ROBOTLÆRING I MATEMATIKK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ROBOTLÆRING I MATEMATIKK"

Transkript

1 ROBOTLÆRING I MATEMATIKK Når elever lærer seg å oppføre seg som om de har matematikkvansker Elise Klaveness Høgskolen i Vestfold Norsma 7, Copenhagen November

2 Elise Klaveness Studert matematikk og fysikk ved NTNU, UC Berkeley, Copenhagen University, Brown University Undervist calculus ++ på universitet Lærerutdanner i matematikk siden 2006 ved høskolen i Vestfold 2

3 Introduksjon og bakgrunn «Mitt forhold til matematikk er ikke spesielt godt. Vi har aldri kommet overens. For meg fremstår matte som noe vanskelig og uforståelig.» Kaya, 25 år, tidligere lærersstudent «Matte er som en halvgrå materie.» Tom, 39 år, nå fjerdeklassestudent og spesialiserer seg i matematikk 3

4 Forskningsprosessen (kritisk realisme) 1. Redegjøre ontologien til det som skal forskes på 2. Problemstilling og hypoteser 3. Utarbeidelse av teori/modell for å søke å forklare 4. Gjøre teorien mer plausibel/forkaste ved å etterprøve/teste 4

5 Hva er matematikkvansker? (Ontologi) Prokuradefinisjoner Diskrepansdefinisjoner Kjennetegnsdefinisjoner Indre definisjoner 5

6 Kjennetegn på matematikkvansker (et utvalg) Bruker tungvinte strategier Bruker memorerte strategier Utfører matematikk mekanisk og algoritmebasert 6

7 Resonnering i matematikk (Lithner, 2008) Resonnering Kreativ resonering Imitativ resonering Memorert resonnering (MR) Algoritmisk resonnering (AR) Erfarings AR (familiar) Begrensende AR (delimiting) Ledet AR Tekstledet AR Personledet AR 7

8 Ankring (anchoring) 8

9 Resonnering i matematikk (Lithner, 2008) Resonnering Kreativ resonering Imitativ resonering Memorert resonnering (MR) Algoritmisk resonnering (AR) Erfarings AR (familiar) Begrensende AR (delimiting) Ledet AR Tekstledet AR Personledet AR 9

10 Robotlæring Når elever lærer å utfører matematikk via hovedsakelig imitativ resonnering Og blir belønnet (ved for eksempel riktig svar, ros og gode karakterer) for å gjøre det 10

11 Problemformulering og hypotese Hypotese: Det finnes en sammenheng mellom robotlæring og matematikkvansker. Problem: Hva er denne sammenhengen og hvorfor oppstår den? 11

12 Teori Fordi elever blir belønnet og i mange tilfeller oppfordret til å resonnere imitativt og fordi de fleste oppgavene de løser kan løses på denne måten, lærer mange elever matematikk via robotlæring. Dette kan ha følgende konsekvenser (blant annet): Elever utvikler kjennetegn på matematikkvansker Elever som burde fått hjelp pga store matematikkvansker får ikke hjelp fordi de har samme kjennetegn som medelever. Det er altså vanlig å vise disse kjennetegnene. 12

13 Narrativ analyse - Kaya «Det er vinter og tidlig om morgenen. Kaya går med innbitte raske skritt over plassen mot døren. Det er første matematematikktime på lærerstudiet. Det knyter seg i magen når hun åpner døren. Hun har aldri vært god i matematikk. På vei opp trappen til klasserommet rekker hun å tenke tilbake til barneskolen. Hvordan var det nå man delte igjen? Kaya har laget seg en huskeregel. Da Kom Tonje Flyttende = Dele, Kontrollere, Trekke fra, Flytte ned. Men hun kan ikke bruke den. Hun kjenner at det knyter seg mer i magen. Og hvordan var gangetabellen igjen? Hun synger en gangesang stille, mens fingrene teller i lommen. Nå er det i gang med å lage permer igjen, tenker hun. På videregående hadde hun tykke permer med eksempler og regler. Det var det som gjorde at hun reddet seg til en treer. En treer som gjorde at hun kom inn på det studiet hun hadde aller mest lyst på. Lærerstudiet. Hun fikk nesten aldri til oppgaver på videregående uten å ha sett de før eller å herme etter et eksempel i boka. Heldigvis var det lov med åpne bøker på deler av prøvene. Nok til å berge noen poeng, og heldigvis kom hun ikke opp til eksamen! Kaya trekker pusten og går inn i klasserommet. Klumpen i magen har blitt enda større. «13

14 Narrativ analyse Tom «Det er vinter og tidlig morgen. Tom låser bilen, slenger sekken på ryggen og slentrer bortover mot inngangsdøra. Nå skal det bli interessant å se hva som skjer, tenker han. Første matematikktime på lærerstudiet. Matematikk, tenker han, det er som en sånn halvgrå materie. Har aldri fått taket på det. Han åpner døra, og tar to steg om gangen i trappa. Jeg klarer jo alltid å finne svaret da, tenker han. Men det er bare fordi jeg bruker hverdagsmatematikk. Gjør det om til noe virkelig. Og det har ingenting med skolematematikk å gjøre. Æsj, tenker han, nå er det skolematematikk igjen. Har ingenting med virkeligheten å gjøre. Jeg kommer til å føle meg dum. Jeg kan ikke det der. Klarte jo så vidt å få ståkarakter på videregående. Han åpner døra til klasserommet, og slenger seg ned på en stol. Læreren skal ikke slippe unna uten å forklare seg denne gang, tenker han.» 14

15 Konklusjoner En stor grad av robotlæring kan føre til Elever utvikler kjennetegn på matematikkvansker som er innlærte (de bruker tungvinte/memorerte strategier og utfører matematikk mekanisk og algoritmebasert) Elever med store matematikkvansker kan oppleve å ikke få den hjelpen de trenger på sitt nivå, fordi de kan klare å resonnere imitativt og kan ha samme kjennetegn som medelever 15

16 Litteraturliste Biesta, Gert. (2007). Why what works won t work: Evidence based practice and the democratic deficit in educational research. Educational theory, 57(1), Boaler, Jo. (2008). What's math got to do with it?: Helping children learn to love their most hated subject--and why it's important for America: Viking Press. Botten, Geir. (2009). Meningsfylt matematikk: nærhet og engasjement i læringen: Caspar. Butterworth, Brian. (2003). Dyscalculia screener: nfernelson Pub. Engström, Arne. (2003). Specialpedagogiska frågeställningar i matematik: en introduktion: Pedagogiska institutionen, Örebro univ. Eysenck, Michael William, & Keane, Mark T. (2005). Cognitive psychology: A student's handbook: Psychology Pr. Geary, David C, Hamson, Carmen O, & Hoard, Mary K. (2000). Numerical and arithmetical cognition: A longitudinal study of process and concept deficits in children with learning disability. Journal of Experimental Child Psychology, 77(3), Geary, David C, Hoard, Mary K, & Hamson, Carmen O. (1999). Numerical and arithmetical cognition: Patterns of functions and deficits in children at risk for a mathematical disability. Journal of experimental child psychology, 74(3), Gross Tsur, Varda, Manor, Orly, & Shalev, Ruth S. (1996). Developmental dyscalculia: Prevalence and demographic features. Developmental Medicine & Child Neurology, 38(1), Jordan, Nancy C, Hanich, Laurie B, & Kaplan, David. (2003). A longitudinal study of mathematical competencies in children with specific mathematics difficulties versus children with comorbid mathematics and reading difficulties. Child development, 74(3), Kunnskapsdepartementet. (2011). Stortingsmelding 18: Læring og fellesskap,tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov Landerl, Karin, Bevan, Anna, & Butterworth, Brian. (2004). Developmental dyscalculia and basic numerical capacities: A study of 8 9-year-old students. Cognition, 93(2), Larsen, Anne Line. (2012). Matematikkvansker og selvoppfatning: En kvalitativ intervjuundersøkelse av hvordan elever opplever at matematikkvansker påvirker deres selvo ppfatning. Oslo: A.L. Larsen. Lithner, J. (2004). Mathematical reasoning in calculus textbook exercises (Vol. 23, pp ). Lithner, Johan. (2008). A research framework for creative and imitative reasoning. Educational Studies in Mathematics, 67(3), doi: /s Mazzocco, Michele MM, & Thompson, Richard E. (2005). Kindergarten predictors of math learning disability. Learning Disabilities Research & Practice, 20(3), Ostad. (2001 ). Matematikkvansker Et resultat av forsinket eller kvalitativ forskjellig utvikling?. Spesialpedagogikk,, 3, Ostad. (2003). Fra egosentrisk til subvokal tale. Spesialpedagogikk, 10, Ostad. (2006). Dysmatematikk: Et multifaktorelt fenomen med karakteristiske kjennetegn: Skolepsykologi. Polkinghorne, Donald E. (1995). Narrative configuration in qualitative analysis. International journal of qualitative studies in education, 8(1),

Kunnskap om posisjonssystemet

Kunnskap om posisjonssystemet Elisabet Lindland Kunnskap om posisjonssystemet sammenheng med leseferdighet? Kunnskap om posisjonssystemet ser ut til å være essensielt i elevenes kunnskap om matematikk, [5]. I addisjon, subtraksjon,

Detaljer

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse

Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter

Detaljer

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015

FASMED. Tirsdag 3.februar 2015 FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45

Detaljer

Argumentasjon og regnestrategier

Argumentasjon og regnestrategier Ole Enge, Anita Valenta Argumentasjon og regnestrategier Undersøkelser (se for eksempel Boaler, 2008) viser at det er en stor forskjell på hvilke oppfatninger matematikere og folk flest har om matematikk.

Detaljer

Kompetanse for omstilling

Kompetanse for omstilling Kompetanse for omstilling Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Omstillingskompetanse tillit til at en kan lære nye ting og mestre nye oppgaver appetitt

Detaljer

MAT503 Samling Notodden uke Dagen: Dagens LUB-er:

MAT503 Samling Notodden uke Dagen: Dagens LUB-er: MAT503 Samling Notodden uke 3 2017 Dagen: 09.15-1200 Forelesning og aktiviteter knyttet til hvordan elever forstår funksjonsbegrepet 12.00-13.00 Lunsj 13.00-15.00 Vi lager et undervisningsopplegg knyttet

Detaljer

Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet

Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet Språk og kommunikasjon i matematikk-klasserommet Geir Botten og Hermund Torkildsen Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for lærer- og tolkeutdanning 1 Læring av geometriske begreper gjennom aktiv kommunikasjon

Detaljer

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07

Geometriske begrepers doble natur. Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begrepers doble natur Frode RønningR Voss 24.09.07 Geometriske begreper Hva kjennetegner geometriske begreper? Geometri er en logisk oppbygd struktur læren om det tredimensjonale rommet rundt

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Klar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post:

Klar for å lære! 27. september Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi. e-post: Klar for å lære! 27. september 2016 Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Elevundersøkelsen 76 prosent rapporterer at de alltid har noen å være sammen med

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Fremtidens kompetanser

Fremtidens kompetanser Fremtidens kompetanser Mari Rege Professor i samfunnsøkonomi e-post: mari.rege@uis.no twitter: @marisrege Ludvigsenutvalget Et bredt kompetansebegrep De fire kompetanseområdene Fagspesifikk kompetanse

Detaljer

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?

Intervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Intervensjonsforskning - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Mette Nordby mette.nordby@nmbu.no 10.06.16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Først litt om aksjonsforskning

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Forord av Anne Davies

Forord av Anne Davies Forord av Anne Davies Anne Davies (ph.d.) er en canadisk forfatter, lærer, konsulent og forsker som har bred erfaring med kompetanseutvikling for lærere, skoleledere og kommuner både i Canada og USA. Hennes

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Vurdering for og av læring

Vurdering for og av læring Vurdering for og av læring Skolens nye trendord? Svein H. Torkildsen, NSMO Dagens program Arbeidet legges opp rundt 1. læreplanens kompetansemål 2. arbeidsmåter i faget 3. læreboka og pedagogens arbeid

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Lesing og regning. side

Lesing og regning. side Lesing og regning I denne artikkelen behandles sammenhenger mellom lesing og regning og hva leseferdigheter betyr for regneutvikling. Kan svake leseferdigheter føre til vansker i forhold til regning? side

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO

Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO 1 Inger Kristine Løge Olav Lunde Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO Innledning Den første ideen til utarbeidelse av et materiell til bruk ved observasjon av matematikk utvikling hos førskolebarn

Detaljer

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde

Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan

Detaljer

Kjersti Wæge Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner

Kjersti Wæge Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner Kjersti Wæge Samtaletrekk redskap i matematiske diskusjoner Matematiske diskusjoner og kommunikasjon fremheves som avgjørende for elevers forståelse og læring i matematikk. 1 Carpenter, Franke og Levi

Detaljer

Perlesnor og tom tallinje

Perlesnor og tom tallinje Hanne Hafnor Dahl, May Else Nohr Perlesnor og tom tallinje En perlesnor er en konkret representasjon av tallrekka. Den kan bestå av 10, 20 eller 100 perler, alt etter hvilket tallområdet elevene arbeider

Detaljer

Hvordan observere forståelse?

Hvordan observere forståelse? Lisbeth M Brevik Hvordan observere forståelse? Skolelederdagene 25.6.2013 Studie 1 Studie 2 Studie 3 Doktorgradsstipendiat Læreres narrativer om egen undervisning i lesing Elevers resultater på kartleggingsprøver

Detaljer

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd? En presentasjon basert på forskningsprosjektet BAMBI Førsteamanuensis / Dr. psychol. Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning To mål for presentasjonen

Detaljer

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller

Detaljer

Telle i kor. Forfatter Morten Svorkmo, Matematikksenteret

Telle i kor. Forfatter Morten Svorkmo, Matematikksenteret Telle i kor Forfatter Morten Svorkmo, Matematikksenteret Publisert dato: April 2016 Matematikksenteret Hva er Telle i kor? Telle i kor er en aktivitet hvor klassen teller sammen ved å legge til eller trekke

Detaljer

Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak. Olaug Lona Svingen Matematikksenteret

Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak. Olaug Lona Svingen Matematikksenteret Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak Olaug Lona Svingen Matematikksenteret Innhold Hvem er eleven som presterer lavt i matematikk? Hvordan styrke undervisningspraksis? Hva er særlig

Detaljer

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter

Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter Digital interaktiv matematikk Inquiry spørrende og undersøkende aktiviteter AB Fuglestad 14. oktober 2015 Sentrale pedagogiske ideer Syn på læring: sosiokulturelt - lærer i samhandling med andre, i miljø

Detaljer

Matematikk Fagdidaktikk - Øving 1 Fagnr: PPU4225

Matematikk Fagdidaktikk - Øving 1 Fagnr: PPU4225 Matematikk Fagdidaktikk - Øving 1 Fagnr: PPU4225 Studentnr: 648933 9. juni 2004 Sammendrag Matematikk og matematisk tekning er ofte assosiert med å være to vanskelige områder når vi snakker om å undervise

Detaljer

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 /

B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 / B Ø K E R P Å P E N S U M I P S Y K O L O G I G J E L D E N D E F R A S T U D I E Å R E T 2017 / 2 0 1 8 Viktig: I de fleste fag vil det i tillegg til bøker være et digitalt kompendium. De er ikke listet

Detaljer

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte

Detaljer

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid

Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Hva kreves? 1 semester = 5 måneders full tids arbeid Veiledning er obligatorisk Et originalt bidrag: rent beskrivende og refererende oppgave holder ikke Formen skal være profesjonell BYRÅKRATISKE TING:

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Matematikkvansker i lys av kognitive dimensjonsmodeller

Matematikkvansker i lys av kognitive dimensjonsmodeller 07spesialpedagogikk side 04 Matematikkvansker i lys av kognitive dimensjonsmodeller side 14 Hvordan er læreverk i matematikk for 8. klasse tilpasset lesesvake elever? side 26 Hvordan bidra til økt motivasjon

Detaljer

Som spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å:

Som spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å: HJEMMEEKSAMEN SPED4400 Høst 2016 Leveres ut 29.november 2016 kl. 09.00 Innlevering 1.desember 2016 kl. 14.00 Velg en av de to oppgavene, enten oppgave 1 eller oppgave 2: Oppgave 1 Tangen skole er en 1-7.

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs Regning som grunnleggende ferdighet Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva er grunnleggende regneferdighet? Historien om fire elever Kjennetegn ved god klasseledelse Thomas Nordahl: Læreren har høy bevissthet

Detaljer

Språklæring og flerspråklighet

Språklæring og flerspråklighet Språklæring og flerspråklighet Anne Dahl Institutt for språk og litteratur/flere språk til flere NTNU Språkdagskonferansen 26.09.2017 Språklæring og flerspråklighet To grunner for engelsk- og fremmedspråkslærere

Detaljer

Lesing av fagtekster i matematikk. NOLES 01.02.12 Lisbet Karlsen

Lesing av fagtekster i matematikk. NOLES 01.02.12 Lisbet Karlsen Lesing av fagtekster i matematikk NOLES 01.02.12 Lisbet Karlsen Leseprosjektet og matematikk Språkforsker Eva Maagerø og jeg så på matematikk Observerte undervisning og intervjuet elever og lærere fra

Detaljer

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole

Marte Blikstad-Balas. Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Marte Blikstad-Balas Skolens nye literacy: tekstpraksiser i dagens videregående skole Ambisjon: -studere tekstpraksiser på tvers av fag i skolen (vgs) Sosiokulturelle literacy-teorier (Barton 2007; Gee

Detaljer

Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode. Fritt etter Kalhil Gibran

Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode. Fritt etter Kalhil Gibran Den lærer som er virkelig klok, tilbyr ikke eleven bare sin egen kunnskap, men leder han til skattekisten i sitt eget hode Fritt etter Kalhil Gibran Dette er planen i dag: 1. Hva er coaching- og coaching

Detaljer

Betydningen av et tverrprofesjonelt samarbeid - for kvalitet og pasientsikkerhet. NSFLIS Tromsø, september -17

Betydningen av et tverrprofesjonelt samarbeid - for kvalitet og pasientsikkerhet. NSFLIS Tromsø, september -17 Betydningen av et tverrprofesjonelt samarbeid - for kvalitet og pasientsikkerhet NSFLIS Tromsø, september -17 Tverrprofesjonelt samarbeid Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer tverrprofesjonelt samarbeid

Detaljer

Matematikklæreres kunnskaper for en meningsfull matematikkundervisning. Kirsti Rø (UiA) Miguel Ribeiro (tidligere NTNU)

Matematikklæreres kunnskaper for en meningsfull matematikkundervisning. Kirsti Rø (UiA) Miguel Ribeiro (tidligere NTNU) Matematikklæreres kunnskaper for en meningsfull matematikkundervisning Kirsti Rø (UiA) Miguel Ribeiro (tidligere NTNU) Bakgrunn Miguel (tidligere IMF v/ntnu) Bakgrunn fra VGS i Portugal Doktorgrad i matematikkdidaktikk

Detaljer

Kartleggingsprøver. Gjermund Torkildsen

Kartleggingsprøver. Gjermund Torkildsen Gjermund Torkildsen Kartleggingsprøver Gjermund Torkildsen Sørlandet kompetansesenter gjermund.torkildsen@statped.no Hvor mye har du igjen? Sander på annet trinn har for et lite minutt siden hørt læreren

Detaljer

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo

INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Universitetet i Oslo Det utdanningsvitenskapelige fakultetet Skriftlig individuell eksamen høst 2014 Bokmål Dato: Onsdag 19. november 2014 Ingen hjelpemidler tillatt Eksamensoppgaver bokmål Velg en (1) av to (2) oppgaver.

Detaljer

Bokstaver, tall og geometriske figurer

Bokstaver, tall og geometriske figurer Ratib Lekhala Førsteamanuensis Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Ellen Nesset Mælana Høgskolelektor Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg

Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either

Detaljer

Gjestende elever i egen klasse

Gjestende elever i egen klasse Gjestende elever i egen klasse Premisser for utvikling av vennskap blant elever uten funksjonell tale PhD stipendiat Jørn Østvik, NTNU Professor Borgunn Ytterhus, NTNU Professor Susan Balandin, Deakin

Detaljer

Tenke, lytte og samtale i matematikktimen.

Tenke, lytte og samtale i matematikktimen. Tenke, lytte og samtale i matematikktimen. Verksted Novemberkonferansen i Trondheim 24.november 2015 Barne- og ungdomstrinnet Svein Anders Heggem «Hei og velkommen inn til et klasserom..» for å dele dagligdagse

Detaljer

Med Go-Pro på magen! 10. MARS 2016

Med Go-Pro på magen! 10. MARS 2016 Med Go-Pro på magen! 10. MARS 2016 Hvordan opplever barn natur? Henrik Neegaard, Nasjonal barnehagekonferanse, Stjørdal 2016 Idag «Bruk av GoPro actionkamera i forskning på barn i natur» Bør GoPro actionkamera

Detaljer

Ny GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer

Ny GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Ny GIV, april 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 (Holdninger) PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer -Teori

Detaljer

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering?

Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Simulering en læringsmetode i oppøving av studentenes evne til klinisk vurdering? Helene M. Storebø Opheim Inger Taasen Høgskolen i Oslo og Akershus Skandinavisk konferanse om simulering Gjøvik 10.april

Detaljer

Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole

Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Barns muntlige fortellinger i overgang barnehage - skole Trude Hoel, førsteamanuensis Nasjonal lesekonferanse, 14. mars, kl. 09.45-10.30 Lesesenteret,UiS 15.03.16 lesesenteret.no Hva er en fortelling?

Detaljer

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank!

UiA. 1100 employees 10000 Students. Frank! UiA 1100 employees 10000 Students Frank! Health and Sport Sciences Humanities and Education Fine Arts Engineering and Science Economics and Social Sciences Teacher Education Unit http://www.uia.no/nyheter/ny-kraftig-vekst-i-soekningen-til-uia

Detaljer

Blogg og diskusjonsgrupper. Geir Maribu, Høgskolen i Sør-Trøndelag, 3. februar 2010

Blogg og diskusjonsgrupper. Geir Maribu, Høgskolen i Sør-Trøndelag, 3. februar 2010 Blogg og diskusjonsgrupper Geir Maribu, Høgskolen i Sør-Trøndelag, 3. februar 2010 Blogg Fagblogg Fag: Operativsystemer Vår 2010: Internt i it's learning: opsys blogg 2010 Vår 2011: Åpen blogg på opsys2011.blogspot.com

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Vi anbefaler allikevel at alle leser gjennom

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole?

Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Hva skal til for at lærere utvikler sin kompetanse i møte mellom barnehage og skole? Reidar Mosvold Universitetet i Stavanger uis.no Oversikt Kunnskap og kompetanse Undervisningskunnskap i matematikk Trender

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Forord Det å skrive masteroppgave er noe jeg alltid har sett på som en skremmende oppgave, som heldigvis lå langt inn i fremtiden. Nå er oppgaven skrevet, og det viste seg å være en intens, men spennende

Detaljer

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 utsatt eksamen

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 utsatt eksamen Skriftlig individuell eksamen høst 2016 utsatt eksamen SPED3100 Dato: 04.01.2017 Kartleggings- og intervensjonsmateriell/metoder som spesialpedagoger benytter, bør være forskningsbaserte. Velg en (1) av

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor?

Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor? Guri A. Nortvedt, ILS/UiO Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag hva, hvordan, hvorfor? 28. oktober 2014 Forforståelse Hva forstår du med «regning»? Tallregning Brøk Prosent Praktiske oppgaver

Detaljer

«Et liv med dysleksi»

«Et liv med dysleksi» «Et liv med dysleksi» Universell, konferanse 20-21.10.2015 Innlegg av Line Bryntesen Lund, Pedagogisk Psykologisk Rådgiver Hjem er jeg? Tematikk Hva kjennetegner dysleksi? Utdrag teori fra min masteroppgave;

Detaljer

5E-modellen og utforskende undervisning

5E-modellen og utforskende undervisning Sesjon CD4.2: 5E-modellen og utforskende undervisning 5E-modellen som praktisk tilnærming til utforskende undervisning, for å hjelpe lærere til å gjøre den utforskende undervisningen mer eksplisitt og

Detaljer

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen

Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen Miniguide: Hvordan gjøre skolehverdagen og studietiden lettere. Norsk Dyspraksiforening Miniguiden er delt inn i tips for foreldre/foresatte, lærere og studenter. Jeg anbefaler allikevel at alle leser

Detaljer

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen

Digital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et videreutdanningstilbud for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS November 2015 PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS Tove Pedersen Bergkvist BARN = ELEV = PASIENT= MENNESKE DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel

Detaljer

Mathematical Knowledge for and in Teaching

Mathematical Knowledge for and in Teaching Mathematical Knowledge for and in Teaching Lærer-respons på uplanlagte elevinnspill i matematikkundervisningen Et eksempel fra 3.trinn Mål Finne eksempler på hvordan matematikklærerens profesjonskompetanse

Detaljer

Pasientsikkerhet - teori og praksis

Pasientsikkerhet - teori og praksis Pasientsikkerhet - teori og praksis Emnekode: MHV264_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk

Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk Interaktiv undervisning og elevens læring i matematikk Knut Steinar Engelsen, HSH - prosjektleiar Kari Smith, NTNU, UiB - forskingsleiar Frode Olav Haara, HiSF - intervensjonsleiar Siv M. Gamlem, HVO -

Detaljer

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk. Foreldremøte 28. september og 4. oktober 2017 Kjersti Melhus Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Gerd Inger Moe Tidligere lærer ved Smeaheia skole Vårt utgangspunkt Barn

Detaljer

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig?

Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Klinisk læringsmiljø: rikt eller fattig? Utdanningskonferanse. April 2011. Det helsevitenskapelige fakultet. Universitetet i Tromsø Postdoc IHO/fagrådgiver UNN Mari Wolff Skaalvik Disposisjon Om klinisk

Detaljer

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen

Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i

Detaljer

Regional DNS samling. BODØ våren 2016

Regional DNS samling. BODØ våren 2016 Regional DNS samling BODØ våren 2016 Onsdag (rom «Pauline Skar») Program 12:15-12:30 Registrering og kaffe. Velkommen til samling 12:30-13:15 Lunsj 13:15 14:30 Utforskende undervisning og læring. Eksempler

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

Vedlegg til sluttrapport Ringvirkninger Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum 2007-2009.

Vedlegg til sluttrapport Ringvirkninger Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum 2007-2009. Vedlegg 4. Vedlegg til sluttrapport Ringvirkninger Helhetlig barnehage- og skoleutvikling i Sørum 2007-2009. Rapport fra studietur New Zealand. Rapport fra studietur New Zealand. Side 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

Livsglede i det problemløsende klasserommet

Livsglede i det problemløsende klasserommet Livsglede i det problemløsende klasserommet Brynekonferansen, 8. juni 2006 Disposisjon To problem for å våkne Problemløsing i Kunnskapsløftet Problemløsing hva er det? Hvorfor problemløsing? Hvordan bli

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen

Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen Skriftlig individuell eksamen høst 2016 konteeksamen SPED3200 Dato: 09.01 16.01.2017 Kartleggings- og intervensjonsmateriell/metoder som spesialpedagoger benytter, bør være forskningsbaserte. Velg en (1)

Detaljer

Norsk matematikkråd Årsmøte 2014. John Donne, fotball og matematikklæring. Tor Arne Mjølund

Norsk matematikkråd Årsmøte 2014. John Donne, fotball og matematikklæring. Tor Arne Mjølund Norsk matematikkråd Årsmøte 2014 John Donne, fotball og matematikklæring Tor Arne Mjølund Our work is driven by the desire to transform classrooms into communities of mathematicians: places where students

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt

(behandling) Viser respekt for mine medelever. Venter på andre uten å vise irritasjon. Tar vare på mine medelever. Kan å bruke steinansikt 5 Hjelper til med å holde orden i gangen / garderoben vår Har orden i sekken min og hylla mi Rydder etter meg inne og ute på skolen Går eller sykler til skolen Kan opptre alene foran andre Der fòr øret,

Detaljer

MAT4010 Matematikk, skole og kultur

MAT4010 Matematikk, skole og kultur MAT4010 Matematikk, skole og kultur Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/ Velkommen

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Tallforståelse anvendelse og engasjement

Tallforståelse anvendelse og engasjement Anita Valenta Tallforståelse anvendelse og engasjement Det sies ofte at tallforståelse er viktig for elevers matematikklæring, men det er ikke åpenbart hva tallforståelse innebærer. Kilpatrick, Swafford

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan

Detaljer

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova

Støttegrupper mot skolemobbing. Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Støttegrupper mot skolemobbing Lisbeth G. Kvarme Helsesøster og førsteamanuensis HIOA og Diakonova Mobbing Ca. 60 000 (17 % ) elever i grunnskolen er involvert i mobbing som mobber eller offer i Norge

Detaljer

Lese- og skrivevansker

Lese- og skrivevansker Lese- og skrivevansker Emnekode: MUT207_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Betydningen av å endre uhensiktsmessige tanker

Betydningen av å endre uhensiktsmessige tanker Understanding terror and violence in the lives of children and adolescents 23-24-Sept. Oslo, Norway Traumefokusert behandling virker - men hvorfor? Viktige endringsmekanismer i TF-CBT for barn og unge

Detaljer