KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon

Transkript

1 KANDIDAT 5503 PRØVE KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Emnekode KOM112 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :30 Sluttid Invalid date Sensurfrist :00 PDF opprettet :32 Opprettet av Digital Eksamen 1/10

2 KOM112 generell informasjon Emnekode: KOM112 Emnenavn: Mellommenneskelig kommunikasjon Dato: Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Merknader: Studentene skal svare på fire av de seks oppgavene i del A, og oppgaven i del B. Del A blir vektet 2/3, og del B blir vektet 1/3. Både del A og del B må være godkjent for å få bestått Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 KOM112 oppgave V18 Skriv ditt svar her... Del A: Oppgave 1. Alle mennsker bygger seg opp et ansikt ut ad som de søker anerkjennelse for og som representerer dem. I kommunikasjon vil man bevare sitt eget ansikt, men man vil heller ikke true andre sitt ansikt. Noen språkhandlinger er ansiktstruende,dette vil altså si at man risikerer å tape ansikt. Dette kan f.eks. være å pålegge noen tjenester eller be dem om å gjøre noe. Mennesket har to grunnleggende behov for anerkjennelse, disse er: Anerkjennelse for sine personlige kvaliteter Respekt for hens territorium (Kan være ikke materielle ting som tid og oppmerksomhet, men kan også være de materielle tingene rundt en). For å minske de truende språkhandlingene kan man bruke ulike 2/10

3 høflighetsstrategier. Disse kan deles inn i nærhetsstrategier og respektstrategier. Nærhetsstrategier: Handler om å gi annerkjennelse til en person sitt selvbilde. F.eks. "Du som er så flink til å bake, kan du lage en kake til meg i morgen?". Respektstrategier: 1. Vise hensyn til adressaten sitt territorium. Ved å f.eks. si "Hvis du har tid og lyst, kan du bake en kake til meg i morgen?". Dette gir adressaten muligheten til å slippe unna uten å føle at taleren forventer at man skal gjøre noe. 2. Implisitte strategier. Å få frem budskapt på en indirekte måte. Man kan f.eks. si "Å, vi har ikke nok kakebakere til i morgen.". Dette gir adressaten en mulighet til å velge om ytringen skal tolkes som en anmodning/direktiv eller ikke. Men her kan det også oppstå misforståelser og man kan risikere å virke manipulerende. Oppgave 4. Det finnes mange forutsetninger for at språkbrukere skal kunne tolke tekster og andre språklige ytringer i en gitt kommunikasjonssituasjon. Språket i seg selv gir ikke mening, det må inngå i en kommunikativ situasjon og vi må skape mening med det. Det første man kan se på er konteksten, det er de omgivelsene en ytring inngår i. Ikke alle omgivelsene rundt ytringen er kontekst, kun de som er relevante. En ytring er avhengig av konteksten for å gi mening, og derfor er konteksten viktig når vi skal tolke en ytring. Men en kontekst eksisterer heller ikke uten en ytring. Derfor er disse gjensidig avhengig av hverandre. Det finnes tre ulike kontekster: Tekstuellkontekst: Konteksten som ytringene gir hverandre. Foregående ytringer kan skape kontekst for ettergående: "Hvor var du i går?" Kontekstskapende ytring. "Jeg var hos Eva." Gjeldende ytring. 3/10

4 Men ettergående ytringer kan også skape kontekst for foregående. "Kan du bake en kake til meg?" "Hvorfor det?" "Jeg har bursdag i morgen." Kontekstskapende ytring. Situasjonskontekst: Situasjonskonteksten handler om et sett ulike deltakere som er engasjert i en kommuniktativ oppgave, i visse fysiske omgivelser, gjennom et visst medium. Lettere sagt, hvem gjør hva, hvor og hvordan?. Man kan bruke primære medier som skrift eller tale. Og man kan bruke sekundære medier som brev, radio, tv osv. Situasjonskonteksten er konkret og individuell. Kulturkontekst: Kulturkonteksten er de mulighetene og begrensningene man innehar pga. man er del av et kulturellt samfunn. Denne konteksten er abstrakt og generell. Situasjonskonteksten og kulturkonteksten kan settes opp slik for å vise forskjellene: Situasjonskont ekst Kulturkontekst Deltakere Siv og Arne Lege og pasient Aktivitet Omgivelser Finne ut om Arne har kyssesyken Kontor, bord, stoler Legekonsultasj on Legekontor Virkelighetsbildene vi lager oss har også noe å si på hvordan vi tolker ulike ytringer. Det er en mennesekelig ting å kategorisere verden, og dette er noe vi lærer allerede fra morsmålet. Vi kan f.eks. kategoriese inn i kjønn, alder, etnisitet osv. Sansene og minnet vårt sørger for hvordan vi opplever konteksten og hvordan vi ser verden. Minnet er basert på encyklopedisk kunnskap, som er en mer offentlig kunnskap man tilegner seg fra å være med i ulike kulturer. Og på dagbogkunnskap, som er en 4/10

5 mer personlig kunnskap. Ut ifra dette danner vi vårt prespektiv, vi kan også ha en intersubjektiv forståelse og dette betyr at vi klarer å se verden ut ifra andre sitt perspektiv. Vi kan bruke språklige virkemidler som metaforer (Ta et begrep fra et betydningsområde til et annet), eufemismer (formildende omskrivninger), dysfemismer (forverrende omskrivninger), plussord, minusord osv. for å få et prespektiv på verden. Sjangerkunnskap er også viktig å ha med seg når man skal tolke ytringer og tekster. Sjanger handler om hvordan man gjør ting, og det gir oss retningslinjer til hvordan man skal skrive/produsere og vurdere en tekst eller en ytring. Stilen handler mer om hvordan man gjør det, og er ulike variansjonmlnstre innenfor eller på tvers av sjangeren. My av sjangerkunnskapen er lært implisitt ved å se på kompetente språkbrukere i samfunnet. F.eks. Kan dette være å skrive en handleliste eller utføre en handel. Den eksplisitte opplæringen foregår f.eks. i barnehagen og på skolen. Ulike kommunikative aktiviteter er konvensjonelle på grunn av tilbakevendene kommunikative oppgaver i samfunnet. Dette fører til at det blir laget ulike kommunikative sjangre vi kan følge. Dette kan også være mentale skjemaer, som f.eks. hjelper oss å vite hvordan vi skal oppføre oss når vi f.eks. skal handle en pølse, og også hvordan vi skal tolke andre sin oppførsel i ulike situasjoner. Oppgave 5: Koherens er den sammenhengen i en tekst som gjør de ulike delene meningsfulle i forhold til hverandre og setter teksten sammen til en helhet. Kohesjon er de språklige markørene som skaper koherens. Det finnes flere måter å skape koherens på, jeg skal nå legge ut om referentkobling og setnignskobling. Referentkobling handler om hvordan man referer til et objekt i en tekst. dette kan man f.eks. gjøre på tre ulike måter: 1. Substantiv, ubsetemt form. Referenten er ikke kjent og ikke i fokus. 2. Substantiv, bestemt form. Referenten er kjent, men ikke i fokus. 3. Pronomen. Referenten er kjent og i fokus. 5/10

6 1. "Det var en gutt på lekeplassen." 2. "Gutten lekte med en spade." 3. "Han hadde det gøy." Dette kalles også en anaforsik eller tilbakevendene referanse. Setningskoling handler om koblinger i ulike tekster. Setningene er grunnenheten i grammatikk. Vi kan dele setningskoblingene inn i fire deler: 1. Kausalkobling, handler om et årsaksforhold. Blant annet kan man bruke "Derfor", "På grunn av", "Siden". 2. Temporalkobling handler om tidsprespektivet i en setning. Blant annet kan man bruke "Først", "da", "deretter", "Nå". 3. Adversativkobling handler om motsettningene eller kontrasten i en setning. Blant annet kan man bruke "Men" og "Tvert i mot". 4. Additivkobling handler om likheten og symmetrien i en setning. Blant annet kan man bruke "Også, "Dessuten", "Og". Dette er to av bare mange språklige markeringer som skaper koherens i en tekst, avslutningsvis kan jeg også nevne diskursmarkører, temagjentakelse, temautvikling osv. Oppgave 6: Sosiale relasjoner handler om forhold man har til andre, disse er dynamiske og er stadig i endring. Identiteten er den vi er, og det som karakteriserer oss. Man kan dele identiteten inn i 3: Kvalitativ identitet: Dine egenskaper, det skaper likheter og forskjeller. Egentidentiet: Det som karakteriserer spessielt deg, skiller deg fra andre. Gruppeidentitet: Det du har til felles med andre, skaper tilhørighet. Identitetsmarkører er med på å vise hvem du er som person, men det skaper også tilhørighet til andre grupper. 6/10

7 En rolle er en fiugr man går inn i forhold til den kommunikative situasjonen man er i. Rollene er knyttet til visse situasjoner og menneskene som er med i dem. Rollene er avhengige av kommunikasjon og sosiale relasjoner fordi de er nødt til å bli aktualiserte. Det finnes flere ulike typer roller, noen av dem er: Institusjonelle roller, som f.ek.s lærer og elev Mellommenneskelige roller som baserer seg på relasjoner, f.eks. mor og datter. Aktivitetsrolller som baserer seg på en viss aktivitet, f.eks. selger og kjøper. Diskursroller som f.eks. er din rolle som adressat eller taler. Rollene kan være permanente, som f.eks. det å være mor, eller tidsbunden som det å være en selger. Det finnes også tre aspketer som kan karakterisere forholdet mellom de ulike rollene. Det normative aspektet handler om de ulike rettighetene og forpliktelsene man har i forhold til hverandre. Er det et skjevt forhold kan det oppstå en maktfordeling. Det affektive aspektet handler om de mellommenneskelige relasjonene som ligger til bunns. Dette gjelder kun for personlige relasjoner og må uttrykkes for at de skal gjelde. Det kunnskapsmessige aspektet handler om gjensidigheten av bakgrunnskap. Her kan man ha et skjevt eller et jevnt forhold. Alle disse aspektene er med på å lage et asymmetrisk eller symmetrisk forhold, og har også noe å si på nærheten og distansen mellom deltakerne i kommunikasjonssituasjonen. Det er diskutert om det er identieten som skaper de ulike rollene, eller om identiteten er et resultat av de ulike rollene vi går inn i. Men man kan trygt si at identitet, roller og sosiale relasjoner er noe dynamisk som hele tiden endrer seg. 7/10

8 Del B: En kommunikativ modalitet er en måte å kommunisere på, altså en egen handling. Det er lite hensiktsmessig og se på en og en modalitet for seg selv, da modaliteter brukes i samspill med hverandre for å skape mening. Når man ser på flere modaliteter sammen kalles dette multimodal interaksjonsanalyse. Hensikten med dette er å hjelpe oss og forstå hvordan vi skaper mening gjennom kommunikasjon. Det finnes både kroppslige og ikke kroppslige modaliteter. De kroppslige består av verbalspråket og annet kroppspråk man utfrører. Det kan blant annet være hodebeveglser, blikk, gester, kropsstilling osv. Vanligvis har verbalspråket fått mye plass i en slik analyse, men kroppsspråket er minst like viktig. De ikke kroppslige modalitetene kan f.eks. klær, frisyre,musikk (så lenge den ikke kommer fra personen selv, da regnes det som en kroppslig modalitet.). Når man foretar en slik analyse tar man vanligvis et videoklipp som man transkriberer både verbalt og multimodalt. Deretter kan man starte å analysere interaksjonen. Dette har mange fordeler ved at man kan se og lese interaksjonen om og om igjen. Man bruker mye ulik teori i en interaksjonsanalyse blant annet kan man trekke inn semitotikken og pragmatikken. Semitiokken er teorien om meningsbærende tegn. Pragmatikken handler om hvordan man bruker språk i ulike situasjoner. I en slik analyse vil semitiokken være mest relevant, da den ser på alt som tegn. F.eks. rødming og flakking med blikk. Dette gjør ikke pragmatikken da den fokuserer mer på selve aktøren og mener at tegnet må være bevisst hvis det skal gjeldes som kommunikasjon. Klipp 1: På dette klippet virker det som om vi ser to personer som ser på en film, forelesning e.l. sammen. Blikket i denne situasjonen har en overordnet rolle og er sekvensielt organsiert. De begge bruker blikket til å se på det som blir vist fremfor dem, derav har de de manglende blikkkontakt med hverandre. Allikevel kan man se at de lener seg inn mot hveradre, spesielt personen til venstre. Det at de sitter såpass nærme kan være en indikator på at de kjenner hveandre godt. Det er ikke noe verbalspårk i 8/10

9 dette klippet, og det virker ikke som om personene kommuniserer i stor grad med hverandre. Men de er del av samme kommunikative situasjon, og følger med på noe som skjer foran dem. Klipp 2: På dette klippet ser vi at kvinnen til høyre strekker ut hånden mens hun sier "det er ", og etterpå kommer diskursmarkøren "jo". Med tanke på det som virker som en metaforisk gest kan det se ut som om hun prøver å forklare noe til adressaten. Gesten kan også være med på å forsterke eller illustrere budskapet. "Jo" kan også brukes som en forsterker til budskapet som skal komme etterpå. Begge kvinnene står ganske nært hverandre, dette kan bety at de kjenner hverandre fra før. Men man ser også at kvinnen til høyre holder et vinglass, noe som kan bety at de er på en fest eller et selskap. I en slik situasjon er det også mer vanlig å stå tettere hverandre. Adressaten hviler blikket på taleren, og lytter. Det er vanlig at adressaten ser mer på taleren, enn taleren gjør på adressaten. Det virker her som om det er en god samhandling hvor deltakerne følger turtakningsprinsippet, ved at en har eksklusiv rett på ordet, mens den andre venter på tur. Klipp 3: På dette klippet ser vi to menn som sitter ved noe som kan likne et restaurant bord. Mannen til venstre holder opp en mobiltelfon, men har fortsatt ansiktet litt vendt mot mannen til høyre. Mannen til høyre ser bort på telefonen. Selvom en av disse sitter på telefonen har de fortsatt et ganske åpent kroppspråk. Begge er rette i ryggen og har åpne armer, dette viser at de er åpne for kommunikasjon med hverandre. Verbalspråket støtter også dette, da mannen som holder telfonen stiller to spørsmål til sidemannen. Det kan virke som om han sjekker opp noe de tiligere har snakket om. Det at sidemannen ser på telefonen til personen til høyre kan også indikere om et nært forhold, da man ikke ser på telefonen til hvem som helst. Mannen til høyre inkluderer sidemannen på mobilbruken ved å si "Ja, er det ikke det?", men han svarer også på sitt eget spørsmål istedet for å la adressaten gjøre det. Det 9/10

10 at han velger å svare på sitt eget spørsmål kan enten bety at han velger å overlappe eller ikke la adressaten komme til tur, eller det kan bety at de kjenner hverandre såpass godt at normene om turtakning ikke står like sterkt. Besvart. 10/10