Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/912-1 DRAMMEN

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomite for Byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/912-1 DRAMMEN ISHALL Bystyret vedtok i sak 07/99 følgende: Rådmannen skal i løpet av 2008 iverksette en vurdering av prosjektet Ishall i Drammen i samarbeid med idrettsrådet. Prosjektet må vurderes utfra et helhetsperspektiv. Bl.a. må følgende legges inn i vurderingen: Brukergrupper Økonomi Lokalisering Hvem skal bygge og drifte Finansielle bidragsytere Realismen i prosjektet Rådmannen satte ned en gruppe med representanter fra Drammen idrettsråd og Drammen kommune som har utarbeidet rapporten Ishall i Drammen Mulighetsanalyse datert 20. november Rapporten er vedlagt. Rapporten konstaterer at årskostnadene for en ishall vil være i størrelsesorden fem millioner kroner og at kommunen må dekke hele denne kostnaden. Åtte forskjellige tomter er vurdert av prosjektgruppa. Drammen idrettsråd mener at en slik hall bør bygges i Drafnkollen. I forbindelse med behandlingen av 2009 budsjettet ble det ikke satt av penger til videre arbeid med etablering av en ishall. Rådmannen leggeer analysen frem til orientering og anbefaler at videre arbeid med Ishall spørsmålet tas opp i forbindelse med utarbeidelsen av hovedplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og i forbindelse med arbeidet med neste rullering av økonomiplan.

2 ISHALL I DRAMMEN MULIGHETSANALYSE 20. november 2008

3 Bakgrunn Bystyret vedtok i sak 07/99 følgende: Rådmannen skal i løpet av 2008 iverksette en vurdering av prosjektet Ishall i Drammen i samarbeid med idrettsrådet. Prosjektet må vurderes utfra et helhetsperspektiv. Bl.a. må følgende legges inn i vurderingen: Brukergrupper Økonomi Lokalisering Hvem skal bygge og drifte Finansielle bidragsytere Realismen i prosjektet Denne rapporten er utarbeidet av en gruppe med representanter fra Drammen kommune/drammen Eiendom og Drammen Idrettsråd/Drammen Ishockeyklubb. Gruppa har vært i kontakt med Norges Ishockeyforbund og informasjon er hentet fra ishockeyforbundets nettside Gruppa har vært på befaring i tre ishaller; Stjernehallen i Fredrikstad og ishallene i Moss og Halden. Hallene i Fredrikstad og Halden ble åpnet i henholdsvis 1970 og 1987, mens hallen i Moss ble åpnet i Stjernehallen er kommunalt drevet, mens de to andre er drevet av idretten. Ishallen i Halden har et samarbeid med Halden kommune og en nærliggende skole om leveranse av energi.

4 Historikk Blant de tradisjonelle idrettene mangler Drammen anlegg for ishockey/kunstløp og skiskyting. Drammen Idrettsråd (DIR) har gjennom flere år hatt ishall høyt oppe på sin prioriteringsliste over anlegg DIR ønsker at kommunen skal finansiere, bygge og drive. Flere idrettslag har i lang tid arbeidet for å få etablert en ishall i Drammen. Klubbene som har isaktiviteter på programmet dannet organisasjonen Isfolket tidlig på 1990 tallet. Her ble en enig om først å arbeide for å få etablert en kunstisbane for bandy og hurtigløp for deretter å arbeide for å få bygget en ishall. Isfolket som senere er omdøpt til Isalliansen vurderte i flere mulige alternativer for plassering av en ishall og endte opp med å anbefale Drafnkollen. Idrettsrådet har styrebehandlet spørsmålet og sluttet seg til Isalliansens anbefaling. Brukergrupper Ishockey, kunstløp, short-track, kjelkehockey og hocky-pocky er de vannligste aktivitetene i en tradisjonell ishall. I tillegg bruker gjerne bandylagene ishaller til trening før bandybanene åpnes om høsten. Curling er en annen isidrett som foregår innendørs. Curling krever en annen iskvalitet enn de andre idrettene og kan vanskelig kombineres med ishockey, men en bygger ofte en curling flate ved siden av ishockeybanen. På grunn av manglende anlegg har en i Drammen svært få aktive innenfor ishallidrettene, men erfaring fra andre steder viser at anlegg skaper aktivitet. Drammen Ishockeyklubb har i dag to lag, et seniorlag og et lag i 13 års klassen. Det finnes ikke noe stort kunstløpsmiljø i byen. Drammen Skøiteklubb har en kunstløpsgruppe som har hatt noe aktivitet utendørs på Marienlyst de siste årene. Dersom det kommer en hall regner Skøiteklubben med å starte opp for fullt med kunstløp. Det finnes ikke noe miljø for short-track eller kjelkehockey i byen. Innenfor bedriftsidretten finnes det en hockey-pocky serie som sist år bestod av åtte lag. På dagtid vil skoler, skole- og idrettsfritidsordninger være de eneste aktuelle brukergruppene. Idrettslinja ved Drammen Videregående skole har en bandygruppe.

5 Økonomi Investering Det har ikke vært gjennomført noe skisse- eller forprosjekt i denne fasen. Det antas at det vil koste i størrelsesorden millioner kroner inklusive mva å bygge en ishall med nødvendig infrastruktur. Eventuelle tomtekostnader kommer i tillegg. Ishockeyforbundet opererer med en kostnad eks mva på 35 +/- 5 mill kroner. Dette utgjør 37,5 50 mill kroner inklusive mva. Anslagene baserer seg på innsamlede data om haller som er under bygging eller skal bygges i nær fremtid. Hallen i Moss som ble åpnet tidligere i år ble betydelig rimeligere, men her ble viktige kontrakter inngått før den siste prisstigningen. Hvordan markedet vil utvikle seg de neste årene er usikkert sett på bakgrunn av siste ukers hendelser. En kan forvente å få 10 millioner kroner i spillemidler fra Kultur- og kirkedepartementet. seks millioner kroner er ordinære spillemidler, mens det for tiden er etablert en ordning med såkalte programsatsingsmidler som gir fire millioner ekstra. Ordningen gjelder for minimum fem nye haller. Dersom det bygges fire curling baner i tilknytning til hallen vil dette utløse ytterligere 6,5 millioner kroner. Hva en slik utvidelse vil koste er ukjent. Interkommunale prosjekter får 20% ekstra støtte. Driftskostnader De største kostnadene er knyttet til personell og energi. I Halden opererer en med et budsjett på 1,9 millioner kroner, mens en i Fredrikstad har et budsjett på mellom 2,0 2,5 mill kroner. Inntekter På grunn av ordningen med refusjon av halleie vil netto inntektene for kommunen bli lave. Antar en utleie i 1200 timer pr. år, en timepris på 500 kroner, utenbys/voksen andel på 20 % og 80 % refusjon på resten blir netto inntekten i størrelsesorden 0,2 millioner kroner. Årskostnader I tabellen nedenfor er det brukt 6 % rente på investeringsbeløpet og en avskrivningstid på 40 år (2,5 %) totalt 8,5 %.

6 Årskostnad i mill kroner Brutto kostnad Årskostnad Brutto investering , 4 3,8 Spillemidler 10 0,85 Netto investeringskostnad ,55 3,0 Driftsutgifter 2,0 2,5 Netto inntekter 0,2 Netto driftsutgifter 1,8 2,3 Årskostnad totalt 4,4 5,3 Det er usikkerhet knyttet til estimatene, men som det fremgår av tabellen blir årskostnaden i størrelsesorden +/- 5 millioner kroner. Dersom en tar hensyn til mva kompensasjonen blir årskostnaden ca 0,7 mill kroner lavere og årskostnad blir i størrelsesorden +/- 4 millioner kroner. Finansielle bidragsytere Det er ingen av de aktuelle idrettslagene som har økonomi til å finansiere en ishall. Dersom private aktører skal stå for utbygging og drift er det naturlig å anta at kommunen må gi et driftstilskudd tilsvarende årskostnaden beskrevet ovenfor. Hvem skal bygge og drifte? Det finnes flere forskjellige driftsmodeller som er i bruk for ishaller. Noen haller drives av kommuner med egne ansatte, mens andre steder er driften satt bort til idrettslag. En kan også tenke seg muligheten av at private firmaer drifter en slik hall.

7 Lokalisering Prosjektgruppa har vurdert en rekke tomtealternativ. Følgende ni steder er vurdert noe grundigere: Brakerøyabanen Drafnkollen Glassverket Idrettspark Grønland 33 Konnerud Idrettspark Konnerud ved Svensedammen skole Marienlyst Idrettspark Åssiden Idrettspark En ishall med nødvendig infrastruktur som parkering vil kreve et areal på 5 7 mål. (En fotballbane er til sammenligning ca 7 mål.) Selve spilleflaten er 30 x 60 meter og hallen med nødvendige garderober, tekniske rom osv krever snaut 3000 kvadratmeter gulvflate. Åssiden IL, Åskollen Fotballklubb, Glassverket IL og Konnerud IL er forespurt om hva de synes om å få en ishall i sin idrettspark og i sitt nærområde. Alle er positive til dette. Drafn har lenge arbeidet for at en slik hall skal plasseres i Drafnkollen. Området ved Drafnkollen eies av Ski og Ballkubben Drafn, mens Union Eiendomsutvikling eier Grønland 33. Drafn har signalisert at de ønsker å stille tomt gratis til disposisjon for et slikt prosjekt. Det har vært avholdt et møte med Union Eiendomsutvikling. De signaliserer at Grønland 33 kan være en mulig tomt for en ishall, men samarbeidsform og økonomi må drøftes videre dersom dette skulle være aktuelt. Følgende kriterier er lagt til grunn for vurderingen av de forskjellige alternativene. 1) Hvorvidt prosjektet vil bygge opp under kommunens sentrumssatsing 2) Avstand fra sentrum 3) Tilgjengelighet med offentlig kommunikasjon 4) Nærhet til skole (for bruk på dagtid) 5) Eierskap til grunnen 6) Behov for erstatningsarealer 7) Reguleringsmessige forhold og mulig fremdrift 8) Hvorvidt lokaliseringen vil bidra til etablering av et nytt skøytemiljø (folkehelseperspektiv) 9) Anleggsdekning i bydelen 10) Andre forhold

8 Det ideelle vil være å bygge en hall i sentrum, lett tilgjengelig med offentlig kommunikasjon. Dette bygger opp under sentrumssatsingen og vil bidra til at hallen blir en hall for hele byen og ikke en bydelshall. Miljømessig vil det også være riktig å bygge hallen i sentrum. Hallen bør ligge nær en skole slik at skolen kunne benytte hallen på dagtid i enkelte timer. For å holde prosjektkostnadene lavest mulig er det en fordel om tomta eies eller stilles til disposisjon for Drammen kommune. Det er viktig å være klar over at bruk av kommunal tomt har en kostnad. Tomtevalget bør ikke utløse krav om etablering av erstatningsarealer for den aktivitet som eventuelt fortrenges. Det er et ønske fra idretten at prosjektet kan realiseres så raskt som mulig. Hallen bør bidra til at det etableres nye skøytemiljøer i byen. Til slutt er det vurdert om lokaliseringen vil bidra til andre positive ringvirkninger. I beskrivelsen nedenfor har en vurdert hvorvidt en lokalisering kommer positivt, nøytralt eller negativt ut i forhold til de opplistede kriterier. Alle alternativer har positive og negative sider. Hvilke en velger å vektlegge er avgjørende for valg av plassering. Drafnkollen Positivt: Drafn har ivret sterkt for å få et slikt anlegg til Drafnkollen. De har signalisert at de stiller tomt gratis til disposisjon for en slik hall. Det finnes ikke noe sterkt skøytemiljø knyttet til Fjell og Galterud skole. En hall vil derfor sannsynligvis føre til økt fysisk aktivitet. Det er underdekning av idrettsanlegg i bydelen. Det er relativ kort vei tilfjell og Galterud skole. Negativt: Bygger ikke opp under kommuneplanens mål om sentrumssatsing. Dårlig kollektivforbindelse. Marienlyst Idrettspark Positivt: Dette alternativet bygger opp under vedtatt sentrumssatsing og vil bli en hall for hele byen. God kollektivforbindelse og flere skoler rett ved anlegget. Negativt: Plasseringen er avhengig av at storhallprosjektet blir realisert og at ishallen kan bygges som en integrert del av denne eller som en selvstendig hall rett ved. Åssiden Idrettspark Positivt: Åssiden IL er positive til tiltaket. Grusbanen er relativt lite i bruk i dag. Åssiden Skole ligger rett ved idrettsparken og det er også relativt kort vei til Kjøsterud skole og Åssiden videregående skole. Det finnes ikke noe skøytemiljø i bydelen så en plassering av hallen her vil, sannsynligvis, føre til økt fysisk aktivitet. Det er god kollektivforbindelse til Åssiden. Åssiden IF trenger på sikt økt flere garderober til fotballbruk. Dette kan løses i fellesskap med ishallen.

9 Negativt: Bygger ikke opp under kommuneplanens mål om sentrumssatsing og hallen vil ligge relativt langt unna sentrum. Dersom Berskaughallen realiseres vil en ha god anleggsdekning i bydelen Brakerøyabanen Positivt: Banen er kun i bruk om vinteren. Det er ingen idrettsaktivitet der i sommerhalvåret. Spa/Bra som bruker banen om vinteren arbeider for å få bygget en kunstisbane på Stoppen. Banen er nærmeste nabo til motorveien så miljømessig (støy) kan det være en fordel å bruke arealet som tomt for en hall. Det er stor underdekning på idrettsanlegg i bydelen Bragernes (hallen blir liggende i Lier kommune rett over grensa). Det finnes et lite skøytemiljø som bruker banen om vinteren, men en plassering her vil sannsynligvis føre til økt fysisk aktivitet. Det er kort vei til Bragernes skole. Lier kommune er reguleringsmyndighet for området og administrativt er de positive til å se på muligheten for omregulering av området. Negativt: Bygger ikke opp under kommuneplanens mål om sentrumssatsing. Vegvesenet arbeider med en ny kryss løsning for E18. Dette krysset vil sannsynligvis ikke berørere den tenkte plasseringen av hallen, men det er usikkerhet knyttet til dette. Grønland 33 Positivt: Bygger opp under kommuneplanenes mål om sentrumssatsing. Gode adkomstforhold med bil direkte fra sentrumsringen og relativ kort vei til rutebilstasjonen. En hall her vil framstå som en hall for hele byen og ikke som en bydelshall. Ikke behov for erstatningsareal. Negativt: Usikkerhet knyttet til nødvendige avtaler med Union Eiendomsutvikling. Glassverket Idrettspark Positivt: Åskollen FK og Glassverket IL er positive til tiltaket. Hallen vil ligge rett ved Åskollen skole. På sikt kan det også bli etablert ungdomskole i nærheten. Det finnes ikke noe skøytemiljø på Åskollen så en plassering av hallen her vil sannsynligvis føre til økt fysisk aktivitet. Negativt: Bygger ikke opp under kommuneplanens mål om sentrumssatsing og hallen vil ligge langt unna sentrum. Svensedammen: Positivt: Konnerud IL er positive til tiltaket. Plassering rett ved Drammens største skole og relativt kort vei til flere andre skoler. Ikke behov for erstatningsareal. Kan styrke grunnlaget for at Konnerud IL får etablert ønsket snøproduksjonsanlegg.

10 Negativt: Bygger ikke opp under kommuneplanens mål om sentrumssatsing og hallen vil ligge langt unna sentrum. Bydelen Konnerud har god anleggsdekning. Konnerud har det største skøytemiljøet i Drammen. Vil en hall her føre til økt fysisk aktivitet? Konnerud Idrettspark: Positivt: Konnerud IL er positive til tiltaket. Plasseringen er foreslått av idrettslaget. Ingen skole rett ved, men relativt kort vei til Svensedammen og flere andre skoler. Manglende garderobe- og toalettfasiliteter i Idrettsparken kan løses ved bygging av ishall. Kan styrke grunnlaget for at Konnerud IL får etablert ønsket snøproduksjonsanlegg. Negativt: Bygger ikke opp under kommuneplanens mål om sentrumssatsing og hallen vil ligge langt unna sentrum. Dårlig kollektivforbindelse. Bydelen Konnerud har god anleggsdekning. Konnerud har det største skøytemiljøet i Drammen. Vil en hall her føre til økt fysisk aktivitet? Videre arbeid Neste trinn i planleggingen av en ishall vil være å gjennomføre et detaljprosjekt på valgt sted. Dette for å redusere usikkerhetene rundt kostnadsbildet.