NO Norsk for mellomtrinnet

Transkript

1 KANDIDAT 1705 PRØVE NO Norsk for mellomtrinnet Emnekode NO-158 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid :00 Sensurfrist :00 PDF opprettet :21 Opprettet av Digital Eksamen 1/10

2 NO-158, generell informasjon Emnekode: NO-158 Emnenavn: Norsk for mellomtrinnet Dato: Lengde: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Norskplanen i Kunnskapsløftet, utdelt i eksamenslokalet Merknader: Du skal svare på enten oppgave 1 eller oppgave 2. Det er vedlegg til begge oppgaver Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 NO-158, oppgave 1 Oppgave 1 Skriv en analyse av barneboka Brune (2013) av Håkon Øvreås, der du legger vekt på sjanger, personframstilling og tematikk. Drøft deretter hvordan det fantastiske oppstår, og hvilken funksjon det har i fortellingen. Hva ville du grepet tak i som utgangspunkt for en litterær samtale? Det vedlagte utdraget fra boka kan brukes som inspirasjon og eksempelmateriale. Skriv ditt svar her... I denne oppgave skal jeg skrive en analyse av barneboken Brune av Håkon Øvreås. Jeg kommer til å legge vekt på sjanger, personframstilling og tematikk ved boken. Deretter vil jeg drøfte hvordan det fantastiske oppstår i romanen, og hvilken funksjon dette har for fortellingen. Til slutt vil jeg se på hvordan Brune kan bli brukt som utgangspunkt for en litteær samtale i klasserommet. Barneboken Brune er skrevet av Håkon Øverås. Den ble utgitt i 2013 av Gyldendal forlag. Boken handler om den lille gutten Rune som har flyttet 2/10

3 med moren og faren bort fra byen, til et mindre sted nærmere tanten og bestefaren til Rune. Tidlig i fortellingen dør bestefaren, og etter det begynner plutselig merkelige, spennende og magiske ting å skje med Rune. Han oppdager at han kan rømme av sted inn i den utrolige verdenen der han ikke lenger er Rune, men hvor han er: Superhelten Brune! En fantastisk fortelling Brune er en fantastisk fortelling. Nærmere bestemt en heroisk fantasy fortelling. Vi kjenner det igjen ved at vi beveger oss inn og ut av to paralelle verdener: Runes virkelighet, og Runes forestillingsverden. I Runes forestillingsverden kan alt mulig skje. Her møter han bestefaren som egentlig er død, og den ødelagte klokken begynner pluselig å virke. Den mye omtalte "reisen" i fantastisk litteratur kjenner vi igjen i Brune. Vi følger Rune på reisen inn i sin egen forestillingsverden der han blir superhelten "Brune". Vi følger han på ferden gjennom natten på jakt etter å male syklene til de store, slemme guttene. Og vi følger han i møte med den egentlig døde bestefaren, som plutselig sitter på den store steinen ikke langt i fra huset til Rune. Grunnstrukturen "ro - uro - ro" er også noe vi kjenner igjen i fortellingen: Etter at bestefaren til Rune dør, begynner ting å komplisere seg for Rune. De store guttene ødelegger trehytten til han og Atle, og deretter baller ting på seg. Rune og vennene hans blir hevnfulle, og gjør alt de kan for å straffe guttene som ødelegger for dem. Det blir en et "hevnaksjonskappløp" der det er om å gjøre å ødelegge mest mulig for hverandre. Før vi i slutten av fortellingen får høre om at polititet har vært i kontakt med de store, slemme guttene, og at de fra nå av ikke kommer til å plage Rune og vennene hans mer. Hjelpere er et viktig kjennetegn ved fantastiske fortellinger. Rune har flere hjelpere, blant annet Atle og venninnen deres. De går igjen i fortellingen, og framstår som stabile og trofaste. De er med Rune ut på 3/10

4 nattestid og leker superhelt sammen med han. Og de er der og beskyttere han når han trenger et sted å gjemme seg for de store, slemme guttene. Personframstilling Rune er hovedkarakteren i romanen. Han er en liten gutt som bor sammen med moren og faren. I begynnelsen av fortellingen fremstår Rune som litt liten og puslete. Han er en gutt av få ord. Bestefaren til Rune dør tidlig i fortellingen, og Rune har vanskelig for å utrykke sorgen etter bestefaren. Når han får beskjed om at bestefaren er død, svarer Rune bare: "Greit." En setning som blir gjentatt flere ganger i fortellingen er når faren til Rune spør: "Går det greit med deg, Rune?" Og Rune svarer: "Ja det går greit." Faren merker på Rune at det er noe galt, men får det ikke ut av sønnen. Bestefaren viser seg å være en vitkig person for Rune. Savnet og sorgen etter han er noe som viser seg gjennom hele fortellingen, og kommer kanskje særlig til utrykk når Rune møter bestefaren i sin egen forestillingsverden. Lenger ute i fortellingen møter vi en annen side av Rune. Rune oppdager at han har en annen side ved seg selv. Rune er tøff og modig når han tar på seg det brune superhelt-kostyme og blir "Brune". Da er han ikke redd for mørket, og han tør å gjøre ting som egentlig ikke er lov. Som å male syklene til de store, slemme guttene. "Om dagen er Rune Rune, men om natten er Rune Brune - superhelten som ikke er redd for noen ting." (Baksiden av boken) Rune blir framstilt som en helt i fortellingen. Den lille gutten som tør å ta opp kampen mot de store guttene. Han er en karakter som mange lesere i 6-12års alderen vil like å identifisere seg med, hvert fall om vi skal tro Appleyard. John A. Appleyard utviklet seks stadier i menneskers leseutvikling. Det andre stadiet heter "Leseren som helt eller heltinne", og kjennetegnes ved at leseren i dette stadiet liker å lese fortellinger om helter eller heltinner. Barnet identifiserer seg lett med helten i fortellingen. 4/10

5 Bestefaren til Rune dør tidlig i fortellingen, men kommer tilbake i fortellingen når Rune møter han i fantasiverdenen. Bestefaren blir en stødig person i fortellingen. Han blir den karakteren som Rune henvender seg til når ting blir vanskelig eller han trenger svar på noe. For eksempel når Rune trenger mer maling. De store guttene: Guttene som plager Rune, er tre gutter som er noen år eldre enn Rune. Guttene opptrer som det onde i fortellingen om Brune. Det er mellom dem og Rune at konflikten først oppstår. Moren til Rune framstår som litt redd og bekymret. Et sitat som blir gjentatt i romanen er: "Jeg vil ikke at de skal plage oss" (Øvreås, 2013, s. 34) Det kan nesten tyde på at moren er redd for å ikke bli likt, hun er redd for å bli plaget. Kan dette være grunnen til at de flyttet fra byen? Dette kommer ikke fram i boken men kan kanskje være en grunn til at hun framstår så engstelig. Moren og faren til Rune virker å være litt uenige på noen områder. I motsetning til faren prøver moren å være streng og sette grenser for Rune: " Kan jeg få lov til å se filmen? spurte Rune. Det går bra, sa faren. Det er altfor seint, sa moren." (Øvreås, 2013, s. 32) Det fantastiske i fortellingen Klokken: Rune arver en klokke etter bestefaren. Klokken er ødelagt, viseren virker i utgangspunktet ikke. Men når Rune tar på seg superhelt kostyme og gjør seg klar for å dra ut i verden som superhelten Brune, begynner på magisk vis viseren i klokken å tikke: "[...] det var da han oppdaget det: Viseren hadde begynt å gå! Brune la klokka til øret og hørte tikking. Han la klokka i lomma og festet kjedet til 5/10

6 det brune beltet." (Øvreås, 2013, s. 38) Klokken fungerer som et fantastisk element i fortellingen. Den virker nærmest som en slags åpningsport til Runes forestillingsverden. Når viseren i klokken tikker så beveger han seg i sekundærverdenen, men med en gang han er tilbake i primærverdenen så slutter klokka å virke: "Tilbake på rommet sitt tok Brune av seg drakta og ble Rune igjen. Han løsnet klokka fra beltet. Nå hadde viseren stanset." (Øverås, 2013, s. 45) Bestefaren: Bestefaren til Rune sitter plutselig på en stein i skogen når Brune kommer løpende forbi i med superhelt-kappen. Bestefaren blir en person som Rune rømmer til, som han kan snakke med. Bestefaren opptrer som et fantastisk moment i fortellingen. Ved at han egentlig er død, men Rune (Brune) kan likevel snakke med han. Til tross for at bestefaren fungerer som et fantastisk moment, røper han i en dialog med Rune at dette bare er fantsi, dette er ikke virkelighet: "- Men... er ikke du død? - Jo visst, sa Bestefar. - Hvordan kan du sitte her da? - Se på deg selv, sa Bestefar - Ligger ikke du og sover? - Eh... jo, sa Brune nølende." (Øverås, 2013, s.42) Tematikk Det er flere tema som utspeiler seg i barneromanen Brune. Det som kanskje kommer tydeligst frem er temaer som mot og hevn. Motet som Rune har til å stå opp for det som betyr noe for han. Som for eksempel når trehytta i skogen ødelegges av de store, slemme guttene. Rune tør å si ifra til dem hva han synes om at de ødelegger for han. Hevnen som utspiller seg ved at Rune, og etterhvert Atle og venninnen deres, maler syklene til de store, slemme guttene. Det å ta 6/10

7 igjen når noen behandler deg dårlig er budskap som kommer tydelig fram for leseren. Et annet tema er vennskap. Vennskapet mellom Rune og vennene hans. Atle og venninnen blir utover i fortellingen med Rune ut i natten, kledd ut som superhelter. De blir en liten tro som leker sammen i "superhelttimene". Atle og venninnen deres stiller opp for Rune når han trenger hjelp med de store guttene. Om det så er å male sykler eller det er å finne lure gjemmesteder. Et siste tema jeg vil bringe fram, er sorg. Sorgen og lengselen til Rune etter bestefaren som er død. Et tema som barn og unge kjenner på, men som kanskje ikke er så lett for dem å utrykke. I boken om Brune kommer dette tydelig frem, og kanskje er det lettere for barn å rømme inn i en fantasiverden enn å forholde seg til virkeligheten. Den litterære samtalen En litterær samtale er en undervisningsmetode med faste rammer og litteraturdidaktiske mål. Gjennom den litterære samtalen ønsker man at elevene skal tilegne seg mer kunnskap om litteraturen, men også få større forståelse og tilegne seg "verktøy" for å kunne snakke og diskutere litteratur. Gjennom den litterære samtalen vil ikke elevene bare få en større forsålse rundt den litterære teksten, de vil også lære om fagspråket og viktige begreper innenfor litteratur. For å få til en god litterær samtale i en klasse, er det noen viktige forutsetninger som må være tilstede. Det ene er et godt klassemiljø. Et godt klassemiljø der det er rom for å si sine egne tanker og meninger. Et klassemiljø der elevene har repsekt for hverandre, og deres synspunkter. Dette ser vi som to av kompetansemålene etter 7. årstrinn: - Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta 7/10

8 - Uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres (Læreplan i Norsk, Utdanningsdirektoratet) En annen forutsetning er en tydelig lærer. En lærer som veilder elevene gjennom den litterære samtalen. Som holder de til saken, men som lar elevene tenke og reflektere selv. Læreren har ansvar for å stille gode spørsmål som fører til samtale og refleksjon. Det er også lærerens ansvar å lage gode grupper som fungerer. I en klasse vil det være svært store ulikehter. Noen har god litterær kompetanse, andre ikke. Lærerens oppgave blir å sette sammen grupper der alle får et utbytte av å den litterære samtalen. Vi deler den litterære samtalen inn i tre deler: I den første fasen bruker man tid på lesingen av den litterære teksten. Målet er å sette i gang noen tankeprosesser hos eleven. I romanen Brune ville det kanskje vært en idé å tatt opp et tema høyt i klassen: "Har du noen gang opplevd noe som var urettferdig?" Eller: "Har du noen gang tatt hevn for noe?" Deretter ville det vært naturlig å lese boka høyt i klassen, eller hatt et eksemplar til hver elev slik at de kunne ha lest stille hver for seg. Fordelen med høytlesning er at du som lærer har kontroll på at elevene har kommet like langt, og at alle får med seg historien (Forhåpentligvis). Det vil også være lett å ta opp temaer underveis, eller forklarer hvis noe er vanskelig eller uforstålig. I den den neste delen kan det være lurt å stille refleksjonsspørsmål til elevene, for eksempel: Hvorfor tror du Brune ville hevne seg på de store guttene? Hva hadde skjedd om han ikke gjorde det? På denne måten vil elevene blir mer konsentrert om det de leser. Kanskje de vil være kritiske til noen av handlingene til hovedpersonen, eller vil kanskje de vil forstå han enda bedre. I denne delen kan det være lurt å jobbe med ulike skriveoppgaver til teksten. For eksempel oppgaver som Bio-dikt eller Logg skriving. 8/10

9 I Bio-dikt ønsker man å sette lys på karakterene. For eksempel å få elevene til å tenke gjennom hva som kjennetegner hovedpersonen, og blir enda bedre kjent med han/henne: Navn, alder, tre gode egeneskaper, tre ting han er redd for osv. Ved loggskriving får elevene mulighet til å stoppe opp i teksten, og skrive logg til det de har lest. På denne måten blir elevene i større grad klar over hva de forstår og hva de ikke forstår ved teksten. Det er en god metode for å gjøre elevene enda mer bevisst på det de akkurat har lest. I den siste delen av den litterære samtalen ønsker man å sette den litteære teksten inn i en større kontekst. Her vil det være naturlig å stille aktualiseringsspørsmål: Minnet boken Brune deg om noen andre tekster du har lest? Kjenner du noen andre superhelter som hevner seg på andre slik som Brune gjør? Hva tror du forfatteren tenkte på da han skrev boken? Som vi har sett så er den litterære samtalen en undervisningsmetode som gir elevene god kunnskap om litterære tekster, men ikke minst evnen til å snakke om litteratur, som de tilegner seg ved å snakke om litteratur sammen med andre. Et kompetansemål etter 10. årstrinn er: - Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering. (Læreplan i Norsk, Udir) Vi ser med andre ord at den litterære samtalen er en viktig og veldig sentral undervisningsmetode i norsk skole. I denne oppgaven har jeg gitt en analyse av barneboken Brune, hvor jeg har sett på sjangeren "fantastisk barnelitteratur". Jeg har deretter kommet med en personframstilling av de viktigste karakterene i romanen. For så og drøfte de ulike temaene som er sentrale, som mot og hevn, vennskap og sorg. Jeg har sett på ulike fantastiske momenter som oppstår i verket, og hvilken funksjon det har for fortellingen. Til slutt har jeg sett 9/10

10 på hvordan Brune kan bli brukt som utgangspunkt for den litterære samtalen i klasserommet, og hvor sentral den litterære samtalen er i forhold til kompetansemålene etter 7. og 10. årstrinn. Besvart. 2 NO-158, oppgave 2 Oppgave 2 Skriv en analyse av kortfilmen Bawke (2005) av Hisham Zaman der du legger vekt på sjanger, tematikk og filmatiske virkemidler. Hva ville du grepet tak i som utgangpunkt for en samtale om filmen i klasserommet? De vedlagte stillbildene fra filmen kan brukes som inspirasjon og eksempelmateriale. Skriv ditt svar her... Ubesvart. 10/10