KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon

Transkript

1 KANDIDAT 1510 PRØVE KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Emnekode KOM112 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid Invalid date Sensurfrist :00 PDF opprettet :59 Opprettet av Digital Eksamen 1/12

2 generell informasjon KOM112 Emnekode: KOM112 Emnenavn: Mellommenneskelig kommunikasjon Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Oppgaven finnes i eget PDF-dokument Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 KOM112 oppgave Skriv ditt svar her... DEL A: kortsvar Oppgave 1 Sosiologen Ervig Grosman har utviklet teorien om at vi mennesker bygger opp et personlig og sosialt "selv" som man ønsker å få annerkjennelse på fra andre mennesker. Han bruker metaforen "ansikt" til det selvet. Det er gjennom kommunikasjon og samhandling med andre at man opprettholder og bygger dette selvet eller ansiktet, sier han. Dersom vi ikke får annerkjennelse og respekt av andre personer mister man ansikt. Vi må derfor vise hensyn til hverandre, fordi man ikke ønsker å true andres ansikt, i tillegg ønsker man å styrke sitt eget ansikt. Det er gjerne to nivåer vi ønker annerkjennelse av andre, og som er kilden til ansiketet vårt. Det er personlige kvaliteter og vårt territorium. 2/12

3 Personlige kvaliteter innebærer de at man har oppbygget seg en viss dannelse, med moralske holdninger og verdier. Her er det viktig at man får annerkjennelse fra andre. Dersom noen gir deg kritikk, viser seg uenig eller likgyldig til dine holdninger eller verdier kan man miste ansikt. Det svekker deg. Territorium innebærer dine materielle og ikke-materielle ting. Det kan kan være alt fra dine klær, ditt hus, penger eller abstrakte ting som tid, ressurser, oppmerksomhet også. Dersom noen spør deg om du kan klippe plenen deres, kan det bli sett på som en trussel. Klippingen vil ta av din tid. Når noen truer ditt territorium med slike spørsmål som dette, er det viktig at man kan få en valgmulighet om man vil gjøre det eller ikke. Man vil ikke bli tvunget til å gjøre noe som går ut over eget territorium. Man ønsker at andre repekterer vårt territorium. Noen språkhandlinger er aniksttruende, eksempel: be om en tjeneste, stille seg kritisk til meningene våre, kreve noe og mer. I noen tilfelle er man nødt til å utføre dem. Da er det noen språklige strategier som kan hjelpe å minske trusselen. Det er nærhetsstrategien, respekt-strategien og implisitt-strategien. Nærhetsstrategien minsker trusselen ved at man hedrer den andres personlige kvaliteter. Man kan for eksempel si: "Du er så flink å klippe hår, du kunne vel ikke klippet mitt også?". Her kompenserer man trusselen med å gi et kompliment til motparten. Respekt-strategien innebærer at man viser respekt for den andres territorium. Eksempel på en setning innenfor denne strategien kan være "Hvis du har tid, hadde det vært flott om du kunne ha klippet håret mitt, men du må endelig ikke føle det som noe press!". Her kompenserer man trusselen ved at man viser at motparten har handlefriet og rett til å velge om en vil gjøre det eller ikke, uten at en skal tape ansikt om en velger å ikke utføre handlingen. Denne strategien viser at deltakerne er selvstendige overfor hverandre, og ikke har forpliktsler til å måtte utføre den andres spørsmål. (distanse mellom deltakerne). 3/12

4 Endelig har vi den implisitte-strategien. Den er veldig behagelig for personen som utfører språkhandlingen. Dersom motparten reagerer negativt på utsagnet kan man si at det ikke var ment som et implisitt budskap, og at det som ble uttrykt var ment eksplisitt. Eksempel på en implisitt ytring kan være "åå, jeg må også få klippet meg snart". Her spør man ikke direkte, men man gir hint. Taleren viser mye respekt ovenfor samtalepartnerens territorium. Her er det opp til personen som mottar ytringen til å tolke det som et anmodning eller ikke. Ulempen med denne strategien er at den kan virke manipulerende og er ofte uklar for samtalepartneren. Som sagt må man i enkelte tilfeller true andres ansikt, men med disse strategiene kan man minske trusslene. Kommunikasjonen blir et slags samarbeisprosjekt. Man kan vise respekt og annerkjennelse til de personene man ønsker å få det i retur av, og håpe på at de faktisk gir det tilbake til deg også. Oppgave 2 I dag blir det norske ungdomsspråket påvirket av fremmedspråk. Det er på ingen måte at det norske språk trues av det, men vi benytter oss av ord og uttrykk som kommer fra andre språk innbakt i det norske vokabularet vårt. Når vi snakker om den fremmedspråklige påvirkningen på språket vårt er det gjerne tre språk vi tenker på. Det er anglonorsk (som er inspirert av engelsk), salsanorsk (som er inspirert av spank) og kebabnorsk (som er inspirert av ikke-vestlige språk, særlig arabisk). Den anglonorske påvirkningen er spredt og vi ser at ungdom bruker de samme engelske utrykkene over hele Norge (ca) og landene i Norden. Her er det uttrykk som cash, money, nice, beib, deit som er typisk for anglonorsken. Salsa- og kebabnorsken er geografisk begrenset, mens kebabnorsken er relativt særegent for multietniske områder i Oslo, er salsanorsken mer spredt til de store byene i Norge, Sverige og Danmark. Fra salsanorsken har vi uttrykk som hasta la vista (ha det) og amigo 4/12

5 (venn). Fra kebabnorsken har vi for eksempel uttrykket kæbe (jente (egentlig hore)). Spredningen på den fremmedspråklige påvirkningen har med å gjøre for hvordan språket kommer inn i norsken på. Da er det gjerne to tendenser som er viktig å se på. Det er påvirkning gjennom kulturell språkkontakt og direkte språkkontakt. Kulturell språkkontakt innebærer at man blir påvirket av de kulturelle impulsene vi får i samfunnet vårt. Det kan være gjennom skole, musikk, litteratur, film/tv osv. Det er slik anglonorsken har oppstått. Vi ser engelsk TV, lærer engelsk på skolen osv.. Hver dag omgår vi engelsk. Denne påvirkningen er ensrettet, her blir det norske språket påvirket av engelsken, norsken påvirker ikke engelsken. Direkte språkkontakt innebærer at mennesker som snakker ulike språk har langvarig direkte kontakt med hverandre. Her er det typisk at ulike grupper bor på samme geografisk område. Her er kebabnorsken i Oslo et eksempel. Dette språket er særegent for Oslo, og er geografisk begrenset. Man finner de samme uttrykkene i noen store byer også, som Bergen og Tromsø. Når det gjelder salsanorsken viser det seg at den er påvirket av både direkte språkkontakt da det er grupper med latiske og spanske personer som bor i Norge. Men den er også påvirket av kulturell språkkontakt da skolene tilbyr spanskundervisning, og amerikanske filmer utspiller seg gjerne i spansktalede områder i Latin-Amerika. Mer og mer musikk (særlig sommermusikk) er også på spansk - se for eksempel superhiten av Justin Bieber i år, hvor det er mye spansk. Dessuten er Spania blitt et av ungdommens mest populære reisemål! Oppgave 4 Tekst og kontekst står i et gjensidig avhengighets forhold til hverandre. 5/12

6 Når man skal forstå en ytring (tekst) må man alltid se det i lys av en kontekst for å forstå innholdet. Sier jeg vil ha en "glass" kan folk tro at jeg ønsker et glass å drikke av, en hvis man vet at jeg for eksempel er i Sverige så kan folk forstå ytringen som at jeg vil ha en is. Teksten er altså avhengig av konteksten for å bli forstått. En kontekst eksisterer også bare i forhold til en tekst. Jan Svennevig sammenligner forholdet til kontekst og tekst med figuren i et bilde. Man kan ikke se figuren uten at man ser det i forhold til en bakgrunn, og man kan ikke se noe som en bakgrunn med mindre det er en figur i bildet. Slik er forholdet også mellom tekst og kontekst. En ytring inngår i tre ulike dimensjoner: tekstuell kontekst, situasjonskontekt og kulturkontekst. Tekstuell kontekst er de ytringene som kommer ut fra den aktuelle ytringen, eller de tidligere ytringene i en kjede av tekster. Ser man for eksempel på en brevutveksling kan man se alle brevene som respons på hverandre. I en muntlig samtale tolker vi også nye ytringer som respons på den forrige ytringen. For eksempel: A: Hva gjorde du i helgen? B: Så først Premier Leauge, så gikk jeg på fest. Selv om B gir en ufullstendig setning som svar til spørsmålet til A, kan man holde B ansvarlig for å ha sagt at han i går så fotball og var på fest. Man ser det i lys av forrige ytring. Men mening skapes også underveis i samtalen. Et eksempel som Jan Svennevig tar opp i boken er: A: Her har du et feiebrett Her kan motparten velge hvordan han reagerer på denne setningen. Han kan for eksempel svare: B: Tusen takk!... eller B: Nå er jeg lei maset ditt! Her kan A se hvordan B reagerer på ytringen sin og igjen velge hvordan hun skal reagere. Her ser man at konteksten kan forandre seg underveis i samtalen. A kan svare: A: Mente bare å hjelpe... eller A: Nå er jeg lei av at du aldri rydder opp etter deg! 6/12

7 Situasjonskontekst er når deltakere utfører en kommunikativ oppgave i visse fysiske omgivelser gjennom et visst medium. En huskeregel på denne konteksten er hvem gjør hva, hvor og hvordan. Denne kontekstdimensjonen er individuell og konkret. Deltakerne er de som utfører handlingen. Den kommunikative aktiviteten er det de utfører. For eksempel kan det være læreren Hans som lærer Pernille matematikk. Omgivelsene er det som omgir deltakerne, i undervisningssituasjonen kan det være stoler, pulter, tavle osv. Omgivelsene spiller en stor rolle på konteksten, det kan til tider innlede nye samtaleemner som "så fint vær det var i dag!". Dersom det er andre personer i omgivelsene påvirker det også kommunikasjonen, man vil for eksempel ofte unngå å prate om noen man tror vedkommende kjenner, og man ønsker som regel ikke å snakke om veldig personlige tema. Når det kommer til mediet som blir brukt skiller vi mellom primære og sekundære medier. Det primære mediet er tale og skrift, mens de sekundære mediene er de som benytter seg av de primære, som for eksempel: skype, bøker, aviser, telefoner og mer. Mediet påvirker også konteksten. Noen ytringer passer seg bedre i enkelte medium. Radioen er et rask medium som når mange, og kan derfor egne seg til å meddele aktuelle hendelser. Ansikt til ansikt kommunikasjon er bedre for følelsesmessige ytringer. Her kan andre kroppslige modaliteter hjelpe til å kommunisere hvis det er vanskelig å få ord på alt. Kulturkontekst er motsatt av situasjonskontekst da det er generelt og abstrakt. I eksemplet med læreren Hans som underviste Pernille vil man i en kulturkontekst se den kommunikative aktiviteten som undervisning, deltakerne vil være lærer og elev (IKKE Hans og Pernille), og omgivelsene vil være et klasserom. Kulturkonteksten tilbyr et sett med begrensninger og ressurser for deltakerne i et språklig kulturelt fellesskap. Og den inneholder konvensjonelle scener, roller og aktiviteter. Oppgave 5 Koherens og kohesjon er sentrale begreper når man snakker om 7/12

8 sammenhengen i en tekst. Koherens er når de ulike delene av en tekst og teksten som helhet gir mening, og skaper en sammenheng. Når vi leser en tekst forventer vi at teksten skal ha en sammenheng og at man kan få ut en mening av den. Vår søken etter en sammenheng er så sterk at man må uttrykke det eksplisitt dersom noe er ment til å ikke høre sammen med resten. I en muntlig samtale kan man si ord som "forresten" for å signalisere at det ikke hører til emne man allerede prater om. I en skriftlig tekst kan man for eksempel bruke underoverskrifter eller avsnitt for å vise til koherens brudd. Kohesjon er de språklige virkemidlene som skal markere koherens. De hjelper deltakerne i kommunikasjonen til å forstå hva som hører sammen i tekst, hvilke forhold det er mellom setningsleddene og hva som ikke hører sammen i teksten. Det er særlig to mekanismer i kohesjon: referentkobling og setningskobling. Referentkobling vil si at man bruker forskjellige begreper som har lik betydning om et objekt. For eksempel mannen -> Jan -> han. Dette gjør man for å ha variasjon i teksten, og samtidig ha en rød tråd, altså en sammenheng. Det er også vanlig at vi presenterer den allerede kjente informasjonen i starten av en setning, på temaplassen. Og den nye informasjonen på slutten av setningen, på remaplassen. Eksempel: Jan er en elektriker. Her står Jan på temaplassen, det er han som er tema for setningen og at han er elektriker det står på remaplassen. Den andre kohesjonsmekanismen er setningskobling. Setningskobling binder setningene sammen, og kan deles inn i 4 dimensjoner. Kausalkobling innebærer at man forbinder årsaksforhold. Vanlige forbindere her er "fordi" og "derfor". Adversativkobling binder motsetningsforhold i setningsleddene. Her er vanlige formindere "men" eller "til tross av". Additivkobling knytter sammen setningsledd som har likheter. En vanlig forbinder her er ordet "og". Man inkludrer også oppramsning i denne 8/12

9 koblingen. En vanlig huskeregel for å sjekke om det er additivkobling er at man skal kunne bytte rekkefølgen på setningsleddene uten at innholdet skal endres radikalt. Den siste setningskoblingen er temporalkobling som har med tidsforløp å gjøre. Vanlige bindere her er ord som "sist" "endelig" og "til slutt". DEL B: langsvar Når man kommuniserer med andre mennesker bruker man ikke bare talespråket alene. Man kommuiserer med ulike modaliteter. Modaliteter er forklaringsenheter, som vi bruker når vi kommuniserer med andre. Når man skal se på alle modalitetene i en interaksjon, kaller man det multimodal interaksjonsanalyse. Da spiller alle modalitetene inn sammen for å skape mening. Vi gjør mulimodale interaksjonsanalyser for å kunne forstå hvordan vi skaper mening og gjør oss forstått av andre. Vi skiller mellom kroppslige- og ikke-kroppslige modaliteter. De kroppslige modalitetene innebærer blant annet: talespråket, blikk, kroppstilling, plassering i forhold til samtalepartneren, gester, hodebevegelser og mer. Her er det talespråket vi kan mest om, og som forskerne har viet mest tid til i forskningen. Det er gjerne talespråket som blir regnet som den viktigste modaliteten blant kroppslige modaliteter. Men det finnes situasjoner hvor kroppsspråket blir rangert høyere hierarkisk en talespråket. Et eksempel kan være når man er hos tannlegen, og tannlegen prater til deg mens han jobber i munnen din. I denne situasjonen er det vanskelig å snakke, og her blir altså kroppsspråket den viktigste kommunikative modaliteten. De ikke-kroppslige modalitetene kan være omgivelsene rundt, eller materielle ting som klær, musikk (dersom en person plystrer eller synger regnes det som kroppslig), bord, stoler osv.. I all kommunikasjon bruker vi modalitetene samtidig, og det er vanskelig å finne klare skiller mellom dem. Når man skal analysere en multimodal interaksjon er det viktig å kartlegge alle modalitetene som er involvert i kommunikasjonen, og deretter plukke ut de som er aktivert i den aktuelle situasjonen. Noen ganger er bevegelser bare tilfeldige, men mange ganger kan man se at 9/12

10 f.eks. bevegelsene vi gjør har en stor betydning for kommunikasjonen, og understreker hva vi sier. I denne oppgaven skal jeg se på hvordan de ulike modalitene spiller sammen for å skape en mening i de tre bildene. Jeg begynner med klipp nummer 1. Omgivelser: Det ser ut som at samhandlingen foregår i en en stue, da alle deltakerne sitter rundt et langbord. Dette tolker jeg ut fra at jeg gjennom mitt mentaleskjema vet at det er vanlig med langbord i spisestuen/stuen. Rommet er lyst, og veggene har lyse nyanser. Vi ser omgivelsene ut enden av bordet, hvor "Sana" sitter. Deltakere: Det er mange deltakere i bildet, det er faktisk 20 personer. Alle er jenter. De sitter veldig tett oppi hverandre, enten kan det indikere på at de er venner, da nære venner ikke har den sammen "intimsonen" som ukjente mennesker har, eller kan årsaken være at de har dårlig plass. Det er en av deltakerne som har en Macbook, her ser du ut som at personen skriver aktivt. De t ser ut som at personene har et møte, og at jenten med "Macen" tar notater for hva som blir sagt. Nesten alle deltakerne, bortsett fra personen det står "Sana" på, går i lys genser/topp og alle har relativt langt hår. Dette skaper kontrast fra Sana som går i svart, og har håret i en hijab. Kroppslige modaliteter: Alle jentene har blikket rettet om Sana. Det ser ut som at Sana er den som styrer det som kan se ut som et møte. Øynene lyser ikke av glede, men heller kanskje litt nysgjerrighet eller "lyttende" blikk. Altså at de ser på henne for å signalisere at de hører på hva hun har å si. Mange av jentene sitter med en relativt lukket kroppsstilling da armene er i kryss, eller ligger som en trekant. Sana sitter med en åpen kroppsstilling, i alle fall med armene. Hun har armene på hjørnene av bordet. Det ser ut som at hun bruker dem aktivt når hun prater (gestikulerer). Vi kan se at personen på Sanas venstre side ser i retning av hendene hennes. Så det kan være et tegn på at hun kommuniserer mye med hendene i denne situasjonen. Ingen av deltakerne som vi ser på bildet har åpen munn, og det ser derfor ikke ut som at de prater. Jeg 10/12

11 tolker det som at det er Sana som prater, men de andre lytter. Ut fra slik jeg ser bildet ser det ut som at Sana har en "sjefsrolle" eller makten ovenfor de andre jentene. Hun sitter ikke like tett som de andre, og alle har fokuset rettet mot henne. Fargene på de andre jentene og Sanas svarte klær tydeliggjør kontrastene mellom deltakerne. På bilde nummer 2, foregår interaksjonen fremdeles i de samme omgivelsene og det er de samme deltakerne som deltar i den kommunikative aktiviteten. Kropplige modaliteter: På dette bildet er ikke ikke alle blikkene fokusert på Sana. Noen jenter ser på Sana, mens andre ser på hverandre. Øynene er ikke så fokuserte som på bilde nummer 1, enkelte av jentene utstråler dømmende blikk. Det virker som de reagerer på det Sana sier. Enkelte av deltakerne smiler også. Det ser ikke ut som smilet er fordi det er blitt sagt noe morsomt, da de fleste ikke smiler. Det virker som at personen som spør om de kan få drikke, sier det med en litt usikkerhet. Grunnen til at jeg tolket det sånn et fordi de drar på ordet "så". Det vil høres mer ut som: "såååå...". Hun stiller spørsmålet litt diskret, enn å bare si: vi får lov å drikke, sant?. Bilde nummer 3. Omgivelser: Det er vanskelig å se hvilke omgivelser Sana oppholder seg i. Bakgrunnen er relativt mørk, men man kan se at det er en hvit og mørkeblått. Det virker som at hun er inne, da det ser ut som at det er en vegg og kanten til en dør som er bakgrunnen hennes. Sana er svært nærme kameraet, og det er derfor ikke mye plass til bakgrunnen i bildet. Deltakere: Det er Sana som er deltakeren i interaksjonen som er vist på bildet. Men man ser også at hun chatter med en gutt. Det blir ikke uttrykkt eksplisitt hvem personen hun prater med er. Men man kan tolke det som at hun ikke kjenner han så godt, da hun tydlig ikke visste at han ikke var muslim. 11/12

12 Modaliteter: de viktigste ikke-kroppslige modalitetene på bildet er hijaben til Sana. Denne indikerer på at hun er muslimsk. Hodeplagget spiller en viktig rolle for å forstå kommunikasjonen. Den andre viktige ikke-kroppslige modaliteten er mobiltelefonen. Hun har øynene og fokuset sitt rettet ned mot mobilskjermen, og det er tydelig at det er der kommunikasjonen foregår. Hun prater med en gutt, og skriver mange lattertegn. Emoticons er et ikon på at man ler, og er glad. Men ser man på bildet, ser det ikke ut som at Sana er så glad som hun uttrykte i den første meldingen. Det kan være at hun reagerer på svaret hun fikk av gutten. Han skriver at han ikke er muslim, noe som kan ha overrasket Sana negativt da det er tydelig at hun selv er det. Hun smiler ikke, og det kan se ut som at hun ikke nødvedigvis er lei seg, men heller ikke glad. Fargene er med på å skape en trist og dyster stemning i bildet. Hun sitter i mørke omgivelser, hun har ikke slått på lyset på rommet hun er i. Dette dramatiserer uttrykket. Besvart. 12/12