Vidaregåande opplæring Ditt val!

Transkript

1 Vidaregåande opplæring Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Gjeldande per Side 1

2 Kunnskapsløftet Ny reform i grunnopplæringa Hausten trinn i grunnskolen 1. trinn i vidaregåande opplæring Hausten trinn i grunnskolen 2. trinn i vidaregåande opplæring Hausten trinn i vidaregåande opplæring Opplæring i bedrift Gjeldande per Side 2

3 Kva er nytt? Nye læreplanar i alle fag med tydelege mål for kva elevane skal kunne Meir vekt på tilpassa opplæring Lokal handlefridom med omsyn til læringsmetodar og organisering av skolekvardagen Satsing på kompetanseutvikling for lærarar, instruktørar og skoleleiarar Gjeldande per Side 3

4 Kva er vidaregåande opplæring? Inngangsport til yrkeslivet og til vidare studium Studieførebuande og yrkesfagleg opplæring: Studieførebuande opplæring legg mest vekt på teoretisk kunnskap (gir studiekompetanse) Yrkesfagleg opplæring fører fram til eit yrke (gir yrkeskompetanse med eller utan fagbrev eller sveinebrev) Gjeldande per Side 4

5 Kva er vidaregåande opplæring? Du kan oppnå studie- eller yrkeskompetanse Gjeldande per Side 5

6 Nye nemningar i vidaregåande opplæring Gamle nemningar Studieretningar Kurs Grunnkurs (GK) Vidaregåande kurs 1 (VK1) Vidaregåande kurs 2 (VK2) Felles allmenne fag Studieretningsfag Nye nemningar Utdanningsprogram Programområde Vidaregåande trinn 1 (Vg1) Vidaregåande trinn 2 (Vg2) Vidaregåande trinn 3 (Vg3) Fellesfag (FF) Felles programfag (FPF) Valfrie programfag (studieførebuande) Prosjekt til fordjuping (yrkesfagleg) Gjeldande per Side 6

7 Endringar i vidaregåande opplæring Dei noverande 12 yrkesfaglege studieretningane blir gjorde om til 9 utdanningsprogram Færre og breiare Vg1 og Vg2 Dei fleste Vg2 gir fleire lærefag å velje mellom Prosjekt til fordjuping gjer det mogleg å spesialisere seg på eit tidlegare nivå og gir høve til auka samarbeid med næringslivet Dei noverande 3 studieførebuande studieretningane blir 3 utdanningsprogram Større krav til fordjuping innanfor eige programområde Valfrie programfag kan veljast frå eige programområde eller frå eit anna programområde frå studieførebuande utdanningsprogram Gjeldande per Side 7

8 12 utdanningsprogram 3 studieførebuande Idrettsfag Musikk, dans og drama med desse programområda: Musikk Dans Drama Studiespesialisering med desse programområda: Formgivingsfag Realfag Samfunnsfag og økonomi Språkfag Gjeldande per Side 8

9 12 utdanningsprogram 9 yrkesfaglege Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Gjeldande per Side 9

10 Generell studiekompetanse Generell studiekompetanse er det faglege grunnlaget for å søkje opptak til universitet og høgskolar Somme studium stiller krav om spesiell studiekompetanse, det vil seie spesielle fag, oftast realfag Somme studium har opptaksprøve Du får vitnemål som dokumentasjon på studiekompetanse Med Kunnskapsløftet blir krava til generell studiekompetanse skjerpa i forhold til tidlegare: Krav til matematikk aukar frå 5 timar/veke til 8 timar/veke Krav til 2. framandspråk (uavklart) Gjeldande per Side 10

11 Generell studiekompetanse Oppnår ein ved å fullføre og bestå tre års vidaregåande opplæring frå utdanningsprogram for: Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Medium og kommunikasjon med Vg3 medium og kommunikasjon Naturbruk med Vg3 naturforvaltning Gjeldande per Side 11

12 Yrkeskompetanse har du når du er utdanna til å utøve eit yrke Du får vitnemål som dokumentasjon på yrkeskompetanse når du har fullført og bestått tre års fastsett opplæring i skole Du får fagbrev eller sveinebrev som dokumentasjon på yrkeskompetanse når du har fullført og bestått fastsett teoretisk opplæring i skole (det finst unntak frå kravet om bestått) fullført den fastsette opplæringstida i bedrift bestått den praktiske fagprøva eller sveineprøva ved slutten av læretida Når du har yrkeskompetanse, kan du gå vidare på fagskole Fag- eller sveinebrev gir grunnlag for meisterbrev Gjeldande per Side 12

13 Yrkeskompetanse Yrkeskompetanse utan fagbrev eller sveinebrev får du i yrkesfag som ikkje høyrer inn under lærefaga Yrkeskompetanse med fagbrev eller sveinebrev får du i lærefag frå dei 9 yrkesfaglege utdanningsprogramma Gjeldande per Side 13

14 Påbygging til generell studiekompetanse Generell studiekompetanse kan du oppnå ved å fullføre og bestå Vg3 påbygging til generell studiekompetanse etter at du har fullført og bestått Vg1 og Vg2 frå eit yrkesfagleg utdanningsprogram eller oppnådd yrkeskompetanse med fag- eller sveinebrev eller oppnådd yrkeskompetanse utan fag- eller sveinebrev Gjeldande per Side 14

15 Fag- og timefordeling I alle utdanningsprogram har du fellesfag, t.d. norsk, engelsk, matematikk og naturfag I studieførebuande utdanningsprogram har du i tillegg felles programfag som høyrer til programområdet ditt valfrie programfag som du kan velje frå ditt eige programområde eller frå eit anna programområde frå studieførebuande utdanningsprogram I yrkesfaglege utdanningsprogram har du i tillegg felles programfag som høyrer til programområdet ditt prosjekt til fordjuping som du kan bruke til fordjuping i eit ønskt lærefag/yrkesfag, fellesfag frå Vg3 påbygging til generell studiekompetanse eller programfag frå utdanningsprogram for studiespesialisering Gjeldande per Side 15

16 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Programområda Vg1 studiespesialisering og Vg2 og Vg3 realfag, samfunnsfag og økonomi, og språkfag Timetala er oppgitt i 45 minutts einingar per veke. Gjeldande per Side 16

17 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Programområde for formgivingsfag Timetala er oppgitt i 45 minutts einingar per veke. Gjeldande per Side 17

18 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for idrettsfag Utdanningsprogram for musikk, dans og drama * Kroppsøving høyrer med i programfaga. Timetala er oppgitt i 45 minutts einingar per veke. Gjeldande per Side 18

19 Fag- og timefordeling på Vg1 Studieførebuande utdanningsprogram Vg1 studiespesialisering Fellesfag (30 timar/veke) 4 Norsk 5 Engelsk 5 Matematikk 5 Naturfag 3 Samfunnsfag 2 Geografi 4 2. framandspråk 2 Kroppsøving Totalt 30 timar/veke Vg1 formgivingsfag Fellesfag (25 timar/veke) 4 Norsk 5 Engelsk 5 Matematikk 5 Naturfag 4 2. framandspråk 2 Kroppsøving Felles programfag (5 timar/veke) Valfrie programfag (5 timar/veke) Totalt 35 timar/veke Timetala er oppgitt i 45 minutts einingar per veke. Vg1 idrettsfag Vg1 musikk, dans og drama Fellesfag (23 timar/veke) 4 Norsk 5 Engelsk 5 Matematikk 5 Naturfag 4 2. framandspråk Felles programfag (7 timar/veke) Kroppsøving høyrer med i felles programfag Valfrie programfag (5 timar/veke) Totalt 35 timar/veke Valfrie programfag kan du velje frå ditt eige programområde eit anna programområde frå studieførebuande utdanningsprogram Gjeldande per Side 19

20 Fag- og timefordeling Yrkesfaglege utdanningsprogram Timetala er oppgitt i 45 minutts einingar per veke. Gjeldande per Side 20

21 Fag- og timefordeling Yrkesfaglege utdanningsprogram Vg1 yrkesfaglege utdanningsprogram Fellesfag (12 timar/veke) 2 Norsk 3 Engelsk 3 Matematikk 2 Naturfag 2 Kroppsøving Felles programfag (17 timar/veke) Prosjekt til fordjuping (6 timar/veke) Totalt 35 timar/veke Vg2 yrkesfaglege utdanningsprogram Fellesfag (9 timar/veke) 2 Norsk 2 Engelsk 3 Samfunnsfag 2 Kroppsøving Felles programfag (17 timar/veke) Prosjekt til fordjuping (9 timar/veke) Totalt 35 timar/veke Opplæring i bedrift eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Fellesfag (30 timar/veke) 10 Norsk 5 Matematikk 3 Naturfag 4 Nyare historie 8 Uavklart Totalt 30 timar/veke Timetala er oppgitt i 45 minutts einingar per veke. Prosjekt til fordjuping kan du bruke til å førebu deg til eit ønskt lærefag/yrkesfag fellesfag frå Vg3 påbygging til generell studiekompetanse programfag frå utdanningsprogram for studiespesialisering Gjeldande per Side 21

22 Kva rettar har du? Du som går ut av grunnskolen, har rett til tre års vidaregåande opplæring i løpet av ein samanhengande periode på fem år dersom opplæringa går føre seg i skole, eller seks år dersom heile eller delar av opplæringa går føre seg i bedrift men du må fullføre innan utgangen av det året du fyller 24 år å fullføre opplæring som etter læreplanen varer i meir enn tre år Gjeldande per Side 22

23 Kva rettar har du? Du som går ut av grunnskolen, har rett til inntak på Vg1 i eitt av tre utdanningsprogram men du må søkje i prioritert rekkjefølgje: inntak på eit Vg2 som byggjer på det Vg1 du har valt men du har ikkje krav på å få det programområdet du prioriterer Gjeldande per Side 23

24 Kva rettar har du? Du som går ut av grunnskolen, har rett til eitt års utvida rett til opplæring ved eitt omval men du må velje om att på same nivå for å kunne fullføre innanfor retten to pauseår undervegs i vidaregåande opplæring men du må rekkje å fullføre opplæringa innan utgangen av det året du fyller 24 Gjeldande per Side 24

25 Kvar kan du gå på skole? Primært skolar i eige fylke men ingen fylke tilbyr alle programområda Skolar i nabofylke for spesielle tilbod som fylka samarbeider om Skolar med landslinjer og landsdekkjande tilbod kan søkjast same kvar i landet du bur karakterane dine avgjer om du kjem inn Skolar i andre fylke enn ditt eige dersom heimfylket ditt kjøper plass til deg Gjeldande per Side 25

26 Kvar kan du gå på skole? Statlege skolar skolar for elevar med spesielle behov samiske vidaregåande skolar skolar med utdanningsprogram for naturbruk Friskolar og private skolar du må rekne med å betale skolepengar friskolar er godkjende av Utdanningsdirektoratet Skolar i utlandet norske friskolar i utlandet utanlandske skolar Gjeldande per Side 26

27 Nyttige tips og råd Det er ditt val! Hugs søknadsfristane: særskilt inntak 1. februar ordinært inntak 1. mars Set alltid opp tre alternative Vg1 men innanfor tre ulike utdanningsprogram Om du angrar på vala dine kontakt inntakskontoret Gjeldande per Side 27

28 Nyttige tips og råd Gjer deg kjend med tidsplanen for inntaket Hald svarfristane. Er du ikkje heime send førehandssvar til inntakskontoret syt for at andre svarer for deg Du kan miste plassen dersom du ikkje svarer til rett tid ikkje møter første skoledagen Hugs klagefristen 3 veker etter at du fekk inntaksmeldinga Legg ved opplysningar som kan ha noko å seie for inntaket eller opplæringa ingen kan ta omsyn til noko dei ikkje veit om Gjeldande per Side 28

29 Spesielle forhold Heile eller ein større del av opplæringa i bedrift (side 30 og 31) Kompetanse på lågare nivå (side 32 og 33) Spesialundervisning og inntak etter sakkunnig vurdering (side 34 og 35) Minoritetsspråklege (side 36) Vaksne (side 37) Gjeldande per Side 29

30 Heile eller ein større del av opplæringa i bedrift Fylkeskommunen kan godkjenne at du inngår lærekontrakt/opplæringskontrakt rett etter grunnskolen du avbryt opplæringa i vidaregåande skole og inngår lærekontrakt/opplæringskontrakt tidlegare enn læreplanen fastset opplæringa i skole og bedrift blir teken i ei anna rekkjefølgje enn det læreplanen fastset Gjeldande per Side 30

31 Heile eller ein større del av opplæringa i bedrift Den praktiske delen av opplæringa kan gå føre seg berre i bedrift kan veksle mellom bedrift og skole Den teoretiske delen av opplæringa må gjennomførast i løpet av læretida går vanlegvis føre seg i eigne grupper i vidaregåande skole kan gå føre seg i bedrift Gjeldande per Side 31

32 Kompetanse på lågare nivå Kompetanse på lågare nivå har du når du ikkje oppnår full studie- eller yrkeskompetanse etter tre (eventuelt fem) år med vidaregåande opplæring. Skolen og PP-tenesta hjelper deg med å planleggje opplæringsløpet ditt. Du kan seinare gjennomføre meir opplæring med sikte på studie- eller yrkeskompetanse. Ein opplæringskontrakt kan i visse tilfelle endrast til lærekontrakt i løpet av læretida. Du får kompetansebevis som dokumentasjon på den opplæringa du har fullført. Gjeldande per Side 32

33 Kompetanse på lågare nivå Planlagd kompetanse på lågare nivå får du som elev i skole som lærekandidat med opplæringskontrakt i bedrift dersom du ved starten av opplæringa veit at du kjem til å få vanskar med å oppnå full studie- eller yrkeskompetanse undervegs i opplæringa oppdagar at du ikkje når dei måla du hadde sett deg, og endrar måla dine Ikkje planlagd kompetanse på lågare nivå får du dersom du fullfører, men ikkje består, tre (eventuelt fem) års opplæring med sikte på yrkes- eller studiekompetanse Gjeldande per Side 33

34 Spesialundervisning og inntak etter sakkunnig vurdering Du som går ut av grunnskolen, har rett til rettleiing og hjelp frå pedagogisk-psykologisk teneste (PPT) rettleiing og hjelp frå oppfølgingstenesta (OT) til og med det året du fyller 21 år dersom du ikkje søkjer opplæringsplass ikkje tek imot opplæringsplass avbryt opplæringa før ho er fullført ikkje er i fast arbeid taper opplæringsretten Gjeldande per Side 34

35 Spesialundervisning og inntak etter sakkunnig vurdering Etter sakkunnig vurdering frå PPT kan du som har behov for det, søkje om rett til inntak til særskilt prioritert utdanningsprogram inntak til spesialundervisning opplæring i punktskrift opplæring i teiknspråkleg miljø eller tolk i ordinær opplæring utvida rett til opplæring maksimalt fem år Gjeldande per Side 35

36 Minoritetsspråklege Du som tilhøyrer ein språkleg minoritet, har dei same rettane som norsk ungdom dersom du har gjennomført norsk grunnskole eller tilsvarande har gyldig opphaldsløyve i Noreg Er du mindreårig asylsøkjar som ventar på avgjerd på ein søknad om opphaldsløyve, kan du tas inn til vidaregåande opplæring, men du har ikkje rett til å fullføre dersom du får avslag. Du bruker ikkje av retten din til tre års vidaregåande opplæring dersom du tek eit spesielt innføringsår for minoritetsspråklege før Vg1. Gjeldande per Side 36

37 Vaksne Du som er vaksen fødd før 1. januar 1978 og som har fullført grunnskolen, men ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har rett til opptil tre års vidaregåande opplæring, og rett til å fullføre opplæring som etter læreplanen varer i meir enn tre år å få kartlagt realkompetansen din i forhold til den sluttkompetansen du ønskjer å få starte vidaregåande opplæring frå det nivået du er på Vaksne med rett til vidaregåande opplæring skal primært takast inn til opplæring som er spesielt organisert for vaksne kan takast inn til ordinær opplæring, men blir då prioriterte etter ungdom med rett til vidaregåande opplæring Gjeldande per Side 37

38 Strukturkart Idrettsfag (side 39) Musikk, dans og drama (side 39) Studiespesialisering (side 39) Bygg- og anleggsteknikk (side 40) Design og handverk (side 41 og 42) Elektrofag (side 43) Helse- og sosialfag (side 44) Medium og kommunikasjon (side 45) Naturbruk (side 46) Restaurant- og matfag (side 47) Service og samferdsel (side 48) Teknikk og industriell produksjon (side 49, 50 og 51) Gjeldande per Side 38

39 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Gjeldande per Side 39

40 Bygg- og anleggsteknikk Gjeldande per Side 40

41 Design og handverk Gjeldande per Side 41

42 Design og handverk Gjeldande per Side 42

43 Elektrofag Gjeldande per Side 43

44 Helse- og sosialfag Gjeldande per Side 44

45 Medium og kommunikasjon Gjeldande per Side 45

46 Naturbruk Gjeldande per Side 46

47 Restaurant- og matfag Gjeldande per Side 47

48 Service og samferdsel Gjeldande per Side 48

49 Teknikk og industriell produksjon Gjeldande per Side 49

50 Teknikk og industriell produksjon Gjeldande per Side 50

51 Teknikk og industriell produksjon Gjeldande per Side 51

52 Meir informasjon Sjå nettstaden vilbli.no (opnar i november) Spør rådgjevar på skolen din Kontakt inntakskontoret Gå på yrkes- og utdanningsmesser Besøk vidaregåande skolar Snakk med ulike yrkesutøvarar Lykke til med valet ditt! Gjeldande per Side 52