KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon

Transkript

1 KANDIDAT 1513 PRØVE KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Emnekode KOM112 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid Invalid date Sensurfrist :00 PDF opprettet :58 Opprettet av Digital Eksamen 1/12

2 generell informasjon KOM112 Emnekode: KOM112 Emnenavn: Mellommenneskelig kommunikasjon Dato: Varighet: Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknader: Oppgaven finnes i eget PDF-dokument Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 KOM112 oppgave Skriv ditt svar her... Del A: Oppgave 1. Erving Goffmann har forklart at vi har et "ansikt utad" som vi forsøker og bygge opp og få anerkjennelse for. Vi har to grunnleggende behov for vi anerkjennelse: 1. Respekt for vårt territorium. Det handler blant annet om respekt for våre eiendeler og vår tid. 2. Anerkjennelse for personlige kvaliteter. Vi har et sosialt selv, og det handler om å få anerkjennelse for vårt selvbilde. Vi er avhengige av andre for å få anerkjennelse, fordi det er begrensninger på hvilke positive ting en kan si om seg selv. Dette 2/12

3 forutsetter samarbeid mellom partene. Vi er opptatt av å bevare vårt eget ansikt utad, samtidig som vi ikke truer en annens ansikt. Noen handlinger kan vi se på som ansiktstruende. En ansiktstruende handling er en språkhandling som kan være en trussel for en annen persons ansikt. Når vi er nødt til å benytte oss av ansiktstruende handlinger, kan vi benytte oss av høflighetsstrategier for å kompensere for eller minske trusselen. Vi skiller mellom tre forskjellige høflighetsstrategier: nærhetsstrategi, respektstrategi og implisittstrategi. Nærhetsstrategi: handler om at man viser nærhet til samtalepartneren ved å vise engasjement og interesse, og gi uttrykk for at man deler felles verdier og holdninger med personen. Med andre ord handler det om å gi heder for den andres sosiale selvbilde. Det kan være ved å gi komplimenter og uttrykke beundring for den andres kvaliteter. Et eksempel er å si "Du som er så flink til å bake...". Det minsker trusselen ved at det styrker adressatens selvbilde, og det kan dermed være større sannsynlighet for at hun/han aksepterer ditt tilbud. Respektstrategi: handler om å vise respekt for den andres territorium. En kan for eksempel dempe trusselen ved å allmenngjøre den, og være pessimistisk slik at samtalepartneren ikke oppfatter anmodning som noe han/hun må gjøre. Et eksempel er: "Hvis du har tid og lyst til å bake en kake, men du må ikke føle noe press altså". Her minsker man for trusselen ved å vise at man har respekt for den andres territorium. Implisittstrategi: den indirekte betydingen som finnes i en ytring. Vi kan kompensere for trusselen ved å gjøre den implisitt, for eksempel ved å gi hint: "Det begynner å bli sent..", som indirekte kan bety at "Det er på tide å dra hjem". Samtalepartneren kan dermed velge å godta ytringen som en anmodning eller ikke. Implikaturer er også kansellerbare, noe som betyr at den opprinnelige taleren kan uttrykke at det implisitte budskapet ikke var ment som en anmodning, men at det bare var det direkte eksplisitte budskapet som var tiltenkt å være ment Et eksempel på dette kan være å si "det var ikke det jeg mente". 3/12

4 Høflighetsstrategier er altså strategier vi kan bruke for å kompensere med trusselen i en ansiktstruende handling, og komme ut av situasjonen med både dens egne og den andre personens ansikt bevart. I visse situasjoner er det ikke alltid vår intensjon og bevare den andres ansikt, og da er det heller ikke hensiktsmessig å benytte seg av høflighetsstrategiene. Oppgave 2. Først vil jeg gi en kort forklaring på hva ungdomsspråk er, og hva som er stereotypien av ungdomsspråk, altså den ungdommelige språkstilen. Ungdomsspråk er det språket som faktisk snakkes av ungdommer, og det er svært variert. Den ungdommelige språkstilen henter trekk fra faktisk ungdomsspråk og holder den dermed levende som stereotypi. Disse typiske trekkene er for eksempel at ungdommer banner mye, bruker mye slang, bruker mye fremmedsspråklige ord og dialektsvik. Ungdommer er kjent for å være åpne mot nye ting, og har dermed lettere for å ta til seg og bli påvirket av andre fremmedspråk. Den fremmedspråklige påvirkningen på ungdomsspråk i Norge kommer i hovedsak fra engelsk som både er stor i omfang og utbredelse. Det er først og fremst påvirkning i form av ord og uttrykk, og det viser seg at påvirkningen kun ligger på det leksikalske nivået. Vi benytter oss blant annet av engelske lånord, både direkte og indirekte. Direkte lånord er lånord som blir brukt som det opprinnelige uttrykket slik som cash, happy og party, og indirekte lånord som blir oversatt, slik som "det suger" for "it sucks". Det er også andre språk som vi blir påvirket av, men i langt mindre grad, slik som svensk, spansk, tysk og berbisk. Det er vanlig å skille mellom to forskjellige påvirkninger: Direkte påvirkning: forutsetter en langvarig språkkontakt mellom mennesker som snakker ulike språk. 4/12

5 Kulturell påvirkning: påvirkningen kommer fra kulturelle impulser slik som medier, litteratur, mote og film. Den kulturelle påvirkningen er enveisrettet, det vil si at selv om vi som nordmenn tar opp engelske ord og uttrykk, vil ikke det si at de engelsktalende tar opp ord og uttrykk fra vårt språk. Engelsk påvirkning er først og fremst en følge av den kulturelle påvirkningen gjennom medier, litteratur, mote og film. Vi lærer også engelsk på skolen. Den spanske påvirkningen er både kulturell og direkte. Den er kulturell fordi det i dag ofte er filmer som er satt til latinomiljøer, og det moderne musikk har preg av spansk. Den berbiske og persiske påvirkningen er et resultat av direkte påvirkning. Det er store multietniske miljøer i store byer, og det forekommer dermed direkte språkkontakt. I og med at slangord er en stor del av resultatet ved fremmedspråklig påvirkning, kan det være nyttig å nevne de ulike termene vi betegner slangene av ut i fra hvilket språk de kommer fra. Vi kategoriserer slangen som: Anglonorsk: slang som kommer fra engelskspråklige land. Den anglonorske slangen er spredt gjennom hele landet og er relativt utbredt. Typiske anglonorske slang er Salsanorsk: slang som kommer fra spansktalende land. Kebabnorsk: slang som kommer fra ikke-vestlige språk, som persisk, berbisk og arabisk. Det er mange som ser på den fremmedspråklige påvirkningen om en trussel, og det er først og fremst ungdommer som får skylden. I og med at påvirkningen fra engelsk, som er den desidert største påvirkningen, kun ligger på det leksikalske nivået, ser det ikke ut til at det er den engelske påvirkningen som er den største påvirkningen på det norske språket. Det viser seg også at engelske ord og uttrykk i hovedsak blir brukt gjennom 5/12

6 flagging. Flagging betyr at de engelske uttrykkene som blir brukt i en ytring blir framhevet av taleren ved å for eksempel endre stemmeleie og trykk. Dette betyr nok at engelsk ikke er så godtatt i den norske språkbruken som vi kanskje kan tro. Det som mest sannsynlig er mest relevant i forhold til om det norske språket skal påvirkes som en trussel, er såkalt domenetap. Domenetap handler om at norsk språk blir erstattet med engelsk. Det er derfor de "unge voksne" som i hovedsakelig blir trusselen, og spesielt de som jobber innen forskning og næringsliv. Et eksempel på det er det norske oljeselskapet Statoil som benytter seg av engelsk som sitt konsernspråk. Oppgave 3. En implikatur er en indirekte språkhandling, altså det implisitte budskapet i en ytring. En implikatur er kansellerbar, som vil si at taleren kan velge å trekke tilbake sin implikatur, ved å uttrykke at det kun var det eksplisitte budskapet som var ment. Vi benytter oss av implikaturer fordi vi forutsetter at det implisitte budskapet er kjent og godtatt av samtalepartneren. Grice har laget et sett med maksimer, eller "rettesnorer" for språklig samhandling. Disse maskimene er: 1. Vær relevant 2. Vær oppriktig 3. Informativ 4. Vær klar Tanken er at for å få mest mulig effektig informasjonsutveksling, så må man følge disse maksimene. Dersom en av maksimene blir brutt av en av deltakerne i samhandling, er det ikke gitt at hele kommunikasjonen blir brutt, men den vil bli mindre effektiv. Det er først når begge deltakerne bryter maksimene, at kommunikasjonen blir umulig. Når en maksime 6/12

7 blir brutt, leter vi etter implikaturer. Oppriktighetsimplikatur: en oppriktighetsimplikatur handler om at vi ikke stoler på at det taleren uttrykker er hans/hennes oppriktige uttrykk for hans/hennes tanker og følelser. Et eksempel på dette er ironi. Informativitetsimplikatur: mangel på vesentlig informasjon starter tolkningsprosessen. Et eksmpel på dette er hvis en lærer skal skrive en attest for en elev. Hvis læreren skriver "NN deltar i timene", tolker vi at fordi læreren har unngått å skrive om elevens ferdigheter, er det fordi disse er mangelfulle. Hvis vesentlig informasjon i ytringen blir utelatt, tolker vi uttrykken ettersom Klarhetsimplikatur: klarhetsimplikaturer kommer som en følge av vår vilje til å se på ting som forekommer i en naturlig orden. Et eksempel er: "De giftet seg og fikk barn". Her tolker vi at de giftet seg først, og deretter fikk barn, på grunn av deres rekkefølge i setningen. Hadde det stått "De fikk barn og giftet seg", så tolker vi det motsatt, altså at først fikk de barn og så giftet de seg. Oppgave 6. Virkelighetsbildet handler om hvordan vi ser på verden. Vi har forskjellige perspektiver på saksforhold i verden, og vi oppretter alltid en mening me det vi formulerer. En formulering er dermed aldri helt objektiv, men er alltid et fortolket bildet av et annens virkelighetsbildet som kan være lik eller ulikt vårt eget. Virkelighetsbilde vårt blir påvirket av hvilke formuleringsmåter som blir benyttet. Valg av ord er derfor aldri uskyldig. Formuleringsmåten må alltid bli sett på som en allerede fortolket virkeligheten av taleren. Derfor blir virkeligheten alltid fremstilt i et visst perspektiv. Det er alltid en allerede subjektiv fortolkning. Vi må alltid velge en formuleringsmåte, samtidig som vi velger bort andre mulige som ville gitt en annen betydning av samme sak. 7/12

8 Hvordan virkeligheten blir fremstilt kan ha reelle ideologiske og politiske konsekvenser. Jeg vil trekke frem et eksempel om Bush og begrepet "War on Terror". Når president Bush lanserte begrepet "War on Terror" etter angrepet på tvillingtårnene 11.september, ble det spørsmål om begrepet kan ha hatt noe å si for andre lands beslutning om å gå til krig mot Irak og Afghanistan. Det er noe metaforisk ved beskrivelsen. "War on Terror" ble forbundet med noe positivt. "Alle" er enige om at vi trenger en krig mot terror. Det som begrepet utelukker, er dermed det å faktisk gå til krig mot et annet land. Krigen kunne blitt omtalt på ulike måter, som for eksempel: 1. Angrep på selvstendig stat. 2. Amerikansk statsterrorisme. 3. Folkemord på det irakiske folk 4. Krig mot terror 5. Midlertidig militær invensjon Alle setningene beskriver samme hendelse, men saksforholdet fremstilles likevel vært ulikt. Noen av måtene å beskrive krigen på forsterker det dramatiske ("angrep" og "folkemord"), mens andre nedtoner det ("midlertidig militær invensjon"). Andre måter fremstiller det som en legitim handling, altså noe som vi ser på som nødvendig ("Frigjøring fra terror"). Det er flere forskjellige virkemidler vi kan benytte oss av for å fremstille virkeligheten i et visst perspektiv. Jeg vil nevne noen av de, som er: eufemisme og dysfemisme, nøytrale og ladde ord, og grammatiske konstruksjoner. Eufemisme og dysfemisme er også med på si noe om verdensbildet. Eufemisme er formildende omskrivinger av en sak, mens dysfemisme er det motsatte, altså forverrende omskrivinger. Eksempler på eufemisme 8/12

9 og dysfemisme er å omtale det tabubelagte temaet abort som en "rettighet" for kvinner (eufemisme), eller som det dramatiske fosterdrap (dysfemisme). Om det blir brukt nøytrale ord, positivt ladde ord (plussord) og negativt ladde ord (minusord) kan også ha noe å si for hvordan vi tolker formuleringen. Plussord og minusord sier noe om vår holdning til det vi snakker om. Et eksempel kan være om vi omtaler Politi, som er det nøytrale ordet, som en ordensmakt (plussord) eller som purk (minusord). Dette er med på vår forståelse av den resterende teksten. Grammatisk konstruksjoner handler om at når vi velger en formuleringsmåte, så velger vi samtidig bort en annen som ville gitt et annet perspektiv på saken. Dette er med på Del B. En multimodal interaksjonsanalyse handler om å se på samspillet mellom ulike modaliteter, og hvordan disse samarbeider i kommunikasjon. Vi skiller mellom kroppslige modaliteter og ikke-kroppslige modaliteter. Norris mente at ikke-verbale modaliteter fremsto de ikke-kroppslige modalitetene som underlegne de verbale modalitetene, noe som ikke stemmer. Derfor forholder vi oss til kroppslige modaliteter, og ikkekroppslige modaliteter. Kroppslige modaliteter er modaliteter som uttrykkes med kroppen, som gester, blikk, kroppsstilling, plassering og hodebevegelser. Ikke-kroppslige modaliteter er modaliteter som ikke uttrykkes med kroppen men som er i omgivelsene, som for eksempel musikk, skrift og bilde. De ikke-kroppslige modalitetene kan likevel spille en rolle i interaksjonen ved at deltakerne for eksempel benytter seg av dem. 9/12

10 I denne oppgaven skal jeg beskrive og kommentere samspillet mellom ulike modaliteter i de tre ulike bildeklippene fra Skam sesong 4. Klipp 1. I klipp 1 kan vi se ved hjelp av transkribsjonen at Sana snakker om en russebuss: "Montana 2015, en guttebuss fra Oslo Vest som parer tre versjoner av Montana, Tony Montana, Hannah Montana og staten Montana". Det er både kroppslige og ikke-kroppslige modaliteter i klippet. De ikke-kroppslige modaliteter i interaksjonen er PC, bord, mobil og stoler. Den ikke-kroppslige modaliteten PC har betydning i interaksjonen ved at en av jentene har PC-en rett framfor seg, og det kan se ut til at jenta skriver ned eller noterer noe fra samtalen. PC-en tar dermed en viss oppmerksomhet bort fra Sana, for jenta som bruker PC-en. Sana (med ryggen til) er midtpunktet i interaksjonen. Dette kan vi tydelig se på grunn av de rundt henne sitt kroppsspråk. Kroppen er vendt mot Sana, og det er tydelig at det er Sana som har deres fulle oppmerksomhet. Blikket til de andre er sekvensielt organisert mot Sana, noe som viser at de følger med. Her spiller blikket en overordnet rolle, som vil si at Sana har deres fulle fokus, uten at de gjør noe annet i tillegg. Et unntak er jenta med PC-en, som faktisk er den eneste som ikke har blikket rettet mot Sana. Det er fordi hun er påvirket av den kroppslige modaliteten PC (som nevnt over), og det kan tyde på at hun dermed ikke er like deltakende som de andre i interaksjonen. Det kan se ut som at de alle er konsentrerte på bakgrunn av deres ansiktsuttrykk. De smiler ikke, men det trenger ikke bety at de mistrives, og er kanskje heller et tegn på at de fokuserer på å lytte. Flere av jentene sitter med bena i kors, med armene på fanget. Å sitte med bena i kors ser vi på en del av en lukket kroppstilling, og kan tyde på at man er ukomfortable. Likevel må man se an situasjonen, og i dette 10/12

11 tilfellet er det godt mulig at flere sitter med bena i kors fordi det er behagelig og ikke fordi de skal "beskytte" seg selv. Det kan virke som at disse jentene er venner i og med at de er samlet slik de gjør. Noen har armene lent på bordene og støtter seg til de, og en fremoverlent kroppsstilling kan være et tegn på engasjement i det taleren forteller. Sana har armene ut til hver sin side, i det hun sier "Montana 2015". Dette kan være for å forsterke det hun sier, og kanskje ble gesten også brukt for å underbygge verbalspråket. Det er en sannsynlighet for at Sana endret stemmeleie og trykk i det hun omtalte bussens navn. Dette blir derimot vanskelig å vite med sikkerhet, uten å ha tilgang på lydopptaket. Klipp 2. Sana forteller at hun ikke dømmer noen: Sana: Jeg!dømmer ingen. J1: Så=... vi kan..!drikke? Det kan virke som a I det J1 utroper "!drikke?", rettes oppmerksomheten bort fra Sana og videre til J1. Jentene er ikke like alvorlige lenger som i klipp 1, og de smiler mot hverandre. Selv om hovedfokuset til jentene ble flyttet over til Sana, er det enkelte av jentene som søker blikkontakt med hverandre. Dette gjør de kanskje for å få bekrefte at de begge fikk det med seg, og/eller fordi de er interesserte i å se den andres reaksjon på ytringen. Den kroppslige modaliteten som brukes er i hovedsak stemmen, blikket og hodebevegelsene. Den ikke-kroppslige modaliteten PC Klipp 3. Dette klippet viser Sana som holder en mobil, og vi kan se at hun tekster med en annen. Det er grunn til å tro at dette er ei venninne av Sana på bakgrunn av den uformelle samtalestilen i tekstmeldingen. 11/12

12 Den ikke-kroppslige modaliteten her er mobilen. Den spiller likevel den overordnede rollen for kommunikajonen, fordi det er den som er mediumet som brukes for kommunikasjonen. Kommunikasjonen er toveis rettet fordi de har begge muligheter til å gi respons på den andres ytring. Kommunikasjonen vil likevel være preget av at den ikke er like spontan som i tale hvor man har mindre tid på å uttrykke seg. Sana s kroppspråk sier ikke veldig mye om hennes reaksjon på tekstmeldingen hun sendte. Hun virker likegyldig. Når kommunikasjonen foregår gjennom en ikke-kroppslig modalitet, må man ta hensyn til at samtalepartneren din hverken kan se eller høre deg. En intensjonell betydning kan tolkes feil av samtalepartneren hvis hun/han leser budskapet på en annen måte enn det den opprinnelige talerens intensjon var. Ironi for eksempel, kan være vanskelig å tolke og kan skape unødvendige misforståelser. Da har jeg gjort en kort analyse av det multimodal samspillet i en interaksjon. En slik multimodal interaksjonsanalyse kan hjelpe oss å forstå meningsskapningen i en gitt kommunikasjonssituasjon, fordi vi har muligheter til å se på bruken av de ulike modalitetene sammen. Vi får et bedre bilde og en bedre forståelse av samhandlingen, når vi både kan se på hvordan de uttrykker seg muntlig og hvordan de gjør det med kroppen. Meningen i et budskap kan for eksempel være uklar, og da kan vi se på de ulike modalitetene som følger for å se om meningen må tolkes i lys av disse. Besvart. 12/12