Saksbehandler: Randi Haldorsen Arkiv: 223 C2 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: *

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Randi Haldorsen Arkiv: 223 C2 Arkivsaksnr.: 02/ Dato: * PRINSIPPER - PARTNERSKAP OG SAMARBEID MELLOM IDRETTSLAGENE OG DRAMMEN KOMMUNE SAK TIL : BYSTYREKOMITE 2 / BYSTYRET Saksordfører : Karin Solvang Knutsen Nils Fredrik Wisløff Rådmann Torstein Busland virksomhetsleder

2 Saksutredning: 1 Innledning Idrettens betydning i forebyggende helsearbeid Samfunnet står ovenfor helse- og miljømessige utfordringer. Livsstilsykdommer er en trussel mot folks helse. Livskvalitet er en viktig faktor for opplevelse av god helse. Livskvalitet innebærer at man har mål, mening, utfordringer og innhold i tilværelsen, og at man opplever mestring. Idrett og friluftsliv bidrar til økt livskvalitet, og fysisk aktivitet forebygger livsstilsykdommer, belastningsskader og mentale lidelser som angst og depresjon. Motorisk mestring forebygger ulykkesskader. «Helse skapes der folk bor, arbeider, leker og elsker!» (Ottawa - charteret, 1986). Studier har vist at det fysiske aktiviteten blant barn og unge er redusert de senere årene. Økt fysisk aktivitet er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. Det er en kjensgjerning at det lokale idrettsarbeidet gir en rekke sosiale gevinster i tillegg til det rent idrettslige. Frivillig idrettsorganisering bidrar til å styrke lokalt felleskap og skaper sosiale bånd mellom foreldre, naboer, utøvere og andre deltakere. Den frivillige idretten gir trening i demokratiske samhandlingsformer. Politiske vedtak Bystyret vedtok i januar 2002 en visjon og noen mål for utvikling av byen. To av målsettingene lyder som følger: Det profesjonelle kulturlivet styrkes, bl.a. gjennom at flere kunstnere etablerer seg i byen, og det må legges bedre til rette for amatørene. Byens kulturelle mangfold tas i bruk som en ressurs Det skal skapes trygge miljøer i Drammen, i skolen og i nærmiljøet forøvrig Ved årsskiftet hadde byens idrettslag ca medlemmer hvorav 7000 under 20 år. I tillegg har Drammen Bedriftsidrettsråd registrert ca medlemskap. Det finnes 76 registrerte idrettslag og rundt 180 bedriftsidrettslag i byen. Enkelte er nok medlemmer i flere idrettslag, men det er ingen tvil om at idretten engasjerer en stor del av byens befolkning og er en viktig del, om ikke den viktigste, av kulturlivet i byen. Idrettslagenes arbeid er også en viktig bidragsyter i forhold til det å sikre trygge oppvekstmiljøer for barn og unge. Det er beregnet at det utføres ca 260 årsverk ulønnet arbeid i byens 76 idrettslag. Verdien av arbeidet er beregnet til rundt 70 millioner kroner. (Institutt for samfunnsforskning; B. Enjolras og Ø. Seippel; "Norske idrettslag 2000, struktur, økonomi og frivillig innsats.") Idretts og friluftslivsplanen for Drammen kommune ble vedtatt i februar Planen inneholder en visjon som lyder: Drammen skal være den storbyen som tilbyr de beste mulighetene for fysisk aktivitet og friluftsliv for alle I et av delmålene heter det:

3 Drammen skal aktivt utvide samarbeidet med de frivillige organisasjonene for å stimulere til økt satsing i tråd med intensjonene i denne planen Visjonen i idretts- og friluftslivsplanen er fulgt opp blant annet gjennom bygging av kunstis/kunstgressbane på Marienlyst, flere nærmiljøanlegg og kunstgressbaner på Fjell og Konnerud. Dette har forbedret anleggsituasjonen, noe som vil bety mye for både organisert og uorganisert aktivitet. Det er viktig at satsingen på anleggutbygging fortsetter gjennom bygging av flere kunstgressbaner i bydelene, nye nærmiljøanlegg, bygging av ny fotballhall og etter hvert bygging av ishall. Den videre satsingen må tilpasses kommunens økonomiske situasjon. Drammen har i dag 130 idrettsanlegg hvorav 77 er kommunalt eid. I tillegg finnes det 67 nærmiljøanlegg som hovedsakelig brukes til uorganisert fysisk aktivitet. Kommunen eier 39 av disse. 2 Status samarbeid idrett og kommune. 2.1 Dagens kommunale støtteordninger Følgende støtteordninger finnes; Kommunale midler til drift og aktivitet i idrettslag Refusjon av halleie Diverse tilskudd til arrangementer og lag Investeringsstøtte til idrettsanlegg Oversikt over totale overføringer til idretten i perioden Driftstøtte A) Kommunale midler til drift og aktivitet B) Diverse tilskudd til arrangementer og lag C) Refusjon Halleie Sum driftsstøtte D) Investeringstøtte til idrettsanlegg Tabellen viser en total oversikt over støtten til idretten i perioden Tallene er oppgitt i hele tusen. Partnerskapsavtalene er holdt utenfor og omhandles spesielt senere. A) Kommunale midler til drift og aktivitet i idrettslag Midlene innenfor denne ordningen går i hovedsak til: støtte til lag med medlemmer under 20 år. støtte til drift av anlegg eid av idretten Idretten ved idrettsrådet har utarbeidet kriteriene og foretar fordelingen av støtten mellom lagene. Kommunen utbetaler midlene. Overføringene har ligget på samme nivå de siste 5 år. Støtten til idrettslagene utgjorde i 2002 kr 50,- pr medlem under 20 år. I 1999 var tilsvarende støtte på kr. 124,-. Nedgangen i støtte pr. hode skyldes at aldersgrensen i perioden er hevet fra 17 år til 20 år og at andelen som går til drift av anlegg er økt.

4

5 B) Diverse tilskudd til arrangementer og lag Tilskuddene går til : støtte til spesielle arrangementer, tildelingen skjer etter søknad fra lagene og idrettsrådet utviklingsstipend til talentfulle unge idrettsutøvere spesiell driftsstøtte til enkelte anlegg eid av idretten I de første årene gikk en stor del av støtten til Norway Games. Basert på forventet aktivitet vil denne ordningen reduseres ytterligere neste år. C) Refusjon av halleie Idrettslagene kan søke om refusjon av kostnader knyttet til leie av haller til trening for de under 20 år. Refusjon gis etterskuddvis en gang pr. år. Refusjon gis for leie i kommunale-, private- og idrettslagseide lokaler. I forbindelse med budsjettbehandlingen fra år 1999 ble det gitt full refusjon for alle utgifter. Gulskogenhallen ble åpnet i 2001, og ga muligheter til flere treningstimer i haller. Det ble imidlertid ikke bevilget tilstrekkelig med midler til at refusjonen kunne dekke opp den økte kapasiteten. I 2002 sank refusjonsprosenten derfor til 75. D) Midler til investering i anlegg eid av idretten Beløpet har variert fra år til år avhengig av hvilke prosjekter som igangsettes. 2.2 Sammenlikning med andre kommuner Diagrammet under viser forskjellige kommuners bruk av ressurser på kultursektoren generelt og på idrett. Tallene er presentert som netto driftsutgifter pr innbygger. Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås KOSTRA database. Kostratall Netto driftsutgifter pr innbygger. Kilde Statistisk sentalbyrå Skien Fredrikstad Kristiansand Sandefjord Porsgrunn Stavanger Drammen Sandnes Sarpsborg Asker Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til idrett per innbygger

6 Drammen ligger omtrent på gjennomsnitt når det gjelder utgifter til idrett i dette utvalget fra gruppe 13. Gjennomsnittlige driftsutgifter til idrett for hele gruppe 13 er kroner 345,-. Drammen har valgt en modell hvor husleien synliggjøres i større grad enn i andre kommuner. Korrigerer vi for de høye husleieutgiftene vil Drammen ligge under gjennomsnitt for gruppe Partnerskapsavtaler mellom kommune og idrettslag Drammen kommune har pr. dd. to partnerskapsavtaler med idretten - Strømsgodset IF og Drammen Håndballklubb. Den økonomiske forpliktelsen fra Drammen kommune er kr eks. mva pr. år pr lag. Avtalen skal bidra til å profilere Drammen utad og ovenfor byens innbyggere. Klubbenes utøvere deltar i ulike tiltak som natteravn, ambassadører i holdningsskapende arbeid og instruktørvirksomhet er oppgaver som kan nevnes. Avtalen ble behandlet politisk i oktober 2000 og gjelder ut år Avtaleperioden må ses på som et utprøvingsfase, hvor erfaringer med bruk avtalen og organisering av arbeidet må justeres noe. Dette skyldes primært at det internt i kommunen har vært liten kjennskap til avtalen samt at den i liten grad har vært ansvarssatt. I noen tilfeller har det også pga. trening og kampoppsett vært vanskelig for lagene å fremskaffe de menneskelige ressurser som har vært etterspurt. Drammen Idrettsråd ønsker at partnerskapssamarbeid mellom kommunen og idretten ses på som en ren forretningsmessig avtale mellom to parter og uavhengig av øvrige kommunale midler til idrett. 2.4 Idrettens storbysatsning. Idrett i storby prosjektet startet opp i Oslo på begynnelsen av 90 tallet. Etter hvert ble ordningen utvidet til Bergen, Trondheim og Stavanger. Fra 2001 ble Drammen og enkelte andre byer invitert med. Prosjektet er et spleiselag mellom Kulturdepartementet, som bevilger penger gjennom Norges Idrettsforbund og Olympiske komité, og de involverte kommuner. Saken ble politisk behandlet i hovedutvalget for kultur i november Saken ble tatt til orientering og evt. økonomiske tilskudd skulle vurderes i forbindelse med senere budsjettbehandlinger. Hittil har kommunens deltakelse blitt finansiert gjennom omprioriteringer innenfor vedtatte budsjetter. Prosjektet har som målsetting å øke den fysiske aktiviteten hos barn og unge som ikke er med i organisert idrett. I Drammen har følgende målsettinger blitt definert; Hovedmål: 1. Øke antall ungdommer som er fysisk aktive ved å utvikle attraktive idretts- og aktivitetstiltak i nærmiljøet i nært samarbeid mellom Galterud ungdomskole og idrettslagene Drammen svømmeklubb og Ski og ballklubben Drafn. 2. Etablere nye samarbeidsformer mellom ungdomsskolen og idrettslagene. Arbeidet ledes av en styringsgruppe med medlemmer fra kommunen, idrettskretsen, idrettsrådet og involverte klubber.

7 På Galterud er det igangsatt et etterskoletidstilbud, med ulike aktiviteter. Det er blitt gjennomført et ukentlig aktivitetstilbud bestående av vannaktiviteter, volleyball, basketball, riverdance og noen utendørs aktiviteter. I vår ble det også gjennomført en aktivitetsuke for elevene på Galterud skole. Ulike idrettsaktiviteter stod på programmet og forskjellige idrettslag stilte med instruktører. Instruktørene som deltar i storbyarbeidet er lønnet via idrettslagene. Dette skaper kontinuitet i arbeidet, noe som er viktig for å lykkes. Erfaringer så langt viser at satsningen har ført til økt aktivitet blant ungdom som tradisjonelt ikke er med i idrettslagene. Skiold ønsker å igangsette et etterskoletidstilbud for barn og unge i alderen år på Marienlyst. Med utgangspunkt i klubbens kommende lokaler på Marienlyst og idrettsparkens fasiliteter, vil klubben bygge opp et fritidstilbud bestående av forskjellige idrettsaktiviteter, hjelp til lekselesing og mat. Tilbudet vil i utgangspunktet rette seg mot elever på Danvik, Brandengen og Strømsø skole. For å tiltrekke seg nye grupper er det viktig av man satser på nye aktiviteter. I denne forbindelsen er begrepet multianlegg for idrett lansert. Multianleggene er idrettsanlegg for ulike aktiviteter og en slags videreføring av nærmiljøanleggene. Eksempler er "Skitrøkkanlegget" i Aronsbakken og det nye aktivitetsenteret på Åskollen. Multianlegg fokuserer ikke på konkurranse og seriøse resultater. Mestring kombineres her med det sosiale. Det skal være plass til alle. Slike anlegg blir i fremtiden viktige møteplasser for ungdom. 2.5 Signaler fra idretten Idretten har i dialogmøtene med PIV og i andre samhandlingsmøter kommet med ønsker om endringer i de kommunale støtterordninger. I tillegg til ønske om økt støtte, ønsker de at ordningene blir mer forutsigbare slik at de vet hvilke rammevilkår som gjelder fra år til år. Idretten ønsker å arbeide for bedre støtteordninger til lagseide anlegg utfra et rettferdighetsprinsipp. Klubber som sogner til kommunale anlegg, benytter disse kostnadsfritt (uteanlegg), mens klubber med egne anlegg må drifte disse selv. Idretten har derfor valgt å bruke en større del av den kommunale støtteordningen til driftsstøtte. Konsekvensen av dette er at aktivitetsstøtten til barn og unge under 20 år er mer enn halvert de siste fire årene. Idretten ønsker primært at prinsippvedtaket om full refusjon av halleie videreføres og at tilstrekkelige midler bevilges. Det tas også opp hvorvidt det er mulig å endre ordningen til å bli en ordning for gratis eventuelt billig trening. Med det menes at kommune dekker hel eller deler av kostnaden direkte i stedet for å refundere de på et senere tidspunkt. I prinsippet kan dette gjennomføres ved at leieprisen settes ned i kommunale haller for barn og unge og at kommunen leier timer i haller som idrettslagene eier. En konsekvens av dette vil være at kommunen i overgangsåret må dekke kostnader for to år. (refusjon for året før, samt årets støtte). Prioriterte ønsker fra idretten 1. Ordningen med kommunal driftsstøtte opprettholdes, men hele ordningen øremerkes barn og unge. Det opprettes en ny ordning for støtte til drift av lagseide anlegg.

8 2. Det etableres klare kriterier for refusjon halleie 3. Fast årlig post til investering i lagseide idrettsanlegg. (anlegg som mottar spillemidler) 4. Det øremerkes årlig midler til idrettens storbyarbeid 5. Det øremerkes årlig midler til vinteraktivitetsfestival

9 3 Videreutvikling av samarbeidet mellom kommunen og idretten. Det å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen er viktig utfra et folkehelseperspektiv. Idretten, sammen med mer kommersielle aktører som helse- og dansestudioer, er viktige i denne sammenheng. Tradisjonelt har idretten nådd fram til mange med sitt tilbud på ettermiddags- og kveldstid, men den har langt fra nådd alle og vil heller aldri klare dette. For å nå flere, og spesielt de unge, er det viktig at det utvikles nye tilbud. Erfaringene så langt fra idrettens storby arbeid viser at en ved å ha aktiviteter i forbindelse med og i nær tilknytning til skolen når en fram til nye grupper. Et samarbeid mellom idretten og kommunen, i form av partnerskapsavtaler, med sikte på å tilby økt fysisk aktivitet i tilknytning til skole og SFO vil være en god investering for fremtiden. Dette vil samtidig gi partnerskapssamarbeidet en ny dimensjon og åpne for at det inngås partnerskapsavtaler med flere lag. Samarbeidsmodellene mellom kommunen og idrettslagene bør todeles; 1. Tilskuddsordninger til aktivitet og refusjon halleie. 2. Partnerskapssamarbeid mellom idrettslagene og kommunen Det bør være to hovedområder det satses på; -Profilering -Barne- og ungdomsarbeid Når det gjelder partnerskapsavtaler bør disse inngås mellom enkeltidrettslag og kommunen. Avtalene bør ikke gå på bekostning av ordinær tilskuddsordninger til idrettslagene. De ulike programområdene bør ses i en helhetlig sammenheng ved inngåelse av partnerskapssamarbeid. En annen form for partnerskap som kan utvikles er driftssamarbeid. Idrettslag kan mot en godtgjørelse overta driftsansvar for uteanleggene. Vedlegg: Utrykte vedlegg: Program arbeidseminar Innleggene på arbeidsseminar Sak 0076/01 Aktivitetsmidler idrett i storby Sak 0071/ 00 Partnerskapsavtale Drammen kommune og Strømsgodset IF og Drammen Håndballklubb. Partnerskapsavtale Drammen kommune- Drammen Håndballklubb Strømsgodset IF