Plan for utfasing av oljekjeler
|
|
- Hermod Ellefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Arkivsak Arkivnr. Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget /09 Fylkestinget /09 Plan for utfasing av oljekjeler Fylkesrådmannens innstilling 1. Ved nybygg skal oppvarming baseres på vannbåren varme. 2. Ved rehabilitering skal omlegging til vannbåren varme alltid vurderes. 3. Fjernvarme foretrekkes som primær varmekilde, forutsatt at denne produseres miljøvennlig og til en konkurransedyktig pris. Bioenergi eller varmepumpe velges der fjernvarme ikke er aktuelt. 4. Eksisterende kjeler, fortrinnsvis elektrokjeler, velges som sekundær varmekilde. Ved nybygg velges elektrokjele eller gass som sekundær varmekilde. 5. Utfasing av oljekjeler planlegges gjennomført slik: a. Melsom vgs: Bioenergianlegg etableres i b. Horten vgs: Fjernvarmeløsning etableres i c. Skiringssal folkehøyskole: Bioenergianlegg etableres i 2010/2011. d. Holmestrand vgs: Nærvarmeløsning etableres i e. Fylkeshuset: Fjernvarmeløsning etableres i f. Haugar Vestfold kunstmuseum: Fjernvarmeløsning etableres i g. Re vgs: Bioenergianlegg etableres i h. Thor Heyerdahl vgs: Fjernvarmeløsning etableres i i. Sandefjord vgs: Fjernvarmeløsning etableres i 2012/2013. j. Færder vgs: Fjernvarmeløsning etableres Det bevilges 1,0 mill kroner til oppstart av utfasingsplanen finansiert med bruk av bufferfondet. 7. Økonomiske konsekvenser innarbeides i de årlige budsjett og økonomiplaner. Tønsberg, Mette Bjune fylkesrådmann Kirsten Agerup direktør Vedlegg:
2 1. Innledning Fylkestinget fattet ved behandlingen av sak 78/07 Strategier og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i Vestfold slikt vedtak (pkt 3a): I løpet av 2008 utarbeides en plan for utfasing av bruk av oljefyrkjeler til oppvarming av bygninger til fordel for fornybar energi som jordvarme, bioenergi, solenergi innen Dette omfatter både eksisterende bygninger og nybygg. I planen avklares budsjettmessige konsekvenser, og den legges fram til politisk behandling. Virksomhetene Greveskogen vgs, Sande vgs og Nøtterøy vgs omfattes ikke av saken idet disse virksomhetene er fullt ut oppvarmet gjennom panelovner. 2. Saksutredning 2.1 Valg av energikilder som erstatning for eksisterende oljekjeler Det skilles mellom primær og sekundær oppvarmingskilde. Den primære oppvarmingskilden skal i utgangspunktet stå for hovedtyngden av oppvarmingen (grunnlast), mens den sekundære oppvarmingskilden skal være et supplement og en sikkerhet ift avbrudd. Sekundærkilden kommer typisk i bruk ved forbrukstopper (spisslast) og i noen grad benyttes den i overgangsperiodene høst og vår hvor primærkilden av tekniske årsaker kan være lite hensiktsmessig. Oljekjeler og elkjeler egner seg både som primære og sekundære oppvarmingskilder. De ulike energikildene egner seg i ulik grad som primær kilde for oppvarming. I praksis er flg energikilder teknisk og økonomisk sett aktuelle alternativer til oljekjeler: Elkraft Gass (propan eller naturgass) Bioenergi (basert på pellets eller flis) Varmepumpe (basert på jordvarme eller sjøvarme) Fjernvarme Den nasjonale energipolitikken tar sikte på at olje primært skal erstattes med bioenergi i oppvarming av bygg. Det er ikke ønskelig at olje skal erstattes med elektrisitet. Siden varmepumper avhengig av elektrisitet, anses dette derfor som mindre gunstig enn bioenergi. Utbygging av fjernvarme er en viktig strategi i den nasjonale energipolitikken. Elkraft er teknisk sett et fullverdig oppvarmingsalternativ til olje. Norskprodusert elkraft er uten utslipp av CO2. Norge er imidlertid eksportør/importør av elkraft og bidrar med dette til å redusere/øke CO2-utslipp fra kraftverk basert på bl a olje og kull. Bruk av elkraft bidrar dermed indirekte til betydelige CO2-utslipp på kontinentet og er av den grunn lite ønskelig som oppvarmingskilde. Elkraft har lave investeringskostnader (forutsatt at tilførselsnettet er tilstrekkelig dimensjonert), prisen på kraft er moderat (men svinger mye) og driften er lite ressurskrevende. Økonomisk sett vurderes elkraft derfor i de fleste tilfeller som det mest gunstige alternativet. Samlet sett vurderes likevel elkraft som uaktuelt alternativ til olje som primær oppvarmingskilde, pga de betydelige indirekte CO2-utslippene. Elkraft vurderes imidlertid å være det gunstigste alternativ som sekundær oppvarmingskilde siden det da vil være tale om begrenset forbruk. Gass i form av propan eller naturgass (LNG) er også teknisk sett fullverdige oppvarmingsalternativer til olje. Begge gassalternativene er tilgjengelige i Vestfold. Gass forurenser klart mindre enn olje, men utslipp av CO2 er fortsatt betydelige. Klimahensyn tilsier derfor at gass er lite ønskelig som oppvarmingskilde. Gass levert i tank medfører moderate investeringskostnader lokalt, mens gass levert i ledning har beskjedne investeringskostnader. Gassprisen er moderat regnet pr kwh og driften er lite ressurskrevende. Økonomisk sett vurderes gass derfor som ganske gunstig. Samlet sett vurderes gass som uaktuelt alternativ til olje som primær oppvarmingskilde. Gass vurderes imidlertid som en akseptabel sekundær oppvarmingskilde, på linje med elkraft. 2
3 Bioenergi har begrenset evne mht kapasitetsregulering og er dermed teknisk sett ikke et fullverdig alternativ til olje. Bioenergi må derfor suppleres med annen energikilde. Bioenergi basert på flis eller pellets er tilgjengelige alternativer. Både flis og pellets innebærer betydelige utslipp av CO2, men regnes likevel som nullutslipp idet trevirke vil slippe ut samme mengde CO2 ved forråtnelsen. Klimahensyn tilsier derfor at bioenergi er svært ønskelig oppvarmingskilde. Bioenergi har imidlertid den ulempe at, selv med rensing, vil det være utslipp av en del røyk inneholdende partikler og sot. Av hensyn til nabolaget er av den grunn bioenergi ikke alltid et aktuelt alternativ. Bioenergi har betydelige investeringskostnader, råvareprisen regnet pr kwh er moderat og driften er ganske ressurskrevende. Det er imidlertid etablert statlige støtteordninger for bioenergiinvesteringer. Økonomisk sett vurderes derfor bioenergi som et akseptabelt alternativ. Samlet sett vurderes bioenergi som et meget aktuelt alternativ til olje som primær oppvarmingskilde der hvor dette kan etableres uten uakseptable ulemper lokalt. Bioenergi er helt uaktuelt som sekundær oppvarmingskilde. Varmepumpe leverer i utgangspunktet varmt vann med temperatur på grader. I eksisterende fylkeskommunale bygg er radiatorer og røropplegg dimensjonert for vanntemperaturer på 80 grader. For eksisterende bygg er varmepumpe derfor ikke et fullverdig alternativ til olje, med mindre det foretas betydelig tilleggsinvesteringer. Varmepumpe vil derimot være et teknisk fullverdig alternativ til olje ifm med nybygg. Varmepumpe er avhengig av at det lokalt er tilgang til en tilstrekkelig varmekilde i form av grunnvann eller sjøvann. Varmepumpe krever elkraft tilsvarende 30-40% av den energimengden som produseres. Klimahensyn tilsier av den grunn at varmepumpe ikke er så ønskelig som oppvarmingskilde. Varmepumpe har betydelige investeringskostnader, råvareprisen (elkraftprisen regnet pr produsert kwh) er lav og driften er noe ressurskrevende. Det er imidlertid etablert statlige støtteordninger for varmepumpeinvesteringer. Økonomisk sett vurderes derfor varmepumpe som et akseptabelt alternativ for nybygg, der hvor det er god tilgang på grunnvann eller sjøvann, mens det vurderes som lite aktuelt for eksisterende bygg. Samlet sett vurderes varmepumpe ved nybygg å være et aktuelt alternativ til olje som primær oppvarmingskilde, mens det for eksisterende bygg vurderes som et uaktuelt alternativ. Varmepumpe er helt uaktuelt som sekundær oppvarmingskilde. Fjernvarme er egentlig ikke en energikilde, men en måte å distribuere ferdig oppvarmet vann på. Fjernvarme er teknisk sett et fullverdig alternativ til olje når vannet leveres med tilstrekkelig høy temperatur (80 grader), men dette kan være et problem der hvor fjernvarme er basert på varmepumpe. Utslipp av CO2 vil avhenge av hva som er fjernvarmeanleggets oppvarmingskilde. Fjernvarme har lave investeringskostnader lokalt. Det anses dessuten ikke som påkrevet med sekundær varmekilde, slik at det for nybygg vil være noe innsparte kostnader. Råvareprisen (varmtvann omregnet til kwh) skal etter forutsetningene være konkurransedyktig med alternative oppvarmingskilder og må dermed forventes å ligge om lag på nivå med prisen på elkraft. Driften lokalt er svært lite ressurskrevende. Statlige støtteordninger for investeringer i bioenergi og varmepumpe gjelder for øvrig også for fjernvarmeanlegg. Økonomisk sett vurderes derfor fjernvarme som et akseptabelt alternativ. Samlet sett vurderes fjernvarme som det mest aktuelle alternativ til olje som primær varmekilde under forutsetning av at fjernvarmeanlegget driftes med akseptabelt CO2-utslipp. Fjernvarme er helt uaktuelt som sekundær varmekilde. 2.2 Nærmere om planlagt fjernvarmeutbygging i Vestfold Generelt Konsesjon for større fjernvarmeanlegg gis av NVE. Konsesjonen innebærer en leveringsplikt kombinert med et leveringsmonopol for det aktuelle konsesjonsområdet. Konsesjon gis på grunnlag av samfunnsøkonomisk lønnsomhet og akseptable miljøkonsekvenser. I tillegg til konsesjon kreves utslippstillatelse fra miljømyndighetene. Plan- og bygningsloven gir kommunene hjemmel for å pålegge tilknytning til fjernvarmeanlegg ved nybygg og større ombygginger. Eksisterende bygg kan ikke pålegges tilknytning til fjernvarme. 3
4 2.2.2 Horten Konsesjon er april-08 gitt til Skagerak Varme AS. Anlegget skal produsere varmtvann ved bruk av varmepumpe basert på sjøvann (80% av varmebehovet) og olje/propan (20% av varmebehovet). Siden varmepumpe leverer vann med temperatur på grader, må vannet ved lav utetemperatur oppvarmes lokalt til 80 grader. Ekstrainstallasjonen knyttet til ettervarmingen er en del av leveransen fra Skagerak Varme AS. Beregnet CO2-utslipp er ikke kjent. Frist for ferdigstillelse er satt til Tønsberg Konsesjon er mai-08 gitt til Skagerak Varme AS. Anlegget skal produsere varmtvann basert på bioenergi og spillvarme fra Esso Slagentangen. Beregnet CO2-utslipp er ikke kjent. Frist for ferdigstillelse er satt til Sandefjord Konsesjon er august-08 gitt til Bio Varme AS for to adskilte konsesjonsområder. Sandefjord vgs ligger imidlertid utenfor begge konsesjonsområdene. Anlegget som grenser opp til Sandefjord vgs skal produsere varmtvann basert på biobrensel, med olje som sekundærkilde. Beregnet CO2-utslipp er ikke kjent. Frist for ferdigstillelse er satt til Larvik Det ligger 7 konsesjonssøknader til behandling i NVE hvorav 2 er aktuelle ift Thor Heyerdahl vgs. Begge anleggene er basert på bioenergi, med olje/gass som sekundærkilde. Beregnet CO2-utslipp er ikke kjent. 2.3 Plan for den enkelte virksomhet Bygg som planlegges erstattet av nybygg Det er i denne planen lagt til grunn at det innen planens tidshorisont (2020) vil stå ferdig nybygg ved Thor Heyerdahl vgs, Færder vgs og Horten vgs, samt påbygg/rehabilitering ved Holmestrand vgs. Frigjort bygningsmasse ved disse skolene forutsettes solgt og inngår, med unntak for Horten vgs, av den grunn ikke i utfasingsplanen. Thor Heyerdahl vgs vil øke bygningsmassen fra kvm til kvm inkl Arena. Oppvarmingen er vedtatt baseres på fjernvarme (basert på bioenergi) og med propan som sekundær energikilde, jfr FT 33/07. Oljeforbruket har i snitt ligget på kwh. Det har trukket ut i tid med NVEs behandling av fjernvarmekonsesjonene i Larvik og fjernvarme antas først å kunne være på plass i Av den grunn vil skolen som en midlertidig løsning måtte oppvarmes med annen varmekilde. Fylkestinget vil april-09 ble forelagt sak om valg av midlertidig oppvarmingskilde. Færder vgs vil etter planforutsetningene redusere bygningsmassen fra kvm til kvm. Gjennom kommunens reguleringsbestemmelser er den nye skolen pålagt tilknytning til fjernvarme. Sekundær oppvarmingskilde vurderes ikke som nødvendig. Oljeforbruket har i snitt ligget på kwh. Det er avdeling Slottsfjellet som bidrar til det høye oljeforbruket siden det her ikke foreligger et alternativ i form av elektrokjele. Færder vgs er i økonomiplanen forutsatt ferdigstilt i Horten vgs vil etter planforutsetningene redusere bygningsmassen fra kvm til ca kvm. Gjennom kommunens reguleringsbestemmelser er den nye skolen pålagt tilrettelagt for tilknytning til fjernvarme. Sekundær oppvarmingskilde vurderes ikke som nødvendig. Oljeforbruket har i snitt ligget på kwh. Utbyggingen av Horten vgs er i økonomiplanen forutsatt ferdigstilt i Fylkesrådmannen anbefaler at det tas sikte på å knytte Horten vgs til fjernvarme. Siden det for tiden pågår utbygging av fjernvarme i skolens nærområde, bør tilknytning foretas når fjernvarme er etablert og altså ikke vente med dette til skolen er ferdig utbygget. Det forventes at fjernvarmetilknytning kan skje i
5 Holmestrand vgs vil redusere bygningsmassen fra kvm til kvm. Ifm rehabiliteringen foretas det en omlegging til vannbåren varme, jfr fylkestingets vedtak i FT 94/08. Det foreligger ingen planer om fjernvarme i området. Det arbeides med sikte på å få etablert et nærvarmeanlegg i samarbeid med Holmestrand kommune, dvs et mini fjernvarmeanlegg. Bioenergi og varmepumpe er aktuelle energikilder for nærvarmeanlegget. Framdriften og utfallet av dette arbeidet er uvisst.. Det antas at en løsning ikke er på plass før Inntil nærvarmeanlegget er på plass, vurderes det som mest aktuelt at skolen varmes opp med bruk av elkjele Eksisterende bygg med oljefyring Melsom vgs vil etter planlagt oppgradering ha en bygningsmasse på kvm hvorav kvm vil ha vannbåren oppvarming. Oppvarmingen skjer i dag ved kombinasjon av oljekjele og elkjele. Beregnet årlig oppvarmingsbehov (vannbåren varme i et normalår) er kwh. Fjernvarme vurderes ikke å være et mulig alternativ for skolen. Lokalt bioenergianlegg framstår derfor som den mest aktuelle oppvarmingskilde for skolen. Et bioenergianlegg basert på flisfyring vurderes å være det økonomisk gunstigste alternativ, med en anslått investeringskostnad på 2,7 mill kroner og årlige driftskostnader, ekskl personellkostnader, på 0,3 mill kroner. En forstudie utarbeidet i 2006 konkluderte med at dette dessuten vil kunne være et lønnsomt prosjekt. Sparte kostnader til olje/el vil dermed kunne finansiere rente- og avdragskostnadene knyttet til investeringen. Et flisfyringsanlegg vil dessuten ha den fordel at det kan integreres med skolens pedagogiske opplegg innen naturbruk. Et slikt anlegg vurderes å kunne etableres uten ulemper av betydning for skolens naboskap. Fylkesrådmannen anbefaler på denne bakgrunn at det etableres et lokalt bioenergianlegg ved Melsom vgs og at dette inngår som en del av oppgraderingsprosjektet for Melsom vgs, jfr økonomiplanvedtaket om oppgradering av skolen i Etablering av et bioenergianlegg vil bli nærmere vurdert i det forprosjektet som fylkestinget etter forutsetningen skal behandle våren 2009 og anlegget vil dermed kunne stå ferdig i Bevilgningsmessige konsekvenser av evt vedtak om bioenergianlegg forutsettes innarbeidet i budsjett Re vgs har en bygningsmasse på kvm som i sin helhet har vannbåren oppvarming. Oppvarmingen skjer i dag ved kombinasjon av oljekjele og elkjele. Beregnet oppvarmingsbehov (vannbåren varme i et normalår) er kwh. Fjernvarme vurderes ikke å være et mulig alternativ for skolen. Lokalt bioenergianlegg framstår derfor som den mest aktuelle oppvarmingskilde for skolen. Et bioenergianlegg basert på pellets er anslått å koste 1,6 mill kroner i investeringer og 0,3 mill kroner i årlige driftskostnader. Det er vurdert et felles anlegg med Ramneshallen som eies av Re kommune. Investeringskostnadene anslås da å bli 2,3 mill kroner og årlige driftskostnader, ekskl personellkostnader, 0,3 mill kroner etter fradrag for energisalg til hallen. Fylkesrådmannen anbefaler på denne bakgrunn at det etableres et bioenergianlegg ved Re vgs, med ferdigstilling i Mulighetene for et samarbeid med Re kommune om felles anlegg med Ramneshallen utredes nærmere. Bevilgningsmessige konsekvenser innarbeides i kommende økonomiplan. Skiringssal folkhøyskole har en bygningsmasse på kvm, hvorav kvm har vannbåren oppvarming. Oppvarmingen skjer i dag ved kombinasjon av oljekjele og elkjele. Beregnet oppvarmingsbehov (vannbåren varme i et normalår) er kwh. Styret ved Skiringssal folkehøyskole har utarbeidet planer for sanering, rehabilitering og nybygg ved skolen. Disse planene er basert på fortsatt bruk av oljekjele og elkjele som oppvarmingskilder. Planene er nå godkjent av folkehøyskolerådet og arbeidet med forprosjekt er startet opp. 5
6 Fjernvarme vurderes ikke å være et mulig alternativ for skolen. Lokalt bioenergianlegg framstår derfor som den mest aktuelle oppvarmingskilde for skolen. Løst anslått kan investeringskostnadene i et bioenergianlegg, inkl omlegging til vannbåren varme for deler av bygningsmassen, ligge i størrelsesorden 2,5 mill kroner. Årlige driftskostnader til bioenergianlegget, ekskl personellkostnader, anslås til 0,2 mill kroner. Fylkesrådmannen anbefaler at utfasing av skolens oljekjele foretas samtidig med styrets planlagte investeringer og at det tas sikte på etablering av et lokalt bioenergianlegg. Etablering av bioenergianlegget og utvidet omfang av vannbåren oppvarming vil bli nærmere vurdert i det forprosjektet som fylkestinget etter forutsetningen skal behandle i løpet av Anlegget vil dermed kunne stå ferdig i 2010/2011. Bevilgningsmessige konsekvenser av evt vedtak om bioenergianlegg forutsettes innarbeidet i budsjett Sandefjord vgs har en bygningsmasse på kvm, hvorav kvm har vannbåren oppvarming. Oppvarmingen skjer i dag ved kombinasjon av oljekjele og elkjele. Beregnet oppvarmingsbehov (vannbåren varme i et normalår) er kwh. Fjernvarme og lokalt bioenergianlegg vurderes å være aktuelle muligheter for skolen. Konsesjonene som er gitt for fjernvarme i Sandefjord omfatter ikke området som Sandefjord vgs ligger i. Selskapet Bio Varme AS, som har konsesjon for tilstøtende område, ser det imidlertid som sannsynlig at de vil søke om utvidelse av konsesjonsområdet til også å omfatte bl a Sandefjord vgs. Det vil således kunne foreligge et fjernvarmetilbud for skolen i 2012/2013. Fylkesrådmannen anbefaler at det tas sikte på å knytte Sandefjord vgs til fjernvarme. Haugar Vestfold kunstmuseum har en bygningsmasse på kvm, hvorav kvm har vannbåren oppvarming. Oppvarmingen skjer i dag ved kombinasjon av oljekjele og elkjele. Beregnet oppvarmingsbehov (vannbåren varme i et normalår) er kwh. Fjernvarme vurderes å være en aktuell mulighet. Bioenergi vurderes som uaktuelt pga kunstmuseets spesielle beliggenhet og de vernebestemmelser som gjelder. Fylkesrådmannen anbefaler at det tas sikte på å knytte Haugar Vestfold kunstmuseum til fjernvarme. Fylkeshuset har en bygningsmasse på kvm, hvorav kvm har vannbåren oppvarming. Oppvarmingen skjer i dag ved kombinasjon av oljekjele og elkjele. Beregnet oppvarmingsbehov (vannbåren varme i et normalår) er kwh. Fjernvarme vurderes å være en aktuell mulighet. Bioenergi vurderes som uaktuelt pga lokale forhold. Fylkesrådmannen anbefaler at det tas sikte på å knytte fylkeshuset til fjernvarme. 2.4 Budsjettmessige konsekvenser I omtalen av de budsjettmessige konsekvenser er det rent presentasjonsmessig lagt til grunn at investeringer og drift skjer i fylkeskommunens regi. Det er imidlertid fullt mulig å sette bort både investering og drift til ekstern leverandør, dvs at fylkeskommunens betaling da består i en avtalt forbrukspris til dekning for kostnader til investeringer, energi og drift/vedlikehold. Hvilken modell som skal velges, blir da først og fremst et lønnsomhetsspørsmål. Fylkesrådmannen tar sikte på at når de ulike prosjekter legges ut på anbud, så vil det bli bedt om tilbud ift begge disse modellene. Kostnadene til utfasing av oljekjeler er vanskelig å angi eksakt. Hovedkonklusjonen er likevel at utfasing av oljekjeler kan forventes å skje uten store ekstrakostnader for fylkeskommunen. 6
7 2.4.1 Investeringskostnader For å angi investeringskostnader med rimelig grad av sikkerhet, må det foretas konkrete vurderinger av hvert enkelt investeringsprosjekt. Dette foreligger for de antatt mest kostnadskrevende investeringene (unntatt Skiringssal folkehøyskole), mens det for flertallet av prosjektene kun er gjort anslag. Investeringene kan utløse støtte fra Enova, som er et statsforetak med formål å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Omfanget av støtten er knyttet til økonomien i det enkelte prosjekt sett opp mot hva som oppnås av miljøgevinster i form av redusert energibruk og bruk/produksjon av fornybar varme. Investeringer i fjernvarme Fylkeskommunens investeringskostnader for virksomheter som skal benytte fjernvarme knytter seg først og fremst til installasjoner i eget bygg. I noen tilfeller kan det også komme gravekostnader. For de 3 store skoleutbyggingsprosjektene er det i budsjett og økonomiplan på generelt grunnlag innarbeidet kostnader til byggenes oppvarmingsløsning. Det er dermed tatt høyde for kostnader som overstiger hva det koster å etablere fjernvarme. Fjernvarme ifm nybygg innebærer således reduserte investeringskostnader sett opp mot andre oppvarmingsalternativer. For Sandefjord vgs anslås investeringskostnadene å ligge i størrelsesorden kroner. For Haugar Vestfold kunstmuseum anslås investeringskostnadene å ligge i størrelsesorden kroner. For Fylkeshuset anslås investeringskostnadene å ligge i størrelsesorden kroner. Investeringer i egne lokale oppvarmingsløsninger For Holmestrand vgs er det i forprosjektet budsjettert med omlegging til vannbåren varme, inkl investeringer i oppvarmingskilde. I utgangspunktet skal det dermed ikke være behov for ytterligere bevilgninger. Investeringene vil kunne utløse støtte fra Enova. For Melsom vgs er kostnadene beregnet til 2,7 mill kroner, ekskl evt støtte fra Enova. Det er i utgangspunktet ikke tatt høyde for disse kostnadene i oppgraderingsprosjektets kostnadsramme på 30 mill kroner. Eventuell tilleggsbevilgning forutsettes innarbeidet i budsjett For Re vgs er kostnadene beregnet til 1,6 mill kroner, ekskl evt støtte fra Enova. For Skiringssal folkehøyskole foreligger ikke kostnadsberegninger. Det anslås imidlertid at kostnadene vil ligge i størrelsesorden 2,5 mill kroner, ekskl evt støtte fra Enova Årlige energikostnader I utgangspunktet knytter det seg stor usikkerhet til utviklingen i energikostnadene knyttet til eksisterende oppvarmingskilder. Dette betyr i neste omgang at det er tilsvarende usikkerhet knyttet til hva overgang til nye energikilder vil bety av endrede årlige energikostnader. Prisen på olje og elektrisitet er for tiden lave, mens de for kort tid siden var høye. Sett i forhold til fylkeskommunens faktiske bruk av olje og elektrisitet, så er det utviklingen i elprisene som først og fremst er av interesse. Vi må regne med at elprisene fortsatt vil kunne svinge betydelig, men at gjennomsnittsprisen over tid vil være økende, bla som følge av stadig tettere integrasjon med det europeiske kraftmarkedet. Det må også kunne forventes at elprisen vil øke som følge av klima- og energipolitiske tiltak. Vi registrerer allerede at det gunstige prisregimet for uprioritert kraft, som fylkeskommunen benytter til alle elektrokjeler, er til vurdering. I skrivende stund har uprioritert kraft en pris på 55 øre/kwh, mens prioritert kraft koster 75 øre pr kwh. Fjernvarme antas å ha en pris på 65 øre/kwh, mens pellets til bioenergianlegg antas å koste øre/kwh. Det prisbildet vi her ser betyr at utfasing av olje-/elkjeler kan forventes å medføre beskjedne 7
8 endringer i de årlige energikostnadene. Sågar kan det også være en mulighet for at kostnadene reduseres. De samlede årlige energikostnadene knyttet til oppvarming kan for øvrig anslås å øke med 1 mill kroner ved en økning av kwh-prisen på 10 øre Andre driftskostnader Energikildene krever ulik ressursbruk ift vedlikehold og løpende ettersyn. For fjernvarme er de årlige driftskostnadene beskjedne og tom lavere enn for olje/el. I sum dreier det seg imidlertid om beskjedne innsparinger siden driften av den interne varmefordelingen er som før. For lokal bioenergi er de årlige kostnadene klart høyere enn for olje/el. Samlet for de 3 virksomhetene hvor det tilrås bioenergi, anslås kostnadene maksimalt å utgjøre 1 mill kroner. Hovedtyngden av dette vil bestå i økt bruk av personell til løpende drift. 2.5 Konsekvenser for CO2-utslipp Vestfold fylkeskommune har totalt kvm bygningsmasse som vil ha et samlet årlig energiforbruk på kwh (normalår). Av energiforbruket anslås 45% å knytte seg til oppvarming (både vannbåren varme og el-oppvarming), dvs kwh hvorav kwh gjelder vannbåren varme. I tallene er ny Thor Heyerdahl vgs inkludert med kvm, totalt anslått energiforbruk på kwh og anslått oppvarmingsenergi på kwh. Virksomheter som har installert oljekjeler, har med noen få unntak også installert elektrokjeler. I disse virksomhetene vil det være prisen på hhv olje og elkraft som er mest avgjørende for hvilken av kjelene som benyttes. Elkraft kjøpes inn som uprioritert kraft (tilfeldig kraft) som har vært meget prisgunstig over lenger tid. Oljeforbruket har av den grunn vært meget lavt. Oljeforbruket i de seinere år har vært slik, ekskl Thor Heyerdahl vgs: Snitt Oljeforbruk i kwh (10kw/l olje) CO2-utslipp kg (2,7kg CO2/liter olje) I forhold til gjennomsnittelig oljeforbruk for de seinere år, vil utfasing av oljekjelene gi en brutto reduksjon i fylkeskommunens CO2-utslipp på 685 tonn pr år. Dersom oppvarmingen hadde skjedd 100% med bruk av eksisterende oljekjeler, ville reduksjonen i CO2-utslippet vært på brutto tonn (normalår) pr år. I tillegg til redusert oljeforbruk vil utfasingen av oljekjeler også bety redusert elforbruk siden bruken av elkjeler også vil bli redusert. Samlet reduksjon i elforbruk anslås til kwh (normalår). Dette vil indirekte bidra til redusert CO2-utslipp ved at kraften da kan eksporteres til kontinentet, eller erstatte import derfra. Den indirekte årlige reduksjonen i CO2-utslipp er beregnet til tonn (normalår). I ovenstående tall for redusert CO2-utslipp er det ikke tatt hensyn til at også de nye oppvarmingskildene vil skape CO2-utslipp. Både de aktuelle fjernvarmeløsningene og de foreslåtte lokale bioenergianlegg vil måtte benytte sekundær oppvarmingskilde til bla spisslast. Som et grovt estimat kan en regne med at CO2-utslippene fra sekundærkildene vil tilsvare 20-30% av opprinnelige utslipp, dvs en netto reduksjon på 70-80%. 8
9 3. Fylkesrådmannens bemerkninger Fylkesrådmannens plan for utfasing av oljekjeler har som utgangspunkt at oljekjelene fortrinnsvis skal erstattes med fjernvarme der hvor dette er mulig. Fjernvarme vurderes som gunstig både mht økonomi og miljø. Gjennom å satse på fjernvarme bidrar fylkeskommunen dessuten til å styrke fjernvarme som alternativ energiløsning i vestfoldsamfunnet. For eksisterende virksomheter der fjernvarme ikke vil bli tilgjengelig, må fylkeskommunen investere i egne anlegg. Bioenergi peker seg da ut som den mest aktuelle energikilden. For nybygg kan varmepumpe også være aktuelt. Fylkesrådmannen ser det som rasjonelt at utfasing av oljekjeler foretas i tilknytning til allerede planlagte byggeaktiviteter. Dette gjelder Thor Heyerdahl vgs (fjernvarme), Færder vgs (fjernvarme), Holmestrand vgs (nærvarme), Melsom vgs (bioenergi) og Skiringssal folkehøyskole (bioenergi), dvs 5 av de 10 virksomhetene som bruker oljekjeler i oppvarmingen. Byggeprosjektenes framdrift vil dermed avgjøre tidspunktet for utfasing av oljekjeler for disse virksomhetene. Slik disse prosjektene nå er planlagt, vil utfasingen skje i perioden For Horten vgs (fjernvarme) legges det opp til at utfasingen foretas når fjernvarmetilbudet er på plass, trolig Etablering av fjernvarme foreslås dermed gjort uavhengig av den planlagte utbyggingen av skolen. For de virksomhetene hvor det ikke eksisterer utbyggingsplaner, legger fylkesrådmannen opp til at utfasingen gjennomføres i Dette gjelder Re vgs (bioenergi), Sandefjord vgs (fjernvarme), Haugar Vestfold kunstmuseum (fjernvarme) og Fylkeshuset (fjernvarme). Det knytter seg noe usikkerhet til når de ulike fjernvarmeprosjektene vil stå ferdig. Det kan av den grunn bli forskyvninger ift den tidsplan som her er lagt til grunn. Planforslaget innebærer således at utfasing av oljekjeler vil skje langt tidligere enn 2020 som var fylkestingets tidshorisont i FT 78/07. Utfasing av oljekjele på Østre Bolærne er ikke medtatt i planen. Fylkesrådmannen viser i den forbindelse at fylkestinget i løpet av våren vil bli forelagt egen sak om Østre Bolærne. Det vurderes derfor som hensiktsmessig å komme tilbake til spørsmålet om oljekjeleutfasingen i etterkant av fylkestingets behandling av forannevnte sak. Det anslås at utfasingsplanen vil bety om lag 7,5 mill kroner i økte investeringer (ekskl evt støtte fra Enova), fordelt over flere år. Dette vurderes å være en størrelsesorden som det er mulig å innarbeide i kommende økonomiplan. På driftssiden vil fylkesrådmannen anslå at de årlige energikostnadene ikke vil endres i vesentlig grad, mens øvrige driftsutgifter kan komme til å øke med inntil 1 mill kroner. For at fylkesrådmannen skal kunne følge opp utfasingsplanen, foreslås bevilget 1 mill kroner til videre utredning og forberedelser, herunder kompensasjon til Skiringssal folkehøyskole for økte forprosjektkostnader. Fylkesrådmannen har for øvrig sett det som naturlig at det i innstillingen også formuleres hva som er fylkeskommunens policy når det gjelder investeringer i vannbåren varme (pkt 1 og 2), i tråd med hva som har vært fylkestingets uttrykte policy i flere enkeltsaker. Innstillingen gir dermed et helhetlig bilde av fylkeskommunens policy mht oppvarming av fylkeskommunens bygg, både eksisterende og nye. Selv om oljekjelene erstattes med andre energikilder, vil det fortsatt kunne være behov for sekundære oppvarmingskilder av oppvarmingstekniske årsaker og som beredskap ift leveringssvikt. Det foreslås at eksisterende oljekjeler og elkjeler i utgangspunktet beholdes til dette formålet. Kjeler som ikke er påkrevet som sekundærkilde vil bli sanert. 9
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerTilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5
NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt
DetaljerGass og fjernvarme - mulighet for samhandling?
Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerSAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE
SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD
DetaljerSTRATEGIER OG TILTAK FOR Å REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER I VESTFOLD
Fylkesadministrasjonen Avdeling for plan SAKSPROTOKOLL Arkivsak 200702800 Arkivnr. Saksbehandler Rune Kippersund Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 18.10.07 63/07 Fylkestinget 24.10.07 78/07 STRATEGIER
DetaljerLørenskog Vinterpark
Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag
DetaljerVarmeplan - Solstad Vest i Larvik.
Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerAsker kommunes miljøvalg
Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse
DetaljerFjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune
Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet
Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2013/2827-7 Saksbehandler: Bjørn L. Mæhre Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Energisparetiltak Rådmannens innstilling: 1. Malvik kommune skal prioritere energiøkonomisering
DetaljerRegulering av fjernvarme
Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer
DetaljerKjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.
Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til
DetaljerVurdering av energikilder
Arkiv: S00 Arkivsaksnr: 2017/2306-1 Saksbehandler: Helge Nicolaisen Saksframlegg Saknummer Utvalg Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Vurdering av
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
DetaljerTankene bak et intelligent bygg.
Tankene bak et intelligent bygg. Automasjon i Tromsø kommune sine bygg før og nå Svein Karoliussen Utbyggingstrådgiver Eiendom - Tromsø kommune 1 INNHOLD Et kort tilbakeblikk på kommunen sin ENØK - historie
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerStøtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/09 18.11.2009. Nessjordet - Utbygging av infrastruktur - Salg av utbyggingsområder.
Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2008/1011-35 Saksbehandler: Pål Søndrol Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/09 18.11.2009 Nessjordet - Utbygging av infrastruktur - Salg av
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
Detaljer1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5
Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerProgram for Kommunal energi- og miljøplanlegging
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien
DetaljerSkogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg
Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
DetaljerForbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge
Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerMai 2010. Energimerking og ENØK i kommunale bygg
Mai 2010 Energimerking og ENØK i kommunale bygg Hvorfor engasjerer Energiråd Innlandet seg i energimerking? Mål om energireduksjon og omlegging av energikilder i kommunale energi- og klimaplaner Kartlegging
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerFjernvarme infrastruktur i Svolvær
Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet
DetaljerSaksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD
Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens
DetaljerNOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.
NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerFJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerMats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09
Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-
DetaljerProduksjonsprofil med ulike energibærere
Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget /16
VENNESLA KOMMUNE SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 16/02636-2 Arkivkode. --- Saksbehandler Eirik Aarrestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Bygg- og miljøutvalget 24.11.2016 103/16 Vedr. høring av forslag om forbud
DetaljerKjøpsveileder Solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.
Kjøpsveileder Solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,
Detaljer1.1 Energiutredning Kongsberg kommune
PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus
DetaljerEndringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler
Saknr. 14/10063-88 Saksbehandler: Mari-Mette T. Solheim Endringer i investeringsrammene for byggeprosjektene ved Ringsaker og Storhamar videregående skoler Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
DetaljerSluttrapport for Gartneri F
PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale
DetaljerSaksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/1795-1 Dato: 18.02.2008 10/106 M.FL. PROFESSOR SMITHS ALLE 56-64, GULSKOGEN SENTER, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTNINGSPLIKTEN
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360
Saksframlegg UTFASING AV OLJEKJELER I KOMMUNALE BYGG Arkivsaksnr.: 07/38360 Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet tar saken til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 07/38360 1 Saksutredning: Bakgrunn
DetaljerProsjekteksempel varmepumpe
Prosjekteksempel varmepumpe Prosjekt: Miljøforskningssenteret Ciens Ferdigstilt: november 2006. Byggherre: Miljøforskningssenteret ANS Kontaktperson og dok./referanser: Erik A. Hammer, hambra 1 TILTAKET
DetaljerKjøpsveileder solfanger. Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg.
Kjøpsveileder solfanger Hjelp til deg som skal kjøpe solfangeranlegg. 1 Hva er en solfanger? I likhet med solceller, utnytter også en solfanger solens stråler. Forskjellen er at mens solceller lager elektrisitet,
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerFREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
DetaljerMILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS
MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS NØKKELTALL PÅ KONSERNNIVÅ FOR 3.KVARTAL 2012 SAMMENLIKNET MED SAMME PERIODE 2011 BASERT PÅ TALL FRA PRODUKSJONRAPPORTENE FRA 2011 OG 2012 MED FORBEHOLD OM RIKTIG
DetaljerFjernvarmeutbygging på Fornebu
Fjernvarmeutbygging på Fornebu Claus Heen 20.11.2008 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet, gass og varme Omsetning ca 30 milliarder kr/år Ansatte 8 900 Salg av elkraft 60 TWh/år
DetaljerVarmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn
Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier
DetaljerStøtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015
Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim
DetaljerPresentasjon av alternativer For lokale energisentraler
Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerKrødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde
Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av
DetaljerKjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.
Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.
DetaljerFaktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
DetaljerBidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as
Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Energiråvarer i Vikens fjernvarmeproduksjon Naturlig monopol Konsesjon, Energiloven 5-1. (Konsesjon for fjernvarmeanlegg) Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges
DetaljerSamlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.
Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap
DetaljerFremtidsstudie av energibruk i bygninger
Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger
DetaljerEnovas støtteprogrammer
Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim
DetaljerLokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig
DetaljerStasjonær energibruk i bygg
Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %
DetaljerHei, Vedrørende høring nye energikrav til bygg. Sender over vårt innspill til endringer av krav i TEK-15.
Fra: Ole Johnny Bråten Sendt: 13. mars 2015 16:12 Til: post@dibk.no Emne: 15/1311 Høring nye energikrav til bygg/ TEK-15 Vedlegg: Innspill til TEK-15.pdf; Eliaden 2014 Elvarme
DetaljerFornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme
Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem
DetaljerAVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE 2009 OG ENOVA-MIDLER
Dato: Arkivref: 15.03.2011 2011/236-7845/2011 / 210 Saksframlegg Saksbehandler: Ebba Laabakk Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Fylkestinget AVSLUTNING AV PROSJEKTER FINANSIERT VED REGJERINGENS TILTAKSPAKKE
DetaljerDyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800
Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med
DetaljerKlimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!
Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen
DetaljerEnergiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry
1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerNORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler
NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:
Detaljer14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
DetaljerA2 Miljøbyen Granås, Trondheim
A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk
DetaljerEn fornybar fremtid for miljøet og menneskene
En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte
DetaljerStasjonær energibruk i bygg
Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %
DetaljerBiobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming
Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i
DetaljerOSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.
OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte
DetaljerDRIFTSBYGNING TVEDESTRAND OG ÅMLI VGS. AVD. HOLT - ENDRING AV BYGGEKOSTNADENE
1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 25.01.2016 2016/301-2086/2016 / Saksbehandler: Kai Valthyr-Hansen Saksnr. Utvalg Møtedato Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkestingets utdanningskomité Fylkestinget
DetaljerEnergitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF
Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
DetaljerImplementering av nye krav om energiforsyning
Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave
DetaljerLave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen
Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF
ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING
DetaljerSAKSDOKUMENT HØRING - FORBUD MOT FYRING MED MINERALOLJE
SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/03184-1 Arkivkode: 0, K20 Saksbehandler Guro Haug Saksgang Møtedato Hovedutvalg for miljø og samfunnsutvikling 28.11.2016 HØRING - FORBUD MOT FYRING MED MINERALOLJE SAMMENDRAG:
DetaljerNorges energidager NVE, 16. oktober 2014
Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med
DetaljerKLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
DetaljerKva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune
Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder
DetaljerEnergikilder og energibærere i Bergen
Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-
DetaljerFossilfri Osloskole. Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF
Fossilfri Osloskole Bjørn Antonsen, seksjonsleder Energi og miljø, Undervisningsbygg Oslo KF Agenda Bakgrunnen for prosjektet Leverandørutviklingsprosjektet Implementerte løsninger Utfasing av gammel fossil
DetaljerFJERNVARME I HØNEFOSS
Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start d atamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må
DetaljerKommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012
Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering
DetaljerSMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING
ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE
Detaljer