Kvalitetsplanen
|
|
- Terje Hovland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
2 Med visjonen Ein tydeleg medspelar vil vi utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet i regionen og vere profesjonelle i alt vi gjer. Vi skal også vere fagretta, utviklingsorienterte og med tydeleg respekt for samfunnsoppdraget vi er gitt. Foto: istockphoto.com Foto forside: istockphoto.com Innhald 1. Innleiing s Prosesskvalitet s. 8 Layout: Møre og Romsdal fylkeskommune, informasjonsseksjonen Målsettingar s. 3 Målsettingar s. 8 Oppdragsavtalar s. 3 Tiltak s. 8 Planen sin oppbygging s. 4 Indikatorar s. 9 Utgivar: Møre og Romsdal fylkeskommune, utdanningsavdelinga Bruk av indikatorar som s. 4 kvalitetskjenneteikn 4. Resultatkvalitet s. 13 Målsettingar s. 13 Trykk: Skipnes kommunikasjon 2. Strukturkvalitet s. 6 Tiltak s. 13 Indikatorar s. 14 Målsettingar s. 6 Tiltak s. 6 Indikatorar s. 7
3 Innleiing 1 Den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal fylkeskommune skal ha faglege utfordringar for alle, gode læringsmiljø, betre gjennomføring og tettare oppfølging som fokus for utvikling av kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. Hovudmålsettingar I denne planen er det ei hovudmålsetting at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring med greidd resultat etter 5 års opplæring skal aukast frå 73,3 % i 2015 til 79 % ved utgangen av planperioden. Dette set store krav til opplæringa, både i skole og bedrift. I fylket har ein satt som målsetting at 90% av rettssøkarane skal få sitt primærønske om val av Vg1-utdanningsprogram oppfylt. Målsettinga har konsekvensar for den regionale tilbodsstrukturen. Oppdragsavtalar I 2015 innførte fylkesutdanningssjefen oppdragsavtale for dei vidaregåande skolane for skoleåra 2015/2016 og 2016/2017 Føremålet med oppdragsavtalen er saman med skolane å sette felles målsettingar, og saman med skolane sette resultat- og prosessmål for tenesteutviklinga ved skolen. Fylkesutdanningssjefen skal følge opp skoleleiinga gjennom året slik at ein saman vurderer dei behova skolen har for støtte og oppfølging for å nå målsettingane. Avtalen skal såleis bidra til å fremme eit godt samarbeid mellom den enkelte skole og skoleeigar. I oppdragsavtalane er det mål som gjeld alle skolane og eigne utfordringsområde som kvar enkelt skole må arbeide spesielt med. For å utvikle tiltak er det viktig at skolen involverer personalet i ei vurdering av skoleåret. På den måten legg ein eit grunnlag for å arbeide systematisk med den skolebaserte vurderinga. Dette er ein viktig del av fylkesutdanningssjefens kvalitetssystem. 3
4 Foto: scanstockphoto.com Illustrasjon: fylkesutdanningssjefens årshjul for kvalitetsarbeid Fylkesting i juni Kvalitetsplanen Høyring kvalitetsplanen Utarbeiding av avtalen startar med rullering av kvalitetsplanen Oppdragsavtale Skolen sin handlingsplan Vedtak i skoleutval Rullering av kvalitetsplanen Årsmelding Skolebasert vurdering siste skoleår Gjennomføring kommande skoleår START Behandling i skoleutval Kvalitetsrapport Kvalitetsmelding Leiardialogar Oppfølging Oppdragsavtalen Fylkesting i desember Planen sin oppbygging Planen er oppbygd med strukturkvaliteten som beskriver verksemda sine ytre føresetnader (kapittel 2), prosesskvalitet som er knytt til innhaldet i tilbodet (kapittel 3) og resultatkvalitet som viser kva ein ønskjer å oppnå med tilboda (kapittel 4). Nivå 3 - gul+ 4 Bruk av indikatorar som kvalitetskjenneteikn I plana blir det vist til bruk av indikatorar som kvalitetskjenneteikn. Indikatorane er nivådelt slik: I datamaterialet frå elevundersøkinga vil gjennomsnittsverdien på ein indikator vere skjeringspunktet mellom Gul+ og Gul-. Dersom resultatet på ein indikator er «Grønt» har elevane i utvalet svart meir positivt enn gjennomsnittet av alle elevar anten på skolen, utdanningsprogrammet eller på fylkesnivå.
5
6 2Strukturkvalitet Strukturkvaliteten skal seie noko om organisasjonen sine ytre føresetnader som skolebygg, utdanningsprogram, lærartettleik, gruppestorleik, ressursbruk m.m. Strukturkvaliteten har difor ei rekke indikatorar, m.a. ressursbruk, kapasitet og lærardekning, desse data finn ein på fylkeskommunenivå i KOSTRA. Den strukturelle kvaliteten kan i tillegg og uttrykkast som talet på elevar som går frå eit trinn til neste i eit utdanningsprogram. Målsettingar 6 For både fylkeskommunal og kommunal planlegging er det viktig at ein har ein føreseieleg tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring lokalt. For rekruttering av lokal og regional arbeidskraft er det viktig å ha ein vidaregåande skole med relevante tilbod for både elevar, tilsette og arbeidslivet regionalt og lokalt. Ein robust tilbodsstruktur vil og legge grunnlag for å bygge fagmiljø som har kontinuitet, noko som er viktig i skolen sitt langsiktige kvalitetsarbeid. I Møre og Romsdal skal elevane oppleve at utdanningstilboda til fylkeskommunen er attraktive, relevante og med høg kvalitet. Tiltak Tilbodsstruktur Skolebruksplanen speglar strukturkvaliteten. Den skal rullerast kvart år med involvering av skolane, opplæringskontora, arbeidstakarorganisasjonane, LO, NHO og kommunane gjennom høyring. I tillegg til at vidaregåande opplæring kan utvikle kompetanse for å rekruttere fagarbeiderar er det og ei uttrykt målsetting at 90% av søkarane til utdanningsprogram på Vg1-nivå skal få sitt første ønske om val av utdanningsprogram oppfylt. Dette har konsekvensar for prioritering og kapasitet av utdanningsprogram regionalt og ei vekting i høve balansen mellom yrkesfag og studiespesialiserande program. I 2016 vil ein og legge fram eigne strukturmeldingar for kvar region med utgangspunkt i målsettingane vedteke i sak Ud-6/14 - Struktur og tilbod for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal og sak UD-1/16 Skole- og tilbodsstruktur - endring i innhald og gjennomføring av prosjektet. Samfunnskontrakten Saman med lokalt og regionalt arbeidsliv er det ei målsetting å skape fleire lære- og opplæringsplassar for elevar som tek yrkesfagleg opplæring. Karriererettleiing og rådgiving På bakgrunn av rådgivingsundersøkinga (2014) held arbeidet fram med kvalitetsarbeid mot karriererettleiing og rådgiving i grunnopplæringa. Implementering av Karriereløypa (2016) er eit viktig tiltak i arbeidet. Karriereløypa er eit samanhengande system for karriererettleiing i grunnopplæringa frå første skoleår til vaksen alder. Ungt Entrepenørskap (UE) er bidragsytar med fleire program i Karriereløypa. Karriere Møre og Romsdal I samband med arbeidsmarknadssituasjonen i fylket er Karriere Møre og Romsdal ein viktig aktør for unge og vaksne som treng rettleiing i høve til utfordringar med utdanning og karriere. Kommunesamarbeid Skoleeigar arbeider for å knytte nærare samarbeid med kommunane i samband med ulike utfordringar i opplæringa. Dette gjeld både overgangar mellom nivå i opplæringa, karriererettleiing, tidleg innsats og kompetanseheving av lærarar og rådgivarar.
7 Indikatorar I perioden er det ei hovudmålsetting at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring med greidd resultat etter 5 års opplæring skal aukast frå 73,3 prosent i 2015 til 79 prosent ved utgangen av planperioden. Overgangen frå Vg2 på yrkesfaglege utdanningsprogram er den mest kritiske overgangen med tanke på auka gjennomføring i vidaregåande opplæring. Tilgangen til læreplassar vil påverke overgangen i stor grad. I denne planen vil ein difor i tillegg til data publisert i KOSTRA og Gjennomføringsbarometeret bruke overgangen frå Vg2 yrkesfag til fagopplæring på skolenivå for å uttrykke den strukturelle kvaliteten. Ein har som målsetting at 90% av søkarane til utdanningsprogram på Vg1-nivå, skal få sitt første ønske om val av utdanningsprogram oppfylt. Foto: istockphoto.com Indikator for Vg1-elevar som viser oppfyllingsgrad av søkjarar til 1. ønske for utdanningsprogram: Nivå 3 - gul+ Kvalitetskjenneteikn på skole- og fylkesnivå Det er meir enn 90% av Vg1-elevane som får sitt første ønskje om val av utdanningsprogram oppfylt Det er meir enn 85% av Vg1-elevane som får sitt første ønskje om val av utdanningsprogram oppfylt Det er meir enn 80% av Vg1-elevane som får sitt første ønskje om val av utdanningsprogram oppfylt Det er mindre enn 80% av Vg1-elevane som får sitt første ønskje om val av utdanningsprogram oppfylt Data frå VIGO Indikator for Vg2-elevar på yrkesfag som er blitt formidla til lærekontrakt per 1.10: Nivå 3 - gul+ Kvalitetskjenneteikn på skole- og fylkesnivå Det er meir enn 65% av Vg2-elevane på yrkesfag som har fått lærekontrakt Det er meir enn 50% av Vg2-elevane på yrkesfag som har fått lærekontrakt Det er meir enn 40% av Vg2-elevane på yrkesfag som har fått lærekontrakt Det er mindre enn 40% av Vg2-elevane på yrkesfag som har fått lærekontrakt Data frå VIGO 7
8 3Prosesskvalitet Prosesskvaliteten handlar om skolen sine eigne aktivitetar, sjølve arbeidet med opplæringa. Indikatorar for prosesskvaliteten omfattar t.d. trivsel, elevdemokrati, fysisk læringsmiljø, mobbing, motivasjon, fagleg rettleiing, medråderett, m.m. Prosesskvaliteten er såleis knytt til innhaldet i skolen og vil omfatte både skole- og læringsmiljø, t.d. arbeidsmåtar, relasjonar mellom elevar og lærarar, dialog med heimen og lærarkompetanse. Målsettingar 8 For at ungdommen i den vidaregåande opplæringa i Møre og Romsdal skal lukkast og bli godt budd på arbeidsliv og vidare utdanning, skal elevane, lærlingane og lærekandidatane gjennom tilpassa opplæring oppleve meistring og fagleg utvikling. Tilpassa opplæring i skolen handlar både om læringsmiljø, klasseleiing, formativ vurdering, organisering og arbeidsmåtar, både kollektivt og individuelt, samt undervisning og opplæring i tråd med nasjonale føringar. Som overordna prinsipp for opplæringa skal tilpassa opplæring prege skolen si verksemd gjennom den pedagogiske plattforma. Skolen og bedrifta skal drive eit systematisk og kontinuerleg arbeid for å fremme helse, miljø og tryggleik til elevar, lærlingar og lærekandidatar. For ungdom med ulike utfordringar i kvardagen, skal skolen og bedriftene gjennom tidleg innsats og tett oppfølging, arbeide for at dei kan fullføre si opplæring. Dette skjer i samarbeid med kommunar, helsetenesta, PPT og eventuelt andre aktørar. Tiltak Læringsmiljø Det skal arbeidast aktivt og systematisk for å fremme eit godt psykososialt miljø. Den enkelte elev, lærling og lærekandidat skal oppleve tryggleik og sosialt tilhør ved at det drivast eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremme helsa, miljøet og tryggleiken. Skolane må sørge for å ha implementert nødvendige rutinar for saksbehandling av saker knytt til elevane sitt psykososiale miljø. Ein skal arbeide for elevdemokrati, elevmedverknad, god klasseleiing med eleven sitt læringsutbytte i fokus. Likeeins skal fylkesutdanningssjefen følge opp lærlingane for å sikre at dei har eit godt arbeidsmiljø med tryggleik og sosialt tilhør. For at elevråda ved skolane skal arbeide for eit godt læringsmiljø, gode arbeidsforhold og velferdsinteressene til elevane må skolen aktivt bidra til at saker som gjeld elevane sin skolekvardag vert behandla i elevrådet. Tilrådingane i rapporten «Læraren i møte med utsette elevar, roller og relasjonar» skal implementerast og fylkesutdanningssjefen vil fremme eiga sak til utdanningsutvalet hausten 2016 om oppfølging av rapporten. Vurdering for læring Skolane skal spesielt utvikle kvaliteten innafor den formativ vurderinga med vektlegging på det som bidrar til læring som tilbakemeldinga og framovermelding til elevane, tydeleg og god struktur i undervisninga, klare forventningar til eleven si læring og positiv og støttande relasjonar mellom elev og lærar. Ein skal arbeide med kjenneteikn på god undervisning i fag, jf. «Oldenburg-dekalogen». Gjennom både tema og deling i leiarsamlingar skal ein saman bidra til å utvikle opplæringa i skolen.
9 Relevans i faga FYR-satsinga har vore ei satsing der skoleeigar i samarbeid med skolane har arbeidd aktivt med fagleg relevans i fellesfag og programfag. Frå eit nasjonalt perspektiv er satsinga no i avsluttingsfase (2016). Alle dei vidaregåande skolane med yrkesfaglege utdanningsprogram skal implementere metodikken og i årsplana for skolen synleggjere arbeidet med relevans i faga. Skoleeigar ser at dette er eit viktig tiltak for å fremme motivasjon og engasjement for opplæringa hos elevane. Grunnleggjande ferdigheiter Skolane skal arbeide systematisk med elevar som står i fare for å få karakteren 1 eller «ikkje vurdering» ved skoleslutt gjennom målretta arbeid med grunnleggande ferdigheiter. Kompetanseutvikling For å sikre kompetansebygging skal fylkesutdanningssjefen bruke dei innarbeidde systema (fagnettverk, fylkesakademiet, «Kompetanse for kvalitet», leiarsamlingar, rådgivarnettverket m.m.) for at dei tilsette får nødvendig kompetanseutvikling. Dette gjeld og instruktørar og faglege rettleiarar innafor den vidaregåande opplæringa i bedrift. Gjennom arbeidstidsavtalen skal skoleleiinga legge til rette for kompetanseutvikling og erfaringsdeling i kollegiet. Fylkesutdanningssjefen skal sikre at arbeidet i fagnettverka er godt forankra i kvalitetsplana. Indikatorar Indikatorar for prosesskvaliteten som nyttast i denne planen er tilpassa opplæring, læringsmiljø, elevmedverknad og kompetanseutvikling. Tilpassa opplæring For å vurdere elevane sin opplevde kvalitet på tilpassa opplæring legg ein til grunn følgjande indeksar frå elevundersøkinga om læringskultur, støtte frå lærar, meistring, relevant opplæring, praktisk opplæring, variert opplæring, vurdering for læring, eigenvurdering. Indikatorar tilpassa opplæring som grunnlag for meistring elevar: Nivå 3 - gul+ Kvalitetskjenneteikn på skole- og fylkesnivå Skolen har eit system som sikrar at elevane opplever at tilbakemeldingane frå lærarane er tilpassa deira nivå og dei veit kva dei har fått til og kva dei skal arbeide med for å bli betre. Dei bruker tilbakemeldingane slik at læringsmiljøet er prega av motivasjon, krav og elevdeltaking. Lærarane og elevane har ei felles forståing av kva kompetanse dei ulike karakterane og vurderingane uttrykker når det gjeld måloppnåing. Elevane og lærarane har felles forståing av kva for læringsstrategiar som kan brukast for å få til god læring. Lærerane engasjerer elevane i vurderinga av eige arbeid. Sluttvurdering vert sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Skolen har sett tydeleg fokus på vurdering, men tilbakemeldingene til elevane er ofte generelle og eigenvurdering er ikkje sett i system. Sluttvurdering vert berre i nokon grad sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Lærarane praktiserer undervegsvurdering usystematisk. Sluttvurdering vert i liten grad sett på grunnlag av dei samla kompetansemåla. Data frå elevundersøkinga 9
10 Foto: tingh.no For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på tilpassa opplæring legg ein til grunn utvalde spørsmål frå lærlingundersøkinga om medverknad, tilbakemelding frå instruktør, planlagde samtalar, mål og planfokus. Indikatorar tilpassa opplæring som grunnlag for meistring lærlingar: Nivå 3 - gul+ Nivå 2 -gul Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå Bedrifta har eit system som sikrar at lærlingane/lærekandidatane opplever at tilbakemeldingane frå instruktørane/rettleiaren er tilpassa deira nivå og dei veit kva dei har fått til og kva dei skal arbeide med for å bli betre. Dei bruker tilbakemeldingane slik at opplæringa er prega av motivasjon og deltaking. Instruktørane og lærlingane/lærekandidat har ei felles forståing av kva kompetanse som blir kravd for å nå måla i opplæringa. Lærlingane/lærekandidatane og instruktørane har ei felles forståing av kva for læringsstrategiar som kan brukast for å få til god læring. Instruktørane engasjerer lærlingane/lærekandidatane i vurderinga av eige arbeid. Bedrifta har sett tydeleg fokus på vurdering, men tilbakemeldingane til lærlingane/lærekandidatane er ofte for generelle til at dei opplever at vurderingane er til hjelp for dei i opplæringa og utvikling av ferdigheitene. Instruktørane praktiserer undervegsvurdering usystematisk. Rettleiinga er tilfeldig og ein er usikker på om ein får nødvendig opplæring etter læreplanen og blir i stand til å gjennomføre fagprøva. Data frå lærlingundersøkinga 10
11 Indikator for læringsmiljø i skolen: Kvalitetskjenneteikn på skole- og fylkesnivå Elevane føler seg trygge og trivst på skolen. Elevar og tilsette opplever ei felles haldning til oppfølging av reglement. Det er nulltoleranse hos alle når det gjeld vald og trakassering. Skolen følger godt opp elevane slik at ikkje nokon fell ut frå fellesskapen. Skolen har rutinar for varsling og oppfølging av brot på elevane sitt arbeidsmiljø og handsamer dette etter gjeldande reglar. Elevane sine rettar i 9a er kjent blant elevene. Nivå 3 - gul+ Nivå mellom nivå 2 og nivå 4. Sjølv om dei fleste elevane føler seg trygge og trivst på skolen, finst det elevar som ikkje gjer det. Skolen sine tiltak og prosedyrar knytt til rus- og valdsproblematikk vert ikkje alltid følgd opp. Elevane sine rettar i 9a er ikkje kjend for elevane. Det førekjem mobbing i skolen som ikkje vert handsama etter gjeldande reglar. Læringsmiljø For å vurdere den opplevde kvaliteten på lærings- og skolemiljøet legg ein til grunn følgande indeksar frå elevundersøkinga om trivsel, krenking, mobbing og felles reglar. Data frå elevundersøkinga Indikator for læringsmiljø i bedrift: Kvalitetskjenneteikn på fylkesnivå Lærlingane og lærekandidatane trivst i bedrifta og seier dei blir godt følgd opp slik at dei blir inkludert i fellesskapen. Nivå 3 - gul+ Nivå mellom nivå 2 og nivå 4. Sjølv om dei fleste lærlingane og lærekandidatane føler seg trygge og trivst i bedrifta, finst det dei som ikkje gjer det. Ein føler seg ikkje alltid heilt inkludert i fellesskapen på arbeidsplassen. Det førekjem mobbing på arbeidsplassen. For å vurdere lærlingane sin opplevde kvalitet på tilpassa opplæring legg ein til grunn trivsel og inkludering, mobbing og samarbeidsproblem. Data frå lærlingundersøkinga Indikator for elevmedverknad i skolekvardagen: Kvalitetskjenneteikn på skole- og fylkesnivå Skolen har eit aktivt elevråd og skolemiljøutval som samarbeider tett med leiinga ved skolen. Det er utarbeidd rutinar for dette samarbeidet. Skolen har eigne rutinar for oppfølging av resultat frå elevundersøkinga og undervisningsevalueringa. Nivå 3 - gul+ Elevrådsstyret er aktivt, men det er vanskeleg å engasjere elevrådet i saker som gjelder kvaliteten på opplæringa. Elevrådsstyret og skolemiljøutvalet er lite aktivt. Skolen har ikkje eit system som sikrar elevane ei brei drøfting av resultata av elevundersøkinga og undervisningsevalueringa. Det vert ikkje halde møte i skolemiljøutvalet, det er heller ikkje oppretta eit organ for å ivareta skolemiljøet. Data frå elevundersøkinga Elevmedverknad For å vurdere den opplevde kvaliteten på elevmedverknad legg ein til grunn indeksen for elevdemokrati og medverknad i elevundersøkinga. 11
12 Foto: istockphoto.com Kompetanseutvikling For å vurdere personalet sin opplevde kvalitet på kompetanseutvikling legg ein til grunn utvalde spørsmål frå MTM-undersøkinga (medarbeidarundersøking) om skolen sitt kompetansebehov, opplæring av tilsette, kompetansedeling og kompetanseutvikling. Når det gjeld kompetanseutvikling vil ein gjennom arbeidsmiljøundersøkinga MTM få fram ein indikasjon på korleis lærarane opplever kompetanseutvikling. MTM-undersøkinga gjennomførast annakvart år og bruker denne nivådelinga: Låge skår: 16% av referansegrunnlaget Middels skår: 68% av referansegrunnlaget Høge skår: 16% av referansegrunnlaget Referansegrunnlaget er alle skolane i Noreg som bruker MTM-undersøkinga. Indikator for kompetanseutvikling av personalet skole: Kvalitetskjenneteikn på skolenivå Nivå 3 høge skår Skolen legg svært godt til rette for at personalet kan delta på faglege etter- og vidareutdanningstiltak. Skolen bruker og kollegarettleiing og rettleiing av nytilsette i kompetanseutvikling. Leiinga har lagt til rette for at personalet kan arbeide i eit stimulerande arbeidsfellesskap, kor læring på tvers av avdelingar og faggrenser skjer ofte. Nivå 2 middels skår Skolen legg til rette for at personalet kan delta på faglege etter- og vidareutdanningstiltak. Skolen bruker og kollegarettleiing og rettleiing av nytilsette i kompetanseutvikling. Personalet har eit arbeidsfellesskap, kor læring på tvers av avdelingar og faggrenser kan skje. lave skår Skolen sin kompetanseutviklingsstrategi er utydeleg. Det er meir tilfeldig og opp til lærarane sjølv å finne arenaer for kompetansespreiing og -utvikling. Kven som får delta på delta på faglege etter- og vidareutdanningstiltak vert opplevd tilfeldig. Det er vanskeleg for skolen å legge til rette for at lærarane kan gjere bruk av etter- og vidareutdanningstiltak som vert prioritert av skoleeigar. Data frå MTM-undersøkinga 12
13 4 Resultatkvalitet Resultatkvaliteten avspeglar det ein har oppnådd med det pedagogiske og organisatoriske arbeidet. Resultatkvaliteten uttrykker læringsutbytte målt opp mot opplæringsverksemda sine målsettingar for opplæringa. Det kjem til uttrykk i tal på elevar som fullfører opplæringa eitt år med greidd resultat, lærlingar som greier fagprøva og tal på elevar som sluttar eller lærlingar som hever kontrakten sin. Målsettingar I denne planen er det ei hovudmålsetting at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring med greidd resultat etter 5 års opplæring, skal aukast frå 73,3 % i 2015 til 79 % ved utgangen av planperioden. For kvart årstrinn skal minst 84% av elevane ha gjennomført skoleåret med greidd resultat og minst 96% av lærlingane skal ha greidd fagprøva. For kvart skoleår skal mindre enn 4% av elevane slutte i løpet av skoleåret og i læretida skal mindre enn 3% av lærlingane heve kontrakten sin. Tiltak Analyse og vurdering av resultat Skolane skal utvikle arbeidet med vurdering av skoleresultat henta frå PULS-portalen med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen av skoleåret. Denne evalueringa vil då gi eit grunnlag for utviklingsprosessar knytt til arbeidet med skolen sin nye handlingsplan både når det gjeld struktur- og prosesskvalitet. Fylkesutdanningssjefen skal likeeins utvikle arbeidet med vurdering av resultat med tydeleg involvering av personalet i evalueringsprosessen av skoleåret. Denne evalueringa vil då gi eit grunnlag for utviklingsprosessar knytt til arbeidet med fylkesutdanningssjefen sin handlingsplan, fylkesplanen, kvalitetsmeldinga, kvalitetsplanen og fylkesutdanningssjefen sin oppdragsavtale til skolane. Skolebasert vurdering, årsmelding og kvalitetsmelding Skolane sitt arbeid med skolebasert vurdering skal dokumenterast i ei årleg årsmelding. Det skal utviklast ein standardisert årsmeldingsmal som grunnlag for skolane sitt arbeid med årsmeldinga. Ho skal skal publiserast på skolen sin nettside. Fylkesutdanningssjefen legg fram ei årleg kvalitetsmelding til fylkestinget si samling i desember. Leiardialog Med oppdragsavtalen skal fylkesutdanningssjefen saman med skolane sette felles målsettingar, og saman med den einskilde skole sette resultatog prosessmål for tenesteutviklinga ved skolen. Fylkesutdanningssjefen skal følge opp skoleleiinga gjennom året slik at ein saman vurderer dei behova skolen har for støtte og oppfølging for å nå målsettingane. Oppdragsavtalen skal såleis bidra til å fremme eit godt samarbeid mellom den enkelte skole og fylkesutdanningssjefen. 13
14 Indikatorar I perioden er det ei hovudmålsetting er at talet på elevar og lærlingar som gjennomfører vidaregåande opplæring med greidd resultat etter 5 års opplæring skal aukast frå 73,3 % i 2015 til 79 % ved utgangen av planperioden. For resultatkvaliteten har ein i denne planen valt å bruke indikatorane for elevar og lærlingar som har gjennomført opplæringa eitt år, karakterutvikling for elevar, elevar som sluttar og lærlingar som hevar kontrakten. Skolar med overvekt av studieførebuande utdanningsprogram vil kome betre ut enn skolar med overvekt av yrkesfaglege program. Ein har likevel i indikatoren valt å ikkje skilje mellom dei to utdanningsretningane. Indikator for elevar som har gjennomført opplæringa førre skoleår Kvalitetskjenneteikn på gjennomført og greidd skole- og fylkesnivå 84 % av Vg1-elevane har gjennomført og greidd 84 % av Vg2-elevane har gjennomført og greidd 77 % av dei som går ut av vg3 i skole skal ha fullført med vitnemål eller fagbrev. Nivå 3 - gul+ Nivå er mellom nivå 2 og nivå % av Vg1-elevane har gjennomført og greidd 76 % av Vg2-elevane har gjennomført og greidd 70 % av dei som går ut av vg3 i skole skal ha fullført med vitnemål eller fagbrev 70 % av Vg1-elevane har gjennomført og greidd 70 % av Vg2-elevane har gjennomført og greidd 65 % av dei som går ut av vg3 i skole skal ha fullført med vitnemål eller fagbrev Data frå PULS Indikator for lærlingar som har gjennomført opplæringa Kvalitetskjenneteikn på gjennomført og greidd skole- og fylkesnivå Minst 96 % av oppmeldte lærlingar har fullført med fagbrev. Nivå 3 - gul+ Nivå er mellom nivå 2 og nivå 4. Minst 92 % av oppmeldte lærlingar har fullført med fagbrev. Mindre enn 92 % av oppmeldte lærlingar har fullført med fagbrev. Data frå PULS 14
15 Foto: istockphoto.com Indikator for elevar som sluttar i skolen Kvalitetskjenneteikn på skole- og fylkesnivå Det er mindre enn 2,5% av elevane som avbryt skoleåret og sluttar. Nivå 3 - gul+ Det er meir enn 2,5% og mindre enn 6% av elevane som avbryt skoleåret og sluttar. Det er meir enn 6% og mindre enn 8% av elevane som avbryt skoleåret og sluttar Det er meir enn 8% elevane som avbryt skoleåret og sluttar Data frå PULS Indikator for lærlingar som hevar kontrakten sin Nivå 3 - gul+ Kvalitetskjenneteikn på skole- og fylkesnivå Det er mindre enn 2,5% av lærlingane som hever kontrakten sin Det er meir enn 2,5% og mindre enn 4% av lærlingane som hever kontrakten sin. Det er meir enn 4% og mindre enn 6% av lærlingane som hever kontrakten sin. Det er meir enn 6% av lærlingane som hever kontrakten sin Data frå VIGO 15
16 Fylkeshuset, 6412 Molde Telefon mrfylke.no
Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2016-2019 1 Innhald 1. Innleiing s. 3 Målsettingar s. 3 Oppdragsavtalar s. 4 Planen sin oppbygging s. 4 Bruk av indikatorar som kvalitetskjenneteikn
DetaljerKvalitetsplanen for vidarega ande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplanen for vidarega ande opplæring i Møre og Romsdal 2017-2021 Med visjonen Ein tydeleg medspelar vil vi utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av
DetaljerKvalitetsplanen. for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2017-2021 Med visjonen Ein tydeleg medspelar Foto: Rune Borge-Olsen vil vi utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar
DetaljerKvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019 Med visjonen Ein tydeleg medspelar vil vi utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av
DetaljerPlan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019 Ein tydeleg medspelar For å utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring vil vi vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet
DetaljerKvalitetsplanen. for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2018 2022 Visjonen Ein tydeleg medspelar Foto: Rune Borge-Olsen Vi vil utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar
DetaljerKvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2019-2023 Visjonen Ein tydeleg medspelar: "Vi vil utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet
DetaljerKvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2018-2021 Visjonen Ein tydeleg medspelar: "Vi vil utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet
DetaljerPlan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2012-2016 For å utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring vil vi vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet i regionen,
DetaljerKvalitetsplanen. for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Kvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2019 2023 Visjonen Ein tydeleg medspelar Vi vil utvikle kvaliteten i vidare - gåande opplæring ved å vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet
DetaljerPlan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2014-2018
Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2014-2018 For å utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring vil vi vere tydelege medspelarar på vegne av fellesskapet i regionen,
Detaljervidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der
DetaljerKvalitetsplanen for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2015-2019
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 22.04.2015 27706/2015 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 30.04.2015 Yrkesopplæringsnemnda 28.05.2015 Fylkesutvalet 27.05.2015 Fylkestinget
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Introduksjonsdag. Rune Solenes Opstad, assisterende fylkesutdanningssjef
-Ein tydeleg medspelar Introduksjonsdag Rune Solenes Opstad, assisterende fylkesutdanningssjef Introdag nytilsette Kvalitet og profesjonalisering Introdag nytilsette Hvorfor er vi her? PPT ledermøte Samfunnsoppdraget
DetaljerHovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13
DetaljerMøteinnkalling. Side1. Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 12:30
Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: 28.05.2015 Tid: 12:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf 71 25 88 56 eller politikk@mrfylke.no,
DetaljerMøteinnkalling. Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Møterom, Sunndal vidaregåande skole Dato: Tid: 10:30 (sjå program)
Møteinnkalling Utval: Utdanningsutvalet Møtestad: Møterom, Sunndal vidaregåande skole Dato:.05.207 Tid: 0:30 (sjå program) Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf 72 8057 eller
DetaljerÅrsmelding skuleåret 2015/2016
Årsmelding skuleåret 2015/2016 Herøy vidaregåande skule Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde den 05.10.16 - Elevråd den 06.10.16 - Skuleutvalet den 29.09.16
DetaljerHandlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden
Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 Fylkesdirektøren rår hovudutval for opplæring
DetaljerDette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal fylkeskommune.
28.5.2018 Til Dei vidaregåande skolane Handlingsplan for skolebiblioteka - høyringsutkast Dette er eit høyringsutkast til ein handlingsplan for skolebiblioteka ved dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal
DetaljerHandlingsprogram 2016 og rapportering Kompetanse
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.01.2016 3917/2016 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato UD 2/16 Utdanningsutvalet 04.02.2016 Fylkesrådmannens tilråding 17.02.2016 Fylkesutvalet
DetaljerKvalitetsplan for vidaregåande opplæring
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2013 31992/2013 Harald Johnny Tomren Saksnr Utval Møtedato YN-6/13 Yrkesopplæringsnemnda 30.05.2013 Kvalitetsplan 2013-2017 for vidaregåande opplæring
DetaljerInnhald. Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde Elevråd Skoleutvalet
Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde 20.10.2016 - Elevråd 20.10.2016 - Skoleutvalet 31.10.2016 Innhald 1. Rektor har ordet... 3 2. Nøkkelopplysningar om skolen...
DetaljerPlan for arbeidmedkvaliteti vidaregåandeopplæringi Møreog Romsdal 2013-2017
Plan for arbeidmedkvaliteti vidaregåandeopplæringi Møreog Romsdal 2013-2017 For å utviklekvaliteteni vidaregåandeopplæring vil vi veretydelegemedspelararpå vegneav fellesskapeti regionen,vereprofesjonel
DetaljerInnhald. Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde Elevråd Skoleutvalet
Årsmeldinga si behandling: - Orienterings- og drøftingsmøte med dei tillitsvalde 16.10.2015 - Elevråd 19.10.2015 - Skoleutvalet 23.10.2015 Innhald 1. Rektor har ordet... 3 2. Nøkkelopplysningar om skolen...
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland
DetaljerUtviklingsplan
1 Utviklingsplan 2016 2017 2 Skulen sin visjon og pedagogisk plattform Visjon «Framtidsyrke med fagleg styrke» Pedagogisk plattform mangfald og meistring omsorg for alle yrkesfag og framtid verdifulle
DetaljerVERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE
HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 12.01.2018 3307/2018 Rose Mari Skarset Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 08.02.2018 Psykisk helse - orientering Bakgrunn Orientering i forbindelse
DetaljerPåstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon
Påstandar i Ståstedsanalysen nynorsk versjon Hovudtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplanar er ein kontinuerleg prosess ved skolen 2. Lærarane forklarer elevane kva
DetaljerMandat for dei faglege nettverka i Møre og Romsdal
Mandat for dei faglege nettverka i Møre og Romsdal Skoleåret 2015-2016 1 Arbeidet i dei faglege nettverka 1. Overordna målsetting, mandat og felles arbeidsområde og arbeidsoppgåver for alle dei faglege
Detaljer1. Rektor har ordet Nøkkelopplysningar om skolen Organisasjonen Utdanningsprogram og elevtal Inntak Vg1...
Innhold 1. Rektor har ordet... 3 2. Nøkkelopplysningar om skolen... 4 2.1 Organisasjonen... 4 2.2 Utdanningsprogram og elevtal... 4 2.3 Inntak Vg1... 5 Elevane sine føresetnader... 5 Elevenes karakterpoengsum
DetaljerPedagogisk plattform
Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:
DetaljerLeiarsamtale utvikling og oppfølging
Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Ud-6/12 Utdanningsutvalet
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 28.02.2012 11651/2012 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Ud-6/12 Utdanningsutvalet 07.03.2012 Anonym retting av prøver Bakgrunn I ein interpellasjon til
DetaljerHandlingsprogram for vidaregåande opplæring for perioden ::: Sett inn innstillingen under denne linja
Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15 / 12025-2 Handlingsprogram for vidaregåande opplæring for n 2016 2017 ::: Sett inn innstillingen under denne
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i
Detaljer-Ein tydeleg medspelar. Introduksjonsdag. Erik Brekken, fylkesutdanningssjef
-Ein tydeleg medspelar Introduksjonsdag Erik Brekken, fylkesutdanningssjef Kvalitet og profesjonalisering Introduksjonsdag Introduksjonsdag Kvifor er vi her? Introduksjonsdag Introduksjonsdag Kvinner og
DetaljerStandpunktvurdering i Møre og Romsdal
-Ein tydeleg medspelar Standpunktvurdering i Møre og Romsdal Fagdag om standpunktvurdering, 02.02.2017 Forankring Kvalitetsplan http://mrfylke.no/tenesteomraade/utdanning/satsingsomraade-i-sektoren Oppdragsbrev
DetaljerStrategi for kompetanseutvikling 2014-2018
Strategi for kompetanseutvikling 2014-2018 Kompetanseutvikling og kvalitet i opplæringa Etter opplæringslova ( 10-8) har skoleeigar ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg
DetaljerPrinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.
Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon
DetaljerDei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal
rundskriv nr. 14 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal Dato: 10.07.2009 MR 26744/2009/040 Ref: Kompetanseutvikling skoleåret 2009/2010 Vi viser til rundskriv nr 5/09
DetaljerSTRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»
NASJONAL SATSING STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING» Innføring av valfag Auka fleksibilitet Varierte arbeidsmåtar Eit meir praktisk og relevant ungdomstrinn beherske grunnleggande
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Varhaug skule
Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø
DetaljerØrskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre
Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del
DetaljerHva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST
Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I
DetaljerKvalitetskriterium i PP-tenesta
Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke
DetaljerSAKSDOKUMENT. Sakshandsamar: Øystein Johansen Arkivsaknr: 2015/ /2015 Arkiv: Utvalsaksnr Utval Møtedato Driftsutvalet
SANDE KOMMUNE 6084 Larsnes Tlf. 70 02 67 00 Fax 70 02 67 01 sande.kommune@sande-mr.kommune.no www.sande-mr.kommune.no SAKSDOKUMENT Sakshandsamar: Øystein Johansen Arkivsaknr: 2015/249-684/2015 Arkiv: Utvalsaksnr
Detaljer1. Fagleg støtte. 2. Medverknad. 0.1 Eg jobbar til dagleg i eit opplæringskontor 0.2 Eg jobbar til dagleg i ei bedrift/verksemd med lærling
Lærebedriftsundersøkinga Innhald 1. Fagleg støtte... 2 2. Medverknad... 2 3. Opplæringskontor og fylkeskommune... 3 4. Planlagde samtalar... 4 5. Kompetansebehov... 5 6. Førebudd på læretida... 5 7. Kompetansemåla
DetaljerTilstandsrapport vidaregåande opplæring 2014/15
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/1090-106 Saksbehandlar: Tor Ivar Sagen Sandvik, Stig Aasland Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 30.11.2015 Opplærings- og helseutvalet 03.12.2015
DetaljerUndersøkinga repeterte hovuddelen av spørsmåla frå dei tidlegare undersøkingane. Slik kan ein måle eventuell endring over tid på følgjande område:
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 21.05.2015 35299/2015 Rune Solenes Opstad Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Ung i Møre og Romsdal - rapport Bakgrunn Som eit ledd i UNG-programmet
DetaljerRettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne
Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring
DetaljerMÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE
MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2007-2008 Utdanningsavdelinga -utviklingsområde og utviklingsmål 1.ELEVDELTAKING TILTAK HOVUDANSVARLEG TIDSFRISTAR Skulen skal sikre elevane deltaking i:
DetaljerElev- og lærlingombod i HFK
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2014/22610-3 Saksbehandlar: Laila Christin Kleppe Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Y-nemnda 25.05.16 Utval for opplæring og helse 02.06.16 Fylkesutvalet 23.06.16
DetaljerMÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE
MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2007-2008 Utdanningsavdelinga - utviklingsområde og utviklingsmål 1.ELEVDELTAKING TILTAK HOVUDANSVARLEG TIDSFRISTAR Skulen skal sikre elevane deltaking
DetaljerHandlingsplan Kristiansund videregående skole
Plan for arbeid med kvalitet i videregående opplæring i Møre og Romsdal. Ved Kristiansund videregående skole vil vi skoleåret 2017-18 og skoleåret 2018-19 arbeide med følgende overordnede og prioriterte
DetaljerMal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.
Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument 2013-2015. Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår. Namn på skulen: Tal elevar skuleåret 2015/16: 1 Hovudmål: Auka
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet
Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen
DetaljerMål og tiltaksplan for Sunndal vidaregåande skole
Mål og tiltaksplan for Sunndal vidaregåande skole 2006-2010 HOVUDMÅL Gi god tilpassa og differensiert opplæring for elevane Utvikle skolen til ein lærande organisasjon DELMÅL Auke samarbeidet og medverknaden
DetaljerBRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO
BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012
HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing
DetaljerHøyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2
OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3318-1 Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 02.05.2017 Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Fylkesutvalet
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter
DetaljerSunndal vidaregåande skole Årsmelding for skoleåret 2017/18
Sunndal vidaregåande skole Årsmelding for skoleåret 2017/18 1 Rektor har ordet Sunndal vidaregåande skole hadde 270 elevar ved skolestart hausten 2017 innafor utdanningsprogramma Bygg- og anleggsteknikk,
DetaljerMøteinnkalling. Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30
Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: 04.05.2017 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik, tlf 712 80157 eller politikk@mrfylke.no,
DetaljerOt/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring
Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande
DetaljerHandlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane
Handlingsprogram for Fagopplæringsnemnda i Sogn og Fjordane 2012 2015 Fagopplæringsnemnda er fagopplæringa sitt utøvande faglege organ i fylket. Paragrafane 12-3 og 12-4 i opplæringslova omhandlar kva
DetaljerUtviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."
Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid
DetaljerLÆRLINGUNDERSØKINGA (nynorsk) Innhald
LÆRLINGUNDERSØKINGA (nynorsk) Innhald LÆRLINGUNDERSØKINGA (nynorsk)... 1 1. Bakgrunnspørsmål... 2 2. Lærlingundersøkinga... 2 3. Trivsel... 2 4. Jobbkrav og læringsmoglegheiter... 4 Læringskrav og innovasjon...
DetaljerMÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009
MÅL- OG TILTAKSPLAN FOR HERØY VIDAREGÅANDE SKULE 2008-2009 Utdanningsavdelinga -utviklingsområde og utviklingsmål 1.Elev- og lærlingedeltaking sikre elevane deltaking i: Skulestartpakke m/oppfølging: styrking
DetaljerMål- og tiltaksplan Sunndal vidaregåande skole side 1
Mål- og tiltaksplan 2005-2009 Sunndal vidaregåande skole side 1 A) Tilpassa opplæring Fokus Målsetting Tiltak Vektlegging Evaluering/Måltal Organisering og leiing av opplæringa Prosjekt Gruppeorganisering
DetaljerStyringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20
Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,
DetaljerMÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET
MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og
DetaljerPLAN FOR KVALITETSUTVIKLING
PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for
Detaljer- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune
- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.
DetaljerKvalitetsmeldinga 2018 for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 01.11.2018 119282/2018 Monica Solheim Saksnr Utval Møtedato YN-21/18 Yrkesopplæringsnemnda 08.11.2018 UD 40/18 Utdanningsutvalet 12.11.2018 39/18 Fylkesrådmannens
DetaljerFaste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjørnar Dahle Nils Peter Hole. Leiar Nestleiar
Møteprotokoll Utval: Yrkesopplæringsnemnda Møtestad: 102, Fylkeshuset, Molde Dato: 26.11.2015 Tid: 10:30 Protokoll nr: 6/2015 Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Bjørnar Dahle Nils Peter
DetaljerLov- og avtalesystemet
Opplæringslova Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar Tariffavtalar Del A Forhandlingsordningar Hovudavtalen Del B Medråderett, rettar og plikter m.m. Barnehagelova Opplæringslova Arbeidsmiljølova
DetaljerHandlingsplan Kristiansund videregående skole
Plan for arbeid med kvalitet i videregående opplæring i Møre og Romsdal. Ved Kristiansund videregående skole vil vi skoleåret 2018-19 og skoleåret 2019-20 arbeide med følgende overordnede og prioriterte
DetaljerUtviklingsplan Skule: Vigrestad storskule
Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske
DetaljerInnsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av:
Skoleeiers sluttrapportering 201 4-201 6 av FYR - satsingen Svar - Sogn og Fjordane fylkeskommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: sissel.espe@sfj.no Innsendt
DetaljerKvalitetsmeldinga 2015 for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 02.11.2015 70094/2015 Harald Tomren Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 09.11.2015 Fylkesrådmannens tilråding 10.11.2015 Fylkesutvalet 17.11.2015 Yrkesopplæringsnemnda
DetaljerUtviklingsplan 2013 Foldrøy skule
Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess
DetaljerKravspesifikasjon for kjøp av PP-tenester
Kravspesifikasjon for kjøp av PP-tenester Møre og Romsdal fylkeskommune utdanningsavdelinga 01.08.2017 1 Kravspesifikasjon Møre og Romsdal fylkeskommune har ansvar for at det blir ytt pedagogisk-psykologiske
DetaljerVurdering i Prosjekt til fordjuping
Vurdering i Prosjekt til fordjuping - i spenninga mellom opplæring i skulen og opplæring på arbeidsplassar Hordaland fylkeskommune, Opplæringsavdelinga 22. april 2015 Ann Karin Sandal Læringsarenaer i
DetaljerOverordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune
Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System
DetaljerENDELEG TILSYNSRAPPORT
ENDELEG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Haram kommune Vatne ungdomsskule 1 Innhald Samandrag... 3 1. Innleiing... 4 2. Om tilsynet med Haram kommune Vatne ungdomsskule... 4 2.1 Fylkesmannen fører
DetaljerEndringar ved Sunndal vgs frå 01.08.2015
-Ein tydeleg medspelar Endringar ved Sunndal vgs frå 01.08.2015 Jan Ove Løken 15.06.2015 Bakgrunn Ny arbeidstidsavtale for lærarar SFS 2213 Oppdragsavtale med fylkesutdanningssjefen OU-arbeidet «Samspel
DetaljerUtviklingsplan Bremnes Ungdomsskule
Utviklingsplan 2013-14 Bremnes Ungdomsskule GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Det faglege fokuset for kommande periode er konsentrert om to område, VFL og faget matematikk. BUS vart med i 3. fase
DetaljerUtviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring
Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Fylkestinget
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 30.10.2017 131735/2017 Laila H. T. Nielsen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 13.11.2017 Fylkesrådmannens tilråding 14.11.2017 Fylkesutvalet 21.11.2017
DetaljerFORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M
FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen
DetaljerManifest. for eit positivt oppvekstmiljø Barnehage Skule - Kultur
Manifest for eit positivt oppvekstmiljø 2019-2023 Alle barn og unge skal ha eit godt og inkluderande oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for krenkande åtferd. Barnehage Skule - Kultur Kommunestyret
DetaljerTrygg og god overgang mellom barnehage og skole
Aukra kommune Trygg og god overgang mellom barnehage og skole ephorte: 18/1018-2 K-sak x/y, 21.5 2019 Plan for overgang barnehage skole ephortenr. 19/ Innhald 1.0 Føremål med samarbeid om overgang mellom
DetaljerKompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)
rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner
DetaljerHÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE
HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt
Detaljer