KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon

Transkript

1 KANDIDAT 5508 PRØVE KOM112 1 Mellommenneskelig kommunikasjon Emnekode KOM112 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :30 Sluttid Invalid date Sensurfrist :00 PDF opprettet :30 Opprettet av Digital Eksamen 1/11

2 KOM112 generell informasjon Emnekode: KOM112 Emnenavn: Mellommenneskelig kommunikasjon Dato: Varighet: 3 timer Tillatte hjelpemidler: Merknader: Studentene skal svare på fire av de seks oppgavene i del A, og oppgaven i del B. Del A blir vektet 2/3, og del B blir vektet 1/3. Både del A og del B må være godkjent for å få bestått Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 KOM112 oppgave V18 Skriv ditt svar her... Del A. Oppgave 1. Ansiktstruende handling Alle har et ansikt, ikke bare i fysisk forstand, men i overført betydning har alle "et selv". Bevisstheten om seg selv. Man har ofte en oppfatning om hvem vi er, men hvis andre stadig påpeker noen egenskaper ved deg, kan man begynne å tenke selv at det er sånn vi er mest. "Du er så arrogant", javel, jeg er kanskje det da. Men ofte viser vi positive sider av oss selv, vi har et ansikt utad. Vi kan gjerne være f.eks. misunnelige på andre, men det er ofte noe man ønsker å skjule. Ansiktet er det vi viser for andre. Og man blir oppfattet på en bestemt måte av andre. Men man kan også tape ansikt. Hvis man dummer seg ut, eller hvis noen ikke viser respekt eller anerkjenner deg som person eller ditt territorium. Det er to måter å true noen sitt ansikt, man kan true dems territorium og 2/11

3 man kan true dems egenskaper/verdier. For å minske eller kompensere for ansiktstruende handling kan man benytte seg av ulike høflighetsstrategier. Videre vil jeg gå nærmere inn på nærhetsstrategien, respektstrategien og implisitt høflighetsstrategi. Nærhetsstrategien går ut på å vise at man står nær en person med å f.eks. påkeke noen av deres gode egenskaper. "Du som er så flink til å bake, kan ikke du bake en kake til dugnaden på lørdag?" Denne strategien kan fort oppfattes som smisking. Det kommer an på hvilken relasjon man har til hverandre. Man må tenke på om relasjonen tilsier at man har legitimitet til å spørre andre om å gjøre ting. Respektstrategien går ut på å spørre direkte, men likevel gi mottakeren av spørsmålet en vei ut, en mulighet til å svare nei, uten å få dårlig samvittighet. "Kunne du tenke deg å bake en kake til dugnaden? Jeg skjønner veldig godt hvis du ikke har tid altså." Her viser man respekt for den andres territorium, i dette tilfelle tiden til et annet menneske. Implisitt strategi går ut på å ikke spørre direkte, eksplisitt, men bake spørsmålet inn i en ytring. Denne ytringen kan tolkes som et spørsmål, eller man kan la den gå uten å ta stilling til det. "Åh, det er så stress med den dugnaden, vi mangler fortsatt en kake...". Her er det valgfritt om man vil svare: "Jeg kan sikkert bake en kake" eller "Håper at det ordner seg". Det er ikke sikkert at personen oppfatter intensjonen engang, eller man kan late som at man ikke har skjønt hintet. Oppgave 2 Marte Meo er en metode for å se på samspill mellom mennekser. Grunnleggeren er Maria Arts. Vi forbinder gjerne metoden med filmopptak av samspill mellom en omsorgsperson og et barn, gjerne også en mor og et barn. Metoden brukes hyppig der familier sliter med samspillet. Det kan hende at mor er deprimert og ikke har overskudd til 3/11

4 å ta seg av barnet sitt eller er for opptatt av sine egne problemer til å oppfatte barnas signaler. Her kommer fagpersoner inn for å observere samspillet. Det foregår på den måten at de filmer en sekvens i et naturlig miljø. Denne filmen tar fagpersonen, kanskje en spesialistpsykolog med seg. Filmen blir analysert på micro-nivå. Det vil si at alle tegn på samspill og initiativsignaler blir lagt merke til. Neste gang fagpersonen møter omsorgspersonen til barnet vil de se filmen sammen, og her er fordelen at man kan pause filmen. Fordelen er at de små øyeblikkene kan fryses og det bli lettere å se tegn på samspill som man ellers ikke ville lagt merke til. Her kan fagpersonen fokusere på det som er positivt. Hvis for eksempel en liten gutt kikker mot en banan, og mor tar frem bananen og begynner å skrelle den, så kan spesialiten si "ser du hvordan du oppfattet barnets signaler her?". Dette kan styrke selvtillitten til mor. Eller blikkutveksling, smil og andre samspillsfaktorer kan nevnes. Det er ikke bare det positive som skal nevnes. Noen omsorgspersoner trenger hjelp til å lese barns signaler. Med å se seg selv på film, fra et annet perspektiv, kan man bli bevisst på hva man gjør ovenfor barnet. Dette vil igjen som regel være i bakhodet når samme situasjon oppstår igjen. Da vil omsorspersonen prøve å gjøre ting bedre. Filmmaterialet fungerer også som et slags "bevis", man kan ikke nekte for noe som har skjedd på filmen. Det visuelle gjør stort inntrykk på oss, film som metode er svært effektivt virkemiddel for å påpeke ulike deler av samspillet. Marte Meo blander mange ulike disipliner, bl.a. utviklingspsykologi. Metoden brukes ikke bare på omsorgspersoner og barn, men også på mellommenneskelig kommunikasjon mellom vokse, ungdommer osv. Metoden kan også brukes på en arbeidsplass for å f.eks. observere hvordan en sjef behandler sine ansatte. Det hjelper mye å bli bevisst på sine kroppslige og ikke-kroppslige modaliter ved å se seg selv på film. Oppgave 4 Pragmatikken er opptatt av ytringers forhold til språkbrukerne og deres intensjoner med ytringene, man må også se dette i sammenheng med en kontekst. Her er det ikke bare ord og setninger som studeres (slik som gramatikken), men man ser det i sammenheng med intensjoner og 4/11

5 omgivelser. Man må også se på det multimodale. Multimodal betyr måte. Man kan kommunisere mye ved å ikke bruke verbalspråket, men kun bruke øvrige kroppslige modaliteter. Blikk, plassering, berøring, gester, mimikk, alt har noe å si i en kommunikasjonssituasjon. Hvis man skal bestille en pølse på bensinstasjonen kan vi med å plassere oss foran disken vise med kroppslige modaliteter at man er interessert i å kjøpe noe. Ytringen kan lyde slik: "Ei pølse i lompe med alt". Dette er ikke en fullstendig setning, den mangler verb. Den som er på jobb på bensinstasjonen vil gi deg en pølse. Det at du skal betale for den legitimerer kravet om en pølse. Hvis man derimot er hos ei venninne vil man ordlegge seg annerledes. Da kan man si: "Jeg fikk så lyst på en pølse, du har ikke tilfeldigvis en liggende?". Her er det vennskapsrelasjonen, med medfølgende rettigheter og plikter som legitimerer spørsmålet om en pølse. Man velger sine ord etter hvilken kontekt man er i. Mange ting vi gjør og sier har vi ikke lært direkte på skolen. Foreldre oppdrar sine barn og sier at "Det er ikke lov å si dumming", men veldig mye lærer vi ved å se og høre på andre. Man lærer ikke barna hvordan de skal bestille seg en pølse i kiosken, dette er noe de lærer ved sosialisering. Men noen sjangere må man lære, f.eks. hvordan man skal skrive en akademisk oppgave. Tilbake til kontekst. Man deler kontekst inn i situasjonskontekt, kulturkontekst og tekstuell kontekst. Situasjonskonteksten er konkret. Det er f.eks. Lisa Nyberg som skal til doktor Anne Kåfjord for å sjekke om hun er gravid. Kulturkonteksten er mer abstakt, det er pasient, en lege, et legekontor og en legekonsultasjon. Tekstuell kontekt går ut på at hver ytring blir tolket i forbindelse med tidligere ytringer eller de ytringene som kommer, altså de ytringene som omgir den enkelte ytringen. F.eks. "Hva gjorde du i går?" Svaret kan være: "Kino og volleyball." Sistnevnte setning tolkes i forbindelse med den forrige. Et annet eksempel er Silje som sier: "Her er det et feiebrett". Svaret fra 5/11

6 Ole kan være "Slutt å mas!" Dette viser at han har tolket ytringen som en direktiv til at han skal feie. Når da Silje skal svare på ytringen kan du enten si: "Nå er det på tide at du hjelper" eller "det var ikke meningen å mase". Her kan hun da enten godta tolkningen til Ole, eller avvise at det var det som ble tillagt intensjon til hennes ytringe. Setninger er byggesteinene i en tekst og ytringer er byggesteinene i kommunikasjon. Vi deler inn i konstativer (påstander), direktiver (få noen til å gjøre noe), ekspessiver (f.eks. gratulasjoner), kommisiver (løfter) og kvalifisieringer (skaper en ny virkelighet). Ytringer består også av språkhandlingssekvenser. F.eks. Man har et kommunikativt mål om å hilse på noen og få en hilsen tilbake. Sekvensen er hilsen-hilsen. Eller anmodning - samtykke/avvisning, spørsmål - svar. Alle disse språkhandlingssekvensene er konvensjonelle, i vår kultur er det høflig og rett å svare folk. Hvis en oppfølgingssekvens skulle utebli skaper det reaksjoner. Det er også verdt å nevne at f.eks. radio ikke kan spille på kontekt i samme grad som i ansikt-til-ansikt samtale, da må de være mye med tydelig på hva som er bakgrunnen til ytringen. De kan ikke si: "Her sitter Silje, er hun ikke fin i dag?", en lytter kan ikke se henne, derfor må de bruke mye mer tid på å beskrive hvordan hun ser ut, eller hvem hun er. Vi tolker altså ytringer i kontekst, men det er bare den konteksten som er relevant for ytringen som gjelder. For mest mulig effektiv kommunikasjon bør man følge disse maksimene (Grice): Vær relevant, vær oppriktig, vær informativ og vær klar og tydelig. Alle disse virker som rettesnorer på hvordan man kommuniserer mest mulig effektivt. Men i vennskapsrelasjoner er det ikke alltid like lurt å følge disse. Eks. "Ser rompa mi stor ud i denne boksa?" Svar: "Ja". Effektivt, men ikke lurt hvis man vil bevare vennskapet. Man vil kanskje velge en inplisitt måte å si at hun burde velge en annen bukse. Oppgave 5 6/11

7 Koherens og kohesjon handler om sammenheng i tekst. Dette skal vi se litt mer på i denn oppgaven. Koherens betyr sammenheng, og man vil alltid lete etter mening og sammenheng i en tekst. Hvis det er et brudd i sammenhengen kalles dette kohesjonsbrudd, og dette må markeres eksplisitt. Hvis tre ytringer som kommer etter hverandre ikke har sammenheng, kan man ikke kalle det en tekst. "Hun har klær på seg. Klær er billigere nå. Jeg vasket klær i går." Når man leser disse setningene etter hverandre leter man straks etter mening og en sammenheng, men disse setningene kvalifiserer ikke til å bli kalt en tekst. La oss se på hva som kan skape sammenheng i en tekst. Konjuksjoner (og, eller, men, for). Subjunksjoner, adverb og preposisjonsuttrykk. Alle disse kan brukes som kohesjonsmekanismer. Man kan skape kohesjon ved additivkobling (hun har vasket tøy og laget middag i dag), her er forbinderen konjuksjonen og. Vi kan også prøve additivtesten, det vil si at vi prøver om setningsdelene kan bytte plass: Hun har laget middag og vasket tøy i dag. Adverativkobling går ut på motsetninger. Kausalkobling omhandler årsaksforhold. Hun kom for sent til eksamen fordi at bussen var forsinket. Temporalkobling har med tidforhold å gjøre. Først dro de til Sverige, deretter dro de til Finnland. "De giftet seg og fikk barn". Her er det naturlig å tenke at de først giftet seg, og deretter fikk de barn. Hvis man snur om på setningen: "De fikk barn og giftet seg" vil man tenke at de først fikk barn og så giftet de seg etterpå. Slik vil hjernen vår lete etter sammenheng og mening. Tema og rema. Tema er det som er kjent i en tekst og rema er det som er nytt. Tema kommer i begynnelsen av en setning. Man introduserer gjerne et nytt tema med ubestemt form. I skogen lå det et lite hus. (Substantiv, ubestemt, form). Deretter kan man skrive: Huset (bestemt form) hadde hvite vegger og blå vinduskarmer. Når dette er etablert kan man bruke pronomen. "Det lå rett ved en liten innsjø". Et finitt verb er et minimumskrav for å bli kalt en setning. I forrige setning er dette verbet lå. Ny informasjon kommer på remaplassen. Det som er nytt er at huset ligger ved en liten innsjø. Man kan skille mellom temagjentakelse og 7/11

8 temautvikling. Temagjentakelse: Politiet fikk melding om en ulykke i 23 tiden. Politiet sikret området. Politiet undersøker nå hva som er årsaken til ulykken". (AB, AC, AD). Dette kan bli slitsom å lese i lengden da det oppfattes monotont. Temautvikling: Politiet fikk melding om en bilulykke. En personbil kjørte inn i en motorskykkel. De sikrer på ulykkesstedet. (AB, BC, CD). Dette skaper mer flyt og dynamikk i teksten. En annen ting vi må nevne et at overskriften skal si noe om hva teksten handler om. Og den første setningen i et avsnitt burde være temasetningen. Hele avsnittet burde da handle om dette. Referentkjeder. Hvis man skriver om bananer kan man bruke ulike ord for denne referenten. Man kan skriver bananer, bananene, de, sydhavsfruktene, klasen. Alle peker tilbake på bananene. Det er anaforsike referenter som peker tilbake til referenten. Dette skaper variasjon og koherens i teksen. Det fungerer som en rød tråd. Ord har også ulik verdiladning, man han snakke om høystil, normalstil/verdinøytralt og lavstil. Man forventer at en tekst skal ha et tema og være koherent, det skal være mening og sammenheng mellom setningene (eller ytringene). Kohesjonsmekanismene skaper bindinger lokalt. Man deler inn i lokal-, regional- og global kohesjon. Lokal mellom to setninger/ytringer. Regional kan være innad i avsnittet og global, da er det snakk om hele teksten. DEL B Klipp 2: Her ser vi et stillbilde fra NRK-serien Blank. I bildet ser vi 7 personer, men noen av dem ser vi bare deler av. Jeg vil først fokusere på de nærmeste personene. Det er to damer. Dama til høyre sier: "... og det er jo," dette viser at de er midt i en samtale. Hun lager en gest med høyrehånda si, håndflaten er åpen og i brysthøyde, i den andre hånden holder hun et stettlglass med noe som kan ligne på brus eller alkoholholdig drikk. Blikket hennes er slått ned, hun har ikke blikkontakt med den hun prater med/til. Dette er vanlig i interaksjon at den som 8/11

9 snakker varierer mellom å se på de de snakker til og rundt i rommet. Hun ser også litt oppgitt ut. Hun er iført en blomstrete kjole og med tanke på antress og hvilke glass som er valgt for anledningen kan man tenke seg at det er en slags fest. Flere av personene i rommet er iført penere klær som skjorter. Den andre dama har deler av håret satt opp i en tutt og har på seg dongerijakke. Hun har hendene ned mot siden av kroppen. Hun har hodet litt på skakke og ser mot den andre dama som snakker. Det er vanlig at den som lytter ser mer på den som snakker en omvendt. Med blikket og plasseringen på kroppen viser hun at hun lytter. Det ser også ut som at hun venter på tur, hun er ikke ivig etter å snakke selv. Det kan hende at de ikke kjenner hverandre så godt. Bak de to fremmerste damene står en dame og en mann. De er plassert lenger vekk fra hverandre, noe som kan tyde på at de ikke er kjærester eller nære venner. De har også blikkontakt. Begge to har munnen åpen, men det er vanskelig å si hvem av dem som snakker. Kanskje det er mannen, og dama venter på hennes tur. Helt til høyre i bildet er det en mann som sitter, han ser ned. Mulig at han ser på telefonen, eller til og med studerer gulvet, det kan tyde på at han kjeder seg. Klipp 3: I stillbildet ser vi fire mennesker på en restaurant. Her er det dekket bord med ulike vannglass, bestikk, asjetter og servietter. Jeg fokusere på de mest fremtredende personene i bildet. Til høyre sitter det en jente som kikker bort på telefonen som nabopersonen holder i hånda. Hele kroppen er rett på stolen, men hodet er vendt og blikket er slått ned mot mobilen. Den ene hånda er oppå bordet og den andre er på fanget. Det er tydelig at hun følger med på det den andre sier. Mannen til venstre kikke på mobiltelefonen som han holder opp mot ansiktet som for å studere innholdet på skjermen litt nærmere. Han sier: "Ja, er det ikke det? jeg tro- ja, er det ikke det?". Det han ser på skjermen gjør han litt usikker, men kommer frem til at han tror "det er det". Det kan virke som at det er dama i bildet som har vist han noe fra sin egen telefon og mannen har tatt den for å se nærmere på det. Det kan også tyde på at hun nettopp har spurt et spørsmål som han nå svarer på. Selv om begge 9/11

10 fokuserer på mobiltelefonen, så er de sammen om interaksjonen. Det er ikke slik at den ene er oppslukt av mobilen. Hvis det var slik ville ikke dama lent seg mot ham for å se hva han holdt på med på telefonen, med tanke på hvor "privat" dette mediet har blitt. I bakgrunnen ser vi to damer som snakker sammen, den ene til høyre har hodet litt på skakka, kanskje for å vise at hun lytter, men dama til venstre ser veldig bekymret ut. Typisk venninneprat hvor de snakker om mann, barn, jobb og andre venninner. Som nevnt er det tydelig at de sitter på en restaurant. Hvis de fire var i samme gjeng, ville de satt seg ved samme bord. Folk på slike steder er klar over andre rattifiserte eller ikke rattifiserte lyttere. (Det er ikke farlig at fremmede hører om hvor irriterende mannen er.) Klipp 4: Her ser vi to stillbilder. I bildet til venstre ser vi en mann som sier "men kjænner du mæ ikke igjæn, det æ mæ fra Tinder, det æ Glænn". Her vil jeg si at selv ytringen har en sterk modalverdi. Samtidig som han holder begge hendene opp i en gest for å understreke det han sier. Begge er snudd oppover i magehøyde og fingrene peker oppover mot kroppen. Kjenner de ham virkelig ikke igjen? Han kan nesten ikke tro det. Han har munnen åpen og kroppen bøyd litt fremover og blikket er rettet mot de andre i rommet. Bildet til høyre viser to jenter som reagerer på det Glenn sier. Jenta til venstre hever øyebrynene, kikker rett på Glenn, hun har munnen åpen og formet som et (hånlig) smil. Det er akkurat som hun sier "eh... nei" med ansiktsutrykket. Den andre jenta til høyre har et "pfft" uttrykk i ansiktet. Hun smiler med lukket munn og kikker til siden, akkurat som det er flere i rommet som ler av Glenn. Jenta med åpen munn sier: "...skjønner dokker ka han snakker om?", hun sier dette til venninnene sine. Glenn kjenner tydeligvis igjen jentene, i alle fall en av dem, men vedkommende vil ikke inrømme det. Ytringene er transkribert med fokus på dialekt, det kan virke som det er en dialekt fra Nordlann eller Finnmark. Hendelsen skjer på en restaurant, de har satt fra seg tallerken og matresten ligger igjen, det kan tyde på at de er ferdig med å spise. Alle er uformelt kledd med hettegensere og t-skjorter og diverse. Denne språkhandlingssekvensen gikk tydeligvis ikke som 10/11

11 Glenn hadde ønsket og han satt nok igjen med en følelse av at han tapte ansikt... I disse eksemplene har vi med å foreta oss en multimodal interaksjonsanalyse funnet ut av meningsskapningen i de gitte kommunikasjonssituasjone. Ved å se på kroppsholdning, blikk, verbalspråket kan man finne ut av hvordan relasjonene er mellom deltakerne i samhandlingen. Vi kan også finne mening ved å se på konteksten, slik som pragmatikken er opptatt av. En ytring er avhengig av kontekst for å skape mening, men bare den delen av konteksten som er relevant for ytringen. I klipp 3 var ikke de damene bak i bildet relevante for de personene i forgrunnen. Ansiktuttrykk kan si mye om stemningen i rommet. Det samme kan plassering, gester, blikk og verbalspråk. Noen ganger er det f.eks. gester som er det mest meningsskapende, mens andre ganger kan det være verbalspråket. Mennesker vil alltid lete etter mening og sammenheng i det som blir sagt og gjort, og man merker fort hvis det blir brudd, det skaper reaksjoner. Ved å gå forbi andre mennesker som snakker sammen, kan man fort antyde hvilken relasjon dem har. I en kultur vil det alltid være konvensjonelle regler som folk bruker i interaksjon med andre. Besvart. 11/11