Gjennomgang av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark - høring

Transkript

1 Saknr. 16/ Saksbehandler: Ane Tonette Lognseth Gjennomgang av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark - høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar å legge rapport «Utredning av skole- og tilbudsstruktur i Hedmark» ut på høring med høringsfrist 19. september Sak om fremtidig skole- og tilbudsstruktur legges frem for fylkestinget til behandling i desember Vedlegg: - Rapport fra Norconsult av Utredning av skole- og tilbudsstruktur i Hedmark Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Gjennomgang av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark - høring Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune får redusert sine inntekter fra 2015 grunnet ny inntektsmodell. Sammenlignet med 2014-tall tilsvarer dette en reduksjon på ca. 140 millioner kroner i 2019, med en tapskompensasjon på 22,8 mill. kroner. Samtidig synker elevtallet i de videregående skolene i fylket. Befolkningsframskrivinger fra SSB viser en total nedgang i gruppen åringer i Hedmark på 580 fra 2015 til 2023 (fra 7440 til 6857). Sør- Østerdal er den eneste regionen som ikke har nedgang. I tillegg til dette er det økning av elever i private videregående skoler i fylket, noe som har sammenheng med etableringen av Wang Toppidrett på Hamar. Skole- og tilbudsstrukturen må følgelig tilpasses nye økonomiske rammer og færre elever, samtidig som høy kvalitet skal ivaretas. Fylkestinget har lagt føringer i økonomiplan /årsbudsjett 2016 for hvordan de reduserte inntektene skal håndteres. Dette skjer blant annet ved gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen, gjennomgang av kunst- og kulturformidlingen og generelle rammereduksjoner innen alle tjenesteområder. Som en del av beslutningsgrunnlaget for å foreta en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen besluttet fylkestinget i mars 2015 at det skulle foretas en utredning. Fylkesrådet ønsket et eksternt fagmiljø for å utføre utredningen, og Norconsult ble engasjert etter en anbudsrunde. Norconsult har erfaring fra tilsvarende skolestrukturutredninger i flere andre fylker. Norconsult overleverte sin rapport til fylkesrådet som oppdragsgiver 10. mai Saksopplysninger fakta Befolkningsutvikling og økonomiske forutsetninger Befolkningsframskrivinger fra SSB viser en nedgang i antall åringer i Hedmark i årene fremover. Tabell: Befolkningsframskriving antall år, middels nasjonal vekst. Kilde: SSB.

3 Alvdal Folldal Os Rendalen Tolga Tynset REGION Elverum Trysil Åmot Stor-Elvdal Engerdal REGION Hamar Løten Ringsaker Stange REGION Kongsvinger Nord-Odal Sør-Odal Eidskog Grue Åsnes Våler REGION TOTALT Det er vedtatt og innført ny inntektsmodell for fylkeskommunene som medfører reduksjon i frie inntekter for Hedmark fylkeskommune. Dette tilsvarer reduserte rammer på 140 millioner kroner i 2019 sammenlignet med 2014.

4 I tillegg til ny inntektsmodell medfører reduksjonen i antall åringer i fylket, lavere overføringer. En tredje faktor som påvirker økonomien for skoledriften i fylkeskommunen, er en økning i elever i private videregående skoler i fylket vårt. Dette har sammenheng med etableringen av Wang Toppidrett på Hamar. Skolen har fått godkjenning til etablering av 210 elevplasser. Det var forventet at hovedtyngden av disse elevene ville være ungdommer fra Hedmark, og dette har til nå vist seg å være riktig. Dersom det legges til grunn at 150 av 210 elever er hedmarkinger, er det beregnet å tilsvare reduserte inntekter til fylkeskommunen på 13,5 millioner kroner. Resultatforbedring i videregående opplæring i Hedmark Det har vært en positiv utvikling hva gjelder andelen elever som har gjennomført og bestått videregående opplæring i Hedmark de siste årene, og det er avgjørende viktig at høy kvalitet på tilbudet for elevene ivaretas i den videre strukturen. Tabell: Andel av elevene som har fullført og bestått videregående opplæring med enten studiekompetanse eller yrkeskompetanse i form av fagbrev 5 år etter at de begynte på en videregående skole. Kilde: SSB. Mandat fra fylkestinget Fylkestinget vedtok i mars 2015 (FT-sak 4/15) mandatet for utredningen av den offentlige videregående skole- og tilbudsstrukturen i Hedmark, med følgende ordlyd:

5 «1. Fylkestinget gir fylkesrådet i oppdrag å foreta en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes videregående skolestruktur og tilbudsstruktur med utgangspunkt i følgende mandat: a) Foreta en grundig gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon, og synliggjøre problemstillinger og utfordringer som Hedmark fylkeskommune står overfor når det gjelder skolestruktur og tilbudsstruktur. b) Vurdere særskilt tilrettelagte opplæringstilbud. Det må forutsettes (og fremkomme) at alle skoler må inneha kompetanse for elever med særskilt tilrettelagt opplæringsbehov. c) Vurdere yrkesfagtilbudene opp mot læreplassituasjonen/næringslivets behov. d) Prioritere fylkeskommunens lovpålagte oppgaver. e) Utrede økonomiske konsekvenser. f) Utrede bygningsmessige konsekvenser. g) Utrede personalmessige konsekvenser. h) Vurdere eksisterende samarbeidsavtaler med nabofylker. i) Vurdere behovet for hybler (tilrettelagte) ved de ulike alternativene j) Vurdere oppfølgingsbehovet for hybelelever, ved de ulike alternativene k) Vurdere behovet for transportordninger for ukependlere ved vgo. Alle elever som bor og går på skole i eget fylke, må kunne komme hjem med kollektive transportordninger i helgene. 2. På bakgrunn av gjennomgang og kartlegging av dagens situasjon samt utredninger, foreslå endringer i både skolestruktur og tilbudsstruktur tilpasset de økonomiske forutsetninger. Flere alternativer skal utredes. Kvalitet og solide fagmiljøer skal ivaretas. 3. Fylkesrådet skal organisere dette arbeidet slik at de ansattes representanter sikres medbestemmelse gjennom hele prosessen. 4. Fylkesrådet orienterer fylkestinget underveis i prosessen. 5. Resultatet fra gjennomgangen skal foreligge innen 1. mai Fylkesrådet legger rapporten fram for fylkestinget til behandling.» Norconsult sin rapport Norconsult har levert en uavhengig rapport, ved at det ikke har vært lagt føringer på arbeidet fra oppdragsgiver utover det som ligger i mandatet vedtatt i fylkestinget. De ansvarlige for rapporten har vært på alle skolene, og hatt befaring og møte med skolens ledelse og tillitsvalgte/verneombud, sammen med representant for fylkeskommunen. Sentrale faktorer er drøftet i rapporten på bakgrunn av tilgjengelig forskning på området og forutsetningene i Hedmark spesielt, blant annet skolestørrelse, fagtilbud og fagmiljø, geografi og næringsstruktur. Alternativene for fremtidig skole- og tilbudsstruktur er utarbeidet på grunnlag av en kriterieliste som Norconsult har utarbeidet, og som har vært førende for hva de har vurdert som viktig. Det fremgår på rapportens side 59: «Viktige momenter i kriterielisten er føringer om: Fagtilbud: Bør styrkes ved at de blir konsentrert til færre skoler.

6 Kapasitet: Samlet skolekapasitet skal dimensjoneres ut fra forventet elevtallsutvikling i regionene, justert for elevenes forventede reisemønster. FEF arealmodell 1 skal legges til grunn for kapasitetsvurderinger. Lokalisering og reisetid: Skolestrukturen bør samsvare med regionstrukturen og alle regionsentre bør ha store og brede skoletilbud. Skoleanlegg: Gode eksisterende skoleareal bør utnyttes, men dersom skolene ikke ligger riktig plassert eller har lavt elevtall, kan man også vurdere å avhende eller selge anleggene. Det tilstrebes at skoler bare skal ha en lokalisering. Alle skolestrukturmodellene som presenteres skal ha minst en skole lokalisert i hver av de fire regionene. Det skal ikke opprettes nye skolesteder i noen av alternativene. Økonomi: Ny skole- og tilbudsstruktur bør redusere presset i driftsøkonomien, blant annet ved færre skoler, færre internatplasser, samling av fagtilbud, fylte klasser og bedre utnyttelse av kapasitet på verksteder og lærekrefter.» Premissene for kostnadsberegninger som er lagt til grunn følger av rapportens side 60 og følgende. Det er utarbeidet seks alternative skole- og tilbudsmodeller, i tillegg til et alternativ 0a, som er en bearbeidet versjon av dagens skolestruktur. Det er også vist et alternativ 0, som angir dagens skoleog tilbudsstruktur med de elevtallene som fremkommer ved SSBs framskrivingstall for befolkningsutvikling for åringer i kommunene i Hedmark. Det gis her en summarisk beskrivelse av de ulike alternativene. Dette fremgår mer detaljert i rapporten fra og med side 68. Alternativ 0: videreføring av dagens struktur og tilbud, uavhengig av lavere elevtall. Alternativ 0a: beholde eksisterende skolestruktur, men endre på tilbudsstruktur. De minste fagmiljøene flyttes til annen skole. Alternativ 1: 1-3 skoler i hver region for å oppnå større skoler. Avvikling av Storsteigen, Midt-Østerdal, Storhamar, Skarnes og Øvrebyen. Administrativ sammenslåing av Stange og Jønsberg. Alternativ 2: Robuste fagmiljøer. Flytting av alle yrkesfaglige utdanningsprogram med totalt 15 eller færre elever, og studieforberedende utdanningsprogram med 30 eller færre elever. Avvikling av Midt- Østerdal, Storhamar og Skarnes. Alternativ 3: Samle tilbudene på Hamar i en felles, kombinert skole. Avvikling av Storhamar. Flytting av Nordstumoen til Jønsberg. Alternativ 4: Avvikle Skarnes og flytte tilbudene til Øvrebyen og Sentrum. Avvikle Midt-Østerdal og flytte tilbudene til Nord-Østerdal, og flytte Nordstumoen til Jønsberg. Flytte Solør avd. Sønsterud til Jønsberg. Alternativ 5: Avvikle Storhamar. Flytte Solør avd. Flisa til Våler, og flytte Nordstumoen og Sønsterud til Jønsberg. Alternativ 6: Avvikle Skarnes og Storhamar. Flytte Nordstumoen og Sønsterud til Jønsberg. Flytting av mange utdanningsprogram for å skape robuste fagmiljøer. 1 FEF=fylkeseiendomssjefenes forum. FEF-arealmodell er en modell for planlegging og vurdering av arealbruk i videregående skoler. Modellen er fremkommet ved erfaringstall fra de fleste fylkeskommunene, og er ikke en standard for hvordan skoler skal planlegges, men er ment å være en rettesnor i arbeid med arealbruk, jf. vedlegg til rapporten side 7.

7 Etter en nærmere vekting av drøftingsparametrene, anbefaler Norconsult alternativ 5 som den som totalt sett på en best måte ivaretar alle de aktuelle hensyn. Høring Rapporten og modellene som skisseres blir nå gjenstand for høring, før fylkesrådet leverer sin innstilling til fylkestinget med sikte på at vedtak kan gjøres i desember Fylkesrådet har i høringsperioden lagt opp til egne møter med regionrådene og fylkeskommunens rådgivende organer (Ungdommens fylkesting, Råd for likestilling for funksjonshemmede, Hedmark fylkes eldreråd og Hedmark fylkes flerkulturelle råd). Høringsfristen er 19. september Vurderinger Norconsults rapport med ulike modeller for tilpasning av skole- og tilbudsstrukturen, vil være et av beslutningsgrunnlagene for videre politisk behandling av saken. Organiseringen av den videregående opplæringen i Hedmark er viktig, ikke bare for elever og foresatte, men også for samfunns- og næringsliv for øvrig. Det er derfor naturlig og av stor betydning for videre prosess at alle interessenter får komme med sine innspill før beslutning fattes, slik at relevante faktorer er kjent for beslutningstakerne. Fylkesrådet legger derfor rapporten og modellene som presenteres ut på høring, og oppfordrer alle interesserte til å komme med sine synspunkter. Alle faktorer som vurderes som relevante kan spilles inn, gjerne da med utgangspunkt i rapportens skisserte modeller. Høringsinnspillene blir en viktig del av beslutningsgrunnlaget for fylkestinget. Alle høringsinnspill vil følge som vedlegg til saken. Høringen er offentlig, og alle interesserte kan sende inn sine innspill. Rapporten og høringsbrevet er tilgjengelig på fylkeskommunens hjemmeside ( I tillegg blir sentrale høringsinstanser tilskrevet direkte. Dette gjelder kommunene, regionrådene, øvrige deltagere i det regionale partnerskapet (LO Hedmark, NHO Innlandet, NAV Hedmark, Høgskolen i Hedmark, Fylkesmannen i Hedmark, Norges forskningsråd ved Innlandets regionale representant, Statens vegvesen Hedmark, Innovasjon Norge Hedmark, KS Hedmark/Oppland), og fylkeskommunens rådgivende organer. Gjennomgangen av skole- og tilbudsstrukturen får ingen konsekvenser for tilbudet ved skolene skoleåret 2016/17. Iverksettingstidspunkt for endringer vil for øvrig beskrives nærmere i saken for fylkestinget i desember. Konklusjon Fylkesrådet vedtar å legge rapport «Utredning av skole- og tilbudsstruktur i Hedmark» ut på høring med høringsfrist 19. september Sak om fremtidig skole- og tilbudsstruktur legges frem for fylkestinget til behandling i desember 2016.

8