Kvalitetsmeldinga 2018 for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Monica Solheim Saksnr Utval Møtedato YN-21/18 Yrkesopplæringsnemnda UD 40/18 Utdanningsutvalet /18 Fylkesrådmannens tilråding U 107/18 Fylkesutvalet Fylkestinget Ungdomspanelet Kvalitetsmeldinga 2018 for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Bakgrunn Etter i Opplæringslova skal skoleeigar utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. I Møre og Romsdal er kvalitetsmeldinga fylkesutdanningssjefen sin tilstandsrapport. Kvalitetsmeldinga bygger på nasjonale kvalitetsindikatorar med datagrunnlag frå SSB, Skoleporten, Utdanningsdirektoratet og Hjernen&Hjertet, samt indikatorar gitt i vedtatt kvalitetsplan sak T-27/17. Innhald Gjennomføring i vidaregåande opplæring...2 Formidling til læreplassar...8 Fullført og bestått skoleåret Karakterutvikling...15 Fråvær...16 Elevar som sluttar i vidaregåande opplæring...17 Ressursbruk...19 Læringsmiljø for elevar i Møre og Romsdal...22 Lærings- og arbeidsmiljø for lærlingar i Møre og Romsdal...36 Leiing og kompetanseutvikling...39 Oppsummering og vurdering...41

2 Gjennomføring i vidaregåande opplæring Gjennomføring i løpet av fem år Aldri før har fleire gjennomført vidaregåande opplæring. Sidan Kunnskapsløftet blei innført i 2006 har dei nasjonale tala for gjennomføring auka med omtrent 5 prosentpoeng. Regjeringa har som mål at innan 2030 skal ni av ti elevar som begynner på vidaregåande fullføre og bestå opplæringa. Møre og Romsdal kan vise til eit resultat på 76 prosent som har gjennomført og bestått i løpet av fem år, og ligg med det over landsgjennomsnittet på 75,2 prosent (figur 1). Målsettinga i Møre og Romsdal fram til 2019 er på 79 prosent. Møre og Romsdal kan vise til ei auke i gjennomføringa frå 75,6 prosent for kullet til 76 prosent for 2012-kullet. At elevane og lærlingane gjennomfører opplæringa med vitnemål, og fag-eller sveinebrev er eit resultat av vellykka opplæring. Figur 1: Gjennomført og bestått i løpet av fem år, prosent for 2012-kullet. Kjelde: SSB Nasjonale tiltak for å auke gjennomføringa er mellom anna fråværsgrensa som vart innført hausten Det er enno for tidleg å trekke slutningar om kor stor verknad fråværsgrensa har på gjennomføringa sjølv om gjennomføringstala aukar. Verknaden fråværsgrensa har hatt på gjennomføringa for 2012-kullet er minimal ettersom det berre vil gjelde dei i 2012-kullet som fortsatt var elevar dei to siste skoleåra.

3

4 Gjennomføring fordelt på utdanningsprogram Figur 2 og 3 viser at det er forskjell på gjennomføringstala mellom utdanningsprogramma. Tala for gjennomføring er høgare på studieførebuande utdanningsprogram enn på yrkesfagleg utdanningsprogram, dette gjeld både på landsbasis og i Møre og Romsdal. Gjennomføringa på studieførebuande utdanningsprogram i Møre og Romsdal har gått opp frå 89,1 prosent for 2011-kullet til 90,1 prosent for 2012-kullet. Møre og Romsdal ligg godt over landsgjennomsnittet som er på 87,8 prosent (figur 2). Figur 2: Gjennomført og bestått i løpet av fem år, studieførebuande utdanningsprogram, 2012-kullet. Kjelde: SSB

5 For yrkesfaglege utdanningsprogram ligg gjennomføringa i Møre og Romsdal godt over landsgjennomsnittet på 61,1 prosent. Vi ser ein liten nedgang frå 64,7 prosent for 2011-kullet til 63,4 prosent for 2012-kullet (figur 3). Figur 3: Gjennomført og bestått i løpet av fem år, yrkesfaglege utdanningsprogram, 2012-kullet. Kjelde: SSB

6 Gjennomføring opplæring i bedrift Figur 4 viser at Møre og Romsdal hadde 52,3 prosent av den totale delen av elevar i yrkesfaglege utdanningsprogram skoleåret Møre og Romsdal ligg godt over landsgjennomsnittet på 48,2 prosent. Med ein så stor del elevar på yrkesfagleg utdanningsprogram er det stort behov for læreplassar. Når det gjeld val av utdanningsprogram så ser ein at elevane fortsatt vel tradisjonelt innanfor yrkesfaga, og at det fortsatt er flest jenter som vel studieførebuande utdanningsprogram. Nokre tiltak som kan bidra til å endre denne trenden, er det nasjonale prosjektet «Yrkesfagenes år 2018» og det to-årige prosjektet «Jenter i Elektro» i Møre og Romsdal, som starta hausten Figur 4: Del av alle elevar som er elevar og lærlingar på yrkesfaglege utdanningsprogram, prosent. Kjelde: SSB

7 Figur 5 viser 94,5 prosent beståtte fag- og sveineprøver i 2017 i Møre og Romsdal. Talet på beståtte fag- og sveineprøver har auka litt frå året før, og Møre og Romsdal ligg over nasjonalt gjennomsnitt på 93,1 prosent. I 2017 vart det gjennomført flest fag- og sveineprøver i lærefaga innanfor teknikk og industriell produksjon, helse- og oppvekstfag og elektrofag. Elektrofag kan vise til høgaste del beståtte fagprøver med 97,2 prosent. Figur 5: Del bestått fag- og sveineprøver, prosent. Kjelde: SSB

8 Figur 6 viser at 142 av 2199 lærekontraktar i 2017 vart heva. Det var flest hevingar innanfor programområdet teknikk og industriell produksjon, og færrast innanfor naturbruk. Samanlikna med tal på kontraktar utgjer hevingane 5 prosent for teknikk og industriell produksjon og 2,5 prosent for naturbruk. Størst prosentdel hevingar er innanfor design og handverk med 25 prosent. Figur 6: Tal på heva lærekontraktar. Kjelde: Hjernen&Hjertet Årsak til heving er vist i figur 7. Berre 16 av lærekontraktane er heva grunna feilval. Dei fleste er heva av personlege årsakar, eller andre årsakar/årsak ikkje oppgitt. Figur 7: Tal på heva lærekontraktar, fordelt på årsak. Kjelde: Hjernen&Hjertet

9 Formidling til læreplassar Figur 8 viser at formidlinga til læreplass auka i Figuren viser utviklinga i søkarar og godkjente lærekontraktar i Møre og Romsdal. Tala viser at det både er fleire som søker læreplass og fleire som får læreplass. Per hadde 68 prosent av søkarane fått godkjent lærekontrakt. Samanlikna med landsbasis hadde 72 prosent av søkarane fått godkjent lærekontrakt per (figur 9). Det arbeidast med «Samfunnskontrakten for fleire læreplassar», og vi er med i dei nasjonale satsingane «Yrkesfaglærarløftet» og «Yrkesfagenes år 2018». I tillegg har Møre og Romsdal fylkeskommune fire formidlingskoordinatorar som arbeider for å formidle fleire til læreplass, og for å styrke varige samarbeidsarenaer mellom skole og arbeidsliv. Figur 8: Søkarar og godkjente lærekontraktar Kjelde: Vedlegg til indikatorrapport for Samfunnskontrakten 2018, Utdanningsdirektoratet Figur 9: Søkarar med godkjent lærekontrakt fordelt på fylke per Kjelde: Indikatorrapport for Samfunnskontrakten 2018, Utdanningsdirektoratet

10 Figur 10 viser tal på nye lærekontraktar per Figuren viser kor mange lærlingar som er i sitt første år som lærling. Samanlikna med fjoråret har talet på lærekontraktar gått opp, men det er fortsatt behov for fleire læreplassar. I Møre og Romsdal er behovet for fleire læreplassar størst i barne- og ungdomsarbeidarfaget, helsearbeidarfaget og elektrikarfaget. Figur 10: Nye lærekontraktar fordelt på fylke. Kjelde: Utdanningsdirektoratet Figur 11 viser at talet på søkarar frå Vg2 som er i lære i år har auka. Sjølv om talet har auka så er det fortsatt over halvparten av elevane som ikkje går over i lære. Desse vel enten å ta påbygging til generell studiekompetanse, omval eller avslutte opplæringa etter Vg2.

11 Figur 11: Del av elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram i Vg2 fjor som er i lære i år, prosent. Kjelde: SSB Per 30. oktober 2018 er det registrert 1378 primærsøkarar, inkludert alle med og utan rett. Dette er søkarar til læreplass frå Vg2 og Vg3. Samanlikna med 2017 var talet 1335, og i 2016 var det Det er registrert flest søkarar i helsearbeidarfaget, elektrikarfaget og tømrarfaget. Per 30. oktober 2018 har 999 av søkarane fått læreplass, dette er ei auke på 103 kontraktar samanlikna med tala i 2017, kor 896 hadde fått læreplass. I 2016 hadde 765 søkarar fått læreplass. Dette viser ei klar auke i formidlinga til læreplass. Formidlinga for 2018 avsluttast 1. november. Det er teikna flest lærekontraktar i elektrikarfaget, tømrarfaget og helsearbeidarfaget. Avviket mellom 1378 søkarar til læreplass og 999 søkarar som har fått læreplass har fleire årsakar. Innanfor nokre område er det fleire søkarar enn tal på læreplassar. Innanfor andre område er det både ledige læreplassar og nok søkarar, men «matchen» manglar til dømes at søkarane ikkje er villig til å flytte for å læreplass. 25 søkarar til læreplass står utan tilbod per , og vert overført til Oppfølgingstenesta (OT). Per er enno 93 elevar uavklart fordi dei ikkje har svart på om dei fortsatt ønsker å stå som søkarar til læreplass. Desse elevane vert og overført til Oppfølgingstenesta (OT).

12 Dei andre søkarane er tilbake i skole, i arbeid eller i andre aktivitetar. Sjølv om det er teikna mange lærekontraktar, er det framleis søkarar utan tilbod. Det er flest søkarar som ikkje har fått læreplass i elektrikarfaget, barne- og ungdomsarbeidarfaget og helsearbeidarfaget. For skoleåret er det oppretta alternativ Vg3 fagopplæring i skole i elektrikarfaget ved Ulstein vgs og Kristiansund vgs, og i barne- og ungdomsarbeidarfaget og helsearbeidarfaget ved Romsdal vgs. Til saman har 44 elevar starta i alternativ Vg3 fagopplæring i skole.

13 Fullført og bestått skoleåret Fullført og bestått i Møre og Romsdal skoleåret er på 87,6 prosent. Talet på elevar som fullfører og består per skoleår har auka jamt dei siste åra og tala for skoleåret er rekordhøge. Møre og Romsdal kjem best ut samanlikna med andre fylke i figur 12. Figuren viser tal frå alle fylka utanom Oslo og Sogn og Fjordane. Figur 12: Fullført og bestått samanlikna med andre fylke, prosent, skoleåret , tal per Kjelde: Hjernen&Hjertet Figur 13 viser fullført og bestått i Møre og Romsdal for skoleåret fordelt på utdanningsretning. Tala for fullført og bestått har auka innanfor alle utdanningsretningar. Totalt ligg Møre og Romsdal 3,9 prosent over gjennomsnittet samanlikna med andre fylke. Figuren viser at påbygging til generell studiekompetanse har auka mest. Figuren viser samla tal for påbygg Vg3 og påbygg Vg4. Figur 13: Fullført og bestått fordelt på utdanningsretning, prosent, skoleåret Kjelde: Hjernen&Hjertet Figur 14 viser fullført og bestått i Møre og Romsdal for skoleåret fordelt på utdanningsprogram. Del av elevar med fullført og bestått var høgast på idrettsfag, elektrofag og studiespesialisering. Service og samferdsel kan vise til ei auke på 8,5 prosent samanlikna med fjoråret og er det utdanningsprogrammet som har auka mest. I tillegg kan påbygg Vg3 vise til ei auke på 5,7 prosent samanlikna med fjoråret. Innanfor påbygging er auka på påbygg Vg3 størst, men fullført og bestått på påbygg Vg4 er høgare. Auka gjennomføring på påbygg Vg3 er viktig for gjennomføringa på yrkesfaglege utdanningsprogram, for elevane som ikkje går over i lære etter Vg2.

14 Medier og kommunikasjon viser både ny og gammal ordning. Ny ordning starta skoleåret , i tillegg til overgangsordning for elevane som hadde starta i gammal ordning. Skoleåret viser difor fullført og bestått for elevar på Vg3 etter gammal ordning, og elevar på Vg1 og Vg2 etter ny ordning. Gammal ordning har ein nedgang i fullført og bestått, mens den nye ordninga har ei auke. Figur 14: Fullført og bestått i prosent fordelt på utdanningsprogram skoleåret Figuren viser resultat for alle skolar. Indikatoren viser til del av elevar som fullfører og består eitt skoleår, fordelt på utdanningsprogram. Kjelde: Hjernen&Hjertet

15 Fullført og bestått skoleåret fordelt på skolar og trinn Figur 15 viser del av elevar med fullført og bestått per skole fordelt på trinn for skoleåret Tala viser at skolane arbeider godt med å tilpasse opplæringa slik at mange elevar meistrer fag og fullfører. På skolar med mange elevar som har utvida rett til vidaregåande opplæring vil tala over fullført og bestått per skoleår ikkje vise eit korrekt bilete. Årsaka er at elevane har fag dei skal fullføre og bestå fordelt over fleire år. Erfaring viser at overgangar kan vere utfordrande for elevane. Spesielt er overgangen frå Vg2 yrkesfag til Vg3 påbygging utfordrande når det gjeld både arbeidsmetodar og arbeidsmengde. Karaktergrunnlaget ved inntak til påbygging varierer, noko som kan verke inn på gjennomføringa på Vg3 frå skole til skole (figur 15). Auka gjennomføring på Vg3 påbygg tyder på at det vert arbeide godt i klasseromma med denne overgangen. Figur 15: Fullført og bestått fordelt per trinn, per skole Kjelde: Hjernen&Hjertet

16 Karakterutvikling Figur 16 viser karakterutvikling innanfor dei ulike utdanningsprogramma i Møre og Romsdal skoleåret Indikatoren viser samla karaktersnitt for alle fag det vert gitt karakterar i. Samanlikna med skoleåret viser figuren at idrettsfag, musikk, dans og drama, studiespesialisering, og elektrofag er utdanningsprogramma som har det høgaste karaktersnittet. Påbygg Vg3 har framleis lågast karaktersnitt, men er eit av utdanningsprogramma som har størst framgang saman med idrettsfag og service og samferdsel. Figur 16: Karakterutvikling per utdanningsprogram. Kjelde: Hjernen&Hjertet

17 Fråvær På landsbasis viser førebelse tal at fråværet i vidaregåande opplæring held seg relativt stabilt. Dagfråværet har ikkje endra seg frå i fjor, men timefråværet har auka både på studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram. På landsbasis er auka i timefråvær størst på studieførebuande utdanningsprogram. Av figur 17 ser vi at fråværet for elevane i Møre og Romsdal og held seg relativt stabilt. Dagfråværet er stabilt, men timefråværet har auka litt både på studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram. På landsbasis er det vist til at studieførebuande utdanningsprogram har høgast fråvær. I Møre og Romsdal er totalfråværet høgast på påbygging til generell studiekompetanse (figur 17). Når det gjeld timefråværet fordelt på trinn viser tala på landsbasis at fråværet er stabilt på Vg1, men har gått litt opp på Vg2 og Vg3. Her viser tala i Møre og Romsdal same utvikling. Figur 17: Totalt fråvær for skolane fordelt på utdanningsretning. Kjelde: Hjernen&Hjertet Figur 18 viser fråvær fordelt på kjønn. På landsbasis er det vist til at gutar har lågare fråvær enn jenter, og her viser tala i Møre og Romsdal det same. Både på landsbasis og i Møre og Romsdal er talet på elevar som ikkje får vurdering (IV) i fag relativt stabilt. Samanlikna med andre fylke er Møre og Romsdal eit av fylka med lågaste tal elevar som får IV. Men det er fleire gutar enn jenter som blir ståande utan vurdering i fag (IV) og her er forskjellen størst på studieførebuande utdanningsprogram. Figur 18: Totalt fråvær for skolane fordelt på kjønn. Kjelde: Hjernen&Hjertet Tala viser at færre elevar sluttar undervegs i skoleåret, både på landsbasis og i Møre og Romsdal. Tettare oppfølging av fråværet til elevane, har mellom anna som hensikt å fange opp elevar som slit i en tidleg fase. Når talet på elevar som sluttar

18 går ned kan det tyde på at fråværsgrensa som blei innført hausten 2016 fungerer etter hensikta. Elevar som sluttar i vidaregåande opplæring Både på landsbasis og i Møre og Romsdal har talet på elevar som har slutta i løpet av skoleåret gått ned. I Møre og Romsdal har talet gått ned til 3,7 prosent. Her ligg Møre og Romsdal godt under landssnittet som er på 4,2 prosent (figur 19). Figur 19: Elevar som har slutta i løpet av skoleåret, prosent av samla elevtal. Kjelde: SSB Godt læringsmiljø, tett oppfølging, tilpassa opplæring og karriererettleiing er viktige faktorar som bidrar til at elevane gjennomfører opplæringa. Det har vore fokus på psykososialt læringsmiljø i skolane i mange år, og med endringar i kapittel 9A i Opplæringslova er aktivitetsplikta og nulltorelansen for mobbing og trakassering skjerpa. Skoleåret er det særskilt arbeidd med innarbeiding av nye rutinar. Fire skolar har delteke i «Innsatsteam mot mobbing» skoleåret Målet er mellom anna å ruste skolane til å handtere konfliktar. Eit suksesskriterium har vore at skoleleiarane har delteke aktivt i prosjektet. Overgangane kan vere utfordrande for elevane, dette gjeld både overgangane frå grunnskole til vidaregåande skole, i vidaregåande og ut i lære eller høgare utdanning. Å stadig betre rutinane og oppfølginga i overgangane, er viktig for å få fleire elevar til å fullføre opplæringa. Det er fleire elevar som sluttar på yrkesfaglege utdanningsprogram enn på studieførebuande utdanningsprogram, dette fell saman med gjennomføringstala. For skoleåret auka talet på elevar som slutta på studieførebuande

19 utdanningsprogram, og det vart redusert på yrkesfaglege utdanningsprogram. Men del som sluttar er framleis høgast på yrkesfaglege utdanningsprogram. Figur 20 viser sluttårsakar. Personlege årsakar er hyppigaste årsak til avbrot. Blant dei som sluttar av personlege årsakar eller annen fråfallsårsak/årsak ikkje oppgitt, viser erfaring at mange slit med psykisk helse. Vi ser samstundes at feilval ikkje er hovudårsak til fråfall. Det er få som har motivasjon som sluttårsak, dette kan ein sjå på som teikn på godt arbeid med tilpassa opplæring i skolane. Slik ser vi at satsingar på tiltak for tilpassa opplæring, læringsmiljø, vurderingspraksis og grunnleggande ferdigheiter er viktige å vidareføre for å minske talet på elevar som sluttar i skolen. Stort fråvær har auka som sluttårsak dei siste skoleåra, men gjennomføringstala går opp og talet på elevar som sluttar går ned. Fråværsgrensa vart innført i 2016 som eit tiltak for å auka gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Tal frå det første året med fråværsgrensa viste ein kraftig reduksjon i fråværet. Etter det andre året held fråværet seg relativt stabilt, men det er ei lita auke i timefråværet. Etter to års erfaring med fråværsgrensa, er det for tidleg å seie kor stort utslag denne vil gi på fråfall. Tal på permisjonar gikk betydeleg opp når fråværsgrensa kom. Sjølv om talet på permisjonar har gått litt tilbake, tyder likevel tala på at elevar i større grad enn før innføring av fråværsgrensa, søker heilt eller delvis permisjon for å ta opp igjen opplæringa seinare. Figur 20: Slutta, årsak, prosent. Skoleåret Kjelde: Hjernen&Hjertet

20 Aktivitet hos elevar som har slutta Figur 21: Ungdom i oppfølgingstenesta på ulike aktivitetar fordelt på fylke per juni 2018 oppgitt i prosent. Kjelde: Utdanningsdirektoratet Ungdom som vel å avslutte vidaregåande opplæring blir overført til oppfølgingstenesta (OT). Det er gode rutinar for avklaring og oppfølging i skolen før elevar sluttar og blir overført til OT. I juni 2017 hadde Møre og Romsdal 17 ungdommar i ukjent aktivitet, i juni 2018 var talet redusert til 11. OT skal etablere kontakt med alle ungdommar som avbryt opplæringa, med sikte på rettleiing, oppfølging og ny aktivitet. Målet er at OT ikkje skal ha ungdommar i ukjent aktivitet. Som figur 21 viser er det potensiale for å få fleire ungdommar tilbake til utdanning eller arbeid. Av ungdomane som var i OT i 2017 var 62,1 prosent i utdanning eller arbeid året etter. Samanlikna med 2016 er det ei auke på 3,5 prosent. Ressursbruk Ressursbruken blir påverka av fleire faktorar. Skolestorleik og korleis elevane fordeler seg mellom studieførebuande og yrkesfaglege utdanningsprogram er vesentlege faktorar. Innafor yrkesfaglege utdanningsprogram er elevtalet per klasse om lag halvparten av elevtalet per klasse innanfor studieførebuande utdanningsprogram.

21 Figur 22: Korrigerte brutto driftsutgifter i vidaregåande opplæring, per elev, oppgitt i 1000 kroner. Kjelde: SSB Skoleåret hadde Møre og Romsdal elevar fordelt på 23 skolar. Den gjennomsnittlege skolestorleiken var på 415 elever. Landsgjennomsnittet var på 541 elevar per skole. Møre og Romsdal ligg 23% under landsnittet. Samanlikna med andre fylke er det berre Finnmark og Sogn og Fjordane som har lågare elevtal per skole (kjelde: Skoleporten). Samla viser kostratala i figur 22 at ein elevplass i Møre og Romsdal kostar noko mindre enn landssnittet (utanom Oslo). Møre og Romsdal er eit av fylka som brukar minst ressursar til pedagogisk leiing og pedagogiske fellesutgifter. Kostratala for 2017 fordelt på utdanningsprogram viser at korrigerte brutto driftsutgifter per elev i Møre og Romsdal er høgare enn landssnittet både for yrkesfaglege og studieførebuande utdanningsprogram. Når det gjeld dei yrkesfaglege utdanningsprogramma var kostnadene per elev i Møre og Romsdal, snittet for landet var For dei studieførebuande utdanningsprogram var kostnadene per elev i Møre og Romsdal, snittet for landet var Desse tala viser at det vert prioritert å bruke ressursane mot klasserom og elevar (kjelde: Skoleporten). Ser ein meir detaljert på ressursbruken viser tala at Møre og Romsdal bruker mindre enn landssnittet på nokre område og meir på andre område. Til dømes er ressursbruken lågare enn landet elles for pedagogisk leiing, men høgare for spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring (figur 23 og 24).

22 Figur 23: Korrigerte brutto driftsutgifter til pedagogisk leiing og pedagogiske fellesutgifter, per elev, i 1000 kroner. Kjelde: SSB Tala for Møre og Romsdal viser at ressursbruken for spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring har auka og at den ligg over den nasjonale ressursbruken. Forklaringa på auka ressursbruk er mellom anna endring i tildelingsmodellen til skolane. I 2017 vart både grunnressursen til skolane og ressursar knytt til enkeltelevar auka. I tillegg var det nokre fleire elevar skoleåret som hadde behov for spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring. Ser vi på kjøp av tenester frå kommunane ligg Møre og Romsdal fylkeskommune framleis over landssnittet.

23 Figur 24: Korrigerte brutto driftsutgifter spesialundervisning og særskilt tilpassa opplæring, per elev, prosent. Kjelde: SSB Læringsmiljø for elevar i Møre og Romsdal Resultata som blir presentert her viser elevane si oppleving av læringsmiljøet. Resultata er henta frå Elevundersøkinga for alle offentlege vidaregåande skolar i Møre og Romsdal skoleåret med ein svarprosenten på 88,6. Skalaen i Elevundersøkinga går frå 1-5, med 5 som høgaste skår. Grensa for tilfredsstillande kvalitet ligg på 4,0 og viser grøn farge. For enkelte spørsmål er gjennomsnittet for langt unna 4,0 og fargekodane er difor tilpassa grenseverdien for spørsmåla. Skalaen for mobbing går frå Kjelde for figurar og tabellar er analyseverktøyet Hjernen&Hjertet. Dei høge gjennomføringstala i Møre og Romsdal viser at skolane arbeider godt med opplæringa. Prosessen fram til gjennomføring ute på skolane, skjer gjennom arbeidet saman med elevane. Elevundersøkinga inneheld spørsmål som er viktig for læring og trivsel. Figur 25 viser eit samla overblikk over tema i Elevundersøkinga og samla gjennomsnittleg skår for alle skolar skoleåret Resultata viser ingen betydeleg endring frå førre skoleår. Alle resultat ligg på landsgjennomsnittet. Figur 25 viser positivt resultat og tilfredsstillande kvalitet for indikatorane meistring, støtte frå lærarane, felles regler, læringskultur, støtte heimafrå, og fagleg utfordring. Indikatorane for fysisk læringsmiljø og praktisk opplæring har låg skår og viser til mindre tilfredsstillande kvalitet.

24 Av dei andre indikatorane viser mellom anna indikatorane vurdering for læring, og elevdemokrati og medverknad til mindre tilfredsstillande kvalitet. Dette er tema det arbeidast kontinuerlig med ute på skolane, så her forventar ein høgare skår på sikt. Fokus på desse områda er mellom anna satt i oppdragsavtalen fylkesutdanningssjefen har med den enkelte skole, i leiardialogen med skolane, i tillegg er det laga ein plakat «Lær meir og bli høyrt» som skal henge i alle klasserom. Figur 25: Overblikk over indikatorar i Elevundersøkinga, gjennomsnitt. Kjelde: Hjernen&Hjertet

25 Tilpassa opplæring og meistring Gjennom tilpassa opplæring skal elevene oppleve meistring og fagleg utvikling. Figur 25 overblikk viser tilfredsstillande kvalitet og at elevane opplever høg grad av meistring. Under indikatoren meistring har elevane svart på spørsmål om sjølvstende, forståing og meistring i skolekvardagen og leksearbeidet. Trivsel Figur 25 overblikk viser at trivselen til elevane er høg. Figur 26 viser trivselen til elevane fordelt per skole. Under indikatoren har elevane svart på spørsmål om trivsel med medelevar og lærarar. Trivsel er viktig for eit godt læringsmiljø og det psykososiale miljø. Å ha eit godt læringsmiljø og psykososialt miljø er eit mål i seg sjølv. Elevundersøkinga viser at det er klar samanheng mellom eit godt miljø og elevane sin motivasjon og innsats på skolen.

26 Figur 26: Trivsel. Kjelde: Hjernen&Hjertet

27 Trygt miljø Figur 27 viser at elevane møter tydelege krav til åtferd og at det er klare forventningar til korleis dei skal oppføre seg mot kvarandre. Ein stor del av elevane viser at dei har nokon i klassen å snakke med om noko plagar dei. Resultata for spørsmåla om trygt miljø og mobbing er stabile, og ligg på landsgjennomsnitt (figur 28). Det har vore fokus på psykososialt læringsmiljø i skolane i mange år, og med endringar i kapittel 9A i Opplæringslova er aktivitetsplikta og nulltorelansen for mobbing og trakassering skjerpa. Skoleåret er det særskilt arbeidd med innarbeiding av nye rutinar og fleire skolar har mellom anna delteke i «Innsatsteam mot mobbing». Målet med tiltaket er å ruste skolane til mellom anna å handtere konfliktar. Figur 27: Trygt miljø. Kjelde: Hjernen&Hjertet Figur 28: Mobbing på skolen, prosent. Kjelde: Hjernen&Hjertet

28 Felles regler Felles regler inngår som ein del av god klasseleiing. Figur 25 overblikk viser at elevane opplever konsekvent handheving av reglar, noko som er ein viktig del av klasseleiinga for å skape eit godt læringsmiljø. Figur 29 viser resultat for indikatoren per skole. Figur 29: Felles regler. Kjelde: Hjernen&Hjertet

29 Læringskultur blant elevar Figur 30 viser at læringskulturen er god. Det er god arbeidsro i timane, lærarane lar elevane få lære av feil, og elevane synest det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet. Det positive resultatet på spørsmåla i figur 30 samsvarar med figur 25 overblikk som viste til høg skår på indikatorane læringskultur, støtte frå lærarane og felles regler. Figur 30: Læringskultur. Kjelde: Hjernen&Hjertet Arbeidsforhold og læring Figur 31 viser elevane si oppleving av arbeidsforhold og læring. Her spør ein mellom anna om praktiske arbeidsmåtar og variert opplæring. Dei siste åra har skolane arbeidd systematisk med å bruke meir praktisk og variert undervisning i klasserom og verkstader, mellom anna gjennom FYR-satsinga (Fellesfag - Yrkesretting - Relevans). Resultata viser i kva grad elevane opplever variasjon og yrkesrelevans i opplæringa. Resultata er stort sett uendra frå førre skoleår, og viser at den mest utprega arbeidsmetoden er at læraren underviser klassen samla og at elevane arbeider aleine. Vi ser at bruken av PC og andre digitale verktøy har auka litt. Skolane har tilgang på eit stort utval av trykte og digitale læremiddel. Dette kan mellom anna bidra både til praktiske arbeidsmåtar, og variert og tilrettelagt opplæring. Møre og Romsdal fylkeskommune har valt å ta med spørsmål om arbeidsforhold og læring for å sjå nærare på variert bruk av læremiddel og undervisningsmetodar. Årsaka til at figuren viser blå farge er at ikkje alle fylka har desse spørsmåla og resultata ikkje kan samanliknas på landsbasis.

30 Figur 31: Arbeidsforhold og læring i skolane. Kjelde: Hjernen&Hjertet Digitale ferdigheiter Digitale ferdigheiter er spørsmål ikkje alle fylke har. Møre og Romsdal fylkeskommune har ei systematisk satsing på digitale ferdigheiter, og deltek mellom anna i eit utviklingsprosjekt saman med Utdanningsdirektoratet, Iktplan.no. Figur 32 viser spørsmåla om digitale ferdigheiter. Prosjektet er no inne i det andre året så det er enno for tidleg å sjå utviklinga.

31 Figur 32: Digitale ferdigheiter. Kjelde: Hjernen&Hjertet Vurdering for læring Figur 25 overblikk viser lita endring for gjennomsnittskår på indikatoren om vurdering for læring. Møre og Romsdal ligg fortsatt litt under gjennomsnitt på landsbasis. Skoleeigar har dei siste åra vektlagt vurderingspraksis og elevmedverknad i alle kvalitetsfremmande styringsdokument. Skolane arbeider med vurderingspraksisen, og resultata viser at det er viktig å fortsette utviklingsarbeidet på området. Figur 33 viser elevane si oppleving av vurderingspraksisen på eigen skole. Indikatoren viser til åtte spørsmål i Elevundersøkinga som bygger på dei fire prinsippa for vurdering for læring. Her har elevane mellom anna svart på spørsmål om tilbakemelding og framovermelding, tydeleg og god struktur i undervisninga, klare forventningar til eleven si læring, positive og støttande relasjonar mellom elev og lærar, og eigenvurdering. Samanlikna med førre skoleår er resultata per skole stort sett uendra, men to av skolane kan vise til ein betydeleg framgang. Læringsstøttande prøver er prøver i grunnleggande ferdigheiter som kan brukast som eit verktøy i undervegsvurderinga og gi læraren grunnlag for læringsfremjande vurderingsarbeid. Utdanningsdirektoratet utarbeider læringsstøttande prøver i rekning, lesing og engelsk. Resultat frå læringsstøttande prøver gir informasjon om kva elevane meistrar og kva dei må ha hjelp til å arbeide vidare med, og skal danne grunnlag for tilpassa opplæring. Forsking viser at undervegsvurdering og lærarane si tilbakemelding til elevane er av dei faktorane som gir størst læringseffekt (mellom anna NOU 2016:14, Sunde og Slemmen Wille 2017, Gamlem 2014, Fjørtoft og Sandvik 2016, Hattie).

32 Figur 33: Vurdering for læring, per skole. Kjelde: Hjernen&Hjertet

33 Elevdemokrati og medverknad Figur 25 overblikk viser at det er inga endring i skår på indikatoren for elevdemokrati og medverknad. Indikatoren viser gjennomsnittleg skår for seks spørsmål om elevane opplever at dei får vere med på å bestemme arbeidsmåtar i fag, at det blir lagt til rette for deltaking i elevrådsarbeid og om skolen er lydhør for elevane sine forslag. Elevane skal delta aktivt i opplæringa, gjennom vurdering av eige arbeid, eigen kompetanse og eigen fagleg utvikling. Føremålet er å motivere elevane til å delta i læringsprosessen, vere aktive deltakarar i samfunnet og ytre si meining. Elevdemokrati vert opplevd ulikt av elevane og kontinuerleg arbeid er nødvendig for å ivareta elevdemokratiet på skolane. Skoleleiinga må involvere elevråd og skolemiljøutval ved å legge fram saker og organisere arbeidet, slik at elevane blir medspelarar i skolesamfunnet. Figur 34 viser fordeling per skole på indikatoren om elevdemokrati og medverknad. Resultata per skole er stort sett uendra samanlikna med førre skoleår. Ein av skolane viser betydeleg tilbakegang, men to skolar kan vise til betydeleg framgang. Skolane som viser til framgang er dei same som viste betydeleg framgang under indikatoren vurdering for læring.

34 Figur 34: Elevdemokrati og medverknad. Kjelde: Hjernen&Hjertet

35 Karriererettleiing Figur 35 og 36 viser i kor stor grad elevane i ungdomsskolen og vidaregåande er nøgd med utdannings- og yrkesrettleiinga i grunnskolen og i vidaregåande skole. Figurane viser at fleire er nøgd med rettleiinga dei har fått i vidaregåande skole enn rettleiinga dei fekk i grunnskolen, men forskjellen er ikkje stor. Figur 35: Utdanning og yrkesrettleiing, vidaregåande skole. Kjelde: Hjernen& Hjertet Figur 36: Utdanning og yrkesrettleiing, ungdomsskole. Kjelde: Hjernen& Hjertet Figur 37 viser i kor stor grad elevane på dei vidaregåande skolane er nøgd med karriererettleiinga for vidare val av utdanning og yrke. Tre skolar kan vise til ein betydeleg framgang samanlikna med førre skoleår. For tre av skolane viser resultata ein betydeleg tilbakegang, men ein av skolane ligg fortsatt godt over gjennomsnittet. For dei andre skolane er resultata stort sett uendra.

36 Figur 37: Utdanning og yrkesrettleiing. Kjelde: Hjernen&Hjertet

37 Lærings- og arbeidsmiljø for lærlingar i Møre og Romsdal Resultata som blir presentert her viser lærlingane si oppleving av lærings- og arbeidsmiljøet. Resultata er henta frå Lærlingundersøkinga skoleåret med ein svarprosenten på 47. Utvalet er alle lærlingar som har vore i lære i meir enn 11 mnd. per 1. oktober i valte skoleår. Skalaen i Lærlingundersøkinga går frå 1-5, med 5 som høgaste skår. Grensa for tilfredsstillande kvalitet ligg på 4,0 og viser grøn farge. For enkelte spørsmål er gjennomsnittet for langt unna 4,0 og fargekodane er difor tilpassa grenseverdien for spørsmåla. Skalaen for mobbing går frå Kjelde for figurar og tabellar er analyseverktøyet Hjernen&Hjertet. Lærlingundersøkinga inneheld spørsmål som er viktig for læring og trivsel. Resultata viser i kva grad lærlingane er nøgde med opplæringa i bedrift og i kva grad dei blir følgt opp fagleg og miljømessig. Opplæringskontora skal følgje opp resultat for lærlingane knytt til sitt opplæringskontor. Rådgjevarane på Utdanningsavdelinga følgjer opp lærlingar som ikkje er knytt til eit opplæringskontor. Ulike tiltak skal bidra til å fremme kvaliteten på opplæringa i bedriftene. Årleg vert det arrangert samlingar for lærlingane. På hausten er det samlingar for første års lærlingar der lærlingane mellom anna blir informert om rettar og plikter, og får råd om start på læretida. På våren er det samlingar for andre års lærlingar der fokus er retta mot fag- og sveineprøve og arbeidssøking. Samlingane kan vise til stor deltaking. Årleg vert det arrangert kurs for nye faglege leiarar/instruktørar som rettleiar lærlingar og lærekandidatar ute i bedrift. God rettleiing er ein føresetnad for god opplæring og ny rekruttering av fagarbeidarar. Talet på kursdeltakarar er mellom kvart år. Kvart fjerde år vert det gjennomført prøvenemndskolering for nye prøvenemnder. Prøvenemndene er ansvarleg for fagleg kontroll av opplæringa for sin bransje og skal sikre at fastsatt fagleg nivå for bransjen blir halde. Skoleringa skal sikre kvaliteten på fag- og sveineprøvene. Figur 38 viser eit samla overblikk over tema i Lærlingundersøkinga og samla gjennomsnittleg skår i Figuren viser positivt resultat og tilfredsstillande kvalitet for indikatorane læringskrav, trivsel, innsats og sjølvstende, planmessig opplæring, læringsmoglegheiter, HMS og oppfatta moglegheiter. Indikatoren for medverknad har låg skår og viser til mindre tilfredsstillande kvalitet. Av dei andre indikatorane viser mellom anna indikatorane løpande fagleg rettleiing, halvårssamtalen og kunnskap om fag- og sveineprøva til mindre tilfredsstillande kvalitet. Dette er tema det arbeidast med ute i bedriftene, og indikatoren for halvårssamtalen viser betydeleg framgang frå førre skoleår. Skåren på dei andre indikatorane i figur 38 er stort sett uendra og ligg på landgjennomsnitt.

38 Figur 38: Overblikk over indikatorar i Lærlingundersøkinga, gjennomsnitt. Kjelde: Hjernen&Hjertet Trivsel I Lærlingundersøkinga er det indikatorane for trivsel og mobbing som seier noko om arbeidsmiljøet og læringsmiljøet i bedriftene. Figur 39 viser at lærlingane i fylket trivst godt med kollegaer og arbeidsoppgåvene, at dei blir godt behandla og får hjelp og støtte. Figur 40 viser at lærlingane stort sett ikkje opplever mobbing eller samarbeidsproblem på arbeidsplassen. Nokre lærlingar peiker på at arbeidsmiljøet av og til kan vere vanskeleg.

39 Figur 39: Trivsel blant lærlingane i fylket. Kjelde: Hjernen&Hjertet Mobbing Figur 40: Mobbing. Kjelde: Hjernen&Hjertet

40 Leiing og kompetanseutvikling Grunnutdanning Kunnskapsdepartementet utlyser fortsatt stipend til lærarar utan formell godkjend utdanning som ønsker å kvalifisere seg til yrket. Dette gjeld lærarar som manglar pedagogisk utdanning (PPU), praktisk pedagogisk utdanning (PPU-Y) og lærarar som på deltid tek den 3-årige yrkesfaglærarutdanninga (YFL). Møre og Romsdal fekk i med heile 38 lærarar i denne stipendordninga. Vidareutdanning - Kompetanse for kvalitet Fylkeskommunen har hatt 35 lærarar i den statlege vidareutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet» skoleåret Deltakarane har vore prioritert frå skolane slik at ein sikrar at kompetansebehovet i fag blir ivareteke. Hausten 2018 er ytterlegare 38 lærarar prioritert inn i ordninga. Etterutdanning Fylkesutdanningssjefen arrangerer mellom anna fagdagar og samlingar med ulike tema. Sjå vedlagt rapport som viser aktiviteten i dei faglege nettverka. Rapporteringa for skoleåret viser at det er gjennomført etterutdanningskurs, fagnettverksmøter og ei rekke møter i fagnettverka sine arbeidsutval. I tillegg til desse møta er det gjennomført samlingar for nettverksleiarane. I tillegg har fleire av nettverksleiarane delteke på landskonferansar i sine fag. Nettverka og fylkesutdanningssjefen arrangerte fagdag i august 2017, der det var tilbod til 1200 pedagogisk tilsette. Totalt på aktivitetar i regi av fagnettverka skoleåret har det delteke over to tusen skoleleiarar og lærarar. Årleg vert det arrangert ei stor samling for merkantilt tilsette med fokus på etterutdanning og nye system i skolen. FYR-satsinga vart avslutta som prosjekt i Mange lærarar og leiarar på yrkesfaglege utdanningsprogram vart skolert i FYR-tankegangen. Frå hausten 2017 vart FYR-tankegangen inkludert også i dei studieførebuande utdanningsprogramma, og fokus på yrkesretting og relevant undervisning held fram. Kvart år deltek 150 rådgivarar frå grunnskole og vidaregåande skole på rådgivingskonferanse i regi av fylkeskommunen. Det blir arrangert fleire regionale nettverksmøter for rådgivarar i grunnskole og vidaregåande skole kvart år. Tema på møta er basert på satsingsområde og strategiar, og agendaen blir til i samarbeid mellom fylkeskommunen og rådgivarane. Sosialpedagogikk, karriererettleiing, samhandling mellom ungdomsskole og vidaregåande skole og kvalitet på tenesta er sentralt i rådgivingsarbeidet. OT-koordinatorane i fylket har to årlege samlingar for fagleg påfyll og kvalitetsutvikling av tenesta. Fylkeskommunen si PP-teneste held årlege regionale nettverkssamlingar for rektorar, PPT-leiarar og spesialpedagogisk ansvarlege i dei vidaregåande skolane. Samarbeid, samhandling og kvalitetssikring er nøkkelord for innhald på desse samlingane.

41 Skolebasert etterutdanning Kompetanseutviklingsmidlar blir overført til skolane i tillegg til det dei har avsett i rammebudsjettet. Det skal gjere skolane i stand til å gjennomføre etterutdanning for personalet. Årsmeldingane frå skolane viser at lærarane har god utbytte av kursdagar og andre tiltak i regi av fagnettverka. Skolane har nytta kursmidlane til etterutdanning i tema som vurderingspraksis, variert bruk av læremiddel og undervisningsmetodikk, herunder utvikling av digital kompetanse og bruk av ny teknologi. Dette er i tråd med tiltaka i kvalitetsplana. Yrkesfaglærarar og lærarar i fellesfag på yrkesfaglege utdanningsprogram kan få etterutdanning gjennom to store prosjekt som er initiert og finansiert av Utdanningsdirektoratet. Dette er prosjekta: «Hospiteringsordninga» og prosjektet «Fagleg oppdatering av yrkesfaglærarar i regi av arbeidslivet». Dette er viktig for å oppdatere seg fagleg i breidde og dybde i eige undervisningsfag. Nytt av året er eit lokalt/regionalt pilotprosjekt på etter- og vidareutdanning, for nokre av skolane våre, i tett samarbeid med dei regionale høgskolane NTNU og HiVO. Etter- og vidareutdanning av leiarar Årleg vert det på hausten gjennomført samling for alle skoleleiarar i Geiranger, med om lag 150 deltakarar. Hovudtema i 2017 var skoleutvikling og korleis utøve pedagogisk leiing, om endring i kapittel 9A i opplæringslova og aktivitetsplikta, samt om beredskapsteam mot mobbing. Rektormøte som inneheld skolefaglege tema vert gjennomført jamleg. I tillegg har vi ei årleg samling for toppleiarane i skolane, rektor og assisterande rektor, med ulike tema innan skoleleiing. I 2017 vart samlingane til dels gjennomført som lærande møte med fokus på kvalitetsarbeid og leiardialog, klokt leiarskap, ny eigendomsstrategi, fornyinga av Kunnskapsløftet, erfaringar og utfordringar med endringane i kapittel 9A i opplæringslova, erfaringar med bruk av IKT-plan, kriseberedskap og arbeid med psykososial omsorg, elevfråvær, skolebidragsindikatorar, skoleutvikling og profesjonsutvikling, personalleiing og tema frå personalstab, for å nemne noko. Dei fleste av skoleleiarane i utdanningssektoren har fått tilbod om vidareutdanning, enten gjennom den lokale ordninga i Fylkesakademiet, som er fylkeskommunen sitt leiarutviklingsprogram, eller i den statlege satsinga «Rektorskolen». Hausten 2017 starta fem skoleleiarar rektorutdanninga, mens seks andre som starta hausten 2016 fullførte utdanninga i 2017.

42 Oppsummering og vurdering Gjennomføringa i vidaregåande opplæring er høg. I Møre og Romsdal ligg gjennomført og bestått i løpet av fem år på 76 prosent. Gjennomføringa for kullet viser ei auke på 0,4 prosentpoeng samanlikna med 2011-kullet (figur 1). Med over halvparten av elevane på yrkesfaglege utdanningsprogram er gjennomføringa svært god samanlikna med dei andre fylka. Akershus, Oslo, Vest-Agder, Rogaland, og Sogn og Fjordane kan vise til betre gjennomføringstal, men av desse fylka er det berre Rogaland og Sogn og Fjordane som kan vise til like stor del elevar på yrkesfaglege utdanningsprogram (figur 1 og 4). Fullført og bestått for skoleåret i Møre og Romsdal ligg på 87,6 prosent. Tal frå alle fylke utanom Oslo og Sogn og Fjordane viser at Møre og Romsdal har høgast prosent fullført og bestått skoleåret (figur 12). Møre og Romsdal ligg høgare enn dei andre fylka på fullført og bestått innanfor alle utdanningsretningar, og påbygg Vg3 har størst auke (figur 13 og 14). Høg gjennomføring og auke i gjennomføringa på alle trinn, tyder på at skolane arbeider godt med overgangane mellom trinn og tilpassa opplæring (figur 15). Utviklinga i gjennomføringstala viser at vi nærmar oss hovudmålsettinga i Møre og Romsdal, at 79 prosent av elevane og lærlingane skal gjennomføre og bestå i løpet av fem år. Eit godt og trygt læringsmiljø er grunnlaget for å fremme læring og læringsutbyttet til elevane. Resultat frå Elevundersøkinga om læring og trivsel gir retning for arbeidet framover på skolane. Elevundersøkinga viser at trivselen til elevane er høg og at elevane opplever stor grad av fagleg utfordring og meistring (figur 25 og 26). Dette er eit godt utgangspunkt for vidare arbeid med læringskultur og tydeleg klasseleiing, mellom anna gjennom felles reglar og god relasjonskompetanse (figur 29 og 30). Arbeidsforhold og læring viser at arbeidet med praktisk og variert opplæring må halde fram. Resultata i Elevundersøkinga viser at ein fortsatt må arbeide systematisk og målretta med elevane sin digitale dømmekraft og kompetanse, mellom anna gjennom arbeid med IKT-plan (figur 31 og 32). I tillegg må ein fortsette det kontinuerlige arbeidet med å vidareutvikle vurderingspraksis som fremmer læring (figur 33). Gjennom profesjonsfellesskapa skal ein arbeide vidare for å fremme ein delings- og læringskultur der elevane si læring og utvikling står i fokus. Elevundersøkinga viser også at det er behov for å styrke elevdemokratiet og elevmedverknaden (figur 34). Arbeidet med at elevane vert lytta til og får ein reell innflytelse i skolekvardagen må fortsette. Mellom anna gjennom å involvere elevråd og skolemiljøutval i saker som gjeld skolen, slik at elevane får tydeleg medansvar for utforminga av skolekvardagen og læringsmiljøet. Møre og Romsdal fylkeskommune kan vise til gode rutinar for spesialundervisning slik at elevane kan nå måla som er satt for dei. Samarbeid mellom skole og pedagogisk psykologisk teneste (PPT) har vore satsingsområde i samband med nye avtalar med kommunane om kjøp av tenester frå PPT. Ei god handlingsplan er viktig for samarbeid mellom kvar skole og PPT. Gjennomføringstala er fortsatt høgare på studieførebuande enn på yrkesfaglege utdanningsprogram (figur 2 og 3). At både gjennomføringsprosenten på påbygg Vg3 og for fag- og sveineprøver har auka er positivt for gjennomføringa på yrkesfaglege utdanningsprogram (figur 5 og 13). For å auke gjennomføringa på

43 yrkesfaglege utdanningsprogram må ein fortsatt arbeide med å få fleire elevar frå Vg2 og Vg3 ut i lære (figur 11). Sjølv om talet på lærekontraktar aukar, må formidlingsarbeidet og tidleg formidling stå særleg i fokus og prioriterast (figur 8, 9 og 10). Det toårige tiltaket med formidlingskoordinatorar, som noe er inne i det andre året, skal fortsette arbeidet med å formidle fleire til læreplass. I tillegg skal formidlingskoordinatorane arbeide for å styrke varige samarbeidsarenaer mellom skole og arbeidsliv. Skolane skal fortsatt involverast i formidlingsarbeidet, mellom anna gjennom faget Yrkesfagleg fordjuping. I faget skal elevane få kjennskap til og kontakt med aktuelle lærebedrifter, noko som kan bidra til at fleire elevar får lærekontrakt. Resultat frå Lærlingundersøkinga viser at lærings- og arbeidsmiljøet til lærlingane er godt (figur 38, 39 og 40). Men at ein fortsatt må arbeide med medverknad, løpande fagleg rettleiing, halvårssamtalen og kunnskap om fag- og sveineprøven ute i lærebedriftene. Dei årlege samlingane for lærlingane bidrar til at lærlingane blir kjent med rettar og plikter og får informasjon om fag- og sveineprøve og arbeidssøking. På nasjonalt plan vart fråværsgrensa innført hausten 2016 som eit tiltak for auka gjennomføring. Vi ser at fråværet held seg stabilt på eit lågt nivå, men korleis fråværsgrensa vil verke på gjennomføringa på sikt er det enno for tidleg å seie noko om (figur 17 og 18). Utviklinga etter to år med fråværsgrensa viser at fråværet held seg stabilt, gjennomføringa aukar og talet på elevar som sluttar går ned (figur 19). Men andelen som sluttar grunna stort fråvær har auka (figur 20). Utviklinga kan tyde på at fråværsgrensa fungerer etter hensikta, og gjennom tett oppfølging av fråværet til elevane, fangar ein tidleg opp elevar som slit. Forsking viser at læring, trivsel og gjennomføring kan auke når elevane er meir tilstade på skolen. Sjølv om talet på elevar som sluttar går ned, viser det seg at dei fleste sluttar av personlege årsakar (figur 20). Elevar som sluttar av personlege årsakar er mellom anna elevar som slit med psykisk helse. For å redusere talet på elevar som sluttar må ein fortsatt arbeide systematisk med læringsmiljøet, det psykososiale miljøet mellom anna nulltoleranse mot mobbing og psykisk helse blant elevane. Årsmeldingane til skolane viser at fokus på læringsmiljø og tiltak som «Innsatsteam mot mobbing» og VIP-makkerskap er nokre av tiltaka som er viktig å vidareføre for å minske talet på elevar som sluttar. I tillegg har oppfølgingstenesta (OT) godt oversyn over ungdommane som sluttar i vidaregåande opplæring. Talet på sluttarar med «ukjend aktivitet» er redusert, men målsettinga er å få fleire av ungdommane tilbake i utdanning eller arbeid (figur 21). Rett elev på rett plass er målsettinga, med rådgivarar og lærarar som har kompetanse til å gi god rettleiing. God karriererettleiing er ein viktig faktor, både for gode overgangar og auka gjennomføring. Møre og Romsdal fylkeskommune har ein god samarbeidsstruktur med kommunane som mellom anna bidrar til kompetanseheving av rådgivarane i ungdomstrinnet og vidaregåande skole, for at elevane skal ta bevisste og rette utdanningsval (figur 35, 36 og 37). Brutto driftsutgifter per elev i Møre og Romsdal fylkeskommune ligg under landsgjennomsnittet (figur 22). I tillegg er Møre og Romsdal eit av fylka som brukar

44 minst ressursar til pedagogisk leiing og pedagogiske fellesutgifter (figur 23). Med det høge elevtalet på yrkesfaglege utdanningsprogram og den desentraliserte skolestrukturen ein har i fylket, kan vi slå fast at ressursbruken er effektiv innafor vidaregåande opplæring. Effektiv ressursbruk kjem mellom anna av god planlegging, styring og leiing på alle nivå i den vidaregåande opplæringa. Tala viser at Møre og Romsdal fylkeskommune får ressursane ut til elevane og klasseromma. Skoleutvikling krev rom for profesjonsfellesskap der pedagogisk personell reflekterer over eigen praksis og utviklingsbehov. Utvikling skjer mellom anna gjennom deling og bruk av forsking og erfaringsbasert kunnskap, der leiarane må legge til rette for pedagogisk utviklingsarbeid. Ny overordna del for læreplanverket legg føringar for vidare arbeid med profesjonsutvikling for pedagogisk personell og pedagogisk leiing, med vekt på delingskultur og blikk på endringane i arbeidsliv og samfunnet elles. Dei etablerte tiltaka for kompetanseutvikling av dei tilsette i sektoren held fram. Vi opplever god og aukande søking på fleire av dei statlege ordningane. For å sikre god samanheng i planverk og forventningar til kvalitetsutvikling på skolenivå, er det innført oppdragsavtaler mellom fylkesutdanningssjefen og skolane, jf. sak Ud-7/14. Oppdragsavtaler og leiardialog, med grunnlag i analyse av skoledata og kunnskapsbasert forsking, vil fremme skole- og kvalitetsutvikling. Den skolebaserte vurderinga er styrka ved at skolane utarbeider eigne årsmeldingar. Årsmelding frå kvar skole er lagt ved kvalitetsmeldinga. Tala i statistikkane kan få små endringar, ettersom rapporteringa frå skoleåret skjer allereie påfølgande haust. Årsaken til dette er at vår rapportering skjer før Vigo har meldt endelege tal. Forslag til vedtak: Kvalitetsmeldinga for vidaregåande opplæring 2018 vert tatt til vitande. For å utvikle kvaliteten og betre gjennomføringa vidare skal følgande prioriterast: Gjennomføring. Hovudmålsettinga er at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring med greidd resultat etter 5 års opplæring skal aukast til 79 prosent ved utgangen av planperioden. Arbeid med læring og trivsel. Det skal arbeidast systematisk med tilpassa opplæring, skolemiljø, læringsmiljø, psykososialt miljø, psykisk helse, læreplanverket, klasseleiing, vurderingspraksis og grunnleggande ferdigheiter for alle elevar. Digital kompetanse. Det skal arbeidast for å auke digital kompetanse og dømmekraft på ein systematisk og målretta måte for å møte endringane i samfunn og arbeidsliv. Elevdemokrati og medverknad. Det skal arbeidast med at elevane vert lytta til og har ein reell innflytelse i skolekvardagen. Overgangar. Det skal arbeidast med å vidareutvikle varige samarbeidsstrukturar både når det gjeld overgangar frå ungdomsskole til