Vedlagt ligger en konsesjonssøknad for fjernvarmekonsesjon i Sandefjord.
|
|
- Birgit Jørgensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Vår dato: Konsesjonsavdelingen (fjernvarme) Middelthunsgate OSLO Attn: Dortea Kvisler Konsesjonssøknad for Sandefjord Vedlagt ligger en konsesjonssøknad for fjernvarmekonsesjon i Sandefjord. Skagerak Varme AS (SKV) og Agder Energi Varme AS (AEV) har besluttet å fremme konsesjonssøknad for Sandefjord i fellesskap. Før konsesjonen tildeles er det vår intensjon å opprette et felles selskap med kontoradresse i Sandefjord og/eller Larvik slik at fjernvarmekonsesjonen kan tildeles dette selskapet. SKV og AEV er hver på sin side eid med 100% av sine morselskap Skagerak Energi og Agder Energi. Begge disse energikonsernene burde være vel kjent som to ledende norske energikonsern, og vi har derfor tillatt oss bare å gi summarisk bakgrunnsinformasjonen om bakenforliggende eierselskaper. Dersom det ønskes utfyllende informasjon om bakenforliggende eierselskaper ber vi Dem kontakte oss om dette. De to varmeselskapene SKV og AEV har god erfaring med utbygging og drift av fjernvarmeanlegg i hhv. Porsgrunn, Horten, Tønsberg (Kaldnes), Kristiansand, Arendal, Risør, Grimstad og Lyngdal. Selskapene har også under utvikling nye anlegg i Tønsberg, Skien, Mandal, og Flekkefjord i tillegg til flere andre områder som vurderes. Bakgrunnen for dette samarbeidet mellom SKV og AEV er at vi mener det er hensiktsmessig å samle og utnytte begge selskapers kompetanse innen prosjektutvikling, utbygging og drift for å utvikle en best mulig fjernvarmeløsning for Sandefjord. Utvikling av ny infrastruktur for fjernvarme krever kapitalsterke og svært langsiktige eiere som samtidig har gjennomføringskraft til å sikre utbyggingen ihht nasjonale målsettinger om større energifleksibilitet og reduksjon av Co2 utslipp. Fjernvarme har som kjent sin styrke i energifleksibiliteten ift hvordan varmeenergien produseres. Vår tilnærming til energispørsmålet er derfor i første omgang om det finnes lokal industri eller deponier med spillvarme. Er ikke spillvarme tilgjengelig er energiproduksjon basert på biobrensel vårt førstevalg. Varmepumper er aktuell produksjonsteknologi og i Grimstad prøver vi nå ut solfangere som grunnlast i sommerhalvåret, en årstid da biobrenselanlegg har noen svakheter pga. lavere last. Parallelt med viktigheten av langsiktig eierskap og tålmodig kapital tror vi det er viktig med en dedikert organisasjon som skal håndtere utvikling og drift av anlegget. Det er derfor bestemt at selskapene skal etablere et felles selskap som skal ha ansvaret for utvikling og drift av anlegget. For å etablere en profesjonell organisasjon med tiltrekkelig ressurser og kompetanse ser vi det som avgjørende å komme til en kritisk masse av fjernvarmeutbygging i et avgrenset område. Med støtte av de etablerte utviklings- og driftsmiljøene i Kristiansand, Arendal og Porsgrunn, vil det nye selskapet derfor få hovedkontor i en av Vestfoldbyene, mest sannsynlig Sandefjord eller Larvik. Vi tror lokal tilstedeværelse er en avgjørende suksessfaktor for en effektiv utvikling. Skagerak Varme AS Agder Energi Varme AS
2 Vår dato: Side 2 av 2 Til sist vil vi fremheve samarbeidet med kommunen som en kritisk faktor i arbeidet. Det er viktig at fjernvarmeutbyggingen støtter opp under andre planer i området og at ulike utbyggingsaktiviteter er samkjørt slik at aktiviteten ikke belaster omgivelsene mer enn nødvendig. Her vil vi fremheve fellesprosjektet i Arendal hvor fjernvarmeselskapet og kommunen har gått sammen om omfattende utbygging/fornyelse av fjernvarme, vann- og avløp i hele Arendal sentrum. Det er samtidig viktig at utbyggingen av infrastruktur for fjernvarme er koordinert med kommunens areal- og klimaplaner. Vi ber Dem vennligst ta kontakt med oss dersom det er behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning. Med vennlig hilsen Agder Energi varme AS Skagerak Varme AS Jan Omli Larsen Adm.dir. Steinar K Bjerke Daglig leder Telefon: / Telefon: / e.post: jan.omli.larsen@ae.no e.post: steinar.bjerke@skagerakenergi.no Skagerak Varme AS Agder Energi Varme AS
3 Søknad om fjernvarmekonsesjon i Sandefjord kommune i henhold til energilovens 5-1 NOVEMBER 2007
4 Sammendrag Skagerak Varme AS og Agder Energi Varme AS søker i felleskap om fjernvarmekonsesjon for fjernvarmeutbygging i Sandefjord kommune i henhold til energilovens 5-1. Begge selskap har omfattende erfaring med utbygging av fjernvarmeanlegg fra sine utbygginger i Horten, Porsgrunn, Tønsberg (Kaldnes), Kristiansand, Arendal, Risør, Grimstad og mindre byer i Agder. De fleste av disse anleggene benytter spillvarme og/eller biobrensel som grunnlast. Agder Energi Varme har hittil investert nær 300 MNOK og planer om ytterligere 600 MNOK. Skagerak Varme har hittil investert nær 100 MNOK med planer om ytterligere 400 MNOK. Styrene i både Skagerak- og Agder Energi Varme har gjort prinsippvedtak for omfattende investeringer i Vestfold herunder Sandefjord. Utbyggingen i Sandefjord er tenkt gjennomført ved hjelp av en egen utbyggings- og driftsorganisasjon lokalisert til Vestfold. Utbyggings- og driftsorganisasjonen i Vestfold får egen bemanning og vil utføre utbyggingen i nært samarbeid med drifts- og utviklingsmiljøene i Porsgrunn, Kristiansand og Arendal. Det planlagte fjernvarmeanlegget er planlagt for en årlig energileveranse på 40 GWh, og består av et fjernvarmenett, varmesentral med bioenergi som primær energikilde og kundetilnytninger i form av stikkledninger og kundesentraler. Fjernvarmeområdets utstrekning fremgår av vedlegg 2 og kan grovt oppsummeres til: - I nord fra NV: Bugården kirke Nygårdsveien Shetlandsgt. Nedre Movei Sandarveien Bjerggt. Preståsen Breiliveien Gjekstadveien Hågåsletta. - I sør fra SØ: Østerøyveien Vardeveien havneområdet/sandefjordsfjorden Hystadveien Ekeberg Skiringssalsveien Krokemoveien Bugården kirke Fjernvarmeanlegget er planlagt innfyrt med rent biobrensel fra et anlegg lokalisert på kommunal tomt ved Bugården i nærheten av Storskolen. Vi vil i det videre arbeidet videreføre dialogen med kommunen i forhold til denne lokaliseringen og vil særlig vurdere plasseringen opp mot utslipp og transportbehov. Det planlagte fjernvarmeanlegget kan oppsummeres til Anleggsdel Lengde / kapasitet /antall Investering Varmesentral 8 MW bio / 20 MW reserve/topp 50 MNOK Fjernvarmenett 7,7 km stamnett 43 MNOK Stikkledninger og kundesentraler 70 stk 40 GWh 14 MNOK Sum 107 MNOK Side 2 av 23
5 En suksessfull fjernvarmeutbygging krever en tett dialog med Sandefjord kommune slik at hensynet til kommuneplaner, areal-, klima- og energiplaner er ivaretatt. I tillegg er det særlig viktig å redusere næromgivelsenes belastning ved å samordne ulike anleggsarbeid i så stor utstrekning som mulig samt tilpasse utbyggingsaktivitetene til ulike årstider, arrangementer oa. Rørnettet vil bli lagt i offentlig veigrunn, og vil så langt vi kan se ikke berøre privat grunn. I den grad dette likevel skulle bli nødvendig vil dette, så langt det er mulig, skje i samråd med grunneier som vil bli kompensert for de eventuelle ulemper anleggene medfører. Så langt vi kan bedømme er det derfor ikke behov for ekspropriasjonsfullmakt i konsesjonstildelingen. Det kan bli aktuelt å søke Sandefjord kommune om å vedta tilknytningsplikt etter plan- og bygningslovens 66A innenfor konsesjonsområdet. Vi vil imidlertid fremheve at fjernvarmetilknytning uansett bør baseres på frivillighet ved at de leveringsvilkår som tilbys er konkurransedyktige. Det kan også være på sin plass å presisere at tilknytningsplikt, etter loven, ikke innebærer bruksplikt så fjernvarmeleverandøren må uansett tilby konkurransedyktige pris- og leveringsvilkår. Side 3 av 23
6 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG GENERELLE OPPLYSNINGER OM SØKNADEN OG SØKEREN SØKERS ERFARINGER MED TILSVARENDE PROSJEKT FJERNVARMEUTBYGGING I SANDEFJORD BAKGRUNN FOR FJERNVARME BASERT PÅ BIOBRENSEL VARMEPLAN FOR SANDEFJORD SENTRUM OG NÆRLIGGENDE OMRÅDE EFFEKT- OG ENERGIBEHOV FJERNVARMEPRISER OG LEVERINGSVILKÅR TILKNYTNINGSPLIKT LEVERINGSSIKKERHET KONSEKVENSER FOR KUNDENE VED FJERNVARME OMRÅDET SOM INNGÅR I KONSESJONSSØKNADEN FJERNVARMEUTBYGGING FJERNVARMENETTET VARMESENTRALEN VARMESENTRAL BASERT PÅ BIOBRENSEL SAMFUNNSØKONOMI FJERNVARME ENERGIKOSTNADER VED EGNE VARMESENTRALER NÅVERDIBEREGNINGER VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN ERVERV AV GRUNN UTSLIPP FRA VARMESENTRALEN TIL LUFT OG VANN OPPBEVARING AV BRANNFARLIGE VARER KOMMUNENS ETATER FORHOLDET TIL EVENTUELLE KULTURMINNER VIRKNINGER FOR NATURRESSURSER OG SAMFUNN VIRKNINGER FOR MILJØ REFERANSER VEDLEGG 1 Kart over søkt konsesjonsområdet med hovedtrasé for fjernvarmenett 2 Samfunnsøkonomisk beregning Side 4 av 23
7 1. Generelle opplysninger om søknaden og søkeren I forlengelsen av prosessene knyttet til fjernvarmekonsesjonen i Tønsberg har Agder Energi Varme AS (AEV) og Skagerak Varme AS (SKV) hatt en oppfølgende dialog med hensyn på å finne frem til en mer hensiktsmessig organisering av fjernvarmeutbyggingen i Vestfold. Vi er i fellesskap kommet til at et felles initiativ, for å sikre at kapitalsterke og seriøse utbyggere får dette utbyggingsansvaret, er mest hensiktsmessig. Dette vil etter vårt skjønn være i kommunens, utbyggeres, fjernvarmekundenes og befolkningens beste interesser. Hvilken betydning denne konklusjonen får for våre konsesjonssøknader for Tønsberg, vil vi komme tilbake til i en egen tilbakemelding til NVE. Bak begge de samarbeidende fjernvarmeselskapene AEV og SKV står store kapitalsterke energikonsern hvor AEV er heleid av Agder Energi AS og SKV er heleid av Skagerak Energi AS. De to energikonsernene Agder Energi og Skagerak burde være så vidt godt kjente for NVE at vi unnlater å komme nærmere inn på dette her, og ber NVE om å kontakte oss dersom nærmere opplysninger om bakenforliggende eiere er ønskelig. Begge energikonsern har gjennom egne styrevedtak bestemt at selskapene ønsker å nedlegge betydelige investeringsbeløp for å utvikle energifleksible fjernvarmeanlegg basert på fornybar energi. Begge selskaper er opptatt av at konsesjonssøkere til slike fjernvarmekonsesjoner gjør et solid og seriøst arbeid i forkant av søknaden slik at prosjektet er godt forankret i kommunens ulike planer herunder arealplaner, utbyggingsplaner, klima- og energiplaner. Vi regner denne dialogen med kommunene som en av de viktigste suksessfaktorer for en god gjennomføring av fjernvarmeutbyggingen. Tildeling av fjernvarmekonsesjoner med påfølgende utbygging er et stort inngrep i kommunens samlede infrastruktur og kan være belastende i forhold til omfattende gravearbeider bla i trange sentrumsområder. Det er derfor viktig for alle parter å sikre gode prosesser for å koordinere fjernvarmeutbyggingen med annen infrastrukturutvikling, bla kommunens vann- og avløpsnett samt oppfølgende anleggsdokumentasjon. Konsesjonstildelingen kan senere også innebære en forespørsel om tilknytningsplikt noe som er et kraftig virkemiddel og et stort inngrep i kommunens byutvikling. På grunn av fjernvarmeutbyggingens store betydning for de nærliggende omgivelsene i konsesjonsområdet, som vi mener er best ivaretatt av store kapitalsterke utbyggere med stor grad av samfunnsansvar, mener vi at samarbeid er i kommunenes beste interesser. Utbyggingsstrategien i vårt nye felles fjernvarmeselskap skal forutsette at det inngås leveranseavtaler eller intensjonsavtaler med et større utvalg fjernvarmekunder samt en avklaring med hensyn på lokalisering av energisentral, før investeringsbeslutning gjøres og utbyggingen starter. Side 5 av 23
8 Søker: Skagerak Varme AS Søker: Agder Energi varme AS Søkers org.nr.: Søkers org.nr.: Søkers postadresse: Postboks 80, 3901 Porsgrunn Søkers postadresse: Serviceboks 603, 4610 Kr.sand Søkers besøksadresse: Storgt. 159 b, 3901 Porsgrunn Søkers besøksadresse: Sjølystvn 27, 4610 Kr.sand Telefon: Telefon: Telefax: Telefax: Kontaktperson: Steinar Bjerke Kontaktperson: Jan Omli Larsen Kontakt: telefon / Kontakt: telefon / Kontakt: e.post Kontakt: e.post Tilsvarende opplysninger om det felleskontrollerte selskapet vil bli gitt før konsesjonstildelingen. 2. Søkers erfaringer med tilsvarende prosjekt AEV har siden 1999 stått for hovedtyngden av fjernvarmeutbyggingen i Agder. Per dags dato har AEV fjernvarmekonsesjon i Kristiansand og Arendal, og søknad for fjernvarmekonsesjon i Grimstad er til behandling hos NVE. AEV har fjernvarmeanlegg i drift i Kristiansand, Mandal, Arendal, Grimstad og Risør. Fjernvarmeanlegget i Kristiansand er basert på spillvarme fra Xtrata (40 50 GWh) spillvarme fra Elkem Carbon (ca. 10 GWh) og biobrensel. Anlegget i Arendal er basert på deponigass og biobrensel. Anlegget i Risør er basert på biobrensel. Anlegget i Grimstad er planlagt med biobrensel og solfangere som grunnlast. AEV har gode erfaringer med drifting av fjernvarmeanlegg, blant annet basert på biobrensel, som er mest aktuelt for Sandefjord i første fase. SKV har siden 2003 bygd ut fjernvarme i Horten, Porsgrunn og Tønsberg (Kaldnes). Selskapet har fjernvarmekonsesjon i Porsgrunn samt søknad for endring av tidligere konsesjon i Tønsberg til behandling hos NVE. Fjernvarmeanlegget i Porsgrunn er basert på spillvarme fra Yaras fullgjødselfabrikk på Herøya (10 MW). Anlegget i Horten har sjøvannbasert varmepumpe som grunnlast med LPG-kjel som spisslast Side 6 av 23
9 I Tønsberg er det en midlertidig varmesentral med elkjel og gasskjel (LPG) på Kaldnes. Anlegget i Tønsberg planlegges videre utbygd basert på spillvarme fra Essoraffineriet, evt også med flisfyringsanlegg. 3. Fjernvarmeutbygging i Sandefjord 3.1. Bakgrunn for fjernvarme basert på biobrensel Rent biobrensel er den fornybare energikilden som best kan konkurrere med elektrisitet og fossile brensel til oppvarmingsformål. Det finnes i dag velutviklet teknologi for både produksjon og forbrenning av biobrensel. Større biobrenselanlegg har en høy virkningsgrad, normalt fra %. Varmepumpe kan være et attraktivt supplement til et anlegg basert på biobrensel, særlig knyttet til sommerdrift med lavt varmebehov kombinert med kjølebehov. Dette vil bli nærmere utredet når evt. fjernvarmekonsesjon foreligger. Et annet mulig supplement kan være bruk av solfangere, som bl.a. vil bli implementert ved AEV s fjernvarmeutbygging i Grimstad (stipulert leveranse på 1 GWh/år). Drivkreftene for å få bygget ut fjernvarme er bl.a. følgende: redusere bruken av fyringsolje til oppvarming og dermed utslipp av fossilt CO 2 erstatte strømforbruk til oppvarming med andre fornybare energibærere øke energifleksibiliteten bruke et lokalt brensel få stabile og konkurransedyktige varmepriser for kundene øke lokal sysselsetting Ved å bruke biobrensel i stedet for fyring med olje i flere mindre anlegg vil CO 2 -utslippene fra oppvarming kunne reduseres med 90 % eller over tonn/år ved 40 GWh fjernvarme Varmeplan for Sandefjord sentrum og nærliggende område Kundenes effektbehov bestemmer hvor store investeringer man må gjøre i varmesentral, fjernvarmenett og kundesentraler. Planene i konsesjonssøknaden er basert på diverse undersøkelser om varmebehov samt informasjon vedrørende planlagte utbygginger. Søknaden om fjernvarmekonsesjon er bl.a. basert på Lokal energiutredning for Sandefjord kommune fra 2006, tidligere utredninger fra Sandefjordregionen Energiverk og Vestfold Kraft, samt en kommunal oversikt over nedgravde oljetanker for fyringsolje innenfor det omsøkte konsesjonsområdet. Det er i tillegg avholdt møte med Sandefjord kommune ved bl.a. teknisk sjef Hans Øvrum. Side 7 av 23
10 3.3. Effekt- og energibehov Kartlegging av effekt- og energiforbruk er basert på tidligere innsamlede data fra Sandefjordregionen Energiverk, lokalkunnskap, kontakt med kommunen og enkelte byggeiere, samt erfaringstall og normtall for effekt- og energiforbruk for tilsvarende bygg. Kartleggingen viser et potensial for årlig varmeforbruk innen konsesjonsområdet på i størrelsesorden 40 GWh/år, herav ca. 25 GWh i sentrum, 10 GWh i Kilen Heimdal området. I Tabell 1 nedenfor presenteres en oppsummering av antatte effekt- og energibehov for termisk varme innenfor konsesjonsområdet. Utbyggingstrinn Varmelev. Effektbehov Energibehov Kjølebehov fra år [MW] [GWh/år] [MW] 1 (Sentrum syd) (Sentrum) (Bugården) (Kilen-Heimdal) Totalt Tabell 1: Effekt- og energibehov for søkt konsesjonsområde Vi legger opp til en trinnvis utbygging av fjernvarmen, slik at sentrum syd, sentrum og Bugården bygges ut i den første 5-års-perioden Fjernvarmegrunnlaget i Kilen- Heimdal er i vekst, og kan tilknyttes i løpet av perioden. Vi antar at et eventuelt utvidet fjernvarmeområde som ikke inngår i denne konsesjonssøknaden (ytre område) kan utbygges rundt Foreløpig anslag for effekt- og energibehov for dette område fremgår av Tabell 2 under: Utbyggingstrinn Varmelev. Effektbehov Energibehov fra år [MW] [GWh/år] 5 (Framnes) (Pindsle) (Øvrig ytre område) Totalt 5 13 Tabell 2: Effekt- og energibehov for evt. fremtidig utvidet konsesjonsområde I tabellene over fremgår data for maksimalt effekt- og energibehov hos kundene i de ulike utbygningstrinnene. Leveransene vil stige suksessivt i hele utbyggingsperioden innenfor hvert byggetrinn. Levering av fjernvarme til oppvarming og varmt tappevann vil skje over hele året. I tillegg vil man få et varmetap i fjernvarmenettet på 5-10 % av levert varmemengde. For å redusere Side 8 av 23
11 varmetapet i fjernvarmenettet, vil vi vurdere å bruke serie-3 rør, som er høyeste isolasjonsklasse, i hele eller deler av anlegget Fjernvarmepriser og leveringsvilkår Fjernvarme selges til markedspris, og det vil bli forhandlinger med den enkelte kunde. Prisen for fjernvarmen vil være konkurransedyktig med kundens alternativ til oppvarming, i henhold til energilovens 5-5. SKV/AEV har fjernvarmetariffer som er utviklet de årene fjernvarme er utbygd. Tariffene sikrer at de ulike kundegruppene er sikret miljøvennlig fjernvarme til lavere energipriser enn deres alternative varmekostnader. For de fleste innebærer dette laveste varmepris av fyringsolje og uprioritert elektrisitet korrigert for virkningsgrad, overføringstariffer og avgifter Tilknytningsplikt For å få et verktøy som kan gi en mer fleksibel og miljøvennlig varmeforsyning, vil det bli vurdert å anmode Sandefjord kommune om å vedta tilknytningsplikt innenfor konsesjonsområdet i henhold til plan- og bygningslovens 66a. Enkelte byggforetak som bygger for å selge eller leie ut er i liten grad opptatt av fremtidige driftskostnader eller miljøhensyn. Det som det oftest blir fokusert på er reduksjon av investeringskostnader. For å få disse byggeierne som fjernvarmekunder, og dermed nå de overordnede målene om reduksjon i utslippene av fossilt CO 2 og bruk av elektrisitet til oppvarmingsformål, er tilknytningsplikt eller at det pålegges et krav om vannbårne varmeanlegg i bygg over en viss størrelse et mulig virkemiddel å vurdere. Tidligere erfaring tilsier imidlertid at tilknytning til fjernvarme i de fleste tilfeller utgjør et attraktivt alternativ, forutsatt at man får et nødvendig kundegrunnlag uten å bruke tilknytningsplikt som virkemiddel. Søker ser det som en prioritert oppgave å skaffe nødvendig kundegrunnlag så tidlig som mulig i utbyggingsprosessen Leveringssikkerhet Leveringssikkerhet for fjernvarme er på samme nivå som kraftforsyningen via kabelnett og betydelig høyere enn kraftforsyning med mye luftnett. Biokjeler har generelt en høy driftsikkerhet. Effektreserven i form av olje/gasskjeler er så stor at den fullt ut kan dekke oppvarmingsbehovet i perioder med streng kulde og stort forbruk, selv om grunnlastenheten skulle tas ut av drift pga. feil eller vedlikehold. For å øke leveringssikkerheten på fjernvarme, dubleres viktige enheter som distribusjonspumper etc. Midlertidig leveringssvikt på grunn av rørbrudd, lekkasjer etc. er meget uvanlig. Fjernvarmenettet blir bygget med alarmtråder for fukt slik at eventuelle lekkasjer kan identifiseres raskt. I tillegg vil fjernvarmeleverandøren sitte med en del reservedeler for å raskt kunne rette opp eventuelle feil dersom det skulle oppstå. Side 9 av 23
12 3.7. Konsekvenser for kundene ved fjernvarme I bygninger som tilknyttes fjernvarmeanlegget installeres det en kundesentral med varmevekslere for overføring av varme til oppvarming og varmt tappevann. Kundesentralen er et fysisk skille (grensesnitt) mellom fjernvarmenettet (primærside) og kundens eget vannbårne oppvarmingssystem (sekundærside). På primærsiden av kundesentralen monteres en måler for måling av levert varmemengde til kunden. Ved tilkobling til et fjernvarmeanlegg blir konsekvensene for kundene betydelige og det er en rekke fordeler tilknyttet dette: Ikke behov for egne kjeler. Dette medfører enklere vedlikehold og ledig plass i eventuelle eksisterende fyrrom. Ikke behov for egne varmtvannsberedere Oljetanker kan tas ut av bruk. Dette vil også ha følgende positive ringvirkninger: Ingen lagring av brannfarlige og forurensende væsker. Ingen binding av kapital i olje på tank. Forurensende oljetanker (ved evt. oljelekkasje) kan demonteres. Oljetransport til byggene forsvinner. Ingen skorsteinsfeiing eller vedlikehold på skorstein. Kundene vil spare framtidige kostnader til vedlikehold og rehabilitering av sine fyringsanlegg ved tilknytning til et fjernvarmeanlegg. Forutsigbar pris på fjernvarmen i forhold til olje- og el-pris. Mindre luftforurensing. Utnyttelse av bioenergi vil kunne gi nye arbeidsplasser lokalt. I de tilfeller hvor tilknytning til fjernkjøling er aktuelt, vil man på tilsvarende måte unngå behov for egne kjølemaskiner, samt tilhørende vedlikeholds- og rehabiliteringskostnader for slike anlegg. Et enda viktigere forhold knyttet til fjernkjøling er at mulig smittefare fra kjøletårn reduseres (legionella er et ikke ukjent problem i kjøleanlegg). Ulempene kan oppsummeres med følgende punkter: Graving i gatene, fortauer og på eiendommen må utføres der fjernvarmerørene skal legges. Man er bundet til en leverandør av varme hvis man ikke beholder og vedlikeholder eksisterende kjelanlegg eller annet oppvarmingsanlegg. Prismodellen for salg av varme vil imidlertid sikre kunden tilpasning til prisutviklingen for f.eks. el og olje, og mindre fluktuasjoner Området som inngår i konsesjonssøknaden Denne konsesjonssøknaden gjelder et fjernvarmeanlegg i området som fremgår av vedlegg 1 - Kart over søkt konsesjonsområdet med hovedtrasé for fjernvarmenett. Konsesjonsområdet avgrenses av: - I nord fra NV: Bugården kirke Nygårdsveien Shetlandsgt. Nedre Movei Sandarveien Bjerggt. Preståsen Breiliveien Gjekstadveien Hågåsletta. - I sør fra SØ: Østerøyveien Vardeveien havneområdet/sandefjordsfjorden Hystadveien Ekeberg Skiringssalsveien Krokemoveien Bugården kirke Side 10 av 23
13 Hovedledningene er dimensjonert for å kunne ta senere utvidelser med tilknytning av nye fjernvarmekunder til anlegget. 4. Fjernvarmeutbygging 4.1. Fjernvarmenettet Hovedtrasé for fjernvarmenettet er presentert i vedlegg 1. Fjernvarmenett i konsesjonsområde er på totalt ca 7,7 km og består av en grøft med to parallelle rør, et for distribusjon av varmt vann fra varmesentralen, og et med nedkjølt returvann fra kundene. Grøftene er ca 1 meter dype og ca 1 meter brede. I områder hvor fjernkjøling er aktuelt vil tilsvarende parallelle rør bli lagt, med naturlig behov for noe økt størrelse på grøftene. Fjernvarmenettet er dimensjonert for et samlet effektbehov hos kundene på ca 20 MW. Tur- og returtemperatur er ºC og 60 ºC, dvs. en temperaturforskjell på maksimum 35 ºC. Dimensjoner og lengde for fjernvarmenettet framgår av Tabell 3. Fjernvarmeledningene vil i størst mulig grad bli lagt i eksisterende fortau og i forhold til ikke å forhindre trafikk og annen virksomhet på området. Grøftearbeidene vil i tillegg i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving i området. Dette reduserer kostnadene og ulempene med fjernvarmeutbyggingen. Strekk-nr. meter DN kr/meter Total kost i NOK kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr Side 11 av 23
14 Tabell 3: Lengde og dimensjoner på fjernvarmenettet. Total lengde på hovedtraseen til fjernvarmenettet (trinn 1-4) er beregnet til cirka 7700 meter, og investeringskostnaden er beregnet til cirka 43 MNOK, det vil si en gjennomsnittspris på cirka 5600kr/meter (inkl. grøftegraving og asfaltering der det er nødvendig). Varmetapet er vurdert til ca 8 % av produsert varmemengde (ved full utbygging), noe som forutsetter ekstra isolerte fjernvarmerør. I denne oppstillingen er det ikke tatt med avgreininger innen konsesjonsområdet, og det er foreløpig en del usikkerheter i forhold til hvordan disse områdene vil bli utbygd. Det antas at utbyggingen av fjernvarmenettet, for å kunne levere totalt 40 GWh eller en effekt på 20 MW, vil ha en total investeringskostnad på ca. 43 MNOK. I tillegg er det tatt høyde for 70 kundesentraler og stikkledninger med en gjennomsnittspris på kr per stk, som medfører en investeringskostnad på 14 MNOK Varmesentralen Utgangspunktet for utforming av fjernvarmenettet er kundepotensialet og plassering av varmesentralen, som er planlagt plassert ved Bugården (i nærheten av storskolen, g/b-nr 42/322). Fordelen med den valgte plasseringen er følgende: Sentral plassering i forhold til potensiell kundemasse Forholdsvis åpne omgivelser God fremkommelighet og nær større veier under byggeperioden, og for transport av brensel (flis/gass). Alternativt vil varmesentralen kunne plasseres ved sykehuset. Vi vil komme tilbake til NVE dersom dette blir et aktuelt alternativ. Investeringer knyttet til biokjeler er svært høye, mens brenselskostnaden er relativ lav. For olje- /gasskjeler er det omvendt, med en relativt lav investering for kjelene og høy kostnad for fyring. Det optimale er derfor å installere biokjeler som grunnlast slik at disse får en lang utnyttelsestid og dekker mesteparten av energibehovet. Olje-/gasskjeler installeres som topplast og brukes kun i kort tid på de kaldeste vinterdagene. I tillegg brukes de som sikkerhet/reserve hvis grunnlastenhetene må stoppes på grunn av vedlikehold eller feil. Effekten på spisslastkjelene er så stor at de skal kunne dekke hele energibehovet alene, selv på de kaldeste dagene. Side 12 av 23
15 Spisslast Grunnlast Sommerlast Figur 1: Varighetsdiagram. Varighetsdiagrammet er ikke basert på det faktiske effekt- og energibehovet, men viser en prinsipiell fordeling mellom grunnlast, spisslast og sommerlast. Figuren viser hvordan spisslastkjelene brukes når effektbehovet er maksimalt, dvs. i utgangspunkt når utetemperaturen er lavere enn -5 C. Varighetsdiagrammet er basert på dimensjonerende utetemperatur, og for et normalår vil behovet for spisslast være betydelig lavere, i størrelsesorden % av energibehovet. I sommermånedene kan det være aktuelt å bruke en elektrokjel, eller en spisslastkjel med god regulerbarhet og god virkning på lav last. Dette skyldes igjen at en biokjel vanskelig kan reguleres ned til å gå på under 20 % av maks effekt (i dette tilfellet ca. 1,6 MW). Med et maksimalt effektbehov på ca. 20 MW bør det i varmesentralen installeres en flisfyrt kjel på ca. 8 MW (40 % av max. effekt) og en spisslastkapasitet på 2 kjeler som til sammen kan dekke opp til 20 MW. Størrelser på kjel for grunnlast (flisfyrt) og spisslast (gass/el.), er som angitt i Tabell 4. Teknisk installasjon Effekt [MW] Flisfyrt kjel 8 Gasskjel/oljekjel 2 x 10 Elektrokjel 2 Sum 28 Disponibel effekt ved feil i største enhet 20 Tabell 4: Effektinstallasjon i varmesentralen. Side 13 av 23
16 Ved å dele opp spisslasten i to enheter er det nok installert effekt i varmesentralen til å dekke hele effektbehovet selv om en av de største enhetene skulle falle ut. Dette er et viktig ledd i å sikre tilfredsstillende pålitelighet i varmeleveranse til kundene. Som det fremgår er mulig anvendelse av varmepumpe og solfangere ikke tatt med i effekt-oversikten over Varmesentral basert på biobrensel Varmesentralen planlegges som en biobrenselfyrt varmesentral plassert ved Bugården (i nærheten av storskolen, g/b-nr 42/322) på kommunal tomt. Biobrenselenheten dimensjoneres for utnyttelse av ren, jomfruelig skogsflis med en fuktighet på %, og skal brukes som grunnlast med olje/lpg som spisslast/reserve. Varmesentralens arealbehov er m 2. Sentralens grunnflate er ca m 2 og høyden ca 12 meter. Skorsteinshøyden er vurdert til rundt 30 meter. Total investering for varmesentralen er estimert til 50 MNOK. Brenselslageret er en rektangulær silo der biler tipper direkte ned i lageret. Makimalt forbruk per time er ca 13 m3 eller drøyt 6 tonn ved en drift på biokjelen på 8 MW. Ved en årlig produksjon av 40 GWh/år er der behov for ca tonn eller ca lm3. Ved full belastning på biokjelen (8MW), vil det være behov for anslagsvis 3 trailerlass á 90 m3 med flis per døgn. Flisen transporteres ut av brensellageret med hjelp av en traverskran eller stangmatere fra bunnen av brenselsiloen. Deretter brukes en transportør for å føre flisen fra siloen til forbrenningsovnen. Flis mates inn i ovnen og fordeles på et ristsystem. Styringen av forbrenningen skjer ved å variere tilførselen av brensel og luft, samt ved å bevege fyringsristen i ovnen. Figur 2: Prinsippskisse av et biobrenselanlegg. I ovnen tørkes, forgasses og forbrennes brenslet. I forbrenningssonen vil temperaturen normalt være C. De varme røykgassene varmer kjelvannet og røykgassene kjøles ned til ca. Side 14 av 23
17 180 C. Etter kjelen renses røykgassene i en multisyklon, der det skjer en grovutskilling av støvpartikler og videre i et filter (tekstil eller el). Partikkelinnholdet reduseres her til mg/nm³. Høyden på skorsteinen er relatert til emisjonen av nitrogenoksid i røykgassene, samt maksimalt tillatt bakkekonsentrasjon av nitrogenoksider fra forbrenningsanlegget. En høy skorstein sikrer at nedfallet blir minimert i nærområdet. Askeutmatingen skjer automatisk og i et lukket system hvor asken samles i en egen lukket container. Det er ingen krav til lagringstid av aske før den fjernes. Gjenbruk av aske fra slik forbrenning utredes, men foreløpig ser man ingen gjennomførbare løsninger for slik gjenbruk. Aske blir følgelig transportert til deponi. 5. Samfunnsøkonomi Kostnadene til oppvarming for den totale kundemassen med fjernvarme og oppvarming med andre energibærere i området har blitt beregnet og sammenlignet. Alle priser er eks. mva. Alternativene som er beregnet er: Fjernvarme basert på flis (grunnlast), gass og elektrokjel (spisslast/backup) Oppvarming basert på oljefyrt varmesentral hos hver enkelt kunde Kombinasjon av helelektrisk og oljekjel oppvarming lokalt hos hver enkelt kunde. Et representativt gjennomsnitt av potensiell kundemasse med 30 % andel for olje og 70 % andel for elektrisk oppvarming er anvendt i kalkylen Fjernvarme Det er gjennomført en samfunnsøkonomisk vurdering av fjernvarmeutbyggingen. Levetiden for anlegget antas til 20 år for produksjonsanlegg og bygg samt 30 år for fjernvarmenett og kundesentraler. De totale investeringer er vist i Tabell 5 under. Investering Sum [kr] Levetid [år] Varmesentral Fjernvarmenett Kundesentraler og stikkledninger Sum (ekskl. mva. og støtte) Tabell 5: Investeringer for fjernvarmeanlegget. Investeringene er beregnet i norske kroner eksklusive mva. basert på erfaringstall fra tilsvarende utbygginger og vurderinger for den videre utbyggingen. Drifts- og vedlikeholdskostnadene er satt til 2 øre/kwh produsert fjernvarme, samt 2 % av løpende total investering. Varmetapet i fjernvarmenettet er estimert til 8 % av energi levert ut fra varmesentral. Side 15 av 23
18 Nåverdien av totale kostnader er beregnet over 20 år og med en rentesats på 6 % Energikostnader ved egne varmesentraler De aktuelle kundene i Sandefjord er både eksisterende og nye bygg, og spesielt eksisterende bygg med kjelanlegg og opplegg for vannbåren varme. Alder på kjeler og de årlige driftskostnadene varierer mellom kundene. a) Kun oljekjel Beregning av alternativ kostnad basert på 100 % bruk av oljekjel er basert på følgende input: - Oljepris: 560 øre/l - Rabatt: 110 øre/l - Transporttillegg: 12 øre/l - Kjelvirkningsgrad: 75 % - Driftskostnad: 12 øre/kwh (dekker både FDV- og kapitalkostnader) Beregnet brutto energipris blir basert på dette 46,2 øre/kwh eller totalt 73,6 øre/kwh når det tas hensyn til kjelvirkningsgrad og driftskostnader. Kostnader forbundet med intern distribusjon av varme (vannbåren varme) i nye bygg er ikke tatt med. Vannbåren varme reduserer prisrisikoen ved at man oppnår energifleksibilitet og kan velge den energikilden som er billigst. Det er antatt at disse to forhold utligner hverandre. b) Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30 % oljekjel og 70 % elektrokjel - Kraftpris 30 øre/kwh (basert på Nordpool pris) - Påslag til energilev.: 1,0 øre/kwh - Nettleie: 7,9 øre/kwh (veiet gjennomsnitt) - Energiavgift: 10,2 øre/kwh - Driftskostnad 12 øre/kwh (dekker både FDV- og kapitalkostnader) Dette gir en energipris på 49,1 øre/kwh eksl. driftskostnader (relevant for den andel som produseres med utkoblbar kraft). Pris på oljefyring fremgår av avsnittet over og er på 73,6 øre/kwh. Samlet beregnet energipris ut i fra forutsetningene over blir da 61,1*0,7 + 73,6*0,3 = 64,9 øre/kwh Nåverdiberegninger Lønnsomheten for utbyggingen av fjernvarme er utført ved bruk av NVEs mal. Det fremkommer av den samfunnsøkonomiske vurderingen at fjernvarmeutbyggingen er Side 16 av 23
19 samfunnsøkonomisk lønnsom. Hvis man tar med andre faktorer, som f.eks. gevinst i elnettet, miljøaspekter, lokale arbeidsplasser etc., øker lønnsomheten for alternativet med fjernvarme i en samfunnsøkonomisk betraktning. For hvert av alternativene er det antatt at alt energiforbruket til oppvarming er av samme type. Dette reflekterer ikke virkeligheten, men det viser likevel verdien av alternativene sammenlignet med fjernvarme. Oppvarmingsmåte Nåverdi [MNOK] Differanse [MNOK] A Fjernvarme B Bare oljefyrt kjel C Kjelkraft med umiddelbar utkobling kombinert med 30 % energi fra oljekjel Tabell 6: Nåverdiberegninger. Fjernvarmeutbyggingen har positiv samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Den samfunnsøkonomiske beregningen i henhold til NVE s retningslinjer er presentert i vedlegg Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 6.1. Erverv av grunn Det anses for å være en prioritert oppgave å ha dialog med aktuelle grunneiere i en tidlig planfase for å få til minnelige avtaler tidligere erfaringer viser at dette er et viktig suksesskriterium. Mesteparten av fjernvarmenettet kommer til å legges i kommunal grunn. Stikkledninger som evt. måtte gå over privat grunn tar vi sikte på å få lagt med minnelige avtaler med grunneiere. Vi søker i denne omgang å ikke søknad om å få tillatelse til ekspropriasjon av grunn, dette må vi eventuelt komme tilbake til dersom det mot formodning skulle by på problemer Utslipp fra varmesentralen til luft og vann Større produksjonsanlegg for fjernvarme krever egen utslippstillatelse. Kravene til utslipp er avhengig av den type brensel som brukes, samt plassering i forhold til andre forurensingskilder og bebyggelse. Ved etablering av en varmesentral med kjelanlegg, vil fylkesmannens miljøavdeling bli kontaktet vedrørende søknad om utslipp. I forkant av dette vil utslipp i forhold til avstand til bebyggelse, dominerende vindretninger etc. bli grundig vurdert, for å sikre at utslipp blir akseptable for involverte parter. Side 17 av 23
20 6.3. Oppbevaring av brannfarlige varer Oppbevaring av brannfarlige materialer krever skriftlig søknad med dokumentasjon til tilsynsmyndighetene. Søknaden skal gi et grunnlag for en vurdering av den sikkerhetsmessige og tekniske utførelsen av anlegget eller virksomheten Kommunens etater Bygging av varmesentraler og fjernvarmenett krever et nært samarbeid med kommunens ulike etater når det gjelder plassering, byggetillatelse og fremdrift. Der det er hensiktsmessig bør utbygging av fjernvarmenett samordnes med utbygging av annen infrastruktur slik at det blir til minst mulig ulempe for de som blir berørt av utbyggingen og næringslivet i nærområdet Forholdet til eventuelle kulturminner Det kommer til å bli opprettet nær kontakt med Fylkesmannen og Sandefjord kommune for å unngå områder der det kan finnes kulturminner. Fjernvarmenettet vil bli plassert ved siden av annen infrastruktur i veier/fortau og hvor graving har funnet sted tidligere. Sammenliknet med vann og avløp, ligger fjernvarme meget grunt, med en grøftedybde på cm og en grøftebredde på ca. 1 meter Virkninger for naturressurser og samfunn Konsekvenser under utbygging av varmesentral og fjernvarmenett Aktivitetene i anleggsperioden kan forårsake noen ulemper for omgivelsene i en tidsavgrenset periode i form av anleggstrafikk, gravearbeider, støy- og støvplager samt omlegging av trafikk. Ulempene vil bli forsøkt redusert ved etablering av midlertidige passeringer og kortest mulig perioder med åpne grøfter. Langs traseene for fjernvarmenettet vil det oppgravde arealet rehabiliteres til minst samme kvalitet/utforming det hadde før oppgraving. Dette gjelder dekke som asfalt, vegetasjon etc. Større trær og busker kommer til å beholdes i størst mulig grad. På korte strekninger vil nettet kunne berøre grøntområder. Etter gjenfylling vil dette bli sådd og beplantet. Anlegget vil ikke komme i konflikt med naturområder som har registrerte verneverdier. Konsekvenser av fjernvarmeanlegget i drift Når fjernvarmeanlegget er i drift er ulempene fra dette neglisjerbare. Fjernvarmerørene ligger under bakken og synes ikke. Fjernvarmen høres ikke og kan heller ikke luktes. Samtidig gir det en miljøvennlig energiforsyning basert på lokale ressurser. Anlegget kan i tillegg bidra til en økt sysselsetning i forbindelse med både utbygging og drift. Støy fra varmesentralen vil bli redusert ved fysiske tiltak som avskjerming og bruk av støysvake komponenter. Det som vil gi størst konsekvenser lokalt er som følge av transport av biobrensel til anlegget. Den søkte plassering av varmesentral er vurdert til å ha tilfredsstillende atkomstmuligheter.. I tillegg kommer transport av gass eller olje, men siden dette kun er til å dekke spisslast vil ikke denne transporten bidra til mer trafikk enn hva trafikkvariasjonen i området normalt vil være. Det må i tillegg tas med i betraktningen at tidligere transport av olje vil reduseres betraktelig, Side 18 av 23
21 slik at netto effekt på transportbehov vil være noe mindre. Transport av askeavfall utgjør en liten andel i forhold til totalt volum og vil ikke gi en merkbar økning i trafikkbelastningen i området Virkninger for miljø Et fjernvarmeanlegg vil rent driftsmessig ikke gi miljømessige ulemper i forhold til flere mindre varmesentraler som fyres med f. eks. 50/50 olje og elektrisitet. Tvert i mot vil det totalt sett gi en reduksjon i de lokale utslippene av bl.a. svovel, nitrøse gasser og CO 2. Krav om rensetiltak for forbrenningsanlegg bidrar til at utslippene vil være av minimal karakter, selv helt lokalt. Erfaringer tilsier at det er viktig at tilfredsstillende informasjon til berørte parter med bolig eller andre bygg i nærhet av varmesentralen blir gitt allerede fra oppstart av prosjektet. Anlegget bygges og drives slik at de oppfyller de krav som stilles fra myndighetene. De anbefalte kravene er i henhold til SFTs veiledning 95:13 Forbrenningsanlegg. Effekt Brensel Støv [mg/nm 3 ] NO x [mg/nm 3 ] CO [mg/nm 3 ] 0,5-4 MW Bioenergi >4 MW Bioenergi < 5 MW Fyringsolje Tabell 7: SFTs anbefalte verdier for utslipp fra forbrenningsanlegg. Dette er å betrakte som maksimalemisjoner. Normalt sett ligger emisjonene vesentlig under de anbefalte verdiene. I tillegg til den flisfyrte kjelen, antas det cirka 10 % topplast/reserve. Side 19 av 23
22 Referanser I. NVEs Vurdering og behandling av fjernvarme, E-6, 1989 II. NVE KTE-notat 43/05, Veileder i utforming av konsesjonssøknader for fjernvarmeanlegg, III. Lokal energiutredning for Sandefjord kommune, Skagerrak Energi AS, 2006 IV. Kommuneplanens arealdel 2006, Sandefjord kommune V. Varmeplan for Sandefjord, Sandefjord Energiverk og Vestfold Kraftselskap Side 20 av 23
23 Vedlegg 1: Hovedtrasé for fjernvarmenett Side 21 av 23
24
25 Vedlegg 2: Samfunnsøkonomisk beregning Side 23 av 23
Vi ber Dem vennligst ta kontakt med oss dersom det er behov for ytterligere opplysninger i sakens anledning.
Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) Vår dato: 30.11.2007 Konsesjonsavdelingen (fjernvarme) Middelthunsgate 29 0301 OSLO Attn: Lars Martin Magnus (e-post: lmm@nve.no) Konsesjonssøknad for Larvik
DetaljerGass og fjernvarme - mulighet for samhandling?
Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver
DetaljerSøknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1
Søknad om fjernvarmekonsesjon for Asker i henhold til energilovens 5-1 Fjernvarme basert på biobrensel Bio Varme Akershus AS Akersgata 8 Versjon 2007-07-17 0158 Oslo INNHOLD 1. Sammendrag... 3 2. Generelt
DetaljerSøknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1.
Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1. Revidert søknad, 25. april 2014 Trysil Fjernvarmes varmesentral Eidsiva Bioenergi AS Merkantilvegen 2 2815 Gjøvik INNHOLD 1. Sammendrag...
DetaljerVarmeplan - Solstad Vest i Larvik.
Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerSøknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1
Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Kongsvinger Nord Kongsvinger Syd Eidsiva Bioenergi AS søker om en utvidelse av fjernvarmekonsesjonen nord
DetaljerFjernvarme infrastruktur i Svolvær
Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet
DetaljerBioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?
Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,
DetaljerHvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?
Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner
DetaljerSAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE
SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD
DetaljerVilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme
Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall
DetaljerMats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09
Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-
DetaljerBio Varme AS Søknad om endring av konsesjon for fjernvarmeanlegg i Sandefjord kommune - Oversendelse av utvidet fjernvarmekonsesjon
Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Bio Varme AS Akersgata 1 0158 Oslo 0 VIA12012 Vår dato: Vår ref.: NVE 200706395-33 ke/jboe Arkiv: 513 Saksbehandler: Deres dato: Jørgen Kocbach Bølling Deres
DetaljerSøknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1
Søknad om sammenslåing av eksisterende fjernvarmekonsesjon i Levanger i henhold til energilovens 5-1.= BioVartnes biobrenselenhet (1250 kw) på HiNT (Rostad) i Levanger WP1 VARME 'ersjon 2009-10-19 Bio
DetaljerBygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.
Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging
DetaljerEn fornybar fremtid for miljøet og menneskene
En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte
DetaljerNØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset
NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre
DetaljerImplementering av nye krav om energiforsyning
Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave
DetaljerTilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt etter plan- og bygningslovens 27-5
NEDRE EIKER KOMMUNE Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen L.nr.: 18693/2010 Arkivnr.: G33 Saksnr.: 2008/114 Utvalgssak Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Mjøndalen - forslag til vedtekt
DetaljerFjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune
Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og
DetaljerFjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS
Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,
DetaljerKrav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel
Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
Detaljer1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5
Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerFjernvarme - tilknytningsplikt. - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten
Fjernvarme - tilknytningsplikt - Fjernvarme som system - Fjernvarme i fremtiden - Drammen fjernvarme - Litt juss omkring tilknytningsplikten Hvordan fungerer fjernvarme? 1. Fjernvarme, full tilknytning
DetaljerSkåredalen Boligområde
F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som
DetaljerFjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad
Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk
Detaljer14-7. Energiforsyning
14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
DetaljerRegulering av fjernvarme
Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerTroms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen
Troms Kraft Varme AS Alf Petter Benonisen 14.3.2012 Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere; Troms fylkeskommune - 60%, Tromsø Kommune - 40% Lokal forankring og lange tradisjoner 114 år
DetaljerSmartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011
Smartnett for termisk energi Workshop / case Strømsø 20. september 2011 Øyvind Nilsen Hafslund Fjernvarme AS s.1 Hva er fjernvarme? s.2 Hafslund Fjernvarmes varmeproduksjon Fjernvarmeanlegg i Oslo og Akershus
DetaljerDriftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September
Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om
DetaljerSøknad om fjernvarmekonsesjon for Regnbuen/Berghagan (Langhus) Ski kommune i henhold til energiloven 5-1
Søknad om fjernvarmekonsesjon for Regnbuen/Berghagan (Langhus) Ski kommune i henhold til energiloven 5-1 Illustrasjonen som viser plassering av varmesentralen på området til COOP Norge, Langhus, Ski kommune
DetaljerFramtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012
Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på
DetaljerMedlemsmøte Grønn Byggallianse
Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.
DetaljerBidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Christian Grorud Weightless Values as
Bidrar fjernvarmen til en bærekraftig utvikling? Energiråvarer i Vikens fjernvarmeproduksjon Naturlig monopol Konsesjon, Energiloven 5-1. (Konsesjon for fjernvarmeanlegg) Fjernvarmeanlegg kan ikke bygges
DetaljerRegulering av fjernvarme
Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:
DetaljerSMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING
ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE
DetaljerSøknad om fjernvarmekonsesjon for Brumunddal i henhold til energilovens 5-1
Søknad om fjernvarmekonsesjon for Brumunddal i henhold til energilovens 5-1 Eidsiva Bioenergi Brumunddal AS har planlagt og delvis påbegynt et fjernvarmenett i Brumunddal sentrum. side 1 av 18 Eidsiva
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: S81 Arkivsaksnr.: 09/1455 BIOENERGI TIL KOMMUNALE BYGG I PRESTFOSS Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til sluttforhandle og inngå kontrakt
DetaljerUtarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune
NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:
DetaljerKjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.
Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til
DetaljerRapport etter Fylkesmannens tilsyn av forbrenning med rene brensler ved Sykehuset i Vestfold HF, Bygg og eiendomsavdelingen, Tønsberg, den 6.2.
Sykehuset i Vestfold HF Bygg og Eiendomsavdelingen Henry Dallager Postboks 2168 3103 TØNSBERG Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Kristina Mørk Jacobsen 2014/322 05.05.2014
DetaljerStorsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK
Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft
DetaljerFJERNVARME OG NATURGASS
GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig
DetaljerEnergi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk
Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger
Detaljerfjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia
Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.
DetaljerEnova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet
Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig
DetaljerAsker kommunes miljøvalg
Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse
DetaljerSamvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk
Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården
DetaljerPotensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen
Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Bakgrunn Enova utlyste konkurranse om utarbeidelse av en potensialstudie for dypgeotermisk energi sist vinter. Norconsult fikk oppdraget. Ser
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/09 18.11.2009. Nessjordet - Utbygging av infrastruktur - Salg av utbyggingsområder.
Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2008/1011-35 Saksbehandler: Pål Søndrol Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 90/09 18.11.2009 Nessjordet - Utbygging av infrastruktur - Salg av
DetaljerLørenskog Vinterpark
Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag
DetaljerFra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag
Fra Energi- og Klimaplan til handling - Fjernvarmeutbygging i områder med svakt varmegrunnlag Miniseminar 10.februar Norsk Energi Damsgårdsveien 131 1 Status for Fjernvarme i Norge 2010 Varmemarkedet 2010
DetaljerProduksjonsprofil med ulike energibærere
Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF
DetaljerNOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.
NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme
DetaljerFJERNVARME I HØNEFOSS
Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start d atamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må
DetaljerNettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)
Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for
DetaljerVolum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark
Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning
DetaljerFORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?
Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE
DetaljerHindrer fjernvarme passivhus?
Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt
DetaljerBekkestua sentrum sett østfra (foto: Bærum kommune) Søknad om fjernvarmekonsesjon. Bekkestua/Nadderud
Bekkestua sentrum sett østfra (foto: Bærum kommune) Søknad om fjernvarmekonsesjon for Bekkestua/Nadderud Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Generelt om søkeren... 2 3. Fjernvarmeutbygging... 4 3.1. Bekkestua...
DetaljerForbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge
Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver
DetaljerFordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.
Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent
DetaljerPlan for utfasing av oljekjeler
Arkivsak 200803880 Arkivnr. Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 05.02.2009 6/09 Fylkestinget 10.02.2009 6/09 Plan for utfasing av oljekjeler Fylkesrådmannens innstilling
DetaljerVurdering av energikilder
Arkiv: S00 Arkivsaksnr: 2017/2306-1 Saksbehandler: Helge Nicolaisen Saksframlegg Saknummer Utvalg Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Vurdering av
DetaljerKlima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
DetaljerSøknad om konsesjon for fjernvarmeutbygging i Horten sentrum
Søknad om konsesjon for fjernvarmeutbygging i Horten sentrum Skagerak Varme AS Storgata 159, 3915 Porsgrunn Org.nummer: 989 214 888 Et selskap eid av Skagerak Energi AS INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag...
Detaljer- Skal bidra til å øke tilgangen på ren, fornybar energi. Fjernvarme for oppvarming og tørk i byggeperioden Kjetil Bockmann
- Skal bidra til å øke tilgangen på ren, fornybar energi Fjernvarme for oppvarming og tørk i byggeperioden Kjetil Bockmann Agenda Vardar Varme litt om oss Bruk av fjernvarme til byggvarme Definisjoner
DetaljerKonsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft
Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)
DetaljerUtfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS
Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er
DetaljerDet vil gjøres korrigering/presisering i kravspesifikasjonen for dette.
ANSKAFFELSE AV TERMISK ENERGI TIL NYE DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK OG NYTT MUNCH-MUSEUM I foreliggende dokument følger spørsmål og svar nr. 2-10 pr. 16.08.2016. Dessuten følger det informasjon om ytterligere
DetaljerDRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.
DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til
DetaljerPresentasjon av alternativer For lokale energisentraler
Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010
DetaljerFjernvarmekonsesjon. Hafslund Varme AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet:
Fjernvarmekonsesjon Meddelt: Hafslund Varme AS Organisasjonsnummer: 977296919 Dato: 18.10.2016 Varighet: 01.01.2026 Ref: 200905872-89 Kommune: Oslo og Oppegård Fylke: Oslo og Akershus Side 2 I medhold
DetaljerFJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV
FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer
DetaljerLokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010
Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig
DetaljerFjernvarmekonsesjon. Kvitebjørn Varme AS. Meddelt: Organisasjonsnummer: Dato: Varighet:
Fjernvarmekonsesjon Meddelt: Kvitebjørn Varme AS Organisasjonsnummer: 979899114 Dato: 09.03.2015 Varighet: 01.12.2037 Ref: 200707092-57 Kommune: Tromsø Fylke: Troms Side 2 I medhold av lov av 29. juni
DetaljerTørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord
1 Tørkehotell Ålesund 17.02.2016 Knut Arve Tafjord 2 TAFJORD Nordvestlandets største energiselskap 3 4 5 6 Tafjord Kraftvarme AS Forbrenningsanlegg Sjøvannpumper Hovednett fjernvarme 7 Energimengde produksjon
DetaljerSøknad om en fjernvarmekonsesjonen for Fornebu-Lysaker-Lilleaker i henhold til Energilovens 5-1
Søknad om en fjernvarmekonsesjonen for Fornebu-Lysaker-Lilleaker i henhold til Energilovens 5-1 Varme- og kjøleleveransen på Fornebu/Lysaker/Lilleaker er basert på varmepumper og bruk av sjøvann som varmekilde.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Mjøs Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 16/3333 Saksnr. Utvalg Møtedato VARMEPLAN VIKERSUND SENTRUM NORD Rådmannens innstilling Modum kommune velger vannbåren varme med egen varmepumpe
DetaljerNORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler
NORSK FJERNVARMES JULEMØTE 2013 05.12.13 Energitap og miljøutslipp i lokale oljefyrte varmesentraler Arild Kvikstadhagen, Daglig leder Industrigata 13, 2619 LILLEHAMMER Sentralbord : 400 500 99 Mobiltlf:
Detaljeraelorges Fjernvarmekonsesion Troms Kraft Varme AS I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Organisasjonsnummer:
vassdrags- og nergidirektorat aelorges N V E Fjernvarmekonsesion I medhold av energiloven - lov av 29. juni 1990 nr. 50 Meddelt: Troms Kraft Varme AS Organisasjonsnummer: 979 899 114 Dato: 2 i SEPT 2010
DetaljerSakens bakgrunn. Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA. Att. Atle Nørstebø
Fortum fjernvarme AS Brynsveien 2 1338 SANDVIKA Att. Atle Nørstebø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:
DetaljerEnergigjerrige bygninger - fjernvarmens død?
Energigjerrige bygninger - fjernvarmens død? Seniorrådgiver Tore Wigenstad Enova Fjernvarmedagene 2012 26.10.12 Enova støtter utbredelsen av Lavenergi og Passivhus (= energigjerrige bygninger) Enova støtter
DetaljerVedlegg: Prinsippskisser
Vedlegg: Vedlegg 1 - Kart over konsesjonsområdet (side 2) Vedlegg 2 - Vedtekt til Plan- og bygningsloven 66A vedr. tilknytningsplikt (side 3-4) Vedlegg 3 - Dimensjoneringsgrunnlag, pålagt tilknytning (side
DetaljerProgram for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain
Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg
DetaljerEvaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren
Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven
DetaljerFornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain
Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon
DetaljerSøknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5-1. Fjernvarme Sekkelsten Askim
Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5-1 Fjernvarme Sekkelsten Askim 19. mai 2008 Innholdsfortegnelse Side 1. INNLEDNING... 3 2. GENERELLE OPPLYSNINGER... 3 2.1 Beskrivelse av søkeren
DetaljerMålkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
DetaljerVarmeplan for IKEA Vestby
Varmeplan for IKEA Vestby Rapport utarbeidet av Entro AS ved Catherine Grini for IKEA Norge Januar 2015 Varmeplan for IKEA Vestby Oppdragsgiver IKEA Norge Trondheim Oppdragsgivers adresse Oppdragsgivers
DetaljerUPRIORITERT EL: Status i varmebransjen
UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.
Detaljer2317 Hamar fengsel V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE. Hamar fengsel
2317 Hamar fengsel 72075 14V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE Hamar fengsel Statsbyggs rev. 25.03.2014 Innhold 0. FORORD... 1 1.0 BYGNINGSMASSEN OG EIENDOMMEN... 2 2.0 EKSISTERENDE ANLEGG...
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:
Detaljer