende bedrifter på Torstvedt-Torsvang-Faret-Stubberød. I oppstartfasen vil vi foreslå at en mobil varmesentral basert på gass og/eller bioenergi plasseres på Hovland. På lenger sikt (5-15 år) plasseres en permanent varmesentral på Faret, øst for Elveveien. Areal bør settes av nå. Stavern I Stavernsområdet er planlagt større etableringer og utbygginger, som kan gi grunnlag for et økonomisk fjernvarmesystem hvis det legges opp til det fra starten. Det er allerede i dag grunnlag for et lite nett for sentrum som har utgangspunkt i Leiren. Vi tar sikte på å bygge ut dette sentrumsnettet i oppstartsfasen, og dimensjonere det for å ta senere utvidelser både nordover til Agnes og sydover til Kysthospitalet og Helseparken som forventes å komme. Side 14 av 26

16 Varmesentralen i Stavern foreslås i starten lagt sammen med eksisterende fyrkjeler i Leiren, og supplert med en biokjel (muligens i kombinasjon med varmepumpe) som kan levere varme grunnlast og kjøling til nettet Investeringer knyttet til biokjeler er svært høye, mens brenselskostnaden er relativ lav. For olje-/gasskjeler er det omvendt, med en relativt lav investering for kjelene og høy kostnad for fyring. Det optimale er derfor å installere biokjeler som grunnlast slik at disse får en lang utnyttelsestid og dekker mesteparten av energibehovet. Olje-/gasskjeler installeres som topplast og brukes kun i kort tid på de kaldeste vinterdagene. I tillegg brukes de som sikkerhet/reserve hvis grunnlastenhetene må stoppes på grunn av vedlikehold eller feil. Effekten på spisslastkjelene er så stor at de skal kunne dekke hele energibehovet alene, selv på de kaldeste dagene. Spisslast Grunnlast Sommerlast Figur 1: Varighetsdiagram. Varighetsdiagrammet er ikke basert på det faktiske effekt- og energibehovet, men viser en prinsipiell fordeling mellom grunnlast, spisslast og sommerlast. Figuren viser hvordan spisslastkjelene brukes når effektbehovet er maksimalt, dvs. i utgangspunkt når utetemperaturen er lavere enn -5 C. Varighetsdiagrammet er basert på dimensjonerende utetemperatur, og for et normalår vil behovet for spisslast være betydelig lavere, i størrelsesorden % av energibehovet. I sommermånedene kan det være aktuelt å bruke en elektrokjel, eller en spisslastkjel med god regulerbarhet og god virkning på lav last. Dette skyldes igjen at en biokjel vanskelig kan reguleres ned til å gå på under 20 % av maks effekt (i dette tilfellet ca.1 MW for den største biokjelen i Sentrum Nedre)). Side 15 av 26

17 Dimensjonering av de tekniske installasjoner fordelt på de ulike varmesentraler fremkommer som følger: Sentrum Nedre Med et maksimalt effektbehov på ca. 15 MW bør det i varmesentralen installeres en flisfyrt kjel på ca. 6 MW (40 % av max. effekt) og en spisslastkapasitet på 2 kjeler som til sammen kan dekke opp til 16 MW. Størrelser på kjel for grunnlast (flisfyrt) og spisslast (gass/el.), er som angitt i Tabell 3. Teknisk installasjon Effekt [MW] Flisfyrt kjel 6 Gasskjel/oljekjel 2 x 8 Elektrokjel 2 Sum 24 Disponibel effekt ved feil i største enhet 16 Tabell 3: Effektinstallasjon i varmesentralen Sentrum Nedre. Nordbyen-Stubberød Med et maksimalt effektbehov på ca. 3 MW bør det i varmesentralen installeres en pelletsfyrt kjel på ca. 1 MW (33 % av max. effekt) og en spisslastkapasitet på 2 kjeler som til sammen kan dekke opp til 4 MW. Størrelser på kjel for grunnlast (pelletsfyrt) og spisslast (gass/el.), er som angitt i Tabell 3. Teknisk installasjon Effekt [MW] Pelletsfyrt kjel 1 Gasskjel/oljekjel 2 x 2 Elektrokjel 1 Sum 6 Disponibel effekt ved feil i største enhet 4 Tabell 4: Effektinstallasjon i varmesentralen Nordbyen-Stubberød. Stavern Med et maksimalt effektbehov på ca. 3 MW blir varmesentralen for Stavern i utgangspunktet lik som for Nordbyen-Stubberød. Ved å dele opp spisslasten i to enheter er det nok installert effekt i varmesentralen til å dekke hele effektbehovet selv om en av de største enhetene skulle falle ut. Dette er et viktig ledd i å sikre tilfredsstillende pålitelighet i varmeleveranse til kundene. Som det fremgår er mulig anvendelse av varmepumpe og solfangere ikke tatt med i effekt-oversikten over. Side 16 av 26

18 4.3. Varmesentral basert på biobrensel Varmesentralene for Nordbyen-Stubberød og Stavern baseres som tidligere beskrevet på pelletsfyrte kjeler, hver på 1MW. Pelletsanlegg har vist seg bedre egnet enn flisfyrte anlegg for anlegg av denne størrelse. Samlet investering for varmesentralen er anslått til 6,5 MNOK for Nordbyen-Stubberød og tilsvarende investeringsbeløpfor anlegget på Stavern. Pelletsanleggets virkemåte og utforming anses kjent, men kan eventuelt ettersendes hvis ønskelig. Nedenfor er derfor kun det flisbaserte anlegget for Sentrum-Nedre beskrevet i detalj. Varmesentralen planlegges som en biobrenselfyrt varmesentral plassert ved Torstrand-Øyaområdet. Biobrenselenheten dimensjoneres for utnyttelse av ren, jomfruelig skogsflis med en fuktighet på %, og skal brukes som grunnlast med olje/lpg som spisslast/reserve. Varmesentralens arealbehov er m 2. Sentralens grunnflate er ca. 750 m 2 og høyden ca 12 meter. Skorsteinshøyden er vurdert til rundt 30 meter. Total investering for varmesentralen er estimert til 43 MNOK. Brenselslageret er en rektangulær silo der biler tipper direkte ned i lageret. Makimalt forbruk per time er ca 10 m3 eller drøyt 4 tonn ved en drift på biokjelen på 6 MW. Ved en årlig produksjon av 30 GWh/år er der behov for ca tonn eller ca lm3. Ved full belastning på biokjelen (6MW), vil det være behov for anslagsvis 2-3 trailerlass á 90 m3 med flis per døgn. Flisen transporteres ut av brensellageret med hjelp av en traverskran eller stangmatere fra bunnen av brenselsiloen. Deretter brukes en transportør for å føre flisen fra siloen til forbrenningsovnen. Flis mates inn i ovnen og fordeles på et ristsystem. Styringen av forbrenningen skjer ved å variere tilførselen av brensel og luft, samt ved å bevege fyringsristen i ovnen. Figur 2: Prinsippskisse av et biobrenselanlegg. I ovnen tørkes, forgasses og forbrennes brenslet. I forbrenningssonen vil temperaturen normalt være C. De varme røykgassene varmer kjelvannet og røykgassene kjøles ned til ca. 180 C. Etter kjelen renses røykgassene i en multisyklon, der det skjer en grovutskilling av Side 17 av 26

19 støvpartikler og videre i et filter (tekstil eller el). Partikkelinnholdet reduseres her til mg/nm³. Høyden på skorsteinen er relatert til emisjonen av nitrogenoksid i røykgassene, samt maksimalt tillatt bakkekonsentrasjon av nitrogenoksider fra forbrenningsanlegget. En høy skorstein sikrer at nedfallet blir minimert i nærområdet. Askeutmatingen skjer automatisk og i et lukket system hvor asken samles i en egen lukket container. Det er ingen krav til lagringstid av aske før den fjernes. Gjenbruk av aske fra slik forbrenning utredes, men foreløpig ser man ingen gjennomførbare løsninger for slik gjenbruk. Aske blir følgelig transportert til deponi. 5. Samfunnsøkonomi Kostnadene til oppvarming for den totale kundemassen med fjernvarme og oppvarming med andre energibærere i området har blitt beregnet og sammenlignet. Alle priser er eks. mva. Alternativene som er beregnet er: Fjernvarme basert på flis (grunnlast), gass og elektrokjel (spisslast/backup) Oppvarming basert på oljefyrt varmesentral hos hver enkelt kunde Kombinasjon av helelektrisk og oljekjel oppvarming lokalt hos hver enkelt kunde. Et representativt gjennomsnitt av potensiell kundemasse med 30 % andel for olje og 70 % andel for elektrisk oppvarming er anvendt i kalkylen Fjernvarme Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av fjernvarmeutbyggingen. Levetiden for anlegget antas til 20 år for produksjonsanlegg og bygg samt 30 år for fjernvarmenett og kundesentraler. De totale investeringer er vist i Tabell 5 under. Investering Sum [MNOK] Levetid [år] Varmesentral Sentrum Sør Varmesentral Nordbyen- Stubberød 6,5 20 Varmesentral Stavern 6,5 20 Fjernvarmenett Sentrum Sør 32,6 30 Fjernvarmenett Nordbyen- Stubberød 13,8 30 Fjernvarmenett Stavern 5,3 30 Kundesentraler og stikkledninger (70stk) Sum (ekskl. mva. og støtte) 121,7 Tabell 5: Investeringer for fjernvarmeanlegget. Investeringene er beregnet i norske kroner eksklusive mva. basert på erfaringstall fra tilsvarende utbygginger og vurderinger for den videre utbyggingen. Side 18 av 26

20 Drifts- og vedlikeholdskostnadene er satt til 2 øre/kwh produsert fjernvarme, samt 2 % av løpende total investering. Varmetapet i fjernvarmenettet er estimert til 8 % av energi levert ut fra varmesentral. Nåverdien av totale kostnader er beregnet over 20 år og med en rentesats på 6 % Energikostnader ved egne varmesentraler De aktuelle kundene i Larvik er både eksisterende og nye bygg, og spesielt eksisterende bygg med kjelanlegg og opplegg for vannbåren varme. Alder på kjeler og de årlige driftskostnadene varierer mellom kundene. a) Kun oljekjel Beregning av alternativ kostnad basert på 100 % bruk av oljekjel er basert på følgende input: - Oljepris: 560 øre/l - Rabatt: 110 øre/l - Transporttillegg: 12 øre/l - Kjelvirkningsgrad: 75 % - Driftskostnad: 12 øre/kwh (dekker både FDV- og kapitalkostnader) Beregnet brutto energipris blir basert på dette 46,2 øre/kwh eller totalt 73,6 øre/kwh når det tas hensyn til kjelvirkningsgrad og driftskostnader. Kostnader forbundet med intern distribusjon av varme (vannbåren varme) i nye bygg er ikke tatt med. Vannbåren varme reduserer prisrisikoen ved at man oppnår energifleksibilitet og kan velge den energikilden som er billigst. Det er antatt at disse to forhold utligner hverandre. b) Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30 % oljekjel og 70 % elektrokjel - Kraftpris 30 øre/kwh (basert på Nordpool pris) - Påslag til energilev.: 1,0 øre/kwh - Nettleie: 7,9 øre/kwh (veiet gjennomsnitt) - Energiavgift: 10,2 øre/kwh - Driftskostnad 12 øre/kwh (dekker både FDV- og kapitalkostnader) Dette gir en energipris på 49,1 øre/kwh eksl. driftskostnader (relevant for den andel som produseres med utkoblbar kraft). Pris på oljefyring fremgår av avsnittet over og er på 73,6 øre/kwh. Samlet beregnet energipris ut i fra forutsetningene over blir da 61,1*0,7 + 73,6*0,3 = 64,9 øre/kwh. Side 19 av 26

21 5.3. Nåverdiberegninger Lønnsomheten for utbyggingen av fjernvarme er utført ved bruk av NVEs mal. Det fremkommer av den samfunnsøkonomiske vurderingen at fjernvarmeutbyggingen er samfunnsøkonomisk lønnsom. Hvis man tar med andre faktorer, som f.eks. gevinst i elnettet, miljøaspekter, lokale arbeidsplasser etc., øker lønnsomheten for alternativet med fjernvarme i en samfunnsøkonomisk betraktning. For hvert av alternativene er det antatt at alt energiforbruket til oppvarming er av samme type. Dette reflekterer ikke virkeligheten, men det viser likevel verdien av alternativene sammenlignet med fjernvarme. Oppvarmingsmåte Nåverdi [MNOK] Differanse [MNOK] A Fjernvarme B Bare oljefyrt kjel C Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30 % energi fra oljekjel Tabell 6: Nåverdiberegninger. Fjernvarmeutbyggingen har positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Den samfunnsøkonomiske beregningen i henhold til NVE s retningslinjer er presentert i vedlegg Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 6.1. Erverv av grunn Det anses for å være en prioritert oppgave å ha dialog med aktuelle grunneiere i en tidlig planfase for å få til minnelige avtaler tidligere erfaringer viser at dette er et viktig suksesskriterium. Mesteparten av fjernvarmenettet kommer til å legges i kommunal grunn. Stikkledninger som evt. måtte gå over privat grunn tar vi sikte på å få lagt med minnelige avtaler med grunneiere. Vi søker i denne omgang å ikke søknad om å få tillatelse til ekspropriasjon av grunn, dette må vi eventuelt komme tilbake til dersom det mot formodning skulle by på problemer Utslipp fra varmesentralen til luft og vann Større produksjonsanlegg for fjernvarme krever egen utslippstillatelse. Kravene til utslipp er avhengig av den type brensel som brukes, samt plassering i forhold til andre forurensingskilder og bebyggelse. Ved etablering av en varmesentral med kjelanlegg, vil fylkesmannens miljøavdeling bli kontaktet vedrørende søknad om utslipp. I forkant av dette vil utslipp i forhold til avstand til bebyggelse, dominerende vindretninger etc. bli grundig vurdert, for å sikre at utslipp blir akseptable for involverte parter. Side 20 av 26

22 6.3. Oppbevaring av brannfarlige varer Oppbevaring av brannfarlige materialer krever skriftlig søknad med dokumentasjon til tilsynsmyndighetene. Søknaden skal gi et grunnlag for en vurdering av den sikkerhetsmessige og tekniske utførelsen av anlegget eller virksomheten Kommunens etater Bygging av varmesentraler og fjernvarmenett krever et nært samarbeid med kommunens ulike etater når det gjelder plassering, byggetillatelse og fremdrift. Der det er hensiktsmessig bør utbygging av fjernvarmenett samordnes med utbygging av annen infrastruktur slik at det blir til minst mulig ulempe for de som blir berørt av utbyggingen og næringslivet i nærområdet Forholdet til eventuelle kulturminner Det kommer til å bli opprettet nær kontakt med Fylkesmannen og Larvik kommune for å unngå områder der det kan finnes kulturminner. Fjernvarmenettet vil bli plassert ved siden av annen infrastruktur i veier/fortau og hvor graving har funnet sted tidligere. Sammenliknet med vann og avløp, ligger fjernvarme meget grunt, med en grøftedybde på cm og en grøftebredde på ca. 1 meter Virkninger for naturressurser og samfunn Konsekvenser under utbygging av varmesentral og fjernvarmenett Aktivitetene i anleggsperioden kan forårsake noen ulemper for omgivelsene i en tidsavgrenset periode i form av anleggstrafikk, gravearbeider, støy- og støvplager samt omlegging av trafikk. Ulempene vil bli forsøkt redusert ved etablering av midlertidige passeringer og kortest mulig perioder med åpne grøfter. Langs traseene for fjernvarmenettet vil det oppgravde arealet rehabiliteres til minst samme kvalitet/utforming det hadde før oppgraving. Dette gjelder dekke som asfalt, vegetasjon etc. Større trær og busker kommer til å beholdes i størst mulig grad. På korte strekninger vil nettet kunne berøre grøntområder. Etter gjenfylling vil dette bli sådd og beplantet. Anlegget vil ikke komme i konflikt med naturområder som har registrerte verneverdier. Konsekvenser av fjernvarmeanlegget i drift Når fjernvarmeanlegget er i drift er ulempene fra dette neglisjerbare. Fjernvarmerørene ligger under bakken og synes ikke. Fjernvarmen høres ikke og kan heller ikke luktes. Samtidig gir det en miljøvennlig energiforsyning basert på lokale ressurser. Anlegget kan i tillegg bidra til en økt sysselsetning i forbindelse med både utbygging og drift. Støy fra varmesentralen vil bli redusert ved fysiske tiltak som avskjerming og bruk av støysvake komponenter. Det som vil gi størst konsekvenser lokalt er som følge av transport av biobrensel til anlegget. Den søkte plassering av varmesentral er vurdert til å ha tilfredsstillende atkomstmuligheter.. I tillegg kommer transport av gass eller olje, men siden dette kun er til å dekke spisslast vil ikke Side 21 av 26

23 denne transporten bidra til mer trafikk enn hva trafikkvariasjonen i området normalt vil være. Det må i tillegg tas med i betraktningen at tidligere transport av olje vil reduseres betraktelig, slik at netto effekt på transportbehov vil være noe mindre. Transport av askeavfall utgjør en liten andel i forhold til totalt volum og vil ikke gi en merkbar økning i trafikkbelastningen i området Virkninger for miljø Et fjernvarmeanlegg vil rent driftsmessig ikke gi miljømessige ulemper i forhold til flere mindre varmesentraler som fyres med f. eks. 50/50 olje og elektrisitet. Tvert i mot vil det totalt sett gi en reduksjon i de lokale utslippene av bl.a. svovel, nitrøse gasser og CO 2. Krav om rensetiltak for forbrenningsanlegg bidrar til at utslippene vil være av minimal karakter, selv helt lokalt. Erfaringer tilsier at det er viktig at tilfredsstillende informasjon til berørte parter med bolig eller andre bygg i nærhet av varmesentralen blir gitt allerede fra oppstart av prosjektet. Anlegget bygges og drives slik at de oppfyller de krav som stilles fra myndighetene. De anbefalte kravene er i henhold til SFTs veiledning 95:13 Forbrenningsanlegg. Effekt Brensel Støv [mg/nm 3 ] NO x [mg/nm 3 ] CO [mg/nm 3 ] 0,5-4 MW Bioenergi >4 MW Bioenergi < 5 MW Fyringsolje Tabell 7: SFTs anbefalte verdier for utslipp fra forbrenningsanlegg. Dette er å betrakte som maksimalemisjoner. Normalt sett ligger emisjonene vesentlig under de anbefalte verdiene. I tillegg til den flisfyrte kjelen, antas det cirka 10 % topplast/reserve. Side 22 av 26

24 Referanser I. NVEs Vurdering og behandling av fjernvarme, E-6, 1989 II. NVE KTE-notat 43/05, Veileder i utforming av konsesjonssøknader for fjernvarmeanlegg, III. Lokal energiutredning for Larvik kommune, Skagerrak Energi AS, 2006 IV. Kommuneplanens arealdel 2006, Larvik kommune V. Dampsentralen i Larvik (Notat, Enøksenteret 1999), VI. Fjernvarme i Larvik (Interconsult 2001), VII. Energiutredningen for Fram-området (2007) VIII. Fjernvarmeanlegg. Notat om varmekjeler i Stavern. Torbjørn Hegg, nov. 07 Side 23 av 26

25 Vedlegg 1: Hovedtrasé for fjernvarmenett Side 24 av 26

26

27 Konsesjonssøknad for fjernvarmeutbygging i Larvik Vedlegg 2: Samfunnsøkonomisk beregning Side 26 av 26

Vedlagt ligger en konsesjonssøknad for fjernvarmekonsesjon i Sandefjord.

Vedlagt ligger en konsesjonssøknad for fjernvarmekonsesjon i Sandefjord. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Vår dato: 16.11.2007 Konsesjonsavdelingen (fjernvarme) Middelthunsgate 29 0301 OSLO Attn: Dortea Kvisler Konsesjonssøknad for Sandefjord Vedlagt ligger en konsesjonssøknad

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1 Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1 Fjernvarme basert på biobrensel Bio Varme Akershus AS Akersgata 8 Versjon 2007-07-17 0158 Oslo INNHOLD 1. Sammendrag... 3 2. Generelt

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1.

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1. Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1. Revidert søknad, 25. april 2014 Trysil Fjernvarmes varmesentral Eidsiva Bioenergi AS Merkantilvegen 2 2815 Gjøvik INNHOLD 1. Sammendrag...

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Kongsvinger Nord Kongsvinger Syd Eidsiva Bioenergi AS søker om en utvidelse av fjernvarmekonsesjonen nord

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1

Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1 Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1.= BioVartnes biobrenselenhet (1250 kw) på HiNT (Rostad) i Levanger WP1 VARME 'ersjon 2009-10-19 Bio

Detaljer

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5

Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5 NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt

Detaljer

Bio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon

Bio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Bio Varme AS Akersgata 1 0158 Oslo 0 VIA12012 Vår dato: Vår ref.: NVE 200706395-33 ke/jboe Arkiv: 513 Saksbehandler: Deres dato: Jørgen Kocbach Bølling Deres

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011

Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Asker kommunes miljøvalg

Asker kommunes miljøvalg Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse

Detaljer

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten

Fjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Troms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen

Troms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen Troms Kraft Varme AS Alf Petter Benonisen 14.3.2012 Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere; Troms fylkeskommune - 60%, Tromsø Kommune - 40% Lokal forankring og lange tradisjoner 114 år

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Brumunddal i henhold til energilovens 5-1

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Brumunddal i henhold til energilovens 5-1 Søknad om fjernvarmekonsesjon for Brumunddal i henhold til energilovens 5-1 Eidsiva Bioenergi Brumunddal AS har planlagt og delvis påbegynt et fjernvarmenett i Brumunddal sentrum. side 1 av 18 Eidsiva

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag

Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag Miniseminar 10.februar Norsk Energi Damsgårdsveien 131 1 Status for Fjernvarme i Norge 2010 Varmemarkedet 2010

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/09 18.11.2009. Nessjordet - Utbygging av infrastruktur - Salg av utbyggingsområder.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/09 18.11.2009. Nessjordet - Utbygging av infrastruktur - Salg av utbyggingsområder. Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2008/1011-35 Saksbehandler: Pål Søndrol Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/09 18.11.2009 Nessjordet - Utbygging av infrastruktur - Salg av

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Bakgrunn Enova utlyste konkurranse om utarbeidelse av en potensialstudie for dypgeotermisk energi sist vinter. Norconsult fikk oppdraget. Ser

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

- Skal bidra til å øke tilgangen på ren, fornybar energi. Fjernvarme for oppvarming og tørk i byggeperioden Kjetil Bockmann

- Skal bidra til å øke tilgangen på ren, fornybar energi. Fjernvarme for oppvarming og tørk i byggeperioden Kjetil Bockmann - Skal bidra til å øke tilgangen på ren, fornybar energi Fjernvarme for oppvarming og tørk i byggeperioden Kjetil Bockmann Agenda Vardar Varme litt om oss Bruk av fjernvarme til byggvarme Definisjoner

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as

Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Energiråvarer i Vikens fjernvarmeproduksjon Naturlig monopol Konsesjon, Energiloven 5-1. (Konsesjon for fjernvarmeanlegg) Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Plan for utfasing av oljekjeler

Plan for utfasing av oljekjeler Arkivsak 200803880 Arkivnr. Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 05.02.2009 6/09 Fylkestinget 10.02.2009 6/09 Plan for utfasing av oljekjeler Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Fjernvarmekonsesjon. Hafslund Varme AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet:

Fjernvarmekonsesjon. Hafslund Varme AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet: Fjernvarmekonsesjon Meddelt: Hafslund Varme AS Organisasjonsnummer: 977296919 Dato: 18.10.2016 Varighet: 01.01.2026 Ref: 200905872-89 Kommune: Oslo og Oppegård Fylke: Oslo og Akershus Side 2 I medhold

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.

Rapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2. Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014

Detaljer

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet?

Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Avfallsvarme eller lavenergibygg motsetning eller mulighet? Cato Kjølstad Hafslund Varme AS Avfallskonferansen Ålesund 4-6. juli 2013 s.1 DISPOSISJON: 1 minutt om Hafslund Trenger vi fjernvarme Hvorfor

Detaljer

Søknad om en fjernvarmekonsesjonen for Fornebu-Lysaker-Lilleaker i henhold til Energilovens 5-1

Søknad om en fjernvarmekonsesjonen for Fornebu-Lysaker-Lilleaker i henhold til Energilovens 5-1 Søknad om en fjernvarmekonsesjonen for Fornebu-Lysaker-Lilleaker i henhold til Energilovens 5-1 Varme- og kjøleleveransen på Fornebu/Lysaker/Lilleaker er basert på varmepumper og bruk av sjøvann som varmekilde.

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Det vil gjøres korrigering/presisering i kravspesifikasjonen for dette.

Det vil gjøres korrigering/presisering i kravspesifikasjonen for dette. ANSKAFFELSE AV TERMISK ENERGI TIL NYE DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK OG NYTT MUNCH-MUSEUM I foreliggende dokument følger spørsmål og svar nr. 2-10 pr. 16.08.2016. Dessuten følger det informasjon om ytterligere

Detaljer

Vedlegg: Prinsippskisser

Vedlegg: Prinsippskisser Vedlegg: Vedlegg 1 - Kart over konsesjonsområdet (side 2) Vedlegg 2 - Vedtekt til Plan- og bygningsloven 66A vedr. tilknytningsplikt (side 3-4) Vedlegg 3 - Dimensjoneringsgrunnlag, pålagt tilknytning (side

Detaljer

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler

NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5-1. Fjernvarme Sekkelsten Askim

Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5-1. Fjernvarme Sekkelsten Askim Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5-1 Fjernvarme Sekkelsten Askim 19. mai 2008 Innholdsfortegnelse Side 1. INNLEDNING... 3 2. GENERELLE OPPLYSNINGER... 3 2.1 Beskrivelse av søkeren

Detaljer

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Larvik Cell AS

Vedtak om tildeling av klimakvoter til Larvik Cell AS Larvik Cell AS Postboks 2090 Stubberød 3255 Larvik Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien Åpent høringsmøte 21. november i OED Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening Prosess og manglende innhold NoBio har utøvd rolle som

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD

Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Søknad om konsesjon for fjernvarmeutbygging i Horten sentrum

Søknad om konsesjon for fjernvarmeutbygging i Horten sentrum Søknad om konsesjon for fjernvarmeutbygging i Horten sentrum Skagerak Varme AS Storgata 159, 3915 Porsgrunn Org.nummer: 989 214 888 Et selskap eid av Skagerak Energi AS INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag...

Detaljer

Agder Energi Varme AS - Oversendelse av revidert konsesjon for fjernvarmeanlegg i Arendal kommune, Aust-Agder fylke

Agder Energi Varme AS - Oversendelse av revidert konsesjon for fjernvarmeanlegg i Arendal kommune, Aust-Agder fylke Agder Energi Varme AS Serviceboks 603 4606 KRISTIANSAND S Vår dato: 23.06.2016 Vår ref.: 201005820-17 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Jørgen Kocbach Bølling 22959854/jboe@nve.no Agder

Detaljer

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ

SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ SAMSPILL MELLOM ELEKTRISITET OG FJERNVARME PÅ LOKAL- OG SYSTEMNIVÅ Monica Havskjold Senior teknologianalytiker, Statkraft AS og førsteamanuensis (20%), NMBU, Institutt for Naturforvaltning Fjernvarmen

Detaljer

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død?

Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter

Detaljer

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord 1 Tørkehotell Ålesund 17.02.2016 Knut Arve Tafjord 2 TAFJORD Nordvestlandets største energiselskap 3 4 5 6 Tafjord Kraftvarme AS Forbrenningsanlegg Sjøvannpumper Hovednett fjernvarme 7 Energimengde produksjon

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer