Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO
|
|
- Kurt Mikkelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Inger Kristine Løge Olav Lunde Statistisk analyse av observasjonspunktene i MIO Innledning Den første ideen til utarbeidelse av et materiell til bruk ved observasjon av matematikk utvikling hos førskolebarn tok til for flere år siden, nærmere bestemt høsten Det var representanter fra Forum for matematikkmestring, Sørlandet kompetansesenter og Senter for atferdsforskning, HiS/UiS som gikk sammen for å utvikle denne ideen. Utviklingsprosessen har fulgt to linjer: Den ene å utvikle et redskap for personalet i barnehagen til å skape bevissthet om matematikken i barnehagens daglige aktiviteter, og den andre å skape årvåkenhet i forhold til barn som i sin kognitive og språklige utvikling ikke fulgte det typiske utviklingsmønsteret. Det ferdige observasjonsmateriellet MIO (Matematikken Individet - Omgivelsene) består av et Observasjonsark og en Håndbok. MIO har sin teoretiske forankring i Magnes faktor - samspillsmodell (Magne, 1998). Modellen viser at barns ferdigheter i forståelse av matematikk er avhengig av et samspill mellom flere faktorer og at det er tre aktører i denne prosessen: Matematikken (M), Individet (I) som holder på å lære matematikk og Omgivelsene (O) som legger til rette slik at barnet får erfaringer med matematiske aspekter (Magne, 2005; Davidsen, 2006). Hensikten med bruk av observasjonsmaterialet MIO er å øke kunnskapen om barns matematiske utvikling hos personalet i barnehagen, ved at de får kunnskap om hva matematikk kan være for små barn og hvordan det kan arbeides med matematikk i barnehagen. I tillegg ønsker en at bruk av MIO kan bidra til at barn som strever på dette området blir fanget opp på et tidlig tidspunkt. A: Validitet ved uarbeiding av MIO Første fase i utarbeidingen var å avgrense og fokusere de sentrale aspekter ved barns matematiske utvikling, slik at det ville være enklere for personalet i barnehagen å følge enkeltbarn og grupper av barn sin utvikling. Samtidig ønsket vi at MIO-materialet skulle benyttes til å forebygge senere matematikkvansker. Det
2 2 ble derfor lagt vekt på å få fram de trekk ved barnas matematiske utvikling som kunne være tegn på senere matematikkvansker (Mazzocco & Thompson, 2005). Lite forskning har vært gjort på dette feltet. Vi laget en beskrivelse av hva vi ønsket å observere på de tre aldersgruppene (2-3, 3-4 og 4-5 år) og lot flere grupper av førskolelærere kommentere dette og komme med innspill. Vi konkluderte med å ville basere oss på observasjon i daglige situasjoner og ikke bruke konstruerte observasjonspunkter. Dette ble så kombinert med Olof Magnes PTG-modell (Problemløsning, Tall og Geometri) for å styrke den indre strukturen i materiellet. Dette ble drøftet i møte med Olof Magne og første skisse av observasjonspunkter ble laget i Gjennom denne prosessen mener vi å ha hatt en validering basert på construct-validity (Bryman & Cramer, 1995, side 74), dvs. at vi har foretatt en vurdering om observasjonene gir et bilde av det vi ønsker å få fram. Vi vil senere også se på om bestemte grupper av barn som vi vet har en senere matematisk utvikling, fungerer som forventet på materialet. B: Første pilotering høsten 2005 Det ble laget et oppsett til første utprøving med 3-5 observasjonspunkter for hver av ringene. Figur 1 viser ringene i det endelige oppsettet. Den ble gjennomført i 8 kommuner, i hovedsak fordelt på Sør-Norge. Antall barn var 411. Ufullstendig utfylte skjema ble fjernet, og vi hadde da igjen 396 skjema. Barna fordelte seg med 97 i alderen 2-3 år, 156 i alderen 3-4 år og 158 i alderen 4-5 år. I hver kommune hadde vi en kontaktperson som skulle ha ansvar for selve utprøvingen. Disse ble samlet til en kursdag og orientert om tenkingen bak MIO, innholdet i observasjonspunktene og hvordan observasjonene kunne utføres. Det ble supplert med skriftlig informasjon og presiseringer av observasjonspunktene. Det matematiske innholdet i punktene var sentralt. Også utfyllingen av skjemaene ble diskutert mht. mestring/delvis mestring og åpent felt (ingen mestring). Kontaktpersonene brakte deretter denne informasjonen ut til de førskolelærerne som utførte selve observasjonene og fylte ut skjemaene. Figur 1: MIO observasjonsark For å få den aldersmessige plasseringen av observasjonspunktene riktig, mente vi at hvert observasjonspunkt burde ha full mestring for ca. 70 % av barna, og ca. 10 % ikke mestring. Delvis mestring burde ligge rundt 20 %. For hvert av observasjonspunktene laget vi en prosentfordeling, og denne sammen med faglig vurdering, dannet grunnlaget for plasseringen av observasjonspunktene i forhold til alder.
3 3 Som et ledd i valideringsarbeidet, foretok vi en vurdering av hvordan observasjonspunktet fungerte for gruppene to-språklige barn (to-sp.) og barn med funksjonshemming (f.h.) (det ble krysset av på observasjonsskjemaet for dette). Dette er grupper som vi vet har en senere matematisk utvikling (Lie, 2001; Kroesbergen & van Luit, 2003). Vi så på hvordan gjennomsnittsverdien (mean) var for totalgruppen, hvert alderstrinn og for hver av disse undergruppene. Eks. Item: Barnet bruker begrep som angir forholdet mellom størrelser. Full mestring er 2,00 Total mean: F.h: 0.55 To-sp.: Barnet kan ordne gjenstander etter størrelse i en rekke. Totalt:1.19, F.h To-sp.: Alle beregninger er gjort i SPSS (Pallant, 2005). Det at vi får slike klare forskjeller tolker vi som om at observasjonspunktet fanger opp det som var vår intensjon. Det ble også foretatt tradisjonell itemanalyse og hvert item ble vurdert etter korrelasjon med total. Item med korrelasjon under 0.3 ble utelatt/endret. På bakgrunn av dette beregnet vi så reliabiliteten, dvs. om verktøyet har en indre konsistens som gjør at vi ville få samme resultat ved gjentatte observasjoner. Beregning av Cronbach s alfa viste en reliabilitet på 0.96 (med 67 observasjonspunkter). Verdier over 0.80 regnes som bra (Bryman & Cramer, 1995). Cronbach s alfa er en funksjon av antall observasjonspunkter og den gjennomsnittlige interkorrelasjonen mellom disse. Ved en faktoranalyse hadde vi først konstatert at MIO kan betraktes som endimensjonal. Vi fikk også kommentarer fra de som var med på utprøvingen. Kommentarene gikk på både selve gjennomføringen og de enkelte observasjonspunkter. Det ble tatt hensyn til disse kommentarene ved utvelgelsen av hvilke observasjonspunkter vi skulle bruke samt formuleringene av dem. Det ble på grunnlag av dette laget en utgave til andre pilotering med 2 observasjonspunkter for hver felt, betegnet f. eks. slik: P1, 3-4 år, se side 8 i Håndboken. C: Andre pilotering høsten 2006 Andre pilotering ble gjennomført i 12 andre kommuner enn de som var med første gang og kommunene fordelte seg nå over hele landet. Vi valgte bevisst både typiske by-kommuner og land-kommuner. Ved andre utprøvingen la vi vekt på å kurse førskolelærerne som skulle observere og fylle ut skjemaene. Det ble arrangert 3 egne dagskurs, to i Oslo, og ett i Alta. Barna fordelte seg slik: 2-3 år: 109, 3-4 år 207, 4-5 år 246, dvs. 562 barn totalt. Da var ufullstendig utfylte skjemaer tatt bort. Vi brukte samme prosedyre som ved første utprøving for å vurdere de enkelte observasjonspunktene, og på bakgrunn av denne informasjonen ble noen formuleringer endret. I figur 2 er gjengitt prosentfordelingen for hvert observasjonspunkt, fordelt på alderstrinn og grad av mestring. I Tillegg: Observasjonspunktene ved andre pilotering er gjengitt ordlyden slik den ble brukt. På bakgrunn av resultatet fra analysene og diskusjoner er teksten i endelig utgave noe endret på enkelte observasjonspunkter og presisert i beskrivelsen av hvert observasjonspunkt i Håndboken.
4 4 Figur 2: Prosentfordelingen for hvert observasjonspunkt, fordelt på alderstrinn og grad av mestring. Det var 64 to-språklige og 11 barn med funksjonshemminger denne gangen. Som ved første utprøving så vi på gjennomsnittsverdier for disse to gruppene i forhold til totalgruppen. Vi får også denne gangen klare forskjeller og mener dette styrker validiteten i observasjonsmateriellet. Vi så også på en krysstabulering i forhold til kjønn og distrikt. Observasjonspunkter som kanskje var noe følsomme for kjønn / distrikt, ble endret. Cronbachs alfa gav nå en verdi på basert på 36 observasjonspunkter. I og med at antall observasjonspunkter nå er lavere, var det forventet at reliabiliteten også ville bli noe lavere. Vi vurderer en reliabilitet på 0.92 som meget tilfredsstillende. D: Observasjonsreliabilitet ved bruk av MIO Vi ønsket å få informasjon om MIO gir et observasjonsresultat som i liten grad er påvirket av den enkelte førskolelærers tolkning av observasjonspunktene og registreringen. Derfor valgte vi å la to førskolelærere uavhengig av hverandre observere samme barn innen en tidsramme på to måneder. Vi hadde totalt 90 barn fordelt på de tre aldersgruppene. Disse var valgt ut tilfeldig, men fordelt på kjønn og aldersgruppe. Vi beregnet samsvaret på to måter: Først brukte vi Spearmans rho-korrelasjon i en matrise samlet for de tre aldersgruppene. Dette er en ikke-parametrisk test som først rangerer de originale data og så beregner korrelasjonen mellom dem (Dancey & Reidy, 2004, side 523). De aller fleste observasjonspunktene gir en signifikant korrelasjon mellom de to observasjonene. Det betyr at det var en stor grad av samsvar mellom dem, se figur 3.
5 5 Figur 3: Observatørreliabilitet, Spearman. Rutene med uthevede tall viser korrelasjonen mellom observatør 1 og 2 for hvert av de tre områdene P, T og G. Vi beregnet også parvis korrelasjon mellom de to observasjonene for hvert alderstrinn ved å bruke Wilcoxon Signed Rank Test som beregner om der er signifikant forskjell mellom to ulike sett av observasjoner for samme utvalg (Dancey & Reidy, 2004, side 527). Vi anser denne for å gi et mer presist bilde. Hvis vi får en antatt signifikans lik eller mindre enn 0.05, er forskjellene mellom de to observasjonene signifikant (Pindell, 2005, side 294). Vi bør derfor ha en verdi som er høyere enn I aldersgruppen 4-5 år hadde vi ikke noen med så lav verdi. Tre observasjoner fikk verdier mellom 0.05 og I aldersgruppen 3-4 år hadde vi en observasjon under 0.05 og to mellom 0.05 og I aldersgruppen 2-3 år hadde vi to observasjoner under 0.05 og en mellom 0.05 og De aller fleste beregningene gav en verdi over 0.3, noe vi betrakter som meget tilfredsstillende. Ulike brukere synes å ha samme tolkning av observasjonspunktene, hva som skal observeres hos barnet og hvordan dette så skal registreres, se figur 4. De observasjonspunktene som på Wilcoxon kom ut med signifikant verdi (dvs. at vurderingene til observatør 1 og 2 var signifikant forskjellige), har vi vurdert og presisert i veiledningen. Vi har også foretatt noen mindre endringer i ordlyden for å bedre presisere hva vi ønsker observert. I dette arbeidet vurderte vi også resultatene fra Spearmans korrelasjoner og finner godt samsvar.
6 Figur 4: Observatørreliabilitet, Wilcoxon Signed Rank Test, etter aldersgrupper 6
7 7 E: Konklusjoner Slik observasjonsskjemaet nå er, mener vi at piloteringen og de statistiske analysene tyder på tilfredsstillende validitet. Det vil si at materialet gir et reelt bilde av de forhold det var tenkt å vise. Også materialets reliabilitet er god. Det vil si at resultatene vil være like ved gjentatte observasjoner av samme førskolelærer overfor samme barn. Observasjonspunktene i MIO tolkes likt eller tilnærmet likt av ulike brukere. Dette er viktig når personalet i barnehagen bruker informasjonen MIO gir. Referanser: Bryman & Cramer (1995): Routlegde, 1995 Quantitative Data Analysis for Social Sciences. Dancey, C.P. & Reidy, J. (2004): Statistics Without Maths for Psychology. (3 rd ed.) Pearson, Prentice Hall, 2004 Davidsen, H. S. (2006) Matematikk i barnehagen utvikling av observasjonsverktøyet MIO (Matematikken mellom Individet og Omgivelsene). Spesialpedagogikk, nr 4, s Magne, O. (1998): Att lyckas med matematik i grundskolan. Lund: Studentlitteratur. Magne, O. (2005): Om SUM-elever og nyere spesialpedagogisk tenking i matematik. Landskonferansen Fra vanske til mestring II, Konferanserapport, Sørlandet kompetansesenter, Kristiansand Mazzocco, M.M.M. & Thompson, R.E. (2005): Kindergarten Predictors of Math Learning Disability. Learning Disabilities Research & Practice, vol. 20, no 3 (2005), pp Pallant, J. (2005): SPSS Survival Manual. (2 nd ed.) Open University Press, London.
8 Tillegg: Observasjonspunktene ved andre pilotering. 8
9 9
Statistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED
Statistisk analyse av observasjonspunktene i ALLE MED Inger Kristine Løge Innledning Utviklingen av ALLE MED er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Senter for atferdsforskning (nå Læringsmiljøsenteret),
DetaljerBruk av MIO et observasjonsmateriell
Bruk av MIO et observasjonsmateriell for barnehager Tone Dalvang, Hilde Skaar Davidsen Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppen utfordringer.
Detaljer«Kan vi dele tall slik vi deler epler?»
«Kan vi dele tall slik vi deler epler?» Matematikk er naturlig for alle barn! Odense Congress Center 7. mai 2013 Olav Lunde Odense 7. mai 2013 1 eple delt i to 2 8 delt i to 8 8 3 3 E 8 : 2 = 4 8 delt
DetaljerBarn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet
Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger
DetaljerMasteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO
Bergen, 23.05.2011 Masteroppgaven Sjå, no kan han det, 2009, UiO Formål: Få mer kunnskap om barnehagens egen erfaring med bruk av TRAS-registreringa Hvem registrerer og hvordan? Hvordan følges bekymringsbarna
DetaljerFra spørreskjema til skalaer og indekser
Fra spørreskjema til skalaer og indekser Forelesning 12 (1. time) 1 Måleprosessen Teoretisk definisjon Mål, skalaer Operasjonell definisjon Datamatrise Måleinstrument Virkligheten 2 Hva skal måles? Direkte
DetaljerRELIABILITET : Pålitelighet? Troverdighet? Reproduserbarhet? Stabilitet? Konsistens?
RELIABILITET : Pålitelighet? Troverdighet? Reproduserbarhet? Stabilitet? Konsistens? I dagligtale og i ulike fremstillinger også innenfor psykologisk forskningsmetode, brukes slike begreper og reliabilitet
DetaljerEvaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011
Evaluering av kurs i «Mindfulness/oppmerksomt nærvær for pårørende» i PIO-senteret - høst 2011 Bakgrunn PIO-senteret møter mange pårørende som opplever å leve i en vedvarende krisesituasjon med store følelsesmessige
DetaljerEn tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018. Stavangerprosjektet Det lærende barnet
En tverrfaglig studie om barns utvikling 2007-2018 Stavangerprosjektet Det lærende barnet 1 Prosjektets fokus barns utvikling fra 2½ til 10 år 2 Utviklingsområder i førskolealder Barns språkutvikling Barns
DetaljerPsykososiale målemetoder og psykometri.
Psykososiale målemetoder og psykometri. Kliniske og psykososiale konstruksjoner: Spørreskjema, måleskalaer og målemetoder i teori og praksis. Kort om emnet De fleste kliniske forsknings-studier, uansett
DetaljerMatematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Innhold
Matematikk Emnekode: BFD220_2, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Liv Svendal (Studiekoordinator) - Viiu Vernik
Detaljer6.2 Signifikanstester
6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon
DetaljerInspirasjon og motivasjon for matematikk
Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland
DetaljerFra observasjon til kompetanseløft
Fra observasjon til kompetanseløft Personalet i Stavangerbarnehager ble mer faglig bevisste, jobbet mer systematisk med observasjon og satte dermed raskere inn tiltak overfor barn som trengte det, som
DetaljerProsjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?
Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn
DetaljerTJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE
TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE GRØTNES BARNEHAGE 2013 Data fra enhetens styringskort for 2011-2013 Fokusområde Suksessfaktor Indikator Mål 2013 2013 2012 2011 Ansatte Relevant 1. Faglig og personlig
DetaljerInnledning. ved Elin Reikerås
4 Matematikken Individet Omgivelsene Innledning ved Elin Reikerås Helene har bursdag og kommer løpende inn i barnehagen. «Jeg er så mange i dag» stråler hun og holder opp tre fingrer. «Akkurat som Kasper
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerSupplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 2013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 2013
1 Supplement til power-point presentasjonen i medisinsk statistikk, forelesning 7 januar 013. Skrevet av Stian Lydersen 16 januar 013 Vi antar at vårt utvalg er et tilfeldig og representativt utvalg for
DetaljerAndre måter å oppdage og avdekke språkvansker
Andre måter å oppdage og avdekke språkvansker I tillegg til samtale med foresatte og observasjoner av hvordan barnet forstår og bruker språket i hverdagen, finnes det noen verktøy som du kan bruke for
DetaljerApr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008
Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm
DetaljerMASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk
MSTR I IRTTSVITNSKP 013/015 MSTR I IRTTSFYSIOTRPI 013/015 Utsatt individuell skriftlig eksamen i ST 400- Statistikk Mandag 5. august 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av
DetaljerTRAS Tidlig registrering av språkutvikling
TRAS Tidlig registrering av språkutvikling Satsing på TRAS i Fyllingsdalen 2003 forprosjekt på TRAS i Fyllingsdalen 2004 Kommunale styrere tok initiativ til satsing på TRAS i hele Fyllingsdalen 2006 Overføring
DetaljerBARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING. Katrine Giæver
BARNEHAGEN SOM INKLUDERENDE ARENA FOR SPRÅKLÆRING Katrine Giæver Organisering av språkarbeid Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder (Rundskriv F01-2011)
DetaljerMeld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap. Regionale konferanser. Seniorrådgiver Jens Rydland
Meld. St. 18 (2010 2011) Læring og fellesskap Regionale konferanser Seniorrådgiver Jens Rydland Historisk utvikling Kraftig utbygging av statlige spesialskoler fra 1951 Hjelpeundervisning introdusert som
DetaljerProsjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk
og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,
DetaljerHvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?
Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag? Western Graduate School of Research (WNGER), november 2010 ElevForsk Hvordan kan elever bli mer forskende
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006
SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey
DetaljerVerdens statistikk-dag. Signifikanstester. Eksempel studentlån. http://unstats.un.org/unsd/wsd/
Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator
DetaljerForskningsmetoder. Data: Måling og målefeil. Frode Svartdal. UiTø 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 V-2014. Frode Svartdal
Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø V-2014 Frode Svartdal 16.01.2014 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler:
DetaljerUTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001
UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 001 Generell informasjon Da denne eksamensoppgaven ble gitt var SVSOS107 inne i en overgangsordning mellom gammelt og nytt pensum. Denne
DetaljerMatematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte
Emne BFØ220_2, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:57 Matematikk Emnekode: BFØ220_2, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester
DetaljerOPPVEKST. Veiledning. Språkstandard. for Kristiansandsbarnehagen
OPPVEKST Veiledning Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen Hvorfor innføre en standard? Rammeplan for barnehagen sier at «Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har sen
DetaljerTrivselsplan. Audnedals barnehager. Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene
Trivselsplan Audnedals barnehager Handlingsplan ved mobbing og krenkende atferd i barnehagene 01.08.2016 Pass på hva du sier. Ord kan ingen viske ut. De blir der. For alltid! Innholdsfortegnelse Innledning...
Detaljer«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie
«Utviklende både faglig og personlig» en evalueringsstudie Fagseminar om simulering 17.-18. juni 2015 Førstelektor Jill Flo og høgskolelektor Elisabeth K Flaathen HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerEN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON?
EN PROFIL AV SPANSKLÆRERE I NORSK SKOLE: HVA MENER ELEVENE? HVORDAN PÅVIRKER LÆREREN ELEVENES MOTIVASJON? Debora Carrai Høgskolen i Østfold ILS, Universitetet i Oslo Hva er elevenes mening om lærerens
DetaljerEksamen PSY1011/PSYPRO4111: Sensorveiledning
Eksamen PSY1011/PSYPRO4111 1. Hva vil det si at et instrument for å måle angst er valid? Hvordan kan man undersøke validiteten til instrumentet? 2. Hva vil det si at et resultat er statistisk signifikant?
DetaljerOversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer
Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo Jubilæumskonferencen
DetaljerErfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter
Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Skrivet er ment som støtte, og ikke som en fastlåst mal Planleggingsmøte(r) Antall møter, møteinnhold og struktur vil være
DetaljerSpråk og kommunikasjon
Språk og kommunikasjon Begrep og representasjoner 13. februar 2019 Mål Hva begreper er og hvordan de kan bidra til at barna utvikler forståelse for matematiske begreper. Representasjoner og hvorfor barn
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven
DetaljerElevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?
Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter
DetaljerResultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005
Resultater fra brukerundersøkelse - Byggesaksbehandling 25 Tjenesteområde Areal og miljø Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Innhold. Innledning... 3 2. Hvordan lese resultatene?... 3 2. Statistisk
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerKartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang
Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang I dette notatet vil det bli presentert et utvalg av prøver og kartleggingsredskaper. En oversikt er gitt i en matrise som viser hvilke alderstrinn/klassetrinn
Detaljer«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»
«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en tabell fra den norske delen av European Social Survey 2006. Utvalget skal behandles som et sannsynlighetsutvalg
DetaljerKvikkbilde Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 4 12
Kvikkbilde 4 12 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:
DetaljerVEILEDER. Individuell Utviklingsplan
VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerForelesningsplan for emnet SYKVIT4223, 15 studiepoeng
splan for emnet SYKVIT4223, 15 studiepoeng Metodefordypning Vår 2011 Metodefordypning gis i ukene 1-9 og er delt i to deler, en kvantitativ og en kvalitativ del. Hensikten med metodekurset er å gi en oversikt
DetaljerRullering Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet. Hovedmål
Rullering 2012 1 Plan for utviklingsmål i barnehagene i Fet Hovedmål 2012-2015 Rullering 2012 2 UTVIKLINGSPLAN FOR BARNEHAGENE I FET KOMMUNE Utviklingsplanen for barnehagene i Fet har som mål å Sikre at
DetaljerH 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode
H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig
DetaljerGJERDRUM KOMMUNE Pedagogisk-psykologisk tjeneste
GJERDRUM KOMMUNE Pedagogisk-psykologisk tjeneste Unntat offentlighet Offl. 13, Fvl. 13 TILMELDING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) INDIVIDSAK Sakkyndig vurdering i form av utredning og tilrådning
DetaljerUndervisningsperspektivet
Undervisningsperspektivet Hva vi må tenke på i møte med elever...... Else Devold 2018 Det er ikke en felles forståelse av hva matematikkvansker er Det finnes ikke en riktig måte å møte elevene på Snorre
DetaljerHva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?
Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en
DetaljerÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO
ÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO INNHOLD 1. Presentasjon av - barnegruppen - personalet 2. Mål for barnehage 3. Vurdering/evaluering 4. Aktiviteter - valg av aktiviteter
DetaljerPSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014
Psykologisk institutt PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014 Skriftlig skoleeksamen fredag 2. mai, 09:00 (4 timer). Kalkulator uten grafisk display og tekstlagringsfunksjon
DetaljerFire myter - og en mulig sandhed om
Fire myter - og en mulig sandhed om Det lykkelige matematikmenneske Århus 26. Marts 2009 Tenker vi på læreren eller eleven? Forsiden på Jyllandsposten i dag! 1 Hva er matematisk lykke? 2 Lykkes med, får
DetaljerMålenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå
Fasit til eksamen 30.november 000 Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. MÅL: Test av studentens ferdigheter
DetaljerDefinisjoner av begreper Eks.: interesse for politikk
Måling SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 5. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Måling er å knytte teoretiske begreper til empiriske indikatorer Operasjonell definisjon Angir hvordan et
Detaljer1 Kompetanser i fremtidens skole
Høringssvar fra Matematikksenteret 1 Kompetanser i fremtidens skole 1. Fire kompetanseområder Matematikksenteret er positive til at definisjonen av kompetanse omfatter både kognitiv, praktisk, sosial og
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007
SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.
DetaljerPå vei til skolen. - et felles førskoleopplegg for barnehagene i Søgne kommune 2009 -
På vei til skolen - et felles førskoleopplegg for barnehagene i Søgne kommune 2009 - Bakgrunn for felles førskoleplan i Søgne kommune: Dette heftet er utarbeidet for å sikre kvaliteten på førskolearbeidet
DetaljerDenne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans
Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
DetaljerVurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak
Sammendrag: Vurdering av kvaliteten på undersøkelser om virkninger av trafikksikkerhetstiltak TØI-rapport 984/2008 Forfatter(e): Rune Elvik Oslo 2008, 140 sider Denne rapporten presenterer en undersøkelse
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerForskningsmetoder. Måling, målefeil. Frode Svartdal. UiTø V-2011. Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1
Forskningsmetoder Måling, målefeil Frode Svartdal UiTø V-2011 Frode Svartdal 26.01.2011 FRODE SVARTDAL 1 Variabler Variabel noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler: Kjønn,
DetaljerRapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009
Rapport fra kartleggingsprøve i regning for Vg1 høsten 2009 Bjørnar Alseth og Are Turmo Oktober 2009 Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Innhold Innledning 3 Teknisk analyse
Detaljer11.09.2013. Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden 2013. Lærerens inngripen
God matematikkundervisning. Punktum. Multiaden 2013 Kursdag på NN skole om matematikkundervisning Hva bør dagen handle om? Ranger disse ønskene. Formativ vurdering Individorientert undervisning Nivådifferensiering
DetaljerHypotesetesting: Prinsipper. Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal
Hypotesetesting: Prinsipper Frode Svartdal UiTø Januar 2014 Frode Svartdal Alt dette er mat for hypotesetesting! Utgangspunkt En antakelse begrunnet i teori Dissonansteori: Hvis, så. En vanlig oppfatning
DetaljerVedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE
Vedlegg Brukertester INNHOLDFORTEGNELSE Vedlegg Brukertester... 1 Testrapport Wireframe... 2 1. INTRODUKSJON... 2 1.1 Systemoversikt... 2 1.2 Meningen med testen... 2 2 TESTPLAN... 2 2.1 Funksjoner som
DetaljerSammenhengen mellom Delavtale 1 og Utviklingsplan 2030 presentasjon av rapport, datert 05.09.2014. v/ KS Advokat Erna M. Larsen
Sammenhengen mellom Delavtale 1 og Utviklingsplan 2030 presentasjon av rapport, datert 05.09.2014 v/ KS Advokat Erna M. Larsen Hva som ligger til grunn for rapporten Bestilling mottatt fra Flekkefjord
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Design bruksform Trinn: 10.kl Tidsramme: 7 x 135 minutter ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerVerdens statistikk-dag.
Verdens statistikk-dag http://unstats.un.org/unsd/wsd/ Signifikanstester Ønsker å teste hypotese om populasjon Bruker data til å teste hypotese Typisk prosedyre Beregn sannsynlighet for utfall av observator
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerLærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?
Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt? PROBLEMLØSNING FOR SMÅTRINNET Tove Branæs Tone Skori Griser og høner På en gård er det griser og høner. Det er til sammen 24 dyr og 68 bein på gården. Hvor mange
DetaljerVår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle
Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle Gruppe 1 og 2 Gjør rede for det teoretiske grunnlaget for Parent Management Training - Origonmodellen (PMT-O). Beskriv ulike terapeutiske verktøy i endringsarbeidet
DetaljerMatematikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte
Emne BFD220_2, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:56 Matematikk Emnekode: BFD220_2, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester
DetaljerForelesning 10 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse. Korrelasjonsmål etter målenivå. Cramers V
Forelesning 10 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse Vi har ulike koeffisienter som viser styrken på den statistiske avhengigheten mellom de to variablene. Valg av koeffisient må vurderes ut fra variablenes
DetaljerTemabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Bakgrunn
Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk Utfordrende atferd Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Randi Eimhjellen vernepleier Habiliteringssenteret Vestre Viken HF Bakgrunn Samhandlingsreformen Habiliteringssenterets
Detaljer1. Innledning Språkutvikling og språkvansker Tilpasset opplæring for barn og unge med særskilte behov.
Gjennomføringsplan for de faglige prioriteringene ved Institutt for spesialpedagogikk 2009 1 Innhold: 1. Innledning... 3 2. Gjennomføring og oppfølging av de faglige prioriteringene ved ISP... 5 2.1 Instituttets
DetaljerBruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep
Bruk av terninger i statistikkundervisning for å øke forståelsen for enkelte terskelbegrep Med praktiske eksempler fra basisundervisning for tannlegestudenter Obligatorisk oppgave i basismodulen i pedagogikk
DetaljerKvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6
Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:
DetaljerMatematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak. Olaug Lona Svingen Matematikksenteret
Matematikk-tiltak Fra vanske til mestring med fokus på tiltak Olaug Lona Svingen Matematikksenteret Innhold Hvem er eleven som presterer lavt i matematikk? Hvordan styrke undervisningspraksis? Hva er særlig
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet. «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER - Introduksjonssenteret
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 1 og 3 PRØVER I SAMFUNNSKUNNSKAP TROMSØ 07/03-15 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse» SPRÅKTJENESTER
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 003 Oppgave 1 Tabell 1 gjengir data fra en spørreundersøkelse blant personer mellom 17 og 66 år i et sannsynlighetsutvalg fra SSB sitt sentrale personregister.
DetaljerAsk barnehage. SYSTEM FOR DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING AV ENKELT BARNS UTVIKLING - En veiledning for ansatte - Rev. Trine P. Del Sol.
Rev. Trine P. Del Sol Ask barnehage SYSTEM FOR DOKUMENTASJON OG OPPFØLGING AV ENKELT BARNS UTVIKLING - En veiledning for ansatte - Et barn er laget av hundre. Barnet har hundre språk hundre hender hundre
DetaljerNTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap
NTNU, TRONDHEIM Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap EKSAMENSOPPGAVE I SOS3050 Empirisk forskningsmetode Faglig kontakt under eksamen: Stipendiat Zan
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerSkriftlig innlevering
2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem
DetaljerSmåbarns mestring av barnehagens hverdagsaktiviteter i et kjønnsperspektiv
Småbarns mestring av barnehagens hverdagsaktiviteter i et kjønnsperspektiv Aud Torill Meland (Fil.dr) Elsa Kaltvedt (Md) Lesesenteret, Universitetet i Stavanger Konferanse Ringer i vann 18. januar 2016
DetaljerAnalyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger
Intro til hypotesetesting Analyse av kontinuerlige data 21. april 2005 Tron Anders Moger Seksjon for medisinsk statistikk, UIO 1 Repetisjon fra i går: Normalfordelingen Variasjon i målinger kan ofte beskrives
DetaljerRAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008. Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen
RAPPORT NASJONAL PRØVE I REGNING 5. TRINN 2008 Grethe Ravlo Gina Onsrud Astrid Bondø Gjertrud Berg Vivi Pedersen Randi Egede-Nissen NSMO/NTNU februar 2009 Den nasjonale prøven i regning 5.trinn 2008 Rapport
DetaljerViktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
Detaljer