Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO"

Transkript

1 1 Inger Kristine Løge Olav Lunde Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO Innledning Den første ideen til utarbeidelse av et materiell til bruk ved observasjon av matematikk utvikling hos førskolebarn tok til for flere år siden, nærmere bestemt høsten Det var representanter fra Forum for matematikkmestring, Sørlandet kompetansesenter og Senter for atferdsforskning, HiS/UiS som gikk sammen for å utvikle denne ideen. Utviklingsprosessen har fulgt to linjer: Den ene å utvikle et redskap for personalet i barnehagen til å skape bevissthet om matematikken i barnehagens daglige aktiviteter, og den andre å skape årvåkenhet i forhold til barn som i sin kognitive og språklige utvikling ikke fulgte det typiske utviklingsmønsteret. Det ferdige observasjonsmateriellet MIO (Matematikken Individet - Omgivelsene) består av et Observasjonsark og en Håndbok. MIO har sin teoretiske forankring i Magnes faktor - samspillsmodell (Magne, 1998). Modellen viser at barns ferdigheter i forståelse av matematikk er avhengig av et samspill mellom flere faktorer og at det er tre aktører i denne prosessen: Matematikken (M), Individet (I) som holder på å lære matematikk og Omgivelsene (O) som legger til rette slik at barnet får erfaringer med matematiske aspekter (Magne, 2005; Davidsen, 2006). Hensikten med bruk av observasjonsmaterialet MIO er å øke kunnskapen om barns matematiske utvikling hos personalet i barnehagen, ved at de får kunnskap om hva matematikk kan være for små barn og hvordan det kan arbeides med matematikk i barnehagen. I tillegg ønsker en at bruk av MIO kan bidra til at barn som strever på dette området blir fanget opp på et tidlig tidspunkt. A: Validitet ved uarbeiding av MIO Første fase i utarbeidingen var å avgrense og fokusere de sentrale aspekter ved barns matematiske utvikling, slik at det ville være enklere for personalet i barnehagen å følge enkeltbarn og grupper av barn sin utvikling. Samtidig ønsket vi at MIO-materialet skulle benyttes til å forebygge senere matematikkvansker. Det

2 2 ble derfor lagt vekt på å få fram de trekk ved barnas matematiske utvikling som kunne være tegn på senere matematikkvansker (Mazzocco & Thompson, 2005). Lite forskning har vært gjort på dette feltet. Vi laget en beskrivelse av hva vi ønsket å observere på de tre aldersgruppene (2-3, 3-4 og 4-5 år) og lot flere grupper av førskolelærere kommentere dette og komme med innspill. Vi konkluderte med å ville basere oss på observasjon i daglige situasjoner og ikke bruke konstruerte observasjonspunkter. Dette ble så kombinert med Olof Magnes PTG-modell (Problemløsning, Tall og Geometri) for å styrke den indre strukturen i materiellet. Dette ble drøftet i møte med Olof Magne og første skisse av observasjonspunkter ble laget i Gjennom denne prosessen mener vi å ha hatt en validering basert på construct-validity (Bryman & Cramer, 1995, side 74), dvs. at vi har foretatt en vurdering om observasjonene gir et bilde av det vi ønsker å få fram. Vi vil senere også se på om bestemte grupper av barn som vi vet har en senere matematisk utvikling, fungerer som forventet på materialet. B: Første pilotering høsten 2005 Det ble laget et oppsett til første utprøving med 3-5 observasjonspunkter for hver av ringene. Figur 1 viser ringene i det endelige oppsettet. Den ble gjennomført i 8 kommuner, i hovedsak fordelt på Sør-Norge. Antall barn var 411. Ufullstendig utfylte skjema ble fjernet, og vi hadde da igjen 396 skjema. Barna fordelte seg med 97 i alderen 2-3 år, 156 i alderen 3-4 år og 158 i alderen 4-5 år. I hver kommune hadde vi en kontaktperson som skulle ha ansvar for selve utprøvingen. Disse ble samlet til en kursdag og orientert om tenkingen bak MIO, innholdet i observasjonspunktene og hvordan observasjonene kunne utføres. Det ble supplert med skriftlig informasjon og presiseringer av observasjonspunktene. Det matematiske innholdet i punktene var sentralt. Også utfyllingen av skjemaene ble diskutert mht. mestring/delvis mestring og åpent felt (ingen mestring). Kontaktpersonene brakte deretter denne informasjonen ut til de førskolelærerne som utførte selve observasjonene og fylte ut skjemaene. Figur 1: MIO observasjonsark For å få den aldersmessige plasseringen av observasjonspunktene riktig, mente vi at hvert observasjonspunkt burde ha full mestring for ca. 70 % av barna, og ca. 10 % ikke mestring. Delvis mestring burde ligge rundt 20 %. For hvert av observasjonspunktene laget vi en prosentfordeling, og denne sammen med faglig vurdering, dannet grunnlaget for plasseringen av observasjonspunktene i forhold til alder.

3 3 Som et ledd i valideringsarbeidet, foretok vi en vurdering av hvordan observasjonspunktet fungerte for gruppene to-språklige barn (to-sp.) og barn med funksjonshemming (f.h.) (det ble krysset av på observasjonsskjemaet for dette). Dette er grupper som vi vet har en senere matematisk utvikling (Lie, 2001; Kroesbergen & van Luit, 2003). Vi så på hvordan gjennomsnittsverdien (mean) var for totalgruppen, hvert alderstrinn og for hver av disse undergruppene. Eks. Item: Barnet bruker begrep som angir forholdet mellom størrelser. Full mestring er 2,00 Total mean: F.h: 0.55 To-sp.: Barnet kan ordne gjenstander etter størrelse i en rekke. Totalt:1.19, F.h To-sp.: Alle beregninger er gjort i SPSS (Pallant, 2005). Det at vi får slike klare forskjeller tolker vi som om at observasjonspunktet fanger opp det som var vår intensjon. Det ble også foretatt tradisjonell itemanalyse og hvert item ble vurdert etter korrelasjon med total. Item med korrelasjon under 0.3 ble utelatt/endret. På bakgrunn av dette beregnet vi så reliabiliteten, dvs. om verktøyet har en indre konsistens som gjør at vi ville få samme resultat ved gjentatte observasjoner. Beregning av Cronbach s alfa viste en reliabilitet på 0.96 (med 67 observasjonspunkter). Verdier over 0.80 regnes som bra (Bryman & Cramer, 1995). Cronbach s alfa er en funksjon av antall observasjonspunkter og den gjennomsnittlige interkorrelasjonen mellom disse. Ved en faktoranalyse hadde vi først konstatert at MIO kan betraktes som endimensjonal. Vi fikk også kommentarer fra de som var med på utprøvingen. Kommentarene gikk på både selve gjennomføringen og de enkelte observasjonspunkter. Det ble tatt hensyn til disse kommentarene ved utvelgelsen av hvilke observasjonspunkter vi skulle bruke samt formuleringene av dem. Det ble på grunnlag av dette laget en utgave til andre pilotering med 2 observasjonspunkter for hver felt, betegnet f. eks. slik: P1, 3-4 år, se side 8 i Håndboken. C: Andre pilotering høsten 2006 Andre pilotering ble gjennomført i 12 andre kommuner enn de som var med første gang og kommunene fordelte seg nå over hele landet. Vi valgte bevisst både typiske by-kommuner og land-kommuner. Ved andre utprøvingen la vi vekt på å kurse førskolelærerne som skulle observere og fylle ut skjemaene. Det ble arrangert 3 egne dagskurs, to i Oslo, og ett i Alta. Barna fordelte seg slik: 2-3 år: 109, 3-4 år 207, 4-5 år 246, dvs. 562 barn totalt. Da var ufullstendig utfylte skjemaer tatt bort. Vi brukte samme prosedyre som ved første utprøving for å vurdere de enkelte observasjonspunktene, og på bakgrunn av denne informasjonen ble noen formuleringer endret. I figur 2 er gjengitt prosentfordelingen for hvert observasjonspunkt, fordelt på alderstrinn og grad av mestring. I Tillegg: Observasjonspunktene ved andre pilotering er gjengitt ordlyden slik den ble brukt. På bakgrunn av resultatet fra analysene og diskusjoner er teksten i endelig utgave noe endret på enkelte observasjonspunkter og presisert i beskrivelsen av hvert observasjonspunkt i Håndboken.

4 4 Figur 2: Prosentfordelingen for hvert observasjonspunkt, fordelt på alderstrinn og grad av mestring. Det var 64 to-språklige og 11 barn med funksjonshemminger denne gangen. Som ved første utprøving så vi på gjennomsnittsverdier for disse to gruppene i forhold til totalgruppen. Vi får også denne gangen klare forskjeller og mener dette styrker validiteten i observasjonsmateriellet. Vi så også på en krysstabulering i forhold til kjønn og distrikt. Observasjonspunkter som kanskje var noe følsomme for kjønn / distrikt, ble endret. Cronbachs alfa gav nå en verdi på basert på 36 observasjonspunkter. I og med at antall observasjonspunkter nå er lavere, var det forventet at reliabiliteten også ville bli noe lavere. Vi vurderer en reliabilitet på 0.92 som meget tilfredsstillende. D: Observasjonsreliabilitet ved bruk av MIO Vi ønsket å få informasjon om MIO gir et observasjonsresultat som i liten grad er påvirket av den enkelte førskolelærers tolkning av observasjonspunktene og registreringen. Derfor valgte vi å la to førskolelærere uavhengig av hverandre observere samme barn innen en tidsramme på to måneder. Vi hadde totalt 90 barn fordelt på de tre aldersgruppene. Disse var valgt ut tilfeldig, men fordelt på kjønn og aldersgruppe. Vi beregnet samsvaret på to måter: Først brukte vi Spearmans rho-korrelasjon i en matrise samlet for de tre aldersgruppene. Dette er en ikke-parametrisk test som først rangerer de originale data og så beregner korrelasjonen mellom dem (Dancey & Reidy, 2004, side 523). De aller fleste observasjonspunktene gir en signifikant korrelasjon mellom de to observasjonene. Det betyr at det var en stor grad av samsvar mellom dem, se figur 3.

5 5 Figur 3: Observatørreliabilitet, Spearman. Rutene med uthevede tall viser korrelasjonen mellom observatør 1 og 2 for hvert av de tre områdene P, T og G. Vi beregnet også parvis korrelasjon mellom de to observasjonene for hvert alderstrinn ved å bruke Wilcoxon Signed Rank Test som beregner om der er signifikant forskjell mellom to ulike sett av observasjoner for samme utvalg (Dancey & Reidy, 2004, side 527). Vi anser denne for å gi et mer presist bilde. Hvis vi får en antatt signifikans lik eller mindre enn 0.05, er forskjellene mellom de to observasjonene signifikant (Pindell, 2005, side 294). Vi bør derfor ha en verdi som er høyere enn I aldersgruppen 4-5 år hadde vi ikke noen med så lav verdi. Tre observasjoner fikk verdier mellom 0.05 og I aldersgruppen 3-4 år hadde vi en observasjon under 0.05 og to mellom 0.05 og I aldersgruppen 2-3 år hadde vi to observasjoner under 0.05 og en mellom 0.05 og De aller fleste beregningene gav en verdi over 0.3, noe vi betrakter som meget tilfredsstillende. Ulike brukere synes å ha samme tolkning av observasjonspunktene, hva som skal observeres hos barnet og hvordan dette så skal registreres, se figur 4. De observasjonspunktene som på Wilcoxon kom ut med signifikant verdi (dvs. at vurderingene til observatør 1 og 2 var signifikant forskjellige), har vi vurdert og presisert i veiledningen. Vi har også foretatt noen mindre endringer i ordlyden for å bedre presisere hva vi ønsker observert. I dette arbeidet vurderte vi også resultatene fra Spearmans korrelasjoner og finner godt samsvar.

6 Figur 4: Observatørreliabilitet, Wilcoxon Signed Rank Test, etter aldersgrupper 6

7 7 E: Konklusjoner Slik observasjonsskjemaet nå er, mener vi at piloteringen og de statistiske analysene tyder på tilfredsstillende validitet. Det vil si at materialet gir et reelt bilde av de forhold det var tenkt å vise. Også materialets reliabilitet er god. Det vil si at resultatene vil være like ved gjentatte observasjoner av samme førskolelærer overfor samme barn. Observasjonspunktene i MIO tolkes likt eller tilnærmet likt av ulike brukere. Dette er viktig når personalet i barnehagen bruker informasjonen MIO gir. Referanser: Bryman & Cramer (1995): Routlegde, 1995 Quantitative Data Analysis for Social Sciences. Dancey, C.P. & Reidy, J. (2004): Statistics Without Maths for Psychology. (3 rd ed.) Pearson, Prentice Hall, 2004 Davidsen, H. S. (2006) Matematikk i barnehagen utvikling av observasjonsverktøyet MIO (Matematikken mellom Individet og Omgivelsene). Spesialpedagogikk, nr 4, s Magne, O. (1998): Att lyckas med matematik i grundskolan. Lund: Studentlitteratur. Magne, O. (2005): Om SUM-elever og nyere spesialpedagogisk tenking i matematik. Landskonferansen Fra vanske til mestring II, Konferanserapport, Sørlandet kompetansesenter, Kristiansand Mazzocco, M.M.M. & Thompson, R.E. (2005): Kindergarten Predictors of Math Learning Disability. Learning Disabilities Research & Practice, vol. 20, no 3 (2005), pp Pallant, J. (2005): SPSS Survival Manual. (2 nd ed.) Open University Press, London.

8 Tillegg: Observasjonspunktene ved andre pilotering. 8

9 9

Statistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED

Statistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED Statistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED Inger Kristine Løge Innledning Utviklingen av ALLE MED er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Senter for atferdsforskning (nå Læringsmiljøsenteret),

Detaljer

Bruk av MIO et observasjonsmateriell

Bruk av MIO et observasjonsmateriell Bruk av MIO et observasjonsmateriell for barnehager Tone Dalvang, Hilde Skaar Davidsen Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer.

Detaljer

«Kan vi dele tall slik vi deler epler?»

«Kan vi dele tall slik vi deler epler?» «Kan vi dele tall slik vi deler epler?» Matematikk er naturlig for alle barn! Odense Congress Center 7. mai 2013 Olav Lunde Odense 7. mai 2013 1 eple delt i to 2 8 delt i to 8 8 3 3 E 8 : 2 = 4 8 delt

Detaljer

Innledning. ved Elin Reikerås

Innledning. ved Elin Reikerås 4 Matematikken Individet Omgivelsene Innledning ved Elin Reikerås Helene har bursdag og kommer løpende inn i barnehagen. «Jeg er så mange i dag» stråler hun og holder opp tre fingrer. «Akkurat som Kasper

Detaljer

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet

En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018 Stavangerprosjektet Det lærende barnet 1 Prosjektets fokus barns utvikling fra 2½ til 10 år 2 Utviklingsområder i førskolealder Barns språkutvikling Barns

Detaljer

Fra spørreskjema til skalaer og indekser

Fra spørreskjema til skalaer og indekser Fra spørreskjema til skalaer og indekser Forelesning 12 (1. time) 1 Måleprosessen Teoretisk definisjon Mål, skalaer Operasjonell definisjon Datamatrise Måleinstrument Virkligheten 2 Hva skal måles? Direkte

Detaljer

Fra observasjon til kompetanseløft

Fra observasjon til kompetanseløft Fra observasjon til kompetanseløft Personalet i Stavangerbarnehager ble mer faglig bevisste, jobbet mer systematisk med observasjon og satte dermed raskere inn tiltak overfor barn som trengte det, som

Detaljer

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO

Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk MSTR I IRTTSVITNSKP 013/015 MSTR I IRTTSFYSIOTRPI 013/015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i ST 400- Statistikk Mandag 5. august 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av

Detaljer

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold Matematikk Emnekode: BFD220_2, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Liv Svendal (Studiekoordinator) - Viiu Vernik

Detaljer

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001 UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 001 Generell informasjon Da denne eksamensoppgaven ble gitt var SVSOS107 inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum. Denne

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE GRØTNES BARNEHAGE 2013 Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig

Detaljer

Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang

Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang I dette notatet vil det bli presentert et utvalg av prøver og kartleggingsredskaper. En oversikt er gitt i en matrise som viser hvilke alderstrinn/klassetrinn

Detaljer

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Emne BFØ220_2, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:57 Matematikk Emnekode: BFØ220_2, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Forelesningsplan for emnet SYKVIT4223, 15 studiepoeng

Forelesningsplan for emnet SYKVIT4223, 15 studiepoeng splan for emnet SYKVIT4223, 15 studiepoeng Metodefordypning Vår 2011 Metodefordypning gis i ukene 1-9 og er delt i to deler, en kvantitativ og en kvalitativ del. Hensikten med metodekurset er å gi en oversikt

Detaljer

Rullering Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet. Hovedmål

Rullering Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet. Hovedmål Rullering 2012 1 Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet Hovedmål 2012-2015 Rullering 2012 2 UTVIKLINGSPLAN FOR BARNEHAGENE I FET KOMMUNE Utviklingsplanen for barnehagene i Fet har som mål å Sikre at

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?

EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/

Verdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey

Detaljer

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker

Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for

Detaljer

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal

Forskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:

Detaljer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen

Detaljer

Fire myter - og en mulig sandhed om

Fire myter - og en mulig sandhed om Fire myter - og en mulig sandhed om Det lykkelige matematikmenneske Århus 26. Marts 2009 Tenker vi på læreren eller eleven? Forsiden på Jyllandsposten i dag! 1 Hva er matematisk lykke? 2 Lykkes med, får

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell fra den norske delen av European Social Survey 2006. Utvalget skal behandles som et sannsynlighetsutvalg

Detaljer

TRAS Tidlig registrering av språkutvikling

TRAS Tidlig registrering av språkutvikling TRAS Tidlig registrering av språkutvikling Satsing på TRAS i Fyllingsdalen 2003 forprosjekt på TRAS i Fyllingsdalen 2004 Kommunale styrere tok initiativ til satsing på TRAS i hele Fyllingsdalen 2006 Overføring

Detaljer

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal

Hypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning

Detaljer

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen

OPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen OPPVEKST Veiledning Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen Hvorfor innføre en standard? Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen

Detaljer

Forelesning 10 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse. Korrelasjonsmål etter målenivå. Cramers V

Forelesning 10 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse. Korrelasjonsmål etter målenivå. Cramers V Forelesning 10 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse Vi har ulike koeffisienter som viser styrken på den statistiske avhengigheten mellom de to variablene. Valg av koeffisient må vurderes ut fra variablenes

Detaljer

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende

Detaljer

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013

Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013 1 Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 013 Vi antar at vårt utvalg er et tilfeldig og representativt utvalg for

Detaljer

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger Intro til hypotesetesting Analyse av kontinuerlige data 21. april 2005 Tron Anders Moger Seksjon for medisinsk statistikk, UIO 1 Repetisjon fra i går: Normalfordelingen Variasjon i målinger kan ofte beskrives

Detaljer

RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008. Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen

RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008. Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008 Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen NSMO/NTNU februar 2009 Den nasjonale prøven i regning 5.trinn 2008 Rapport

Detaljer

På vei til skolen. - et felles førskoleopplegg for barnehagene i Søgne kommune 2009 -

På vei til skolen. - et felles førskoleopplegg for barnehagene i Søgne kommune 2009 - På vei til skolen - et felles førskoleopplegg for barnehagene i Søgne kommune 2009 - Bakgrunn for felles førskoleplan i Søgne kommune: Dette heftet er utarbeidet for å sikre kvaliteten på førskolearbeidet

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 003 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.

Detaljer

Ask barnehage. SYSTEM FOR DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING AV ENKELT BARNS UTVIKLING - En veiledning for ansatte - Rev. Trine P. Del Sol.

Ask barnehage. SYSTEM FOR DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING AV ENKELT BARNS UTVIKLING - En veiledning for ansatte - Rev. Trine P. Del Sol. Rev. Trine P. Del Sol Ask barnehage SYSTEM FOR DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING AV ENKELT BARNS UTVIKLING - En veiledning for ansatte - Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre

Detaljer

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå Fasit til eksamen 30.november 000 Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. MÅL: Test av studentens ferdigheter

Detaljer

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS3050 Empirisk forskningsmetode Faglig kontakt under eksamen: Stipendiat Zan

Detaljer

Overordnet handlingsplan

Overordnet handlingsplan Overordnet handlingsplan 2013 2016 Innholdsfortegnelse: Innledning akgrunn for det pedagogiske arbeidet Satsningsområder Handlingsplan Innledning Virksomhetsplanen er en fireårig plan. Den vil bli jevnlig

Detaljer

PSYC 3101 KVANTITATIV METODE II Eksamen høst 2008

PSYC 3101 KVANTITATIV METODE II Eksamen høst 2008 Eksamen 7. november kl. 0900 200 Sensur: 8.2. kl. 4 Alle oppgavene skal besvares. PSYC 30 KVANTITATIV METODE II Eksamen høst 2008 OPPGAVE Vurdering av personlige egenskaper Et selskap som driver en nettside

Detaljer

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Inspirasjon og motivasjon for matematikk Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland

Detaljer

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl STUDIEÅRET 2016/2017 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 27. april 2017 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: Kalkulator og formelsamling som blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 2003

Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 2003 Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 03 Oppgave 1 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Unntatt offentlighet - off.lov 13 HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Henvisningsgrunn Ny henvisning for vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Vurdering av behov

Detaljer

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk

Definisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et

Detaljer

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Matematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Emne BFD220_2, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:56 Matematikk Emnekode: BFD220_2, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester

Detaljer

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon

Detaljer

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1

Forskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Forskningsmetoder Måling, målefeil Frode Svartdal UiTø V-2011 Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler: Kjønn,

Detaljer

Brukerundersøkelse ved Lillehammer bibliotek 2011. Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling

Brukerundersøkelse ved Lillehammer bibliotek 2011. Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Brukerundersøkelse ved Lillehammer bibliotek 2011 Rapport utarbeidet av fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Om undersøkelsen Lillehammer kommune gjennomførte i perioden 1. september 30. september

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet

Stavanger-prosjektet Det lærende barnet Stavanger-prosjektet Det lærende barnet En longitudinell, tverrfaglig studie om barns utvikling fra (2007 2018) Et samarbeid mellom Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger 1 Prosjektets fokus barns

Detaljer

SYKVIT4223 - Metodefordypning Vår 2010

SYKVIT4223 - Metodefordypning Vår 2010 SYKVIT4223 - Metodefordypning Vår 2010 Metodefordypning gis i ukene 1-9 og er delt i to deler, en kvantitativ og en kvalitativ del. Hensikten med metodekurset er å gi en oversikt over ulike forskningsmetoder

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Design bruksform Trinn: 10.kl Tidsramme: 7 x 135 minutter ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

ICF i spesialpedagogisk rapportering

ICF i spesialpedagogisk rapportering ICF i spesialpedagogisk rapportering - hvor anvendelig er ICF som klassifikasjons og rapporteringssystem for afasi, stemmevansker og dysleksi. International Classification of Functioning, Disability and

Detaljer

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap : Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2008 Alle tre oppgavene skal besvares. De tre besvarte oppgavene teller hver en tredjedel av den samlede karakteren. Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Krysstabellanalyse. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. 1. Beskrivelse av analyseteknikk. Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005

Krysstabellanalyse. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. 1. Beskrivelse av analyseteknikk. Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Krysstabellanalyse Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Disposisjon 1. Beskrivelse av analyseteknikk 2. Korrelasjonsmål Cramers V Gamma 3. Flerdimensjonale

Detaljer

Oppgavetype: Individuell Gruppe

Oppgavetype: Individuell Gruppe Arbeidskrav Nr.: 1 2 3 4 5 6 Oppgavetype: Individuell Gruppe Tittel Skygging i praksisfeltet Emne Styring og administrasjon Organisasjon og ledelse Faglig ledelse, elevers læringsresultater og læringsmiljø

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3- Effekt av Skogliopphold for pasienter med overvektsproblematikk Resultat av rehabiliteringsopphold målt ved avreise, ved 6mnd- og 12 mndoppfølgingsopphold og brevoppfølging 1 år etter opphold. Tidsperiode:

Detaljer

Oppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal

Oppsummering & spørsmål 20. april Frode Svartdal Oppsummering & spørsmål 20. april 2016 Frode Svartdal Nullhypotese og sånt 119 deltakere Folk som svarer på en test for prokrastinering 40 Histogram of IPS 35 30 25 No of obs 20 15 10 5 0 0.5 1.0 1.5 2.0

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende

Detaljer

Kartleggingsundersøkelse om hva skolene gjør for elever med

Kartleggingsundersøkelse om hva skolene gjør for elever med Manus Tone Dalvang Kartleggingsundersøkelse om hva skolene gjør for elever med matematikkvansker. Bakgrunnen Bakgrunnen for undersøkelsen er Forum for matematikkvanskers behov for informasjon om hvordan

Detaljer

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle

Kartlegging i barnehagen. Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Kartlegging i barnehagen Utdanningsforbundets styrerkonferanse Stavanger 23. 11. 2011 Monika Röthle Terminologi Observasjon - tilfeldig /usystematisk observasjon (åpen) - systematisk observasjon (ut fra

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Martin Rasmussen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2014 Eksamenstid

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

1 Kompetanser i fremtidens skole

1 Kompetanser i fremtidens skole Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og

Detaljer

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009

Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse

Detaljer

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler.

1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Innlevering 2 1. Hvordan operasjonalisere studenttilfredshet? Vis tre eksempler. Operasjonalisering innebærer å gjøre fenomener målbare, ved hjelp av observasjon eller eksperimentering. Skal man operasjonalisere

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 08.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Høsten 2013

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Høsten 2013 Psykologisk institutt Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Høsten 2013 Skriftlig skoleeksamen, torsdag 17.oktober kl. 09:00 (3 timer). Sensur etter tre uker. Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen.

Detaljer

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når

Detaljer

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011

Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige

Detaljer

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger?

Diskusjonsoppgaver Hvilke fordeler oppnår man ved analytisk evaluering sammenliknet med andre tilnærminger? Definisjonsteori Hva er de tre hovedtilnærmingene til evaluering? Nevn de seks stegene i DECIDE. (blir gjennomgått neste uke) Gi et eksempel på en måte å gjøre indirekte observasjon. Hva ligger i begrepene

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill)

TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill) TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling i daglig samspill) Bakgrunn, innhold og erfaringer Åse Kari H. Wagner BAKGRUNN TRAS korte fakta 2003 Håndbok + observasjonsskjema Samarbeid mellom Bredtvet kompetansesenter,

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller

Detaljer

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer)

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE (MASTER) 14. MAI 2004 (4 timer) Bruk av ikke-programmerbar kalkulator er tillatt under eksamen. Utover det er ingen hjelpemidler tillatt. Sensur faller mandag 7. juni

Detaljer

Ja, vi kan forebygge matematikkvansker!

Ja, vi kan forebygge matematikkvansker! olav lunde Kan vi forebygge matematikkvansker? Ja, det kan vi! I artikeln presenteras och diskuteras en modell vilken kan användas som utgångspunkt i arbetet med att förebygga matematiksvårigheter. Ja,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi Faglig kontakt under eksamen: Ingvild Saksvik-Lehouillier Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato:15. desember 2016 Eksamenstid:

Detaljer

Konstruktivistisk Veiledning

Konstruktivistisk Veiledning Konstruktivistisk Veiledning innhold innhold 09.15 Introduksjon til konstruktivistisk veiledning 10.15 Visualisering som redskap i konstruktivistisk veiledning. Videoopptak visualisering. 11.30 Lunsj 12.30

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Hepro AS Att. Geir Morten Melhus Øvremoan 9 8250 ROGNAN Deres referanse Vår referanse Dato 2009/261 29.01.2010 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene

Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene Kvalitetskjennetegn for godt språkarbeid i barnehagene er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Pedagogisk psykologisk tjeneste

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsen for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsen for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsen for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Språk, tekst og matematikk, Studieplanen

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne? Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter

Detaljer

Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av

Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av foresatte, lærer eller elev En veileder Innledning Hensikten med utvidet saksgang-kart utdypes kort innledningsvis. Det gis en

Detaljer

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver

BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)

Detaljer

Lærersamarbeid, Er det forskjell på hvordan mannlige og kvinnelige lærere samarbeider?

Lærersamarbeid, Er det forskjell på hvordan mannlige og kvinnelige lærere samarbeider? Monica Johannessen Lervik Forskningsmetode i profesjonsrettede lærerutdanningsfagkvantitativ metode, Høsten 2015 Lærersamarbeid, Er det forskjell på hvordan mannlige og kvinnelige lærere samarbeider? 1

Detaljer

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER

FORSKNINGSMETODE NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER INF1500 H 2015 Magnus Li NOEN GRUNNLEGGENDE KONSEPTER VITENSKAPELIG METODE Hva? - Som vi har sett har mennesket en persepsjon som er gjennstand for subjektivitet og snarveier. For å kunne finne ut hva

Detaljer

Kvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12

Kvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12 Kvikkbilde 4 12 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:

Detaljer

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger. H12 - Semesteroppgave i statistikk - sensurveiledning Del 1 - teori 1. Gjør rede for resonnementet bak ANOVA. Enveis ANOVA tester om det er forskjeller mellom gjennomsnittene i tre eller flere populasjoner.

Detaljer