Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret slik det framgår av saksframlegget. Den endelige dimensjoneringen fastsettes i inntaksprosessen. Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skal være et viktig virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i løpet av 5 år. I tillegg skal den så langt som mulig sørge for en fornuftig fordeling i forholdet mellom søkernes ønsker og næringslivets behov for arbeidskraft. 2. Fylkesrådet holdes orientert om tilpasninger som må foretas i forbindelse med elevinntaket. Vedlegg: Høringsnotat med høringsinnspill Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksutredning Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2016/2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning og bakgrunn Overordnede føringer for planleggingen av tilbudsstrukturen: Opplæringsloven med forskrift. Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring i Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi og opplæringspolitisk plattform. Vedtatt økonomiplan og årsbudsjett. Fylkesrådets politiske plattform for Planleggingen av tilbudsstrukturen i denne omgang dreier seg i første rekke om søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringslovens 3-1, det vil si søkere med ungdomsrett. Dette er den årlige rulleringen av tilbudsstrukturen. Den igangsatte prosessen med gjennomgang av fylkeskommunens skolestruktur og tilbudsstruktur, hvor fylkestinget i sak 4/15 vedtok et mandat for denne gjennomgangen, berøres ikke i dette dokumentet. Målsettingen i denne ett-årsplanleggingen er å komme fram til hvilke tilbud som skal lyses ut for skoleåret 2016/2017, mens den endelige dimensjoneringen av tilbudet skjer i løpet av våren, etter at søkertallene foreligger. Det er viktig å få til en god balanse mellom søkernes ønsker og arbeidslivets behov, samtidig som en tar hensyn til demografisk utvikling. Det er flere kritiske overganger i det 13-årige skoleløpet, og det mest utfordrende er overgangen fra Vg2 yrkesfag til opplæring i bedrift. Derfor involveres også mange høringsinstanser i dette arbeidet. Saksopplysninger fakta Arbeidet med tilbudsstrukturen for videregående opplæring skoleåret 2016/2017 startet i uke 26, med et brev til skolene og opplæringskontorene om planleggingsprosessen og oppfordring til å komme med innspill til høringsnotat. Høringsnotatet ble sendt ut til mange høringsinstanser i uke 42, med høringsfrist 9. november Både Yrkesopplæringsnemnda og Hovedarbeidsmiljøutvalget har blitt orientert underveis i prosessen. Som vedlegg til saken følger høringsnotatet, hvor utdrag fra høringsinnspillene er innarbeidet i tekstbokser.

3 Vurderinger og konklusjoner Nord-Østerdal videregående skole I høringsnotatet foreslo skolen å sette i gang Vg2 automatisering (2-3 elevplasser) som et nytt tilbud innenfor elektrofag. Fylkesrådet ba i den forbindelse om innspill knyttet til om næringslivet forplikter seg med tilstrekkelig antall praksisplasser. For øvrig la ikke høringsnotatet opp til noen endringer. Skolen viser til konkrete bedrifter som har sagt seg villige til å samarbeide om tilbudet innenfor Vg2 automatisering. Etter avsluttet Vg2 søker elevene enten læreplass eller Vg3 Automatiseringsfaget v/ringsaker v.g.skole. Regionrådet i Fjellregionen har gitt sin støtte til forslaget om etablering av Vg2 automatisering. NØVGS ber også om at det blir vurdert å tilby studiekompetanseløp innen helse- og oppvekstfag (HO) med inntil 6 plasser. Dette foreslås innenfor dagens plasskapasitet. Fylkesrådet har i høringsnotatet bedt om innspill knyttet til næringslivets involvering i Vg2 automatisering, noe skolen og regionrådet har gitt svar på. Når det gjelder skolens ønske om å tilby studiekompetanseløp innen helse- og oppvekstfag, er det samme argumentasjon som for tilsvarende ønsker ved andre skoler. Denne modellen vil nok være noe mer krevende enn der det er hele klasser. Fylkesrådet ønsker uansett å tilegne seg flere erfaringer før det etableres mange slike tilbud. Nytt tilbud om Vg2 automatisering lyses ut som nytt tilbud. Nytt tilbud om 3-årig alternativ modell innenfor helse- og oppvekstfag som gir studiekompetanse lyses ikke ut. Storsteigen videregående skole Ingen innspill verken før eller etter høringsnotat. Høringsnotatet la ikke opp til noen endringer. Elverum videregående skole I høringsnotatet fremgår skolens ønske om å sette i gang en 4-årig modell innenfor Service og samferdsel som gir både yrkeskompetanse og studiekompetanse. Fylkesrådet oppfordret skolen til å vise til mer forpliktende avtaler med bedrifter før dette ønsket kunne vurderes nærmere. Ut over dette la høringsnotatet opp til at Studiespesialisering med formgivingsfag skulle erstattes med det nye Kunst, design og arkitektur og at Vg2 design og tekstil ikke lyses ut på nytt på grunn av elevgrunnlaget.

4 Skolen har utarbeidet informasjonsmateriell og har vært ute hos lokalt arbeidsliv for å informere om den 4-årige modellen innenfor service og samferdsel (4S). Arbeidslivet mener modellen er egnet og at det er behov for et slikt tilbud. Så langt har skolen inngått 28 partnerskapsavtaler hvor bedriftene forplikter seg til å opprette læreplass knyttet til 4S. Skolen ønsker å kunne kombinere et 4S tilbud med et 3S tilbud for de elevene som kun vil ha studiekompetanse etter tre år. Den 4-årige modellen er lagt opp slik at søkerne vil ha studiekompetanse etter det tredje året, og mener at også dette bør lyses ut for de som måtte ønske bare studiekompetanse. Skolen mener at tilbudet Vg2 design og tekstil bør lyses ut til tross for at tilbudet ikke ble satt i gang 2015/2016 pga. for få søkere. Skolen har beholdt nødvendig kompetanse og har godt egnede lokaler. Det er viktig for skolen å opprettholde en god tilbudsstruktur på Vg2 nivå. Dersom fylkesrådet ønsker at Vg2 design og tekstil kun skal ligge på Hamar, bør det samtidig vurderes et alternativt tilbud til Elverum. Fra skolens side vil det i så fall være naturlig å vurdere Vg2 interiør og utstillingsdesign med et påfølgende tilbud i utstillingsdesign på Vg3. Skolen ønsker å etablere det nye tilbudet innen medieproduksjon fra 2016/2017, med henvisning til aktuelle bransjer og lokale bedrifter. Skolen har mulighetsrom for å realisere dette nå innenfor eksisterende økonomiske rammer. Tresenter Øst påpeker at trevare og møbelbransjen har stort behov for lærlinger og faglært arbeidskraft og at det er viktig at avdelingen på Elverum blir opprettholdt og modernisert. Ellers jobber Norsk Trevare med å samle møbel- og trevaresnekkerfaget under Vg1 Bygg- og anleggsteknikk med felles Vg2 trevare/møbelsnekker. Det har ikke kommet ytterligere innspill vedr. Kunst, design og arkitektur. Fylkesrådet oppfatter at skolen har jobbet aktivt med å skaffe partnerskapsavtaler for å kunne etablere 4S tilbudet. Fylkesrådet mener det er interessant å prøve ut modellen som den første «TAF-modell» i Hedmark. TAF er forkortelsen for Tekniske og allmenne fag, som ble initiert for mange år siden. Dette er en 4-årig modell som gir både yrkes- og studiekompetanse, hvor deltakerne er både elev og lærling gjennom hele opplæringsløpet. «TAF-modell» har vært et tilbakevendende tema i lang tid i Hedmark. Bakgrunnen for at det ikke har skjedd noe i Hedmark, er i første omgang mangel på nødvendige forpliktelser/partnerskap innenfor et stort nok fagmiljø. Det er likevel viktig å bemerke at en slik modell er sårbar på grunn av at mange bedrifter er involvert og man vet lite om framtiden innenfor næringene disse dekker. Det innebærer at skolen bør sikre partnerskapsavtaler med flere bedrifter enn det antall elever det planlegges for. Skolen foreslår at det også lyses ut en 3-årig modell innenfor det samme konseptet. Fylkesrådet er ikke innstilt på at begge variantene skal lyses ut som søkbare. Skolen har inneværende skoleår 15 elever på Vg1 design og håndverk, dvs. 15 færre enn de senere årene. På Vg2 er det tilbud om design og trearbeidsfag, som har vært kombinert med Vg2 trearbeid. Med reduksjonen i antall elever på Vg1 lagt til grunn, mener fylkesrådet at det ikke vil være søkergrunnlag til et alternativ til, og mener det er urealistisk å sette i gang flere Vg2 tilbud innenfor dette utdanningsprogrammet. Skolen foreslår å etablere et nytt tilbud innenfor medieproduksjon. Skolen har ikke hatt tilbud innenfor medier- og kommunikasjon, hvor dette tilbudet har sitt utspring fra. Og basert på antall lærlinger i aktuelle fag de senere årene, er det ingenting som tilsier at dette tilbudet bør utvides. Det vises for øvrig til kommentarer under Hamar katedralskole.

5 Det nye utdanningsprogrammet for Kunst, design og arkitektur lyses ut. En alternativ 4-årig modell innenfor service og samferdsel som fører fram til både studiekompetanse og yrkeskompetanse lyses ut for skoleåret 2016/17. Oppstart av evt. nytt Vg1 vurderes for hvert år i tilbudsstruktursaken. Skolen må for hvert år beskrive og dokumentere framdrift og resultater for dette tilbudet dersom det blir satt i gang. Det lyses ikke ut noe nytt tilbud innenfor medieproduksjon. Fylkesrådet opprettholder sitt forslag om ikke å lyse ut Vg2 design og tekstil på nytt. Midt-Østerdal videregående skole På bakgrunn av endringer i overordnet tilbudsstruktur, foreslår fylkesrådet i høringsnotatet at Medier og kommunikasjon ikke videreføres som et studieforberedende tilbud. I sitt høringsinnspill ber skolen om at elevene som nå går i Vg1 og Vg2 på medier- og kommunikasjon får mulighet til å fullføre sitt løp på Midt-Østerdal vgs. Og som erstatning for Medier- og kommunikasjon vil skolen tilby medie- og informasjonskunnskap som programfag innenfor studiespesialisering. Skolen kommenterer at de er avhengig av å opprettholde et bredt tilbud fordi elevene fra Åmot og Rendalen kan søke fritt til Midt-Østerdal vgs. eller andre skoler i region 1 og 2. Skolen trekker fram at antall elever med innvandrerbakgrunn er økende og fordeler seg på alle tilbud. Dette er en gruppe som ikke er med i statistikken for forventede søkere til videregående skole. I Stor-Elvdal kommune og nabokommunene er denne gruppen økende. Skolen ber om en mulighet til å komme tilbake med et mer konkret forslag til utforming av TAF-tilbud for skoleåret 2017/18. Medier og kommunikasjon som studieforberedende løp (på Vg1 i 2016/17) lyses ikke ut. Skolen tilbyr i stedet medie- og informasjonskunnskap som programfag innenfor utdanningsprogrammet for studiespesialisering. Øvrige tilbud ved skolen opprettholdes. Trysil videregående skole I høringsnotatet foreslår fylkesrådet at det nye utdanningsprogrammet for Kunst, design og arkitektur ikke lyses ut på grunn av elevgrunnlaget. Fylkesrådet foreslår videre at Vg3 påbygging til generell studiekompetanse må vurderes nærmere på grunn av for få søkere. Skolen beklager sterkt forslaget om ikke å erstatte Studiespesialisering med formgivingsfag, og framhever blant annet sin kompetanse og gode elevresultater innenfor Studiespesialisering m/formgivingsfag, som skal fases ut. Skolen har analysert den nye læreplanen, og store deler av den er en videreføring av det tidligere utdanningsprogrammet for studiespesialisering

6 m/formgivingsfag. Skolen vil derfor fortsatt kunne utnytte samdriftsfordelene med utdanningsprogrammet for studiespesialisering. Skolen framhever at de vil miste bredde i tilbudet sitt ved å ta ut Vg3 påbygg og mener det dette er et viktig tilbud for de elevene som bor i Trysil og Engerdal (som er et stort geografisk område). Fylkesrådet har i høringsnotatet bedt om nærmere redegjørelse på hvordan det jobbes med å øke rekrutteringen til Restaurant og matfag ved skolen. Skolen viser i sitt innspill til inngående jobbing med rekruttering til Restaurant og matfag, hvor både kommunen og reiselivsnæringa er opptatt av å få til en positiv utvikling innenfor dette området. Det er fortsatt et stort potensiale. Skolen argumenterer for å videreføre et tilbud innenfor Kunst, design og arkitektur. Fylkesrådet ser det som et viktig poeng at det nye utdanningsprogrammet kan kombineres med studiespesialisering, og at skolen på den måten har større muligheter til å oppnå fulle grupper. Elevresultatene er også et argument som vektlegges. Når det gjelder Vg3 påbygg, legger fylkesrådet mest vekt på søkertallene i sin vurdering. Det er etter fylkesrådets vurdering ikke stabilt nok elevgrunnlag til å opprettholde tilbudet, og det er heller ikke positivt for skolen at de fyller opp sitt tilbud med søkere som ikke har høy nok poengsum til å komme inn på tilsvarende tilbud ved andre skoler i fylket. Skolen ser ut til å jobbe aktivt med rekrutteringen til Restaurant og matfag, og fylkesrådet forventer ut i fra den omfattende aktiviteten som gjennomføres at dette bidrar til økte søkertall. Kunst, design og arkitektur erstatter dagens studiespesialisering m/formgivingsfag. Vg3 påbygging til generell studiekompetanse lyses ikke ut. Tilbudene innenfor utdanningsprogrammet for Restaurant om matfag lyses ut på nytt. Hamar katedralskole I høringsnotatet legges det opp til at Studiespesialisering med formgivingsfag erstattes med det nye Kunst, design og arkitektur mens Medier og kommunikasjon videreføres som et studieforberedende løp. Videre kommenterer fylkesrådet at skolens innspill om å tilby det nye programområdet for Medieproduksjon kan være aktuelt, men fylkesrådet ønsker flere innspill som viser behovet for dette tilbudet. Skolen har også foreslått en 3-årig alternativ modell innenfor Service- og samferdsel, som fylkesrådet er positive til, under forutsetning av at skolen kan vise til forpliktende avtaler med bedrifter. I tilknytning til innspillet om å sette i gang det nye tilbudet innen Medieproduksjon, viser skolen til partnerskapsavtaler og at opplæringskontoret for håndverks- og industrifag er svært positive til å hjelpe skolen med å få godkjent flere lærebedrifter i mediegrafikerfaget i Hedmark. Skolen rapporterer om at de har tegnet partnerskapsavtaler med en rekke virksomheter innenfor salg, service og sikkerhet og reiseliv i forbindelse med Prosjekt til fordypning

7 (obligatorisk fag på Vg1 og Vg2 innenfor yrkesfag), og har et godt samarbeid med aktuelle opplæringskontor. Det har ikke kommet ytterligere innspill knyttet til Medier- og kommunikasjon og Kunst, design og arkitektur. Skolen jobber aktivt med bransjen innenfor medieproduksjon og mediegrafikerfaget, og kan samtidig vise til positivt innspill fra aktuelt opplæringskontor. Skolen ser ut til å ha god dialog med virksomheter som vil bidra til at skolens foreslåtte modell innenfor service og samferdsel bør fungere etter intensjonen. Medier og kommunikasjon opprettes/videreføres som et studieforberedende utdanningsprogram. Kunst, design og arkitektur erstatter dagens studiespesialisering m/formgivingsfag. Det nye tilbudet innenfor Medieproduksjon lyses ut på Vg1-nivå. Det settes i gang en 3-årig modell innenfor service og samferdsel som gir studiekompetanse etter 3 år. Modellen vurderes på nytt for hvert år i tilbudsstruktursaken. Jønsberg videregående skole Fylkesrådet foreslår i høringsnotatet at Vg3 studieforberedende naturbruk ikke lyses ut på grunn av for få søkere. Det har ikke kommet noen innspill. Fylkesrådet opprettholder forslaget om at Vg3 studieforberedende naturbruk ikke lyses ut. Ringsaker videregående skole Høringsnotatet la ikke opp til noen endringer i skolens tilbud. Skolen understreker at de ønsker å ta del i utviklingen om fleksible tilbud/fleksibilitet i fag og timefordelingen og ser med bekymring på tendensen til å sentralisere nye tilbud. Skolen ser blant annet for seg en slik modell innenfor helse- og oppvekstfag. Skolen ønsker å sette i gang det nye studieforberedende programmet Kunst, design og arkitektur, og mener at det bør lyses ut før en avgjør om det blir nok søkere. Skolen minner også om at TAF-modellen fortsatt er interessant for Ringsaker vgs. og ber om å få klarsignal til å jobbe med å utvikle en slik modell. Fylkesrådet ønsker å høste erfaring fra allerede igangsatt alternativ modell innenfor Helse- og oppvekstfag, før det vurderes å utvide tilbudet i regionen.

8 Fylkesrådet opprettholder sitt forslag om ikke å etablere Kunst, design og arkitektur på skolen. Det er to år siden studiespesialisering med formgivingsfag ble tatt ut av tilbudet på grunn av for få søkere. TAF-modellen har vært et aktuelt tema i forbindelse med tilbudsstruktursaken i flere år, og fylkesrådet har vært restriktive til en slik modell i Hedmark. Når fylkesrådet nå er positive til at Elverum v.g.skole kan prøve ut en slik modell, er det først og fremst for å høste erfaringer med denne modellen. Stange videregående skole Høringsnotatet la ikke opp til noen endringer i skolens tilbud og det har ikke kommet noen innspill. Storhamar videregående skole Høringsnotatet la ikke opp til noen endringer i skolens tilbud, noe som innebærer at skolen viderefører den 3-årige alternative modellen innenfor helse- og oppvekst både på Vg1 og Vg2. Skolen er fornøyd med forslaget i høringsnotatet. Det treårige studiekompetanseløpet innenfor Helse- og oppvekstfag videreføres på Vg1 og Vg2. Sentrum videregående skole Høringsnotatet la opp til at Studiespesialisering med formgivingsfag erstattes med Kunst, design og arkitektur og at Medier og kommunikasjon videreføres som et studieforberedende utdanningsprogram. Videre ble det lagt fram forslag om en 3-årig alternativ modell innenfor helse- og oppvekstfag (som på Storhamar vgs.) Glåmdal regionråd mener tilbudet for minoritetsspråklige bør være et tilbud i Kongsvinger og på Skarnes. Behovet for innføringsklasser er økende og bør hensyntas. Det har ikke kommet ytterligere innspill vedr. Medier- og kommunikasjon og Kunst, design og arkitektur.

9 Fylkesrådet ser at flyktningsituasjonen kanskje vil medføre behov for flere innføringstilbud i fylket, men det er uansett ikke realistisk å fatte vedtak om dette i denne saken. Et innføringstilbud på linje med det som er etablert i Hamar og på Tynset er basert på et tett samarbeid med aktuelle kommuner, hvor også finansieringen fordeles mellom partene. Slike tilbud må vurderes og avklares eksplisitt. Det er ikke kommet ytterligere innspill til forslaget i høringsnotatet om å etablere en 3-årig alternativ modell innenfor Helse- og oppvekstfag som gir studiekompetanse. Studiespesialisering med formgivingsfag erstattes med det nye Kunst, design og arkitektur. Medier- og kommunikasjon videreføres som et studieforberedende opplæringsløp. Det etableres en alternativ 3-årig modell innenfor Helse- og oppvekstfag med oppstart på Vg1 i 2016/17. Skarnes videregående skole Høringsnotatet la ikke opp til noen endringer i skolens tilbud. Glåmdal regionråd mener tilbud for minoritetsspråklige bør være ett tilbud i Kongsvinger og på Skarnes. Behovet for innføringsklasser er økende og bør hensyntas. Glåmdal regionråd kommenterer trelastfaget ved Skarnes vgs.: Det ble i 2013/2014 gjennomført en lærlingeundersøkelse av 7sterke med tanke på lærlingebehov hos bedriftene på kort og lang sikt. Den gang kom det ikke fram noe behov for lærlinger med bakgrunn fra Vg2 treteknikk. Glåmdal regionråd ønsker imidlertid å gå i dialog med næringslivet og Skarnes vgs. for å kartlegge nå-situasjonen ift. lærlingebehov. Det vises til vurdering under Sentrum vgs. angående innføringstilbud. Fylkesrådet vil ikke etablere Vg2 treteknikk som et nytt tilbud på skolen, da det over tid har vært utfordrende å fylle opp tilsvarende tilbud ved Elverum v.g.skole. Skarnes v.g.skole har det bredeste tilbudet innenfor dette utdanningsprogrammet i fylket, og det er allerede en utfordring å utnytte dagens kapasitet. Solør videregående skole Ingen innspill før eller etter høringsnotat. Høringsnotatet la ikke opp til noen endringer i skolens tilbud.

10 Øvrebyen videregående skole Høringsnotatet la ikke opp til noen endringer i skolens tilbud. Skolen vil se på muligheten for å starte en forskerlinje innen realfag og ønsker at dette skal være et søkbart løp. Fylkesrådet viser til skolens ønske om en søkbar forskerlinje. Dette er å betrakte som en tilpasning innenfor skolens eksisterende tilbud på studiespesialisering. Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret slik det framgår av saksframlegget. Den endelige dimensjoneringen fastsettes i inntaksprosessen. Tilbudsstrukturen for videregående opplæring skal være et viktig virkemiddel for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i løpet av 5 år. I tillegg skal den så langt som mulig sørge for en fornuftig fordeling i forholdet mellom søkernes ønsker og næringslivets behov for arbeidskraft. 2. Fylkesrådet holdes orientert om tilpasninger som må foretas i forbindelse med elevinntaket.