SATSNINGSOMRÅDER 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SATSNINGSOMRÅDER 2014"

Transkript

1 SATSNINGSOMRÅDER Plan for BHT - Trening i arbeidstiden - Arbeidsmiljøundersøkelsen - 1 -

2 Innhold 1.0 Innledning NTNUs systematiske HMS-arbeid HMS-systemet Arbeidsmiljøutvalg Sentralt HMS-forum Arbeidsmiljøundersøkelsen Beredskap Brannvern Strålevern HMS-retningslinjer Digitalt stoffkartotek Digitalt avvikssystem Digitalt risikovurderingssystem Digitalt feltkortsystem Digitalt romkortsystem Avtrekksskap e-læring Bedriftshelsetjenesten (BHT) Inkluderende arbeidsliv (IA) Sykefravær Legemeldt sykefravær Nye uføre H1-verdi Kurs/opplæring HMS-avvik (ulykker, skader, brann eller tilløp til ulykker) Antall meldte HMS-avvik Vold og trusler Personskader Ivaretakelse av ytre miljø Energi Avfall Transport Innkjøp HMS og studenter Tilsyn

3 1.0 INNLEDNING I denne rapporten beskrives NTNUs systematiske HMS-arbeid, med det fokus en har hatt fra sentral ledelse og administrasjon, i Det gis også en oversikt over tall som kan indikere virkningen av arbeidet. Tall og opplysninger som presenteres, er innhentet fra NAV, Driftsavdelingen, Stab for eiendomsforvaltning, Økonomiavdelingen, Personalavdelingen, HMS-avdelingen og sikkerhets- og beredskapsleder. 2.0 NTNUS SYSTEMATISKE HMS-ARBEID Helse- miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS) ved NTNU skal foregå kontinuerlig og systematisk, som del av primæraktiviteten. Det skal foretas regelmessige kartlegging og risikovurdering innen HMSområdet ved alle enheter. Kartlegging og risikovurdering danner grunnlag for utarbeidelse av handlingsplaner og tiltak som skal følges opp. Det skal legges til rette for at hver enkelt skal kunne medvirke og bidra med sin erfaring og kompetanse. Ledere på alle nivå i organisasjonen har ansvar for at det systematiske HMS-arbeidet iverksettes. Ansvaret kan ikke overføres til andre. Definerte oppgaver knyttet til ulike deler av HMS-arbeidet kan imidlertid delegeres til ansatte ved enheten. Leder skal da sørge for å få systematisk oppdatering. Verneombudene er de ansattes representanter og er samarbeidspartnere for ledelsen i HMS-arbeidet. Verneombudene skal ivareta de ansatte sine interesser i saker som angår HMS. Fakultetstillitsrepresentantene er studentenes representanter. 2.1 HMS-systemet NTNUs HMS-system består av HMS-håndboken, beredskapsplan, retningslinjer/wikisider på Innsida, digitalt stoffkartotek, digitalt avvikssystem, digitalt risikovurderingssystem og laboratorie- og verkstedhåndbok. Sammen danner dette grunnlaget for dokumentert systematisk HMS-arbeid ved NTNU. Det er forutsatt at HMS-systemet skal benyttes i hele NTNUs virksomhet, og at det skal kunne tilpasses aktuelle problemstillinger ved enhetene. Det ble i 2014 ansatt en ny medarbeider ved HMS-avdelingen innenfor fagområdet organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø. HMS-avdelingen har nå tre ansatte innen fagområdet. Dette har vært en betydelig styrking av fagkompetansen. Fra og med 1. januar 2015 er sikkerhets- og beredskapsleder plassert hos HMS-avdelingen, noe som muliggjør enda tettere samarbeid i grenseflaten mellom HMS og security/beredskap Arbeidsmiljøutvalg Arbeidsmiljøutvalget (AMU) deltar i planlegging og organisering av HMS-arbeidet, og følger utviklingen i saker som gjelder HMS ved NTNU. AMU består av fire representanter for arbeidsgiver og fire representanter for arbeidstaker. I tillegg har HMS-avdelingen to representanter og Studenttinget en representant, alle uten stemmerett. SINTEF og Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) har en observatør hver i AMU. Arbeidsgiverrepresentantene har ivaretatt ledelse av AMU i

4 I 2014 har AMU hatt 8 møter, behandlet 43 saker og hatt 17 saker til orientering. AMU har behandlet byggesaker og meldte HMS-avvik (ulykker, skader og tilløp til ulykker). AMU har gitt høringssvar på Visjonsprosjektet, deltatt i evaluering av arbeidsmiljøundersøkelsen 2012, blitt løpende orientert om SAKS (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing) og hatt løpende informasjon om og gitt innspill til gjennomføring og oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen Det årlige AMU-seminaret ble holdt på Hovde gård på Brekstad, januar. Hovedtemaene var Campus-prosjektet og presentasjon av HMS-arbeidet ved St. Olavs Hospital. AMU har også hatt et miniseminar i forbindelse med AMU-møtet 5. september. Her var temaene etikk og internasjonalisering Sentralt HMS- og beredskapsforum Rektoratet vedtok 12. november 2013 å utvide mandatet til eksisterende «Sentralt HMS-forum». Navnet på forumet ble 1. januar 2014 endret til «Sentralt HMS- og beredskapsforum». Forumet ivaretar grenseflaten mellom HMS-arbeid og annet sikkerhets- og beredskapsarbeid. Forumet ledes i fellesskap av HMS-sjef og sikkerhets- og beredskapsleder. Deltakere i forumet er HMSkoordinator/rådgiver fra alle fakulteter og enheter i Fellesadministrasjonen, brannvernleder, ITsikkerhetsleder og representant fra byggsikring. Rådgiver hos HMS-avdelingen ivaretar sekretariatsfunksjonen. Forumet har i 2014 hatt 5 møter. Tema som har vært diskutert er blant annet nye retningslinjer, digitalt risikovurderingssystem, behov for felles HMS-opplæring, inkluderende arbeidsliv (IA), beredskapsøvelser, brannvern og informasjonssikkerhet. Forumet tar sikte på å avholde totalt 4 møter i I tillegg vil det bli arrangert 2 temamøter, et med fokus på HMS og et med fokus på beredskap. Temamøtene vil være åpne for flere enn de faste møtedeltakerne, og det kan være aktuelt å hente inn eksterne som kan bidra med kunnskap og erfaring. Tema er foreløpig ikke bestemt Arbeidsmiljøundersøkelsen Arbeidsmiljøundersøkelsene ble i 2007, 2009 og 2012 ble gjennomført som prøveprosjekter. Etter intern evaluering av 2012-undersøkelsen, besluttet NTNU vinteren 2013 at man fra og med 2014 vil gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse annethvert år. I planlegging av årets undersøkelse la man stor vekt på å lære av tidligere erfaringer og råd fra ansatte, ledere, verneombud og tillitsvalgte. «Et tydelig lederansvar» er et hovedgrep for å få opp svarprosenten og styrke oppfølgingen av undersøkelsen i Rektor har på ledersamlinger vært tydelig på hva ledere vil bli målt på i 2015: Alle ansatte ble oppfordret til å delta Verneombudene ble involvert Vi forbedret oss siden sist Alle har gjennomført oppfølgingsmøter Dialog i lederlinjen om oppfølging Kommentert [AJ1]:??? «Økt fart i gjennomføringen fra undersøkelse til resultatoppfølging» var en annen viktig lærdom. Det administrative nettverket av HR/HMS-medarbeidere ved fakultetene og fellesadministrasjonen har vært viktige for å sikre framdrift i prosessen. De har også fått opplæring for å kunne yte lederstøtte i oppfølgingsprosessen i

5 Spørreundersøkelsen i 2014 ble gjennomført november. Kreativiteten var stor for å informere og skape oppmerksomhet om undersøkelsen. Lederne fikk informasjon om svarprosent underveis. Det var også laget informative nettsider og lysark. Lederlinjen mobiliserte med god lederstøtte fra det administrative nettverket. Dette bar frukter og svarprosenten endte på 75,5, 21,5 prosent høyere enn i Mange vitenskapelige enheter hadde svarprosent opp mot Bunnen ble løftet og bare tre enheter hadde svarprosent under 50. NTNU resultatet 2014 tekst inn her.. God oppfølging er avgjørende for motivasjonen til å delta i nye undersøkelser. Det ble i 2012 satset mye på at alle enheter skulle gjennomføre tilbakelesningsmøter. Med unntak av 10 enheter hadde alle gjennomgått resultatene før sommeren. Det var stor oppslutning om tilbakelesningsmøtene. Tiltakene som ble iverksatt handlet typisk om informasjonsflyt, sosiale forhold, kompetanseutvikling og arbeidsfordeling. Arbeidsbelastning/tidspress var tema i mange enheter. Rapporterte tiltak var bl.a. bedre planlegging av arbeidet, effektivisering, kurs i stressmestring og økt bemanning. Ved 56,5 % av enhetene rapporterte leder og verneombud at arbeidsmiljøundersøkelsen hadde fungert bra på deres enhet. Bare 17 % rapporterte at det ikke hadde fungert så bra hos dem. Evalueringen konkluderte at spørreundersøkelsen ga noen generelle indikasjoner, men at tilbakelesningsmøtene var et nødvendig supplement for å kartlegge utfordringene på enheten. Arbeidsmiljøundersøkelsens viktigste funksjon var å sette arbeidsmiljøet på dagsorden. De fleste oppfattet eksterne tilbakelesere som positivt. Forbedringspotensialet ligger i å skape tydeligere forventninger til oppfølgingen etter undersøkelsen. Kommentert [AJ2]:?? Gjennom tydelig lederansvar, oppfølging i lederlinjen og administrativ lederstøtte er det lagt et godt grunnlag for at NTNU kan hente ut mer av potensialet i undersøkelsen som endringsverktøy for organisasjonsutvikling og strategisk arbeidsmiljøsatsing i Beredskap NTNU har det siste året gjort et betydelig arbeid innen sikkerhet og beredskap. Det kommer skjerpede, overordnede krav fra Kunnskapsdepartementet og samfunnet forventer at NTNU utøver sitt ansvar på dette området. Tilsetting av sikkerhets- og beredskapsleder Sikkerhets- og beredskapsleder ble tilsatt 1. juni Stillingen er inntil videre plassert i rektors stab. Endelig plassering av stillingen gjøres i løpet av 1-2 år. De tyngste argumentene for opprettelse av stillingen var behovet for å imøtekomme nye krav fra myndighetene. Enhetene gir uttrykk for at det er viktig å koordinere lokalt og sentralt beredskapsarbeid, og at det settes pris på å få føringer, samt at det er en fordel med et sentralt kontaktpunkt. Beredskapsplan Det erfares at det er nedlagt mye godt arbeid i beredskapsplanen. Beredskapsplanen har blitt benyttet i forbindelse med håndtering av ulike situasjoner. Eksempler er trakassering, dødsfall og andre situasjoner med behov for psykososial omsorg. Siste sak er fra oktober 2013 og omfattet asbeststøv, en situasjon med spesielt behov for informasjonskoordinering

6 I løpet av 2013 har fakultetene jobbet med etablering og ferdigstillelse av lokale beredskapsplaner. Disse bygger på den sentrale beredskapsplanen. Samlet sett er lokale beredskapsplaner og sentral beredskapsplan et robust verktøy for håndtering av ulike situasjoner i alle ledd i NTNUs ledelseslinje. Begrensning av tilgang til beredskapsinformasjon Sentral beredskapsplan, inkludert varslingslisten og andre vedlegg, samt lokale beredskapsplaner har tidligere ligget åpent tilgjengelig på internett. I 2013 ble denne informasjonen adgangsbegrenset og flyttet over til NTNUs intranett. Risiko- og sårbarhetsvurderinger (ROS) Kunnskapsdepartementet gir i «Styringsdokument for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren» av , samt i tildelingsbrev for både 2012 og 2013, føringer om at virksomheten skal basere sitt arbeid på regelmessig gjennomføring av ROS-vurderinger. Disse skal følges opp med tiltaksplaner for å redusere risiko, og de skal holdes oppdatert. NTNU gjennomførte i september 2013 en ROS-vurdering mot terror, eller terrorartet handling. Videre ble det i 2013 gjennomført en svært omfattende ROS-vurdering av skyting på NTNUs campus. Arbeidsgruppen foreslo flere aktuelle tiltak. Disse er nå under oppfølging, og flere av tiltakene vurderes etablert. Det ble i rektoratsmøtet tidligere i år vedtatt at ROS-vurderinger ved faglige enheter skal gjennomføres, og det er satt i gang et arbeid for å planlegge denne prosessen videre. Følgende momenter skal gis prioritet: Fagområder nevnt i PST/E-tjenesten/NSM sine trusselvurderinger Fagområder på UDs liste i eksportkontrollregelverket Prosjekter der ekstern oppdragsgiver stiller taushetsklausuler og/eller konfidensialitet Prosjekter der NTNU selv vurderer faglig nivå som banebrytende og ser at informasjon om forskningsresultater må beskyttes før de er patentert/publisert. Øvelser I løpet av 2013 har det blitt gjennomført to øvelser for NTNUs sentrale ledelse. På den første øvelsen var NT- og IVT-fakultetet, samt SINTEF involvert. Øvelsen hadde et scenario med eksplosjonsartet brann i et laboratorium der NTNU har felles virksomhet med SINTEF. Dette er første gang NTNU og SINTEF har øvd sammen. Det kom opp mange læringsmomenter, både for NTNU som selvstendig foretak, men også momenter som direkte berører samhandlingen med SINTEF. Den andre øvelsen ble avholdt omtrent en måned etter semesterstart. Hovedpoenget med denne øvelsen var å være en introduksjon til beredskapsarbeid for nye ledere ved NTNU. Øvelsen hadde et scenario med en hendelse under studietur i utlandet. Også i forbindelse med denne øvelsen kom det opp flere læringsmomenter, blant annet behov for en bedre oversikt over ansatte og studenter som er på reise

7 På lokalt nivå er det gjennomført noen fakultets- og avdelingsvise øvelser. Disse har vært planlagt hos enhetene, og det ble lagt ned mye arbeid i å finne scenarier som både har relevans og er en utfordring i det daglige. Sikkerhets- og beredskapsleder har bistått ved behov. Til nå har beredskapsøvelser stort sett omfattet ledelsesnivået. Det er imidlertid viktig at det også på lokalt nivå jevnlig gjennomføres beredskapsøvelser på en slik måte at større deler av organisasjonen øves. I rektoratet ble det tidligere i høst vedtatt en øvingsplan for de neste 4 år. Scenariene vil velges med utgangspunkt i gjennomførte ROS-vurderinger. I vårsemesteret 2014 er det foreløpig planlagt 5 øvelser på ulike nivå og med ulike samarbeidspartnere. Kriserom/beredskapsrom Ved flere av de øvelsene som har blitt gjennomført har det kommet tydelig fram at å sette beredskapsstab i et tilfeldig møterom eller undervisningsrom ikke er optimalt. Det er derfor besluttet å etablere et beredskapsrom/kriserom. Det er nå nedsatt et prosjekt som ser på ulike muligheter. Prosjektet skal være avsluttet i løpet av mai Det vil bli gjennomført besøk hos andre virksomheter og ambisjonsnivået for NTNU vil settes. Det vil videre kartlegges hvilke fasiliteter rommet skal ha, og det vil bli investert i det nødvendige utstyret. Det vil også bli avklart hvordan rommet skal etterses og holdes ved like. Eksportkontroll Utenriksdepartementet (UD) og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har vært i dialog med NTNU vedrørende utfordringer rundt eksportkontrollregelverket. Dette dreier seg om ikkespredning av teknologi og kunnskap som kan benyttes til framstilling av masseødeleggelsesvåpen. NTNU har et selvstendig ansvar for å utøve sin rolle i dette arbeidet, og det vil bli etablert rutiner for hvordan virksomheten skal forholde seg. Fakulteter med aktivitet innen berørte fagmiljøer vil bli involvert i arbeidet. Informasjonssikkerhet En av hovedutfordringene med sikkerhets- og beredskapsarbeidet ved NTNU er informasjonssikkerhet. Det er i tildelingsbrevet for 2013 et eget punkt om informasjonssikkerhet der det presiseres at gjeldende regelverk og retningslinjer skal følges. Ved NTNU er det utviklet en «Policy for informasjonssikkerhet» med tilhørende prinsipper, retningslinjer og rutiner. Det er en erkjennelse at virksomheten må få på plass et mer helhetlig system for å styre informasjonssikkerheten. Policyen må bli bedre forankret, og en sentral oppgave er å gjøre den vedtatte policyen kjent for organisasjonen. For de som produserer informasjon, både innen administrasjon, forvaltning og forskning må det etableres bedre rutiner slik at en sikrer at føringene etterleves. Sjømannskirken NTNU har en beredskapsavtale med Sjømannskirken. Avtalen innebærer at Sjømannskirken stiller sine ressurser til disposisjon og forplikter seg til å være på stedet så raskt som mulig, uansett hvor i verden en hendelse skjer utenfor Norge. Sjømannskirken vil være tilstede så lenge det er behov for bistand. Sjømannskirken har lang erfaring i å hjelpe mennesker når ulykken rammer Brannvern NTNUs brannvernarbeid er ivaretatt gjennom følgende aktiviteter: - 7 -

8 Avvik som blir påvist etter branntilsyn legges inn i NTNUs avvikssystem. Tiltak iverksettes for å lukke branntekniske avvik. Evakueringsøvelser fra NTNUs bygninger. Egenkontroller gjennomført av bygningsansvarlige. Pågående arbeid med å revidere brannkonsept i alle bygg, samt oppgradering av en del brannalarmanlegg. Arbeid med å få på plass organisatoriske brannvernrutiner. Det er behov for felles rutiner på tvers av organisasjonen presentert på innsida på en entydig måte Brannvesenet har gjennomført flere tematilsyn i 2013, blant annet på egenkontroll og servicekontroll av gassanlegg og gassvarslingsanlegg samt lagring og håndtering av gass. Tilsynet viser at NTNU har noen avvik. Det er behov for en risikokartlegging pr. bygg ved håndtering av farlige stoffer og krav om økt kompetanse på alle felt når det gjelder gass Strålevern NTNUs strålevern ivaretas av en sentral strålevernkoordinator ved HMS-avdelingen og 29 lokale strålevernkoordinatorer, fordelt på 24 institutt/enheter. Sentral strålevernkoordinator administrerer og vedlikeholder NTNUs systematiske arbeid med strålevern og er NTNUs kontaktperson mot Statens strålevern (NRPA 1 ). Lokale strålevernkoordinatorer ivaretar strålevernarbeidet ved egne enheter. NTNUs årsrapport for 2013, utformet i henhold til de oppgitte krav til innhold, ble sendt til NRPA i mars NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for arkeometri har startet prosess for å få egen godkjenning for bruk av AMS Tandetron ioneakselerator. Statens strålevern er i ferd med å behandle søknaden om godkjenning, og har i den forbindelse bedt om utfyllende opplysninger om akseleratoren. Strålevernmatrisen arbeider med revisjon av NTNUs retningslinjer for strålevern, og i 2014 ble følgende retningslinjer publisert på innsida: Strålevern lasere, Strålevern radioaktive kilder, Strålevern UVC-kilder. Det ble også arbeidet med revisjon av retningslinje for håndtering av radioaktivt avfall. Sentral strålevernkoordinator har foretatt rutinemessige kontaminasjonskontroller av strålekilder ved tre enheter. I tillegg har sentral strålevernkoordinator bidratt med måling og rådgiving i forbindelse med risikovurdering av en ny strålekilde ved et institutt og i forbindelse med håndtering av radioaktive bergarter ved et annet institutt HMS-håndbok NTNUs håndbok for helse, miljø og sikkerhet beskriver hvilke mål og prinsipper som legges til grunn for arbeidet med HMS ved NTNU. Håndboka beskriver hvordan det systematiske HMS-arbeidet er organisert, og utdyper hvordan man skal gjennomføre systematisk og kontinuerlig HMS-arbeid. 1 Norwegian Radiation Protection Authority - 8 -

9 Høsten 2013 ble det tatt initiativ fra HMS-avdelingen til revisjon av håndboka. Arbeidsmiljøutvalget støttet dette forslaget, og det ble nedsatt en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen besto av en representant for arbeidsgiver, en representant fra arbeidstakerne og to personer fra HMSavdelingen. Alle enheter, inkludert enheter i Fellesadministrasjonen, har blitt informert om arbeidet, og har hatt mulighet til å komme med innspill. HMS-avdelingen og AMU har vært viktige bidragsytere i prosessen. Det er besluttet å endre navn fra «HMS-håndbok» til «HMS-politikk» da «HMS-håndbok» lett kan forveksles med NTNUs «lab.- og verkestedshåndbok» og er lite beskrivende for innholdet. HMSpolitikken vil bli lagt fram i dekanmøtet før den publiseres på Innsida. HMS-håndboken et dokument som primært skal være tilgjengelig på intranettet, Innsida. Kommunikasjonsavdelingen vil bidra med tanke på form, tekst og oppbygging HMS-retningslinjer HMS-retningslinjer er nå flyttet over til NTNUs intranett (Innsida). Det meste er oversatt til engelsk. Det som ligger på eksternweb av utdatert materiale vil i løpet av 2015 bli fjernet. Dette gjelder spesielt engelskspråklige sider. HMS-avdelingen tar sikte på å etablere nye «temasider» (oversiktssider) på Innsida i Det pågår allerede et samarbeid med Kommunikasjonsavdelingen når det gjelder utforming og innhold på disse sidene. Når vi er ferdig med dette, vil også HMS-avdelingens sider på eksternweb bli revidert. HMS-avdelingen har etter hvert et betydelig antall sider på Innsida. Disse vil kreve kontinuerlig vedlikehold. Arbeidet med å knytte sammen NTNUs sentralt HMS-retningslinjer og lokale rutiner og prosedyrer vil fortsette i Digitalt stoffkartotek NTNU benytter ECO-Archive fra ECOonline som stoffkartotek. Ved årsslutt var det ca ulike stoffer registrert i bruk i stoffkartoteket. Det ble i 2014 arrangert to møter i NTNUs stoffkartotekmatrise. Stoffkartotekmatrisen er et brukerforum for informasjonsutveksling mellom systemadministratorer og miljøer som bruker stoffkartoteket. I tillegg til overnevnte møter i stoffkartotekmatrisen, ble det arrangert et informasjonsmøte som var åpent for alle brukere av stoffkartoteket. Tema på dette møtet var: krav til stoffkartotek, arbeidsbelastning, eksponeringsscenario og årshjul for arbeid med stoffkartotek. Informasjonsmøtet ble avholdt som følge av at systemadministrator får tilbakemelding fra brukere om at de har liten tid avsatt til å jobbe med stoffkartotek og at det er varierende kjennskap til lovkrav rundt stoffkartotek blant ledere. I etterkant av møtet ble det sendt ut et notat til institutter som benytter stoffkartotek, Vitenskapsmuseet, Universitetsbiblioteket og Driftsavdelingen. Notatet gir en oversikt over lovkrav samt det systemadministrator mener bør gjennomføres av arbeid i stoffkartoteket ved enhetene i løpet av et år

10 Systemadministrator deltok i 2014 på et møte i «Kjemikalienettverket» ved Universitetet i Bergen. Kjemikalienettverket er et arena for erfaringsutveksling blant systemadministratorer og andre som har spesielle oppgaver innen arbeid med kjemikalier ved de store, norske universitetene. Tema på møtet var blant annet eksponeringsregister. Krav til sikkerhetsdatablad i papirformat ble også diskutert. Universitetet i Oslo har nå fått dispensasjon fra dette forskriftskravet av Arbeidstilsynet. Det er naturlig at også NTNU ser på alternativer til sikkerhetsdatablad i papirformat og vurderer en dispensasjonssøknad i HMS-avdelingen, IT-avdelingen, Uninett og ECOonline startet 8. januar opp et arbeid for å få etablert innlogging til stoffkartoteket via Feide (Felles elektronisk identitet). Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Feidepålogging ble tatt i bruk 8. mai. Fordelen med Feide er at man kan bruke samme pålogging til stoffkartoteket som man gjør på Innsida. Det vil også være lettere å styre hvem som har tilgang til bestemte deler av stoffkartoteket. Løsningen kan også benyttes av andre i utdanningssektoren. NTNU ble 25. juni tildelt EcoOnline Award. Prisen deles ut årlig av EcoOnline og kan tildeles: Leverandører og distributører har gjort godt ajourhold av sine sikkerhetsdatablad og har gode rutiner for å distribuere kjemikalieinformasjon. Brukere av kjemikalier som har gjort en god jobb innen områdene forebygging, risikovurdering og intern kunnskapsspredning. Begrunnelsen for å tildele NTNU årets pris var at mange personer bruker stoffkartoteket aktivt i organisasjonen, det jobbes jevnt med risikovurdering/substitusjon av kjemikalier og det har vært nedlagt mye arbeid innen IT-sikkerhet spesielt arbeidet med implementering av Feide. Høsten 2014 har det blitt lagt ned mye arbeid med å utarbeide kravspesifikasjon på digitalt stoffkartotek. NTNU må med bakgrunn i forskrift om offentlige anskaffelser etablere ny rammeavtale på digitalt stoffkartotek. SINTEF har deltatt i dette arbeidet da NTNU og SINTEF mange steder deler lokasjoner og en ønsker å kunne gi innsyn i/utveksle informasjon mellom stoffkartotekene. St. Olavs Hospital har rammeavtale på digitalt stoffkartotek gjennom HEMIT, men har blitt løpende orientert om arbeidet. Prosessen forventes å være ferdig i løpet av Digitalt avvikssystem Avvikssystemet benyttes av stadig flere ved NTNU. Rektor fokuserte på underrapporteringen i sine dialogmøter med fakultetene i Dette er antakelig en medvirkende årsak til at vi også i 2014 har en økning i antall meldte avvik. Flere enheter har hatt avvikssystemet som et av temaene i andre del av lederopplæringen, og HMS-avdelingens fokus har da vært enda mer på rapportering og leders rolle som motivator for bruk av systemet. Vi har fremdeles utfordringer med underrapportering, og hos enkelte enheter rapporteres det få avvik med tanke på aktiviteten som foregår. Det er fremdeles viktig at organisasjonen ser på avvikssystemet som et verktøy som gir beslutningsgrunnlag for hva vi skal fokusere på og hvor vi skal sette inn ressursene. Avvik må etterspørres av lederlinja for at melding av avvik skal få fokus. Kommentert [AJ3]: Ta bort? Det ble i 2014 igangsatt et arbeid for å integrere RiskManager mot NTNUs digitale system for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), p.t. Lydia. Dette for å kunne hente bygnings- og romnummer

11 Målet med dette er å få en sikker stedsangivelse på avvik og risikovurderinger. Arbeidet skal være ferdigstilt innen utgangen av Det vil da være mulig å lage rapporter over avvik og risikovurderinger pr. bygg og rom. Avvikssystemet er en modul i datasystemet RiskManager. RiskManager inneholder også NTNUs nye, digitale risikovurderingssystem og en analysemodul som kan benyttes for å hente ut ulike rapporter. Avvikssystemet kan konfigureres for å håndtere avviksbehandling innen flere, ulike områder. Pr. i dag er systemet satt opp for innmelding og håndtering av avvik innen følgende områder: Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Tilsyn (brann) Helseforskning Utdanningskvalitet og læringsmiljø (bare for studenter) Det har også vært diskutert om systemet også kan benyttes for å håndtere avvik knyttet til informasjonssikkerhet. Det at flere områder kommer inn i avvikssystemet medfører at HMSavdelingen bruker stadig mer tid og ressurser på support, brukerhåndtering og bistand med konfigurasjon av systemet, også når det gjelder andre områder enn HMS. Ressursbehovet må tas med i vurderingen dersom NTNU ønsker å utvide bruken av avvikssystemet. NTNU anskaffet i 2014 overnevnte analysemodul. Det er gjort noe skreddersøm for NTNU slik at en på en enkel måte kan hente ut ulike oversikter over avvik, fordelt på fakultet og institutt. Pr. i dag er det kun systemadministratorer hos HMS-avdelingen som har tilgang til denne modulen. Kommentert [AJ4]: Ok språk? Digitalt risikovurderingssystem NTNU tok i oktober i bruk et digitalt system for risikovurdering. Risikovurdering er en modul i RiskManager (se også under 2.1.9). Systemet kan benyttes av alle ansatte og studenter. «Grovanalyse» brukes som metode. Dette er samme metode som har vært benyttet i NTNUs tidligere, papirbaserte risikovurderingssystem. Akseptkriteriene er i grove trekk også de samme som ble benyttet tidligere. Det er gjort noen mindre endringer for å enklere kunne utføre risikovurderinger med tanke på ergonomi og psykososialt arbeidsmiljø. NTNUs retningslinje for risikovurdering er revidert og tilpasset det nye systemet. I forbindelse med lanseringen ble det arrangert 6 halvdagskurs i bruk av det nye systemet. Kursene var åpne for alle ansatte, og totalt var det 71 som deltok. Systemet er nå i drift, men det vil i løpet av 2015 komme mer funksjonalitet. Prosjektet, som har jobbet med utvikling og implementering av systemet, avsluttes ved utgangen av Årsaken til at en ønsker å gå over til et digitalt system er at det tidligere, papirbaserte systemet ikke ble brukt konsekvent. Oppfølging og sporing av risikovurderinger er vanskelig og enhetene har ulik praksis for gjennomføring og registrering av risikovurderinger. Ved bruk av det nye, digitale systemet vil NTNU vil få alle risikovurderinger samlet i en database, noe som gir bedre oversikt, dokumentstyring og kontrollmuligheter. Dette vil sette ledelsen i stand til å iverksette riktige tiltak for å redusere risiko i større grad enn tidligere. Risikovurdering skal hindre at det oppstår skade på

12 mennesker, materiell, omdømme og ytre miljø, men er også viktig for å sikre at man faktisk kommer i mål med sitt arbeid/prosjekt. På samme måte som avvikssystemet kan risikovurderingssystemet konfigureres for å håndtere risikovurderinger innen andre områder enn HMS (se også under 2.1.9). Bruk av systemet forutsetter grunnleggende kunnskaper om risikovurdering som metode. HMS-avdelingen jobber med å få etablert regelmessige kurs i risikovurdering Eksponeringsregister HMS-sjef, bedriftssykepleier, yrkeshygieniker og juridisk rådgiver fra Rektors stab hadde 13. februar et møte med Direktoratet for Arbeidstilsynet. Målet med møtet var å få hjelp til fortolkning av teksten i kapittel 31 i forskrift om utførelse av arbeid (Register over eksponerte arbeidstakere). I møtet ble det opplyst at Direktoratet for Arbeidstilsynet vil utarbeide en veileder som skal være til hjelp for virksomheter som skal opprette eksponeringsregister. I februar og mars ble ulike teknisk løsning for eksponeringsregister utredet. Konklusjon: NTNU vil ha eksponeringsregister knyttet til digitalt stoffkartotek. Pr. i dag vil dette si at NTNU skal ha sitt eksponeringsregister i en egen modul, Eco Exposure, levert av EcoOnline. I mars og april ble det jobbet videre med fortolking av forskriften og å klargjøre hvem som skal registreres i eksponeringsregisteret. NTNU tolker regelverket i forskriftens 31-1 og 31-3 slik at alle ansatte/studenter som arbeider med de aktuelle eksponeringene skal registreres. NTNU tolker regelverket i forskriftens 31-2 slik at NTNU ikke har ansatte/studenter som skal registreres på grunn av asbesteksponering. Utkast til retningslinje for bruk av eksponeringsregister ved NTNU ble utarbeidet i perioden aprildesember Utkastet ble sendt ut til stoffkartotekmatrisen for innspill og til Kommunikasjonsavdelingen for tilpassing til wiki-formatet på Innsida i desember. Retningslinjen vil være klar tidlig i Eksponeringsregisteret vil tas i bruk så snart denne er klar. Kommentert [AJ5]: Sjekk med AKS Digitalt feltkortsystem I dag benyttes «feltkort» for å registrere personalia og kontaktinformasjon når studenter og ansatte deltar på feltarbeid, ekskursjoner, prosjekter, tokt, dykking, etc. Feltkortene lagres lokalt hos enheten i form av papirskjema i en ringperm og/eller regneark. Dette anses som tungvint, og det varierer hvor bra dette fungerer. I tillegg har NTNU ingen sentral oversikt over studenter og ansatte på reise. Beredskapsøvelser og skarpe beredskapssituasjoner har vist at NTNUs oversikt over studenter og ansatte på reise ikke er god nok. Det er utfordrende og tidkrevende å fremskaffe gode oversiktslister. I mangel av et sentralt system har flere fakulteter startet opp arbeid med å etablere egne, digitale løsninger. HMS-avdelingen og IT-avdelingen startet i 2013 opp et arbeid for å se på om det er mulig å få til et sentralt system for registrering av personalia og kontaktinformasjon til studenter og ansatte som er på reise. I dette arbeidet deltok også to representanter fra to ulike miljøer med mye feltarbeid. Arbeidet ble satt på vent da Kunnskapsdepartementet startet opp et arbeid med å etablere en felles

13 rammeavtale på et krisestøttesystem. 3. januar 2014 signerte Kunnskapsdepartementet en avtale med leverandøren One Voice om krisestøttesystemet CIM (KunnskapsCIM). Dette systemet kan tilpasses slik at det dekker behovet for oversikt over studenter og ansatte som deltar på arbeid utenfor NTNUs områder. Organisasjonsdirektør, HMS-sjef, sikkerhets- og beredskapsleder og rådgiver i HMS-avdelingen hadde høsten 2014 et innledende møte med One Voice. I etterkant av dette møtet ble det vurdert at NTNU ikke er moden for å innføre KunnskapsCIM. KunnskapsCIM inneholder langt mer funksjonalitet enn reiseregistrering. En del av denne funksjonaliteten har NTNU allerede i andre systemer, mens annen funksjonalitet vil kreve at fakultetene etablerer nye arbeidsprosesser. Av den grunn ble det igangsatt en foranalyse som skulle se på NTNUs behov og hvilke ressurser som kreves for å implementere et slikt system. Da en evt. innføring av et krisestøttesystem må forventes å ta noe tid, har HMS-avdelingen, Kommunikasjonsavdelingen og Sikkerhets- og beredskapsleder samarbeidet for å se om det er mulig å løse behovet for en sentral oversikt over ansatte og studenter på reise ved bruk av elektroniske skjema. Enkelte fakulteter benytter i dag lignende løsninger. Arbeidet ble startet opp i desember 2014 og forventes å være ferdig i løpet av våren Kommentert [AJ6]: Ok? Digitalt romkortsystem Romkort er en utfordring ved NTNU. Romkort henger på/ved dør til rom med særlige farer, og inneholder informasjon om romansvarlig, tiltak ved brann, mengde brannfarlig vare, særlige farer, slukkeutstyr, etc. Det er ulik praksis for hvordan informasjon fra romkort oppdateres og lagres ved enhetene. Kopi av romkort skal oppbevares i brannsentral eller hos bygningsansvarlig. Beredskapsøvelser og reelle hendelser, hvor det har vært behov for informasjon fra romkort, viser at det tar lang tid å få tak i nødvendig informasjon. Informasjonen må også i enkelte tilfeller sammenstilles manuelt. Da vi mangler en sentral oversikt over romansvarlige, varsles nedstenging av tekniske anlegg (vann, ventilasjon, strøm, etc.) til fakultetsnivå, istedenfor direkte til romansvarlige på berørte rom. Det er behov for et sentralt system som både kan generere romkort og oversiktslister med informasjon fra romkortene. Det er lite hensiktsmessig at enhetene utvikler egne løsninger. I 2014 ble det gjort en foranalyse ved IT-avdelingen på behovet for romkort. Foranalysen antyder et tidsbilde på å etablere en sentral løsning for romkort på <6mnd dersom dette løses i et eget verktøy/system og 2-3 år dersom dette løses i et framtidig system for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). IT-avdelingen planlegger, basert på foranalysen og øvrige prioriteringer av prosjekter, å gjennomføre et forprosjekt på sentralt system for romkort Q Avtrekksskap NTNU har inngått avtale om årlig teknisk kontroll av avtrekksskap med et eksternt firma. Driftsavdelingen følger opp denne avtalen. Kontroll av alle avtrekksskap ved NTNU ble utført i første halvår Servicerapport er sendt direkte til den enkelte instituttleder og evt. HMS-koordinator. Evt. avvik og bestilling av korrigerende tiltak blir behandlet av enheten

14 Overnevnte avtale gjelder ikke for sikkerhetsbenker og sterilbenker. For disse gjelder rutiner etablert lokalt ved enheten. Det vurderes å ta sikkerhetsbenker og sterilbenker inn i avtale med eksternt firma når rutinene for avtrekksskap er vel etablert. Alle avtrekksskap som brukes av Sintef i NTNUs bygg inngår i NTNUs avtale om årlig teknisk kontroll. Sintef bekoster dette. Alle avtrekksskap som brukes av NTNU-ansatte i helsebygg (St. Olavs Hospital) inngår i en egen serviceavtale som St. Olav Driftsservice har med et eksternt firma. Egenkontroll av avtrekksskapene utføres av enheten i henhold til NTNUs retningslinjer for kontroll av avtrekksskap. Det er tiltenkt å bruke en app. for gjennomføring av egenkontroll. Kontrolltiltak og evt. avvik, med tilhørende korrigerende tiltak, registreres i appen. Appen har vært gjenstand for noen feil, men er nå klar til bruk og vil bli lansert i januar e-læring HMS-avdelingen får ofte henvendelser om e-læring. NTNU har mange studenter og ansatte som er ved universitetet i kortere perioder og har behov for å kunne ta nødvendig HMS-opplæring til ulike tidspunkt. Dette sammenfaller som regel ikke med de ordinære kursene som tilbys. Det etterlyses av flere enheter et sentralt system for e-læring som kan benyttes innen ulike områder, inkludert HMS. I dag jobber flere enheter parallelt med ulike løsninger for e-læring, noe som er lite rasjonelt. Et sentralt e-læringssystem vil kunne gjøre det mulig å utvikle NTNU-tilpassede HMS-kurs som alle enheter kan benytte seg av. I mange tilfeller har enhetene behov for samme type kurs, f.eks. kunne et grunnkurs i HMS være aktuelt for nye ansatte og studenter. En sentral e-læringsløsning åpner også for at HMS-avdelingen kan være mer aktiv i kvalitetssikring samt å bistå med innhold. 2.2 Bedriftshelsetjenesten (BHT) NTNUs bedriftshelsetjeneste er en del av HMS-avdelingen. Bedriftshelsetjenesten skal gi råd og bistå ledere, ansatte, arbeidsmiljøutvalg og verneombud i det forebyggende arbeidet, og skal bidra til å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Å vurdere risikofaktorer, mulige skadevirkninger og forebyggende tiltak er i praksis ofte et tverrfaglig samarbeid innad i BHT, og sammen med den aktuelle enheten. Tjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål, den er ikke underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet i faglige spørsmål. Bedriftshelsetjenesten bidrar med faglig innhold og kvalitetssikring av NTNUs HMS-retningslinjer/wikisider. Bedriftshelsetjenesten har et nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. I 2014 ble det utarbeidet flere nye wikisider på Innsida med tema ergonomi. Det er nå wikisider som dekker alle store områder innen ergonomi, eksempelvis laboratoriearbeid, dataarbeid og tungt/ensformig arbeid Fysisk aktivitet i arbeidstiden I februar ble ordningen «Fysisk aktivitet i arbeidstiden» innført. Ansatte har nå mulighet til å benytte 1 time pr. uke av arbeidstiden til fysisk aktivitet/trening. Hovedmålene for ordningen er at dette skal bidra til et godt arbeidsmiljø og styrke den ansattes helse

15 Det er utarbeidet en retningslinje for trening og fysisk aktivitet for ansatte. Denne vektlegger at trening i arbeidstiden som hovedregel skal gjennomføres som en felles, organisert aktivitet, men det er mulighet for individuell gjennomføring når forholdene tilsier det. Våren 2014 ble det gjennomført en prøveperiode på ca. 10 uker med tilbud om fellestreninger for NTNU-ansatte. Treningen ble gjennomført i samarbeid med SiT Idrett, som stilte med lokaler og instruktør. I denne perioden ble det ukentlig gjennomført to fellestreninger på Dragvoll og to fellestreninger på Gløshaugen. Evaluering av prøveperioden viste god oppslutning på timene og at de fleste ansatte ønsket å kunne fortsette med denne typen trening. Det sosiale aspektet med felles trening ble fremhevet av mange. Etter noen justeringer i treningstilbudet fra våren 2014, har HMS avdelingen i samarbeid med SiT Idrett ukentlig arrangert to fellestreninger på Idrettsbygget på Gløshaugen og en fellestrening på Idrettssenteret på Dragvoll. De ansatte har ikke hatt utgifter i forbindelse med fellestreningen, noe som er med på å senke terskelen for å gå på treningen. Mange ansatte har meldt tilbake til HMSavdelingen at de syns tilbudet er svært bra og ønsker at tilbudet videreføres i I tillegg til daglige henvendelser fra ansatte, ledere og verneombud har bedriftshelsetjenesten bistått ledere og/eller ansatte ved NTNU med følgende i 2014: Planlegging av nye arbeidsplasser, forbedring- og endring av eksisterende arbeidsplasser, samt innkjøp av nytt utstyr Bedriftshelsetjenesten har bistått arbeidsmiljøutvalgets underutvalg for byggesaksbehandling (AMUs byggarm) med kvalitetssikring av at krav til ergonomi, lys, inneklima, ventilasjon og adkomstsikkerhet er tilfredsstillende ivaretatt i nybygg og store ombyggingsprosjekter. Det ble i 2014 behandlet 7 saker i AMUs byggarm. I tillegg ble fem mindre saker gjennomgått, hvor konklusjonen var at det ikke var nødvendig med AMUbehandling. Ergonomi Arbeidsplassbesøk / rådgivning / tilrettelegging Arbeidsplassgjennomgang (gruppe) Deltar på HMS runde ved behov (før, under og etter) Utprøvning / oppfølgning av diverse utstyr Deltakelse ved dialogmøte 1 og 2 ved behov Internundervisning i ergonomi på ulike avdelinger Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø Kartlegging av psykososiale forhold ved ulike miljøer Oppfølging/veiledning Deltagelse på HMS-møter med presentasjon av temaet psykososiale faktorer i arbeidslivet. Konflikthåndtering, bistand ved faktaundersøkelse Lederstøtte Samtaler med sykemeldte, deltagelse i dialogmøter, møter med NAV og arbeidsgiver

16 Bistand i forbindelse med oppstart av tiltaksplan for rus. Bistand i forbindelse med arbeidstrening ved annen arbeidsplass for to personer. Bistand i samtale med leder og fornærmet Kommentert [AJ7]:?? Yrkeshygienisk rådgiving/befaring Yrkeshygieniker har deltatt i: risikovurderinger, befaringer og bistått med rådgiving vedr. ulike problemstillinger knyttet til kjemisk-, fysisk- og biologisk arbeidsmiljø (bl.a. støy, eksponering for ulike kjemikalier/gasser, støv, inneklima og muggsopp). tre HMS-runder ved Eiendomsavdelingen og Driftsavdelingen. forprosjekt angående etablering av nye lokaler for MR-kjernefasilitet ved Det medisinske fakultet. kartlegging av eksponering for støv og muggsopp i kontormiljø og i arkivrom. kartlegging av luftkvalitet og belysning i kontormiljø. prøvetaking av forsøksdyrallergener i forbindelse med forskningsmessig håndtering av laboratoriedyr. prøvetaking av lydtrykknivå i laboratorier. prøvetaking av oljetåke i et laboratorium. Kommentert [AJ8]: Verkstedshall? Arbeidsmedisin/arbeidshelse - Målrettede helseundersøkelser/kartlegging av eksponering Helseundersøkelse av nye ansatte/studenter i tilfeller hvor risikovurdering viser at de kan bli utsatt for helsefarlige stoffer. Årlig helseundersøkelse for dykkere. Nattarbeidere/vektere har fått tilbud om helseundersøkelse. Oppfølging av ansatte som eksponeres for helsefarlig støv og støy. Vaksinering av medisinerstudentene, kull 13 og kull 14, vår og høst Veiledning i forbindelse med vaksinering, for eksempel ved feltarbeid i utlandet. Veiledning av gravide arbeidstakere som arbeider i risikofylt arbeidsmiljø. Veiledningssamtaler i forbindelse med konfliktsaker, mobbing og rus. Opplæring/informasjon om førstehjelp samt samarbeid med førstehjelpsleverandør. Målrettede helseundersøkelser utføres på bakgrunn av risikovurdering, hvor det vurderes om ansatte blir, eller kan bli, eksponert for mulige helseskadelige faktorer, for eksempel ved arbeid med humant materiale eller forsøksdyr. For nærmere informasjon, se Helseundersøkelse. Forskrift om utførelse av arbeid krever målrettede helseundersøkelse innenfor følgende områder: Farlige kjemikalier Biologiske faktorer Asbest Støy Mekaniske vibrasjoner Ioniserende stråling Kunstig optisk stråling Bergarbeid

17 I tillegg har Helsedirektoratet en forskrift som omfatter helsekrav for dykkere. En målrettet helseundersøkelse gjøres primært for å forebygge- og hindre utvikling av arbeidsrelaterte helseskader. En målrettet helseundersøkelse består i første rekke av en samtale med helsepersonell hvor yrkeshistorie med tidligere- og nåværende eksponering, samt eventuelle arbeidsrelaterte sykdommer/plager kartlegges. I tillegg kan man gjennomføre enkle medisinske undersøkelser, som for eksempel hørselstest, pusteprøve og spesifikke blodprøver. Vaksinering blir gitt til arbeidstakere som arbeider med risikofaktorer som kan utsette dem for smittsomme sykdommer. Det gis personlig tilbakemelding til den enkelte om eventuelle funn, og generell tilbakemelding til enheten i tilfeller der det kan pekes på fellestrekk hos flere ansatte. Helseundersøkelsen skal forbygge sykdom og helseskader, avdekke uheldig påvirkning fra arbeidsmiljøet og gjør det mulig å oppdage eventuelle skader og sykdom på et tidlig stadium. 3.0 INKLUDERENDE ARBEIDSLIV (IA) 4. mars underskrev regjeringen og hovedorganisasjonene ny IA-avtale. Avtalen trådte i kraft 1. juli. NTNU har som følge av dette inngått ny samarbeidsavtale mellom NTNU, NAV og fagforeningene. Denne er gjeldende ut Den nye IA-avtalen er noe forenklet i forhold til tidligere, sanksjonene er fjernet og kravene til oppfølging er ikke like strenge. Ved å inngå ny samarbeidsavtale forpliktet NTNU seg til å revidere eksisterende handlingsplan. Ny handlingsplan er nå utarbeidet i samarbeid mellom IA-nettverket, tillitsvalgte, HMS-avdelingen og Personalavdelingen. Lokale handlingsplaner skal etableres ved fakultetene i Det gjøres fremdeles et godt IA-arbeid og NTNU kan vise til et lavt sykefravær; 3,2 prosent i forrige periode. Målet for kommende periode er at sykefraværet ikke skal overstige 3,3 prosent. Det skal fortsatt vektlegges systematisk og godt HMS-arbeid for å oppnå dette målet. I tillegg er det ønskelig at det fokuseres på å utnytte arbeidsevnen mer enn arbeidstid ved graderte sykmeldinger. Det ble i 2014 innført mulighet for trening i arbeidstiden og i november ble ny arbeidsmiljøundersøkelse gjennomført. Det skal fortsatt gjennomføres årlige medarbeidersamtaler. Den nye IA-avtalen krever en forsterket innsats for personer med nedsatt funksjonsevne og dette har NTNU også tatt høyde for i handlingsplanen. Det er ønskelig å inngå samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) om en trainee-ordning for unge arbeidstakere. For å hindre utstøting av eksisterende ansatte vil NTNU også se på muligheten for å opprette arbeidsutprøvingsplasser mellom enhetene. Samarbeidet med NAV om tiltaksplasser videreføres. For å nå delmålet om at flest mulig kan stå i jobb til de er 70 år, er det tatt inn i handlingsplanen at seniorpolitikken ved NTNU skal revideres. Det bør innføres tiltak for å sikre at seniorer inkluderes i arbeidsmiljøet, i enkelte tilfeller kan det være særlige behov for tilrettelegging. Det skal gjennomføres seniorsamtaler som en del av medarbeidersamtalen og det skal lages individuelle Kommentert [AJ9]: Dette vil stå i egne kapitler. Foreslår å fjerne dette. Kommentert [AJ10]:?? Kommentert [AJ11]: skal

18 planer på bakgrunn av samtalen. Samarbeidet med NAV og Statens Pensjonskasse videreføres for å finne ordninger som gjør at ansatte kan stå lengst mulig i jobb. Kommentert [AJ12]:?? 4.0 SYKEFRAVÆR 4.1 Legemeldt sykefravær Legemeldt sykefravær brukes som en indikator på hvordan NTNU lykkes i IA-arbeidet 2. Gjennomsnittlig sykefravær er lavt sett i forhold til gjennomsnittlig sykefravær i undervisningssektoren, statlig forvaltning og landet for øvrig, jf. tabell 1. Kvinner har gjennomsnittlig et noe høyere sykefravær enn menn, noe som også gjelder landet for øvrig. Menn NTNU Kvinner NTNU Totalt NTNU Undervisningssektor Statlig forvaltning Hele landet ,0 5,9 3,6 5,5 5,3 5, ,0 5,4 3,4 5,6 5,4 5, ,8 5,5 3,4 5,6 5,3 5, ,7 5,6 3,4 5,5 5,2 5, ,8 5,8 3,6 5,5 5,1 5,4 TABELL 1: LEGEMELDT SYKEFRAVÆR, TAPTE DAGSVERK I PROSENT. Sykefraværet varierer noe mellom de ulike enhetene, jf. figur 1. 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0, FIGUR 1: LEGEMELDT SYKEFRAVÆR VED DE ULIKE ENHETENE, TAPTE DAGSVERK I PROSENT 4. 2 Alle data er hentet fra NAV sin database : Gjennomsnitt av de tre første kvartalene : Gjennomsnitt av de tre første kvartalene

19 4.2 Nye uføre Hos NTNU ble det registrert 36 nye uføretilfeller i personer ble tilkjent hel uførepensjon, mens 28 personer ble tilkjent delvis uførepensjon. Av de 36 personene som ble registrert som uføre i 2013 var det 34 kvinner. 4.3 H1-verdi H1-verdien angir antall personskader som har medført fravær pr. 1 million arbeidstimer. I H1- verdiene for NTNU inngår fraværsskader for alle fast-, midlertidige- og timebetalte ansatte. Tallene inkluderer også ansatte i permisjon. H1-verdien er beregnet på bakgrunn av antall fraværsskader rapportert i NTNUs avvikssystem 5. TABELL 2: H1-VERDI ,2 1,1 0,8 0,9 0,9 5 En mulig feilkilde er at det er vanskelig å sikre at alle fraværsskader rapporteres i avvikssystemet. H1-verdi sier ingenting om skadens alvorlighet eller fraværets lengde. Det er av den grunn vanskelig å benytte H1-verdi til å kunne si noe om risikonivået både når det gjelder personsikkerhet og prosessikkerhet

20 5.0 KURS/OPPLÆRING Grunnleggende HMS-opplæring HMS-plattform (5 kurs) HMS-kurs for Fellesadministrasjonen (1 kurs) Bruk av digitalt system for risikovurdering (11 kurs) Risikovurderingsmetoden ved NTNU Forelesning for masterstudenter ved Institutt for kjemisk prosessteknologi og Institutt for produktutvikling og materialer (2 forelesninger) Kommentert [AJ13]: Sjekk Beredskap/avvikssystem Yrkeshygiene/stoffkartotek HMS i laboratorier og verksted (1 kurs) Bruk av personlig verneutstyr (2 kurs) Flussyrekurs (2 kurs) Grunnleggende bruk av ECO-Archive stoffkartotek (1 kurs) Håndtering av farlig avfall (1 kurs) Kommentert [AJ14]: Riktig? Kommentert [AJ15]: Sjekk Strålevern Innføringskurs i strålevern (2 kurs) Bruk av kapslede radioaktive kilder og røntgenapparat (1 kurs) Bruk av åpne radioaktive kilder (1 kurs) Bruk av laser (1 kurs) Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø Psykososiale faktorer i arbeidslivet (2 kurs) Håndtering av truende situasjoner (Studentservice) (1 kurs) Håndtering av konflikter (Personalavdelingen) (1 kurs) Ergonomi * Annet Våren 2014 ble det arrangert flere stressmestringskurs ved ulike enheter. Kursene gikk over fem samlinger. HMS-avdelingen har på forespørsel skreddersydd opplæring og bistått hos ulike enheter

HMS-årsrapport 2014. Til behandling i Styret 11.03.2015

HMS-årsrapport 2014. Til behandling i Styret 11.03.2015 HMS-årsrapport 2014 Til behandling i Styret 11.03.2015 - 1 - SAMMENDRAG Det ble i 2014 brukt mye ressurser for å følge opp ulike enheter i forbindelse med arbeidsmiljøundersøkelsen 2012/2013. NTNU besluttet

Detaljer

HMS-årsrapport. Til behandling i Styret 11.03.2015

HMS-årsrapport. Til behandling i Styret 11.03.2015 HMS-årsrapport Til behandling i Styret 11.03.2015 - 1 - FORSLAG TIL SATSNINGSOMRÅDER 2015/2016 Arbeidsmiljøutvikling - Oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen o Enhetene skal ha forbedret seg på sine utvalgte

Detaljer

FORSLAG TIL SATSNINGSOMRÅDER 2015

FORSLAG TIL SATSNINGSOMRÅDER 2015 FORSLAG TIL SATSNINGSOMRÅDER 2015 - Oppfølging av Arbeidsmiljøundersøkelsen o Har enhetene forbedret seg på sine utvalgte områder siden forrige undersøkelse? o Har alle enheter gjennomført oppfølgingsmøter

Detaljer

Samordning mellom NTNU, SINTEF, SiT, St. Olavs Hospital og HIST

Samordning mellom NTNU, SINTEF, SiT, St. Olavs Hospital og HIST 1 av 6 HMS-avdelingen Notat Til: AMU Kopi til: Fra: HMS-avdelingen Signatur: ABH Samordning mellom NTNU, SINTEF, SiT, St. Olavs Hospital og HIST Bakgrunn Det vises til tidligere O-sak 14/13. Hovedverneombudene

Detaljer

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet

2. Oversikt over organisasjonen Ansvar Oppgaver Myndighet Revisjon av HMS-systemet ved Dato: Til stede: Referent: 1. Igangsette HMS-arbeidet Leder starter arbeidet Informasjon til alle ansatte om hva som skal skje Oppgavene fordeles Ansattes plikt til å delta

Detaljer

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO

SAKSTIHEL: Omorganisering av HMS og etablering av BHT-funksjon ved UiO UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETSDIREKTØREN Til Universitetsstyret Fra Universitetsdirektøren Sakstype: Vedtakssak Møtesaksnr.: V-sak 5 Møtenr. 2/2011 Møtedato: 01.03.11 Notatdato: 22.02.11 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Det fremmes med dette forslag til løsning på følgende områder:

Det fremmes med dette forslag til løsning på følgende områder: 1 av 11 HMS-avdelingen 23.10.2015 Notat Til: Arbeidsmiljøutvalgene ved NTNU, HiST, HiG og HiÅ Kopi til: Fra: Signatur: Arbeidsgruppe HR Personaltjenester og HMS ABH Samordning av systematisk HMS-arbeid

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV

HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV HANDLINGSPLAN FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OG INKLUDERENDE ARBEIDSLIV 2011 2014 1 Innholdsfortegnelse: 1. Ansvar og organisering HMS-organisering ved HiST s 5 Oversikt over antall verneombud og verneområder

Detaljer

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020

Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Mål og strategier for HMS-arbeidet ved Det medisinske fakultet 2014 2020 Forbedring gjennom klare ansvarsforhold og samarbeid Ledelse Klare ansvarsforhold Universell utforming God infrastruktur Risiko

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.1.4 Samarbeidsplan mellom den enkelte virksomhet og bedriftshelsetjenesten/hms/po-senteret Utgave: 0.00 Skrevet av: VB/KY Gjelder fra: 01.01.2013 Godkjent av: Dok.type: Generelt

Detaljer

Rom 101 Hovedbygget. Møtested:

Rom 101 Hovedbygget. Møtested: 1 av 5 Arbeidsmiljøutvalget Dato 15.12.2013 Møtereferat Tilstede: Ida Munkeby, Geir Ivar Soleng, Judith Rødsten og Per Kjøl (arbeidsgiverrepr.) Gry Eva S. Alterskjær, Vigdis Rønningen, Sturla Søpstad og

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.03.2015 Tid: 09:00-00:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr.

Detaljer

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser Dok.id.: 1.2.2.2.13.0 Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede Utgave: 1.00 Skrevet av: VB Gjelder fra: 18.02.2013 Godkjent av: HAMU Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 5 1. Formål

Detaljer

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø

HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø HMS (Helse, miljø og sikkerhet)- policy for Helse Sør- Øst med fokus på ansattes arbeidsmiljø Strategisk utviklingsplan 2009-2020 - Innsatsområde 5: Mobilisering av ledere og medarbeidere Delområde: HR-strategi

Detaljer

- arbeidsmiljø og sikker utførelse av arbeid, - forebygging av helseskader - vern av ytre miljø mot forurensning og riktig behandling av avfall

- arbeidsmiljø og sikker utførelse av arbeid, - forebygging av helseskader - vern av ytre miljø mot forurensning og riktig behandling av avfall HMS-revisjon 2014 Internkontroll HMS ved HiOA Internkontroll HMS er hjemlet i Internkontrollforskriften (Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter) og er definert som de

Detaljer

Møtested: Vedtak: AMU slutter seg til notatet fra AMUs byggearm

Møtested: Vedtak: AMU slutter seg til notatet fra AMUs byggearm 1 av 2 Arbeidsmiljøutvalget Dato 13.05.2014 Referanse 2014/8770 Referat Tilstede: Kopi til: Om: Ida Munkeby, Geir Ivar Soleng, Judith Rødsten og Are Skjelstad (arbeidsgiverrepr.), Sturla Søpstad og Heidi

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

Velkommen til HMS-kurs for masterstudenter

Velkommen til HMS-kurs for masterstudenter 1 Velkommen til HMS-kurs for masterstudenter Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dekanus Bjørn Hafskjold Hvorfor er HMS viktig? Helse-, Miljø og Sikkerhet ved NT-fakultetet Ansvar for Helse-, Miljø

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Årnes skole i Nes kommune den 22.04.2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Nes kommune v/rådmann Postboks 114 2151 Årnes TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG ÅRNES SKOLE Vi viser

Detaljer

Godkjent bedriftshelsetjeneste

Godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Godkjent bedriftshelsetjeneste en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utarbeidet juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720,

Detaljer

Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Søgne kommune

Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Søgne kommune Handlingsplan 2015 for avtalt bistand fra Stamina Helse til Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter som er avtalt skal gjennomføres for det aktuelle

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Kristiansund videregående skole Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter

Detaljer

Velkommen til kurs i Helse-, Miljø og Sikkerhet (HMS)

Velkommen til kurs i Helse-, Miljø og Sikkerhet (HMS) 1 Rømningsplan Velkommen til kurs i Helse-, Miljø og Sikkerhet (HMS) Fakultet for naturvitenskap og teknologi Åpning: Dekan Anne Borg HMS ved NTNU og NT-fakultetet: HMS-rådgiver Espen Fjærvik Studieveileder

Detaljer

OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET

OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET OHPPIID DEARVVAŠVUOĐA, BIRRASA JA SIHKARVUOĐA GIEHTAGIRJI ELEVENES HÅNDBOK FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Høsten 2006 1 FORORD Denne håndboka for helse, miljø og sikkerhet (HMS) for elevene er laget på

Detaljer

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste

Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Hjelp24 HMS Norges største landsdekkende bedriftshelsetjeneste Bra kontornettverk i Møre og Romsdal Hjelp24 HMS er landets største landsdekkende leverandør av HMS/BHT tjenester Hjelp24 i Møre og Romsdal

Detaljer

Presentasjon ----------------------------------

Presentasjon ---------------------------------- Presentasjon ---------------------------------- Hvem er vi? Vestoppland Bedriftshelsetjeneste ble etablert i 1982 på Dokka Felles bedriftshelsetjeneste som eies av medlemsbedriftene Ca 323 medlemsbedrifter

Detaljer

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune Saksnr: 201533154-1 Saksbehandler: MAAN Delarkiv: ESARK-0383 Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune 1.0 Partene Det er inngått avtale om leveranse av bedriftshelsetjenester

Detaljer

Skjema for årsrapport innen HMS

Skjema for årsrapport innen HMS Skjema for årsrapport innen HMS Årsrapporten for foregående år sendes HMS-koordinator ved Det medisinske fakultet innen utgangen av januar hvert år. En sammenfatning av enhetenes årsrapporter legges fram

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 6/11 22.02.2011 Dato: 14.02.2011 Arkivsaksnr: 2010/925/lae Helse, miljø og sikkerhet

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold 1. Innledning... 1 1.1 Målsetting... 1 1.2 Roller og ansvar... 1 2.

Detaljer

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten

Sjekkliste for IA-arbeid. Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Sjekkliste for IA-arbeid Et hjelpemiddel ved planlegging, gjennomføring og evaluering av det inkluderende arbeidet i virksomheten Virksomhet: Organisasjonsnummer: Antall ansatte: Sjekklista er utarbeidet

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

Overordnet IA-plan 2015-2018

Overordnet IA-plan 2015-2018 Overordnet IA-plan 2015-2018 IA-mål Alta kommune 2015 2018 Alta kommune har fornyet samarbeidsavtalen med NAV Arbeidslivssenter om å være en inkluderende arbeidslivsbedrift i perioden 2014 2018. Inngåelse

Detaljer

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet

Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet Noen hovedpunkter fra: Med skolen som arbeidsplass Tanker og tall etter 2 år med tilsyn i skolesektoren. Arbeidstilsynet KURS ATV-VGO Om tilsynet Arbeidstilsynets nasjonale tilsynssatsing 2009 og 2010.

Detaljer

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune

Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplan 2013 for avtalt bistand fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste til Notodden kommune Handlingsplanen er basert på den avtalen som foreligger mellom partene og inneholder de aktiviteter som

Detaljer

Kapittel 6 - Verneombud

Kapittel 6 - Verneombud Kapittel 6 - Verneombud 6-1 Plikt til å velge verneombud (VO) Hver virksomhet under loven. Ved mindre enn 10 ansatte kan en avtale å ikke ha VO Antall fastsettes etter virksomhetens størrelse, arbeidets

Detaljer

Verdal kommune Møteinnkalling

Verdal kommune Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Verdal arbeidsmiljøutvalg Møtested: Stiklestad skole Dato: 19.11.2012 Tid: 13:00 15:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer

Detaljer

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll

Verne- og helsepersonale (under revisjon) Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid, Internkontroll 1 Spesifikke kvalitetskrav til bedriftshelsetjenesten (BHT) Bransjetilpasset for hotell- og restaurantbransjen Landsforening/Bransje: Bedrift:.. Denne sjekklisten skal gi arbeidsgiver et grunlag for å

Detaljer

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s.

1 Innledning. s. 2. 2 Systemdel.s. 3. 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3. 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3. 2.3 Dokumentasjonskrav. s. Innhold 1 Innledning. s. 2 2 Systemdel.s. 3 2.1 Mål for Handlingsprogram for HMS s. 3 2.2 Organisering/ansvarsplassering s. 3 2.3 Dokumentasjonskrav. s. 4 2.4 HMS-aktivitet.. s. 5 2.4.1 Generelt s. 5 2.4.2

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Grete B. Åsvang, tlf. 75 51 29 47 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 20.4.2007 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: Vedlegg 1 Oversikt over lukkede pålegg

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Tove Auren, NHO Mat og Bio

Tove Auren, NHO Mat og Bio Tove Auren, NHO Mat og Bio Endringer i arbeidsmiljøloven 3-3. Bedriftshelsetjeneste (1) Arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en bedriftshelsetjeneste godkjent av Arbeidstilsynet når risikoforholdene

Detaljer

HMS-SEKSJONEN. ved POA

HMS-SEKSJONEN. ved POA HMS-SEKSJONEN ved POA 1. Mars 2009 BHT POA HMSseksjonen BHT ble organisert som en egen HMS-seksjon ved Personal- og organisasjonsavdelingen Hvem er vi? o Ragnar Flo er yrkeshygieniker Arbeidsområde: Klima

Detaljer

Rapport 2015 Overordnet handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet (HMS) 2015 2016 Sykehuset Telemark HF

Rapport 2015 Overordnet handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet (HMS) 2015 2016 Sykehuset Telemark HF Rapport 2015 Overordnet handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet (HMS) 2015 2016 Sykehuset Telemark HF Dette dokumentet inneholder kun rapportering. Utfyllende tekst finnes i dokumentet Overordnet handlingsplan

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Klinikk5 Bedriftshelsetjeneste Tonje Tokle Sørdal. klinikk5

Årsrapport 2014 fra Klinikk5 Bedriftshelsetjeneste Tonje Tokle Sørdal. klinikk5 19.12.2014 Årsrapport 2014 fra Klinikk5 Bedriftshelsetjeneste Tonje Tokle Sørdal klinikk5 Årsrapport 2014 fra Klinikk5 Bedriftshelsetjeneste Tonje Tokle Sørdal 1. Innledning Det følgende er en oppsummering

Detaljer

DET SYSTEMATISKE HMS ARBEIDET VED UIT

DET SYSTEMATISKE HMS ARBEIDET VED UIT DET SYSTEMATISKE HMS ARBEIDET VED UIT Innhold Hensikt med HMS-arbeid Hva lovverket krever HMS-arbeidet ved UiT Målsetting for HMS-arbeidet ved UiT Om plassering av ansvar Vernetjenesten Bedriftshelstjenesten

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Molde Frænaveien 16 6415 Molde Bedriftsnavn: Møre og Romsdal fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: HSAMU, Hovedverneombud Årsrapport

Detaljer

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg

Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Arbeidstilsynets regler og retningslinjer om arbeidsmiljøutvalg Om arbeidsmiljøutvalg (AMU) Alle virksomheter med minst 50 ansatte, har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene

Detaljer

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010

Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 Ny IA-avtale, hva nå? Svein Oppegaard, direktør arbeidslivspolitikk, NHO - HMS-konferanse 24. august 2010 52 mrd kroner til sykelønn i 2010 Folketrygden og arbeidsgiverne finansierer dagens sykelønnsordning

Detaljer

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid.

1.3. POLICY Riis Bilglass har som mål gjennom IK-systemet å kontinuerlig oppfylle myndighetenes og markedets krav til godt HMS-arbeid. Side 1 av 6, versjon 02 2008-06 1. DEFINISJONER OG MÅL 1.1. DEFINISJONER Med INTERNKONTROLL menes å påse at krav til å fremme helse, miljø og sikkerhet fastsatt i, eller i medhold av lov eller forskrift,

Detaljer

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse Bruk av arbeidsmiljøkompetanse - hva sier regelverket? Seminar hos Ptil 7.6.2011 Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø - Petroleumstilsynet Struktur Hensikten med seminaret Et bilde av petroleumsvirksomheten

Detaljer

Utkast til styresak oversendes for høring i AMU, se vedlegg. Det er ønskelig at AMU diskuterer og uttaler seg i forhold til videre veivalg.

Utkast til styresak oversendes for høring i AMU, se vedlegg. Det er ønskelig at AMU diskuterer og uttaler seg i forhold til videre veivalg. 1 av 1 HMS-avdelingen 21.10.2011 AMU-sak 34/11 Notat Til: AMU Kopi til: Fra: Rektor Signatur: HMS - organisering og ressurser Utkast til styresak oversendes for høring i AMU, se vedlegg. Det er ønskelig

Detaljer

VELKOMMEN TIL SIKKERHETSOPPLÆRING BIO-3309

VELKOMMEN TIL SIKKERHETSOPPLÆRING BIO-3309 VELKOMMEN TIL SIKKERHETSOPPLÆRING BIO-3309 August 2009 18.08.2009 Universitetet i Tromsø Informasjon Mastergradstudenter og nyansatte: Obligatoriske forelesninger er DEL 1A Det systematiske HMS arbeidet

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer.

Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009, hvor det ble gitt en frist for å komme med eventuelle kommentarer. Vi har ikke mottatt noen kommentarer. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 07.07.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Ski kommune Postboks 3010 1400 SKI VEDTAK OM PÅLEGG Det vises til varsel om pålegg av 26.05.2009,

Detaljer

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse

Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Handlingsplan for 2014-2015 - IA-arbeidet i Eigersund kommune Delmål 1.: Tilstedeværelse Forebygge Tilrettelegge Oppfølging Mål 94 % Nærvær - Øke fokus på jobbnærværet Tiltak forsøkes iverksatt før ansatt

Detaljer

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune

Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste. for. Møre og Romsdal Fylkeskommune Hjelp24 as Møre og Romsdal Fylkeskommune v/ Dag Lervik Julsundvegen 9 6404 Molde kopi: Hovedvernombud, SAMU Stamina HOT Nordmøre og Romsdal Frænaveien 16 6415 Molde Årsrapport 2012 fra Stamina HOT bedriftshelsetjeneste

Detaljer

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet?

ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? ROLLER hvem gjør hva i hms arbeidet? Kate Halvorsen HRassistanse HMS- kurs for Re Næringsforening 21. og 28. januar 2014 Hvilke roller?? Arbeidsgiver Arbeidstaker Verneombud Tillitsvalgte AMU Bedri:shelsetjeneste

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Legeforeningens HMS-kurs

Legeforeningens HMS-kurs Legeforeningens HMS-kurs 5. mai 2014 Sjefadvokat Frode Solberg Seksjonssjef Hanne Riise-Hanssen Ass. direktør/advokat Lars Duvaland Generalsekretær Geir Riise Hvorfor eget kurs for ledere? Side 2 Hvorfor

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Landøya ungdomsskole i Asker kommune 5. mai 2009. Ingunn Steinnes, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.08.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Monica Brox tlf 952 75 018 Asker kommune sentraladministrasjon Postboks 355 1383 Asker Att: Rådmann VEDTAK OM PÅLEGG Vi

Detaljer

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:..

HMS Håndbok. Norsk Tattoo Union. Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. HMS Håndbok Norsk Tattoo Union Fakta om Virksomheten Daglig leder: Avdelingsleder: Antall ansatte:.. Deltid:.. Bedriften har eget arbeidsreglement og alle ansatte har skriftlige arbeidsavtaler. Daglig

Detaljer

Hva gjør Arbeidstilsynet?

Hva gjør Arbeidstilsynet? Hva gjør? Skadedyrdagene Senioringeniør Vigdis Tingelstad 13.Mars 1 Arbeidsmiljølovens formål Norsk arbeidsliv skal være inkluderende, helsefremmende og meningsfylt Arbeidstakere skal ha full trygghet

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet

Bedre kjemi. Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Bedre kjemi Et tilsynsprosjekt fra Arbeidstilsynet Dagsorden 1. Innledning om aksjonen fra Arbeidstilsynet 2. Hva vil Arbeidstilsynet kontrollere 3. Hva må enheten kunne dokumentere 4. Hvordan kan vi går

Detaljer

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet

Handlingsplan for. Helse, miljø og sikkerhet Handlingsplan for Helse, miljø og sikkerhet UniVERSITETET I BERGEN / 2009 2011 Et godt arbeidsmiljø for alle! Universitetet i Bergen (UiB) har ambisiøse mål for forskning og utdanning. For å nå disse målene,

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Belset skole i Bærum kommune dato 5.5.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 20.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Heidi Wølneberg tlf 922 31 717 Bærum kommune v/rådmann 1304 Sandvika TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG, BELSET SKOLE Vi

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor

Vi viser til tilsyn gjennomført ved Åsen skole i Lørenskog kommune 20.10.2010. Mette S. Haugstvedt, verneombud skole Elin Wanne, rektor VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 21.12.2010 2010/16935 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lasse Skjelbostad tlf 920 35 096 Lørenskog kommune v/rådmannen Postboks 304 1471 LØRENSKOG TILSYNSRAPPORT MED

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Svinndal skole i Våler kommune den 03.06. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 29.06.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Hildegunn Molvær tlf Våler Kommune v/rådmann Herredshuset 1592 VÅLER I ØSTFOLD TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG - SVINNDAL

Detaljer

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter

Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Samarbeid og kontakt mellom BHT og NAV Arbeidslivssenter i IA-virksomheter. Per Ivar Clementsen NAV Østfold, Arbeidslivssenter Quality, Sarpsborg 3. november 2014. Her i dag: Ny IA avtale 2014-2018. Prosjekt

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Hvor går BHT? 28.05.2015. Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fremtid? Nåtid - godkjent. Fortid berglegen

Hvor går BHT? 28.05.2015. Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fremtid? Nåtid - godkjent. Fortid berglegen 1 Hvor går BHT? Tone Eriksen Overlege, Østfold og Akershus Hvor går bedriftshelsetjenesten? Fortid berglegen Nåtid - godkjent Fremtid? 3 1 Bedriftshelsetjeneste - historien bak Første bedriftslege: 1656

Detaljer

God Vakt! Resultater og tiltak

God Vakt! Resultater og tiltak God Vakt! Resultater og tiltak Helse Midt-Norge 13. juni v/ prosjektleder Målene i God Vakt God Vakt skal føre til reduksjon i de belastninger som bidrar mest til arbeidsrelaterte skader og sykdommer i

Detaljer

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009

Vi viser til tilsynsbesøk ved Åmot skule i Vinje kommune 1.oktober 2009 VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 28.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Mona Helene Brakstad tlf 952 22 599 Vinje Kommune v/rådmannen 3890 VINJE Tilsynsrapport med varsel om pålegg Åmot skule

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM PÅLEGG SKJØNHAUG SKOLE. Vi viser til tilsyn gjennomført ved Skjønhaug skole i Trøgstad kommune den 16.09.09. VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 03.11.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Lene Cecilie Skahjem tlf 954 79 624 TRØGSTAD KOMMUNE Postboks 34 1861 Trøgstad Att: Rådmann TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM

Detaljer

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal

Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 04.05.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Wenche Vik tlf 911 09 533 Kvinesdal kommune v/ rådmannen Nesgt.11 4480 Kvinesdal SKOLEPROSJEKTET MED SKOLEN SOM ARBEIDSPLASS

Detaljer

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN

HMS PLAN 2015 BERGEN VANN HMS PLAN BERGEN VANN HMS handlingsplan for Bergen Vann er utarbeidet med utgangspunkt i undersøkelsen Maturity Tool (modenhetsanalysen) som ble gjennomført for ledergruppen i oktober og for en utvidet

Detaljer

Handlingsplan bedriftshelsetjenesten 2015 Arendal kommune Agder Arbeidsmiljø

Handlingsplan bedriftshelsetjenesten 2015 Arendal kommune Agder Arbeidsmiljø Handlingsplan bedriftshelsetjenesten 2015 Arendal kommune Agder Arbeidsmiljø HANDLINGSPLAN Handlingsplanen utarbeides i tråd med Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Agder Arbeidsmiljø skal ha

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager side 1 av 6 Innhold 1 Innledning... 2 2 Bygningsmessige utbedringer... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Hva skal

Detaljer

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud

Til stede fra skolens ledelse og vernetjeneste: Ellen Løchen Børresen, rektor Sigmund Snørøs, verneombud VÅR DATO VÅR REFERANSE 1 27.10.2009 DERES DATO DERES REFERANSE VÅR SAKSBEHANDLER Cathrine Louise Holme tlf 416 00 414 Trøgstad Kommune v/rådmann Postboks 34 1861 TRØGSTAD TILSYNSRAPPORT OG VARSEL OM PÅLEGG

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte. 07.02.2012 kl. 1200, Org./- og pers.avd. møterom, Erik Johansenbygget, 3. etg.

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte. 07.02.2012 kl. 1200, Org./- og pers.avd. møterom, Erik Johansenbygget, 3. etg. ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte 07.02.2012 kl. 1200, Org./- og pers.avd. møterom, Erik Johansenbygget, 3. etg. Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt

Detaljer

Håndtering av avvik, feil, mangler og uønskede hendelser... 2. Generelle og bygningsmessige forhold... 3. Forhold som omhandler personer...

Håndtering av avvik, feil, mangler og uønskede hendelser... 2. Generelle og bygningsmessige forhold... 3. Forhold som omhandler personer... KAPITEL 6 Håndtering av avvik, feil, mangler og uønskede hendelser... 2 Generelle og bygningsmessige forhold.... 3 Forhold som omhandler personer.... 4 Avviksskjema Miljørettet helsevern for elever....

Detaljer

NTNU S-sak 57/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.10.2011 TS/KGU N O T A T

NTNU S-sak 57/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.10.2011 TS/KGU N O T A T NTNU S-sak 57/11 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 31.10.2011 TS/KGU Til: Styret Fra: Rektor Om: HMS - Organisering og ressurser N O T A T Tilråding: Styret slutter seg til rektors vurderinger

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H M & S Olav Duun videregående skole Innholdsfortegnelse 1 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 2 BESKRIVELSE AV HMS SYSTEMET FOR ELEVER... 4 3 ORGANISERING OG ANSVAR... 5 4 ORGANISERING

Detaljer

Kravspesifikasjon Rammeavtale for bedriftshelsetjeneste (BHT tjenester) Ref: 12/3367

Kravspesifikasjon Rammeavtale for bedriftshelsetjeneste (BHT tjenester) Ref: 12/3367 Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Rammeavtale for bedriftshelsetjeneste (BHT tjenester) Ref: 12/3367 Side 1 av 7 Innhold 1 Organisering av oppdraget... 3 2 Beskrivelse av anskaffelsens tjenesteinnhold... 3 3

Detaljer

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00

MØTEINNKALLING. Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Arbeidsmiljøutvalget har møte i Møterommet 2. etg. Økonomiavdelingen. 01.02.2011 kl. 12.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller

Detaljer