NO Norsk for mellomtrinnet

Transkript

1 KANDIDAT 1701 PRØVE NO Norsk for mellomtrinnet Emnekode NO-158 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :19 Opprettet av Digital Eksamen 1/8

2 NO-158, generell informasjon Emnekode: NO-158 Emnenavn: Norsk for mellomtrinnet Dato: Lengde: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Norskplanen i Kunnskapsløftet, utdelt i eksamenslokalet Merknader: Du skal svare på enten oppgave 1 eller oppgave 2. Det er vedlegg til begge oppgaver Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 NO-158, oppgave 1 Oppgave 1 Skriv en analyse av barneboka Brune (2013) av Håkon Øvreås, der du legger vekt på sjanger, personframstilling og tematikk. Drøft deretter hvordan det fantastiske oppstår, og hvilken funksjon det har i fortellingen. Hva ville du grepet tak i som utgangspunkt for en litterær samtale? Det vedlagte utdraget fra boka kan brukes som inspirasjon og eksempelmateriale. Skriv ditt svar her... I denne oppgaven skal jeg skrive en tekstintern analyse av barneboka Brune hvor jeg legger hovedfokuset på sjanger, personframstilling og tematikk. Deretter vil jeg drøfte hvordan det fantastiske oppstår, og hvilken funksjon dette har i fortellingen. Til slutt vil jeg avslutte med bokens utgangspunkt til et undervisningsopplegg med en litterær samtale. Analysen Barneboka Brune (2013) av Håkon Øvreås er et litterært verk som kan plasseres i den fantastiske barneboksjangeren. I boken bryter 2/8

3 det fantastiske inn i det hverdagslige liv, noe som gjør det til en "low fantasy"-seriebok. Dette er en kategori som godt appelerer til unge lesere ved at en lett kan kjenne seg igjen i personene, de hverdagslige konfliktene og miljøet som blir beskrevet i fortellingen. Hverdagsmagien står høyt hos den sorgfulle gutten Rune og den fantastiske delen blir derfor et "frirom" hvor han tørr å være den han egentlig vil være. Det er her Brune kan gjøre alt Rune vanligvis ikke ville turt, og det Brune vil er å ta hevn. Striden mellom gode og onde krefter er et gjennomgående element i hele boken, noe som er et viktig kjennetegn i den fantastiske litteraturen. Brune er den unge helten som ved hjelp av sine medsuperhelter Svartle og Blåse skal ta igjen på de tre pøblene som raste trehytta deres. Det er striden mellom disse to sidene og frykten for å bli tatt som blir det gjennomgående "drivet" ut boka. Boken kan også plasseres innenfor seriebøker og "lett lest"-sjangeren. Øvreås har lite personskildringer i boken og det er heller samspillet mellom handling, dialog og illustreringer som gjør oss kjent med karakterene. Det er hvordan Rune responderer på Ruben og gjengen og måten han er illustrert på som gir oss inntrykket av at han er en stille, forsiktig og litt puslete gutt. Han fremtrer som pysete og redd, og er absolutt ikke stor og sterk som superheltene han selv ser på TV. Dette er karakteristisk for den unge helterollen innenfor fantastisk litteratur. Disse er ofte verken tøffe eller modige, men får ved hjelp av magiske krefter eller hjelpere et kall eller et oppdrag om å "redde verden". Med slike karakterer blir det lett for barneleseren å identifisere seg med helten, noe som er hovedelementet i lesealderen J.A. Appleyard kaller Leseren som helt eller heltinne. Barneleseren kan identifisere seg på to ulike måter: En kan identifisere seg ved at hovedpersonen er lik en selv (projeksjon), eller så kan hovedpersonen være en man ønsker å være lik (introjeksjon). Begge disse kan vi se i boken til Øvreås. Barneleseren kan relatere seg til Rune med egenskaper man selv har lik, eller så kan man relatere seg til Brune med egenskaper en skulle ønske man hadde. Karakteren Rune snakker ikke stort hjemme og holder mye av sorg og frykt for seg selv. Når den gamle klokken derimot begynner å tikke sniker Rune seg ut og blir 3/8

4 til Brune med helt nye egenskaper. Superhelten Brune er modig og tøff og gjør ting Rune aldri ville turt på nattes tid. "Superhelter blir ikke redde i mørket", sier Rune til seg selv når han går gjennom skogen (s. 40). Likevel er det Rune som må lide av skyldsfølelsen dagen etter at Brune har vært på ferde. I rollen som Brune møter også Rune på den døde bestefaren sin. Dette kan tolkes som et annet skille mellom Rune og Brune. Rune vil ikke snakke om Bestefars død når moren eller faren spør, men Brune snakker med han stadig vekk. Dette er et viktig element som hjelper Rune i sorgprosessen. Etter at Brune begynte å snakke med bestefar, begynte Rune å snakke om bestefar med Atle og Åse. Dette er en typisk modning eller utvikling den unge helten får i løpet av en fantastisk bok. Det tematiske er også interessant å diskutere, for det er mange problemstillinger en ung leser vil kjenne seg igjen i. Øvreås skriver selv på baksiden av boka at det er "En bok om vennskap, mot og om å ta igjen." Likevel har boken flere overordnede tematiske problemstillinger. Det er en bok om både sorg, skyldfølelse og livet etter døden. Hvorfor måtte bestefar død? Hva gjør jeg når mamma er så lei seg? Frykten Rune har for å bli tatt og å havne i fengsel kommer også sterkt frem i boken. Klumpen i magen er noe de aller fleste vil kjenne seg igjen i, og skaper en motstrid mot hevnen Rune føler er så fortjent. For den er jo det, eller? Øvreås danner god problematikk mellom det å ta igjen og hva som er riktig. Barneleseren vil heie på Brune og bli drevet med i fortellingen, men også komme til et moralsk endestopp hvor en må tenke over hva som er riktig og galt. For det kan da ikke være den rette tingen å gjøre om man kan havne i fengsel for det? Det er denne prosessen barneleseren får når en beveger seg mellom Judith Langers fire faser i en forestillingsverden. Underveis vil barnet stoppe opp å tenke over hva en har lest, og også tre ut av forestillingsverdenen og objektivere det en leser med seg selv. Her blir også leseren en implisitt leser som må tolke tekstens tomrom og potensiale på egenhånd. Problemstillingene som dukker opp i boken skaper et godt utgangspunkt til diskusjon i klasserommet. Det fantastiske i boken oppstår når den gamle klokken til Bestefar 4/8

5 begynner å gå. Dette gir følelsen av hverdagsmagi, og at Rune trer inn i et fantastisk rom hvor dagligdagse tanker og følelser ikke eksisterer. Her er Rune Brune, og her er han fri. I det fantastiske rom er det superhelten Brune som skal rettferdigjøre for handlingene skurkene gjør på dagtid. Her fins verken frykt, redsel eller sorg. Miljøet, personene og hverdagskonflikten er den samme, men Rune er blitt til Brune. Brunes fantastiske rom suger leseren med seg og får en til å drømme seg vekk og gi slipp på hverdagslige rammer. Her identifiserer barneleseren seg med helten (J.A. Appleyard) og får selv et ytre perspektiv på hverdagslige tanker og problemer. Dette er en bevisst effekt som oppstår når det fantastiske bryter inn i hverdagslivet leseren selv kjenner igjen. Når åpningen til det fantastiske kobles sammen med den gamle klokken skaper dette narrative mønstre for leseren. En vet da at når klokken slutter å tikke, da er Brune blitt til Rune igjen. Narrative mønstre bidrar til å gjøre forestillingsverdenen til et kjent univers leseren kan flykte til. Her er det personer og mønstre en kjenner igjen, noe som gjør det til et trygt fristed å være i. Likevel kan det alltid diskuteres hvor fantastisk Brune-karakteren egentlig er. Kostymet er laget av hverdagslige ting funnet i huset til Rune, og en blir stadig minnet på om at det er Rune med kostyme når han glemmer seg og sier sitt eget navn i aksjon med Svartle og Blåse. Dette er den litt komiske effekten i fortellingen hvor også fargen brun ikke forbindes med en superhelt. En ting som derimot ikke ville skjedd i det hverdagslige rom er møtet med den døde bestefaren. Dette er et element som bidrar til følelsen av at ting foregår i et annet rom. "Nå må du forte deg. Snart lysner det over åsen", sier bestefaren til Brune. Her vil en tenke at når dagslyset kommer, vil det fantastiske rom forsvinne. Brune-drakta og malingen blir gjemt innerst i skapet, som en mørk hemmelighet kun Rune og Bestefar vet om. "Brune" i den litterære samtalen Boken til Øvreås har mange gode utgangspunkt for litterære samtaler. En litterær samtale er et litteraturdidaktisk opplegg med faste rammer og didaktiske mål. Kunnskap-i-handling som Applebee sa i Her er det overordnede målet å få reflekterte elever som kan snakke om egne 5/8

6 leseerfaringer. Dette bidrar til at elevene får innblikk i hvordan man kan se på tekster fra ulike perspektiv, og også at alle tolker tekster forskjellig. Å uttrykke egne standpunkt og å vise respekt for andres er også et av kompetansemålene i norsk etter 7. årstrinn i muntlig komminikasjon. Om en elev har hatt en dårlig leseopplevelse med en tekst kan det å snakke om det også føre til at en likevel får en positiv teksterfaring ved det. En god litterær samtale er svært avhengig av å ha en tydelig og reflektert lærer som setter rammer innenfor samtalen. En litteraturlærer må både ha kunnskap om litteraturen, kontekst, hva som engasjerer elevene og kunne sette i gang en induktiv læringsprosess hos hver enkelt elev. Hva som engasjerer elevene er spesielt viktig på mellomtrinnet for å få med seg alle. En litterær samtale er delt i tre deler. I innledningsfasen er hovedfokuset å sette elevene i gang, engasjere og aktivisere. Her ville jeg brukt forsiden av boken med meddikting som utgangspunkt. Hva tror vi denne boken kommer til å handle om? Dette kan engasjere elevene og gjøre de nysgjerrige på boka. Videre kan læreren lese de første kapittlene og aktivisere elevene med "Inn-i-teksten"-momenter. Dette er momenter som skal sette elevene i gang med å mene noe om teksten. Dette vil fungere som en slags stillasbygning hvor rammene vil tilrettelegge for elevene. Elevene får først lyttetid, hvor de lytter til lærerens høytlesning. Høytlesing skaper et godt fellesskap ved at både sterke og svake elever blir inkludert. Læreren får på denne måten også gjort teksten levende, noe som gjør den første fasen i Langers forestillingsverden mer effektiv. Å være utenfor å stige inn i en forestillingsverden. Deretter skal elevene få tenketid, til å tenke over sin egen tolkning av det de nettopp hørte. Etter dette kan elevene deles inn i par eller små grupper for å ha samtaletid. Her vil de dele hverandres erfaringer og sammen komme frem til synsypunkt eller spørsmål til teksten. Deretter får elevene skrivetid hvor de skriver ned hva de snakket om. Dette vil gjøre det enklere for den siste fasen som er responstid. I denne fasen skal alle par eller grupper dele av sine erfaringer i plenum. Her er det viktig som lærer å legge like mye tid til hvert synspunkt, og opptre som en kunnskapsøkende og nysgjerrig 6/8

7 lærer. Det er disse samtalene som legger grunnlaget for mellomfasen i den litterære samtalen. I mellomfasen er hovedfokuset å videreføre samtalen til dypere spørsmål. Her vil en gjerne ha fokus på nærlesing av teksten og diskutere tekstens motiv, form og tema. Denne delen vil være litt mer lærerstyrt enn den første. På denne måten kan læreren snike inn litterære begrep fra "bakveien" og veilede diskusjonen dit det er produktivt å styre den. Elevene kan eksempelvis ha hatt de midterste kapittlene i hjemmelekse og vil komme forberedt til samtalen og timen. Læreren kan deretter styre nærlesingen og diskutere det tematiske jeg nevnte tidligere i oppgaven. Slik vil elevene også få en repitisjon på det de leste. Hva handler denne boken om? Hvem er Rune og hvem er Brune? Hvordan blir han beskrevet? Å presentere egne tolkninger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur er også et av kompetansemåkene i norsk etter 7. årstrinn. Her kan det være gøy for de yngste elevene å lage biografi-dikt om både Rune og Brune. Slik får de også stilt disse mot hverandre, og bli bedre kjent med forestillingsverdenens karakterer. Meddtikting er også interessant å bruke underveis i boka. Hva tror dere vil skje videre i boken? Kommer Rune i fengsel? Lever bestefaren fortsatt? I den litterære samtalens siste fase, avslutningsfasen, er hovedfokuset å aktualisere teksten til eget liv og andre tekster. Dette kan en gjøre etter å ha hatt høytlesning av de siste kapittlene sammen i timen. Her vil jeg si de mest interessant samtalene kan dukke opp, i og med at mange elever kan relatere og aktualisere denne boken til eget liv. Er det rett det Brune gjør? Hvorfor føler han på skyld? Er det rett å ta hevn når noen er ekle med deg? Hva er det rette å gjøre når man har skyldsfølelse? En kan også trekke dette inn til temaer om sorg og død. Hvordan er det å miste noen man er glad i? Kan man snakke med de døde? Boken kan også sammenlignes med andre tekster klassen tidligere har lest. Hvorfor er denne boken en del av sjangeren fantastisk litteratur? Hvordan er Brune i forhold til andre superhelter dere kjenner til? 7/8

8 Avslutningsvis er dette en god bok som utgangspunkt i å utvikle erfaringer i litterære samtaler tidlig på mellomtrinnet. Dette er en bok alle elever vil mestre med både lettlest tekst og gode illustreringer. Samtidig ligger det en dypere tematisk mening i teksten som gir elevene trening i å tolke og forstå noe mellom linjene. Det er denne treningen som etterhvert gjør de til tenkende lesere (J.A. Appleyard). Besvart. 2 NO-158, oppgave 2 Oppgave 2 Skriv en analyse av kortfilmen Bawke (2005) av Hisham Zaman der du legger vekt på sjanger, tematikk og filmatiske virkemidler. Hva ville du grepet tak i som utgangpunkt for en samtale om filmen i klasserommet? De vedlagte stillbildene fra filmen kan brukes som inspirasjon og eksempelmateriale. Skriv ditt svar her... Ubesvart. 8/8