Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2013 Harald Johnny Tomren Saksnr Utval Møtedato YN-6/13 Yrkesopplæringsnemnda Kvalitetsplan for vidaregåande opplæring Bakgrunn Fylkestinget vedtok i sak T-78/09 den overordna strategien for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring Møre og Romsdal. I det overordna strategidokumentet blir det gjort nærare greie for arbeidet med sikring-, utvikling og vurdering av kvalitet i opplæringa. I flg. strategien skal fylkestinget kvart år behandle plan for kvalitet, jf. sak T-30/10 og melding om kvalitet jf. sak T-75/10../. Framlegg til kvalitetsplan for og kompetansestrategi ligg ved saka. Begge dokumenta tek sitt utgangspunkt i opplæringslova med tilhøyrande forskrifter samt nasjonale prioriteringar. Kvalitetsplanen og kompetansestrategien har vore sendt til høyring til skolane og lærarorganisasjonane. Nasjonale prioriteringar I St.meld. nr. 20 (12/13) På rett vei, er dei nasjonale og utdanningsprioriterte måla for grunnopplæringa at: - Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og arbeidsliv. - Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring med kompetansebevis som vert anerkjent for vidare studier eller i arbeidslivet. - Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring I St.meld. nr. 44 (08/09) Utdanningslinja, blir auka gjennomføring i vidaregåande opplæring framheva som eit hovudsatsingsområde i arbeidet med kvalitet i opplæringa.

2 Side 2 Gjennom den nasjonale satsinga Ny GIV forsterkar ein innsatsen for å betre gjennomføringa med tettare oppfølging i opplæringa. Dette er ei satsing som omfattar både ungdomsskolen, den vidaregåande opplæringa, fagopplæringa, NAV og kommunar. Innafor utvikling av vurderingspraksisen så vil prosjektet Vurdering for læring bli prolongert. Om struktur og oppbygging av kvalitetsplanen Saman med andre fylkeskommunar har Møre og Romsdal fylkeskommune kjøpt tilgang til ein portal som set saman data frå ulike datakjelder og brukarundersøkingar. På den måten kan ein få sett saman data frå ulike kjelder for betre å kunne å beskrive kvaliteten i vidaregåande opplæring. Portalen har namnet PULS (pedagogisk utviklings- og læringsspeil). Portalen hentar data frå kjelder som t.d. SSB, VIGO (elevdata), elevundersøkinga, undervisningsevalueringa, lærlingundersøkinga, personalundersøkinga, instruktørundersøkinga. PULS er eit verkty som skal bidra til at skoleeigar og den enkelte skole styrer mot det som skal ha høg kvalitet i opplæringa. PULS byggjer på fylkeskommunen sine vedtekne styringsområde og kva for kvalitet som kjenneteikner dei ulike styringsområda. Verktøyet skal og brukast til å utarbeide lokale tiltak på dei vidaregående skolane som ein løpande kan vurdere framdrifta på. PULS har ei hovudinndeling i styringsområde, kvalitetskjenneteikn og tiltak. Denne kvalitetsplanen følgjer og denne inndelinga skoleeigar sine styringsområde overordna kvalitetskjenneteikn og prioriteringar. Skolane sine tiltak vert utvikla av den enkelte skole og lagt inn i portalen og synleggjort på skolane sine heimesider. Styringsområda kan definerast på ulike måter. I denne kvalitetsplanen har ein halde på dei fire områda som ein har frå tidlegare versjonar av kvalitetsplanen; - tilpassa opplæring som grunnlag for meistring - inkludering og medverknad - gjennomføring og samanheng i den 13-årige grunnopplæringa - leiing og kompetanseutvikling Med innføring av kvalitetskjenneteikn har ein utvikla kvalitetskjenneteikn for kvart styringsområde. For å gradere kvaliteten har ein brukt fire nivå, slik som ein elles kjenner igjen frå ulike undersøkingar. Vi viser til døme på korleis kvalitetsplana er bygd opp med kvalitetskjenneteikn og nivå i sak Ud-13/12 A.

3 Side 3 Når brukarundersøkingane er gjennomført må skolane i dialog med skoleeigar analysere alle data frå PULS, foreta ståstadanalyse og lage tiltak for å betre kvaliteten på problemområde. Skolane får dette året implementeringsstøtte og hjelp til å utforme tiltak av Conexus og Imtec. Skolane sine tiltak for å utvikle kvaliteten vert lagt inn i portalen. Med dette verktyet har ein fått ein portal som gjer det enklare å halde oversyn over styringsområde, kvalitetskjenneteikn og tiltak som ein set i verk for å utvikle kvaliteten i opplæringa. Denne kvalitetsplanen er bygt opp på ein slik måte at den samsvarer med strukturen i PULS. Dette første året ein bruker portalen som ein reiskap for å utvikle kvaliteten i den vidaregåande opplæringa vil ein sette ned ei arbeidsgruppe med deltaking frå skolane for å utvikle og kvalitetssikre innhald i portalen. Ein må m.a. gå gjennom dei ulike brukarundersøkingane for å vurdere om ein skal leggje inn tilleggsspørsmål for å sikre graderingane av dei ulike kvalitetskjenneteikna. Dette året har arbeidsgruppa sett på spørjebatteriet i undervisningsevalueringa. Det har mellom anna vore arbeidd med å gjere språket enklare å forstå for elevane. Det vil også vere mogeleg å få fritekstfelt under kvar spørsmålsbolk for at elevane kan gje meir utfyllande svar. Skoleeigar sine prioriteringar Betre gjennomføring har vore fanesak for Møre og Romsdal fylkeskommune dei siste åra. Satsinga er i samsvar med nasjonale målsettingar peika ut som hovudinnsatsområde når det gjeld arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring dei næraste åra. I kvalitetsmeldinga for 2010 sak T-75/10 til fylkestinget rapporterte ein at det er to hovudutfordringar når det gjeld gjennomføring av vidaregåande opplæring; - overgangen frå ungdomsskolen til vidaregåande opplæring og fullføring av Vg1. - overgangen frå Vg2 yrkesfag til opplæring i bedrift eller påbygging til studiekompetanse Desse to overgangane er kritisk for å betre gjennomføringa i den vidaregåande opplæringa. I sak T-92/11 Kvalitetsmeldinga 2011 gjorde fylkestinget m.a. følgjande vedtak som og har konsekvensar for kvalitetsplanen : 1. For at skolane skal forplikte seg til å arbeide målretta med gjennomføring av vidaregåande opplæring, skal alle kvart skoleår sette seg gjennomføringsmål for dei ulike utdanningsprogramma ved skolen. Avdelingane ved kvar skole skal utarbeide planer med tiltak for å auke kvaliteten i undervisninga og gjennom aktivt arbeid med å betre læringsmiljøet, sørge for at det vert færre elevar som ikkje fullfører opplæringa.

4 Side 4 2. Skolane skal nytte faget prosjekt til fordjuping for å leggje tilhøva til rette for tidleg formidling av elevar til læreplass. Skoleleiinga har eit eige ansvar for at dei yrkesfaglege elevane skal få eit tilbod om opplæring i arbeidslivet med lærekontrakt og må difor samarbeide med arbeidslivet for å nå måla i Prosjekt til fordjuping. Skoleeigar arbeider våren 2013 aktivt med å presisere og endre mandatet for arbeidet i dei yrkesfaglege nettverka slik at det vert utvikla eit sterkare samarbeid mellom skolane, fagopplæringa og det lokale og regionale næringslivet. 3. Skolane skal aktivt bruke kartleggingsverkty som grunnlag for å utvikle grunnleggjande ferdigheiter hos elevane på Vg1 slik at flest mogleg kan gjennomføre med greidd resultat. Ny Giv satsinga og kartleggingsprøver vil videreførast også i komande skoleår og det arbeidast med å få til ein betre dialog mellom ungdomsskolenivået og dei vidaregåaande skolane, særleg med tanke på tidleg involvering i høve dei elevane som slit fagleg og har mykje fravær av ulike årsaker. Det er også signaler som tyder på at vekslingsmodeller der elevane i større grad kan veksle mellom å få opplæring i bedrift og skole vil bli ein realitet frå komande skoleår. Dette kan vere med på å få opp gjennomføringstalla for elevar som er skoletrøytte. 4. Prosjektet hospitering skal utvidast til å omfatte alle regionane for å styrke kompetansehevinga i skolane og arbeidslivet. Skoleeigar har lagt til rette for at hospiteringsordningar videreførast i fylket. Fleire skolar er nå involvert i prosjektet. Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har og gitt signal om at det skal løyvast pengar frå hausten av til ei varig hospiteringsordning for alle fylkeskommunane. Dette vil krevje ei t tettare samarbeid mellom skolane og næringslivet, eit samarbeid som alt er skissert under pkt I løpet av skoleåret skal det gjennomførast eit prøveprosjekt med yrkesretting av dei teoretiske fellesfaga ved ein av dei vidaregåande skolane i Møre og Romsdal som tilbyr opplæring i yrkesfag. Formålet skal vere å undersøke om dette kan verke motiverande og redusere talet på elevar som ikkje fullfører skoleåret med greidd og bestått i dei teoretiske fellesfaga. FYR-prosjektet er i ferd med å bli utbygd i fylket. Borgund vidaregåande skole er knutepunktskole for prosjektet. Skolane har kvar sin FYR-kontakt. Prosjektet er retta inn mot elevar som står i fare for å få ikkje bestått i fellesfaga. Yrkesretting og relevans og utarbeiding av gode undervisningsopplegg i faga kan gjere det lettare for desse elevane å få motivasjon til å fullføre.

5 Side 5 Møre og Romsdal har slike overgangs- og gjennomføringsmål for 2013: 86 % av dei som går ut av vg1 våren 2013, skal vere i vg2 hausten % av dei som går ut av vg2 våren 2013, skal vere i opplæring i vg3 eller i bedrift hausten % av dei som går ut av vg3/lærefag våren 2013, skal ha fullført med anten studiekompetanse eller fagbrev. I 2015 skal 79 % av dei som begynner i vidaregåande opplæring i 2010 ha gjennomført med studiekompetanse eller fagbrev. Tilsvarande mål for 2013 er 76 % for dei som begynte på vg1 i I kvalitetsplanen for er desse vedtaka innarbeidd i dei prioriteringane som skoleeigar legg til grunn for utvikling av den vidaregåande opplæringa i fylket. Dei målsettingane som er vedtekne i samband med behandling av kvalitetsmeldinga for 2010 er vidareført i denne kvalitetsplanen. Sjølv om betre gjennomføring har ei hovudinnretning for å følgje tettare opp elevar med svake prestasjonar, elevar med høgt fråvær og elevar med svak motivasjon må ein og ta høgd for at skolen skal gi utfordringar til heile elevgruppa, dei som presterer med gode resultat treng og ekstra utfordringar i dei ulike faga. Dette er noko ein vil arbeide med for at elevar og kan få tilbod om følgje fag som er knytt til høgskole-/universitetsutdanning. Med innføring av studiesenter med videokonferanseutstyr på dei vidaregåande skolane vil ein betre moglegheitene for at elevar kan følgje fag i høgare utdanning. Skoleeigar har gjennom SAFOsamarbeidet vore i dialog med NTNU om ei slik ordning, og NTNU vil i løpet av våren komme med forslag om korleis dette kan gjennomførast i praksis. Det er og viktig at dei vidaregåande skolane kan leggje tilhøva til rette for ungsdomsskolelevar som ønskjer å følgje fag i vidaregåande opplæring. Kompetanseutvikling Kompetanseutvikling av dei tilsette er den viktigaste innsatsfaktoren for at elevar og lærlingar i den vidaregåande opplæringa får ei opplæring med høg kvalitet og relevans til arbeidsliv og studiar. For å ivareta alle funksjonar er det viktig at utdanningssektoren har medarbeidarar med kompetanse til å kunne oppfylle dei kvalitetskrava som vert sett til drift og administrasjon av skolane. Fylkesutdanningssjefen legg difor stor vekt på at flest mogleg av dei tilsette i vidaregåande opplæring deltek i kompetanseutviklande tiltak. Ut frå dei rapporteringane ein har innhenta om kompetanseutvikling fram til har mange lærarar fått delta på ulike kurs innafor etter- og vidareutdanning.

6 Side 6 Gjennom fagnettverka har ein hatt vel 78 ulike kurs-/samlingar med fagleg innhald og med ei deltaking totalt på vel 950 deltakarar. Skolane rapporterer til saman for om lag 430 aktivitetar knytt til etter- og vidareutdanning, frå at dei legg til rette for at ein lærar kan gjennomføre vidareutdanning ( t.d. karriererettleiing, spesialpedagogikk, skoleleiing, praktisk pedagogisk utdanning, kompetanse for kvalitet), sende lærarar på etterutdanningskurs utanom arrangement i fagnettverka (t.d. autismespekterforstyrringar, ernæring, biblioteksamlingar, kroppsøving/mobility, HMS) og til felles kursdagar for personalet med ulike tema (t.d. relasjonspedagogikk, klasseleiing, IKT i skolen, organisasjonsutvikling, førstehjelpskurs). Fylkesutdanningssjefen har gjennomført 46 ulike tiltak, (t.d. instruktørskolering og prøvenemder med 704 deltakarar, vurdering for læring med 42 deltakarar, informasjonsmøter i samband med spesialundervisning med rundt 255 deltakarar) med totalt vel 2300 deltakarar. Aktiviteten og mangfoldet er svært omfattande, og alle tiltaka som er gjennomført er høgst relevant for å utvikle kvaliteten i vidaregåande opplæring. For å arbeide systematisk med kompetanseutvikling er det viktig at skolane har ein kompetanseplan utvikla på grunnlag av kartleggingar av dei tilsette sin kompetanse, kompetansebehovet til skolen og dei prioriteringar som vert gjort i kvalitetsplanen. Finansieringa av den statlege kompetansestrategien for vidareutdanning Kompetanse for kvalitet er endra frå hausten Det statlege delen av finansieringa er endra frå 40 til 50 prosent, fylkeskommunen sitt bidrag er endra frå 40 til 25 prosent og den tilsette sin eigendel frå 20 til 25 prosent. Med denne endra finansieringa vil ein leggje tilhøva til rette for at lærarar kan gjennomføre vidareutdanning innafor den statlege ordninga. I komande skoleår vil talet vere 23 lærarar. Oppsummering I perioden vil kvalitetsutviklinga i den vidaregåande opplæringa i hovudsak bli prega av nasjonale prioriteringar og satsingar innafor Ny GIV. I tillegg har ein m.a. utviklingsprosjekt innafor karriererettleiing, sosialpedagogisk rådgiving, utvikling av hospiteringsordningar innafor fag- og yrkesopplæringa og vidareføring av prosjektet vurdering for læring. Dei nasjonale satsingane samsvarer godt med det utviklingsarbeidet som fylkeskommunen allereie har lagt til grunn i sine kvalitetsplanar og mål- og tiltaksplanar. Kvalitetsplanen for perioden har særleg innsats retta mot; - betre gjennomføring og tettare oppfølging - å utvikle overgangen mellom ungdomsskole og vidaregåande opplæring - å utvikle overgangen mellom skole og opplæring i bedrift - at ein saman med NAV, kommunane og næringsliv arbeid for å gi tilbod til dei rettsungdomane som ikkje er i opplæring og ikkje er sysselsett i nokon aktivitet

7 Side 7 - å utvikle rådgivingstenesta og karriererettleiingssystemet - å utvikle tiltak som kan gi utfordringar til alle elevar - å utvikle læringsmiljøet - å utvikle hospiteringsordningar i fag- og yrkesopplæringa Med mange prosjekt og delprosjekt blir det ei stor utfordring for skoleeigar å samordne dei slik at ein kan utvikle tiltak og system som heng saman. Kvalitetsplanen er grunnlaget for at skolane utarbeider eigne tiltaksplanar for skoleåret Tiltaksplanane skal leggast ut på skolane sine heimesider innan 15. juli. Det blir forventa at betre gjennomføring og tettare kjem til uttrykk i skolane sine tiltaksplanar for skoleåret Kvalitetsplanen vert rullert kvart år for perioden Prioriteringane som skoleeigar har for planperioden er i takt med dei nasjonale. Skolane treng tid til å implementere, gjennomføre og evaluere dei tiltaka som er satt i verk, så styringsområda og dei prioriteringane skoleeigar har gjort i plana ligg fast i komande skoleåret. Forslag til vedtak: 1. Betre gjennomføring og tettare oppfølging skal i planperioden ha eit gjennomgåande fokus i arbeidet med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal. 2. Kvalitetsplanen for blir vedteken med dei prioriteringar som kjem fram i planen. 3. Kvalitetsplanen skal evaluerast i årleg kvalitetsmelding til fylkestinget. 4. Kvalitetsplanen skal leggast til grunn for utarbeiding av lokale arbeidsplanar for lærarane, og inngå i kriteriegrunnlaget for lokal lønnsfastsetting for lærarar og skoleleiarar. 5. Skoleeigars kompetansestrategi blir teke til vitande. Sverre Hollen fylkesutdanningssjef Vedlegg 1 Plan for arbeid med kvalitet i vgo Strategi for kompetanseutvikling