Nettverksmøte for rådgivarar

Transkript

1 -Ein tydeleg medspelar Nettverksmøte for rådgivarar Rose Mari Skarset seksjonsleiar Karriere og oppfølging utdanningsavdelinga

2 Sak om rådgiving til utdanningsutvalet 1 Behandling i Utdanningsutvalet Organisering, omfang og ressursar Fylkesutdanningssjefen sett ned ei arbeidsgruppe som ser på omfang, og korleis dei vidaregåande skolane organiserer arbeidet med dei lovpålagde oppgåvene i samband med sosialpedagogisk rettleiing og karriererettleiing. Implisitt ser ein på ressursen som nyttast til rådgiving, og om det er argument for å auke ressursen for å gi meir rom for at skolane kan løyse oppgåvene sine kvalitetsmessig endå betre. Ei auking av ressursen må sjåast i samanheng med oppgåver og organisering av arbeidet på skolane.

3 2 2 Workshop Fylkeskommunen tek initiativ til å arrangere ein workshop med deltakarar frå alle kommunar og vidaregåande skolar. Målet med ein slik workshop er å gje innspel og inspirasjon til systematisk, godt, likeverdig og gjennomgåande rettleiingstilbod til alle elevane i Møre og Romsdal. Avhengig av i kva grad eit slik tiltak opplevast som matnyttig må ein vurdere om tiltaket bør arrangerast med jamne mellomrom. Målgruppa er rektorar, skolefagleg ansvarlig i kommunane og skoleleiarar.

4 3 3 Faget utdanningsval I så stor grad vi kan, støtte grunnskolen i å ha godt innhald og system rundt faget utdanningsval. Fortsette og betre samarbeid og tiltak mot grunnskolen. Arbeide for at faget utdanningsval blir timeplanfesta 4 Karriererettleiing i lærarutdanninga Tilby årleg karrieredag til Høgskulen i Volda for lærarstudentar med fokus på innhald i karriererettleiinga, og karriererettleiinga sin viktige plass i alle fag i skolen. Presentere verkty og metodar for rettleiing og gi innspel på utfordringane med tanke på tradisjonell søking.

5 5 Haustkampanje på bussar/ferjer/kinoar/aviser/sosiale medier Eksempel: Bilde av jente: Styrmann, eg? Er det mogleg? Bilde av gut: Helsefagarbeidar, eg? Er det mogleg? Kjøre kampanje to år på rad, hauste erfaringar innan avgjerd om vidareføring. Arbeidsgruppe blir sett ned. 6 FYR-satsinga Yrkesretting av allmennfag på studieførebuande utdanningsprogram. I samarbeid med dei vidaregåande skolane som har studieførebuande utdanningsprogram, utvikle planar for korleis karriererettleiing blir ein naturleg og integrert del av undervisninga i fellesfag og programfag gjennom heile opplæringsløpet. 4

6 5 7 Engasjere regionalt næringsliv Fylkeskommunen arrangerer møter i dei fire regionane der utdanning, Y-nemnda og partane i arbeidslivet er deltakarar for å få til engasjement og samarbeid mellom næringsliv og skole. Y- nemnda er ein nøkkel til forankring i næringslivet.

7 Karrieredagane 2017 Evaluering 2018 Karriererettleiingsheftet Ansvar for elevane på karrieredagen

8 Satsing på karriererettleiing 25 millionar til utvikling av digitale tenester Nytt kontor i Tromsø, saman med Utdanningsdirektoratet/utdanning.no Henrik Asheim og Gina Lund

9 Kvifor slutta elevane 16/17

10

11

12

13

14 Bilde om utfordringane frå rettleiingskonferansen Global burden of desease Stor endring i kva som er helseutfordringar frå 1990 til 2016 Auke i utfordringane rundt psykisk helse og «livsstilssjukdomar»

15

16 Kvar er vi i Maslow per 2017 (for høgt?)

17 Perspektiv på helse Påstand: Elevar som har god helse vil også fullføre vidaregåande opplæring Påstand: Våre egne tankar er nåtidas største utfordring

18 Spørsmål å stille i dette perspektivet Om vi trur situasjonen er lar seg påvirke Om vi trur situasjonen lar seg forklare Om vi trur situasjonen byr på overkommelige utfordringar Teorien vektlegger et fokus på fire områder for helsemessig betring: indre følelsar, sosiale relasjonar, å være psykisk stabil og å involvere seg i givande aktiviteter. SAMARBEID MÅ TIL IKKJE SKOLEN ÅLEINE

19 Relevans for karriererettleiinga? Korleis er denne kunnskapen relevant for karriererettleiinga i skolen?

20 Evaluering av fråværsgrensa 1 Første delrapport Prosjektperioden går fram til hausten 2019 Fafo i samarbeid med SSB Deltakarar: fylkesutdanningssjefar, rektorar, fastlegar

21 Målsettingar Undersøke kva for retningslinjer fylkeskommunane har gitt skolane Skolane sin fråværsføringspraksis Fråværsgrensene sine konsekvensar for elevane Utilsikta konsekvensar for yrkesgrupper utanfor utdanningssystemet

22 Samandrag Rapporten tar utgangspunkt i den vertikale styringslinjen en politisk vedtatt fraværsgrense som skal praktiseres lokalt Sentralt å forstå ulike former for lokal variasjon: 1) for å kunne si noe om evt. forskjeller i fremtidige effekter 2) fraværsgrensen og idealer om likebehandling Skille mellom lokale tilpasninger til og lokale tilpasninger av regelverket. Tilpasninger til: lokale presiseringer i implementeringen med sikte på å sikre likebehandling. For å optimalisere implementeringen av fraværsgrensen. Eks. implementering for lik forståelse Tilpasninger av: utformer egne tilpasninger (skoler eller fylkeskommuner). Eks. kjøreopplæring. Problem: likebehandling

23 Samandrag forts. Konsekvenser delt inn i: Direkte: tall viser at fraværet er redusert. Sterkere vektlegging på nøyaktig fraværsføring. Vellykket! Oppfatning fra fylkeskommunene er økning i antall IV, dette stemmer ikke med tallene/statistikken. Tallene viser ikke økning i antall IV på landsbasis. Indirekte: lokal variasjon i praktiseringen kan føre til forskjellsbehandling av elever. Funn fra nettsurveyen til rektorene viser et betydelig innslag av lokale tilpasninger. Klare eksempel på tilpasninger og lokale fortolkninger av innholdet i fraværsgrensen som bryter med retningslinjene. Tre av ti rektorer melder at lærerne praktiserer fraværsgrensen ulikt = brudd på idealet om likebehandling av elevene Utilsiktede: både positive og negative konsekvenser som ikke er en del av intensjonen med innføringen av fraværsgrensen. 1) Negative: primærhelsetjenesten økt antall henvendelser, behov for dokumentasjon. Positivt ifht økt antall henvendelser skape relasjon mellom lege og ungdom en gruppe som ellers i liten grad oppsøker lege. 2) Virker ulikt på ulike grupper elever. For de fleste økt tilstedeværelse en wake-up call. For de svakere stilte elevene med vanskelige hjemmeforhold og/eller psykiske problemer to utfall: 1) Skolen får satt i gang hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt oppdager at eleven trenger hjelp. 2) Elevene slutter

24 Hovudfunn 1 nedgang i fråværet elevane er meir til stede på skolen og færre faller frå underveis i skoleåret rektorane si oppfatning er at nedgangen det siste året er kopla til fråværsgrensen men en trend de siste 3 årene med redusert fråvær fylkesutdanningssjefane: fråværsgrensa har ført til merksemd om fråvær og fråværsføring klar endring, fråværet ikkje blitt ført opp og følgd opp like nøyaktig og systematisk tidligare

25 Hovudfunn 2 lokale tilpasningar utfordringar ift legitimitet og forankring blant aktørane som skal praktisere fråværsgrensa i sitt daglige arbeid fylkeskommunane må sikre likskap gjennom retningslinjer rektorane må følge opp at lærarane følger retningslinjene sørge for felles forståing og forankring på skolane en av tre rektorar svarer at de har gjort lokale tilpasningar delvis skyldes dette misforståingar og uklarheter men det er også klare brot med regelverket Overordna bilde lokale tilpasningar bidrog til å gjøre de nødvendige operasjonaliseringene og implementeringa av fråværsgrensa betre

26 Utilsikta konsekvensar Positivt: Hjelpe eleven på tidligare tidspunkt, positivt også for gjennomsnittelevane mindre fråvær, elevar som ikkje går til legen har fått relasjon til fastlegen sin førebygging Negativt: Økt press på legane, dokumentasjonsinnhenting i skolane, hybelbuarane slit med å skaffe dokumentasjon, bekymring for dei svakaste

27 Tal frå utdanningsdirektoratet Fråværet redusert: Gjennomsnitt: dagsfråværet redusert med 33 prosent, timefråvær redusert med 29 prosent Fråvær på st: frå 5 dg. og 12 t. i til 3 dg. og 9 t. i Fråvær på yf: frå 6 dg. og 12 t. i til 3 dg. og 7 t. i Median: nedgang i dagsfråværet på 50 prosent på yrkesfag, 40 prosent på studieførebuande. Timefråvær på yf 42 prosent, 25 prosent på st. Median: 30 prosent reduksjon på dagsfråvær, 25 prosent timefråvær

28 Møre og Romsdal Som landet, nedgang størst på yrkesfag Nedgang både for de med høgt og lågt fråvær Stabilt tal på elevar med IV, nokre færre enn i fjor Omtrent lik nedgang gutar og jenter Fråværet redusert det er også talet på sluttarar (4,1 3,9 %) Landet (400 elevar)