Grammatikkundervisning Du skal svare på alle spørsmåla i oppgåva. Vekting bestemmer du sjølv.

Transkript

1 SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* No130 Utsatt eksamen, todagers skoleeksamen OPPGAVETEKSTEN* Oppgave 2 Dag 1: Emne: Grammatikkundervisning og tekstlingvistikk Dag 2: Spesifisert oppgave: Grammatikkundervisning Du skal svare på alle spørsmåla i oppgåva. Vekting bestemmer du sjølv. SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Høst 2009 I dei siste tiåra har det i grammatikkundervisninga i skolen vore eit stadig sterkare fokus på språkfunksjonar eller språket i bruk, og det er lagt mindre vekt på språket som system. Drøft forskjellane mellom funksjonell grammatikk og systemgrammatikk, og vis korleis ei funksjonell tilnærming til grammatikk kan gjennomførast i ein klasse på ungdomstrinnet. Finn eksempel på forbindarar i elevteksten som er vedlagt, og forklar korleis dei fungerer. Vis minst to referentkjeder i elevteksten og kommenter dei. Vurder også korleis elevteksten fungerer som forteljing. Avslutt med nokre kommentarar om korleis du som lærar kan dra nytte av kunnskapar om forbindarar og referentkjeder i tilbakemeldinga på elevtekstar. RELEVANT PENSUMLITTERATUR * Iversen m.fl (2007) Grammatikken i bruk Skjelbred; Dagrun (2006) Elevens tekst EKSAMENSKRAV* Innhold Hva bør være med i besvarelsen? Alle spørsmåla i oppgåveteksten må vere besvart, dvs at studenten må identifisere forbindarar og kunne forklare kva oppgåve desse har i teksten, gi døme på minst to referentkjeder og vurdere elevteksten som forteljing. Her burde det vere naturleg å nemne refererande vs eigentleg forteljing. Studenten må også kommentere korleis kunnskapar om forbindarar og referentkjeder kan nyttast i læraren sine tilbakemeldingar. Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng OPPGAVENS KARAKTER TOLKING AV OPPGAVETEKSTEN

2 Sted/ dato: Rotvoll Navn: Harald Morten Iversen FAGLÆRER/ OPPGAVEGIVER

3 SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN* No130 Utsatt eksamen, todagers skoleeksamen SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE* Høst 2009 OPPGAVETEKSTEN* Oppgave 1 Dag 1: Emne: Fantastisk litteratur for barn Dag 2: Spesifisert oppgave: Gjør greie for hva som kjennetegner fantastisk litteratur som sjanger, og gi eksempler på ulike typer fantastisk litteratur. Vedlagt er et utdrag fra Astrid Lindgren: Bröderna Lejonhjärta. Drøft hvordan fantastiske elementer er brukt i denne romanen med utgangspunkt i utdraget. Drøft hvordan du kan bruke kunnskap om fantastisk litteratur som grunnlag for arbeid med tema fra denne boka i ei elevgruppe på mellomtrinnet. Grunngi arbeidsmåter du tar opp. RELEVANT PENSUMLITTERATUR * Teori om fantastisk litteratur: Birkeland, Mjør & Risa (2006) Barnelitteratur, sjangrar og teksttypar, spesielt kap. 4 Realistiske og fantastiske forteljingar Forelesning ved Beret Wicklund om fantastisk litteratur høsten 2008, vedlagt som power pointpresentasjon. Teori om litteraturarbeid: Peer Harry Bjørkeng Klassesamtalen om litteratur i Moselt, Inge (2001) (red) Norskdidaktikk ei grunnbok Skjønnlitterære pensumbøker med bruk av fantastiske elementer: J.K.Rowling: Harry Potter og de vises stein Astrid Lindgren: Bröderna Lejonhjärta Lene Kaaberbøl: Skammarens dotter. Alf Prøysen: Kjerringa som ble så lita som ei teskje. Erlend Loe: Kurt blir grusom

4 EKSAMENSKRAV* Innhold o Hva bør være med i besvarelsen? o Besvarelsen bør ha med definisjonen og fantastisk litteratur, de 4 hovedtypene og skillet mellom high fantasy og low fantasy, samt eksemplene fra pensum. Av gode besvarelser venter vi å se ei drøfting av fantastikkens funksjon som allegoriske framstillinger av allmenne problemer. Utdraget skal kunne settes inn i romanen som helhet, ved at en får fram at dette er fra begynnelsen av boka der overgangen mellom realistisk univers og fantastisk univers skjer. Det ventes at en da sier litt om sammenhengen mellom de to planene og eventuelt kommer inn på tematikk i romanen. Noe om tema må i alle fall inn i siste del av oppgaven, der det ventes at en berører det å utvikle seg som menneske ved å gjøre det en egentlig er redd for i kampen mot det onde, vise mot og ikke være en liten lort, noe som er Kavring/Skorpans ideal. (En kan godt bruke de norske navnene). Her er det åpent for å trekke inn mange ulike arbeidsmåter (tegne, skrive, dramatisere osv) som kan føre fram til utdyping av leseopplevelsen og derigjennom av tematikken, men det bør være med noe om hvordan oppgavene samlet kan gi økt bevissthet, som f eks bearbeiding med samtale eller skriving, slik at det ikke bare blir oppramsing av metoder uten begrunnelse for hva en kan lære av dem. Form/ struktur/ språklig fremstilling og logisk sammenheng OPPGAVENS KARAKTER TOLKING AV OPPGAVETEKSTEN

5 FAGLÆRER/ OPPGAVEGIVER Sted/ dato: Trondheim Navn: Beret Wicklund