Søknad om konsesjon for fjernvarmeutbygging i Horten sentrum
|
|
- Mari Berger
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Søknad om konsesjon for fjernvarmeutbygging i Horten sentrum Skagerak Varme AS Storgata 159, 3915 Porsgrunn Org.nummer: Et selskap eid av Skagerak Energi AS
2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Generelle opplysninger Generelt om søker Litt om eieren Varmeplan for området Anlegget Konsesjonsområdet Kartlagt markedspotensiale Anleggets kapasitet Investering Tilknytning av kunder Kundegrunnlag Fremdriftsplan Beskrivelse av anlegget Teknisk beskrivelse Valg av varmepumpe Valg av spisslast- og reservekjeler S j øvannsinntak Fj ernvarme/kj ølenettet Kunstisbane Kundesentraler Energimåling Konsesjonsområdet Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Bygging og drift av fjernvarmenett Varme- og kjøleproduksjon Øvrige forhold Forhold til offentlige lover og regelverk Plan- og Bygningsloven Konsekvensutredning Tilknytningsplikt Forurensningsloven Oreigningsloven Kulturminneloven Naturvernloven Brann og eksplosjonsvernloven : Økonomiske forhold Vedlegg..._.._._ Vedlegg 1 Samfunnsøkonomisk analyse Vedlegg 2 Økonomisk tilleggsanalyse (bedriftsøkonomisk) Vedlegg Vedlegg 4 Kart med kunder og ledningsnett Vedlegg 5 Kart over konsesjonsområde
3 I Sammendrag Skagerak Varme AS søker om konsesjon til fjernvarmeutbygging i Horten sentrum, Horten kommune, i henhold til Energilovens 5.1. Søkeren har hatt et mindre fjernvarmeanlegg i området siden Dette vil inngå i det større omsøkte fjernvarmeanlegget. Søkeren ønsker å realisere prosjektet snarest mulig, i forbindelse med planlagte rehabiliteringer av VAledninger i kommunal regi i Skagerak Varme AS tar sikte på å etablere og drifte et fjernvarmenett for varme- og kjøleforsyning i et område som dekker Horten sentrum og tilgrensede område. Det geografiske området vises på kart under 5.2 Konsesjonsområdet. Planlagt tomt for bygging av ny varmesentral er ved Moloveien ut mot Fyllinga båthavn. Fjernvarmenettet skal ha en energiforsyning fra en varmesentral basert på varmepumpe med sjøvann som energikilde og grunnlast. Det er i tillegg muligheter for å benytte den påtenkte kunstisbanen i Lystlunden for å hente ut energi. Installert total effekt på varmesentralen er ca. 13,5 MW, der varmepumpe effekten er 4,5 MW og spisslast/reservekjel er 9,0 MW. Årlig etterspurt varmebehov er om lag 17,4 GWh og kjølebehovet er om lag 6,8 GWh. Varmesentralen vil bygges ut trinnvis med hensyn til kapasitet, i takt med fjernvarme nettets utbredelse. Fjernvarme vil erstatte varme produsert av elektrisitet og olje. Skagerak Varme AS ønsker gjennom prosjektet å være en leverandør av miljøvennlig energi i området. Totale investeringer vil beløpe seg til ca. 68 mill. kroner, hvorav 13,6 mill. kroner er beregnet i offentlig støtte fra Enova. Byggestart for anlegget er planlagt til sommeren 2008 med første leveranse av varme i 2. halvår Nybygg som krever varme før nettet er ferdig utbygd, vil tilbys en lokal midlertidig varmeleveranse. Det legges til grunn konkurransedyktige varmepriser, slik at eksisterende bygg vil tilknyttes gjennom markedsmessige mekanismer. Horten kommune har i sin nylig vedtatte kommunedelplan for Horten sentrum vedtatt å gjøre tilknytningsplikten gjeldende dersom det etableres et fjernvarmenett i sentrum. Horten kommune ønsker å få realisert utbygging av fjernvarmeanlegg med alternative energikilder for å redusere klimagassutslippene. Dette er stadfestet i flere kommunale vedtak og i Klima og energiplanen av Horten kommune sørger videre for at alle nye bygg under planlegging blir bygget med vannbåren varme. Søkeren har etablert et meget godt samarbeid med kommunen i utviklingen av fjernvarmeanlegget, og det holdes jevnlig planleggingsmøter. Det er gjennomført både en bedriftsøkonomisk analyse, samt en samfunnsøkonomisk analyse av prosjektet som viser at det er økonomisk lønnsomt å gjennomføre prosjektet. Den samfunnsøkonomiske analysen, basert på NVEs beregningsmodell, viser en gevinst ved etablering av fjernvarme på ca 43 millioner kroner. Vedlegg som inneholder kundeliste og rørtrase bes unntatt offentlig innsyn. 3
4 2 Generelle opplysninger 2.1 Generelt om søker Skagerak Varme AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS. Selskapet Skagerak Varme AS har betydelig erfaring som både prosjektansvarlig, eier og drifter av fjernvarmeanlegg i regionen Vestfold og Telemark. Selskapet her p t 4 fast ansatte og har planer for en dobling av staben i Driftsorganisasjonen i Vestfold vil bli videreutviklet med basis i de planlagte utbygginger i Tønsberg og Horten. Selskapets adresse: Skagerak Varme AS Storgata 159, 3915 Porsgrunn Kontaktperson: Steinar Bjerke Telefon: Telefaks: e-post: steinar. orke c skaserakener i.no Org. nummer: Skagerak Varme vil selv stå for etableringen av fjernvarmeanlegget og driftingen. 2.2 Litt om eieren Skagerak Energi ble etablert og er et resultat av fusjonen mellom Skiensfj ordens kommunale kraftselskap AS (SKK) og Vestfold Kraft AS (VK). Skageraks virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Disse kjerneområdene er organisert i de heleide selskapene Skagerak Kraft og Skagerak Nett. Skagerak Energi har en årlig kraftproduksjon på 5000 GWh og en omsetning på 2 milliarder kroner årlig. For mer informasjon henvises til erakener i.no 2.3 Varmeplan for området Det ble utarbeidet en varmeplan for Horten sentrum i 2000 i regi av Borre Energi, der et eksisterende kundegrunnlag på 10 GWh ble avdekket. Konklusjonen var imidlertid at et fjernvarmeprosjekt ikke ble lønnsomt, grunnet lave energipriser og utilstrekkelige rammebetingelser. Horten kommune og Skagerak Varme reviderte varmeplanen i 2007 på grunnlag av konkrete og planlagte større utbygginger i området. Varmeplanen ble støttet av Enova og er utarbeidet av Norsk Enøk og Energi AS. Planen viser at behovet for varme vil øke til 17,4 GWh/år og et kjølebehov på 6,8 GWh/år i løpet av de nærmeste 5-10 åra. 2.4 Anlegget Konsesjonsområdet Det søkes konsesjon for å bygge og drive et fjernvarmeanlegg i Horten sentrum. Konsesjonsområdet er vist i vedlegg 5 "Kart over konsesjonsområdet". 4
5 2.4.2 Kartlagt markedspotensiale Fjernvarmeanlegget vil bli dimensjonert for å kunne levere varme både til eksisterende og planlagt bebyggelse i området. En undersøkelse av kundegrunnlaget gjennomført mars 2007, viser et varmepotensial på om lag 17,4 GWh for eksisterende og kjente planlagte utbygginger. Av dette er omlag 9,9 GWh til eksisterende bygg og 7,5 GWh for planlagte bygg. Videre et kjølepotensial på 6,8 GWh, hvorav 4,9 GWh i eksisterende bygg og 1,9 GWh for planlagte bygg. I tillegg kan det komme leveranser til gatevarme i forbindelse med oppgradering av noen sentrumsgater og Torvet, det er også planer om oppvarmet kunstgressbane i Lystlunden. Disse lavtemperaturformålene er ikke med i tallgrunnlaget for varmeleveranser Anleggets kapasitet Anlegget er dimensjonert for en total årlig leveranse på ca. 24 GWh, delt opp i 17,4 GWh i varme og 6,8 GWh i kjøling med mulighet for fremtidig utvidelse. Installert effekt på anlegget er totalt 13,5 MW fordelt på varmepumpe på 4,5 MW og oljekjele på ca. 9,0 MW Investering Samlet investering for fjernvarmeanlegg, varmesentral og kundesentraler for å dekke varmeleveranser til eksisterende bebyggelse/kunder og utbygging i nær framtid, vil være 68 mill.kr, basert på en total leveranse på ca. 20 GWh. Videre utvidelse av nettet vil bli vurdert i forhold til endringer i kundepotensialet i de aktuelle områdene Tilknytning av kunder Det er i de økonomiske beregninger lagt til grunn at utbygger vil nå maksimale leveranser i løpet av 5 år etter at anlegget er ferdig. Kjølebehovet til HAC (Horten Aluminium Conductor) fabrikken, som er en betydelig kunde, ligger inne i kun 5 år i lønnsomhetsberegningen, fordi dens langsiktige eksistens er usikker. 3 Kundegrunnlag Fjernvarmeanlegget vil bli dimensjonert for å kunne levere varme og kjøling både til eksisterende og planlagt bebyggelse i området. For å kartlegge aktuelle bygg med vannbåren varme ble de største byggene kontaktet for å kontrollere forbruket. For mindre bygg ble tall fra varmeplanen 2000 benyttet. Kommunene har bistått med opplysninger om planlagt utbygginger og reguleringsplaner. Ut fra planlagt bebygget areal som "meget sannsynlig realiseres", er energibehovet dermed anslått. Resultatet av undersøkelsen fra mars 2007 vises i tabell 1 nedenfor. I vedlegg 3 vises en mer detaljert kundeliste. Tabell 1: Kundegrunnlag Energibehov Effektbehov Energibehov Effektbehov fjernvarme fjernvarme fjernkjøling tjernkjøling I(;Whl [1\111'1 IGWh [M1'<' Eksisterende Utbygging i nær framtid ,9 2.1 Still] 17,4 8,8 6,8 3,3 5
6 Det er på lengre sikt planer om utbygging av det tidligere NSB stasjonsområdet og tilliggende arealer, gatevarme o.l, som antas å gi et behov på 4 GWh utover 17,4 GWh, med et kjølebehov på 0,75 GWh. Denne fremtidige utviklingen av kundegrunnlaget er imidlertid så usikkert at dette ikke ønskes trukket inn i de økonomiske beregningene. Søkeren vil vurdere å legge til rette for økt kapasitet på fjernvarmenett og varmesentral for å møte framtidig etterspørsel. 4 Fremdriftsplan I det nedenstående er det satt opp en tabell med en oversikt over noen av de viktigste milepælene for fjernvarmeanlegget. Tabell 2: Fremdriftsplan Tidspunkt Vår 2007 Nov 2007 Innen 15. jan 2008 Jan./feb Vinter 2008 Vinter 2008 Vinter 2008 Vår 2008 Vår 2008 Vår 2008 Vår 2008 Sommer 2008 Sommer 2008 Sommer 2008 Høsten 2008 Høsten 2009 Aksjon Lovhenvisning Utarbeidet Varmeplan Horten sentrum Konsesjonssøknad Søknad ENOVA Forprosjekt Oppfølging konsesjonssøknad Fylkeskonservator - avklaringer Kulturminneloven Forurensning - avklaringer Forurensningsloven Anleggsplanlegging Finansiering Svar konsesjonssøknad Avklare eiendomsforhold Oreigningsloven Styrebehandling for utbyggingsvedtak Tilknytningsplikt Plan- og Bygn.lov 66 a Byggestart Midlertidig varmeleveranse til nye nøkkelkunder Start varmeleveranse 6
7 5 Beskrivelse av anlegget Beskrivelsen baserer seg på valg av konsept som fremgår av varmeplanen utarbeidet for Horten sentrum. Den konkluderer med at bruk av varmepumpe er langt mer lønnsomt enn bruk av bioenergi, og at en hensiktsmessig plassering av varmesentralen vil være på tomt ved Moloveien, ut mot Fyllinga båthavn. Dette vil være en sentral plassering i forhold til kundene /nettet og inntak av sjøvann fra fjorden. Se kundeliste vedlegg 3 og rørtrase vedlegg Teknisk beskrivelse Valg av varmepumpe Varmepumpene vil dekke om lag 80 % av årlig energileveranse, se graf 1 under. Ved utnyttelse av sjøvann og varmepumpe til oppvarming av vann i fjernvarmenett vil varmepumpen få en årsvarmefaktor på mellom 3 og 4. (Det tilsier at varmepumpen leverer 3-4 ganger så mye varme som den tilførte mengde elektrisitet.) Varmepumpa er dimensjonert for å dekke % av totalt effektbehov og yter ca 4,5 MW. Effekten kan deles på to eller flere enhetsaggregater, alternativet er å bygge varmesentralen optimalt med flere kompressorer tilpasset varme- og kjølebehovet. Disse alternativene vil bli utredet nærmere i forbindelse med forprosjektet. De mest aktuelle kuldemediene til sjøvannsbaserte varmepumper for fjernvarmenett er ammoniakk og R 134 a. Kuldemediene er med på å bestemme hvor høy temperatur varme kan leveres ved. I konvensjonelle varmepumpeanlegg med 2 trinn kan en sjøvannsbasert varmepumpe med gode reguleringsegenskaper og med ammoniakk som kuldemedium (40 bars kompressorer) levere varme ved en temperatur på maksimalt 65 C. En tilsvarende varmepumpe med R 134 a som kuldemedium kan levere varme ved en temperatur på 75 C. Ammoniakk er et miljøvennlig alternativ og vil bli foretrukket dersom forprosjektet viser at en slik løsning gir ønsket lønnsomhet. Graf 1: Effekt -varighets kurve Effekt-varighets kurve Spisslast rmepumpe Varmtvannsforbruk o lc1 0 LLl 0 4O o Lf1 0 Ifl o 41 0 L7 0 Lf1 0 Lf1 0 ICI o r o u1 0 ltl LO ) O CV C'7 [9 CO 0) CV N V LD V f 0 fl V Ul 1 O lrl C1 [V CV CV (*1 lrl ['r1 CV (V [T1 Cr1 dager 7
8 5.1.2 Valg av spisslast- og reservekjeler Varmesentralen utstyres med backup og spisslastkjeler som kan dekke hele effektbehovet på MW. Det er beregnet at 20 % av energien dekkes av spisslast. Det er tatt utgangspunkt i oljekjeler, alternativt propangass. Det vil bli foretatt en nærmere vurdering av disse alternativene i et forprosjekt. Oljekjelene kan senere konverteres til naturgass, dersom dette blir tilgjengelig Sjøvannsinntak Ved å hente inn sjøvann på stor dybde vil man få en jevn temperatur over året. Lave temperaturer om sommeren kan mer eller mindre utnyttes direkte til kjøling. Dette betyr mye spart energi til produksjon av kjøling og er således meget miljøvennlig sammenlignet med konvensjonell kjøling i hvert bygg. Det finnes flere undersøkelser av sjøtemperaturer i Oslofjorden, utenfor Horten. Målinger er bl.a. gjort i perioden , 2-3 km nord for Horten havna. SFT Marint Senter har sjøvannvarmepumpe med vanninntak på 100 m dyp, ca 1,4 km ut i fjorden rett øst fra SFT/ Fyllinga fyr. Målte inntakstemperaturer i løpet av de 10 siste årene herfra samsvarer godt med målingene gjort i Sjøvannsinntaket for fjernvarmeprosjektet forutsetter å hente sjøvann i samme område som SFT, gjennom en 630 mm sjøvannsledning Fjernvarme/kjølenettet Hovedtrass for fjernvarme og kjølenettet er representert i vedlegg 4. Hovedledningen på fjernvarmen er ca 4 km og er i dimensjonen DN 250, med stikkledninger DN 80. Hovedledningen i fjernkjølenettet er på ca 1,7 km i dim 315 mm, mens det er 90 mm på stikkledningene. Grøften vil bestå av 4 parallelle rør, et sett for varmenettet og det andre settet for kjølenettet. Grøftene blir ca. 1 meter dype og 2 meter brede. Fjernvarmenettet vil bli lagt i eksisterende fortau og gater. Traseer vil bli vurdert nærmere med hensyn på kommunes behov for rehabiliteringen av VA- anlegget Kunstisbane En energisentral med varmepumpe/kjølemaskin vil kunne produsere is i ønskede perioder til en framtidig kunstisbane i Lystlunden, dersom oppbyggingen blir optimalisert til dette formålet. Energien hentes fra skøytebanen ved at fordampingstemperaturen senkes til ca -10 C, slik at banen holdes under frysepunktet. Overskuddsvarmen kan dermed tilføres fjernvarmenettet og komme tilnytte. Fra kunstisbanen hentes kun den energi som er nødvendig for å holde god iskvalitet. Resten av energien hentes fra sjøvannet. Kunstisbanen inngår i Horten kommunes nylig vedtatte plan for idrettsanlegg i Lystlunden, og er nærmere beskrevet av KIGE-utvalget på Kundesentraler For hvert bygg vil det installeres en kundesentral med en eller to varmevekslere samt reguleringsventiler og energimåler. For varmtvannsberedning til tappevann kan man enten benytte varmeveksler for momentan tappevannsberedning eller varmtvannbereder. I dette anlegget ønskes det å benytte varmeveksler for å sikre lave returtemperaturer. 8
9 5.1.7 Energimåling Det installeres energimåler for hver kunde for oppfølging / avregning av forbrukt energi / varme. Alle betaler dermed for den energimengden de bruker, på samme måte som for elmåleren. Avlesning av forbrukstall vil skje automatisk. 5.2 Konsesjonsområdet Det geografiske området for konsesjonen kan ses i vedlegg, og 5 er innenfor den røde linjen. Området omfatter Horten sentrum med tillegg av områdene i nedre bydel, til Strandparken i syd og opp mot Bromsjordet og Indre Havn i nord. Lengst syd foreligger det planer om utbygging av 90 boliger, lengst nord er det på sikt planer om å transformere næringsområdet til boliger og næring med en langt høyere utnyttelsesgrad. I sentrum omfatter konsesjonsområdet bystrøk hvor man kan forvente en del nybygg i form av fortettinger og eldre bygg som erstattes av bygg med flere etasjer. 9
10 6 Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 6.1 Bygging og drift av fjernvarmenett Aktivitetene i forbindelse med utbygging av ledningsnettet og varmesentral, vil forårsake ulemper for omgivelsene i en begrenset tidsperiode i form av anleggstrafikk, gravearbeider, støy- og støvplager samt omlegging av trafikk. Det vil bli tatt kontakt med Vegvesenet, politi, kommunen, grunneiere, næringsinteresser med flere, for å koordinere trafikken i anleggsperioden. Traseene blir så langt mulig valgt ut i fra hensynet til at disse sammenfaller med kommunens behov for rehabilitering av VA- anlegg. Når fjernvarmeanlegget er i drift er miljøulempene fra dette neglisjerbare i og med at varmen distribueres i godt isolerte rør under bakken. 6.2 Varme- og kjøleproduksjon Fjernvarmeanlegget vil erstatte bruk av el og fyringsolje til oppvarming i bygningsmassene. Redusert bruk av fyringsolje vil bety reduserte lokale utslipp av blant annet CO2, NOx, sot og støv. Fjernvarmeanlegget er således et bidrag til å oppfylle Norges forpliktelser i Kyotoprotokollen og Horten kommunes målsettinger på dette området, i hht. Klima- og energiplanen. Redusert bruk av elektrisitet vil ikke påvirke lokale utslipp, men vil bety reduserte globale utslipp i den grad elektrisiteten er importert eller kan eksporteres for å fase ut forurensende elproduksjon i andre land. Fjernvarmeanlegget vil i et globalt perspektiv fase ut om lag 6000 tonn CO2, basert på at elektrisitet har klimagassutslipp ved at Norge har overføringslinjer til land som produserer kraft av kull, olje eller gass. I varmepumpen/kjølemaskinen er kuldemediet R 134 a eller ammoniakk forutsatt benyttet. Ammoniakk skader ikke det globale miljøet, men er giftig og volder skader hvis det slippes ukritisk ut i det lokale miljøet. Ammoniakk må derfor ikke slippes ut i avløpsvann, men tas vare på og fraktes til spesialmottak. Ammoniakkgass er lettere en luft og kan ved en lekkasje derfor gi ubehag for mennesker i form av svie i øyne, nese, munn og svelg. Kjølebehovet i byen dekkes i dag med ulike kjøleteknologier som krever bruk av elektrisitet. Dette er i hovedsak kjølemaskiner og et kjøletårn ved HAC. Disse vil kunne fares ut ved etablering av et kjølenett og dermed reduseres energibruken og legionella faren. Eldre kjølemaskiner inneholder kjølemediet R22. R22 er ozon nedbrytende når det slippes ut i atmosfæren og gir stor negativ klimaeffekt. Bruken av R22 skal av den grunn på sikt fares ut. Et kjølenett vil derfor bli et attraktivt alternativ for mange byggeiere. 6.3 Øvrige forhold Transport: Fyringsoljen transporteres til varmesentralen med tankbil. Denne transporten vil forekomme et begrenset antall ganger i året og representerer derfor ingen trafikk- eller miljøulempe av betydning. Samtidig slippes transport til hvert enkelt bygg for påfylling av fyringsolje. 10
11 Utslipp: Ved forbrenning av fyringsolje vil det komme utslipp i form av bl.a svoveldioksid. Svoveldioksid medvirker til sur nedbør, men omfanget oppveies av utfasede oljefyrer hos kundene. Støy: Selve varmesentralen vil bygges i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Intern støy vil bli dempet av ytterkonstruksjonen. Varmesentralen vil dessuten plasseres i et område som er avsatt for industri eller næringsformål og vil således ikke bidra til støyforurensing. 11
12 7 Forhold til offentlige lover og regelverk 7.1 Plan- og Bygningsloven Konsekvensutredning Den samlede installerte energiproduksjonen for fjernvarmen i Horten sentrum er ca. 13,5 MW og den overskrider derved ikke grensen på 150 MW for tiltak som kan utløse krav til konsekvensutredning (KU) etter plan- og bygningsloven Tilknytningsplikt Horten kommunen har et vedtak i kommunedelplanen for sentrum om å gjøre tilknytningsplikten gjeldende dersom et fjernvarmenett etableres, i hht. plan - og bygningslovens 66a. 7.2 Forurensningsloven Det vil bli tatt kontakt med SFT på et tidlig stadium i prosjektet for å diskutere hvilke eventuelle utslippskrav som kan være aktuelle å stille for anlegget. 7.3 Oreigningsloven Fjernvarmenettet vil i hovedsak følge offentlige veier og arealer, men enkelte deler av traseen kan berøre privat grunn eller annen privat veigrunn. Primært ønsker utbygger å få til minnelige avtaler med de som blir berørt. I de tilfeller dette ikke oppnås blir det senere sendt inn en søknad om ekspropriasjonstillatelse etter Oreigningsloven 2, pkt. 48 "Fjernvarmeanlegg". 7.4 Kulturminneloven Det vil bli avholdt møte med Fylkeskonservator for å avklare om den planlagte traseen kommer i konflikt med kjente kulturminneområder. Om nødvendig vil det bli avholdt et eget møte med Riksantikvaren. Primært vil gatene bli benyttet ved etablering av distribusjonsnettet, og rørene vil bli lagt parallellt med eksisterende avløpsvann- og overvannsledninger. Det vil derfor sannsynligvis ikke medføre problemer i forhold til fornminner i traseen. Dersom automatisk fredede kulturminner avdekkes under anleggsarbeidet, plikter tiltakshaver å stanse arbeidet og varsle kulturminnemyndighetene i henhold til kulturminnelovens Naturvernloven Utbyggingen kommer så vidt utbygger er kjent med ikke i konflikt med noe natur- og kulturområde som har registrert verneverdi. 7.6 Brann og eksplosjonsvernloven: Trykk og temperatur vil holdes under 105 C i både varmesentral og tilhørende fjernvarmenett. Det vil installeres automatisk lekkasjedetektering med alarm til vakt. Anlegget vil således ikke bli berørt av lover og regler for brannfarlig eller trykksatt stoff. 12
13 8 Økonomiske forhold Utbyggingen av fjernvarmenett i Horten sentrum er samfunnsøkonomisk lønnsomt og riktig. Som dokumentasjon på dette henvises det til vedlegg 1. Utbygger ser på denne utbyggingen også som både bedriftsøkonomisk og miljømessig riktig. De bedriftsøkonomiske tallene i søknaden inneholder erfaringstall fra selskapets eiere samt tall fra innhentede tilbud fra leverandører. Vedlegg som inneholder kundeliste og rørtrase bes unntatt offentlig innsyn. 13
14 9 Vedlegg 9.1 Vedlegg 1 Samfunnsøkonomisk analyse BEBYGGELSE (Næringsbygg) Alt. A: Horten sentrum Fjernvarme Alt. B: EGNE VARMESENTRALER (oljefy r) Energibærer (1): Fossil (olje/gass) (reservelast) Energibærer (2): Elektrisitet varmepumpe (grunnlast) Rente Andel Virkningsgrad 20 % 85 % Virkningsgrad 80 % øre/kwh 80 % 300 % Driftsutgifter 10 øre/kwh 8,0% Rente 8,0% Naverd i Netto Brutto forbruk Pris Investering Energiutgifter forbruk (1) (2) (1) (2) prod nett (1) (2) År [MWh] [MWh] [MWh] [kr/mwh] [1000 kr] [1000 kr] Drifts- Forbruk i Utgifter Brutto Oljepris Invest Drifts Utgifter utgifter egne v.sentr AltA forbruk v.sentral utgifter Alt. B [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [MWh] [kr/mwh] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] Samfunnsøkonomisk gevinst ved alternativ A
15 Kommentarer Vedlegg 1 Forutsetninger: Vi har benyttet NVE's modell for utarbeidelse av den samfunnsøkonomiske analysen. Utviklingen at kundegrunnlaget er, som beskrevet forsiktig antatt grunnet usikker utbygningstakt. Tall på investeringer og driftskostnader inneholder erfaringstall fra tilsvarende fjernvarmeprosjekter som er bygget og driftes av Skagerak Varme. Den samfunnsøkonomiske analysen er gjort med følgende forutsetninger: Ikke tatt med kjølenettet Investeringen beløper seg til totalt 68 MNOK fordelt med 34 MNOK til varmesentral, 28 MNOK i fjernvarmenett og kundesentraler, 6 MNOK i kjølenett og kundesentraler. Det forventes et offentlig tilskudd 13,6 MNOK fra Enova, dette er ikke tatt hensyn til i beregningen. Investeringene fordeles over 2 år, i 2009 og Det er forutsatt 5 år å bygge opp kundegrunnlaget. Netto forbruket satt pr. i dag for første året er noe usikkert, i forhold til å få alle opp innen utgangen av Det er likevel satt til 9,9 GWh, da kundegrunnlaget tilsier dette. Netto forbruket i 2013 blir 17,4 GWh. Tallene for nødvendige reinvesteringer bygger på innhenting av restlevetiden til lokale varmeanlegg som ble gjort i varmeplanen 2 basert på en levetid på tekniske installasjoner på 30 år på nettet og 20 år på varmesentral. Det er regnet med en gjennomsnittlig årlig investering. Nye næringsbygg er antatt bygget med vannbåren varme uavhengig om det etableres et fjernvarmenett eller ikke. 80 % av brutto forbruket leveres av varmepumpa, mens fossile brensler utgjør resterende 20 %. Prisen på fossile brensler er 600 kr/mwh. Tallene bygger på dagens priser i markedet. Prisen på el til varmepumpa er 47 /kwh øre og er 10 øre høyere enn antatt i varmeplanen. Denne økning er satt med bakgrunn i trolig økt spotpris i markedet på 10 øre. Totale driftsutgifter er beregnet til kr / år. Diskonteringsrenten er 8 %. 16
16 9.2 Vedlegg 2 Økonomisk tilleggsanalyse (bedriftsøkonomisk) Kontanstrømsanalyse varmepumpe Horten Prosjektets avkastningskrav: 6,0 % Inntekstiden øre/kwh Salg varme 0,50 Salg kjøling 0,40 Salg gass Utgiftsiden øre/kwh Kjøp el til VP 0,36 Kjøp el til kjøling 0,31 Kjøp olje spissla 0,47 Årlige inntekter: 2008 Salg av kjøling (kwh) Salg av varme (kwh) Årti e inntekter ener isa] kr Inntekter med prisstigning Årlige utgifter (kr) : Drift og vedlikehold Kjøp el til VP Kjøp el til kjøling Kjøp olje spisslast Sum årlige utgifter Investeringer varmesentral Investeringer nett varme og kjøl Investeringstøtte Enova (20%) Netto investerin Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm : Internrente: 8,8 % 17
17 N E E NORSK ENØK OG ENERGI AS
18 Kommentarer Vedlegg 2 Selskapet har utarbeidet en egen analyse av prosjektet basert på følgende forutsetninger: Total investering 68 mnok. Det er regnet med 13,6 mnok i støtte fra Enova, slik at nettoinvesteringen blir 54,4 mnok. Kontantstrømsanalysen ble utarbeidet for varmeplanen, og grunnet noen bygg forsinkelser vil det være leveranse først i Ikke slik analysen viser. Levert energi på ca 20 GWh, med 17,4 GWh til varme og 2,8 GWh til kjøling. Kundegrunnlaget bygges opp over 5 år. Salgspris varme er satt til 50 øre/kwh og kjøling 40 øre/kwh. Forbruket av varmepumpa er satt til 80 % til pris av 36 øre/kwh og kjøling til 25 % til pris av 31 øre, mens forbruket av olje utgjør 20 % til en pris av 47 øre/kwh. Driftskostnadene er beregnet til kr /år. Kjølebehovet til Horten Aluminium Conductor ligger inne kun de første femårene p.g.a usikkerhet. Ses dette kjølebehovet bort i fra, vil intern renta bli 7,1 % og nåverdien fremdeles positiv. 19
19 9.4 Vedlegg 4 Kart med kunder og ledningsnett Kartet viser en oversikt over foreløpig planlagt rørtrase. Traseer vil avklares med grunneiere og kommunen for å samarbeide om felles grøfter og redusere gravekostnaden og ulemper. Prinsippedci5øe rrase Hnoemperatlr f JJertnamr Ii+temperawr fjermamte Fjemkjsling Sjn inll innl ak Poansiell kunde Figur 1: Kart med prosjektert rørtrase Horten sentrum 21
20 9.5 Vedlegg 5 Kartover konsesjonsområde Den røde linjen er grensen for konsesjonsområdet. Figur 3: Konsesjonsområde for Hortensentrum. 22
Fjernvarme infrastruktur i Svolvær
Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet
DetaljerLørenskog Vinterpark
Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag
DetaljerGass og fjernvarme - mulighet for samhandling?
Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver
DetaljerAsker kommunes miljøvalg
Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerTilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5
NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt
DetaljerBioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?
Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,
DetaljerEn fornybar fremtid for miljøet og menneskene
En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerFjernvarmeutbygging på Fornebu
Fjernvarmeutbygging på Fornebu Claus Heen 20.11.2008 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet, gass og varme Omsetning ca 30 milliarder kr/år Ansatte 8 900 Salg av elkraft 60 TWh/år
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:
DetaljerKonsesjonssøknad for fjernvarme i Odda
Konsesjonssøknad for fjernvarme i Odda Hardanger Fjernvarme AS 23.09.2010 Innhold 1 Sammendrag... 4 2 Generelle opplysninger... 5 2.1 Informasjon om søkeren... 5 2.2 Forarbeid... 5 2.3 Anlegget... 7 2.3.1
DetaljerPotensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen
Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Bakgrunn Enova utlyste konkurranse om utarbeidelse av en potensialstudie for dypgeotermisk energi sist vinter. Norconsult fikk oppdraget. Ser
DetaljerMiljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning
Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF
ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerMats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09
Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-
DetaljerImplementering av nye krav om energiforsyning
Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave
DetaljerSamvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk
Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården
DetaljerKrav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel
Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerPresentasjon av alternativer For lokale energisentraler
Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010
DetaljerSaksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kirsten Vaaje Arkiv: GBNR 10/106 Arkivsaksnr.: 08/1795-1 Dato: 18.02.2008 10/106 M.FL. PROFESSOR SMITHS ALLE 56-64, GULSKOGEN SENTER, SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTNINGSPLIKTEN
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt
DetaljerSMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING
ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE
DetaljerFjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad
Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk
DetaljerVarmeplan - Solstad Vest i Larvik.
Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.
DetaljerFORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?
Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE
DetaljerEnova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet
Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerRegulering av fjernvarme
Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer
DetaljerFjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune
Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og
DetaljerNORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler
NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:
DetaljerSøknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1.
Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1. Revidert søknad, 25. april 2014 Trysil Fjernvarmes varmesentral Eidsiva Bioenergi AS Merkantilvegen 2 2815 Gjøvik INNHOLD 1. Sammendrag...
DetaljerVedlegg: Prinsippskisser
Vedlegg: Vedlegg 1 - Kart over konsesjonsområdet (side 2) Vedlegg 2 - Vedtekt til Plan- og bygningsloven 66A vedr. tilknytningsplikt (side 3-4) Vedlegg 3 - Dimensjoneringsgrunnlag, pålagt tilknytning (side
DetaljerBør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?
Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12
DetaljerSluttrapport for Gartneri F
PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale
Detaljer1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5
Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
Detaljer14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
DetaljerForbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge
Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver
DetaljerKonsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft
Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)
DetaljerEnovas støtte til fornybare varmeløsninger
Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne
DetaljerBygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.
Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging
DetaljerNordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund
Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund 12-15 juni Odd Helland Bakgrunn 1989 Ålesund & Sula Everk bygger Fjernvarme i Ålesund sentrum for å Avlaste elkablene inn til byen To varmepumper
Detaljer2317 Hamar fengsel V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE. Hamar fengsel
2317 Hamar fengsel 72075 14V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE Hamar fengsel Statsbyggs rev. 25.03.2014 Innhold 0. FORORD... 1 1.0 BYGNINGSMASSEN OG EIENDOMMEN... 2 2.0 EKSISTERENDE ANLEGG...
DetaljerKlimakur 2020. Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning?
Klimakur 2020 Kan energieffektivisering i bygg bidra til trygg energiforsyning? Karen Byskov Lindberg og Ingrid H. Magnussen Norges vassdrags- og energidirektorat Norges Energidager, 14 oktober 2010 Kan
DetaljerØkt bruk av biobrensel i fjernvarme
Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert
DetaljerProduksjonsprofil med ulike energibærere
Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerKjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.
Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til
DetaljerBio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon
Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Bio Varme AS Akersgata 1 0158 Oslo 0 VIA12012 Vår dato: Vår ref.: NVE 200706395-33 ke/jboe Arkiv: 513 Saksbehandler: Deres dato: Jørgen Kocbach Bølling Deres
DetaljerSkåredalen Boligområde
F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som
DetaljerPlan for utfasing av oljekjeler
Arkivsak 200803880 Arkivnr. Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 05.02.2009 6/09 Fylkestinget 10.02.2009 6/09 Plan for utfasing av oljekjeler Fylkesrådmannens innstilling
DetaljerEnovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain
Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling
DetaljerSakens bakgrunn. Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA. Att. Atle Nørstebø
Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA Att. Atle Nørstebø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:
DetaljerEidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder
Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner
DetaljerSmartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011
Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerFJERNVARME I HØNEFOSS
Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start d atamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må
DetaljerSAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2470-7 Arkiv: GNR/B 28/164 Saksbehandler: Ann Elisabeth Karlsen Sakstittel: TILKNYTNINGSPLIKT TIL FJERNVARMEANLEGG - AVSLAG PÅ DISPENSASJONSSØKNAD, LØKKEVEIEN 47 Planlagt behandling:
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/09 18.11.2009. Nessjordet - Utbygging av infrastruktur - Salg av utbyggingsområder.
Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2008/1011-35 Saksbehandler: Pål Søndrol Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/09 18.11.2009 Nessjordet - Utbygging av infrastruktur - Salg av
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333 Saksnr. Utvalg Møtedato VARMEPLAN VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling Modum kommune velger vannbåren varme med egen varmepumpe
DetaljerVirkemidler for energieffektivisering
Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen
DetaljerInfrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el
Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige
DetaljerFlytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss
Flytting og ombygging av regionalnett kraftledninger mellom Kambo - Moss Informasjonsmøter Moss kommune Nøkkeland skole 12. oktober 2015 Elnettets ulike nivåer Sentralnettet Sentralnettet eies av Statnett.
DetaljerVedlagt ligger en konsesjonssøknad for fjernvarmekonsesjon i Sandefjord.
Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Vår dato: 16.11.2007 Konsesjonsavdelingen (fjernvarme) Middelthunsgate 29 0301 OSLO Attn: Dortea Kvisler Konsesjonssøknad for Sandefjord Vedlagt ligger en konsesjonssøknad
DetaljerSaksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD
Arkivsak: 10/2645-20 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg 46/140 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TILKNYTTINGSPLIKT TIL FJERNVARME -SOLGÅRD Mira Joanna Peuru Innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerHagb. Kræmer AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Kræmer Brygge. Kraftforsyning
Hagb. Kræmer AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Kræmer Brygge Kraftforsyning Tromsø 17.12.2008 DELTEMA KRAFTFORSYNING Tittel: Reguleringsplan med konsekvensutredning for Kræmer Brygge deltema
DetaljerFjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten
Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
Detaljeraelorges Fjernvarmekonsesion Troms Kraft Varme AS I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Organisasjonsnummer:
vassdrags- og nergidirektorat aelorges N V E Fjernvarmekonsesion I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Troms Kraft Varme AS Organisasjonsnummer: 979 899 114 Dato: 2 i SEPT 2010
DetaljerKlimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!
Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerStøtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain
Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerStøtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF
Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon
DetaljerVi ber Dem vennligst ta kontakt med oss dersom det er behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning.
Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Vår dato: 30.11.2007 Konsesjonsavdelingen (fjernvarme) Middelthunsgate 29 0301 OSLO Attn: Lars Martin Magnus (e-post: lmm@nve.no) Konsesjonssøknad for Larvik
DetaljerFaktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
Detaljer- Skal bidra til å øke tilgangen på ren, fornybar energi. Fjernvarme for oppvarming og tørk i byggeperioden Kjetil Bockmann
- Skal bidra til å øke tilgangen på ren, fornybar energi Fjernvarme for oppvarming og tørk i byggeperioden Kjetil Bockmann Agenda Vardar Varme litt om oss Bruk av fjernvarme til byggvarme Definisjoner
DetaljerProgram for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain
Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg
DetaljerTroms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen
Troms Kraft Varme AS Alf Petter Benonisen 14.3.2012 Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere; Troms fylkeskommune - 60%, Tromsø Kommune - 40% Lokal forankring og lange tradisjoner 114 år
Detaljer_0,k, Vår dato:0 6 JUN 2008 Vår ref.: 200707185-16 kte/dovk U.Q.
Norges vassdrags- og energidirektorat Eidsiva Bioenergi AS Merkantilveien 2 2815 GJØVIK _._. - -...._ )PPLAND FY[ I!FSKOMiv7'vt r Saknr. - Doknr. Ank. Ark Mak.år Eks, Beh. Kopi U.Q. _ -j// _0,k, t) Middelthuns
DetaljerKlarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft
Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene
DetaljerBiogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes
Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å
DetaljerEnergigjerrige bygninger - fjernvarmens død?
Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet
Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2013/2827-7 Saksbehandler: Bjørn L. Mæhre Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Energisparetiltak Rådmannens innstilling: 1. Malvik kommune skal prioritere energiøkonomisering
DetaljerProgram for Kommunal energi- og miljøplanlegging
Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien
DetaljerFornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain
Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon
DetaljerRapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.
Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerSTADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING
Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt
DetaljerEnovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011
Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten
DetaljerEkskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014
Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming
DetaljerKONSESJONSSØKNAD FOR FJERNVARME I TØNSBERG
KONSESJONSSØKNAD FOR FJERNVARME I TØNSBERG PROJECT: Fjernvarme Tønsberg PROJECT No. : 032007 DOCUMENT No.: 032007_KA_FV_TØNS_001 Revision: Date: Description: Author: Control: Approval: Project leader:
DetaljerKlimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur
Bjørvika Klimagassberegning på områdenivå Presentasjon av Asbjørg Næss, Civitas/Bjørvika Infrastruktur 1 28/05/2008 1 Vedtatt reguleringsplan: Ca 1 mill m2 utbygd areal 50% bolig 45% kontor 5% forretning/kafe
Detaljer