Framtidens arbeidsmarked for samfunnsvitere og humanister Torun Høgvold Enstad

Transkript

1 Framtidens arbeidsmarked for samfunnsvitere og humanister Torun Høgvold Enstad Leder for informasjons- og organisasjonsavdelingen, Samfunnsviterne

2 Kan vi si noe om framtidens arbeidsmarked for våre medlemmer? Arbeidsmarkedet er i forandring: tverrfaglighet spesialisering jobbe i team skreddersy din egen kompetanse uavhengig av tid og sted; grenseløst? digital/teknologisk utvikling/revolusjon mindre fast ansettelse, jobbe mer prosjektbasert?

3 Utdanning for livet? Akademisk inflasjon; stadig flere har høyere utdanning; stadig mer konkurranse om jobbene og om å ha den beste kompetansen Ikke lenger nok å ha hovedfag i engelsk fra UiO, 1998? Utdanning kommer ikke med livstidsgaranti Faglig oppdatering blir mer viktig; etter- og videreutdanning, kurs osv.

4 Dette lyder litt skummelt?

5 Ingen panikk! Vi bør være interessert i framtiden det er der vi skal tilbringe resten av livet Bare ved å tenke på framtiden er man bedre rustet til å møte framtiden Vi som husker verden før datamaskinene, klarte jo overgangen til den nye tiden fint

6 Samfunnsviterne - medlemsvekst

7 Medlemmenes faglige bakgrunn og sektortilhørighet

8 Framtidens kompetansebehov I artikkelen Nerdenes hevn i Aftenposten Innsikt (sept. 2012) spås det hvor mange høyt utdannede vi vil ha behov for i Bygger på SSBs fremskriving av Norges utdanningsbehov i framtiden.

9 Behovet for høyt utdannede vil øke Hovedbudskapet er at behovet for høyt utdannede vil øke uansett fag. Dette forutsetter riktignok at Norge forblir i samme økonomiske situasjon som i dag - sårbart for variasjoner i konjunkturene. Likevel kan man si at HumSam-fag er mindre konjunkturutsatt enn andre faggrupper, i hvert fall så lenge vi først og fremst jobber i offentlig sektor, så det er grunn til å tro at dette vil stå seg.

10 Det første tallet er behovet i 2006, det andre tallet er forventet behov i 2030 Høyere utdanning, mastergrad eller mer: Humanistiske fag: Samfunnsfag: Økonomi og adm.: Ingeniører:

11 Også for lavere grad vil behovet være stort framover: Høyere utdanning, bachelor eller tilsv.: Humanistiske fag: Samfunnsfag: Økonomi og adm.: Sykepleier: Lærer:

12 For mange eller for få samfunnsvitere? SSB, Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden?, 2012: «Til tross for at etterspørselen etter disse gruppene også forventes å vokse sterkt, kan det likevel reises spørsmål om det ikke utdannes for mange», heter det i rapporten. Det vil være rundt for mange samfunnsvitere i Antall i arbeidsstyrken med samfunnsfaglig utdanning forventes å dobles innen 2030, og antall med utdanning innen økonomi og administrasjon forventes å øke med 80 prosent. MEN: Det vil være litt mer rift om å få de beste jobbene, men det er ikke så mange som trenger å frykte for arbeidsledighet, sier Nils Martin Stølen i SSB.

13 Kandidatundersøkelsene Kandidatundersøkelsene viser at: de aller fleste nyutdannede samfunnsvitere og humanister får jobb det tar litt lenger tid for disse gruppene å få relevant arbeid enn det gjør for andre grupper

14 Gisle Hellsten, Karrieresenteret UiO Det er alltid noen som sier at dette trenger vi ikke, men det støttes ikke veldig tydelig av kandidatundersøkelsene. Det kan åpne seg nye veier og komme nye arbeidsområder vi ikke helt vet hva er. For ti år siden var det ingen som snakket om webdesigner og internettarkitekt. Det viktigste ikke nødvendigvis er hva du har studert, men at du har studert.

15 Samfunnsviternes fagkonferanse 2013 Framtidens arbeidsmarked for samfunnsvitere og humanister Alle innlegg fra konferansen er tilgjengelige via Samfunnsviternes YouTube-kanal:

16 Fagkonferansen ga oss forskjellige perspektiver: Karl Fredrik Tangen, samf. geograf: Det er og vil alltid være et rom for oss samfunnsvitere og humanister å fylle, både i offentligheten og i arbeidslivet, både i dag og framover. Dette rommet har ikke BI-kandidatene eller noen andre samme forutsetning for å fylle som oss samfunnsvitere og humanister. Vår styrke er nemlig faglig tyngde oppsummert i det kompliserende, det langsomme, det avslørende, det politiske og det kritiske. Tangen advarer mot å la andre faggrupper, som man kan anta har mindre faglig tyngde i samfunnsspørsmål, få dominere samfunnsdebatten. Vi må selv kreve vår rett til å bli hørt!

17 Julie K. Cartons framtidsvisjon Julie K. Carton, dansk framtidsforsker Ifølge Carton kjennetegnes framtidens kompetansebehov av ekstrem spesialisering hånd i hånd med tverrfaglighet. Evne til å samarbeide på tvers av fagfelt og kunnskapsdomener. Evne til å navigere på nye kunnskapsdomener tilegne seg og bruke ny kunnskap. Verden «kvantifiseres»: Mengden av tilgjengelig data og informasjon er stigende, data blir innsamlet på en rekke nye områder.

18 Julie K. Cartons framtidsvisjon (forts.) I Cartons framtidsvisjon vil kommunikasjon foregå i stigende grad mellom fysiske gjenstander og utenom mennesker. Dette stiller krav til kognitiv prosessering og selektering av informasjon, kort sagt databehandlingsegenskaper evnen til å omsette store mengder data til abstrakte begreper og til å forstå databaserte resonnementer.

19 Ny kompetanse Videre nevner Carton: Evnen til kritisk å vurdere og utvikle innhold til framtidens medieformer ny mediekompetanse, hvordan kommunisere med nye teknologiske muligheter. Globaliseringen bare så vidt begynt vi behøver ikke engang reise for å samarbeide med kineserne, amerikanerne osv. Tverrkulturell kompetanse, kulturell sensitivitet, sosial intelligens og språklig kompetanse er egenskaper som ikke vil gå av moten med det første.

20 Er det plass til det menneskelige i Cartons visjon? Kvantifiseringen av vår verden, som Carton beskrev det, peker i retning målbarhet økonomisk nytteverdi og teknologisering. Hvordan vil dette passe inn for våre faggrupper? Vil våre fag bli karakterisert som «unyttige»? Vil man måtte rettferdiggjøre det noen kaller unyttige fags eksistens i et samfunn hvor alt måles i økonomisk nytte? Ifølge Tangen besitter vi den nødvendige kompetansen allerede, vi må bare våge å bruke den mer offensivt. Stikkord for samfunnsvitere og humanister i framtiden er tilpasning.

21 HumSam-fag: Kun for spesielt interesserte eller faktisk nytteverdi for samfunnsutviklingen? Lett låse seg fast i et samfunnsbilde hvor økonomisk vekst er det eneste målet på suksess. Verden ser ikke lenger ut som den gjorde på 1960-tallet. Utvikling i retning av globalisering og teknologisk revolusjon, økonomisk vekst Vi trenger språkkunnskap og kunnskap om kultur, religion, politikk, historie osv. for å kommunisere og delta i et globalt samfunn og bygge gode demokratier. Vi trenger å kjenne vår egen og andres historie og kultur for å forstå andres valg og for å ta gode avgjørelser.

22 Økonomisk nytteverdi er ikke alt Økonomisk vekst gir ikke nødvendigvis et godt samfunn, eller en rettferdig fordeling, eller et fungerende demokrati. Dette er kvaliteter som ikke teknologene eller økonomene alene kan gi oss. Det å skape økonomisk vekst sikrer oss ikke et demokrati. Innovasjon og næringsrettet resultatsorientering kan ikke alene sikre oss et samfunn vi ønsker å leve i. I stedet for kun å se sammenhengene, må vi vise dem, påpeke dem, forklare dem og ta makta over dem tilbake. (jf. Tangen)

23 Kompetansebegrepet Kompetansebegrepet må være vår venn. Vi må se på det som en styrke for oss at vi stadig blir utfordret på vår relevans og vår nytteverdi. Vi gjemmer oss ikke bak titler eller profesjoner; er ikke proteksjonistiske Vi tør å være åpne i møte med nye ideer og på tvers av faglige skiller.

24 Kompetanse er alt du har som kan brukes til noe Ikke bare det faget du studerte. Erfaring, opplevelser, interesser, motivasjon, sosiale egenskaper, er også kompetanse. Dette er essensielt for din lærings- og formidlingsevne. Kunnskap er ferskvare. Dette stiller store krav til kunnskapsarbeideren.

25 Kompetanse er alt du har som kan brukes til noe (forts). Kjenn deg selv På bakgrunn av innsikt om deg selv, kan du bli bevisst på: - hvordan du inspirerer andre - hvordan du selv og andre spiller på lag - hvordan man treffer den felles forståelsen osv.

26 Karriereutvikling Handler om hvordan du kan posisjonere deg slik at en opplever meningsfull og ønsket deltagelse i arbeidslivet til enhver tid. Karriere som begrep går på tvers av livsfaser og livssfærer, og er noe alle har uavhengig av posisjon, rolle eller utdanning. Karriereutvikling derfor like relevant som tiltak mot ulike grupper som seniorer, yngre, ledertalenter, nøkkelmedarbeidere, ledere eller som del av livsfaseorientert personalpolitikk.

27 Ingen grunn til å være beskjeden! Tilbakemeldinger fra både studentmedlemmer og ordinære medlemmer tyder på at de har problemer med å beskrive sin egen kompetanse Potet, ser sammenhengene, analytisk evne, kan trekke ut essensen av et komplekst saksområde Vær mer presis!

28 Kartlegg din egen Sentrale spørsmål: Hvem er jeg? Hva kan jeg? kompetanse Hva har jeg gjort før, hva gjør jeg nå? Hva vil jeg? Hvorfor? Enkle spørsmål - komplekse svar. Din kompetanse er alt du har som du kan bruke til noe!

29 Egen kompetanse Dette blir mer og mer viktig: Vis hva som er unikt med din kompetanse! Det er bare du selv som kan vise dette!

30 Egen kompetanse (forts.) Våre grupper tvinges til å reflektere mer over dette enn de som har en merkelapp i arbeidsmarkedet jurist, økonom, ingeniør osv. Å reflektere over dette gir deg styrke!

31 Hva gjør Samfunnsviterne? Formidler av EVU-tilbud Rabattavtale NTNU VIDERE Kompetanseutviklingsmidler (søknadsfrist 1. mai) Nettbasert karriereutviklingsverktøy ( selfassessment ) fra høsten 2013 Bygge faglig identitet gjennom ulike tiltak: nettsider, medlemsbladet, synlighet ute i verden, jobbsøkerkurs for studenter

32 Husk: Det er bare du som kan forberede deg på å møte framtidens arbeidsmarked Ikke vær beskjeden