(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP 6018 B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61F 2/66 (06.01) A61F 2/76 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet: (86) Europeisk søknadsnr: (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet IT MI (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver Roadrunnerfoot Engineering S.R.L., Via Gadames 128, 11 Milano, Italia (72) Oppfinner Bonacini, Daniele, Via Gallarate, 7, 11 Milano, Italia (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Fremgangsmåte til plassering og brakettfesting av en løpefotprotese (6) Anførte publikasjoner "Cheetah" ÖSSUR PRODUKTKATALOG PROTHETIK 06,, 1 January 06 ( ), page 9PP, XP , US-A B1

2 1 Beskrivelse 1 [0001] Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en fot for en underlemprotese som gjør det mulig for en novisebruker å løpe med minimal anstrengelse, og gjør det mulig for en øvet idrettsutøver å forbedre ytelsen i idrettskonkurranser. [0002] En protesefot brukt til løping er forskjellig fra en som brukes til å gå, ettersom den er funksjonelt annerledes. Løpeføtter lagtes også av komposittmaterialer, men består alltid av flere lag koblet sammen på en slik måte at de utfører funksjonene til foten og ankelleddet. En løpefort består av kun ett lag, og mangler således et lag som morfologisk definerer hælen slik som i en menneskefot. I så henseende er dette siste laget ubrukelig for sprint, dvs rask løping, som oppnås med last på fremre del av foten, og er også ubrukelig i et mellomdistanseløp hvor laget flekser ved belastning, som en fjær, på en slik måte at kontaktflaten øker og danner en type virtuell hæl. Kjent teknikk 2 3 [0003] Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å gjøre det mulig for en ny bruker å begynne med idrettsaktiviteter mens energiforbruket, og dermed anstrengelsen minimeres, og å gjøre det mulig for en idretteutøver å forbedre ytelsen ved å optimalisere fotens mekaniske oppførsel. Ved å analysere og studere løpingen til amputerte idrettsutøvere som bruker kommersielt tilgjengelige føtter, kan det ses at disse føttene ved bruk, særlig i løpet av lastpåføringstrinnet, flekser omkring mm og ruller bakover omlag for å generere en kraft i motsatt retning av løperetningen. [0004] Dette har gitt opphav til ideen å forme en fort som eliminerer den negatrive komponenten av kraften i løperetningen (Fx) og letter løping, men også kobler punktet med maksimal toppkraft i en vertikal retning (Fz) og punktet med maksimal toppkraft i løperetningen (Figur) til øyeblikket med fotkontakt med bakken, hvor lårbeinet er vinkelrett til grunnlinjen, kjent som midtsteget, slik at brukeren kan benytte den elastiske responsen generert av foten maksimalt, og sist, men ikke mindre viktig, kan etablere et bedre modulusforhold mellom den vertikale kraft (Fz) og kraften i løperetningen (Fx() for å muliggjøre et lenger steg med en knebane nærmere bakken. [000] Et eksempel på en løpefot er fleksfoten CHEETAH, fremstilt av Ossur. [0006] Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe en fremgangsmåte for å plassere en løpefot som ved bruk nøyaktig simulerer funksjonaliteten til den menneskelige fot.

3 2 [0007] Oppfinnelsen vil bli bedre forklart i den etterfølgende detaljerte beskrivelsen av en utførelsesform som er frembrakt som ikke-begrensende eksempel og illustrert i de vedføyde tegningene, hvor: Figurene 1 og 4 viser foten (1) i en konfigurasjon med en TT-brakett (2), vist for en transtibial brukeramputasjon, dvs under kneet, Figurene 2 og 3 viser foten (1) i en konfigurasjon med en TF-brakett (2a), vist for en transfemoral brukeramputasjon, dvs over kneet, Figur er et perspektivriss av TT-braketten (2) til bruk for feste av foten i tilfelle amputasjon under kneet som i figurene 1 og 4, Figur 6 er et oppriss av TT-braketten (2) i figur sett forfra, Figur 7 er et snitt A-A gjennom TT-braketten (2) i figur 2, tatt langs snittplanet AA som passerer gjennom senter av frontalplanet, Figurene fra 8 til er riss sett henholdsvis forfra, siden og ovenfra, av en TF-brakett (2a) til bruk for feste av foten i tilfelle amputasjon over kneet som i figurene 2 og 3, Figur 11 et snitt A-A gjennom TF-braketten (2) i figur 8, tatt langs planet AA som passerer gjennom senter av frontalplanet, Figur 12 viser de ulike tykkelsene av foten (1) tilhørende klasse IV, Figurene 12a, 13 og 14 viser varianter av foten (1) i forhold til brukere av ulik høyde sammenlignet med klasse IV, som beskrevet i detalj i figur 4, og tilhørende henholdsvis klasse III, klasse II og klasse I. Figur 1 viser et skjematisk bilde av foten (1) tilhørende klasse IV, sammenlignet med kjente føtter ment for brukere i samme klasse. [0008] Disse figurene viser en protesefot (1) definert av et J-formet lag av komposittmateriale som ved bruk, særlig etter belastningstrinnet, gir en elastisk respons som gjør det mulig for brukeren å bevege seg fremover ved løping. Denne foten (1) kan festes ved en TT-brakett direkte til en fatning (3) i tilfelle transtibiale amputasjoner, som vist i figur 1, mens foten (1) kan festes i en TF-brakett (2a) som kan kobles til et mekanisk kne (G) i tilfellet transfemorale amputasjoner som vist i figur 2. [0009] Det mekaniske kneet (G) er koblet til en fatning (3a) for mennesker med transfemorale amputasjoner. [00] I tilfelle transtibiale amputasjoner danner TT-braketten (2), fatningen (3) og foten (1) en transtibial protese, mens i tilfelle transfemorale amputasjoner danner foten (12), TF-braketten (2a), det mekaniske kneet (G) og fatningen (3a) en transfemoral protese.

4 [0011] I begge løsninger har denne fatningen (3, 3a) ved den statiske innrettingen av protesene en hovedakse () som passerer gjennom et punkt (4) som identifiserer den femorale epicondylus, reell eller virtuell avhengig av brukerens amputasjonstype, og sammenfallende med senteret for øyeblikksrotasjon av brukerens kne i midtsteget. [0012] I den følgende beskrivelse vises det til protesefoten (1) i den spesifikke tilpasningen til mennesker med transtibiale amputasjoner, dvs i tilfellet hvor underlemmet er amputert nedenfor kneet. [0013] I tilfellet med transfemoralt amputerte mennesker, dvs over kneet, er foten (1) festet til en TF-brakett (2a) som er koblet til sokkelen (3a) via et mekanisk kne (G) av kjent type. I dette tilfellet er den femorale epicondylus det vises til virtuell, og tilsvarer rotasjonssenteret til det mekaniske kneet i midtsteget, dvs når brukerens lårbein er vinkelrett til bakken. [0014] Når hovedaksen () sammenfaller med den rette lastlinjen ved statisk innretting og i midtsteget, heller i følge oppfinnelsen et segment (9) mellom et første tangeringspunkt (7) mellom foten (1) og grunnlinjen (6) vinkelrett på hovedaksen () og et andre tangeringspunkt (8) mellom foten (1) og en rett linje () parallell med hovedaksen, med en vinkel mellom og 0 i forhold til grunnlinjen (6) vinkelrett på hovedaksen, hvor det nevnte tangeringspunkt (8) ligger langs en linje (11) som heller en vinkel mellom og 40 i forhold til hovedaksen () og som skjærer hovedaksen ved punktet (4). [001] Fortrinnsvis er vinkelen 40 og vinkelen er 2. [0016] Når foten (1) er i kontakt med grunnlinjen (6) vinkelrett på hovedaksen () i stillingen brukt til montering av foten i fatningen (3) eller på det mekaniske kneet (G) i midtsteget, representerer det første tangeringspunktet (7) den te metatarsus av en menneskefot, det andre tangeringspunkt (8) definerer kurvens tuppunkt og den virtuelle hælen av foten (1) i følge oppfinnelsen. [0017] I denne statiske fotinnrettingen i midtsteget, sammenfaller nærmere bestemt hovedaksen () med den rette lastlinjen i betydningen linjen hvor utøveren overfører vekt i den ortostatiske posisjonen etter tilkobling av protesen. I følge oppfinnelsen er avstanden D1 mellom det første tangeringspunktet (7) og hovedaksen (), som representerer avstanden mellom den te metatarsus og den rette lastlinjen, fordelaktig mindre enn avstanden D2 mellom det andre tangeringspunktet (8) og hovedaksen (), som representerer avstanden mellom den virtuelle hælen og den rette lastlinjen. Avstanden D1 er fordelaktig lik halvparten av avstanden D2. [0018] Protesefoten har en lengde Lp, som er avstanden mellom punktet (8) som representerer den virtuelle hælen og den fremre avslutningen eller tuppen (17) av

5 foten langs en akse parallell med grunnlinjen (6), og er lik 2xD2 ± mm for alle klasser. [0019] Foten (1), som vist i figur 4, omfatter en rettlinjet første del (12) for feste av TT- eller TF-braketten (2 eller 2a), og skråstilt i forhold til hovedaksen () med en vinkel mellom og, fortrinnsvis 1. [00] Foten (1) omfatter også: - en krum andre del (13) som definerer morfologien til den virtuelle hælen og omfatter en øvre del (13a) med radius R2 og kurvatursenter C2 på hovedaksen () og en nedre del (13b) med kurvaturradius R3 og kurvatursenter ved C2; - en tredje del (14) som definerer fremre del av foten og som omfatter en øvre krum del (14a) med kurvatursenter C4 plassert i samme avstand fra toppunktet på hælen (8) som som grunnlinjen (6) og med radius R4, en krum mellomliggende del (14b) med kurvatursenter C og radius R og en nedre rettlinjet del (14c) som omfatter den nedre enden eller tuppen (17) av foten (1) og som heller med en vinkel mellom og, fortrinnsvis 1, i forhold til grunnlinjen (6); - en rettlinjet fjerde del (1) som forbinder den krumme del (13) som representerer den virtuelle hælen med delen (14) som definerer den fremre delene av foten, og som heller med en vinkel mellom og 0, fortrinnsvis 38, i forhold til grunnlinjen (6); - en krum femte del (16) som forbinder den rettlinjede festedelen (12) med den krumme del (13) som definerer den virtuelle hælen, og som har kurvatursenter ved C1 og radius R1. [0021] Noen numeriske verdier for delene som danner foten (1) blir nå vist for en kategori brukere med høyde mellom 180 og 190cm og skostørrelse mellom 42 og 4. Denne brukerkategorien vises heretter til som klasse IV. [0022] For brukere med forskjellig høyde og fotlengde må disse numeriske verdiene som kjennetegner foten divideres med en konverterings- eller skaleringsfaktor knyttet til forholdet mellom høyde og lengden av en menneskefot. [0023] For eksempel tilhører brukere med høyde mellom 170 og 180cm og skostørrelse mellom 38 og 41 klasse III, for hvilke foten som brukes vil tilsvare de numeriske verdiene for føtter brukt av brukere i klasse IV dividert med en faktor 1,1 som vist i figur 12a. [0024] For brukere tilhørende klasse II, med høyde mellom 160 og 170cm og skostørrelse mellom 34 og 37, divideres de numeriske verdiene for klasse IV med en faktor 1,22 som vist i figur 13.

6 1 2 [002] For brukere tilhørende klasse I, med høyde mellom og 160cm og skostørrelse mellom og 33, divideres de numeriske verdiene for klasse IV med en faktor 1,366 som vist i figur 14. [0026] De følgende numeriske verdiene gjelder brukere i gruppe IV, som vist i figur 4: [0027] Radius R1, som generelt definerer utgangskrumningen av foten (1), som representerer den første delen fra akilleshælen, er lik 0 ± 2mm, mens C1 er i avstand ± 0mm fra hovedaksen () og i avstand fra grunnlinjen (6) 32 ± 0mm minus tykkelsen av foten ved kontaktpunktet med bakken. [0028] Radien R2, som definerer den virtuelle hælen, er lik ± 0mm med kurvatursenter på hovedaksen () og en avstand fra grunnlinjen (6) lik avstanden mellom hælens toppunkt (8) fra den samme grunnlinje (6) minus tykkelsen av foten (1) ved fotens kontakt med bakken, dvs 0 ± 6mm. Senteret C2 av foten (1) er senteret av den virtuelle ankelen ved fotinnrettingen. [0029] Som det kan ses av figur 1, ligger kurvatursentrene C H og C K i visse kjente føtter 1a ikke på den vertikale aksen () som passerer gjennom punktet (4) som indikerer den femorale epicondylus, som er reell i tilfellet transtibiale amputasjoner og virtuell i tilfellet transfemorale amputasjoner. [00] Radien R3, som definerer den nedre del av den virtuelle hælen, er på 1 ± 40mm med kurvatursentrum C3 plassert omlag 22 ± 7mm fra den rette lastlinjen () og 129 ± 22mm fra den virtuelle hælens toppunkt (8), i motsetning til kjente føtter hvor dette kurvatursenteret ligger foran den rette lastlinjen. [0031] Delen (1) som forbinder den virtuelle hælen med den virtuelle fremre delen av foten er rettlinjet, mens kjente føtter oppviser krumme deler som vist i figur 1. [0032] Den virtuelle fremre del (14) av foten er definert ved: 3 - en første del (14a) med radius 190 ± 1mm med sentrum C4, hvor dette punktet for alle fotklasser ligger på normalen til grunnlinjen (6) som passerer gjennom tangeringspunktet (7) med foten (1) og i tilfellet klasse IV ligger ved 76 ± 22mm fra hovedaksen () og ved 226 ± 6mm fra hælens toppunkt (8), - en andre del (14b) med radius R på ± mm med sentrum C ved 6 ± mm fra hovedaksen () og ved ± 0mm fra grunnlinjen (6), - en rettlinjet tredje del (14c) som ender ved tuppen (17) av foten (1) slik at avstanden mellom punktet (8) og og den ytterste enden (17) av foten (1) er 316mm fra en akse parallell med grunnlinjen (6).

7 [0033] Videre er, som vist i figur 1, bredden H av den fremre delen av en klasse IV-fot eller tverrsnittet av foten (1) gjengitt i detalj, i følge oppfinnelsen 90 ± mm, dvs mye bredere enn kjente føtter for å sikre likevekt mellom de to lemmene, dvs den friske og protesen, ved løping. Med hensyn til de andre klassene er tverrsnittet H lik 80 ± mm for klasse III, 70 ± mm for klasse II og 60 ± mm for klasse I. [0034] Punktene C1, C2, C3, C4 og C og deres posisjoner er karakteristisk for alle klasser av foten (1), og sammen med radiene R1, R2, R3, R4 og R dividert med skaleringsfaktoren definerer de numeriske verdier for den enkelte klasse og den komplette morfologien til foten (1) i alle de ulike klassene. [003] Som vist i figurene 1 og 3, er den første rettlinjede delen 12 festet til baksiden av fatningen (3) ved en TT-brakett (2) i det transtibiale tilfellet vist i figurene til 7, og festet til en TF-brakett (2a) i det transfemorale tilfellet som vist i figurene 8-, der braketten selv er festet til det mekaniske kneet. [0036] Den første delen av foten (1), dvs den rettlinjede delen (12), er nærmere bestemt festet til braketten med festeelementer, for eksempel skruer. [0037] TT-braketten (2), som er laminert sammen med fatningen (3) for å sikre passende styrke i strukturen, omfatter for eksempel: - en flat vertikal overflate (2.1) for å lette plasseringen på fatningen (3) og derved sikre korrekt plassering av foten (1), - en flat overflate (2.2) som heller 1 i forhold til overflaten (2.1) som foten er plassert på og festet til med festelementer, for eksempel to skruer satt inn i to hull (2.3) (figuren, 6 og 7). [0038] Som vist i figurene 2 og 3 i tilfellet transfemorale amputasjoner, er den første rettlinjede delen (12) av foten (1) forbundet med en TF-brakett (2a) vist i figurene 8, 9 og, som er forbundet med et mekanisk kne (G), som i sin tur er forbundet med fatningen (3a). [0039] TF-braketten (2a) har for eksempel en øvre flat overflate (2a.1) som oppviser for eksempel fire gjennomgående hull (2a.2) for innfesting med festeelementer, for eksempel skruer, i det mekaniske kneet(g), og en bakre, flat øvre overflate (2a.3) som heller 1 i forhold til en akse vinkelrett på den øvre flate overflaten (2a.1), der foten (1) er plassert på flaten (2a.3) som heller 1, og er festet for eksempel med to skruer satt inn i to hull (2a.4) som vist i figurene 8 til 11. [0040] I følge oppfinnelsen lages foten (1) fordelaktig ved å overlagre lag med karbon/kevlar-fiberduk med fibre i en ensrettet retning med lag av karbon/kevlarfiberduk med fibre i gjensidig kryssende retninger. Hvert av disse lagene har en

8 elastisk trekkmodul E på henholdsvis omkring MPa og 8 000MPa, og en endelig strekkfasthet på henholdsvis omkring 10 MPa og 60MPa. [0041] Tykkelsen av foten (1), det vil si av komposittlagene, starter nærmere bestemt fra en minimumsverdi ved tuppen (17) av den endelige rettlinjede delen (14c) av fotens fremre del (14) til en maksimalverdi ved den øvre enden (18) av foten (1) som vist i figur 4. For eksempel kan foten (1) ha åtte forskjellige tykkelser som vist i figur 12: nærmere bestemt for utøvere i klasse IV, har lagene en tykkelse på 4, ± 0,6mm i utgangspunktet ved tuppen (17), og strekker seg langs fotutviklingen i mm, den andre lengderegionen med lengde mm har en tykkelse,19 ± 0,6mm, den tredje lengderegionen med lengde 70mm har en tykkelse 7,29 ± 0,6mm, den fjerde lengderegionen med lengde mm har en tykkelse 8,2 ± 0,6mm, den femte lengderegionen med lengde 70mm har en tykkelse 9,38 ± 0,6mm, den sjette lengderegionen med lengde 33mm har en tykkelse 9,8 ± 0,6mm, hvor de to siste regioner er målt fra den øvre enden av foten (1) ved 447mm fra grunnlinjen (6), med den syvende regionen med tykkelse 12mm ± 0,6mm og en lengde 1mm fra en akse parallell med hovedaksen () og den åttende region med tykkelse mm ± 0,6mm og en lengde mm fra en akse parallell med hovedaksen (). [0042] For utøvere tilhørende de andre klassene beregnes tykkelsene i de enkelte regioner med skaleringsfaktoren, som er 1,1 i tilfelle klasse III, 1,2 i tilfelle klasse II og 1,366 i tilfelle klasse I som vist i figurene 12a, 13 og 14 med en toleranse på 0,6mm. I praksis øker fotens tykkelse i klasser fra en region til en annen, fra utgagnspunktet ved tuppen (17), hvor den har sin minimumsverdi, til den øvre enden (18), hvor den har sin maksimumsverdi, med en faktor for naboregioner som er mellom 1,02 og 1,40, og hvor forholdet mellom fotens tykkelse ved tuppen (17) og den øvre enden (18) er 2,7 ± 0,2 for alle klasser. [0043] Tre underklasser er frembrakt i hver fotklasse basert på brukerens vekt, hvor disse underklassene varierer i form av ulik tykkelse: I dette henseende står styrken og den elastiske responsen til foten (1) i forhold til lasten som påtrykkes, hvilket er en funksjon av brukerens vekt. [0044] Det gis nå en beskrivelse av fremgangsmåten for å feste foten (1) til TTbraketten (2) og fatningen (3) i tilfellet transtibiale brukere og for å feste foten (1) til TF-braketten (2a) og til det mekaniske kneet (G) i tilfellet transfemorale brukere, og for å oppnå den relative statiske innrettingen av foten (1) med hovedaksen (), hvilket utføres av en ortopeditekniker. [004] Nærmere bestemt plasseres foten (1) i en ortopedisk posisjon nær TTbraketten (2) og fatningen (3) som bæres av brukeren, med foreløpig feste og plassering.

9 [0046] Basert på denne innledende plasseringen av braketten på fatningen, festes TT-braketten (2) på sokkelen (3) med lim. [0047] Ved statisk innretting plasseres TT-braketten (2) fordelaktig med sin flate vertikale overflate (2.1) i kontakt med fatningen (3), og festes som nevnt med lim slik at TT-brakettens (2) flate overflate (2.2), som foten (1) skal festes på, får en helning på 1 i forhold til hovedaksen () som passerer gjennom punktet (4) som identifiserer det reelle femorale epicondylus. [0048] TT-braketten (2) lamineres så til fatningen slik at de blir en enkelt struktur. [0049] I tilfellet klasse IV, som omfatter brukere med høyde mellom 180 og 190 cm, må foten (1) plasseres og festes stivt med TT-braketten (2) på fatningen (3) med festeelementer, for eksempel skruer, slik at fotens (1) øvre ende (18) er i avstand D3 omlag 440 ± mm fra grunnlinjen (6), for eksempel 447mm, og derved omlag 0 ± 40mm fra punkt (4), og ved en avstand D4 fra hovedaksen () og den rette lastlinjen på 6 ± mm. Festepunktet for foten (1) er etablert slik at funksjonaliteten til protesefoten (1) nærmer seg den til en menneskelig fot, hvor akillessenen for klasse IV-brukere ligger om lag 0mm nedenfor senteret av knehasehulrommet som dannes i sammenføyningen av musculus gastrocneum og musculus soleum, og er ansvarlig for 90% av fotens elastisitet. [000] For de andre fotklassene III, II og I, gjøres innrettingen på samme måte, men avstanden D3 til den øvre enden (18)= av foten (1) fra grunnlinjen (6) og avstanden D4 fra den øvre frie enden (18) til hovedaksen varierer med skaleringsfaktoren. D3 blir lik 4 ± mm, for eksempel 416mm, for klasse III, 360 ± mm, for eksempel 36mm, for klasse II, 3 ± mm, for eksempel 322mm, for klasse I, og D4 blir 9 ± mm for klasse III, 3 ± mm for klasse II og 49 ± 4mm for klasse I. [001] I tilfellet transfemorale amputasjoner festes foten (1) på TF-braketten (2a) som selv er festet til det mekaniske kneet (G) med festeelementer, for eksempel fire skruer. [002] I dette tilfellet festes foten (1) i følgende trinn: - å feste det mekaniske kneet (G) til fatningen (3a) båret av brukeren i en ortopedisk stilling, - å feste TF-braketten (2a) til det mekaniske kneet (G) med festeelementer, for eksempel fire skruer, - å feste foten (1) til TF-braketten (2a) slik at, for klasse IV-brukere, den øvre enden (18) av foten er ved en avstand D3 fra grunnlinjen (6) på 440 ± mm, for eksempel 447mm og derved omlag 0 ± 40mm fra punkt (4), i dette tilfellet med den virtuelle femorale epicondylus og det mekaniske kneets

10 9 rotasjonssenter i midtsteget og en avstand D4 fra hovedaksen () og den rette lastlinjen på 6 ± mm [003] Som i tilfellet med transtibiale brukere, utføres for de andre fotklassene II, II og I innrettingen på samme måte, men avstanden D3 til den øvre enden (18) av foten (1) fra grunnlinjen (6) og avstanden D4 fra den øvre frie enden (18) til hovedaksen varierer med skaleringsfaktoren. D3 blir lik 4 ± mm, for eksempel 416mm, for klasse III, 360 ± mm, for eksempel 36mm, for klasse II, 3 ± mm, for eksempel 322mm, for klasse I, og D4 blir 9 ± mm for klasse III, 3 ± mm for klasse II og 49 ± 4mm for klasse I. [004] Følgelig oppviser foten (1) et segment (11) med en forhåndsbestemt helning mellom punktet (4) og den virtuelle hælens toppunkt (8) på º ± º i forhold til hovedaksen () og et segment (9) med helning 40º ± º mellom tangeringspunktet (7) som indikerer den te metatarsus og den virtuelle hælens toppunkt (8) for best mulig å simulere strekk i fotsålen (plantar flexure) i den menneskelige fot, hvilken i tilfellet normale idrettsutøvere er på 40º. [00] Fordelaktig oppnås disse effektene best hvis den første rettlinjede delen (12) av foten (1) heller 1º fra hovedaksen (). [006] Som det fremgår av figur 1, er disse egenskapene ikke til stede i føtter av kjent type. [007] Oppsummert fører foten (1) til glattere biomekanikk ved løping, hvilket gjør det mulig for den erfarne utøveren å oppnå bedre resultater i idrettskonkurranser, og gjør det enklere for begynneren å innlede en idrettskarriere i det foten (1) i følge den nye oppfinnelsen minimaliserer energien som brukes ved løping, og derved i hvor stor grad brukeren blir sliten. [008] Den frembringer derfor de følgende fordeler: - den oppviser ikke den negative kraftkomponenten i fremdriftsretningen til stede i føtter av kjent type, hvilket medfører større muskelarbeid for brukerens hofteledd; - den horisontale kraften ansvarlig for fremdrift, som foten (1) i den nye oppfinnelsen er i stand til å utvikle etter belastning, økes med 1% over kjente føtter; - i løpet av kontakten mellom foten (1) og bakken er øyeblikket hvor den horisontale kraften snur fra demping til fraspark umiddelbart etter midtsteget, dvs umiddelbart etter øyeblikket hvor lårbeinet er vinkelrett til bakken, for å gjøre det mulig for brukeren å utnytte den elastiske responsen til foten (1) maksimalt;

11 - den vertikale kraften (Fz) er 1% større enn i kjente føtter; - i løpet av kontakten mellom foten (1) og bakken er øyeblikket hvor den vertikale kraften (Fz) er maksimal umiddelbart etter midtsteget, for å gjøre det mulig for brukeren å utnytte den elastiske responsen til foten (1) maksimalt. - Modulusforholdet mellom den vertikale kraften (Fz) og den horisontale kraften (Fx) er modifisert til fordel for Fx, slik at fremdriften lettes ved løping med en knebane nærmere bakken. [009] Figurene viser et antall numerisk dimensjoner, som kun skal anses som eksempler.

12 11 Krav Fremgangsmåte for å plassere en protesefot for løping (1) for en underlemprotese, dannet av komposittmateriale i J-form og forbundet med en TTbrakett (2) til en fatning (3) i tilfellet bruker med transtibial amputasjon eller til en TF-brakett (2a) til et kjent mekanisk kne (G) som selv er koblet til en fatning (3a) i tilfellet bruker med transfemoral amputasjon, der fatningen (3, 3a) har en hovedakse () som passerer gjennom et punkt (4) som identifiserer den femorale epicondylus, reelt i tilfellet bruker med transtibial amputasjon og virtuell og sammenfallende med rotasjonssenteret i det mekaniske kneet (G) i tilfellet bruker med transfemoral amputasjon; i det foten (1) har en morfologi slik at et segment (9) som kobler et første punkt (7) som representerer den te virtuelle metatarsus og som er et tangeringspunkt mellom foten (1) og en grunnlinje (6) vinkelrett på hovedaksen () til et punkt (8) som representerer den virtuelle hælen og som er et tangeringspunkt mellom foten (1) og en rett linje () parallell med hovedaksen (), heller med en vinkel mellom og 0 i forhold til grunnlinjen (6), hvor punktet (8), som representerer den virtuelle hælen, ligger langs en linje som heller en vinkel mellom og 40 i forhold til hovedaksen () og som skjærer hovedaksen ved punktet (4), karakterisert ved at fremgangsmåten i det transtibiale tilfellet omfatter trinnene: - å plassere foten (1) nær TT-braketten (2) og til sokkelen (3) båret av brukeren, med midlertidig feste slik at avstanden D3 mellom den øvre frie enden (18) av foten (1) og grunnlinjen (6) langs en akse () parallell med hovedaksen () er 440 ± mm, eller 4 ± mm, eller 360 ± mm, eller 3 ± mm, og avstanden D4 mellom den øvre frie enden (18) av foten (1) fra hovedaksen () er henholdsvis 6 ± mm, eller 9 ± mm, eller 3 ± mm, eller 49 ± 4mm; - på grunnlag av denne utgangsposisjonen å markere på fatningen (3) posisjonen til TT-braketten (2) for å muliggjøre korrekt plassering av foten (1) og deretter å feste TT-braketten (2) på fatningen (3) md lim; - etter et lamineringstrinn utført av ortopediteknikeren på fatningen (3) og TT-braketten (2) slik at de blir én enkelt struktur, å feste foten til TTbraketten (2) med festeelementer, for eksempel skruer; - hvor fremgangsmåten i det transfemorale tilfellet omfatter trinnene: - å feste det mekaniske kneet (G) til fatningen (3a) båret av brukeren i en ortostatisk posisjon; - å feste TF-braketten (2a) til det mekaniske kneet (G) med festeelementer;

13 12 - å feste foten (1) til TF-braketten (2a) med festeelementer slik at avstanden D3 mellom den øvre frie enden (18) av foten (1) og grunnlinjen (6) langs en akse () parallell med hovedaksen () er 440 ± mm, eller 4 ± mm, eller 360 ± mm, eller 3 ± mm, og avstanden D4 mellom den øvre frie enden (18) av foten (1) fra hovedaksen () er henholdsvis 6 ± mm, eller 9 ± mm, eller 3 ± mm, eller 49 ± 4mm. 2. Fremgangsmåte for plassering av en protesefot (1) i følge krav 1, karakterisert ved at den omfatter følgende statiske innrettingstrinn: - å feste TT- eller TF-braketten (2 eller 2a) til fatningen i det transtibiale tilfellet eller til kneet (G) i det transfemorale tilfellet slik at foten (1), når den er festet til de respektive TT- eller TF-braketter (2 eller 2a) heller 1 i forhold tilhovedaksen () eller den rette lastlinje Fremgangsmåte i følge krav 1, karakterisert ved at avstanden D1 av tangeringspunktet (7), som representerer den te metatarsus, fra hovedaksen () er mindre enn avstanden av tangeringspunktet (8), som representerer den te virtuelle metatarsus, fra hovedaksen (). 4. Fremgangsmåte i følge krav 3, karakterisert ved at avstanden D1 er lik halvparten av avstanden D2.. Fremgangsmåte i følge krav 3, karakterisert ved å.omfatte en første rettlinjet del (12) som heller i forhold til hovedaksen () med en vinkel mellom og Fremgangsmåte i følge krav 3, karakterisert ved å dannes ved overlagring av lag med ensrettet karbon/kevlarfiberduk og lag med gjensidig kryssende karbon/kevlarfiberduk 7. Fremgangsmåte i følge krav 3, karakterisert ved at dens tykkelse øker fra en region til en annen, fra et startpunkt ved en tupp (17), hvor den har sin minimumsverdi, til en øvre ende (18), hvor den har sin maksimumsverdi, med en faktor mellom naboregioner som er mellom 1,02 og 1,40; mens forholdet mellom fottykkelsen ved tuppen (17) og ved den øvre enden (18) er 2,7 ± 0,2.

14 13 fatning fot TT-brakett fatning TF-brakett fot TF-brakett fot

15 14 4 femoral epicondylus 3 fatning 2 TT-brakett 1 fot C2 ankels kurvatursenter 8 hæl 7V metatarsus

16 1 TT-brakett TT-brakett TT-brakett TF-brakett TF-brakett TF-brakett TF-brakett

17 16

18 17

19 18

20 19

21 3 fatning 2 TT-brakett 1 fot 1a kjente føtter