BORA. Plan for hovedprosjekt (Forprosjektrapport) Operasjonell risikoanalyse - Totalanalyse av fysiske og ikke-fysiske barrierer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BORA. Plan for hovedprosjekt (Forprosjektrapport) Operasjonell risikoanalyse - Totalanalyse av fysiske og ikke-fysiske barrierer."

Transkript

1 operasjonell risikoanalyse Operasjonell risikoanalyse - Totalanalyse av fysiske og ikke-fysiske barrierer lan for hovedprosjekt (orprosjektrapport) ev 4,

2 (blank side)

3 eport No: Classification: Åpen operasjonell risikoanalyse O Box 519, N-4341 Bryne, Norway Tel: , ax: Web: Title of report: Operasjonell risikoanalyse Totalanalyse av fysiske og ikke-fysiske barrierer lan for hovedprosjekt (forprosjektrapport) ev 4 Author(s): Jan Erik Vinnem, Stein Hauge, Jorunn Seljelid, Terje Aven Date: Number of pages/appendices: Signature: Client(s)/Sponsor(s): N/OL Clients ref: orprosjektrapporten presenterer et forslag for Hovedprosjekt: Barriereanalyse/Operasjonell risikoanalyse. ormålet med hovedprosjektet er å gjennomføre et demonstrasjonsprosjekt med en komplett modellering og analyse av barrierer på offshore produksjonsinnretninger, inklusive fysiske og ikke-fysiske barriereelementer. Både barrierer før og etter uønskede hendelser skal inkluderes, mao. barrierer for å forhindre at hendelsene skjer, og de barrierer som skal eliminere/begrense konsekvensene etter en uønsket hendelse. Analysen gjøres kvantitativ i størst mulig utstrekning, med de begrensninger som tilgjengelige modeller og data setter. Analysen gjennomføres slik at den kan gi mulighet for å identifisere feil og feilkombinasjoner som medfører risiko. Dette kan i sin tur utnyttes til å identifisere nødvendige tiltak til kontroll av risiko, samt se på effekt av modifikasjoner og konfigurasjonsendringer, og belyse effekten på barrierer når spesielle operasjonelle aktiviteter gjennomføres. Analysen vil bidra til å gi industrien den oversikt og innsikt som Styringsforskriften forutsetter at industrien skal ha i forhold til barrierer. Index terms, English: QA Barrier analysis Operational analysis Barrier performance standard Norsk: Kvantitativ risikoanalyse Barriereanalyse Operasjonell analyse Barriereytelse

4 operasjonell risikoanalyse (blank side)

5 operasjonell risikoanalyse Innholdsfortegnelse 1. BAKGUNN OMÅL OG OMANG OOSJEKTETS OMÅL HOVEDOSJEKTETS OMÅL OMANG OVESIKT OVE ANDE ELEVANTE OSJEKTE ELEVANTE OSJEKTE OG AKTIVITETE OSJEKTE O OLJEDIEKTOATET HYDO OSJEKT MOGENDAGENS HMS ANALYSE STATOIL OSJEKT AKTIVITETSINDIKATO ANDE OSJEKTE TILGENSENDE OSJEKTE UNDELAG A OOSJEKT OVESIKT OVE OOSJEKT ILOTANALYSE LEKKASJEISIKO ILOTANALYSE BAIEE MOT ANTENNING AKTUELLE BUKSOMÅDE O OEASJONELL ISIKOANALYSE BESKIVELSE OG VUDEING AV EKSISTEENDE ELEVANTE ANALYSE BUK AV EAINGE A ANDE NÆINGE OVESIKT OVE ANALYS EOGAVE TOTALANALYSE OG DELANALYSE I HOVEDOSJEKTET ANALYSEMETODE OG -VEKTØY ANALYSEEKSEMEL KVANTIISEING BUK AV ESULTATE A OSJEKTET ANALYSE LYTSKJEMA OHOLDET TIL K2-OSJEKTET H1: INNLEDENDE TOTALANALYSE BANN OG EKS LOSJON OMÅL MED OG OMANG AV TOTALANALYSE DELAKTIVITETE GJENNOMØING AV H1 AKTIVITETEN H2: DELANALYSE BANN OG EKSLOSJON OMÅL MED OG OMANG AV DELANALYSE DELAKTIVITETE GJENNOMØING AV H2 AKTIVITETEN H3: SYNTESE BANN OG EKSLOSJON OMÅL MED OG OMANG AV SYNTESE KOODINEING AV DELANALYSE - SAMMENSYING ANALYSEAKTIVITETE GJENNOMØING AV H3 AKTIVITETEN OSJEKTADMINISTATIVE AKTIVITETE OSJON: ANALYSE AV ALLENDE LAST OMÅL MED OG OMANG AV ANALYSE BUDSJETT OG TIDSLAN ANALYSEMETODIKK OG -VEKTØY UTODINGE VED VALG AV ANALYSEMETODIKK ANBEALT ANALYSEMETODIKK ANALYSEVEKTØY GJENNOMØING OGANISEING AV OSJEKTET STYINGS- OG EEANSEGUE SAMABEID MED ANDE BUKEE TIDSLAN... 30

6 operasjonell risikoanalyse 12. BUDSJETT OG INANSIEING BUDSJETT INANSIEING EEANSE AENDIX 1: AENDIX 2: AENDIX 3: AENDIX 4: KT ark ilotprosjekt containment barriere ilotprosjekt antenningsbarriere iskspectrum informasjon

7 operasjonell risikoanalyse Tabelloversikt TABELL 1 BUDSJETT O OSJEKTET TABELL 2 SAMMENDAG AV BUDSJETT TABELL 3 OSJEKTETS OUTSATTE INANSIEING iguroversikt IGU 1 UTGANGSUNKT O TEKNISK SIKKEHETSINDIKATO O BAGE (E 6)... 8 IGU 2 TONIVÅE I EILTE O CONTAINMENT BAIEEN... 9 IGU 3 OVESIKT OVE BAIEEN HINDE ANTENNING IGU 4 OVEODNET SKISSE OVE MODELLEING AV BAIEEN HINDE ANTENNING IGU 5 SKISSE TIL ESENTASJON AV BAIEEYTELSE, BASET Å ESENTASJON SOM BUKES I KJENEKAT ANALYSE IGU 6 BAGE LATTOMEN IGU 7 HOVEDOMÅDE Å BAGE LATTOMEN IGU 8 LYTSKJEMA O DELANALYSE IGU 9 HENDELSESTE I ILOTSTUDIE O M4-MODUL IGU 10 OSJEKTETS OGANISASJONSKAT... 30

8 operasjonell risikoanalyse (blank side)

9 1 1. Bakgrunn ODs regelverk har flere formuleringer som innebærer et behov for at alle barrierer og barriereelementer, fysiske og ikke-fysiske, analyseres i sammenheng. Det anses at disse kravene bare i begrenset utstrekning er ivaretatt i industrien, og de risiko- og barriereanalyser som er gjennomført. I ulike prosjekter har det vært gjennomført begrensede vurderinger av barrierer, disse har hovedsakelig vært kvalitative, og har primært fokusert på de fysiske barriereelementer. Det har vært skissert behov for mer omfattende og helhetlig analyse i flere sammenhenger, men så langt er det ikke gjennomført slik analyse noen gang innenfor petroleumsindustrien, kun delanalyser har vært gjort i ulike sammenhenger. I kjernekraft risikoanalyser er derimot slike helhetlige analyser (i alle fall av tekniske barriereelementer) forholdsvis vanlig. Et arbeidsseminar i N-prosjektets regi medio januar 2003 konkluderte med et behov for å analyser ikkefysiske barriereelementer, primært i en helhetlig analyse sammen med tekniske barrierer. Det ble samtidig observert at teknikker og modeller i stor grad er tilgjengelig. Dette er delvis verifisert gjennom forprosjektet og må videre utdypes i hovedprosjektet. Deltakerne på seminaret (fra forskning, myndigheter og industri) viste også et klart engasjement for å starte et prosjekt med en slik altomfattende analyse. Konklusjonen her sammenfaller i betydelig grad med det som OLs essursgruppe for Teknisk Sikkerhet (TS) konkluderte med i 2002, etter gjennomføring av et forprosjekt knyttet til (OA). ra OL gruppens side har det vært arbeidet med å få til analyse av barrierer, inklusiv fokus på effekt på barrierer når spesielle operasjonelle aktiviteter gjennomføres. OL gruppen inntok ved årsskiftet 2002/2003 en avventende posisjon, for å vurdere hva N-prosjektet ville ta initiativ til. Det er lagt opp til et samarbeid mellom N og OL arbeidsgruppen, slik at OL deltar i finansieringen av hovedprosjektet. ODs prosjekt isikonivå på norsk sokkel (ref. 1, NNS) hadde i ase 3 en overordnet vurdering av barrierer, basert på en kvalitativ vurdering utført av hvert enkelt operatørselskap. apporten konkluderte slik i forhold til selskapenes tilfredsstillelse av regelverkets krav: Industrien ble bedt om å gjøre overordnede vurderinger av ytelse av alle barrierer, slik regelverket krever. egelverkskravene synes per dags dato ikke å være særlig godt tilfredsstilt i bransjen sett under ett. rosjektet har som målsetting å bidra til at industrien får bedre innsikt i og oversikt over ytelse av barrierer, avhengigheter mellom disse samt hvordan barrierene påvirkes av ulike operasjonelle tiltak og aktiviteter.

10 2 2. ormål og omfang 2.1 orprosjektets formål ormålet med forprosjektet har vært å definere i detalj innholdet i hovedprosjektet, inklusiv scenarier og barrierer som skal inngå, utvelgelse av case og samarbeid med operatørselskaper og OL, samt organisering av gjennomføringen av hovedprosjektet, med aktuelle ou-miljøer, bruker- og andre miljøer. Det er etablert en oversikt over ou- og andre miljøer (norske og utenlandske) som har gjennomført detaljert modellering av barrierer og innflytelse av aktiviteter. Inneværende beskrivelse av hovedprosjektet er hovedproduktet fra forprosjektet. 2.2 Hovedprosjektets formål ormålet med hovedprosjektet er å gjennomføre et demonstrasjonsprosjekt (case studie) med en komplett modellering og analyse av barrierer på offshore produksjonsinnretninger, inklusive fysiske og ikke-fysiske barriereelementer. Både barrierer før og etter uønskede hendelser skal inkluderes, mao. barrierer for å forhindre at hendelsene skjer, og de barrierer som skal eliminere/begrense konsekvensene etter en uønsket hendelse. Analysen gjøres kvantitativ i størst mulig utstrekning, med de begrensninger som tilgjengelige modeller og data setter. Analysen gjennomføres slik at den kan gi mulighet for å identifisere feil og feilkombinasjoner som medfører risiko. Dette kan i sin tur utnyttes til å identifisere nødvendige tiltak til kontroll av risiko, samt se på effekt av modifikasjoner og konfigurasjonsendringer, og belyse effekten på barrierer når spesielle operasjonelle aktiviteter gjennomføres. Analysen vil bidra til å gi industrien den oversikt og innsikt som Styringsforskriften forutsetter at industrien skal ha i forhold til barrierer, som det er påvist i NNS rapporten for ase 3 (se kapi. 1) at industrien ikke har. 2.3 Omfang Hovedprosjektet skal modellere i detalj alle barrierer, inklusiv fysiske og ikke-fysiske barriereelementer. Dette anses å være den mest sentrale oppgave i forbindelse med kvantitativ. Analysen gjennomføres slik at eventuelle felleselementer og avhengighet mellom barriereelementer dekkes i nødvendig utstrekning. Den totale ytelse av barrierene må modelleres, inklusiv pålitelighet/tilg jengelighet, funksjonalitet og robusthet. Analysen prioriterer følgende risikomomenter, når det gjelder barrierer: Barrierer og -elementer knyttet til brann og eksplosjonsrisiko i prosessområdet på produksjonsinnretninger Barrierer og -elementer knyttet til fallende last (opsjon) Analysen gjøres kvantitativ så langt det er mulig med tilgjengelige modeller og data, eventuelt ved å kombinere med ekspertvurderinger. Det forventes at en vil benytte ulike typer delanalyser: Tekniske analyser Analyser av menneskelig pålitelighet, adferd og beslutningstaking av operatører i kontrollrom og andre overvåkingsfunksjoner, samt operatører i felt, arbeidslag, vedlikeholdsarbeidere, osv. Analyser av administrative og organisatoriske forhold. Delanalysene må knyttes sammen, slik at avhengigheter og fellesfeil kan analyseres på tvers.

11 3 3. Oversikt over andre relevante prosjekter 3.1 elevante prosjekter og aktiviteter Norsk petroleumsindustri ølgende prosjekter med offshore petroleumstilknytning er identifisert å ha relevans i forhold til modellering av ikke-fysiske barriereelementer: OD prosjekt ikke-fysiske barrierer Hydro prosjekt Morgendagens HMS analyser Statoil prosjekt Aktivitetsindikator (BI) SfS arbeidsgruppe for barrierer K2- Endring - organisasjon teknologi (N) DNV//OD prosjektet Årsaksanalyse Diverse studier relatert til utvikling av Kickisk Med unntak av det førstnevnte prosjekt, er det ingen av prosjektene som søker å integrere fysiske og ikkefysiske barriereelementer, tilsvarende som målsettingen for inneværende prosjekt. rosjektet rundt ikke-fysiske barrierer har sammenfallende målsetting, for så vidt angår integrasjon av fysiske og ikke-fysiske barrierer. Det er nær kontakt mellom inneværende (for)prosjekt og OD-prosjektet, for å sikre god koordinering og a unngå overlapp. Det er også til dels samme personer fra SINTE involvert i begge prosjekter. rosjektene omtales kort nedenfor, med unntak av N-K2- Endring - organisasjon - teknologi, som er omtalt i delkapittel 5.7. Et antall prosjekter med en viss begrenset tilknytning, der aktuelle problemstillinger i en viss grad er adressert, omtales kort i delkapittel Andre næringer og andre land I tilknytning til forprosjektet har det vært kontakt med andre miljøer som følger: elcon AB, vedrørende kjernekraft risikoanalyser (se delkapittel 4.6) Charles Shepherd, HSE, risk monitors i kjernekraftverk rofessor Vicki Bier, University of Wisconsin, accident precursors & indicators rofessor W H Gibson, University of Birmingham, human reliability data, COE database 3.2 rosjekter for Oljedirektoratet SINTE prosjekt for OD modellering av ikke fysiske barrierer I dette prosjektet arbeider SINTE i 2003 med å identifisere barrierer mot lekkasje i forbindelse med brønnintervensjon og en ser spesielt på samspillet mellom fysiske og ikke-fysiske barriereelementer. Som case er wirelineoperasjon valgt ODs ilotprosjekt Oljedirektoratet fikk gjennomført et pilotprosjekt i perioden , for å illustrere hvordan metodikk for risikoanalyse av kjernekraftverk kunne benyttes for petroleumsinnretninger. Et avgrenset pilotprosjekt ble gjennomført for M4-modulen på Statfjord A plattformen, med bruk av verktøyet iskspectrum. elcon AB som har utviklet verktøyet, stod også for gjennomføringen av pilotprosjektet. iskspectrum har en meget høy markedsandel (80-90% eller mer i Europa, 40% på verdensbasis) innenfor risikoanalyser for kjernekraftverk.

12 4 ilotprosjektet viste hvordan iskspectrum kan benyttes. I pilotprosjektet ble det illustrert hvordan tekniske avhengigheter mellombarriereelementer kan analyseres, og hvordan hjelpesystemer kan være en kilde til fellesfeil mellom flere barriereelementer. igur 9 viser et lite utsnitt av analysen i pilotprosjektet. ilotprosjektet inkluderte også feiltrær for en del av barriereelementene. Men analysen var sterkt forenklet på flere punkter, bl.a. i forhold til modellering av antenning. 3.3 Hydro prosjekt morgendagens HMS analyser Morgendagens HMS-analyser for vurdering av tekniske og organisatoriske endringer er et treårig prosjekt ( ) igangsatt av Norsk Hydro i samarbeid med SINTE og NTNU. Målet for dette prosjektet er å utvikle bedre metodikk for vurdering av de sikkerhetsmessige konsekvensene av tekniske og organisatoriske endringer. Dagens metoder, både innenfor offshore i Norge, innenfor annen virksomhet i Norge og i verden forøvrig, er ikke nødvendigvis tilpasset en vurdering av komplekse tekniske og organisatoriske endringer i eksisterende virksomhet. apporten fra 2002, ref. 2, skisserer at nye metoder eller ny bruk av eksisterende metoder som dekker ulike perspektiver av sikkerhet må anvendes. Noen av de mest aktuelle metodene for endringsanalyse er beskrevet. En av metodene en har bestemt seg for å se nærmere på er Barriereendringsanalyse (BEA). Ved utførelse av en BEA er det foreslått å ta utgangspunktet i selskapenes ytelsesstandarder som er utviklet og benyttet i Statoils og Norsk Hydros Teknisk Tilstand prosjekter (henholdsvis TTS- og TST-prosjektene). Kravene og sjekkpunktene i disse ytelsesstandardene, som er utviklet for ulike tekniske barrierer, blir da brukt som underlag for vurdering av endringer. Dette betyr at en del ikke-fysiske barriereelementer, slik som manuell gassdeteksjon, ikke dekkes. å den annen side vil de menneskelige og organisatoriske forholdene som påvirker de tekniske barrierene, omfattes av en slik endringsanalyse. 3.4 Statoil prosjekt Aktivitetsindikator Målet med prosjektet er å utvikle indikatormodeller som gir en indikasjon på hva slags risiko et sett planlagte aktiviteter på en petroleumsinnretning medfører. okus er på risiko for personell. rosjektet er finansiert av Statoil og N, som BI-prosjekt tilknyttet K3 prosjektet. Aktivitetsindikatorer skal dekke isikopåvirkning fra planlagte aktiviteter Samtidige aktiviteter Vedlikehold (kontinuerlig og kampanjer) Modifikasjonsprosjekter rosjektet vurderer følgende aktuelle måleparametere: Sannsynlighet for initierende hendelser (hydrokarbonlekkasjer, fallende last etc.) Svekkelse av effektivitet og tilgjengelighet av risikoreduserende barrierer. Starten på prosjektet er gjennomført ved 2 hovedoppgaver ved HiS (ref. 3 og 4), og fortsetter utover i første halvår Andre prosjekter SfS arbeidsgruppe for barrierer Samarbeid for Sikkerhet (SfS) har initiert et prosjekt som har som målsetting å

13 5 1. Etablere felles begrepsapparat og definisjoner for barrierer. 2. Utarbeide utkast til avklarende forskriftstekst for oversendelse til OD. 3. Utarbeide utkast til etningslinjer som utgjør beste praksis og som gjør at bransjen har en felles og helhetlig tilnærming til barrieretenking og barrierebeskrivelse. Arbeidet utføres av en bredt sammensatt gruppe fra næringen og forskningsmiljøene DNV//OD prosjektet Årsaksanalyse Arbeidet beskrevet i denne rapporten ble initiert i forbindelse med utviklingen av Oljedirektoratets (ODs) nye HMS forskrifter. ormålet har vært å utvikle prinsipper for årsaksanalyse av prosesslekkasjer for å bedre nytten av kvantitative risikoanalyser som beslutningsstøtte i denne sammenhengen, og demonstrere hvordan slike analyser kan gjennomføres i praksis. rosjektet er utført i samarbeid mellom Det Norske Veritas (DNV) og - ogalandsforskning () på oppdrag for Oljedirektoratet i to økter i perioden , avbrutt av et lengre opphold fra høsten 1999 til høsten Den langsiktige målsetningen i prosjektet er å utvikle et analyseverktøy basert på årsaksmodeller, som gjør det mulig å kvantifisere installasjonsspesifikk lekkasjesannsynlighet, identifisere kritiske faktorer og sammenligne sannsynlighetsreduserende tiltak. I rapporten som beskriver forprosjektet, diskuteres hvordan grundigere årsaksanalyse vil bedre underlaget for styring av risiko knyttet til prosesslekkasjer sammenlignet med dagens praksis, hvordan slike analyser bør utføres samt praktisk gjennomførbarhet. Det er gjort en generell gjennomgang av fenomenet prosesslekkasje, dagens praksis med hensyn til analyse av lekkasjesannsynlighet og behovet for årsaksanalyser i ulike beslutningsprosesser i prosjektering og drift. å dette grunnlaget diskuteres hvilke krav som må stilles til en modell for årsaksanalyse av lekkasjesannsynlighet, for at den skal kunne legges til grunn for valg av tekniske og operasjonelle løsninger, og hvilke modelleringsprinsipper som bør benyttes. Basert på disse prinsippene utvikles en modellstruktur for analyse av lekkasjesannsynlighet og det gis et eksempel på detaljert modellering. Beregningsmetoder og utfordringer i denne sammenheng diskuteres. esultatene fra dette prosjektet, gir grunnlag for forbedringer av ulike sider av arbeidet med forebygging av lekkasjer, også utover den kvantitative analysen med sammenligning av løsninger og identifisering og valg av tiltak. De kvalitative resultatene fra forstudien kan benyttes som et felles grunnlag for systemer for innsamling av lekkasjedata, etablering og oppfølging av risikoindikatorer og granskning av hendelser Diverse studier relatert til utvikling av Kickisk Kickisk er et verktøy for analyse av brønnspesifikk risiko relatert til kick (brønnspark) og utblåsning. Verktøyet er basert på detaljert modellering av årsaksmekanismer til kick og utblåsning, og inkluderer både fysiske og operasjonelle aspekter ved boreoperasjonen. Den detaljerte modelleringen tillater brønn- og operasjonsplanleggere å analysere risiko ved å spesifisere usikkerhet til størrelser relatert til operatør, rigg, brønn og reservoar på et hensiktsmessig detaljnivå, og deretter se hvordan disse verdiene påvirker kick og utblåsningssannsynlighet. Kickisk skiller seg fra eksisterende verktøy som hovedsaklig er basert på gjennomsnittlige utblåsnings frekvenser. Disse verktøyene vil i liten grad være i stand til å reflektere brønnspesifikk informasjon, og er dermed til liten nytte i brønnplanleggingsprosessen. Kickisk er utviklet av ogalandsforskning. Den første fasen av prosjektet som var utvikling av kick modulen, ble ferdigstilt i Den andre fasen som innebar å utvikle en modul som ser på tap av brønnkontroll gitt kick ble ferdig i Tredje fase er utvikling av en modul som kvantifiserer utblåsningsrate og -volum, og dette arbeidet pågår. rosjektet er støttet av Norsk Agip, Norsk Hydro, Statoil og Oljedirektoratet. 3.6 Tilgrensende prosjekter Aktuelle tilgrensende prosjekter er:

14 6 Modellering av barrierer i risikoanalyser, prosjekt-initiativ tatt av OLs gruppe for Teknisk sikkerhet i 2002, for å få et bredt samarbeid om modellering av barrierer. rosjektet ble aldri startet, bl.a. med henvisning til at N har startet forberedelser til et bredt anlagt prosjekt. isikonivå på norsk sokkel (ref. 1, NNS). I forbindelse med ase 3 rapporten la en opp til en overordnet vurdering av barrierer, basert på en kvalitativ vurdering utført av hvert enkelt operatørselskap. apporten konkluderte med at oversikten over barrierens samlede ytelse generelt sett er begrenset blant selskapene. SO Operational Safety (ref. 5), som analyserte menneskelige og organisatoriske årsaker til kollisjonsrisiko for bøyelastere ved lasting fra produksjonsskip, med bruk av risikoinfluensdiagram.

15 7 4. Underlag fra forprosjekt 4.1 Oversikt over forprosjekt Arbeidsoppgaver ølgende aktiviteter har vært gjennomført i forprosjektet: 1. Beskrivelse av innhold 2. Etablering av samarbeidsrelasjoner 3. Definisjon av delanalyser/pilotstudier 4. Hovedprosjektorganisering 5. Budsjett og finansiering 6. Informasjon og erfaringsutveksling Seminarer og møter ølgende møter og seminarer er avholdt i forprosjektet: 16.1, Sonderingsmøte, behandling av menneskelige og organisatoriske feil i kvantitative risikoanalyser 27.4, Oppstartmøte 5.6, Innføring i hvordan barrierer analyseres i kjernekraftverk, samt bruk av iskspectrum 13.6, Gjennomgang av pilotstudier utført av ST for Brage plattformen 21.8, Statusmøte, diskusjon av analysemetodikk & -verktøy Det arbeides med å få til et samordningsmøte med K2-prosjektet i forhold til K2-prosjektets arbeid med barrierer. Det er intensjonen at et slikt møte vil bli avholdt tidlig i hovedprosjektet. I de fleste møter i prosjektgruppen har aktuelle brukermiljøer deltatt. I tillegg til de overnevnte møter kommer arbeidsmøter internt i prosjektgruppen, samt at prosjektet er diskutert i OLs gruppe for Teknisk sikkerhet ved flere anledninger SINTEs analyse av Brage plattformen SINTE Teknologiledelse har 2 relevante prosjekter for Norsk Hydro med tilknytning til Brage plattformen: Morgendagens HMS-analyser (BI-prosjekt), se delkapittel 3.3 KI teknisk sikkerhetstilstand, Brage-pilot (ref 6) I det andre prosjektet på listen over utvikles en KI (Key erformance Indicator) for teknisk sikkerhetstilstand, basert på et pilotprosjekt på Brage. Omfanget framgår av igur 1.

16 8 Teknisk sikkerhetsindikator Nødavstengningsventiler Sikkerhetsventiler Gassdetektorer Annet utstyr ør Annet prosessutstyr Etterslep forebyggende vedlikehold Utestående korrigerende vedlikehold Utkoplinger og overbroinger Barrieretestindikator Inspeksjonsindikator Aktivitetsindikator Hendelsesindikator Lekkasje/utslipp Svikt/mangler på teknisk sikkerhetssystem Mangelfull klargjøring før/etter drift/vedlikehold Brann og eksplosjon igur 1 Utgangspunkt for teknisk sikkerhetsindikator for Brage (ref 6) I forbindelse med et OD-tilsyn på Brage er det våren 2003 blitt utarbeidet en dokumentasjons-cd, som er blitt stilt til rådighet for alle relevante prosjekter. Det planlegges videre et besøk på Brage i løpet av høsten ilotanalyse lekkasjerisiko Målsetningen for pilotprosjektet har vært å beskrive en mulig framgangsmåte for nedbryting og analyse av containment barrieren, dvs. den barrieren som skal forebygge og forhindre utslipp av hydrokarboner. Det er lagt vekt på å bryte ned containment barrieren til et nivå som skal reflektere hvordan barrieren påvirkes av menneskelige og organisatoriske faktorer, og hvor det skal være mulig å vurdere effekten av ulike operasjonelle tiltak og aktiviteter. Modellering av lekkasjer i dagens QA baserer seg i stor grad på generisk frekvensanalyse. Basert på en oppsummering av antall utstyr på installasjonen kombinert med en generisk lekkasjefrekvens for dette utstyret, kommer en fram til en total lekkasjefrekvens for installasjonen, gjerne fordelt på ulike lekkasjerateintervaller. I en slik generisk framgangsmåte utelates viktig systemkunnskap, både om de forholdene som direkte påvirker lekkasjefrekvensen (som korrosjon, erosjon, operasjonelle feil, etc.) og mer bakenforliggende årsaker (slik som design, vedlikehold, prosedyrer, etc.). Ved å modellere til et passende nivå ønsker vi å utnytte tilgjengelig informasjon i form av hendelsesdata, ekspertvurderinger, samt andre tilgjengelige data slik som feilrater for utstyr, menneskelige feilsannsynligheter, osv, på en mer eksplisitt måte i modelleringen. En bør tidlig i hovedprosjektet ta stilling til hvorvidt analysen skal være basert på normaliserte lekkasjefrekvenser for aktiviteter i forhold til estimert lekkasjefrekvens for normalt drift eller estimere på tradisjonelt vis en sannsynlighet for lekkasje ved aktuelle aktiviteter. or eksempel; frekvensen av store lekkasjer på kjellerdekket vil (i en nærmere definert tidsperiode) øke med 30% i forbindelse med pågående brønnaktiviteter. I forbindelse med feiltremodellering av containment barrieren vil det være flere ulike mønstre for å bryte denne barrieren videre ned, som for eksempel: Nedbryting med operasjonsfaser som øverste nivå Nedbryting med direkte årsaker på øverste nivå

17 9 Nedbryting med utstyrkategori på øverste nivå Ved å kombinere elementer fra disse tre ulike nedbrytingsmønstrene, har en i pilot prosjektet konkludert med følgende utgangspunkt for videre modellering av containment (se igur 2). Lekkasje/loss of containment rosessparametere "out of range" ysisk nedbryting / utstyrssvikt Operasjonell svikt Ytre påvirkning Overtrykk Undertrykk Overflow / overfylling Anna eil montering av utstyr eil ifm isolering / ventilposisjon Mangelfull drenering / gassfriing Lekkasje fra koblinger Lekkasje fra ventil Lekkasje fra rør Lekkasje fra trykktank Lekkasje fra roterende maskineri allende last Kollisjon/ påkjørsel Andre eksterne laster igur 2 Toppnivåer i feiltre for containment barrieren En tidlig aktivitet i hovedprosjektet vil være å bryte dette feiltreet for containment videre ned i passende basishendelser for videre analyse. Det vil dessuten være behov for å splitte analyseobjektet, dvs installasjonen som en ser på, opp i hovedområder og lekkasjestørrelser, slik som for eksempel stor lekkasje på hoveddekket. Kvantifisering i den grad det lar seg gjøre ved hjelp av tilgjengelige modeller og data, er et uttalt mål med hovedprosjektet. or å kvantifisere topphendelsen forutsettes det at sannsynlighetene eller frekvensen for alle basishendelsene i feiltreet kvantifiseres. En kan se for seg ulike metodiske tilnærminger til en kvantifisering av basishendelsene: Direkte bruk samt bearbeiding av generiske data fra ulike datakilder Metoder for kvantifisering av menneskelig feilpålitelighet (HA), for eksempel HEAT I-analyse / influensmodellering Bruk av ekspertvurderinger Det kan være aktuelt å bruke disse metodene enkeltvis eller i kombinasjon. or å kunne foreta en kvantifisering samt en vurdering av hvilken effekt ulike tiltak og aktiviteter har på de ulike basishendelsene (og dermed på lekkasjerisikoen), ser vi for oss (minst) fire ulike aktiviteter: a) Etablering av basissannsynligheter; Basert på generiske data, HA og/eller ekspertvurderinger, etableres en basissannsynlighet for hver slutthendelse i feiltreet. b) Etablere en generisk liste med risikopåvirkende faktorer; Et sett med risikopåvirkende faktorer (Ier), dvs forhold som påvirker sannsynligheten / frekvensen for basishendelsene, må deretter defineres.

18 10 c) elasjon mellom basishendelser og I er; En må deretter, for hver basishendelse, identifisere de risikopåvirkende faktorene som en mener vil påvirke frekvensen av hendelsen. I tillegg må det etableres en sammenheng mellom Iene og frekvensen av basishendelsen. Dette kan gjøres enten i form av en enkel liste og/eller det kan være beskrevet ved hjelp av et influensdiagram. d) I analyse; Når basissannsynligheter for alle slutthendelsene og oversikt over I er som påvirker disse er etablert, må en for hver slutthendelse vurdere hvordan status på I ene vil påvirkes av de ulike tiltak og aktiviteter som analysen skal dekke. or en mer detaljert beskrivelse av framgangsmåten beskrevet over, henvises det for øvrig til pilotprosjektrapporten i Appendix 2 (se spesielt kap. 5 i denne). ilotprosjektrapporten inneholder dessuten en beskrivelse av en spesifikk case relatert til flenser. 4.3 ilotanalyse barriere mot antenning ormålet med denne pilotstudien har vært tre-delt: Avklare hva simulering av antenningstidspunkt/antenning som gjøres i QA-studier innebærer. Avklare om modellering kan baseres på hendelsestre & feiltre, eller om full simulering er nødvendig. Modellere antenning som pilotprosjekt ilotstudien har tatt utgangspunkt i barrieren hindre antenning slik den er beskrevet i Utvikling i risikonivå norsk sokkel (NNS), ase 3 (ref. 7), se igur 3. ilotstudien har vektlagt å få synliggjort de barriere - element som inngår i barrieren Hindre tenning og sammenhengen mellom disse som funksjon av tid, samt hvordan driftsmoder, bemanning osv. påvirker hendelsesforløpet. Studien har tatt hensyn til Tidsutvikling Den totale ytelsen til barrieren, inklusiv pålitelighet/tilgjengelighet, funksjonalitet og robusthet Avhengigheter og fellesfeil Modellering av driftsmoder og aktiviteter. Et viktig element har vært at eksiterende analyser og modeller som brukes i dagens QA og resultater fra detaljerte pålitelighetsstudier/sil-studier skal brukes i størst mulig grad. Men at for eksempel detaljresultater skal synliggjøres og brukes for å få bedre kunnskap om barrieren Hindre antenning.

19 11 Barriere Systemnivå Barriereelement åvirkende forhold Deteksjon Tennkildekontroll Automatisk gassdeteksjon Manuell gassdeteksjon Inert gass Tennkildeisolering Detektorer &G logikk ersonel l ush buttons mm. &G logikk ilter Inertgass generator Distribusjonssystem Ventiler &G logikk Brytere - Voteringslogikk - Detektortetthet - Etterslep V - Testprosedyrer/intervall - rosedyrer - Oppmerksomhet i kontrollrommet - Tilstedeværelse av personell - Bemanningsnivå - Etterslep V - Nødavstengingshierarki - Nødavstengingshierarki - Etterslep V & KV - rosedyrer - Detektortype Hindre antenning Ex utstyr rosedyrer Ex utstyr Varmtarbeidkontroll utiner knyttet til personaktivitet/ arbeidsutførelse - Etterslep V - Sikkerhetskultur - Opplæring/kompetanse - Arbeidsledelse - isikovurdering - Kommunikasjon Hindre spredning av gass til uklassifiserte områder Overtrykk i uklassifiserte områder Vifter Sluser Trykkregulering - Etterslep KV Utforming/ design Avstand Antall og plassering Ytelse: ålitelighet (), unksjonalitet () og obusthet () igur 3 Oversikt over barrieren hindre antenning En mer detaljert rapport fra dette pilotprosjektet framgår av Appendix 3. I Appendix 3 skisseres hendelsestrær og feiltrær, samt en skisse av hvordan tidsmessig simulering av gasspredning, deteksjon og antenning skal integreres i hendelsestrærne, se igur 4.

20 12 or lekkasjekategori 1..m t 0 t1 t 2 or vindretning 1..n or vindstyrke 1..k umiddelbar tenning Lekkasje (m,n) Tenning mellom t0 og t 1 Brann deteksjon, tid t 1 Ikke deteksjon Tenning mellom t1 og t utkoblinmg av tennkilder Gassdeteksjon, tid t 1 Ikke tenning Ikke tenning Tenning mellom t1 og t 2 Ikke deteksjon Deteksjon, tid t 2 Gassdeteksjon feiler, ved tid t 1 Ikke tenning Deteksjon feiler, tid t2 Detektorer ikke eksponert, ved tid t 1 eil på deteksjonssyst Deteksjon feiler, ved tid t2 Detektorer ikke eksponert, ved tid t 2 eil på deteksjonssyst igur 4 Overordnet skisse over modellering av barrieren hindre antenning 4.4 Aktuelle bruksområder for r Aktuelle bruksområdet for operasjonelle risikoanalyser omfatter følgende: Gi underlag for beslutninger om effekten av driftsrelaterte forhold, tiltak og beslutninger som påvirker lekkasjesannsynligheten. Eksempler på slike kan være: o Utkobling av sikkerhetssystemer / funksjoner, for eksempel i SD o kvalitet og omfang av vedlikehold og inspeksjon o kompetanse og opplæring av operatører o kompleksitet av systemer og prosess o styring, gjennomføring og kontroll av arbeidsprosesser o effekten av å utsette eller sløyfe en nærmere spesifisert vedlikehold- eller inspeksjonsaktivitet o effekten av å sløyfe SJA før utførelse av en vedlikeholdsaktivitet o arbeidstillatelsessystemet

Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design.

Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design. Storulykker og barrierer. Risikoanalyse som grunnlag for design. PTIL Brannseminar 22.04.2009 Geir Langli Innhold Målsetning og noen definisjoner Om risikoanalyser Om prosjektering og barrierer Teknisk

Detaljer

Programseminar 10-11 mars 2004

Programseminar 10-11 mars 2004 operasjonell risikoanalyse HMS Petroleum Beslutningsstøtteverktøy (NFR) Hovedprosjekt gjennom delprosjektet "Barrierer og " Jan Erik Vinnem, /HiS (jev@preventor.no) Programseminar 10-11 mars 2004 10.03.2004

Detaljer

Risikovurdering av elektriske anlegg

Risikovurdering av elektriske anlegg Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse

Detaljer

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED. Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt

Detaljer

Brønnkontroll Veien videre

Brønnkontroll Veien videre Brønnkontroll Veien videre Stavanger 16 17 September 2011 Oddvar Midttveit Senior Vedlikeholdsingeniør Kjapt om EngMa AS Etablert: Mai 2010 Ansatte: 4 (6 fra 1.nov -11) Erfaring: Ca. 100 år samlet relevant

Detaljer

Aldring av passiv brannbeskyttelse

Aldring av passiv brannbeskyttelse Aldring av passiv brannbeskyttelse Ulf Danielsen, SINTEF NBL 1 Aldring... I begrepet ALDRING legger vi her brannbeskyttelsens evne til å fungere over tid, dvs. motstå vær, vind, slitasje, tøff bruk etc.

Detaljer

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU 25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010 Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet Til havs Sikkerhetssystemkonferansen 3.november 2011 Torleif Husebø - Petroleumstilsynet RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Detaljer

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten

Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,

Detaljer

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser

Strategiske og operasjonelle risikoanalyser 1 Strategiske og operasjonelle risikoanalyser Stein Haugen K. G. Jebsen Professor i Teknisk Sikkerhet NTNU 2 Bakgrunn Chapter 6: On the usefulness of Risk Analysis in the light of Deepwater Horizon and

Detaljer

Fra ROS analyse til beredskap

Fra ROS analyse til beredskap Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.

Detaljer

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging

IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging IFEAs EX- forum 2011 Brukersamling på Gardermoen 19.-20. september Formål: Erfaringsutveksling og relasjonsbygging Nytt fra myndighetene Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør Tema: 1. Innledning

Detaljer

OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet

OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet OLF Arbeidsgruppe for fallende gjenstander Bakgrunn og formål med Prosjektet Industriseminar den 5. november Rune Fauskanger Leder av OLF Arbeidsgruppe 2 Formål med industriseminar den 5. november Presentasjon

Detaljer

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)

FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1

Detaljer

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser

141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser 141 Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer for styring av storulykkerisiko i lisenser Original versjon Nr: 141 Etablert: 23.11.2015 Side: 2 Forord Denne retningslinjen er anbefalt av Norsk olje og

Detaljer

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå

Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap. Ove Njå Sammenhengen mellom risikovurdering og beredskap Ove Njå 1 Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer

Detaljer

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap

Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap Trygt Boredekk - Sammarbeidprosjekt, Hydro, boreetreprenører og service selskap NFLB-konferanse 09.02.2006 Terje W. Meldahl 2007-02-09 Prosjektet startet etter vellykket samarbeid med boreentreprenørene

Detaljer

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-3 Harald Thv Olstad. Deltakere i revisjonslaget Bjørnar André Haug, Harald Thv Olstad, Ove Hundseid 16.10.

Begrenset Fortrolig. T-3 Harald Thv Olstad. Deltakere i revisjonslaget Bjørnar André Haug, Harald Thv Olstad, Ove Hundseid 16.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn tekniske og operasjonelle barrierer Martin Linge PU Aktivitetsnummer 011040017 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Dypere innsikt og bedre læring erfaringer fra bruk av nye granskingsmetoder i Statoil

Dypere innsikt og bedre læring erfaringer fra bruk av nye granskingsmetoder i Statoil Dypere innsikt og bedre læring erfaringer fra bruk av nye granskingsmetoder i Statoil Granskingskonferansen, Stavanger 2013 2 - Statoil s virksomhet Læring og forbedring gjennom aktiv hendelsesrapportering

Detaljer

Hvordan kan vi forebygge storulykker?

Hvordan kan vi forebygge storulykker? Hvordan kan vi forebygge storulykker? Barrierestyring Anne Myhrvold Direktør Petroleumstilsynet Sjøsikkerhetskonferansen 25-26.09.2013 Ptil Tilsyn Fag Hovedledelse Internt Regelverk En mangeartet industri

Detaljer

FMEA / FMECA Hensikt Metodebeskrivelse

FMEA / FMECA Hensikt Metodebeskrivelse FMEA / FMECA Feilmodi- og feileffektanalyse (Failure Modes and Effects Analysis - FMEA) er den mest brukte systematiske metodene for å analysere feil i tekniske systemer. Dersom en beskriver eller rangerer

Detaljer

Risikoanalyse som beslutningsverktøy

Risikoanalyse som beslutningsverktøy Prosessikring 2007 Risikoanalyse som beslutningsverktøy Jan Erik Martinsen Lilleaker er et lite firma på ca 16 ansatte, etablert i 2000 Holder til i Sandvika utenfor Oslo Fagområder som vi arbeider innenfor:

Detaljer

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning

IEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning IEC 61508 Hovedprinsipper og veiledning Stein Hauge SINTEF Tlf: 75 17 33 70 / 930 18 395 haustein@online.no / stein.hauge@sintef.no 1 Bare måtte bruke IEC 61508 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1010 1 1212 1313 1414

Detaljer

Utfordringer med dagens praksis sett i lys av hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel i 2008-2012

Utfordringer med dagens praksis sett i lys av hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel i 2008-2012 Utfordringer med dagens praksis sett i lys av hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel i 2008-2012 Willy Røed, PhD - Konsulent i Proactima - Førsteamanuensis II ved UiS wr@proactima.com Konklusjon Dagens praksis

Detaljer

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy?

Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Pågående arbeid med nettverksmodeller som alternative og supplerende fremgangsmåter ESRA Norge, seminar 10/12-15 Gunnar

Detaljer

Brattholmen Kollisjonsstudie

Brattholmen Kollisjonsstudie Brattholmen Kollisjonsstudie Repsol Exploration Norway AS Fra kvantifisering av sannsynlighet til forståelse av barriereeffektivitet Sammendrag Opprinnelig kollisjonsstudie Kollisjonsrisiko > akseptkritriet.

Detaljer

Risikoanalyse Brann Noen aspekter

Risikoanalyse Brann Noen aspekter Risikoanalyse Brann Noen aspekter Jørn Vatn Professor, NTNU 1 Risikoanalyse vs TEK/VTEK Historisk har man tilnærmet seg brannsikkerhet ved å stille krav til tekniske løsninger Disse kravene er basert på

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynsrapport - Statoil Brage - elektriske anlegg, instrumenterte sikkerhetssystemer og brann- og eksplosjonsbeskyttelse Aktivitetsnummer 001055006 Gradering Offentlig

Detaljer

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre Industriseminar 23. september 2011 Hilde-Karin Østnes & Øyvind Tuntland Petroleumstilsynet Hovedoppsummering DwH-ulykken reiser spørsmål som

Detaljer

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken

Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken Notat 30.11.2011 Direktør Magne Ognedal Tiltak i næringen basert på Petroleumstilsynets oppfølging av Deepwater Horizon ulykken I etterkant av at Petroleumstilsynets rapport Deepwater Horizon vurderinger

Detaljer

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å

befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse

Detaljer

DP 5 Verktøy for risikovurdering Workshop i gjennomføring av feiltreanalyse Bjørn Kalsnes BegrensSkade Delrapport nr. 5.3

DP 5 Verktøy for risikovurdering Workshop i gjennomføring av feiltreanalyse Bjørn Kalsnes BegrensSkade Delrapport nr. 5.3 DP 5 Verktøy for risikovurdering Workshop i gjennomføring av feiltreanalyse Bjørn Kalsnes BegrensSkade Delrapport nr. 5.3 Norwegian University of Science and Technology (NTNU) Norwegian Public Roads Adgian

Detaljer

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen

Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen FoU Koordinator Petroleumstilsynet ESRA Norge seminar 10. mai 2012 Risikoanalyser mål og mening 1 Hvorfor gjennomføre

Detaljer

Infrastructure (DECRIS)

Infrastructure (DECRIS) DECRIS: Risk and Decision Systems for Critical Infrastructure (DECRIS) Risk Et forskningsprosjekt and Decision Systems under SAMRISK for Critical Infrastructure (DECRIS Seminar, SAS Plaza, Oslo, 12. juni

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med Statfjord A - elektriske anlegg, instrumenterte sikkerhetssystemer og teknisk sikkerhet (001037021) Gradering Offentlig Unntatt offentlighet

Detaljer

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM)

En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Sammendrag: TØI-rapport 912/2007 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2007, 50 sider En metodologisk studie av ulykkesgransking med Driving Reliability and Error Analysis Method (DREAM) Denne undersøkelsen

Detaljer

FORSTUDIE OLJEDIREKTORATET ÅRSAKSANALYSE AV PROSESSLEKKASJER DET NORSKE VERITAS RAPPORT NR. DNV 2002-4019 OG RF-2002/117 REVISJON NR.

FORSTUDIE OLJEDIREKTORATET ÅRSAKSANALYSE AV PROSESSLEKKASJER DET NORSKE VERITAS RAPPORT NR. DNV 2002-4019 OG RF-2002/117 REVISJON NR. FORSTUDIE OLJEDIREKTORATET ÅRSAKSANALYSE AV PROSESSLEKKASJER DET NORSKE VERITAS OG RF ROGALANDSFORSKNING RAPPORT NR. DNV 2002-4019 OG RF-2002/117 REVISJON NR. 01 Dato for første utgivelse: Prosjekt nr.:

Detaljer

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.

1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126. Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre

Detaljer

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING

NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rune Solheim. Deltakere i revisjonslaget AEl, RS, JSS 3.9. 6.9.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring og ledelse av beredskap på Heidrun Aktivitetsnummer 001124010 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med styring av risiko for akutte utslipp - Statoil Norne 001128014 og 015 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Analyse av løftehendelser 2005-2010

Analyse av løftehendelser 2005-2010 Analyse av løftehendelser 2005-2010 Hvordan redusere uønskede hendelser og skader ved materialhåndtering i petroleumsvirksomheten Stavanger 21 og 22 november 2012 Jan Ketil Moberg sjefingeniør- logistikk

Detaljer

Utvikling i risikonivå norsk sokkel

Utvikling i risikonivå norsk sokkel Utvikling i risikonivå norsk sokkel Risiko mer enn tall og statistikker Øyvind Lauridsen Disposisjon Bakgrunn og historikk for Risikonivåprosjektet Organisering av prosjektet Noen utvalgte hendelses data

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012

Begrenset Fortrolig. T-2 Bård Johnsen. Deltakere i revisjonslaget Jon Thomsen, Eivind Sande og Bård Johnsen 9.3.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med AS Norske Shell (sokkelvirksomhet) - Elektriske anlegg og ansvarshavende for elektriske anlegg Aktivitetsnummer 005093021 Gradering Offentlig

Detaljer

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv

Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Integrerte operasjoner Noen utfordringer i et myndighetsperspektiv Innhold Integrerte operasjoner Perspektivet IKT sikkerhet Hvordan ta høyde for det usannsynlige HMS i et IO perspektiv Hvordan kan IO

Detaljer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer Sigve Knudsen Tilsynskoordinator for Entreprenører og Petoro Innhold Aktørbildet Risikoreduksjon Entreprenørens bidrag til risikoreduksjon 2 Forsvarlig

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Asbjørn Ueland. Deltakere i revisjonslaget Bård Johnsen, Espen Landro og Asbjørn Ueland 9.10.2012

Begrenset Fortrolig. T-1 Asbjørn Ueland. Deltakere i revisjonslaget Bård Johnsen, Espen Landro og Asbjørn Ueland 9.10.2012 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med instrumenterte sikkerhetssystemer Gullfaks A Aktivitetsnummer 001050024 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design Bakgrunnen for møte 14 I forrige episode av Tertitten Contractors (episode 5) så vi nærmere på hvordan vi kan lære mest mulig av feilhandlinger begått

Detaljer

Barrierestyring Geir Erik Frafjord Petroleumstilsynet ESRA årsmøteseminar 07.06.12 DNV Parken, Oslo

Barrierestyring Geir Erik Frafjord Petroleumstilsynet ESRA årsmøteseminar 07.06.12 DNV Parken, Oslo Barrierestyring Geir Erik Frafjord Petroleumstilsynet ESRA årsmøteseminar 07.06.12 DNV Parken, Oslo 1 Innhold Hva menes med barrierestyring? Sentrale regelverkskrav Notat Prinsipper for barrierestyring

Detaljer

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted

E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted E-drift og fjernstyring sett fra fagforeningens ståsted OG-HMS konferansen i Trondheim 10.-11. Mars 2004 Innlegg fra Roy Erling Furre 2. nestleder oljearbeidernes fellessammenslutning, OFS 1 Fjernstyring

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Einar Ravnås, Torleif Husebø, Per E. Endresen og Eivind Sande 6.7.2011

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Einar Ravnås, Torleif Husebø, Per E. Endresen og Eivind Sande 6.7.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn ved Hammerfest LNG, elektro og sikkerhetskritiske barrierer Aktivitetsnummer 001901015 og 001901017 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig

Detaljer

Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker

Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker lassification: Internal Status: Draft Overtrykksikring av innløp fra brønner og rørledninger - feiloperering av ventiler og kollaps av choker Håkon Løvåsen Fagleder Prosessikring, StatoilHydro 2 Feiloperering

Detaljer

Bruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg

Bruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg Scandpower Risk Management AS Postboks 3 2027 Kjeller Bruk av RAMS ved anskaffelser av rullende materiell og nye infrastrukturanlegg Karl Ove Ingebrigtsen, Divisjonsdirektør Terje Nilsen, Sjefingeniør

Detaljer

Utvikling i SAMMENDRAGS - RAPPORT FASE 3-2002 OD-03-08

Utvikling i SAMMENDRAGS - RAPPORT FASE 3-2002 OD-03-08 Utvikling i risikonivånorsk sokkel SAMMENDAGS - AOT ASE 3-2002 OD-03-08 Sammendragsrapport ase 3-2002 (Siden blank) apport AOTTITTEL Utvikling i risikonivå - norsk sokkel ase 3 sammendragsrapport 2002

Detaljer

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS

Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Terje Sivertsen, seksjonsleder signal Infrastruktur Teknikk, Premiss og utvikling Jernbaneverket RAMS-seminar, NJS, Oslo, 18. april 2007 1 Innhold

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker. Deltakere i revisjonslaget Gunnar Dybvig, Jorunn E. Tharaldsen, Odd Tjelta, Rolf H.

Begrenset Fortrolig. Rolf H Hinderaker. Deltakere i revisjonslaget Gunnar Dybvig, Jorunn E. Tharaldsen, Odd Tjelta, Rolf H. Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsynsaktivitet med styring av vedlikehold på Statfjord C uke 45 2011 Aktivitetsnummer 001037014 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset

Detaljer

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner

Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner www.gassco.no Sikker og kostnadseffektiv livbåtløsning Draupner v/ Kristin Kinn Kaste, Direktør Transportnett, Gassco AS HMS konferansen 2015 Det integrerte transportsystemet for norsk gass Tilknyttet

Detaljer

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold

Helhetlig ROS i Trondheim kommune. Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Helhetlig ROS i Trondheim kommune Senior sikkerhetsrådgiver Eliin Rødal 20. november 2013 Dialogkonferanse, Klimatilpasning Vestfold Safetec er en ledende leverandør av risikostyringstjenester. Med en

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse 3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen

Detaljer

Risiko og risikoforståelse

Risiko og risikoforståelse Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten

Detaljer

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva

Detaljer

Risikoanalyse i et pasientsikkerhetsperspektiv tanker og idéer

Risikoanalyse i et pasientsikkerhetsperspektiv tanker og idéer Risikoanalyse i et pasientsikkerhetsperspektiv noen tanker og idéer Helse Vest 19. mars 2013 Sola Standhotell Willy Røed PREPARED. Presentasjon Willy Røed, PhD - Konsulent i Proactima AS - Førsteamanuensis

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013

Begrenset Fortrolig. Einar Ravnås. Per Endresen, Eivind Sande, Torleif Husebø og Einar Ravnås 4.7.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med Hammerfest LNG, elektro og barrierestyring 001901021, 001901020 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1

Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 05.01.2009 1 Ptils hovedprioriteringer 2009 HP1 Levetidsforlengelse HP2 Ledelse og storulykkesrisiko HP3 Teknisk og operasjonell sikkerhet HP4 Risikoutsatte grupper HP5 Forebygging

Detaljer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer Torleif Husebø Petroleumstilsynet RNNP - bakgrunn Risikonivåprosjektet (RNNP) startet opp i slutten av 90 tallet Bakgrunn - Partene uenige

Detaljer

Gransking av uønskede hendelser

Gransking av uønskede hendelser Gransking av uønskede hendelser v/ Steinar Olsen NSB Riks 16.09.2015 Side 1 Hvorfor granske? «Hensikten med kravene til gransking er å sikre organisasjonsmessig læring og kontinuerlig forbedring av trafikksikkerheten

Detaljer

RNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011. Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA

RNNP. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011. Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 PTIL/PSA RNNP Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2011 Informasjonsmøte Måltidets Hus 25. april 2012 Hovedtrekk i presentasjonen Om risikonivå i petroleumsvirksomheten Indikatorer relatert til hendelser med

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim 13.5-16.5.2013

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Aina Eltervåg. Deltakere i revisjonslaget Rune Solheim 13.5-16.5.2013 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med styring og ledelse av beredskap på Oseberg C Aktivitetsnummer 001053025 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011

Begrenset Fortrolig. Arne J. Thorsen. Arne J. Thorsen, Semsudin Leto 26.10.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med vedlikeholdsstyring på Mongstad 001902019 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte

Detaljer

Risikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ

Detaljer

Organisatoriske risikoindikatorer Pilotstudie Statfjord A. Omklassifisert 2002-06-19 FORFATTER(E) Knut Øien og Snorre Sklet OPPDRAGSGIVER(E)

Organisatoriske risikoindikatorer Pilotstudie Statfjord A. Omklassifisert 2002-06-19 FORFATTER(E) Knut Øien og Snorre Sklet OPPDRAGSGIVER(E) SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologiledelse Sikkerhet og pålitelighet Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 27 56 Telefaks: 73 59 28 96 Foretaksregisteret: NO

Detaljer

Hva er risikostyring?

Hva er risikostyring? Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse

Detaljer

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling

Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling TEKNA: Brann og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten Erik Østby, Frank Børre Pedersen Haugesund, 16 mars 2007 Introduksjon Målet med fordraget:

Detaljer

West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring

West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring West Epsilon Løfteklave hendelse Erfaringsoverføring og læring Stavanger 16.oktober 2008 Petroleumtilsynet Entreprenørseminar Frank S.Schieldrop Weatherford Norge AS 0 West Epsilon - Løfteklave hendelse

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Hilde Nilsen, Per Endresen, Anne Mette Eide, Åse Ohrstrand Larsen 21.6.2011

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Hilde Nilsen, Per Endresen, Anne Mette Eide, Åse Ohrstrand Larsen 21.6.2011 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsynet på Tjeldbergodden med styring av arbeidsmiljø og sikkerhetskritiske barrierer som skal redusere risiko Aktivitetsnummer 001904007 001904008 Gradering Offentlig

Detaljer

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører

Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører Vedlikeholdsstyring hos brønnserviceentreprenører hovedinntrykk fra tilsynsserie Entreprenørseminar 18. oktober 2011 Hilde-Karin Østnes Vedlikeholdsstyring brønnservice hovedinntrykk fra tilsynsserie Bakgrunn

Detaljer

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rolf H. Hinderaker

Begrenset Fortrolig. T-1 Statoil Rolf H. Hinderaker Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsyn med styring av vedlikehold på Brage 001055005 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe

Detaljer

Hydrokarbonlekkasjer årsaker og tiltak

Hydrokarbonlekkasjer årsaker og tiltak Hydrokarbonlekkasjer årsaker og tiltak Vidar Kristensen og Elisabeth Lootz Petroleumstilsynet 1 Hovedtrekk i presentasjonen Rapporten «Risikonivå norsk petroleumsvirksomhet» (RNNP) og hvordan den er forankret

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp Norsk sokkel 2005 08

Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp Norsk sokkel 2005 08 Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutte utslipp Norsk sokkel 25 8 Risikonivå i petroleumsvirksomheten Pilotprosjekt Overvåkning

Detaljer

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring.

Petroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring. Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Hovedinntrykk... 4 3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring... 5 4 Industripraksis... 7 4.1 Robust brønndesign... 7 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA Kunnskapsbehov Torleif Husebø Innhold Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Noen andre spesifikke forhold / utfordringer Risiko, risikoforståelse og risikovurderinger Bidrar risikovurderingene

Detaljer

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi

Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Av Gerd Kjølle og Oddbjørn Gjerde, SINTEF Energi Sammendrag Ekstraordinære hendelser i kraftsystemet som under ekstremværet Dagmar i 2011 og brannen på Oslo S i 2007, har store konsekvenser for samfunnet.

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider: 5 Dato: 2015-11-01

Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider: 5 Dato: 2015-11-01 Address: Cybernetica AS Leirfossveien 27 N-7038 Trondheim Norway Phone.: +47 73 82 28 70 Fax: +47 73 82 28 71 STUDENTOPPGAVER 2016 Til: Aktuelle studenter for Cyberneticas studentprogram Antall sider:

Detaljer

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om:

Prosjektmandat Prosjektmandatet forteller om: Tiende gang. Et utvalg fra fagets hjemmesider NB! Case osv. er ikke tatt med Hvilke metoder og tilnærmingsmåter passer for krevende prosjekter og endringsoppgaver? Prosjekt og prosjektarbeid Et prosjekt

Detaljer

Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur

Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen 27.08.2014 Petter Vabø TA Struktur Beskrivelse av Yme MOPUStor Produksjonsinnretning konstruert som flyttbar og oppjekkbar

Detaljer

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.

Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec. Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.no Oversikt over foredraget Hva skal vi bruke risikobildet til? Hva

Detaljer

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien

Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Prosjekt STØY i Petroleumsindustrien Sikkerhetsforum 16. november 2011 Viktor K. Berg Oljeindustriens Landsforening (OLF) Innhold A. Kort om dagens status B. Petroleumstilsynet utfordret næringen C. Prosjekt

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger

Kjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger Kjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger Bakgrunnen for møte 13 (del I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH).

Detaljer

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket

CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket Introduksjon Hensikt Gjennomgang av de ulike elementene i CSM hvordan disse håndteres hos oss våre tolkninger diskusjon

Detaljer

Hvor tidlig er tidlig nok?

Hvor tidlig er tidlig nok? 1 Hvor tidlig er tidlig nok? HMS i tidligfase av prosjekter Innlegg ved OD/NITO HMS konferanse Trondheim 19. Mars 2003 Sigve Knudsen Oljedirektoratet ODs målsetning 2 Fasemodeller 3 F modellen 4 5 Styringssløyfa

Detaljer

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009

Begrenset Fortrolig. Rune Schwebs. Svein Harald Glette, Kristen Kjeldstad 20.11.2009 Tilsynsrapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Tilsynet med risikoforståelse og kompetanse i Aker Drilling 417001003 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer