Skoletilbudet Gjennomgang av skoletilbudet i videregående opplæring fram mot 2020 i Telemark med modeller og alternativer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skoletilbudet 2020. Gjennomgang av skoletilbudet i videregående opplæring fram mot 2020 i Telemark med modeller og alternativer"

Transkript

1 Skoletilbudet 2020 Gjennomgang av skoletilbudet i videregående opplæring fram mot 2020 i Telemark med modeller og alternativer Høringsdokument pr Korrigert pr Foto: colourbox.com

2 Struktur, begreper og forkortelser Utdanningsprogram Kunnskapsløftet har 12 ulike utdanningsprogram, 3 studieforberedende og 9 yrkesforberedende. Alle program tilbys i Telemark. I utredningen og modellene er det gjennomgående brukt allmenne forkortelser for de ulike utdanningsprogrammene slik: Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesforberedende utdanningsprogram ST Studiespesialiserende NA Naturbruk PB Påbygging til generell studiekompetanse*) MK Medier- og kommunikasjonsfag IB International baccalaureate **) BA Bygg- og anleggsfag MD Musikk, dans og drama TP Teknikk- og industriell produksjon ID Idrettsfag EL Elektrofag SS Service og samferdsel *) ST Påbygging til generell studiekompetanse RM Restaurant- og matfag **) Internasjonal linje som gir studiekompetanse HO Helse- og oppvekstfag (tidl HS) (Porsgrunn vgs) DH Design- og håndverksfag Utdanningsprogram og programområder Videregående trinn 1 er felles innenfor utdanningsprogrammet, men har flere programområder på Vg2 og Vg3. For mer informasjon viser vi til Andre forkortelser: GSI Grunnskolens informasjonssystem. Kommunens årlige rapportering om elevtall i grunnskolen. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et rapporteringssystem. Systemet benyttes for å rapportere informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder i hver enkelt kommune. PULS - Pedagogisk utviklings- og Lærings Speil (Et analyseverktøy for videregående opplæring. Omfatter 15 fylkeskommuner) NDLA - Norsk digital læringsarena (Nasjonalt prosjekt for digitale læremidler for videregående opplæring.) Nasjonal digital læringsarena (NDLA) er et fylkeskommunalt prosjekt som har som mål å tilby kvalitetssikrede, fritt tilgjengelige, nettbaserte læremidler i alle fag i videregående skole. Strukturen i videregående opplæring Yrkesfaglig Studieforberedende Videregående trinn 1 i skole Videregående trinn 1 i skole Videregående trinn 2 i skole Videregående trinn 2 i skole Trinn i videregående opplæring: Vg1 = videregående trinn 1 (første år) Vg2 = videregående trinn 2 (andre år) Vg3 = videregående trinn 3 (tredje år) Videregående trinn 3 i skole Påbygging til generell studiekompetanse Videregående trinn 3 i skole Opplæring i bedrift Opplæring i bedrift, særløp Studiekompetanse Yrkeskompetanse Påbygging til generell studiekompetanse Fagbrev eller svennebrev 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år I Telemark har vi noen modeller som avviker fra hovedstrukturen: TAF, Teknikk og industriell produksjon, yrkes- og studiekompetanse, et 4-årig tilbud som både gir fagbrev og studie-kompetanse. (Finnes ved Porsgrunn vgs.) HAF, et treårig tilbud i Helse og oppvekstfag som gir studiekompetanse. Spesielt for elever med høyere utdanning innen helse og oppvekst som mål. (Tilbudet finnes ved Notodden vgs. og Skogmo vgs.)

3 Innhold Struktur, begreper og FORKORTELSER Sammendrag Bakgrunn for gjennomgangen Andre fylker tilsvarende PROSESSER Sogn og Fjordane Hordaland Troms Vestfold Oppsummering STATUS Elevtallsutvikling Utvikling statlige overføringer Inntak og gjennomføring Omvalg og gjenvalg Elever med store tilretteleggingsbehov Gjennomføring Karakterutvikling Formidling av læreplasser Vg3 påbygging til studiekompetanse Vg3 påbygging og gjennomføring Elever uten rett Voksenopplæring Grunnleggende prinsipper og vurderinger Faglig robusthet Faglig robuste skoler Rådgivningstjenesten Skolen som regional utviklingsaktør Hybelsituasjonen Nettbasert undervisning/ fjernundervisning Oppsummering Miljøvennlig transport og skyss Miljøvennlig transport Tilgjengelighet til skolen Fylkeskommunens ansvar Fri skoleskyss Gunstige transportkorridorer Skyssprinsipper Bosetningsmønster og skyssprinsippene Behandling i hovedutvalg Mulige effektiviseringsgevinster Oppsummering Arealanalyse Behov og potensial Arealutnyttelse Funksjonalitet Oppdateringsbehov/tilstand Investeringsbehov Kostnadskomponenter Utviklingskostnader Oppsummering Budsjettfordelingsmodellen bemanning Regionale vurderinger Midt-Telemark Bamble Skien Prinsipper og kriterier Elevtall og dimensjonering Utdanningsprogram og tilbud i inntaksområdene A og B Faglig robusthet Samlokalisering Økonomi Arealeffektivitet Skyss Nærskole Fjernundervisning Modeller for SKOLE - TILBUDSTRUKTUREN Det er tre vedlegg til utredningen som man finner bak i rapporten: Presentasjon av utdanningsprogram - fakta, analyse og vurderinger Inntaksregler Skyss - fakta og analyser

4 1. Sammendrag Arbeidsgruppas utgangspunkt Arbeidsgruppa har tatt utgangspunkt i vedtaket i sak 33/12 om skoletilbudsstruktur, vedtatt av fylkestinget i juni I tillegg er andre politiske vedtak tatt inn i vurderingene, herunder: Bygging av ny Skien vgs. med lokalisering på Prestejordet, FT-sak 7/12 Evaluering av budsjettfordelingsmodellen for videregående opplæring, HK-sak 39/12 Bruk av fjernundervisning i den videregående opplæringen, HK-sak 32/12 Skyssprinsipper og inntaksregler, HK-sak 41/12 og HS-sak 56/12 Karriereveiledning i Telemark, HK-sak 17/12 Orienteringssak om økt gjennomføring og utvidelse av rettigheter, HK-sak 29/12 Arbeidsgruppa har i sitt arbeid lagt særlig vekt på å sikre elevenes læringsutbytte, læringsmiljøet og fortsatt kvalitet i opplæringen i en situasjon med stor nedgang i elevtall. Skoletilbudsstrukturen bør ha et langsiktig perspektiv for å skape stabile, forutsigbare enheter som kan tåle svingninger i søkermassen. Med bakgrunn i de analysene som ligger til grunn for dette arbeidet kan fylkeskommunen organisere et skoletilbud som ivaretar god opplæring for elevene og som ligger innenfor fylkeskommunens økonomiske bæreevne. Fylkestingets vedtak i sak 33/12 sluttet seg til prognose for utviklingen i elevtallet fram mot 2020 og estimert dimensjonering av de ulike utdanningsprogrammene. Dette ligger til grunn for arbeidet. Denne utredningen gir analyser, vurderinger og anbefaling av dimensjonering og faglig innhold på den enkelte skole samt konsekvenser for skolestruktur og anlegg. Elevtallsutvikling Arbeidsgruppa har lagt til grunn framskriving av elevtall basert på offentlig statistikk. Elevtallet i de videregående skolene i Telemark blir redusert med ca 1100 elevplasser fram til Dette tilsvarer en nedgang på om lag 16 prosent. Denne nedgangen har konsekvenser for den økonomiske situasjonen. De statlige overføringene tar utgangspunkt i antall åringer. Telemarksforskning har beregnet en reduksjon i den økonomiske rammen for Telemark fylkeskommune i størrelsesorden mill. kroner fram mot som følge av reduksjonen i antall åringer. Økonomiske rammer setter ytre grenser for skoletilbudsstrukturen. Når antall elever reduseres har dette direkte innvirkning på budsjettildelingen til skolene. Budsjettfordelingsmodellen baserer seg på stykkprisfinansiering og tar dermed opp i seg statens prinsipp om at reduksjon i antall brukere tilsier et lavere utgiftsbehov. Utfordringen er å ivareta målsettingen om å sikre at mest mulig ressurser kommer elevene til gode. Jo mer som er bundet opp i fast løpende driftskostnader som ikke er elevrelatert må vurderes særskilt når antall elever går ned. Intensjonen i arbeidsgruppas arbeid har vært å synliggjøre dette. Skolene får sin tildeling i en samlet økonomisk ramme. Erfaringen viser at relativt små enheter med kostnadskrevende drift, får store utfordringer når elevtallet svinger. En betydelig del av budsjettet er bundet opp i faste kostnader som vanskelig lar seg tilpasse. Økonomisk robuste og fleksible enheter er viktig. Arbeidsgruppa har vektlagt dette særlig sammenholdt med faglig robusthet og fleksibilitet. Robusthet Elevenes læringsutbytte og læringsmiljø er videregående skoles viktigste oppgave. Skolene er vårt redskap til å nå målet om bedre resultater og høyere gjennomføring. Hovedmålet med gjennomgangen av skoletilbudsstrukturen er å rigge skolene slik at vi innenfor tilgjengelige rammer kan gi en optimal kvalitativ opplæring. Arbeidsgruppa har lagt stor vekt på å sikre faglig robuste enheter. 4

5 En faglig robust skole har fagmiljøer som kombinerer pedagogisk arbeid med solid fagkompetanse. I begrepet robusthet ligger størrelse i antall elever og bredde i utdanningsprogram. For elevene og for medarbeiderne, er forutsigbarhet i utdanningstilbudet viktig for valg av skole og arbeidsplass. Skoler som er store nok til å tåle svingninger i elevtall og utdanningsprogram vil oppleves mer attraktive for alle. Framskriving av elevtallet til 2020 uten strukturelle grep, vil gi flere skoler svakt elevgrunnlag. Det vil bli usikkerhet om klasser fra år til år og uforutsigbarhet om Vg2 tilbud. Lokaler, utstyr og læremidler vil ha et redusert bruksbehov og gi dårligere ressursutnyttelse. I en slik situasjon vil fagmiljøet og kvaliteten i opplæringen bli svekket. Dette vil gå ut over resultatene og framtidsmulighetene for våre elever. I deler av Telemark ligger det til rette for å foreta justeringer som kan bidra til mer effektiv drift samtidig som kvaliteten i opplæringen bedres. Økonomisk robusthet innebærer evne til å tilpasse og sikre bærekraftig drift av videregående opplæring. Utfordringen er å tilpasse seg reduksjoner i de økonomiske rammene og sikre at mest mulig ressurser kommer elevene til gode. Jo mer som er bundet opp i faste driftskostnader, desto mindre går direkte til elevenes opplæring. Skolene får sin tildeling i en samlet økonomisk ramme basert på prinsippet om stykkpris. Erfaringen er at små skoler får store utfordringer når elevtallet svinger og en betydelig del av budsjettet er bundet opp i faste kostnader. Når den samlede rammen reduseres, øker presset på å få ned de faste kostnadene gjennom effektivisering av drift slik at ressursinnsatsen mot elevene i størst mulig grad opprettholdes. Dette er illustrert i figuren under. Kroner Reduksjon statlige overføringer Beregnet mindreutgiftsbehov Andel av ramme til pedagogisk aktivitet Andel av ramme til pedagogisk aktivitet Økonomisk ramme videregående opplæring, færre elever Faste kostnader skolene Tid, mot 2020 Arealeffektivitet Det har i forbindelse med utredningen blitt gjort grundige analyser av dagens arealutnyttelse, vedlikeholds- og investeringsbehov. Analysene viser at det er stort potensial for bedre utnyttelse av ressursene som følge av nedgangen i elevtallet. Best mulig arealutnyttelse er vektlagt i arbeidet. Utredningen innarbeider også nødvendige vedlikeholds- og investeringsbehov for å få skolene på et tilfredsstillende nivå. Skyss Det er utarbeidet omfattende dokumentasjon av skyssmønster og skyssbehov. Det er lagt fram oversikter over hensiktsmessige skysskorridorer for effektiv transport av elevene. Det er forskjeller mellom skoler med hensyn til i hvor stor grad ordinære skyss kan benyttes. Fylkeskommunen må imidlertid legge til grunn ansvaret for både grunnskoleskyss, videregåendeskyss og alminnelig kollektivtrafikk i sine beregninger. Det er vanskelig å forutse om nedgangen i elevtallet alene vil gi innsparinger i på transport. Nærskole Det er et mål at elevene skal kunne gå på nærmeste skole med gjeldende tilbud, og at færrest mulig av elevene må flytte på hybel. Arbeidsgruppa har hatt dette med seg i sine vurderinger. Dagens tilbudsstruktur viser imidlertid at elever i dag skysses i et stort omfang. Det er derfor ikke gitt at en mer effektiv skoledrift vil bety lengre skolevei. For mange elever vil en endring i skoletilbudsstrukturen bety at flere kan få kortere vei til skolen og mindre skyssbehov. 5

6 Fjernundervisning Alternative undervisningsformer, blant annet fjernundervisning vurderes i utredningen. Dette er av arbeidsgruppa ikke vurdert som et alternativ ved flytting eller nedlegging av utdanningsprogram, men skal vurderes som et viktig verktøy for å kunne gi større faglige valgmuligheter. Bemanning Nedgangen i elevtallet tilsier et redusert behov for lærere på 111 årsverk fram til Parallellt med nedgangen i elevtallet skjer det fram til 2020 en naturlig avgang i det pedagogiske personalet tilsvarende 198 årsverk fordelt på 225 stillinger i samme periode. Dette betyr at fylkeskommunen fram til 2020 har et netto rekrutteringsbehov beregnet til 90 årsverk. Dersom faste tilsatte skulle bli overtallige i forbindelse med endringer i Telemark fylkeskommunes økonomi, eller ved strukturendringer eller omorganisering, er fortsatt tilsetting sikret gjennom stillingsbanken. Modellene oppsummert Forutsetninger for modellene Elevtall og dimensjonering er framskrevet til 2020, jfr. vedtak FT juni 2012 Elevtallene inneholder ikke innføringsklasser for fremmedspråklige minoriteter eller voksenopplæring Modell A er referansemodell. Her har vi framskrevet dagens skoletilbudsstruktur uten justeringer i utdanningsprogrammer, men med estimert elevtall i 2020 Modell A er utgangspunktet for beregninger av reduserte kostnader i de påfølgende modellene Netto investeringsbehov inkluderer investeringsbehov og antatte salgsinntekter. Investeringsnivået baserer seg på TFK Eiendoms vurderinger for å sikre oppgradering av hele skoleanleggsmassen ut fra dagens nivå samt de nyinvesteringer som følger av forslag i modellene Vurderinger av driftskostnader er basert på budsjettfordelingsmodellen for videregående opplæring. Finanskostnader er beregnet med rentenivå på 5 % og 40 års avskrivningstid. Alle tallene i modellene er i millioner kroner Forkortelser brukt i modellene 6 Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesforberedende utdanningsprogram ST Studiespesialiserende NA Naturbruk PB Påbygging til generell studiekompetanse MK Medier- og kommunikasjonsfag IB Internasjonal linje - Porsgrunn BA Bygg- og anleggsfag MD Musikk, dans og drama TP Teknikk- og industriell produksjon ID Idrettsfag EL Elektrofag SS Service og samferdsel RM Restaurant- og matfag HO Helse- og oppvekstfag (tidl HS) DH Design- og håndverksfag Modell A referansemodellen Denne modellen innebærer en videreføring av dagens struktur. Det gjøres ikke tiltak for å effektivisere driften i denne modellen. Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og bygging av ny Skien vgs. ihht vedtak ligger inne i en samlet investeringsramme på 768 mill. kroner. Dette innebærer om lag 58 mill. kroner i årlige finanskostnader. SKOLER Utdanningsprogram Lunde TP,BA, HO, DH, EL Bø avd Seljord Bø Søve RM, MK, PB Notodden ST, ID NA, PB ST, TP, HO, SS, EL, PB Vest- Telemark Rjukan TP, ST, HO, EL ST, BA, HO, TP, EL, PB Croftholmen Bamble Porgsunn Kragerø Skogmo Skien TP, HO, EL, RM ST, SS, PB ST, ID, TP, DH, MK, PB ST, ID, TP, ba, HO, PB ba, HO, EL ST, MD,SS Hjalmar Johansen SUM tp, ID, MK, RM, PB Antall elever ØKONOMI DRIFT (Spart i tillegg til modell A) Modell A innebærer ingen effektiviseringstiltak ut over samlokalisering av Skien vgs i nybygg på Prestjordet. En større del av den økonomiske rammen vil gå til faste kostnader og en mindre til direkte pedagogiske virksomhet. ØKONOMI INVESTERING Netto inv 20 2,5 7,

7 Vurdering Modell A gir dårlig utnyttelse av areal og økonomiressurser som følge av elevtallsnedgang. En unødig stor del av ressursene til videregående opplæring bindes i anlegg. Dette vil redusere ressursene som skal gå til undervisningsrelaterte aktiviteter. Det gir sårbare og lite robuste fagmiljøer og gir elevene uforutsigbarhet i fagtilbudet. Modell B Hovedgrep Legge ned Bø vgs. avd. Seljord Legge ned Croftholmen vgs. Justeringer i utdanningstilbudsstruktur for styrket faglig robusthet Inntaksområde A: Samle ID og MK på hhv Hjalmar Johansen og Porsgrunn Inntaksområde B: samle EL på Notodden og styrke TP på Lunde Samle PB på 2 skoler i hvert inntaksområde Oppsummert økonomi i modell B Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og bygging av ny Skien vgs. ligger inne i en samlet investeringsramme på 799 mill. kroner. Dette innebærer om lag 60 mill. kroner i årlige finanskostnader. Beregnet reduserte årlige driftskostnader i modell B minimum 4 mill. kroner. SKOLER Utdanningsprogram Lunde TP, BA, HO, DH, EL Bø avd Seljord Bø Søve ST, ID, MK NA, RM, PB Notodden ST, HO, SS, EL, PB Vest- Telemark Rjukan tp, ST, HO ST, BA, HO, TP Croftholmen Bamble Porgsunn Kragerø Skogmo Skien ST, SS, HO, EL, PB ST, TP, DH, MK ST, ID, TP, BA, HO, ba, HO, EL ST, MD Hjalmar Johansen SUM ID, RM, SS, TP, PB Antall elever ØKONOMI - DRIFT (Spart i forhold til modell A) Modell B betyr en effektiviseringsmulighet på minimum 4 mill kr som følge av bedre ressursutnyttelse og endret struktur. -4 ØKONOMI INVESTERING Netto inv Vurdering Modell B samlokaliserer Bø vgs., Hjalmar Johansen vgs. og skolene i Bamble kommune. I tillegg samles fagmiljøene på TP i Lunde og EL på Notodden. I Skien opprettholdes 3 skoler. Skien vgs. blir en ren studieforberedende skole og Skogmo forblir en ren yrkesfaglig skole. Hjalmar Johansen styrkes på ID og PB og får tilført SS fra Skien vgs. MK samles i Porsgrunn. Med dette samles og styrkes fagmiljøene på flere skoler slik at de framstår mer faglig robuste. Arbeidsgruppa mener allikevel 3 skoler i Midt-Telemark gir dårlig ressursutnyttelse både når det gjelder drift og arealutnyttelse. Disse skolene vil fortsatt være små og fagmiljøene sårbare. Modell C Hovedgrep Legge ned Lunde vgs. i tillegg til: Legge ned Bø vgs. avd Seljord Legge ned Croftholmen vgs. Tre vgs. i Skien (med noe justering i tilbudsstrukturen) Justeringer i utdanningstilbudsstruktur for styrket faglig robusthet: Inntaksområde A: Samle ID og MK på hhv Hjalmar Johansen vgs. og Porsgrunn vgs. Inntaksområde B: Flytting av BA til Søve vgs. og DH til Bø vgs. Samling av TP, EL og HO på Notodden vgs. Samle PB på 2 skoler i hvert inntaksområde Oppsummert økonomi i modell C Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og bygging av ny Skien vgs. ligger inne i en samlet investeringsramme på 810 mill. kroner. Dette innebærer om lag 61 mill. kroner i årlige finanskostnader. Beregnet reduserte årlige driftskostnader i modell C minimum 14 mill. kroner. 7

8 SKOLER Lunde Utdanningsprogram Bø avd Seljord Bø Søve ST, ID,DH, MK NA, RM, pb, BA Vest- Telemark Rjukan tp, ST, HO ST, BA, HO, TP Croftholmen Bamble Porgsunn Kragerø Skogmo Skien ST, SS, HO, EL, PB ST, TP, DH, MK ST, ID, TP, BA, HO, ba, HO, EL, ST, MD Hjalmar Johansen SUM ID, RM, SS, TP, PB Antall elever ØKONOMI DRIFT (Spart i tillegg til modell A) Modell C gir en beregnet effektiviseringsmulighet på minimum 14 mill. kr som følge av bedre ressursutnyttelse og og endret struktur. -14 ØKONOMI INVESTERING Netto inv Vurdering Modell C legger ned Lunde vgs. i tillegg til Bø vgs. avdeling Seljord og Croftholmen vgs. Dette vil gi endringer i tilbudsstrukturen i inntaksområde B. Flere skoler får økt faglig robusthet med bredere fagtilbud og også et forbedret økonomisk grunnlag. Modell C gir mindre kostnader til drift og bedre arealutnyttelse enn både modell A og B. Dette innebærer bedre ressursutnyttelse i Midt-Telemark. Ved å opprettholde tre videregående skoler i Skien utnyttes ikke muligheten til å optimalisere driften. Ved elevtallsnedgang vil spesielt Hjalmar Johansen vgs. være sårbar uten at det gjøres endringer i tilbudsstrukturen. Modell D Hovedgrep To vgs. i Skien: Samle Skien vgs. og Hjalmar Johansen vgs. i Fritidsparken. Skogmo vgs. opprettholdes i tillegg til: Legge ned Bø vgs. avd Seljord Legge ned Lunde vgs. Legge ned Croftholmen vgs. Justeringer i tilbudsstrukturen for styrket faglig robusthet Inntaksområde A: Samle ID og MK på hhv Hjalmar Johansen og Porsgrunn Inntaksområde B: Flytting av BA til Søve vgs. og DH til Bø vgs. Samling av TP, EL og HO på Notodden vgs. Samle PB på 2 skoler i hvert inntaksområde 8 Oppsummert økonomi i modell D Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og samling av Skien vgs. og Hjalmar Johansen vgs. i Fritidsparken ligger inne i en samlet investeringsramme på 665 mill. kroner. Dette innebærer om lag 50 mill. kroner i årlige finanskostnader. Beregnet reduserte årlige driftskostnader i modell D 17 mill. kroner Notodden SKOLER Utdannings-program Lunde Bø avd Seljord Bø Søve ST, ID,DH, MK Notodden ST, TP, HO, SS, EL, PB NA, RM, ST, TP, PB, BA HO, SS, EL, PB Vest- Telemark Rjukan tp, ST, HO ST, BA, HO, TP Croftholmen Bamble Porgsunn Kragerø Skogmo ST, SS, ST, TP, HO, EL, DH, PB MK ST, ID, TP, ba, HO, ba, HO, EL, Skien/Hjalmar Johansen slås sammen ST, MD, ID, RM, SS, TP, PB Antall elever ØKONOMI DRIFT (Spart i tillegg til modell A) Modell gir en beregnet effektiviseringsmulighet på minimum 17 mill kr som følge av bedre ressursutnyttelse og endring i struktur. -17 ØKONOMI INVESTERING Netto inv Vurdering Modell D innebærer samling av Skien vgs. og Hjalmar Johansen i ett felles skoleanlegg i Fritidsparken. Skolen vil få et elevtall rundt 1600 elever. Skolen vil bli en stor og robust enhet med både yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogrammer. Alle utdanningsprogrammene vil gi store fagmiljøer som gir grunnlag for gode synergieffekter. Skolen vil stå seg godt mot svingninger i elevtallet. Skolens beliggenhet i Fritidsparken vil gi meget gode muligheter for aktiviteter også utenfor bygningsmassen. SUM

9 Modellen innebærer at nødvendige oppgraderinger i samlet skoleanleggsmasse kan gjøres innenfor en akseptabel økonomisk ramme og slik sett komme alle elever til gode. I tillegg bygges en relativt stor moderne skole i Skien. Byggeprosessen kan gjennomføres uten å leie midlertidige lokaler, og uten store ulemper for igangværende undervisning. Modell E Hovedgrep Én vgs. i Skien Samle alle skolene i Skien.( Lokalisering uavklart) i tillegg til: Legge ned Bø vgs. avd Seljord Legge ned Lunde vgs Legge ned Croftholmen vgs. Justeringer i utdanningstilbudsstruktur for styrket faglig robusthet Inntaksområde A: Samle ID og MK på hhv Hjalmar Johansen og Porsgrunn Inntaksområde B: Flytting av BA til Søve og DH til Bø. Samling av TP, EL og HO på Notodden Samle PB på 2 skoler i hvert inntaksområde Oppsummert økonomi i modell E Nødvendige oppgraderinger av skoleanleggene og bygging av én felles videregående skole i Skien ligger inne i en samlet investeringsramme på 1039 mill. kroner. Dette innebærer om lag 78 mill. kroner i årlige finanskostnader. Beregnet reduserte årlige driftskostnader i modell E 25 mill. kroner. Notodden SKOLER Lunde Utdannings-program Bø avd Seljord Bø Søve ST, ID, DH, MK NA, RM, pb, BA ST, TP, HO, SS, EL, PB Vest- Telemark Rjukan tp, ST, HO ST, BA, HO, TP Croftholmen Bamble Porgsunn Kragerø ST, SS, HO, EL, PB ST, TP, DH, MK ST, ID, TP, BA, HO, En skole i Skien - Skien/ Hjalmar Johansen/Skogmo ST, MD, ID, RM, SS, TP, PB, BA, HO, EL, Antall elever ØKONOMI DRIFT (Spart i tillegg til modell A) Modell E gir en beregnet effektiviseringsmulighet på minimum 25 mill. kr pr år som følge av bedre ressursutnyttelse og endret struktur. -25 ØKONOMI INVESTERING Netto inv SUM Vurdering Alle skoleanleggene i Skien avhendes og samles i en ny stor skole dimensjonert til omlag 2300 elever med både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Lokalisering må vurderes særskilt, men utbygging i Fritidsparken vurderes å være en mulighet. Løsningen krever det høyeste investeringsbehovet. En felles skole i Skien krever en svært stor investering. Det er knyttet betydelig usikkerhet til disse tallene. En felles skole i Skien krever en nærmere utredning. Arbeidsgruppas anbefaling Arbeidsgruppa anbefaler modell D. Begrunnelsen er basert på en samlet vurdering der særlig faglig og økonomisk robusthet ligger til grunn. Dette gjelder i begge inntaksområdene. Arbeidsgruppa mener at fylkeskommunen ved denne modellen sikrer et framtidsretta og langsiktig struktur som tåler endringer i søkermasse og utdanningsbehov. Modellen sikrer distriktene et basistilbud. I områder med gode transportmuligheter samler vi fagtilbudet og fagmiljøene for å skape robuste miljøer. Elevene i Telemark vil få bredere og mer attraktive fagtilbud. I tillegg mener arbeidsgruppa at dette er en økonomisk gunstig løsning i forhold til utfordringen med å ivareta skoleanlegg i hele fylket. Vest-Telemark vgs. og Rjukan vgs. opprettholdes, Kragerø vgs. styrkes men disse skolene vil forbli små skoleenheter som kan være sårbare overfor svingninger og har små fagmiljøer. 9

10 Midt-Telemark Alle dagens utdanningsprogram beholdes i inntaksområde B. En nedleggelse av avdeling Seljord ved Bø vgs. vil gi en styrking av andre skoler i inntaksområdet B. (Bø vgs. og Søve vgs.) Nedleggelse av Lunde innebærer flytting av BA til Søve. Dette styrker Søve vgs. og gir gode synergieffekter med skolens øvrige utdanningsprogrammer. DH til Bø vgs. vil styrke fagmiljøet og gi grunnlag for gode synergieffekter. Skolen vil framstå mer attraktiv og robust. HO, EL og TP til Notodden vil på alle områdene styrke skolens fagmiljø og Notodden vil framstå som en attraktiv og robust skole. Vg3 Påbygging til Søve og Notodden gir geografisk spredning av tilbudet i inntaksområde B, styrket faglig tilbud og sterkere fagmiljø ved skolene. Bamble Det er lite hensiktsmessig å opprettholde to skoleanlegg i Bamble. Elevtallsutvikling og muligheten for å effektivisere arealbruk og organisering underbygger dette. Croftholmen legges ned. Bamble vgs. blir styrket med HO, EL og PB. Dette vil gjøre Bamble vgs. til en relativt robust kombinert vgs. i Bamble kommune. Skolen vil få et bredere fagtilbud, større fagmiljø og vil gi fleksibilitet i forhold til forventede svingninger i elevtallet. Porsgrunn og Kragerø vil få en liten styrking av TP, mens Hjalmar Johansen vgs. vil få en styrking av RM ved at dette samles her i inntaksområde A. Skien/Grenland Arbeidsgruppa ser Grenland i sammenheng. Når det gjelder Skien og Porsgrunn mener arbeidsgruppa at det er ønskelig og nødvendig å sikre robuste fagmiljøer ved å samle utdanningsprogrammene i større grad. Dette gjelder ID og RM som samles på Hjalmar Johansen vgs. og MK som samles på Porsgrunn vgs. DH styrkes med Vg2 Frisør og evt.vg2 Blomsterdekoratør på Porsgrunn vgs. Dette gir elevene også i inntaksområde A et fullverdig tilbud innen design og håndverk. Skien Skien vgs. og Hjalmar Johansen vgs. slås sammen til en skole lokalisert i Fritidsparken. Skolen vil få et elevtall rundt 1600 elever. Arbeidsgruppa mener at skolen vil bli en stor og robust kombinert enhet med både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Alle utdanningsprogrammene vil få store fagmiljøer som gir grunnlag for gode synergieffekter. Skolens beliggenhet i Fritidsparken vil gi meget gode muligheter for aktiviteter også utenfor bygningsmassen. Skolen vil være meget robust faglig og økonomisk, og elevene sikres på denne måten god kvalitet i opplæringen. 10

11 2. bakgrunn for gjennomgangen I fylkestingets sak 24/10 Langtidsprioriteringer ble det i pkt. 3 gjort følgende vedtak: Innafor vidaregåande opplæring er det naudsynt å gå gjennom tilbodsstruktur med bakgrunn i endring i elevtal framover og betre ressursutnytting. Særleg gjeld dette Grenlandsområdet. Fylkestinget forventar at det kjem ei eige sak på dette i god tid før arbeidet med skoletilbod for 2012/13 startar opp. Saken har reist en rekke problemstillinger og man fant det formålstjenlig å bryte prosessen ned i to faser. Første fase hadde som mål å fremskrive elevtallet og gi en best mulig prognose for dimensjonering av de 12 ulike utdanningsprogramma i åra fram mot Etter en grundig prosess la fylkesrådmannen våren 2012 fram sak til fylkestinget, 33/12, om disse grunnleggende premissene. Fylkestinget sluttet seg til analysen og prognosene. Vedtaket i sak 33/12 ble at det som fase 2 skal legges fram en sak som: skal omfatte ei vurdering av og ei tilråding til dimensjonering og fagleg innhald på den einskilde skole samt konsekvensar for skolestruktur og anlegg i Skien, Bamble og Midt-Telemark. Dette leggjast til grunn for vidare prosess med byggeprosjektet Skien videregående skole. Fylkestinget ba fylkesrådmannen legge en rekke momenter til grunn for saken, jf. sak 17/12, pkt 3-5 i hovedutvalget for kompetanse. Fylkestingets vedtak: 1. Fylkestinget syner til tilrådingane for hovudutval for kompetanse og hovudutval for næringsutvikling og legg til grunn at det vert arbeid vidare med konkretisering av saka i samsvar med dette. 2. Fylkestinget slutter seg til hovudutval for kompetanse sine tilrådingar punkt 1, 2, 3 og første avsnitt i punkt 4. Fylkestinget vil legge til rette for gjennomføring av dei andre problemstillingane i hovudutvala sine tilrådingar etter kvart som hovudutvala legg dei fram for dei overordna politiske organ. Tilråding i hovedutvalg for kompetanse 1. Fylkesrådmannens prognose for elevtalet fram til 2020 blir lagt til grunn for dimensjonering, planlegging og fastsetting av skoletilbodet 2. Fylkesrådmannens forslag til dimensjonering av utdanningsprogram blir lagt til grunn for skoletilbods-strukturen frå skoleåret 2013/14 og fram mot Telemark fylkeskommune ser det som positivt at ungdommen gjennom å skaffe seg den kompetansen som yrkesførebuande gir, også kan bygge seg opp til studiekompetanse. Dette er truleg eit bidrag til at fleire finn ein meiningsfull veg gjennom vidaregåande opplæring 4. Med bakgrunn i vedtak i denne saka, blir det utarbeidd sak som skal omfatte ei vurdering av og ei tilråding til dimensjonering og fagleg innhald på den einskilde skole samt konsekvensar for skolestruktur og anlegg i Skien, Bamble og Midt-Telemark. Dette leggjast til grunn for vidare prosess med byggeprosjektet Skien vidaregåande skole - Alle vg skulane i Telemark skal ha utstrakt bruk av fjernundervisning for å kunne tilby ei breiast mogeleg fagportefølje til elevane. Samarbeidet mellom skulane må styrkast, spesielt på utdanningsprogramnivå og det må lagast eit system som gjer at flest mogeleg fag kan leverast via fjernundervisning 11

12 5. Hovudutval for kompetanse ber om at følgjande moment i tillegg vert lagt til grunn for saka: Færrest mogeleg av elevane i Telemark skal måtte flytte på hybel for å ta videregående opplæring Skulane si rolle som regionale utviklingsaktørar i sitt omland skal vere ei sentral føring for kva utdanningsprogram dei ulike skulane skal tilby Rådgivningstenesta i Telemark skal styrkast. Fylkeskommunen skal i samarbeid med kommunane i Telemark søke departementet om eit pilotprosjekt der fylkeskommunen tek over ansvaret for karriereveiledninga i grunnskulen. Dette er eit sentralt tiltak for å få elevane sitt val mest mogeleg i tråd med næringslivet og det offentlege sitt behov for kompetanse og arbeidskraft Det skal legges frem forslag til endringar i inntaksreglementet med tanke på redusering av skysskostnader og effekten av å innføre nærskoleprinsippet (sluse elever til nærmeste skole med gjeldende tilbud innafor 6 km grensen) skal vurderes Det skal vurderast om oppretting av andre skysstilbod enn dagens kan ha påverknad på elevane si søkning til dei ulike skulane Dagens budsjettfordelingsmodell skal ikkje vere avgrens-ande for vurdering av framtidas skuletilbod. Aktuelle endringar i modellen må vurderast fortløpande i arbeidet med saka 6. Administrasjonen bes legge fram saka på nytt i hovudutvalet sitt møte i juni (2012), med følgjande tilleggsdokumentasjon: - Statusrapport på Ny GIV - En detaljert oversikt over gjennomføring og frafall ved dei ulike vg skulane - Sammenheng mellom motivasjon og gjennomføring, inntak på 1. val vs omvalg/fråfall Den endelege saka som skal til handsaming på hausten skal sendast på høyring til alle dei vidaregåande skulane, kommunane i Telemark, regionråda, opplæringskontora, NHO, LO, Innovasjon Norge, Telemark Bondelag, andre aktuelle aktørar. Debatten i fylkestinget understreka behovet for en grundig prosess i saken. Fylkesrådmannen legger opp til en bred og omfattende høringsprosess, med påfølgende politisk behandling og vedtak i fylkestinget i juni Fase 2 legger inn de momentene som saken omtaler gjennom beskrivelse av status og med vurdering av konsekvenser for et framtidig skoletilbud Organisering av prosessen Fylkestingets vedtak ber fylkesrådmannen trekke inn ulike momenter som har eller kan få betydning for økonomi og innretning av et framtidig skoletilbud. Ut over elevtall og økonomi, skal arbeidet faglig robusthet, arealeffektivitet, skyss, inntaksregler, rådgivertjenesten, nærskoleprinsippet og fjernundervisning. En intern arbeidsgruppe nedsatt av fylkesrådmannen står bak utredningen. Arbeidsgruppen har bestått av: Mette Fjulsrud, økonomisjef, leder Bjørn Larsen, fylkesopplæringssjef Hallvard Ripegutu, team analyse og utredning Helga Haave, teamleder skoletilbudsteamet Hennie Westgaard, skoletilbudsteamet Anne-Grethe Andersen Hesthag, skolefaglig team Torgeir Selle, rådgiver, skolefaglig team Berit S. Stiansen Grini, økonomiteamet Eirik Bergerud, team areal og transport (skyss) Henning Thorstensen, TFK eiendom Knut Buer, TFK Eiendom Morten Kleiv, tillitsvalgt Utdanningsforbundet 2.3. Lederforum Lederforum (rektorkollegiet) er orientert undervegs og har kommet med innspill til arbeidsgruppa. De videregående skolene er høringsinstanser på lik linje med eksterne aktører. 12

13 3. Andre fylker tilsvarende prosesser Fire tidligere skoler i Larvik ble i 2009 samlet til en robust og effektiv skoleenhet, Thor Heyerdal vgs. med 1650 elever. Foto: Jill Havran Også andre fylkeskommuner har gjennomgang av sin tilbuds- og skolestruktur. Vi omtaler her noen prosesser som har mye til felles med situasjonen i Telemark. Vi ser at det gjennomgående er de samme kriteriene som legges til grunn for omstrukturering av tilbudet i videregående opplæring også i andre fylker Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane har synkende elevtall, med konsekvenser for økonomi og størrelse på skolene. Norconsult har vurdert dagens modell for organisering av videregående opplæring og utarbeidet forslag til modeller for framtidig organisering. Sogn og Fjordane har i 2012/ elever fordelt på 13 videregående skoler. Kriteriene for nye modeller skal sikre: en opplæring med høy kvalitet at alle utdanningsprogram og et bredt fagtilbud i fylket at elever og lærlinger i størst mulig grad får oppfylt sine ønsker om opplæringstilbud samsvar med samfunnets behov for kompetanse på ulike nivå stabilitet og en forutsigbar situasjon for tilsatte, elever og samfunn robuste enheter og fagmiljø økonomisk handlingsrom til å møte framtidige satsinger og endringer at de fleste elever kan bo hjemme Modellen er utarbeidet på bakgrunn av de tre siste års fordeling. 13

14 Endringer i dimensjonering: Ned: Medier og kommunikasjon (3,2 til 2,4%) Design og håndverk (3,2 til 2,4%) Idrettsfag (8,6-7,1%) Opp: Studiespesialisering (fra 35,2til 40,5%) Sterk reduksjon av Vg3 påbygging (fra 10 til 4 klasser) Rapporten skisserer 4 ulike modeller, med grader av effektivisering Modell 0- referansemodell, ingen endring i organiseringen til reduksjon i antall skoler Modell 1- desentralisert modell, nærhet til eleven - reduksjon fra enheter Modell 2 -fokus på fagmiljø, økt robusthet, fortsatt en desentralisert modell (fra 13-8 enheter) Modell 3- større skoler økt robusthet og fagmiljø (legger ned 6 skoler) Arealbruk og driftseffektivitet er viktige kriterier i modellene Hordaland Hordaland fylkeskommune arbeider med en skolebruksplan for å rigge tilbudet i videregående fram mot 2024/25. Elevtallet totalt i Hordaland vil stige noe i åra som kommer, selv om det også er regioner, for eksempel Voss/Hardanger, som har nedgang i elevtallet. Hordaland vil i 2024 ha et dimensjonert behov på elever. Hordaland fylkeskommune har pr 2011/12 46 videregående skoler og fagskoler. Gjennomsnittlig skolestørrelse er tredje lavest i landet. Bakgrunn for gjennomgangen Gjennomgangen av skole- og tilbudsstrukturen viser at de fleste utdanningsprogrammene er fordelt på for mange skoler. Flere av skolene konkurrerer med naboskolen på de samme utdanningsprogrammene, slik at begge i mange tilfeller taper på konkurransen. Økonomigjennomgangen viser at Hordaland fylke bruker store ressurser på å opprettholde en desentralisert skolestruktur. Når fylket bruker mer ressurser per elev på mange utdanningsprogram enn mange andre fylker, kommer dette av at utdanningsprogrammene er delt opp i mange og små enheter. Ut fra både et skolefaglig og et økonomisk perspektiv er det det ønskelig med større fagmiljø på utdanningsprogrammene. Kriterier for skolestørrelse i skolebruksplanen: Skolestørrelse: mellom elever, minst 4 paralleller på Studiespesialiserende og 4 paralleller på Vg1 i yrkesfag Fagtilbud: Bør styrkes ved at de blir konsentrert til færre skoler. Unngå konkurranse mellom naboskoler Kapasitet: Samlet skolekapasitet skal dimensjoneres ut fra forventa elevtallsutvikling i regionene Lokalisering og reisetid: Skolestrukturen bør samsvare med regionsenterstrukturen og alle regionsentra bør ha store og brede skoletilbud Skoleanlegg: Gode eksisterende skoleareal bør utnyttes, men dersom skolene ikke ligger rett plassert eller har lavt elevtall kan en vurdere å kvitte seg med anleggene. Det bør tilstrebes at skoler bare skal ha en lokalisering (dvs. samlokalisering ved eventuell sammenslåing) Økonomi: Ny skole- og tilbudsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, m.a. ved færre skoler, samling av fagtilbud, fulle klasser og bedre utnytting av kapasitet på verksteder og lærekrefter 3.3. Troms Høsten 2011 la Troms fylkeskommune fram et høringsforslag til ny skolestruktur i Tromsøregionen. «Mulighetenes tid en styrket satsing på utdanningen i Troms» er perspektivet fylkesråd Kent Gudmundsen innleder med i rapporten. Bakgrunnen er ønsket om mer effektiv skoledrift i Tromsøregionen. Målet med gjennomgangen er: optimal utnyttelse av samfunnets ressurser kompetente fagmiljøer som gir elevene et bredt og godt fagtilbud bredt faglig samarbeid etablere skoler i «kompetanseklynger» sammen med universitet, forskningsmiljø, næringsliv og relevante kompetansemiljøer redusere drift og vedlikehold av uhensiktsmessig bygningsmasse 14

15 Momenter til vurdering: økonomiperspektivet (redusere arealbehovet, mer effektiv drift) utdanningsperspektivet (sterkere fagmiljø, bredere fagtilbud, bedre utstyr) miljøperspektivet (universell utforming, energiøkonomisering, tilrettelegge for syklende og gående) samferdselsperspektivet; (skysskonsekvenser) byutviklingsperspektivet nærskoleprinspippet (i studiespesialisering vil imidlertid nærskoleprinsippet redusere valgmulighetene for programfag) Fylkesrådet har i sine føringer for arbeidet bla. gitt flg. prinsipper; Sterke og kompetente fagmiljø Bedre kapasitetsutnyttelse Helhetlig tilbudsstruktur på skolen med muligheter for flere paralleller Fleksibilitet for å møte framtidige utfordringer/omstillinger Totalt har Troms 6200 elever fordelt på 14 skoler. Pr 1. mars 2012 var det 3054 elever fordelt på de 6 skolene i Tromsøregionen. Skolene har fra 310 til 640 elever. Det regnes ikke store endringer i elevtallet kommende år. Modeller Det er i dag 6 skoler i regionen. Det skal utredes modeller med hhv. 6, 5,4 og 3 skoler som kan løse behovet for 3040 elevplassene i regionen Vestfold Vestfold fylkeskommune har i løpet av de siste 20 år gjennomført en omfattende omorganisering. Fylkeskommunen gjorde på 90 tallet et prinsippvedtak om å skape mer robuste enheter. Antall skoleanlegg er redusert fra 26 til 10 og har i dag 8500 elever. Eksempelvis er 4 tidligere skoler i Larvik samlet til en robust og effektiv skoleenhet, Thor Heyerdal vgs. med 1650 elever Oppsummering Arbeidsgruppa ser at mange fylkeskommuner er i gang med eller har fullført strukturtiltak i videregående opplæring. Generelt for alle disse prosessene, tilsynelatende uavhengig av om elevtallet går opp eller ned, går følgende argumenter igjen: Gode læringsmiljøer for elevene Robuste fagmiljøer Kvalitet i opplæringen Effektiv arealutnyttelse Fleksibilitet Forutsigbarhet i tilbudet Effektiv ressursutnyttelse Nærskoleprinsippet Dette samsvarer med de momentene som ligger til grunn for gjennomgangen av tilbudet i Telemark. 15

16 4. STATUS I 2020 vil det være 1100 færre elever i den videregående skolen i Telemark. Foto: Dag Jenssen/Telemark fylkeskommune 4.1. Elevtallsutvikling Telemark får nedgang i ungdomskulla fram mot SSB, Statistisk sentralbyrå, fremskriver befolkningen i flere alternativer. Fylkeskommunen benytter i andre sammenhenger middelalternativet for framskriving av befolkningen i Telemark. For inntak og planlegging av tilbudet i videregående opplæring legger fylkeskommunen tall fra GSI, Grunnskolens informasjonssystem, til grunn i sin planlegging. Kommunene oppdaterer og innrapporterer GSI-talla hvert år. Oppdateringen fanger opp til- og fraflytting i kommunene i tillegg til flyktninger/asylsøkere i aktuelle aldersgrupper. Talla er erfaringsmessig de mest oppdaterte og pålitelige for planleggingen og dimensjoneringen av kommende års skoletilbud. Elevtall fra grunnskolen i Telemark Oppdaterte GSI- tall (pr 2012) ÅR Telemark: Avgangstall fra grunnskolen Antall elever som begynner i videregående skole vil i 2020 være knapt 400 færre enn i dag. Dette innebærer at det i 2020 vil være ca færre elever totalt i den videregående skolen i Telemark. 1 Fødsellstall fra folkeregisteret 16

17 Utviklingen i antall 16-åringer i våre nabofylker Middelalternativet fra SSB er valgt for å sikre likt beregningsgrunnlag. Faktisk tall Fremskriving, endring i % År Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Norge Kommentar til tabellen: Med unntak av Buskerud og Rogaland viser SSB s fremskriving at alle fylkene forventes å få nedgang i antall 16-åringer fram mot 2020, og Telemark størst nedgang med - 8 %. Sammenligner vi antall 16-åringer i 2030 med antall i 2012 vil våre nabofylker få en betydelig vekst, mens Telemark fortsatt vil ligge under dagens antall 16-åringer. For landet som helhet viser prognosen en reduksjon på 2% fram til 2020, men en vekst på 8% fram til 2030 Kilde SSB: Befolkningsstatistikk Fødselstall i Telemark Tabellen nedenfor viser fødte i Telemark fra 1996 t.o.m (Kilde. SSB, tabell 4231). Fødselstalla har på disse 15 årene gått ned med 263, om lag 13%, men Telemark har en nettoinnflytting som skyldes innvandrere. Dette påvirker elevtallet. Dette fanges opp i GSI- talla som rapporterer faktiske elevtall i grunnskolen. Født år: Fødselstall Oppstart VG Regionvis utvikling basert på GSI: Årskull 16-åringer Kommuner % endring Skien, Porsgrunn, Siljan % Bamble, Kragerø % Drangedal % Midt-Telemark % Vest-Telemark % Notodden, Hjartdal, Tinn % Fødselstalla fram til 2011 har gått nedover. I 2011 ble det født 1719 levendefødte barn i Telemark, mot 1982 barn i 1996, altså det årskullet som startet opp i videregående skole høsten Nedgangen gjelder hele fylket, men er størst i Bamble og Kragerø, som også hadde en stor nedgang fra 2011 til 2012, fra 397 til 309 elever. Konklusjonen er at Telemark får en vesentlig nedgang i elevtallet. I motsetning til våre nabofylker viser middel- prognosene fra SSB nedgang fram til Siden fødselstalla fortsetter å synke fram mot 2030 vil dette slå inn på dimensjoneringen i videregående oppæring. Med bakgrunn i nedgangen både i elevtall og økonomiske rammer, er det nødvendig å foreta effektivitetstiltak. 17

18 Prognose for elevtall 2012 til 2020 Nedenstående tabell fremskriver behovet for elevplasser i videregående i Telemark fram til Elevtall fra 2010 til 2012 er faktiske elevtall. Prognosen legger GSI-talla til grunn og bygger på erfaringstall fra de siste 6 år. Tilbudet dimensjoneres for å gi plass til søkere med rett og oppfylling i klasser slik praksis i dag. På grunn av omvalg, gjenvalg, flytting, etc. ligger dimensjoneringsbehovet i VG1 om lag 20 % høyere enn faktisk årskull. For VG3/4 dekker prognosen behovet for elevplasser i de studieforberedende utdanningsprogrammene, VG3/4 tilbud i Y-fag samt VG3 påbygningskurs. Prognose for dimensjonering av antall elevplasser på VG1, VG2, VG3 År Vg1 Vg2 Vg3/4 Sum elever Nedgang akkumulert Elevtall Elevtall Elevtall Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Prognose Tabellen viser at Telemark inneværende skoleår år (2012) har en topp i antall elevplasser. Behovet for elevplasser går ned mer enn 1100 fra 2012 til 2020 jfr. prognosen Utvikling statlige overføringer Kommunesektorens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 70 % av kommunesektorens samlede inntekter. Telemark fylkeskommune ligger noe over snittet for Sør-Norge i forhold til frie inntekter per innbygger. 18 Innbyggertallsutvikling og alderssammensetning har stor betydning for nivået på de statlige overføringene. Rammetilskuddet skal reflektere kostnader i de ulike aldersgruppene, og kostnadsnøkkelen som ligger til grunn er vektet i forhold til dette. Siden hoveddelen av fylkeskommunens virksomhet er å tilby videregående opplæring for aldersgruppen år, er denne komponenten vektet tungt. Det ligger utfordringer i å tilpasse tjenestilbudet med endringer i befolkningssammensetningen, og det er ikke sikkert at en kommune får reduserte kostnader i tjenestetilbudet på grunn av demografiske endringer. Kommunen vil da oppleve at det blir mindre penger til rådighet. Mens fylkeskommunene i og tett på de største byene i landet, opplever økonomiske utfordringer som følge av høy befolkningsvekst, så er Telemark i en annen situasjon. Teknisk Beregningsutvalg (TBU) presenterer årlig antatte demografikostnader for kommende år. I tillegg har Telemarksforsking på oppdrag fra Telemark fylkeskommune i 2013 sett på kostnadene i perioden fram mot Begge presiserer at beregningene må betraktes som grove anslag, og usikkerheten øker når man ser på flere år framover i tid Økonomiske konsekvenser og utfordringer Basert på erfaring så har Telemark hatt en lavere befolkningsvekst enn de fleste andre fylkeskommuner de senere år. Nedgangen er stor i aldersgruppa år. Signalet er da tydelig det skal brukes mindre penger på videregående opplæring, tilbudet må tilpasses utviklingen i antall åringer. Telemarksforsking har beregnet hvor store mer-/mindreutgifter Telemark fylkeskommune kan få som følge av befolkningsutviklingen, etter samme beregningsopplegg som det tekniske beregningsutvalg for kommunal økonomi (TBU). Beregningene tar utgangspunkt i de siste oppdaterte befolkningsframskrivingene fra SSB (juni 2012). I perioden anslår Telemarkforskning at Telemark fylkeskommune vil få reduserte demografikostnader på omlag 63,1 mill. kr. Færre i aldersgruppen år bidrar isolert sett til reduserte utgifter til videregående utdanning. I aldersgruppen 16 til 18 år er det anslått mindreutgifter på 75,0 mill kr i perioden , se figur under. Direkte relatert til rammen for videregående opplæring i 2012 ville dette innebære en forventet reduksjon på 8,7 %.

19 Grafen nedenfor estimerer fylkeskommunens reduserte kostnadsbehov ut fra den demografiske utviklingen. Tall i hundre tusen år 6-15 år år år år år 90 år og eldre sum Kilde: SSB/TBU Effektiv ressursutnyttelse Befolkningsframskrivinger viser at antall åringer går ned. Dette innebærer at de økonomiske overføringene fra staten reduseres på grunn av et forventet mindre utgiftsbehov basert på «teorien»; færre brukere = mindre behov for ressurser = lavere kostnader. Dette er krevende siden offentlig tjenesteyting innehar kostnader som løper til dels uavhengig av mindre variasjoner i antall brukere. For fylkeskommunen er målsettingen effektiv ressursutnyttelse i den videregående opplæringen, og mest mulig ressurser til pedagogisk og elevnær aktivitet. Dersom de faste kostnadene ikke reduseres ihht. elevtallsutviklingen og reduksjon i samlet økonomisk ramme vil dette bety: 1. at videregående opplæring må prioriteres gjennom en omprioritering av ressurser fra andre tjenesteområder eller 2. at en mindre andel av samlet ramme kan brukes mot undervisningsrelaterte aktivitet Til alternativ 2: Den økonomiske rammen genereres i all hovedsak ut fra antall elever. Skolene får en samlet økonomisk ramme og skal drive sin virksomhet med vedtatt skoletilbud innenfor denne. Når rammen reduseres som følge av færre elever har dette betydning for skolens totale økonomi. Det er selvsagt ønskelig at faste kostnader reduseres slik at mest mulig av rammen kan brukes til pedagogisk aktiviteter. Dilemmaet er illustrert i figuren under: Kroner Andel av ramme til pedagogisk aktivitet Andel av ramme til pedagogisk aktivitet Reduksjon statlige overføringer Beregnet mindreutgiftsbehov Økonomisk ramme videregående opplæring, færre elever Faste kostnader skolene Tid, mot

20 Netto driftsutgifter til videregående opplæring pr innbygger år C1. Konsern - Videregående opplæring - nivå 2 (F) etter region og tid Netto driftsutgifter til videregående opplæring, per innbygger år ,000 40,000 60,000 80, , , ,000 kroner Landet uten Oslo Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Telemark fylkeskommune Sør-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå Figuren viser at Telemark bruker mer til videregående opplæring målt i kroner pr innbygger i alderen år enn snittet for Sør- Norge, Buskerud og Vestfold, men mindre enn landet (minus Oslo), Hedmark og Oppland. Økonomisk belastning pr elev viser at Telemark generelt synes å drive effektivt Kostnader pr elev i skole og fagopplæring C1. Konsern - Videregående opplæring - nivå 2 (F) etter region og statestikkvariabel Økonomisk belastning 570 fagopplæring i arbeidslivet per lærling/lærekandidat Økonomisk belastning videregående opplæring i skoler per elev, konsern 0 50, ,000 Kroner Landet uten Oslo Hedmark fylkeskommune Oppland fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vestfold fylkeskommune Telemark fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Sør-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå

Skoletilbud 2020 Gjennomgang av skoletilbudet i videregående opplæring fram mot 2020 i Telemark med modeller og alternativer Korrigert pr 6.2.

Skoletilbud 2020 Gjennomgang av skoletilbudet i videregående opplæring fram mot 2020 i Telemark med modeller og alternativer Korrigert pr 6.2. Skoletilbud 2020 Gjennomgang av skoletilbudet i videregående opplæring fram mot 2020 i Telemark med modeller og alternativer Korrigert pr 6.2.2013 Politisk bestilling I fylkestingets sak 24/10 Langtidsprioriteringar

Detaljer

Skoletilbud 2020 Svar på ofte stilte spørsmål

Skoletilbud 2020 Svar på ofte stilte spørsmål Skoletilbud 2020 Svar på ofte stilte spørsmål Etter høringskonferansen på Bø hotell 25. januar 2013 om Skoletilbud 2020, har fylkesadministrasjonen mottatt henvendelser om ulike forhold knyttet til arbeidsgruppas

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

Skoletilbudet 2020. Nokre betraktninger om arbeidsgruppas rapport

Skoletilbudet 2020. Nokre betraktninger om arbeidsgruppas rapport Skoletilbudet 2020 Nokre betraktninger om arbeidsgruppas rapport Fylkestinget har sagt at vi skal bruke ressursane i heile fylket. Forholdet mellom inntaksområde A og B skal være uendra: Stemmer ikkje

Detaljer

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016 Gjennomføring (etter fem år) Andelen som fullfører og består innen fem år har ligget stabilt mellom 67 og 71 prosent siden 1994-. For 2010- har andelen

Detaljer

Skolestrukturutredning 2013

Skolestrukturutredning 2013 1 Skole- og tilbudsstruktur for fremtiden Skolestrukturutredning 2013 Nord-Trøndelag fylkeskommune, midtregionen Bakgrunn 2 Fylkestingsak 24/13 Eventuelle endringer i skolestrukturen for videregående opplæring

Detaljer

kt,) Kviteseid kommune

kt,) Kviteseid kommune kt,) Kviteseid kommune Arkiv: Saksmappe:2013/446-1 Sakshand.:Mette Elisabeth Mihle Dato:06.03.2013 [D')- _13 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Kommunestyret 13/13 14.03.2013 Struktur på vidaregåande

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

i6c)( Melding om vedtak - Tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring - skuletilbod 2020 - høyringsuttale

i6c)( Melding om vedtak - Tilbodsstruktur i vidaregåande opplæring - skuletilbod 2020 - høyringsuttale Vinje kommune Organisasjon, arkiv og IKT Telemark Fylkeskommune Postboks 2844 i6c)( 3702 SKIEN 513 _1 3 Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato RLO 2013/545 4148/2013 14.03.2013 Melding om vedtak - Tilbodsstruktur

Detaljer

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen. Høringsuttalelse - tilbudsstruktur og skoletilbud i videregående opplæring i Telemark

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen. Høringsuttalelse - tilbudsstruktur og skoletilbud i videregående opplæring i Telemark AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Telemark fylkeskommune Postboks 2844 3702 SKIEN TELEMARK FYLKEStik,iH.,'UNE ADMINISTRASJONEN SAKNPL DOK.NR.'ARKIVKODE TS)60(0 S121~.5.(c)Fei6 KASS.!U.OFf. O 19-LI

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune Til regionrådet i Midt-Buskerud INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07 Videregående opplæring De videregående skolene Opplæringskontor og opplæringsringer Regionråd v/regionkoordinator Vår ref. 200809049 45 / A40 Deres ref. ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert

Detaljer

Skolens vurdering av faglig tilnærming og helhetsbildet i modellene.

Skolens vurdering av faglig tilnærming og helhetsbildet i modellene. LUNDE VIDAREGÅANDE SKULE TFLFMARK FYLKESKOMMUNE ADMINISTRASJONEN 13/bc6 r mcsion L*CD16 ii10111 DOK.NR. ARKNKODE l 0,3) SAKSDEN. JjpyiU /9-q l ARKIVDEL DilaCk( I, Ref. Telemark fylkeskommune Vår ref 12/3736-10

Detaljer

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret

Struktursaken. Historikk. FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret Struktursaken Struktursaken FT160/2016 Endringer i tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret 2017-2018 Fylkesting 5.-8. desember 2016 Møte gruppelederne 30. november 2016 Historikk Friere

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Dvkkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/272-4 Finn Arne Askje,35075220 16.02.2013 finn.arne.askje@tokke.kommune.no

Dvkkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/272-4 Finn Arne Askje,35075220 16.02.2013 finn.arne.askje@tokke.kommune.no Tokke kommune 11# Kultur- og Oppvekstetaten Telemark Fylkeskommune Fylkeshuset 3706 Skien 3kob 9Vor)G HE r\) Dvkkar ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2013/272-4 Finn Arne Askje,35075220 16.02.2013

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- TILBUDSSTRUKTUR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TELEMARK - "SKOLETILBUD 2020"

HØRINGSUTTALELSE- TILBUDSSTRUKTUR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TELEMARK - SKOLETILBUD 2020 't~ Kragerø kommune Enhet for Stab og støtte Administrasjonsavdelingen Telemark fylkeskommune post@t-fk.no _cp E ARt (s,fy! HEelk 'NE Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 13/489-5/TURI 18.03.2013 HØRINGSUTTALELSE-

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016.

VIDAREGÅANDE OPPLÆRING. Politikardag 12.mai 2016. VIDAREGÅANDE OPPLÆRING Den vidaregåande opplæringa i Sogn og Fjordane har som mål: Målekart Læringsmiljø trivsel og meistring Læring karakterutvikling og resultat Gjennomføring Samsvar mellom dimensjonering

Detaljer

Skoletilbudet for Telemark 2016 2017. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Telemark Vestfold. 8040 Vest-Telemark.

Skoletilbudet for Telemark 2016 2017. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Telemark Vestfold. 8040 Vest-Telemark. Telemark Vestfold Skoletilbudet for Telemark 2016 2017 Videregående trinn 1 (Vg1)* 8001 Bamble 8004 Hjalmar Johansen 8006 Porsgrunn 8007 Skien 8008 Skogmo 8010 Kragerø 8020 Bø 8022 Notodden 8026 Nome 8040

Detaljer

Sakskart til ekstraordinært møte i fylkesutvalget

Sakskart til ekstraordinært møte i fylkesutvalget Møteinnkalling Sakskart til ekstraordinært møte i fylkesutvalget 19.12.2016 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato 19.12.2016 Tid 13:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Politiske

Detaljer

Skoletilbudet for Telemark 2013 2014. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Inntaksområde A Inntaksområde B.

Skoletilbudet for Telemark 2013 2014. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Inntaksområde A Inntaksområde B. Inntaksområde A Inntaksområde B Skoletilbudet for Telemark 2013 2014 Videregående trinn 1 (Vg1)* 8001 Bamble 8003 Croftholmen 8004 Hjalmar Johansen 8010 Kragerø 8006 Porsgrunn 8007 Skien 8008 Skogmo 8020

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Skoletilbudet for Telemark 2015 2016. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Inntaksområde A Inntaksområde B Vestfold

Skoletilbudet for Telemark 2015 2016. Videregående trinn 1 (Vg1)* Videregående trinn 2 (Vg2)* Inntaksområde A Inntaksområde B Vestfold Inntaksområde A Inntaksområde B Vestfold Skoletilbudet for Telemark 2015 2016 Videregående trinn 1 (Vg1)* 8001 Bamble 8004 Hjalmar Johansen 8006 Porsgrunn 8007 Skien 8008 Skogmo 8010 Kragerø 8020 Bø 8022

Detaljer

Indikatorrapport 2017

Indikatorrapport 2017 Indikatorrapport 2017 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser (20162020) Foto: Tine Poppe Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Hvor mange

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Uttale fra VOFO Østfold til Skolebruksplan for Østfold fylkeskommune 2015-2026 del 2. Østfold fylkeskommune har utarbeidet forslag til plan for den videregående skolen i Østfold for perioden 2015 2026.

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Møtedato: 28.05.2013 Hovudutval for opplæring Sak nr.: 12/752-129 Internt l.nr. 18035/13 Sak: 7/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling:

Detaljer

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2

Høyring forslag om overgang frå Vg1 studiespesialiserande til yrkesfaglege programområde på Vg 2 OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2017/3318-1 Saksbehandlar: Gerd Kjersti Ytre-Arne Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Yrkesopplæringsnemnda 02.05.2017 Utval for opplæring og helse 09.05.2017 Fylkesutvalet

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse

Høring Fleksibilitet i fag- timefordelingen i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune - Dobbeltkompetanse KOMPETANSE- OG PEDAGOGISK ENHET Adressater i følge liste Vår dato: 01.02.2017 Vår referanse: 2017/3340-1 Vår saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Sigrun Bergseth, tlf. 32808792 Høring Fleksibilitet

Detaljer

Søkere til videregående opplæring

Søkere til videregående opplæring Søkere til videregående opplæring I løpet av perioden 2006-2009 innføres Kunnskapsløftet i videregående opplæring. Denne reformen medfører endringer både i opplæringens struktur, opplæringens innhold samt

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Porsgrunn videregående skole

Porsgrunn videregående skole Porsgrunn videregående skole Telemark fylkeskommune Tilbudsstruktur i videregående opplæring (bol. SKOLETILBUD 2020 Høringsuttalelse fra Porsgrunn videregående skole v) 15/ Vi stiller oss bak arbeidsgruppas

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark

Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Saknr. 15/505-1 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Mandat for gjennomgang av skole-/tilbudsstruktur i Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2017 2018 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes, 71 25 80 56 18.09.2014 Dei Vidaregåande skolane Lærarorganisasjonane Opplæringskontora Landsorganisasjonen Næringslivets hovedorganisasjon - Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: 58223/2014/ Melvin Tornes,

Detaljer

SKULESTRUKTUREN PÅ VOSS REFORDELING AV ELEVPLASSTAL OG UTDANNINGSPROGRAM

SKULESTRUKTUREN PÅ VOSS REFORDELING AV ELEVPLASSTAL OG UTDANNINGSPROGRAM HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201011666-7 Arkivnr. 171 Saksh. Ziem, Øydis Rydland Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 05.06.2012 21.06.2012 SKULESTRUKTUREN

Detaljer

Inderøy vgs alt. 1 130,4. SUM nettoareal 278 3 206,5 2 861 10,3. A) Dagens situasjon:

Inderøy vgs alt. 1 130,4. SUM nettoareal 278 3 206,5 2 861 10,3. A) Dagens situasjon: Inderøy vgs alt. 1 elever Teoretisk Areal B Studiespesialisering ST 105 0 0 B Studiespesialisering m/formgiving STFOR - 0 B Påbygging - 0 B Idrettsfag ID/ idrettshall - tillegg idr.hall B Musikk, dans

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Skoletilbudet 2020 Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Skoletilbudet 2020 Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Skoletilbudet 2020 Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Status pr 1. nov 2011 Bakgrunn og oppdrag Elevutvikling Arbeidsmarked og utdanning Framskriving Prosess videre Prosjektleder Hallvard Ripegutu

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten

Samfunnskontrakt for flere læreplasser ( ) Innledning Bakgrunn Mål og innsatsområder i kontrakten Samfunnskontrakt for flere læreplasser (2016 2020) Notat fra den nasjonale ressurs- og koordineringsgruppen til møtet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd 7. mars 2017 1 Innledning Det er nå ett år siden

Detaljer

Dimensjonering skoletilbud 2011-2016. Kompetansekartlegging elektrofagene 2011-2016 Nelfo - Telemark

Dimensjonering skoletilbud 2011-2016. Kompetansekartlegging elektrofagene 2011-2016 Nelfo - Telemark Dimensjonering skoletilbud 2011-2016 Kompetansekartlegging elektrofagene 2011-2016 Nelfo - Telemark Innspill NELFO ( elektrofag) Til teamleder Helga Haave Innledningsvis er det gledelig å registrere at

Detaljer

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013

Resultat 1. inntak pr 9. juli 2013 Resultat 1. inntak pr 9. juli Elevtall pr. NORD-GUDBRANDSDAL VGS AVD. HJERLEID BA 1 Vg1 Bygg- og anleggsteknikk 10 BA 2 Vg2 Byggteknikk 8 3 ST 1 Vg1 Studiespesialisering 24 23 24 21 ST 1 Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Overgang grunnskole videregående opplæring

Overgang grunnskole videregående opplæring Overgang grunnskole videregående opplæring 2016-17 Søknadsfrister 1. februar 1. mars Se forskrift til Opplæringslova kapittel 6 Plan for overgangen til vgs - Utdanningsvalg 1 t/u - Karrieredager uke 40

Detaljer

SKOLETILBUDET 2020 - HØRINGSUTTALELSE

SKOLETILBUDET 2020 - HØRINGSUTTALELSE BAMBLE VIDEREGÅENDE SKOLE TELEMARK FYLKESKOMMUNE ADMiNISTRASJONEN SAKNR, DOK.NR. ARKIVKODE SEKSJON el`\r-æce-6 5-'? SAKSBEH. 1--))9cu KASS. U.OFF. HJEMMEL 11/1695-43.441/tupt-t P1-1-1 ) ARKIVDEL DATO:

Detaljer

Skole- og tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Hedmark

Skole- og tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Hedmark Skole- og tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Hedmark Ungdommens fylkesting 29.09.16 v/ fylkesråd Aasa Gjestvang Tilpasning til nytt inntektssystem Hedmark fylkeskommunes frie inntekter vil bli

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Vedlegg til strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud. Plan for skoletilbudet 2014-2017

Vedlegg til strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud. Plan for skoletilbudet 2014-2017 Vedlegg til strategi for Plan for skoletilbudet 2014-2017 Innhold 1. ELEVTALLSUTVIKLING... 4 2. SKOLENE OG REGIONENE... 6 3. STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM... 7 4. YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM...

Detaljer

Høringsuttalelse Skoletilbud 2020

Høringsuttalelse Skoletilbud 2020 Vår dato: 15.02. 2013 Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler: Morten Kleiv Deres referanse Arkivkode Direkte telefon: 90730202 Høringsuttalelse Skoletilbud 2020 Ressurser til videregående opplæring

Detaljer

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016

AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 AKERSHUSSTATISTIKK NR. 1-2016 INNTAK TIL VIDEREGÅENDE SKOLE OG FORMIDLING AV LÆREPLASS SKOLEÅRET 2015 2016 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 22 29 GARDERMOEN NITTEDAL GJERDRUM 24 JESSHEIM

Detaljer

04.09.2014 Kort informasjon

04.09.2014 Kort informasjon 04.09.2014 Kort informasjon 1. Tidsplan for utdanningsvalg. 2. Statistikk for inntak 3. Jobbintervju 4. IKO. 1. Fraværsutvikling 5. Jobbskygging 6. 2 + 2 modellen 1. Utplassering i videregående skole 7.

Detaljer

Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur. Noen eksempler fra Rosenvilde vgs

Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur. Noen eksempler fra Rosenvilde vgs Handlingsrommet i dagens tilbudsstruktur Noen eksempler fra Rosenvilde vgs www.rosenvilde.vgs.no Utdanningsprogram ved Rosenvilde Helse- og oppvekstfag (HS) Restaurant- og matfag (RM) Medier og kommunikasjon

Detaljer

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2015/ Kim Atle Kvalvåg

Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2015/ Kim Atle Kvalvåg Fræna kommune Rådmann Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 MOLDE Melding om vedtak Dykkar ref: Vår ref Saksbehandlar Dato 2015/3539-6 Kim Atle

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I ANTALL GRUPPER OG TILBUD - SKOLEÅRET 2009/10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.04.2009 2008/1907-4379/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Karen Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Fylkesutvalget VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Detaljer

FRIST FOR UTTALELSE

FRIST FOR UTTALELSE AVSENDER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 24.05.2017 24.02.2017 2017/2515 Høring forslag om overgang fra Vg1 studiespesialisering til yrkesfaglige programområder

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Vgs-tilbodet i Nordfjord

Vgs-tilbodet i Nordfjord Vgs-tilbodet i Nordfjord Om vidaregåande opplæring Vidaregåande opplæring fører fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. -Studiekompetanse gjev høve til å søkje dei fleste fag

Detaljer

utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning s. 1 Foto: Crestock.

utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning s. 1 Foto: Crestock. utdanningspolitisk Utdanningspolitisk debatt Trud Berg fylkesråd for utdanning Trud 04.10.2010 Berg fylkesråd for utdanning 04.10.2010 s. 1 Foto: Crestock.com Innledning Bakgrunn Diskusjonene rundt gjesteelever

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2015 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Startpakke for Medier og kommunikasjon

Startpakke for Medier og kommunikasjon Startpakke for Medier og kommunikasjon 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRMK Utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon er allerede i gang med en prosess,

Detaljer

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen?

Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Hvordan sikre kvalitetsutvikling i yrkesopplæringen? Grete Haaland HiOA - Høringsutkast om ny struktur 1 INNSTRUK - Forskningsprosjekt om INNHOLD og STRUKTUR i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret. Møre og Romsdal

Gjennomføringsbarometeret. Møre og Romsdal Gjennomføringsbarometeret April 2011 Møre og Romsdal Indikatorer for måloppnåelse i Ny Giv-prosjektet Overgang fra 10. trinn til videregående opplæring Andel av elevene i 10. trinn høsten 2009 som er elever

Detaljer

Kort informasjon

Kort informasjon 08.09.2016 Kort informasjon http://fetskolene.net/# Fraværsutvikling Tidsplan for utdanningsvalg. Statistikk for inntak Jobbintervju IKO Jobbskygging 2 + 2 modellen Utplassering i videregående skole Struktur

Detaljer

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024

Saksprotokoll. Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Saksprotokoll Organ: Fylkestinget Møtedato: 11.06.2013 Sak nr.: 12/752-133 Internt l.nr. 20501/13 Sak: 26/13 Tittel: Skulebruksplan for vidaregåande opplæring i Sogn og Fjordane 2013-2024 Behandling: Frå

Detaljer

1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009. Fylkesrådmannen rår til at hovedutvalg for kultur og utdanning til å treffe slikt vedtak:

1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009. Fylkesrådmannen rår til at hovedutvalg for kultur og utdanning til å treffe slikt vedtak: Arkivsak-dok. 09/01911-21 Saksbehandler Ann Kristin Grimsmo Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009 INNSØKNINGSREGLEMENT Fylkesrådmannen rår til at (aktuelt utvalg) treffer slikt

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune. Jf. forskrift til opplæringslova 6-2

Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune. Jf. forskrift til opplæringslova 6-2 Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass for Akershus fylkeskommune Jf. forskrift til opplæringslova 6-2 Hensikten med lokal forskrift: Tydelige rettslig status/bedre rettssikkerhet

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse 1 av 7 Vår dato Vår referanse INNTAK- OG FORMIDLINGSSEKSJONEN 11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse Videregående skoler i Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder,

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Drøfting og presisering av nærskoleprinsippet

Drøfting og presisering av nærskoleprinsippet Drøfting og presisering av nærskoleprinsippet Bakgrunn Inntaksordningen er bestilt fra arbeidsutvalget i fellesnemda, jf. Sak 37/16. Den foreslåtte inntaksordningen for Trøndelag baseres på inntaksordningen

Detaljer

Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur. 19. februar 2015 Formannskapet

Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur. 19. februar 2015 Formannskapet FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbehandler: Sak 2015/1 Tore K. Haus Saksgang Saksnr Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur 19. februar 2015 Formannskapet Høringssvar fra Farsund kommune for konkretisering

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Sunndal kommune. Saksframlegg. Kommunestyret 60/ Tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal - uttale

Sunndal kommune. Saksframlegg. Kommunestyret 60/ Tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal - uttale Sunndal kommune Arkiv: A40 Arkivsaksnr: 2016/16185-3 Saksbehandler: Harriet Berntsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret 60/16 05.10.2016 Tilbodsstruktur for vidaregåande opplæring i

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009

Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009 Beregning av satser til private videregående skoler med parallell for 2009 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskuddet til private videregående skoler med parallell beregnes med grunnlag i kostnadene

Detaljer

Polarsirkelen videregående skole

Polarsirkelen videregående skole videregående skole Utdanningsprogram Studieforberedende Idrettsfag ID Musikk, dans og drama MDD Studiespesialisering SP Medier og kommunikasjon MK Kunst, Design og Arkitektur KDA Yrkesforberedende Bygg

Detaljer