Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KOM112 24/ generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Kandidat 8011 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KOM112 24/ generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Emnekode KOM112 Vurderingsform KOM112 Starttidspunkt: :45 Sluttidspunkt: :45 Sensurfrist PDF opprettet :39 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 9 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Section one 1 OPPGAVE KOM112 24/ generell informasjon Emnekode: KOM-112 Emnenavn: Mellommenneskelig kommunikasjon Dato: 24. mai 2016 Varighet: (tre timer) Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Studentene skal svare på fire av de seks oppgavene i del A, og oppgaven i del B. Del A blir vektet 2/3, og del B blir vektet 1/3. Både del A og del B må være godkjent for å få bestått Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 2 av 9

3 2 OPPGAVE Oppgave 1 Her skriver du oppgaveteksten Skriv ditt svar her... BESVARELSE DEL A Oppgave 2 I denne oppgaven vil jeg ta for meg ulike metoder for å studere ungdomsspråk. I tillegg til en kort vudering av disse, samt gi en forståelse av hvilken kunnskap de kan gi. Det finnes to hovedkategorier innenfor metode, disse kalles kvantitaiv og kvalitativ. I kvantitativ metode går i bredden med mange enheter, kvalitativ metode går derimot i dybden med noen få enheter. Innenfor disse kategoriene finnes det tre kjente metoder for å studere ungdomsspråk, henholdsvis informantintervju, spørreundersøkelse og lyd- eller videoopptak. Informantintervju er en velkjent kvalitativ metode som tar for seg en eller flere intervjuobjekter i et intervju. Man kan velge å studere en person om gangen, eller ta inn en gruppe ungdommer som kjenner hverandre fra før. Det siste alternativet er nok det beste for intervjuobjektene, fordi det skaper trygghet når de er flere som kjenner hverandre, som igjen fører til at samtalen blir mer naturlig. Det optimale i et slikt intervju er å få intervjuobjektene til å føle seg komfertable, dermed vil de snakke slik de vanligvis gjør. Med denne metoden kan man gå frem på to ulike måter når det kommer til spørsmålene. Dirkete spørsmål om hvilke ord hun/han bruker kan gi feil svar, fordi mennesker naturlig vil fremstille seg som bedre enn de egentlig er. Med den andre metoden går man frem ved å stille spørsmål som intervjuobjektet er opptatt av, for eksempel hobby, interesser, sport ol. Dette vil gjøre at intervjuobjektet føler seg avslappet og dermed snakker slik hun/han normalt ville gjort. Fordelene med denne metoden er at man stiller spørsmål og får direkte svar på disse, i tillegg til dette kan man analysere holdninger i forhold til deltakernes svar. Ulempen med metoden er derimot at deltakerne kan føle seg uttrygge i situasjonen og pynte på svarene sine. Den siste ulempen kan fikses ved at man stiller indirekte spørsmål hvor deltakerne snakker normalt om et tema de kjenner godt til. Spørreundersøkelser, også kalt selvrapportering er en metode som først og fremst er kvantitativ. Dette er en positiv side ved metoden, fordi man kan spørre mange enheter og gå i bredden innenfor et tema, som her er ungdomsspråk. Metoden kan også brukes kvalitativ, for eksempel i forbindelse med et intervju. Ulemper ved denne metoder er at deltakerne ønsker å fremstille seg selv på best mulig måte og gjerne bedre enn det som KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 3 av 9

4 er virkelig. For eksempel kan deltakerne svare at de bruker flere høystatusord enn de egentlig gjør eller banner mye mindre. Hvis man er klar over dette, kan man derimot kartlegge hvilke ord som regnes som høystatusord blant ungdommer. Det er ulike måter å gå fram på når man skal lage en spørreundersøkelse, for eksempel kan man stille direkte hvilke ord deltakeren bruker eller spørre hvilke ord som brukes mest av folk de omgås med. Med denne metoden kan man altså få kunnskap om hvike ord som reges som høystatus, i tilegg til hvilke ord som brukes for eksempel innenfor slang, diskursmarkører, låneord og banning. Når opptaksutstyr kom til Norge rundt 1970-tallet åpnet dette for en ny metode innenfor studier av ungdomsspråk. I denne metoden er det vanlig at en liten gruppe ungdommer som kjenner hverandre fra før, får utdelt opptaksutstyr og skal ha en spontan ansikt-til-ansikt interaksjon. Lyd- eller videoopptak gjør det mulig å høre/ se interaksjonen flere ganger, dette er en av metodens store fordeler. Opptaket transkriberes både verbalt og mutimodalt, deretter kan man foreta en analyse og vurdere ungdomsspråket ut i fra dette. Ulempen med denne metoden er at man som regel ikke har kapasitet til å filme et stort antall grupper, metoden er altså kvalitativ, fordi man går i dybden på noen få enheter. En annen ulempe er at lyd- og videoopptakene kan få ulik kvalitet fordi man ofte overlater dette til informantene. Med videoopptak kan forskere skaffe seg en god kunnskap om hvordan ungdomsspråk fungerer i noen få grupper. Observatørens paradoks handler om at objektene man studerer kan bli påvirket av forskerens/ observatørens tilstedeværelse. Dette er det viktig å ta hensyn til. Man kan for eksempel prøve å skape en god atmosfære for observasjonsobjektene, i situasjoner hvor observatøren må være tilstede, gjelder spesielt for intervju. I følge etiske retningslinjer er det ikke lov og ikke fordelle informantene at de blir studert, selv om dette kanskje ville ført til mer naturlige situajoner. De vanligste metodene for å studere ungdomsspråk er altså informantintervju, spørreundersøkelse og lyd eller filmopptak. For å få troverdige og gode resultate er det vanlig at metodene brukes om hverandre. Oppgave 3 Fremmedspråkelige påvirkning i moderne norsk er et omstridt tema, og en bekymring for mange.globalisering og økt innvandringer er de største årsakene til denne påvirkningen. I Norge har vi tre typer språk som er dannet av fremmedspråklig påvirkning, henholdvis anglonorsk, kebabnorsk og salsanorsk. Anglonorsk regnes som den største fremmesspråklige typen av norsk, fordi den er spredt over store deler av landet. Anglonorsk er påvirkning fra engelsk, og har kommet først og fremst gjennom indirekte og kulturell språkkontakt. Kebabnorsk har blitt etabler i de multietnolektiske miljøene rundt Oslo. Denne typen kommer av påvirkning fra ikke-vestlige språk, blant annet arabisk, persiskt og urdu. Påvirkning kommer av direkte språkkontakt med andre språk, som igjen kommet av økt imigrasjon. Den siste formen for fremmedspråklig KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 4 av 9

5 påvirkning er salsanorsk, som er av påvirkning av spansk. Dette er både indirekte og direkte språkkontakt. Direkte på grunn av et økt antall spansktalende i landet, og indirekte gjennom at nordmenn har tatt i spansk kultur, for eksempel mattradisjonene taco og tapas. Det finnes to former for påvirkning, gjennom direkte eller indirekte språkkontakt. Den direkte språkkontakten forekommer på steder hvor språkbrukere med ulikt språk møtes. Disse stedene kalles gjerne for multietnolektiske miljøer, og et typisk eksempel på dette er i områdene rundt Oslo, hvor de multietniske miljøene er store. Den andre formen for språkkontakt, kalles indirekte eller kulturell. Denne formen for påvikrning kommer gjennom globalisering, altså gjennom tv, medier ol. For eksempel er det helt vanlig å se på amerikanske serier, derav er engelsk en stor påvirkning på det norske språket. Avslutningsvis vil jeg nevne at fremmedspråklige påvirkning er en mindre fare en folk flest tror. Det er nemlig slik at når ungdommer bruker engelske ord og uttrykk bruker de andre virkemidler for å skille dette fra det standiriserte språket. For eksempel er det vanlig å sette ekstra trykk på de engeleske ordene, eller uttale de på en tullete måte. Kristin Hasund beskriver slang som "bevisste avvik fra normalspråket" (Ungdsomsspråk, Hasun, 2006), eksempelet over viser dette. Den største påvirkning på norsk er derimot domenetap, som kommer av at bedrifter tar inn engelske og andre fremmedspråkglige begreper inn i bedriftene og bruker disse fremfor norske ord. De største kildene til fremmesspråklig påvirkning av moderne norsk er altså anglonorsk, kebabnorsk og salsanorsk. Disse påvirkningene kan komme gjennom direkte eller indirkte språkkontakt. Oppgave 5 I denne oppgaven vil jeg gjøre greie for forholdet mellom sjanger og stil. Til slutt kommer jeg inn på hvordan relasjon, emnet og scene kan påvirke stilen i en samtale. Sjanger og stil er viktig for skriftlige og muntlig språk, og innebærer noen retningslinjer man kan forholde seg til. Sjanger kan beskrives som hva man gjør i en kommunikativ aktivitet, mens stil forklares som hvordan man gjøre det. Altså er stil de ulike variasjonsmulighetene innenfor den kommunikative aktiviteten. Det finnes flere former for stiltrekk, blant annet uformell og formell, samt teknisk og hverdagslig. Formell stil benyttes ofte i institusjonelle situsjoner, for eksempel knyttet til skole og arbeid. Den formelle stilen benytter seg av respekt- og hensynsstilen, som betyr at det er viktig å vise resepkt for den andres terrirotium, i tilegg vise hensyn og høflighet. I denne objektive stilen er det også vanlig å benytte seg av et formelt språk, for eksempel bruk av fagord, samt lite banning, slang og låneord. På den andre siden har vi uformell stil som ofte brukes i situasjoner hvor deltakerne har en nær relasjon til hverandre. Her er altså nærhetsstilen relevant, en stil som bygger på at deltakerne kjenner hverandre godt. Denne stilen er mer uformell både i form av språk og turtaking. Det er for eksempel mer akseptabelt å bruke slang, banning (i noen miljøer), KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 5 av 9

6 låneord fra andre fremmedspråk og lignende. Når det gjelder turtaking er det en større aksepablitet med overlapping og evt. avbryteler, dette kommer at engasjementet man ofte får i kommunikasjon med kjente mennesker. I den formelle stilen vil overlapping og avbrytelser ikke være akseptert, derfor krever denne stilen mer forhandling om hvem som skal ta ordet. Turtakingen bestemmes derfor av den som har turen, altså retten til å snakke. Turen kan sendes videre ved hjelp av eksmplitte uttalelser som "hva mener du?" eller implisitt, blant annet ved å rette bilkket mot en samtalepartner. I tilegg til dette må man følge med pragmatiske og grammatiske kjennetegn på at enheten går mot slutten, for eksempel synkende toneleie. Videre har vi også hverdagslig og tekniskstil, som handler om hvilke ord og uttrykk som benyttes. Den hverdagslige stilen ligner mer på den uformelle, fordi det er en avslappet stil i forhold til språk, turtaking og oppførsel ovenfor samtalepartene. Den tekniske stilen befinner seg ofte i fagmiljøer, for eksempel bil det være naturlig å bruke fagterminologier på en arbeidsplass. Det er ulike måter relasjon, emnet og scene kan påvirke stilen i samtale på, her en noen eksempler. Relasjonen man har til andre mennesker spiller inn på hvilken stil man benytter seg av. For eksempel vil man ikke prate likt på et jobbintervju som med en venn. I den første situasjonen, i et jobbintervju, vil man benytte seg av høystatusord for å fremstille seg selv på best mulig måte, velge en formell stil siden det er en formell situasjon og kutte ut unødvendig banning, slang, låneord ol. I samtale med en venn er det naturlig å velge en uformell stil og benytte seg av nærhetsstilen. Relasjonen man har til samtaleparneren påvirker derfor stilen man velger i den kommunikative aktiviteten. Emnet i en kommunikativ aktitet kan påvirke stilen fordi man stiller seg ulikt til ulike emner. For eksempel hvis man brenner ekstra sterkt for en sak, la oss si at man er imot kommunesammenslåing. Når man skal forsøke å argmentere for sitt synspunkt, vil man benytte seg av en argumenterende stil. På den andre siden kan emnet også påvirke stilen i en samtale hvis emnet er veldig personlig. For eksempel skal en dame si til sin mann at hun er gravid, dette er personlig informasjon og kommuniserer nærhet mellom de to deltakerne. Her er dermed nærhetsstilen relevant. Scenen er stedet for den kommunikative aktiviteten foregår, for eksempel foregår det en debatt om abort på Stortinget og en diskusjon om abort hjemme i stuen til noen. De to scenene er ulike og dermed vil det være naturlig å velge ulike stiler. På Stortinget er det naturlig en formell stil, mens den er mer uformell i stuen hos noen. Oppgave 6 Koherens er det som skaper sammenhengen i en tekst og de ulike kohesjonsmekanismene er med på å skape kohesjon i teksten. I denne oppgaven vil jeg ta for meg tekstutdrag 1 og vise til disse kohesjonsmekanismene. KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 6 av 9

7 Den første kohesjonsmekanismen for å skape kohesjon i en tekst kalles referentkobling. Referentkobling betyr at man bruker ulike betegnelser på samme objekt, slik at det skaper en rød tråd gjennom teksten. I teksutdraget "Tom verktøykasse", finnes det eksempler på dette allerede i første setning. Først blir personen i teksten omtalt med navnet Anne Aasheim, deretter som hun og til slutt som sjefsredaktør. Det er vanlig å plassere informasjonen i denne rekkefølgen, kjent informasjon og deretter ny informasjon. På temaplassen, som er først i setningen kommer kjent informasjon, her er det et navn. I slutten av setningen presenteres ny informasjon, denne plassen kalles remaplassen, her blir det presentert at hun er sjefsredaktør. Andre eksempler på referenkoblinger er hvordan avisen Dagbladet blir omtalt, først som Dagbladet, deretter som avisen og organiasjonen. Referentkoblinger skaper kohesjon i teksten fordi det referer tilbake til noe som tidligere har blitt presentert, i dette tilfelles A. Aasheim og Dagbladet. Den andre formen for kohesjonsmekanisme er setningskobling. Det finnes flere former for setningskoblinger som er med på å skape kohesjon i teksten. Disse koblingene kalles for kausal-, addverativ-, additiv og teporalkobling. Kausalkobling beskrier årsaksforhold, og vanlige forbindere er derfor, fordi ol. Her er det viktig at årsaken kommer før virkningen og ikke motsatt. Addversativkoblinger forklarer motsetningsforhold i teksten, og forbindes vanligvis med på tross av, på den andre siden og men. Additivkobling bygger på likhet mellom setningsleddene, forbinderen er som oftes og. Dette finnes det blant annet et eksempel på i første setning av teksten. Additivkobling innebærer også oppramsing som det er to eksempler på i tekstutdraget: "...ikke sliten, ikke lei, ikke bitter, og hun bedyrer...". Her er også eksempelet på bruk av og. Det andre eksmepelet på oppramsing finner man senere i teksten, "Nye avdelingsgensere, ny design, ny komposison av stoffet...". Den siste setningskoblingen kalles for temporalkobling og innebærer tidsforløp, sist, først og fremst og til slutt er noen av temporalforbinderne. "Like ubønnhørlig har fallet forsatt", hvor forsatt er et eksempel på temporalkobling. Spesielt for denne teksten er at det finnes få setningskoblinger. Dette kan ha vært fordi teksten er kort og presis, og det er dermed naturlig at det finnes mindre setningskoblinger enn en lengre tekst. På den andre sidenkan dette vært et beviss valg for journalistisens side. Kohesjonsbrudd skjer for eksempel hvis teksten og tittelen ikke samsvarer. I tekstne "Tom verktøykasse", må man lese hele teksten for å forstå hvordan overskriften er nettopp denne. Til slutt forstår vi at Dagbladets tidligere sjefsredaktør A. Aasheim er tom for ideer og går dermed av. Overskriften får altså mening til slutt. DEL B Oppgave 1 I denne oppgaven vil jeg ta for meg de ulike modalitetene og deretter forklare hva en multimodal interaksjonsanalyse er og hvordan den utføres. Videre skal jeg drøfte hvordan de ulike modalitetene bidrar i KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 7 av 9

8 samspillet med å skape mening i muntlig kommunikasjon. Eksemplene i oppgaven er hentet fra et stillbilder fra tv-programmet Brille, sesong 1, okt Multimodalitet betyr at man benytter seg av flere modaliteter samtidig. Modaliteter fungerer som hjelpemiddel i kommunikasjon. Kommunikative-, kroppslige- og ikke-kroppslige modaliteter er de vanlige modalitetene som befinner seg i kommunikasjon som skjer ansikt-til-ansikt. Den kommunikative modaliteten er all form for talespråk, altså bruk av ord og setninger. Kroppslige modaliteter forsklares som kommunikasjon man utfører med kroppen. Dette kalles også for non-verbalt språk, men denne benevnelsen er ikke like konkret. Kroppslige modalaiteter er altså typer av kroppsspråk, for eksempel bruk av blikk, berøring, gestikulasjoner, plassering, kroppsstilling. De ikke-kroppslige modalitetene er gjenstander som er tilgjengelig og relevante for deltakerne i samtalen. Dette kan for eksempel være musikk, tv, telefon, bestikk og mat til et måltid ol. En multimodal interaksjonsanalyse er en analyse av hvordan de ulike modalitetene fungerer i en spontan ansikt-til-ansikt interaksjon. For å gjennomføre denne formen for analyse er det vanlig å gjøre et videoopptak av en liten gruppe mennesker, for eksempel i en debatt, i en middagssituasjon eller på spillkveld. Videoopptaket bør være en viss lengde for at deltakerne i filmen skal bli vant til innspillingssituasjonen og dermed oppføre seg mer normalt, dette vil gi større troverdighet til materialet og analysen. Etter videoopptaket er filmet, ser forkeren eller observatøren gjennom klippet flere ganger og transkriberer det verbale som blir sagt gjennom videoen. Det finnes ulike systemer for transkripsjon, derfor er det viktig å lage en oversikt over hva de ulike transkripsjonssymbolene betyr. Videre utfører man en multimodal analyse ved å trekke ut stillbilder fra materialet og se på disse i forhold til transkripsjonen. Ut i fra dette kan man trekke inn teorier om verbalspråklig interaksjon, for eksempel se på hvordan turtakingen fungerer og hvilke ord, uttrykk og formuleringer deltakerne bruker. I den multimodalte delen kan man se på hvordan deltakerne er plassert i forhold til hverandre, hvordan de bruker blikket og hvordan de bruker hendene i kommunikasjonen, altså bruk av gester. Når det gjelder de ikke-kroppslige modalitene kan man analysere hvordan deltakerne evt. bruker telefon, pc, musikk ol. i den kommunikative aktiviteten. Det er vanlig å dele en multimodal interaksjonsanalyse i to deler for å få det ryddig og oversiktlig. Dermed deler man inn analysen i en verbalspråklig og en multimodal del. I virkelig interaksjon vil disse modalitetene forekomme samtidig. I det første bildet fra eksamensoppgaven ser vi to mennesker, en mann og en kvinne, henholdvis to komikere på en tv-program kalt Brille. På dette stillbilde er det mannen, Jon Almaas som prater og kvinnen, Pernille Søresen, sitter ved siden av han. Stillbildet viser at Almaas bruker både kommunikativ og kroppslige modaliteter, han sier noe imens han bruker gestikulasjon og blikk. Blikket ser på noe utenfor vårt synsfelt, men ut i fra de andre bildene, kan vi tenke oss at han ser på programlederen i midten (se siste bilde). Almaas bruker gestikulasjoner for å beskrive og forsterke det han uttrykker verbalt. Han snakker om en tolv felts vei, hvor man kan kjøre i 160 km/t. I sammen med dette temaet er det dermed naturlig å bruke hendene for å beskrive hvordan bilene kjører på den store veien. P. Sørensen sitter ved siden av og vi kan tolke ut i fra KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 8 av 9

9 situasjonen (humor program) og uttalelsen til Almaas at hun ler. I tillegg til dette ser vi at hun fikler med noe rundt håndleddet, dette er en form for berøring, som ofte er ubevisst. Neste stillbilde er av to menn, hvor Bård Tufte Johansen snakker. Her er også gestikulasjon, blikk og verbalspråklig modalitet de fremtredende faktorene. Johansen bruker hendene til å forklare at han snakker om en boks, i tillegg til dette bruker han diskursmarkøren "sånne" for å vise at han snakker om noe omtrentlig. Diskursmarkøren brukes altså for å gjøre ytringen mindre presis. Det Bård T. Johansen egentlig snakker om er fotobokser, altså en boks som måler hvor fort man kjører. Grunnen til at han ikke bruker dette ordet kan være fordi det går så fort at han glemmer selve ordet, eller for å gjøre det morsommere. Mannen i rosa t-skjorte ved siden av Johansen har blikket rettet mot han, dette er for å vise interesse og er en form for tilbakemelding. Det siste stillbildet fra programmet er et oversiktsbilde av de fire deltakerne og programlederen, Harald Eia, i midten. På bildet ser vi at alle deltakerne har blikket vendt mot programlederen. Eia bruker blikk, en blanding av berøring og gester, samt verbalspråklig modalitet. Han sier "dere er inne på noe.. asså.. det er jo lett,". Stillbildet er hentet fra når han sier "inne på noe". I mens Eia sier dette holder han hendene i hverandre foran seg, dette er altså både berøring og gester. Denne bevegelsen kommuniserer at han bekreter det han utrykker verbalt. I motsetning til de andre deltakerne ser Harald Eia rett frem, altså rett ut til publikum hjemme og de som sitter i salen på innspillingsstudioet. Gjennom disse stillbildene har vi fått et innblikk i hvordan de ulike modalitetene fungerer sammen og bidrar til å skape mening i muntlig kommunikasjon. Det er tydelig at det er naturlig å bruke flere modaliteter samtidig, for eksempel blikk, gester og språk. Vi ser blant annet at burken av gester utfyller det verbale man uttrykker, i form av at gestene gir mottakeren et bilde på hva avsenderen mener. I bilde nummer to, med Bård T. Johansen er dette spesielt tydelig. Videre er også bruk av blikk en viktig faktor i mellommenneskelig kommunikasjon. Blikket bekrefter at man følger med på det avsenderen sier og det kommuniserer høflighet fordi man viser interesse. I tillegg kommuniserer blikk fra mottaker til avsnder at hun/han som snakker har tilhengere som lytter. Avsenderen på den andre siden søker blikkontakt med mottakerne for å få en bekreftelse på at de lytter og forstår det hun/han sier. De ulike modalitene, verbalspråklig-, kroppslige- og ikke-kroppslig modaliteter er viktig for mellommenneskelig kommunikasjon. Mening skapes gjennom kommunikasjon, og de ulike modalitetene er viktige hjelpemidler for de kommunikative oppgavene. Derfor er modalitene avgjørende for å skape mening. KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Page 9 av 9