Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

Transkript

1 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker - møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

2 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 80/17 17/2894 Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2017/18 - Fastsetting av tilbud etter normtall 81/17 17/2768 Tilskudd til servering på skolene under Skolevalget /17 15/9860 Skjønnsmedlemmer for perioden søknad om sletting fra utvalget som skjønnsmedlem - Elverum kommune 83/17 17/1097 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2017/ /17 17/1247 Uttalelse til planstrategi for Åsnes kommune

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Kasper Tøstiengen SAK 80/17 Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2017/18 - Fastsetting av tilbud etter normtall Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Følgende programområder ved de videregående skolene i Hedmark settes ikke i gang skoleåret 2017/18: Region Skole Programområde Nord- Østerdal Nord-Østerdal v.g.skole Vg2 Kokk- og servitørfag Vg3 Dataelektronikerfaget Sør-Østerdal Elverum v.g.skole Vg2 Treteknikk Vg2 Design og trearbeid Vg3 Helsesekretær Midt-Østerdal v.g.skole Trysil v.g.skole Vg1 Elektrofag Vg1 Teknikk og industriell produksjon Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 Realfag Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Realfag Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Vg1 Restaurant og matfag Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Hedmarken Hamar katedralskole Vg2 Design og tekstil Glåmdalen Solør v.g.skole Vg1 Service og samferdsel Vg2 Byggteknikk

5 Sak 80/17 2. Det legges opp til at tilbudene lyses ut på nytt neste skoleår. Dersom noen av tilbudene heller ikke da fyller normtallskriteriene, vil de ikke bli lyst ut året etter. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 80/17 Saksutredning Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2017/18 - Fastsetting av tilbud etter normtall Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Hedmark fylkesting besluttet i mars 2015 at det skulle foretas en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen i Hedmark fylkeskommune. Bakgrunnen for dette var dels innføring av ny inntektsmodell for fylkeskommunene fra 2015 og nedgangen i antall åringer i fylket i årene fremover. Lavere elevtall og reduserte økonomiske rammer for fylkeskommunen vil måtte medføre tilstramminger i tilbudsstrukturen, og fylkestinget har i møte den 4. april 2017 (FT-sak 22/17) vedtatt innføringen av en normtallsmodell gjeldende fra høsten Modellen er dermed førende for fylkesrådets vedtak ved fastsettelsen av tilbudsstrukturen for skoleåret 2017/18. Vedtatt tilbudsstruktur vil være grunnlaget for prosesser på skolene for å tilpasse personalsituasjonen lokalt med vedtatte tilbud. Elevtallet i Hedmark har gått jevnt ned de senere årene. Tallene som viser elevgrunnlaget fremover tilsier en enda mer krevende situasjon. Elevnedgangen kommer i en periode hvor fylkeskommunen samtidig må tilpasse sin aktivitet på bakgrunn av endringer i inntektssystemet og derav reduserte rammeoverføringer fra staten. Ved lav oppfylling av klasser, vil kostnaden pr. elev øke på grunn av økt lærertetthet og medfølgende økte lønnskostnader. Samtidig vil en generell rammereduksjon for utdanningsområdet, slik det er lagt opp til i gjeldende økonomiplan, føre til at tildelt ramme pr. elev blir mindre. Arbeidet med tilbudsstrukturen blir derfor helt sentral for å kunne tilpasse aktiviteten etter de rammene som vedtas i budsjett- og økonomiplan. For å sikre mest mulig rasjonell drift samtidig som kvaliteten opprettholdes, vil derfor en viktig målsetting være å ha så fulle klasser som mulig. Dette arbeidet er krevende fordi det er flere hensyn og konsekvenser som må veies mot hverandre. Reduksjon i tilbudet ved en skole er naturlig nok ikke ønskelig i lokalsamfunnet, og fylkesrådet ser at dette kan medføre ulemper med hensyn til lengre reisevei for elever og redusert antall arbeidsplasser. Totalsituasjonen medfører likevel at tilbudsstrukturen må strammes inn. Med bakgrunn i gitte kriterier, er det gjort vurderinger knyttet til normtall basert på prøveinntak for skoleåret 2017/18 for den enkelte videregående skole. Dette er en oppsummering av tilbud som på bakgrunn av normtallsmodellen ikke settes i gang for skoleåret 2017/18:

7 Sak 80/17 Region Skole Programområde Nord-Østerdal Nord-Østerdal v.g.skole Vg2 Kokk- og servitørfag Vg3 Dataelektronikerfaget Sør-Østerdal Elverum v.g.skole Vg2 Treteknikk Vg2 Design og trearbeid Vg3 Helsesekretær Midt-Østerdal v.g.skole Trysil v.g.skole Vg1 Elektrofag Vg1 Teknikk og industriell produksjon Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 Realfag Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Realfag Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Vg1 Restaurant og matfag Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Hedmarken Hamar katedralskole Vg2 Design og tekstil Glåmdalen Solør v.g.skole Vg1 Service og samferdsel Vg2 Byggteknikk Jf. FT-sak 22/17 legges det opp til at dersom et tilbud ikke settes i gang fordi normtallet ikke er oppfylt, vil tilbudet normalt sett likevel lyses ut på nytt året etter. Dersom tilbudet heller ikke da fyller oppfyllingskriteriene, vil tilbudet tas ut fra tilbudsstrukturen og ikke bli lyst ut året etter. Innledning Hedmark fylkesting besluttet i mars 2015 at det skulle foretas en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen i Hedmark fylkeskommune. Bakgrunnen for dette var dels innføring av ny inntektsmodell for fylkeskommunene fra 2015, som ga store omfordelingsvirkninger fylkene mellom og som for Hedmarks del innebærer redusert rammetilskudd fra staten på ca. 140 millioner kroner innen Den andre hovedgrunnen til behovet for gjennomgang av utdanningsområdet er nedgangen i antall åringer i fylket i årene fremover. Nedgangen tilsvarer ca. 42 millioner kroner i reduserte inntekter for Hedmark fylkeskommune frem til Fylkesrådet fremmet på denne bakgrunn et forslag til fremtidig skole- og tilbudsstruktur overfor fylkestinget i desember 2016 (FT-sak 73/16). Forslaget ble sendt ut på høring, og fylkestinget fattet endelig vedtak om justering av skole- og tilbudsstrukturen i sitt møte i april 2017 (FT-sak 22/17). Det grunnleggende premiss i saken fremgår av vedtakspunkt 1 i saken: "Samlet effekt av endrede rammebetingelser for Hedmark fylkeskommune, som følge av lavere budsjettildeling grunnet forventet elevnedgang og reduserte rammer som følge av nytt inntektssystem, gjør det nødvendig

8 Sak 80/17 med tiltak innenfor skolesektoren. Det er fylkestingets målsetting i dette arbeidet at kvalitet i opplæringstilbudet skal opprettholdes og styrkes." Fylkestinget vedtok ingen endringer i skolestrukturen, noe som betyr at alle de 14 videregående skolene skal opprettholdes. Lavere elevtall og reduserte økonomiske rammer for fylkeskommunen vil imidlertid måtte medføre tilstramminger i tilbudsstrukturen, og fylkestinget har vedtatt innføringen av en normtallsmodell for gjennomføring av dette fra høsten Modellen er dermed førende for fylkesrådets vedtak ved fastsettelsen av tilbudsstrukturen for skoleåret 2017/18. Fylkesrådet ser det som nødvendig å foreta tilpasninger i tilbudsstrukturen, da det ikke vil være grunnlag for et like bredt tilbud som i dag på alle skolestedene fremover. Der elevgrunnlaget er for lite til å opprettholde et tilstrekkelig fagmiljø og muligheter for valg av fordypning og enkeltfag for elevene, vil det ikke være i tråd med fylkestingets forutsetning om at kvaliteten i opplæringstilbudet skal opprettholdes og styrkes, å videreføre tilbud. Samtidig ser fylkesrådet det som viktig å fortsatt ha et så bredt tilbud som mulig i hver region, noe som vil være førende også for fastsettelsen av neste års tilbudsstruktur. Det er viktig at elevene har skoletilbud i rimelig nærhet av bosted. Demografien i fylket tilsier at dette i noen sammenhenger er utfordrende. Elevgrunnlaget framover innebærer at arbeidet med tilbudsstrukturen blir mer krevende, også sett opp mot reduserte økonomiske rammer for fylkeskommunen. Det vil måtte foretas avveininger hvor regionale og lokale hensyn også spiller inn. Fylkesrådet er svært opptatt av å ivareta slike hensyn så vidt mulig. Det er imidlertid kvaliteten i opplæringstilbudet for elevene som må veie tyngst. Næringslivets behov for lærlinger og kvalifisert fagpersonell samsvarer ikke alltid med ungdommens ønsker for utdanningsvalg. For fylkesrådet er det sentralt å forsøke å matche dette best mulig gjennom tilbudsstrukturen. Det er likevel ikke mulig å gjennomføre i større grad enn hva ungdommens ønsker gir grunnlag for. Det er derfor viktig at næringene selv også opprettholder sitt arbeid lokalt for å oppmuntre til søkning til sine bransjer. Tilbudsstrukturen vedtas årlig av fylkesrådet, og er gjenstand for justering hvert år i tråd med endringer i søkertall og elevsammensetning for øvrig. Neste års tilbudsstruktur, som behandles i denne saken, blir den første som fastsettes med grunnlag i et vedtatt normtall, dvs. en norm for minste antall elever før et tilbud settes i gang. Vedtatt tilbudsstruktur vil være grunnlaget for prosesser på skolene for å tilpasse personalsituasjonen lokalt med vedtatte tilbud. Bakgrunn Fylkestinget har i sak 22/17 vedtatt at det fra høsten 2017 innføres et normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang. Normtallet er på 60 % oppfylling, basert på ordinære klassestørrelser på henholdsvis 15 elever på yrkesfag og 30 elever på studieforberedende. Det gir et minste elevtall på hhv. 9 og 18. Oppfyllingsgraden baseres på prøveinntak og aktive ønsker fra søkere med lovfestet ungdomsrett. Aktive ønsker innebærer at eleven har ført opp det aktuelle

9 Sak 80/17 skolestedet i sin søknad, og ikke at vedkommende gjennom inntakssystemet blir videresøkt til skolested med ledig plass på aktuelt utdanningsprogram. Normtallet legges til grunn når fylkesrådet årlig fastsetter tilbudsstrukturen. I tilknytning til innføring av normtall følger det et sett med vurderingskriterier: Elevens rettigheter i henhold til opplæringsloven skal ivaretas Eleven har rett til å skoleplass på et av sine tre rangerte utdanningsprogram. Retten omfatter ikke rett til plass på en bestemt skole. For elever som har gjennomført Vg1 har de rett til å fortsette Vg2 innenfor samme utdanningsprogram. Retten omfatter ikke valg av en bestemt fordypning innenfor utdanningsprogrammet, men at du skal tilbys plass innen en av disse. Er det flere tilsvarende tilbud i Hedmark Dette kriteriet vil primært være aktuelt for Vg2, hvor det er mange tilbud. En del av disse tilbudene er det få av, i noen tilfeller tilbys det kun på ett sted i fylket. Hvorvidt tilbudet finnes andre steder i fylket, vil således ha betydning i vurderingen. For Vg1 tilbys alle utdanningsprogrammene flere steder i fylket, og dette kriteriet er dermed ikke så aktuelt. Er det ledig plass på lavere ønsker på nærskolen Gjelder Vg1, hvor eleven ikke søker tilsvarende utdanningsprogram på andre skoler som er under normtall på nærskole, og får tilbud om annet utdanningsprogram på nærskolen. Tilbud som er etablert på et annet grunnlag og med andre forutsetninger enn ordinær klassestørrelse skal vurderes på bakgrunn av de opprinnelig fastsatte forutsetningene. (Dette gjelder eksempelvis TIP Vg2 på Nord-Østerdal vgs. som er etablert med kun 10 plasser totalt). For øvrig legges det opp til at dersom et tilbud ikke settes i gang fordi normtallet ikke er oppfylt og konklusjonen etter vurderingen av kriteriene ikke tilsier en annen løsning, vil tilbudet normalt sett likevel lyses ut på nytt året etter. Dersom tilbudet heller ikke da fyller oppfyllingskriteriene, vil tilbudet tas ut fra tilbudsstrukturen og ikke bli lyst ut året etter. Det tas med det høyde for noe svingninger i søkningen fra år til år, ved at tilbudet ikke tas ut før etter to år. Videre er det satt som forutsetning at skolene kan kombinere tilbud innenfor studieforberedende utdanningsprogram der 70 % av fagene er like og at dette bidrar til fulle klasser med utgangspunkt i 30 elevplasser pr. klasse. Dette for å kunne sikre en større bredde i skolens tilbud, samtidig som det er mulig for skolen å ha en rasjonell drift.

10 Sak 80/17 Saksopplysninger fakta Søkernes lovfestede rettigheter Søkernes rettigheter til videregående opplæring er regulert i opplæringsloven m/forskrift og kan kategoriseres i fire grupper: 1. Ungdomsrett. Denne rettigheten får alle ungdommer som går ut av grunnskolen i Norge. Slik reglene er i dag, har man rett til 3 års fulltids opplæring som må tas ut i løpet av 5 år etter at man startet. Søkere som gjør omvalg, vil få ett år ekstra med opplæringsrett. 2. Fullføringsrett. En person som tas inn i det ordinære inntaket uten rett, vil få fullføringsrett slik at vedkommende har mulighet til å fullføre opplæringsløpet. Det er ikke mulig å gå direkte over fra ungdomsrett til fullføringsrett. Betingelsen er at man tas inn uten noen lovfestet rett. 3. Voksenrett. Dette er søkere som er minst 25 år, som ikke har fullført videregående opplæring tidligere. Disse blir oppfordret til å søke til voksenopplæring også, men det er også mulig for disse å søke om skoleplass i et ordinært inntak. Der hvor det finnes få voksenopplæringstilbud, kan det i noen tilfeller være en god løsning dersom det er ledig kapasitet innenfor den ordinære tilbudsstrukturen. 4. Ikke rett. Dette er søkere som ikke har noen lovfestet rettighet. Dette kan være voksne søkere, men også søkere som nettopp har brukt opp ungdomsretten sin uten å ha fullført videregående opplæring. Opplæringsloven sier at fylkeskommunen plikter å gi tilbud til denne gruppen, uten å antyde noe omfang. I dette elevinntaket vil det være søkere som har ungdomsrett som blir prioritert foran søkere med fullføringsrett. Søkere med voksenrett skal i utgangspunktet søke på egne tilbud til voksne, men noen ganger kan det være mer rasjonelt å utnytte ledig kapasitet i det ordinære tilbudet enn å opprette egne voksenopplæringstilbud så lenge den voksne søkeren selv synes det er greit. Det kan i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å ta inn søkere uten rett dersom dette er søkere i alderen år som har brukt opp ungdomsretten uten å fullføre videregående opplæring. Hvis de ikke får mulighet til å fullføre, vil de få voksenrett når de har fylt 25 år. I Hedmark vil søkere med ungdomsrett eller fullføringsrett i forbindelse med inntaket bli videresøkt til annen skole eller programområde (på Vg2 eller Vg3) dersom de ikke har karaktergrunnlag til å konkurrere seg inn på sine aktive ønsker. Søkere med ungdomsrett til Vg1, har rett til å komme inn på ett av sine tre prioriterte ønsker, men den retten gjelder ikke valg av skole. De kan dermed bli videresøkt til annen skole på ett av sine tre ønsker og retten vil være oppfylt. Søkere med ungdomsrett til Vg2 eller Vg3 har rett til å komme videre innenfor utdanningsprogrammet de har startet på. Det gjelder også de som har fått fullføringsrett. I forbindelse med oppfylling av klasser etter normtallsvurderingene er det imidlertid kun aktive ønsker som skal vurderes. Endringer i lovverket Kunnskapsdepartementet har den 5. april 2017 lagt fram forslag som vil utvide retten til videregående opplæring. I korte trekk dreier dette seg om følgende endringer:

11 Sak 80/17 Det foreslås å oppheve dagens 5-års frist for å ta ut ungdomsretten slik at fristen i stedet løper fram til fylte 24 år. Det innebærer ikke en utvidelse av selve ungdomsretten, men at ungdommene får lengre tid på å ta ut ungdomsretten. Det foreslås at søkere som gjør omvalg fra Vg2 til et nytt utdanningsprogram, skal få rett til å fullføre det nye utdanningsprogrammet de har startet på. Det innebærer en utvidelse av ungdomsretten sammenlignet med dagens regelverk. Det siste forslaget innebærer at innvandrere som har fullført videregående opplæring i hjemlandet skal få opplæringsrett i Norge dersom opplæringen fra hjemlandet ikke godkjennes som studie- eller yrkeskompetanse i Norge. På regjeringen.no heter det at endringene skal tre i kraft fra august Saken er sendt videre til behandling i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Lovendringen må vurderes nærmere på et senere tidspunkt med tanke på eventuelle konsekvenser for Hedmark fylkeskommune. Prøveinntak Prøveinntakene baserer seg på aktive søknader pr. dato for prøveinntaket og søkernes karakterer fra halvårsvurderingen. Prøveinntakene foregår i hovedsak i mars og april, men vil også kunne foregå senere ved behov. Erfaringsvis vil søkertallene endre seg noe ved at det kommer inn nye søknader fra ungdommer som Oppfølgingstjenesten er i kontakt med. Videre er det noen søkere som må gjøre endringer på sin søknad grunnet at de ikke kvalifiserer seg til neste nivå. De må gjøre omvalg eller gå samme året opp igjen. Det er uvisst hvordan den nye fraværsregelen vil påvirke denne siste elevgruppen. I verste fall kan fraværsregelen bety at flere må gå året om igjen. Regelverket tillater imidlertid ikke at man er elev i samme fag to ganger dersom dette er fullført og bestått. Dermed vil det ikke være aktuelt å ta inn disse som fulltidselever på samme programområde. Disse elevene må ta de manglende fagene som deltidselev/hospitant for å kvalifisere seg til neste nivå. Søkere med sammensatte lærevansker, helsemessige utfordringer, omfattende tilretteleggingsbehov m.v. blir behandlet gjennom individuelt inntak («særskiltinntaket») som foregår i en egen prosess. Mange av disse søkerne tas inn på egne tilbud som er spesielt tilpasset deres behov, men det er også en del som sikres plass på ordinære opplæringstilbud. Det er en viss utfordring at man enda ikke vet hvor disse søkerne blir tatt inn når prøveinntakene pågår. Ofte havner disse søkerne langt ned på ventelister i prøveinntakene, fordi de har svake poengsummer å konkurrere seg inn med. Når disse aktivt tas inn, vil det som regel medføre noen konsekvenser for hvordan de ordinære søkerne fordeler seg. Videre er det viktig å presisere at det ikke er foretatt noen form for overbooking i prøveinntakene. Overbooking innebærer at det tas inn 1-2 søkere ekstra på enkelte tilbud. Det har ikke vært praksis å gjøre dette i prøveinntakene. Det er behov for et handlingsrom når det endelige inntaket skal foretas i juli, slik at vi ikke planlegger tilbudet for stramt sett i forhold til det som erfaringsmessig blir det endelige elevtallet.

12 Sak 80/17 Kommentarer til årets søkertall og forventet elevtallsutvikling Søknadsfristen for skoleåret 2017/18 var Antall søkere er som forventet på bakgrunn av GSI-tallene og antall 10. klassinger i år. Når det gjelder valg av utdanningsprogram viser søkertallene at trenden fortsetter med hensyn til synkende søkning til Restaurant- og matfag. Det er også tydelig sårbarhet i de smale tilbudene. Tabellen under viser primærsøkere pr i år og de to foregående år. Første kolonne pr. år viser primærsøkere fra Hedmark med ungdomsrett, andre kolonne viser primærsøkere totalt, dvs. inkludert søkere fra andre fylker og søkere uten ungdomsrett. 1. mars mars mars 2017 Prim. Egne U Prim. totalt Prim. Egne U Prim. totalt Prim. Egne U Prim. totalt Elverum videregående skole Hamar katedralskole Jønsberg videregående skole Midt-Østerdal videregående skole Nord-Østerdal videregående skole Ringsaker videregående skole Sentrum videregående skole Skarnes videregående skole Solør videregående skole Stange videregående skole Storhamar videregående skole Storsteigen videregående skole Trysil videregående skole Øvrebyen videregående skole

13 Sak 80/17 Tabellen under viser alle søkere fra Hedmark til ordinære Vg1- tilbud pr. 1 mars Studiepesialisering Studiepesialisering m/formgiving * Kunst, design og arkitektur * Studiepesialisering, pre-ib Idrettsfag Musikk, dans og drama Medier- og kommunikasjon * Helse- og oppvekstfag, 3-årig studiekomp. ** Service og samferdsel, 3-årig studiekomp.** 13 8 SUM STUDIEFORBEREDENDE Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Restaurant og matfag Medier- og kommunikasjon * Medieproduksjon (DH) * Teknikk og industriell produksjon Naturbruk Service og samferdsel Service og samferdsel, 4-årig (TAFmodell)*** SUM YRKESFORBEREDENDE TOTALT Søkere til tilrettelagte tilbud og innføringstilbud PROSENTFORDELING Studieforberedende 45,6 47,8 50,1 50,5 Yrkesforberedende 54,4 52,2 49,9 49,5 Strukturendringer gjeldende fra skoleåret 2016/17: *) Kunst, design og arkitektur erstatter Studiespesialisering m/formgiving

14 Sak 80/17 *) Medier og kommunikasjon endres til studieforberedende utd.program *) Medieproduksjon opprettes som nytt tilbud, lagt under utd.programmet for Design og håndverk Tilbud med alternativ fag- og timefordeling: **) 3 år i skole, som gir studiekompetanse etter 3 år. ***) 4 årig modell som gir både yrkeskompetanse og studiekompetanse etter 4 år Totalt antall primærsøkere fra eget fylke er 29 færre enn i fjor. For Vg1 er det en nedgang på 136 søkere, fra 2702 søkere i 2016 til 2566 søkere i Grunnskoletallene viser at det vil bli en enda mer markert elevnedgang fra neste år. Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssystem) Forklaring til figuren: Region 1: Nord-Østerdal Region 2: Sør-Østerdal Region 3: Hamar/Hedmarken Region 4: Glåmdal Som det framgår av figuren forventes elevnedgangen å tilta i årene som kommer. Størst nedgang forventes i region 4 (Glåmdalsregionen). Vurderinger I forbindelse med prøveinntak er det flere forhold som må vurderes. Det dreier seg for det første om å oppfylle søkernes rettigheter, samt belyse konsekvenser når tilbud vurderes ikke igangsatt. Demografiske og økonomiske forhold. I tilknytning til tilbudsstrukturen har demografiske forhold stor betydning. Elevtallet i Hedmark har gått jevnt ned de senere årene. Tallene som viser elevgrunnlaget fremover tilsier en enda mer krevende situasjon. Elevnedgangen kommer i en periode hvor fylkeskommunen samtidig må tilpasse sin aktivitet på bakgrunn av endringer i inntektssystemet og derav reduserte rammeoverføringer fra staten. Ved lav oppfylling av klasser, vil kostnaden pr. elev øke på grunn av økt lærertetthet og medfølgende økte lønnskostnader. Samtidig vil en generell

15 Sak 80/17 rammereduksjon for utdanningsområdet, slik det er lagt opp til i gjeldende økonomiplan, føre til at tildelt ramme pr. elev blir mindre. Arbeidet med tilbudsstrukturen blir derfor helt sentral for å kunne tilpasse aktiviteten etter de rammene som vedtas i budsjett- og økonomiplan. For å sikre mest mulig rasjonell drift samtidig som kvaliteten opprettholdes, vil derfor en viktig målsetting være å ha så fulle klasser som mulig. Fylkestingets vedtak om innføring av normtall er førende i dette arbeidet. Dette arbeidet er krevende fordi det er flere hensyn og konsekvenser som må veies mot hverandre. Reduksjon i tilbudet ved en skole er naturlig nok ikke ønskelig i lokalsamfunnet, og fylkesrådet ser at dette kan medføre ulemper med hensyn til lengre reisevei for elever og redusert antall arbeidsplasser. Totalsituasjonen medfører likevel, som vist i avsnittet over, at tilbudsstrukturen må strammes inn. Næringslivets behov. I fastsettelse av tilbudsstrukturen og endelig dimensjonering må det hele tiden ses hen til næringslivets behov og tilgangen til læreplasser. I noen tilfeller må dette vektlegges i større grad enn søkernes førsteønsker for å unngå mismatch mellom dimensjoneringen av våre tilbud og det næringslivet faktisk etterspør. Det er en målsetting at de som starter på et yrkesløp får mulighet til å fullføre med fagkompetanse. Erfaringsvis ser vi at søkere fra Vg1 Helse- og oppvekstfag søker til Vg2 barne- og ungdomsarbeider i større antall enn det er læreplasser til. Samtidig er det større behov for lærlinger innenfor Vg2 Helsearbeiderfaget. I slike tilfeller vil vi ta hensyn til dette i endelig dimensjonering av Vg2-tilbudene. I andre tilfeller er behovet faglært arbeidskraft større enn antallet ungdommer som ønsker seg inn på disse tilbudene. For eksempel har vi over tid sett dette innenfor fagene Treteknikk og Design og trearbeid. For å løse denne utfordringen er det flere parter som må bidra, og bransjene selv har et stort ansvar. Samarbeidet mellom skoler, bedrifter og opplæringskontorer blir stadig bedre. Det ser vi bl.a. gjennom økningen i antall elever som søker til læreplass og økningen i inngåtte lærekontrakter. Det er likevel noen fagområder som til tross for et godt samarbeid likevel har liten søkning fra ungdommen. Her kan vi spesielt trekke fram restaurant og matfag og trearbeidsfagene som eksempler i år. Ofte ser vi at søkertrender gjenspeiler seg forholdsvis likt over hele landet, og det er vanskelig å unngå slike variasjoner. Søkere uten ungdomsrett. Dersom klassene ikke fylles opp med søkere med ungdomsrett, vil det bli ledige plasser for andre søkere. Finansieringen av ordinære skoletilbud er med utgangspunkt i aldersgruppen år. Det innebærer at dersom søkere uten ungdomsrett tas inn, vil det gi økte kostnader for fylkeskommunen som ikke ligger inne i de statlige overføringene. Når en elev uten ungdomsrett tas inn, vil denne få en fullføringsrett og dermed forplikte fylkeskommunen i påfølgende år. Dersom det er mange tilbud som fylles opp med denne type søkere, betyr dette økte kostnader for fylkeskommunen. Det er derfor en fordel kostnadsmessig å fylle opp klassene med søkere med ungdomsrett. Det er imidlertid også en plikt for fylkeskommunen etter

16 Sak 80/17 Opplæringsloven 13-3 å gi tilbud til søkere uten ungdomsrett eller voksenrett. Det er ikke spesifisert nærmere omfanget av denne plikten. Videresøking. Et annet forhold er å vurdere søkere som blir videresøkt til andre skoler eller andre tilbud enn det de selv har satt opp på sin søknad. Det er en målsetting at færrest mulig av Vg1-søkerne blir videresøkt til skoler som geografisk ligger langt unna der de bor. Erfaring tilsier at disse søkerne ofte takker nei til plass og derfor kan risikere å stå uten skoleplass. I årets prøveinntak er disse forholdene vurdert å være på et akseptabelt nivå, da det er relativt få søkere som er videresøkt til skoler utenfor egen region. Samtidig tilsier erfaringen at dette tallet vil synke ytterligere i et endelig inntak, der det også blir frigjort plasser ved at noen takker nei til tilbudt plass. Med bakgrunn i gitte kriterier, er det gjort vurderinger knyttet til normtall basert på prøveinntak for skoleåret 2017/18 for den enkelte videregående skole. Forklaring til tabellene: Plasser: Antall søkere med ungd.rett: Antall søkere totalt: Antall tatt inn med ungd.rett: Antall tatt inn Fra andre fylker: Antall tatt inn Totalt: Plasstallet som er satt i siste prøveinntak. Dette kan endres noe i det endelige inntaket når det gjelder tilbudene som settes i gang. Primærsøkere (førsteønsker) med ungdomsrett fra eget fylke. Totalt antall søkere med førsteønske. Inkluderer søkere fra eget fylke med eller uten lovfestet rett, samt søkere fra andre fylker. Søkere med ungdomsrett fra eget fylke som er tatt inn i inntaket. Dette kan avvike fra primærsøkertallet fordi det i noen tilfeller også tas inn søkere som ikke har dette som førsteønske på søknaden. Søkere fra andre fylker som er tatt inn i inntaket. Det er søkernes hjemfylke som finansierer disse skoleplassene. Totalt antall søkere som er tatt inn. Det som er markert med gult eller grønt i tabellene, er programområder hvor antall primærsøkere (førsteønsker) med ungdomsrett er under fastsatt normtall. Normtallet skal baseres på oppfylling, og da vil prøveinntak indikere om tilbudene fylles opp eller må vurderes nærmere opp mot de fastsatte vurderingskriteriene. Tilbudene som er uthevet med grønt foreslås opprettholdt, mens tilbudene som er uthevet med gult foreslås ikke satt i gang til høsten. Hvert forslag begrunnes nærmere under hver skole.

17 Sak 80/17 REGION 1: NORD-ØSTERDAL Nord-Østerdal videregående skole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Med ungd. rett Antall tatt inn Fra andre fylker 0 Innføringsår GS for min.spr Teknikk og ind. produksjon Studiespesialisering Restaurant- og matfag Bygg- og anleggsteknikk Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Elektrofag Mus/dans/drama,musikk Kjøretøy Arbeidsmaskiner Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Musikk Kokk- og servitørfag Helsearbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Elenergi Data og elektronikk Automatisering Byggteknikk Idrettsfag Realfag Påb.gsk e yrkeskompetanse Språk, samfunnsfag og økonomi Musikk Idrettsfag Påbygg. gen. studiekompetanse Dataelektronikerfaget Totalt Generell kommentar: I fjellregionen har vi en samarbeidsavtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune som omhandler tilbudet og inntaket til de videregående skolene i denne regionen. I henhold til avtalen har fylkeskommunene dialog om tilbudsstrukturen og elevinntaket, både i planleggingsfasen og etter at søkertallene er kjent. Det er en målsetting at en gjennom dette samarbeidet sikrer et helhetlig

18 Sak 80/17 og bredt tilbud totalt sett for elevene i regionen. Det gjennomføres årlig aktiviteter lokalt som skal bidra til god informasjon om utdanningsmulighetene i regionen. Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Restaurant og matfag 5 primærsøkere med ungdomsrett. Av de 15 som er tatt inn, har 9 søkere dette som aktivt ønske dvs. innenfor normtallsgrensen. Resten er søkere som har dette som et lavere ønske eller er videresøkt fra Opprettholdes Vg2 Kjøretøy Vg2 Arbeidsmaskiner Vg2 Kokk- og servitørfag Vg2 Elenergi Vg2 Data og elektronikk Vg2 Automatisering Vg3 dataelektronikerfaget andre regioner. Disse tilbudene ses i sammenheng. Dette er tilbud som er etablert i henhold til 4. kulepunkt i vurderingskriteriene. Skolen har ikke lokaler/verksted til fulle klasser på disse tilbudene. Samtidig er det viktig for lokalt næringsliv å opprettholde begge tilbudene. 2 primærsøkere med ungdomsrett, i tillegg en søker fra Røros. Ved å ta ut tilbudet vil begge fra Hedmark komme inn på sitt aktive 2. ønske på Storhamar v.g.skole. Til tross for at bransjen signaliserer behov for lærlinger og det samarbeides godt med Sør- Trøndelag fylkeskommune om opplæringstilbudene i regionen, er det i år for dårlig søkergrunnlag til å sette i gang tilbudet på Vg2-nivå. Disse tre programområdene innenfor elektrofag ses i sammenheng. Dette er tilbud som er etablert i henhold til 4. kulepunkt i vurderingskriteriene. Tilbudet er også tilpasset næringsliv/bransje i regionen. 2 primærsøkere med ungdomsrett. Ved å ta ut tilbudet vil søkerne få tilbud på tilsvarende tilbud ved andre skoler i fylket. Det medfører flytting på hybel, men det må også tas i betraktning alderen (18 og 19 år) på disse søkerne. Dette har vært gjort flere ganger før. Opprettholdes Settes ikke i gang Opprettholdes Settes ikke i gang Storsteigen videregående skole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Naturbruk Naturbruk,hest NA Spes.u egen gr, 2. år

19 Sak 80/17 1 NA Spes.u egen gr, 3. år Heste- og hovslagerfag Landbruk og gartnernæring Påb.gsk e yrkeskompetanse Landbruk Studieforberedende naturbruk Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Naturbruk, hest 6 primærsøkere fra eget fylke. I tillegg er det 4 søkere som kommer inn på lavere ønske. Det tas også inn søkere fra Oppland, hvor det er et samarbeid. Det vil si at oppfyllingen kommer over normtall. Opprettholdes

20 Sak 80/17 REGION 2: SØR-ØSTERDAL Elverum videregående skole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Bygg- og anleggsteknikk Studiespes med forb. IB Service/samf,YSK 4år Service og samferdsel Kunst, design og arkitektur Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Elektrofag Teknikk og ind. produksjon Design og håndverk Studiespesialisering Helseservicefag Kunst, design og arkitektur Salg, service og sikkerhet International baccalaureate Bilskade, lakk og karosseri Industriteknologi Salg/service/sikkerh, YSK 4år Helsearbeiderfag Treteknikk Design og trearbeid Elenergi Barne- og ungdomsarbeiderfag Byggteknikk Idrettsfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Helsesekretær Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Påb.gsk e yrkeskompetanse Påbygg. gen. studiekompetanse Idrettsfag Formgivingsfag International baccalaureate

21 Sak 80/17 Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Service og 8 primærsøkere med ungdomsrett. Klassen fylles Opprettholdes samferdsel opp med rettighetssøkere som har dette som Vg2 Salg, service og sikkerhet Vg2 Treteknikk Vg2 Design og trearbeid lavere ønske. 8 primærsøkere med ungdomsrett. Klassen fylles opp med rettighetssøkere som har dette som lavere ønske. Tilbudene ses i sammenheng. Kun en primærsøker med ungdomsrett. Begge tilbudene er de eneste i fylket, jf. andre kulepunkt i vurderingskriteriene. Bransjen har ledige læreplasser å tilby, men ungdommen søker likevel ikke på tilbudet. Det ble gjort forsøk med å sette plasstall i et av prøveinntakene for å se om tilbudene likevel ble fylt opp. Oppfyllingen ble langt under normtallet. Årets søkertall tilsier at tilbudene ikke kan settes i gang til høsten. Her må skole og bransje jobbe aktivt med rekrutteringsarbeid slik at det kan bli flere søkere til neste år. I mellomtiden må bransjen vurdere å rekruttere lærlinger med annen bakgrunn enn disse fordypningene. Vg3 Helsesekretær Ingen primærsøkere med ungdomsrett, men 4 søkere uten ungdomsrett. Det er ikke grunnlag for igangsetting. Det kan være behov for å vurdere tilbud innenfor voksenopplæringen, men det er ikke en del av det ordinære tilbudet som behandles i denne saken. Vg3 formgivingsfag Dette er et tilbud som fases ut etter skoleåret 2017/18, da det er fastsatt ny overordnet struktur. Tilbudet kombineres med Vg3-tilbud innenfor studiespesialisering, jf. vurderingskriteriene. Opprettholdes Settes ikke i gang Settes ikke i gang Opprettholdes Midt-Østerdal videregående skole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt Nordstumoen Elektrofag Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Teknikk og ind. produksjon Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag

22 Sak 80/17 2 Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Påbygg. gen. studiekompetanse Språk, samfunnsfag og økonomi Generell kommentar: Søkertallene til skolen er svært utfordrende så lenge søkningen til alle tilbudene ligger under vedtatt normtall. Nordstumoen holdes da utenom. Søkere fra Rendalen kan søke fritt i region 1 (Nord-Østerdal) og 2 (Sør-Østerdal), mens søkere fra Åmot søker fritt mellom Midt-Østerdal v.g.skole og Elverum v.g.skole. Vi ser at søkere fra Rendalen og Åmot i større grad enn tidligere år prioriterer sine førsteønsker på henholdsvis Nord-Østerdal v.g.skole og Elverum v.g.skole. Når søkerne aktivt velger bort Midt-Østerdal v.g.skole som førsteønske, vil det få direkte konsekvenser for skolen så lenge elevgrunnlaget er så sårbart fra før. I FT-sak 22/17 (Justering av skole- og tilbudsstruktur for videregående opplæring i Hedmark) vedtok fylkestinget at Hedmark fylkeskommune i samarbeid med Stor-Elvdal kommune, søker avklaring fra Kunnskapsdepartementet om muligheten for sentral godkjenning for iverksetting av samordning av 13-årig skoleløp gjennom kommunal drift av Midt-Østerdal v.g.skole. For å kunne ha et forsvarlig grunnlag inn i denne prosessen, vurderer fylkesrådet det som nødvendig å ha en viss bredde i tilbudet for skoleåret 2017/18 til tross for de lave søkertallene. Det vurderes som sentralt at Vg1 studiespesialisering er en del av dette tilbudet. Det var i år ingen søkere til Nordstumoen fra andre fylker. Det får betydning for finansieringen av tilbudet, da det tidligere år har vært solgt tre plasser til andre fylker. Fylkesrådet vil i tråd med vedtaket i sak 22/17 arbeide videre med kommunal finansiering av elevenes botilbud på Nordstumoen. Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Elektrofag 4 primærsøkere med ungdomsrett. Dette er et av tilbudene som ble opprettet etter «Sannmodellen» med 8 elevplasser. Disse søkerne vil få tilbud på et av sine lavere ønsker på søknaden. Settes ikke i gang. Vg1 Helse- og oppvekstfag Vg1 Studiespesialisering 6 primærsøkere med ungdomsrett. I tillegg til primærsøkerne, tas det inn 3 søkere som har dette som lavere ønske. Det vil si innenfor normtall. De øvrige 6 som tas inn i inntaket er søkere som er videresøkt fra andre deler av fylket. 9 primærsøkere med ungdomsrett. I prøveinntaket tas det kun inn disse primærsøkerne. Det vurderes likevel som nødvendig å opprettholde tilbudet inntil det foreligger avklaring fra KD om muligheten for kommunal drift av skolen. Opprettholdes Opprettholdes

23 Sak 80/17 Vg1 Teknikk- og industriell produksjon Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Vg2 Helsearbeiderfag Vg2 Realfag Vg2 Språk, samf.fag og økonomi Vg3 Realfag Vg3 Språk, samf.fag og økonomi Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 4 primærsøkere med ungdomsrett. Det ble først gjort et prøveinntak med å ta ut Vg1 elektrofag for å se om Vg1 TIP ble fylt opp. Det skjedde ikke. Det er kun primærsøkerne som er sikre med tanke på oppfylling. Søkerne vil få tilbud på lavere ønsker på sin søknad. 4 primærsøkere med ungdomsrett. Gjeldende praksis har vært å kombinere dette tilbudet med Vg2 helsearbeiderfag. Det foreslås nå å konsentrere Vg2-tilbudet til ett tilbud. Det vil være økende behov for helsefagarbeidere i tiden framover, mens situasjonen på barne- og ungdomsarbeidere har utfordringer med nok læreplasser. 6 primærsøkere med ungdomsrett. I tillegg kommer 6 søkere med voksenrett, som går Vg1 helse- og oppvekstfag nå. Se for øvrig kommentarer under Vg2 barne- og ungdomsarbeider. Kun 4 primærsøkere til sammen på disse tilbudene. Ved å ta ut tilbudet, vil disse komme inn på sine aktive 2.ønsker på annen skole. 10 primærsøkere til sammen på begge tilbudene. Søkerne få tilbud ved andre skoler i fylket. Det er til sammen 4 av søkerne som i prøveinntaket blir videresøkt til andre skoler. Det er logisk fordi elevene på Vg2 innenfor dette utdanningsprogrammet har forhåndsutfylt søknad på Vg3 på samme skole og trenger vanligvis ikke å sette opp flere ønsker. Disse søkerne vil få mulighet til å sette opp nye ønsker. 4 primærsøkere med ungdomsrett. Skolen har ikke mulighet til å kombinere dette tilbudet med andre tilbud, og det er ikke mulig å fylle opp med reelle søkere i hht. normtall. Søkerne med ungdomsrett vil få et tilbud i henhold til lovverket. Settes ikke i gang Settes ikke i gang. Opprettholdes Settes ikke i gang Settes ikke i gang Settes ikke i gang Trysil videregående skole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Bygg- og anleggsteknikk Kunst, design og arkitektur Studiespesialisering

24 Sak 80/17 1 Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Språk, samfunnsfag og økonomi Kunst, design og arkitektur Realfag Helsearbeiderfag Idrettsfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Kokk- og servitørfag Språk, samfunnsfag og økonomi Idrettsfag Realfag Formgivingsfag Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Kunst, design og Kombineres med Vg1 Studiespesialisering. Opprettholdes arkitektur Tilbudene har minst 70 % fellesfag, og ses på samlet. Vg1 Idrettsfag 11 primærsøkere med ungdomsrett. I tillegg er det 3 primærsøkere fra andre fylker. Tilbudet fylles opp med til sammen 29 elever i prøveinntaket. Oppfyllingen vurderes å være usikker da 10 søkere er videresøkt fra andre regioner. Tilbudet kan imidlertid kombineres med skolens øvrige studieforberedende tilbud, og er samtidig er viktig for næringslivet i området. Fylkesrådet foreslår derfor at det etter en totalvurdering opprettholdes. Opprettholdes Vg1 Restaurant og matfag Vg2 Helsearbeiderfag 4 primærsøkere med ungdomsrett, og oppfyllingen vil ikke komme over normtallet. Det bør i utgangspunktet være bra forutsetninger for dette utdanningsprogrammet i Trysil med tanke på reiselivsbransjen. Det må derfor jobbes videre med å øke rekrutteringen til neste år. 3 primærsøkere med ungdomsrett, men tilbudet fylles opp med 12 søkere i prøveinntaket. Gjeldende praksis har vært å kombinere dette tilbudet med Vg2 Barne- og ungdomsarbeider. Det foreslås nå å konsentrere Vg2-tilbudet til ett tilbud, både med tanke på læreplass-situasjonen og at oppfyllingen i størst mulig grad skal være Settes ikke i gang Opprettholdes

25 Sak 80/17 Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Vg2 Kokk- og servitørfag Vg3 Idrettsfag Vg3 Formgivingsfag basert på hele klasser. Det vil være økende behov for helsefagarbeidere i tiden framover. Innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget er det for få læreplasser. 6 primærsøkere med ungdomsrett. Se kommentar under Vg2 Helsearbeiderfag. 6 primærsøkere med ungdomsrett. I prøveinntaket fylles tilbudet fylles opp med søkere som har dette som lavere ønske inntil normtallsgrensen på 9. I tillegg tas det inn søkere med fullføringsrett og voksenrett. Det er positivt at disse også kan fullføre sine opplæringsløp. 11 primærsøkere med ungdomsrett, som skyldes lavt antall elever i Vg2-kullet på idrettsfag. Det er plass til disse på andre skoler med Vg3 Idrettsfag i fylket. Utfordringen er at Trysil v.g.skole har særegne idrettsdisipliner i sitt tilbud som de andre skolene med idrettsfag ikke vil ha mulighet til å tilby. Innenfor programfaget Toppidrett har en del av elevene på Trysil alpint-disipliner som sin idrett. Fylkesrådet vurderer det som riktig at disse elevene får fullføre sitt opplæringsløp med valgt idrettsdisiplin. Dette tilbudet fases ut og erstattes av Kunst, design og arkitektur. Kombineres med Vg3- tilbudene innenfor Studiespesialisering jf. et av vurderingskriteriene. Settes ikke i gang. Opprettholdes Opprettholdes Opprettholdes REGION 3: HAMARREGIONEN Hamar katedralskole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 0 Innføringsår GS for min.spr Service og samferdsel,sk 3år Medier og kommunikasjon Medieproduksjon Elektrofag Studiespesialisering Teknikk og ind. produksjon Kunst, design og arkitektur Service og samferdsel

26 Sak 80/17 1 Design og håndverk Frisør Reiseliv IKT-servicefag Medier og kommunikasjon Medieproduksjon Interiør og utstillingsdesign Salg/service/sikkerh,SK 3år Design og tekstil Salg, service og sikkerhet Industriteknologi Data og elektronikk Realfag Kjøretøy Kunst, design og arkitektur Språk, samfunnsfag og økonomi Studieforbered. medier og kom Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Formgivingsfag Interiør Dataelektronikerfaget Programområde Kommentarer Konklusjon Vg2 design og tekstil 2 primærsøkere med ungdomsrett. Oppfyllingen av klassen er i prøveinntaket langt under normtallet. Det er heller ikke læreplasser innenfor dette fagområdet. Søkerne vil få tilbud innenfor utdanningsprogrammet de har startet på dersom tilbudet ikke settes i gang. Settes ikke i gang Vg2 Industriteknologi Vg2 Kunst, design og arkitektur 6 primærsøkere med ungdomsrett. Fylles opp med lavere ønsker på grunn av oversøkning til andre Vg2 innenfor samme utdanningsprogram. 9 primærsøkere med ungdomsrett. Ses i kombinasjon med Vg2-tilbudene innenfor studiespesialisering. Opprettholdes Opprettholdes

27 Sak 80/17 Jønsberg videregående skole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Teknikk og ind. produksjon Naturbruk Landbruk og gartnernæring Arbeidsmaskiner Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse Landbruk Ingen merknader. Alle tilbud opprettholdes. Ringsaker videregående skole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Teknikk og ind. produksjon Helseservicefag Kulde- og varmepumpeteknikk Klima-, energi- og miljøtek Industriteknologi Salg, service og sikkerhet Språk, samfunnsfag og økonomi Helsearbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Elenergi Automatisering Byggteknikk Realfag Automatiseringsfaget

28 Sak 80/17 3 Språk, samfunnsfag og økonomi Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse Realfag Apotekteknikk Programområde Kommentarer Konklusjon Vg2 Salg, service og 6 primærsøkere med ungdomsrett, men klassen Opprettholdes sikkerhet fylles opp over normtall med lavere ønsker. Vg3 Apotekteknikk 1 primærsøker med ungdomsrett. Fylles opp med 12 elever. Eneste tilbudet i fylket, jf. andre kulepunkt i vurderingskriteriene. Videre vil også det første kulepunktet gjelde, da vi ved å ikke sette i gang tilbudet vil få utfordringer med å gi søkere med rettigheter (ungdomsrett og fullføringsrett) et tilbud. Det er også søkere uten rett til tilbudet, og det er positivt at disse får mulighet til å avslutte sin videregående opplæring. Opprettholdes Stange videregående skole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Bygg- og anleggsteknikk Mus/dans/drama,drama Studiespesialisering Mus/dans/drama,musikk Idrettsfag Mus/dans/drama,dans Dans Drama Språk, samfunnsfag og økonomi Idrettsfag Musikk Byggteknikk Realfag Dans Idrettsfag Musikk

29 Sak 80/17 3 Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Drama Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 6 primærsøkere med ungdomsrett, men tilbudet Opprettholdes Mus/dans/drama, dans ses i sammenheng med drama. Til sammen er det 22 primærsøkere til 30 plasser, dvs. over normtall. Vg3 dans 4 primærsøkere med ungdomsrett. Ses i sammenheng med Vg3 drama og vil da være over normtall. Det er i tillegg ikke noe annet opplæringsalternativ til disse søkerne. Opprettholdes Storhamar videregående skole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Helse- og oppvekstfag Helse/oppvekst,SK 3år Restaurant- og matfag Idrettsfag Matfag Hudpleie Helsearbeiderfag,SK 3år Barne- og ungd.arb,sk 3år Kokk- og servitørfag Helsearbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Idrettsfag Hudpleier Idrettsfag Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse Påbygg gen stk,sk Ingen merknader. Alle tilbud opprettholdes.

30 Sak 80/17 REGION 4: GLÅMDALEN Sentrum videregående skole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Elektrofag Helse/oppvekst,SK 3år Kunst, design og arkitektur Design og håndverk Teknikk og ind. produksjon Restaurant- og matfag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon IKT-servicefag Barne- og ungd.arb,sk 3år Interiør og utstillingsdesign Helsearbeiderfag,SK 3år Industriteknologi Helsearbeiderfag Kunst, design og arkitektur Elenergi Barne- og ungdomsarbeiderfag Data og elektronikk Kokk- og servitørfag Kjøretøy Dataelektronikerfaget Formgivingsfag Interiør Studieforbered. medier og kom Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Kunst design og arkitektur 10 primærsøkere med ungdomsrett. I prøveinntaket fylles det opp over normtallet, men det er noe usikkert om det blir så mange som Opprettholdes Vg2 Interiør og utstillingsdesign starter. Dette er det eneste tilbudet i regionen. 8 primærsøkere med ungdomsrett. Fylles opp innenfor normtall. Videre må det i hht. vurderingskriteriene tas hensyn til søkernes lovfestede rettigheter. Opprettholdes Vg2 Kunst, design og 17 primærsøkere med ungdomsrett, dvs. en under Opprettholdes

31 Sak 80/17 arkitektur Vg2 Data og elektronikk Vg3 formgivingsfag Vg3 Interiør normtall. Med henvisning til det første kulepunktet i vurderingskriteriene må tilbudet opprettholdes for å oppfylle elevenes rettigheter i hht. opplæringsloven. Skolen samordner over halvparten av timene med Medier og kommunikasjon. Kun 2 primærsøkere med ungdomsrett. Samtidig er det stor overvekt med søkere på Vg2 elenergi. Det er urealistisk å øke kapasiteten på Vg2 elenergi ut i fra dagens læreplassituasjon. Ved å opprettholde dagens kapasitet på begge tilbudene, blir klassen fylt opp selv om søkerne ikke har det som førsteønske på søknaden. Dette tilbudet fases ut etter skoleåret 2017/18 og erstattes med Kunst, design og arkitektur. For å ivareta søkernes rettigheter opprettholdes tilbudet. 6 primærsøkere med ungdomsrett. I prøveinntaket tas det i tillegg inn 4 søkere uten ungdomsrett. Dvs. 10 totalt. De uten ungdomsrett er fortsatt under 25 år, men har brukt opp ungdomsretten. Det er fornuftig at disse får mulighet til å avslutte opplæringen. Opprettholdes Opprettholdes Opprettholdes Skarnes videregående skole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Mus/dans/drama,musikk Studiespesialisering Design og håndverk Overflateteknikk Klima-, energi- og miljøtek Frisør Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Musikk Data og elektronikk Byggteknikk Dataelektronikerfaget Musikk

32 Sak 80/17 3 Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Design og 8 primærsøkere med ungdomsrett. Klassen fylles Opprettholdes håndverk opp med lavere ønsker. Vg2 7 primærsøkere med ungdomsrett. Fylles opp med Opprettholdes Overflateteknikk lavere ønsker. Vg3 Dataelektronikerfaget 6 primærsøkere med ungdomsrett. Klassen fylles opp med søkere som har ungdomsrett. Opprettholdes Solør videregående skole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Teknikk og ind. produksjon Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Naturbruk Ambulansefag,SK 3 år Anleggsgartner- og idrettsanl Transport og logistikk Skogbruk Anleggsteknikk,LAL Landbr/gartn.nær,friluftsliv Kjøretøy Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Arbeidsmaskiner Data og elektronikk Byggteknikk Helsearbeiderfag

33 Sak 80/17 2 Elenergi Studieforberedende naturbruk Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Anleggsmaskinmekaniker,LAL Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Service og samferdsel 6 primærsøkere med ungdomsrett. Det er kun primærsøkerne som er sikre med tanke på oppfylling, og tilbudet finnes også i Kongsvinger og Settes ikke i gang Vg2 Anleggsgartner og idrettsanlegg Vg2 Landbruk/gartner, friluftsliv Vg2 Byggteknikk Vg2 Helsearbeiderfag Vg2 Elenergi på Elverum. 5 primærsøkere med ungdomsrett. Klassen fylles opp med lavere ønsker, da dette også er et tilbud for søkere fra Vg1 bygg- og anleggsteknikk (kryssløp). 6 primærsøkere med ungdomsrett. Skolen ser dette Vg2-tilbudet i kombinasjon med de øvrige Vg2 på avd. Sønsterud. Vil ikke tilfredsstille normkravet ved oppfylling, men i hht. vurderingskriteriene må søkernes rettigheter ivaretas. De øvrige Vg2 innenfor naturbruk er fylt opp. Kun 4 primærsøkere med ungdomsrett, og oppfyllingen i prøveinntaket tilfredsstiller ikke normtallskriteriene. Primærsøkerne vil komme inn på andre Vg2. 8 primærsøkere med ungdomsrett. Tilbudet fylles opp med søkere med rettigheter, inkl. fullføringsrett og voksenrett. 3 primærsøkere med ungdomsrett. Det henvises til vurderingskriteriene, da dette tilbudet er opprettet som et kombinasjonstilbud sammen med Vg2 Data og elektronikk innenfor en klasse for å imøtekomme bransje/næringsliv på best mulig måte. Lokalene som skolen benytter er også med utgangspunkt i en slik dimensjonering. Opprettholdes Opprettholdes Settes ikke i gang Opprettholdes Opprettholdes

34 Sak 80/17 Øvrebyen videregående skole Niv å Programområde Plasse r Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Idrettsfag Studiespesialisering Service og samferdsel Salg, service og sikkerhet Språk, samfunnsfag og økonomi Idrettsfag Realfag Realfag Idrettsfag Påbygg. gen. studiekompetanse Språk, samfunnsfag og økonomi Ingen merknader. Alle tilbud opprettholdes. Konklusjon Lavere elevtall og reduserte økonomiske rammer for fylkeskommunen vil måtte medføre tilstramminger i tilbudsstrukturen, og fylkestinget har i møte den 4. april 2017 (FT-sak 22/17) vedtatt innføringen av en normtallsmodell gjeldende fra høsten Modellen er dermed førende for fylkesrådets vedtak ved fastsettelsen av tilbudsstrukturen for skoleåret 2017/18. Vedtatt tilbudsstruktur vil være grunnlaget for prosesser på skolene for å tilpasse personalsituasjonen lokalt med vedtatte tilbud. Med bakgrunn i gitte kriterier, har fylkesrådet gjort vurderinger knyttet til normtall basert på prøveinntak for skoleåret 2017/18 for den enkelte videregående skole. Fylkesrådets forslag til vedtak: 1. Følgende programområder ved de videregående skolene i Hedmark settes ikke i gang skoleåret 2017/18: Region Skole Programområde Nord- Østerdal Nord-Østerdal v.g.skole Vg2 Kokk- og servitørfag Vg3 Dataelektronikerfaget Sør-Østerdal Elverum v.g.skole Vg2 Treteknikk Vg2 Design og trearbeid Vg3 Helsesekretær Midt-Østerdal Vg1 Elektrofag

35 Sak 80/17 v.g.skole Trysil v.g.skole Vg1 Teknikk og industriell produksjon Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 Realfag Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Realfag Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Vg1 Restaurant og matfag Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Hedmarken Hamar katedralskole Vg2 Design og tekstil Glåmdalen Solør v.g.skole Vg1 Service og samferdsel Vg2 Byggteknikk 2. Det legges opp til at tilbudene lyses ut på nytt neste skoleår. Dersom noen av tilbudene heller ikke da fyller normtallskriteriene, vil de ikke bli lyst ut året etter.

36 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Mona Stormoen SAK 81/17 Tilskudd til servering på skolene under Skolevalget 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger kr ,- til videregående skole i tilskudd til servering på skolene under Skolevalget Beløpet kr ,- belastes konto ved en overføring fra fylkesrådets reservepost , som reduseres fra ,- til ,-. Vedlegg: Modell for skolevalgene i Hedmark 2017 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

37 Sak 81/17 Saksutredning Tilskudd til servering på skolene under Skolevalget 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Utdanningsdirektoratet har invitert alle landets videregående skoler til å gjennomføre skolevalget 4. og 5. september. Fylkesrådet vil tilrettelegge for likest mulig opplegg på de videregående skolene i fylket. Det innebærer bl.a. å bidra til best mulig logistikk og rundt debatter og valgtorg på skolene. Saksopplysninger fakta Norsk senter for forskningsdata AS (NSD) arrangerer skolevalget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektets hovedmålsetting er å være et pedagogisk verktøy i arbeidet med å gjøre elevene kjent med og interessert i politiske prosesser, rutiner og saker: Elevene får praktisk erfaring ved å være med på å gjennomføre prosjektet. Elevene får kjennskap til valgprosedyrene, og til hvordan samfunnsforskere samler inn informasjon. Elevene får muligheten til å undersøke data om sin egen gruppe. Prosjektet omfatter tre deler: 1) Valg: I 2017 skal elevene velge mellom de listene som stiller til valg ved stortingsvalget i det fylket skolen ligger i. 2) Valgundersøkelse: Data fra valgundersøkelsen kan blant annet benyttes til å finne ut hva elevene mener om aktuelle politiske saker. 3) Nasjonal meningsmåling: Den nasjonale meningsmålingen blir gjennomført i et representativt utvalg av det norske folk. Det åpner for at man kan undersøke om elevene har et annet syn enn folket som helhet. Vurderinger Fylkesrådet vil bidra til godt opplegg på fylkets videregående skoler under Skolevalget Det har vært tendens til logistikkutfordringer på valgtorgene knyttet til servering fra de ulike ungdomspartiene. Skolevalget krever mye ressurser av ungdomspartiene. Når skolene selv sørger for servering under skolevalget, slipper ungdomspartiene å bruke ressurser på dette. I tillegg sikrer det et likt tilbud på alle skoler. Konklusjon Fylkesrådet bevilger kr ,- til videregående skoler til felles servering på valgtorgene under høstens skolevalg.

38 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 15/ Saksbehandler: Marit Grindvoll SAK 82/17 Skjønnsmedlemmer for perioden søknad om sletting fra utvalget som skjønnsmedlem - Elverum kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Søknad om fritak som skjønnsmedlem i perioden fra Anne Marit Findsen, Elverum kommune innvilges. Som nytt skjønnsmedlem for perioden oppnevnes: Rolle Medlem Navn Torgeir Mandt, Oskar Braatens veg 6, 2407 Elverum Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

39 Sak 82/17 Saksutredning Skjønnsmedlemmer for perioden søknad om sletting fra utvalget som skjønnsmedlem - Elverum kommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Saksopplysninger fakta Hedmark fylkesting har i møte , sak 64/16, valgt skjønnsmedlemutvalg for domssognene i Hedmark for perioden , jfr. Justis- og beredskapsdepartementets brev av Hedmark fylkeskommune har mottatt en søknad om varig fritak som skjønnsmedlem, oversendt fra Elverum kommune. Den som har bedt seg fritatt er Anne Marit Findsen, Elverum Elverum kommune Sør-Østerdal Tingrett. Hun oppgir helsemessige årsaker som bakgrunn for at hun søker om fritak. I hht til domstollovens 74 kan en person kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere. Sletting i valgperioden og ny oppnevning skjer i hht til skjønnsprosessloven 15, som lyder: 15. Sletting av skjønnsmedlemmer fra utvalget, jf 14, foretas av fylkesrådmannen når et skjønnsmedlem flytter fra fylket eller for øvrig vilkårene for sletting foreligger etter reglene i domstolloven 76 første eller annet ledd. Før avgjørelse treffes, skal vedkommende skjønnsmedlem så vidt mulig få høve til å uttale seg, og han skal om mulig gis meddelelse om resultatet. Reglene i domstolloven 76 tredje ledd om klage gjelder tilsvarende. Klagen går til lagmannsretten. Istedenfor et skjønnsmedlem som er slettet, oppnevner fylkesrådmannen en annen. Beslutning om endringer i skjønnsmedlemutvalget meddeles tingrettene og jordskifterettene i fylket og vedkommende lagmannsrett. Elverum kommune hadde foreslått flere kandidater enn de som ble valgt, og ut fra listen er følgende satt opp som ny kandidat: Torgeir Mandt, Elverum.

40 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen SAK 83/17 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2017/2018 Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2017/2018 (2019) å gi følgende prosjekter et tilsagn om inntil: Søker Tittel Tilsagn 1 Ringsaker kommune #minfilm 180,000 2 Eli Storbekken «Viser på vandring» 80,000 3 Turnékompaniet «Du har så stor mage» 50,000 4 Stange kulturskole «Et lite stykke kunst 2b» 80,000 5 Fryd scenekunst og «Bertil og borte» 100,000 formidling 6 Kongsvinger kommune «Dagny en 60,000 kammermusikalsk opera» 7 Anno museum «Tillit og mistro» 80,000 8 Kirsti Hougen «Hva nå Elena» 80,000 9 Widar Aspeli «Fiks den greia» 50, Stange kulturskole «Spoken word» 40,000 SUM 800, Beløpet på kr belastes post , Den kulturelle skolesekken. 3. Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2016/2017.

41 Sak 83/17 -Kr ,- vil da bli belastet post , Den kulturelle skolesekken, utviklingsmidler 2017/2018, som dermed vil være disponert / reservert i sin helhet. kr ,- vil bli belastet post , ubenyttede Utviklingsmidler DKS, som da er redusert til kr Vedlegg: - oversikt DKS-søknader Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

42 Sak 83/17 Saksutredning Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2017/2018 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune tildeles hvert år i juni spillemidler fra Kulturdepartementet til arbeidet med Den kulturelle skolesekken (DKS) i grunnskolen. Fylkeskommunen har ansvaret for å forvalte midlene i tråd med retningslinjene. Midlene fordeles mellom Turnéorganisasjonen og mellom prosjekter etter søknad, samt til kommunene i Hedmark etter en fastsatt fordelingsnøkkel gjort i samarbeid med fylkesmannen. Kommunene tildeles kr ,- og Turnéorganisasjonen kr De resterende midlene som har betegnelsen DKS-utviklingsmidler, lyses ut og tildeles prosjekter. Tildelingen av midler fra Kulturdepartementet foreligger ikke før i juni. Fordelingen av DKS utviklingsmidler gjøres under forutsetning av at departementets tilskudd til Hedmark fylkeskommune er på samme nivå som for skoleåret 2016/2017. Fordelingen gjøres allerede nå fordi planleggingen for neste skoleår allerede er i gang. Saksopplysninger fakta DKS-prosjekter etter søknad fra tilskuddsordningen DKS-utviklingsmidler Det totale beløpet som skal fordeles til utviklingsprosjekter er kr ,-. Disse midlene retter seg mot søknader fra kunst- og kulturinstitusjoner, frie grupper, kunstnere, kulturskoler og kommuner i Hedmark. Prosjektmidlene ble lyst ut i fylkets aviser med søknadsfrist 15. februar Det er kommet inn 24 søknader. Midlene skal fordeles til profesjonell produksjon og/eller formidling innenfor fagfeltene, scenekunst, litteratur, visuell kunst, musikk, samt kulturarv. Innholdet i kunst- og kulturtilbudene skal bidra til å realisere målene i DKS. Tiltaket skal ha regional karakter/overføringsverdi og gjennomføres i skoleåret (18) og komme elever i grunnskolen til gode. Retningslinjer og tildelingskriterier I følge retningslinjene skal prosjektene vurderes etter følgende hovedkriterier: Høy faglig / kunstnerisk kvalitet, samt om de er nyskapende og nyorienterende Kulturelt mangfold Regional overføringsverdi Møte mellom elev, kunstner og kunstuttrykk Intensjonsavtaler om gjennomføring av prosjektet i en skole eller kommune

43 Sak 83/17 Produksjonen/formidlingen kan ikke erstatte eksisterende tiltak i skolen. Det gis ikke støtte til produksjons- eller formidlingsarbeid som inngår i skolens ordinære virksomhet. I tillegg til de fastlagte overordnede kriterier og prioriteringer, er søknadene vurdert ut fra følgende punkter: Om prosjektene har en god og tydelig beskrevet produksjonsidé, med en klar kunst- og kulturfaglig profil og begrunnelse / målsetting Prosjektets kobling til gjennomføring i skolen med elevene som målgruppe Hva midlene det søkes om skal benyttes til Prosjektets potensiale for realisering innenfor budsjett og tidsrammer At prosjektene ikke er ekskluderende Kultur, bibliotek og kompetanse har i vurderingen av søknadene, i tillegg benyttet to eksterne personer med kunstfaglig kompetanse. En av disse har erfaring fra Den kulturelle skolesekken. Vurderinger Fylkesrådet er tilfreds med å kunne støtte nye DKS-prosjekter som involverer lokale kunst- og kulturaktører i Hedmark, og som retter seg mot elever i grunnskolen. Utvikling av nye tilbud er viktig for å gi elevene i grunnskolen varierte og spennende kunst- og kulturopplevelser. I tillegg til de overordnede kriterier og prioriteringer for tilskuddsordningen, er det i vurderingen av søknadene spesielt lagt vekt på om prosjektene har en god og tydelig beskrevet produksjonsidé med en klar kunst- og kulturfaglig profil og begrunnelse / målsetting. Innrettingen av prosjektet må være tydelig koblet til gjennomføring i skolen. Det er samtidig vurdert hva søker ønsker med sitt prosjekt, og hva midlene det søkes om skal benyttes til. Prosjektets budsjett er vurdert opp mot innholdet i søknaden. Prosjektets potensiale for realisering innenfor budsjett og tidsrammer er også vurdert. Det er også vektlagt at prosjektene ikke skal være ekskluderende. Fylkesrådet har videre lagt til grunn at de som tildeles midler i hovedsak sak bor og /eller arbeider i fylket. Fylkesrådet har med denne innretningen et ønske om å stimulere lokale og regionale kunst- og kulturmiljøer i Hedmark til å delta mer aktivt i arbeidet med DKS. Fylkesrådet mener det er verdifullt å benytte disse aktørene, fordi det vil gi elevene og skolene anledning til å bli bedre kjent med lokal kulturarv og historie, samt de kunst- og kulturressursene som finnes i regionen. Bruk av lokale aktører vil samtidig kunne gi kunstnere og kulturaktører arbeidsoppdrag. Det er i mange tilfeller avgjørende for at kunstnere bosetter seg i Hedmark. Et samarbeid mellom skole og kulturaktører vil kunne skape positive ringvirkninger. Det kan stimulere til nye prosjekter og et mer levende lokalsamfunn. Kunst- og kulturformidlingsinstitusjonene som mottar store driftstilskudd fra fylkeskommunen kan også søke støtte fra DKS-ordningen. I de tilfeller hvor de disse institusjonene tildeles støtte dreier det seg om prosjekter rettet mot barn og unge. Prosjektene må videre være nyskapende og de vurderes i tillegg til ikke å være en del av institusjonenes ordinære formidlingsvirksomhet.

44 Sak 83/17 Prosjekter ved institusjoner som tildeles midler, er også ofte i samarbeid med eksterne aktører for eksempel andre kunstnere, kommuner og skoler. Konklusjon Fylkesrådet legger fagkomiteens vurdering til grunn for behandlingen av søknadene, og gir følgende DKS-prosjekter tilsagn om tilskudd: Søker Tittel Tilsagn 1 Ringsaker kommune #minfilm 180,000 2 Eli Storbekken «Viser på vandring» 80,000 3 Turnékompaniet «Du har så stor mage» 50,000 4 Stange kulturskole «Et lite stykke kunst 2b» 80,000 5 Fryd scenekunst og «Bertil og borte» 100,000 formidling 6 Kongsvinger kommune «Dagny en 60,000 kammermusikalsk opera» 7 Anno museum «Tillit og mistro» 80,000 8 Kirsti Hougen «Hva nå Elena» 80,000 9 Widar Aspeli «Fiks den greia» 50, Stange kulturskole «Spoken word» 40,000 SUM 800,000

45 Sak 84/17 Saknr. 17/ Saksbehandler: Tove Krattebøl SAK 84/17 Uttalelse til planstrategi for Åsnes kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser Åsnes kommunes utfordringer og muligheter, og vil oppfordre til en aktiv bruk av kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel som redskap i en helhetlig utvikling av kommunen. Fylkesrådet vil samtidig minne om at Regional planstrategi skal legges til grunn for samarbeidet om utviklingen framover. Vedlegg: - Planstrategi Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

46 Sak 84/17 Saksutredning Uttalelse til planstrategi for Åsnes kommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Åsnes kommune har lagt ut sin planstrategi til høring, og har utsatt fristen for kommunens behandling. Det har gjort det mulig å innlemme uttalelsen fra Flerkulturelt råd for Hedmark i saken. Saksopplysninger fakta Åsnes kommunes planstrategi har en oppbygging som søker å sette en analyse av eksterne krav og forventninger opp mot en interne analyse. De eksterne forholdene som belyses er globale og nasjonale trender, lovpålagte krav, forventninger fra stat og fylke og til slutt forventninger fra egne innbyggere, næringsliv og nabokommuner. Den interne analysen er en statusgjennomgang med basis de syv målsetningene i sist vedtatte økonomiplan for kommunen. Det er knyttet til kommuneorganisasjonen, folkehelse, arbeidsplasser og kultur for læring. Av dette avledes 5 innsatsområder med tilhørende målsetninger, og deretter følger en liste over plan- og utredningsbehov i perioden. Innsatsområdene som er utpekt er: Langsiktig balanse i økonomien Læring, forbedring og utvikling (helhetlig virksomhetsstyring) Innbyggerrekruttering Samskaping med frivilligheten Livsmestring Vurderinger Åsnes kommune har hatt en etterslep på kommuneplanleggingen, men i 2011 ble en ny samfunnsdel vedtatt etter det som synes å ha vært en god prosess. Samfunnsdelen skal legges til grunn for utvikling av både kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Og kommunens økonomiplanen skal ta utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige mål, strategier og utfordringer, og angi hvordan kommunen skal anvende sine ressurser for å nå de vedtatte politiske målene. Planstrategien slik den foreligger gir en oversikt over kommunens virksomhet med de utfordringer og prioriteringer som er gjort i gjeldende økonomiplan. Særlig vektlagt er samarbeid og utvikling av frivillighet i arbeidet ned å adressere kommunens folkehelseutfordringer. Dette er viktig og riktig, det foreligger ingen klar kopling eller evaluering i forhold til gjeldende samfunnsdel. Det er kun slått fast at den skal revideres i I samfunnsdelen ligger en målstruktur og prioriterte satsinger, og det er en svakhet at sammenhengen ikke er synliggjort i planstrategien. Dette vanskeligjør en helhetlig drøfting av kommunens samfunnsutfordringer, muligheter og planbehov.

47 Sak 84/17 Flere av kommuneplanens satsingsområder, særlig de som omhandler kommunesamfunnet f.eks «bolig, sentrums- og grendeutvikling», er lite analysert og drøftet i planstrategien. Dette gjør det vanskelig å finne bakgrunn og begrunnelse for listen over prioriterte planer og utredninger. Kanskje er det f.eks behov for en boligstrategi, hvor det boligsosiale inngår, slik mange kommuner nå velger å gjøre for å avklare samarbeid og egen rolle i boligutviklingen. Kongsvingerregionen har betydelige utfordringer både når det gjelder befolknings- og arbeidsplassutvikling, og det jobbes godt med fellesprosjekt innenfor næringsutvikling i Byregionprogrammet. Hvordan kommunen ser sitt næringsarbeid i forhold til dette burde være en del av drøftingen i planstrategien. Regional planstrategi for Hedmark har som overordnet ambisjon at Hedmark skal ta en «ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utviklingen av bioøkonomien». Landbruket er viktig i Solør, og det framgår av listen over planer at «tiltaksstrategi for landbruket» skal rulleres i 2017/2018. Utfordringer og muligheter for kommunen i denne sammenhengen burde vært drøftet bedre i planstrategien. Kongsvingerregionen har også igangsatt et samarbeid om en klima og energiplan, slik det framgår av planlista. Dette vil også kreve oppfølging i de enkelte kommuner. Flerkulturelt råd for Hedmark viser til at planstrategien synliggjør flykninger som ressurs og kommunens ønske om å øke sitt samarbeid med frivilligheten. Samtidig påpeker rådet at «mangfoldskompetanse må styrkes i hele organisasjonen for å tilrettelegge og imøtekomme nye innflyttere, uansett kulturell bakgrunn». Folkehelseutfordringene i kommunen gjør det ekstra viktig «å være bevist på at migrasjonshelse kan dukke opp som en utfordring fremover». Mye godt utviklingsarbeid skjer i Åsnes, og planstrategien slik den foreligger er ambisiøs i forhold til hvilke planer som skal gjennomføres de neste årene. Fylkesrådet vil oppfordre kommunen til å prioritere ferdigstillingen av arbeidet med kommuneplanens arealdel, og særlig Flisa sentrum, i tillegg til oppfølging av de interkommunale planarbeidene. Arealplanene er viktige redskap for en helhetlig utvikling av Åsnes framover. Regional planstrategi inneholder satsinger som synliggjør hvordan Hedmark fylkeskommune vil prioritere de nærmeste årene. Dette skal legges til grunn også for kommunenes arbeid og fylkeskommunens bidrag i samarbeidet med kommunene om utvikling framover. Konklusjon Fylkesrådet ser Åsnes kommunes utfordringer og muligheter, og vil oppfordre til en aktiv bruk av kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel som redskap i en helhetlig utvikling av kommunen. Fylkesrådet vil samtidig minne om at Regional planstrategi skal legges til grunn for samarbeidet om utviklingen framover.

48 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

49 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 85/17 Bordsak 17/2752 Sammenslåing av Finn din vei på Hamar fastsetting av stedsmessig plassering

50 Sak 85/17 Saknr. 17/ Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Ane Tonette Lognseth SAK 85/17 Sammenslåing av Finn din vei på Hamar - fastsetting av stedsmessig plassering Saksnr.: Utvalg Møtedato 85/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Tilbudet Finn din vei på Hamar slås sammen fra og med skoleåret 2017/18, og legges til Hamar katedralskole. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

51 Sak 85/17 Saksutredning Sammenslåing av Finn din vei på Hamar fastsettelse av stedsmessig plassering Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Finn din vei (FDV) ble opprettet av fylkesrådet i 2012 (fylkesrådssak 135/12), og er et organisert tilbud for ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe. Det er ikke et lovpålagt tilbud, men fylkeskommunen er forpliktet til å ha et tilbud til de rettighetsungdommene som faller utenfor videregående opplæring og heller ikke er i arbeid. Ved behandling av FT-sak 22/17 Justering av skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark i april 2017, ble det vedtatt at tilbudet Finn din vei (FDV) neddimensjoneres fra høsten Tiltaket er nærmere beskrevet i FT-sak 73/16 Fremtidig skole- og tilbudsstruktur i videregående opplæring i Hedmark, behandlet i desember FDV fjernes på tre skoler (Nord-Østerdal, Skarnes og enten Storhamar eller Hamar katedralskole), i tillegg til sammenslåing av FDV og Oasen på Ringsaker. Dagens to FDV-tilbud på Hamar skal følgelig slås sammen. Stedsmessig plassering av FDV på Hamar foretas av fylkesrådet etter gjennomført dialog og prosess med de berørte, jf. FT-sak 22/17. Saksopplysninger fakta Ved å redusere på FDV-tilbudene som foreslått, er det i de overnevnte fylkestingssakene tatt høyde for at de gjenværende tilbudene i regionen burde ha mulighet til å øke sin kapasitet noe (f.eks. fra 15 til 20 plasser). Pr. i dag har både Storhamar videregående skole og Hamar katedralskole et tilbud som inneholder maksimalt 15 plasser hver. I forbindelse med fylkestingssaken i april i år (FT-sak 22/17) ble det avgitt høringsinnspill fra både Hamar katedralskole og Storhamar videregående skole i tilknytning til framtidig plassering av FDV. Begge skolene viser til at de har tilbud med godt innhold og gode resultater for ungdommene som har deltatt der. Storhamar vgs. har meldt at de ikke har mulighet til å øke plasskapasiteten ut over det de har i dag, dvs. maksimalt 15. Hamar katedralskole har plass til en eventuell økning ut over 15 deltakere. Det er gjennomført drøftingsmøter med tillitsvalgte på begge skolene, og begge skoler gir sin tilslutning til at det fremtidige FDV på Hamar legges til Hamar katedralskole.

52 Sak 85/17 Vurderinger Deltakelsen på FDV har erfaringsmessig variert ved alle skoler som har hatt dette tilbudet siden oppstart. Dette har en naturlig sammenheng med ungdomsgruppa som til enhver tid er i Oppfølgingstjenestens portefølje. FDV-tilbudene skal være fleksible med tanke på inntak av nye deltakere, og det skal normalt ikke være deltakere på tilbudet ved skolestart. Med bakgrunn i aktiviteten som har vært på FDV-tilbudene i Hamar, er det sannsynlig behov for mer enn 15 plasser på de tidspunktene hvor aktiviteten er høyest. Etter dialog med skolene er det klart at det kun er Hamar katedralskole som har mulighet til å øke kapasiteten ut over 15 deltakere. Dette tilsier at tilbudet legges dit. Deltakere på FDV drar også veksel på skolenes opplæringstilbud for øvrig, og får ofte mulighet til å ta enkeltfag eller hospitere innenfor aktuelle fagområder. Valgmulighetene vil i den forbindelse være størst på Hamar katedralskole, noe fylkesrådet også ser som en positiv effekt ved å legge tilbudet dit. Konklusjon Tilbudet Finn din vei på Hamar slås sammen fra og med skoleåret 2017/18, i tråd med forutsetningene i FT-sak 73/16 og 22/17. Tilbudet legges til Hamar katedralskole.

53 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Mona Stormoen Politisk rådgiver Ragnhild Finden Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

54 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 80/17 17/2894 Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2017/18 - Fastsetting av tilbud etter normtall 81/17 17/2768 Tilskudd til servering på skolene under Skolevalget /17 15/9860 Skjønnsmedlemmer for perioden søknad om sletting fra utvalget som skjønnsmedlem - Elverum kommune 83/17 17/1097 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2017/ /17 17/1247 Uttalelse til planstrategi for Åsnes kommune /17 Bordsak 17/2752 Sammenslåing av Finn din vei på Hamar - fastsettelse av stedsmessig plassering

55 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker - møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den Vedtak: Referatsakene tatt til etterretning.

56 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 80/17 Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2017/18 - Fastsetting av tilbud etter normtall Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Følgende programområder ved de videregående skolene i Hedmark settes ikke i gang skoleåret 2017/18: Region Skole Programområde Nord- Østerdal Nord-Østerdal v.g.skole Vg2 Kokk- og servitørfag Vg3 Dataelektronikerfaget Sør-Østerdal Elverum v.g.skole Vg2 Treteknikk Vg2 Design og trearbeid Vg3 Helsesekretær Midt-Østerdal v.g.skole Trysil v.g.skole Vg1 Elektrofag Vg1 Teknikk og industriell produksjon Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 Realfag Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Realfag Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Vg1 Restaurant og matfag Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Hedmarken Hamar katedralskole Vg2 Design og tekstil Glåmdalen Solør v.g.skole Vg1 Service og samferdsel Vg2 Byggteknikk 2. Det legges opp til at tilbudene lyses ut på nytt neste skoleår. Dersom noen av tilbudene heller ikke da fyller normtallskriteriene, vil de ikke bli lyst ut året etter. Behandling: Fylkesråd Aasa Gjestvang ga en orientering, hvor hun gjennomgikk saken før den ble tatt opp til behandling.

57 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet v/ Aasa Gjestvang fremmet slikt forslag til endring i tilbudet ved Midt-Østerdal videregående skole: Følgende programområder settes in igjen for skoleåret 2017/18 Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 Realfag Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Realfag Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Votering: Fylkesrådets innstilling med endring enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Følgende programområder ved de videregående skolene i Hedmark settes ikke i gang skoleåret 2017/18: Region Skole Programområde Nord- Østerdal Nord-Østerdal v.g.skole Vg2 Kokk- og servitørfag Vg3 Dataelektronikerfaget Sør-Østerdal Elverum v.g.skole Vg2 Treteknikk Vg2 Design og trearbeid Vg3 Helsesekretær Midt-Østerdal v.g.skole Trysil v.g.skole Vg1 Elektrofag Vg1 Teknikk og industriell produksjon Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Vg1 Restaurant og matfag Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Hedmarken Hamar katedralskole Vg2 Design og tekstil Glåmdalen Solør v.g.skole Vg1 Service og samferdsel Vg2 Byggteknikk 2. Det legges opp til at tilbudene lyses ut på nytt neste skoleår. Dersom noen av tilbudene heller ikke da fyller normtallskriteriene, vil de ikke bli lyst ut året etter. SAK 81/17

58 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Tilskudd til servering på skolene under Skolevalget 2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger kr ,- til videregående skole i tilskudd til servering på skolene under Skolevalget Beløpet kr ,- belastes konto ved en overføring fra fylkesrådets reservepost , som reduseres fra ,- til ,-. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet bevilger kr ,- til videregående skole i tilskudd til servering på skolene under Skolevalget Beløpet kr ,- belastes konto ved en overføring fra fylkesrådets reservepost , som reduseres fra ,- til ,-.

59 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 82/17 Skjønnsmedlemmer for perioden søknad om sletting fra utvalget som skjønnsmedlem - Elverum kommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Søknad om fritak som skjønnsmedlem i perioden fra Anne Marit Findsen, Elverum kommune innvilges. Som nytt skjønnsmedlem for perioden oppnevnes: Rolle Medlem Navn Torgeir Mandt, Oskar Braatens veg 6, 2407 Elverum Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Søknad om fritak som skjønnsmedlem i perioden fra Anne Marit Findsen, Elverum kommune innvilges. Som nytt skjønnsmedlem for perioden oppnevnes: Rolle Medlem Navn Torgeir Mandt, Oskar Braatens veg 6, 2407 Elverum

60 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 83/17 Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2017/2018 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2017/2018 (2019) å gi følgende prosjekter et tilsagn om inntil: Søker Tittel Tilsagn 1 Ringsaker kommune #minfilm 180,000 2 Eli Storbekken «Viser på vandring» 80,000 3 Turnékompaniet «Du har så stor mage» 50,000 4 Stange kulturskole «Et lite stykke kunst 2b» 80,000 5 Fryd scenekunst og «Bertil og borte» 100,000 formidling 6 Kongsvinger kommune «Dagny en 60,000 kammermusikalsk opera» 7 Anno museum «Tillit og mistro» 80,000 8 Kirsti Hougen «Hva nå Elena» 80,000 9 Widar Aspeli «Fiks den greia» 50, Stange kulturskole «Spoken word» 40,000 SUM 800, Beløpet på kr belastes post , Den kulturelle skolesekken. 3. Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2016/ Kr ,- vil da bli belastet post , Den kulturelle skolesekken, utviklingsmidler 2017/2018, som dermed vil være disponert / reservert i sin helhet. kr ,- vil bli belastet post , ubenyttede Utviklingsmidler DKS, som da er redusert til kr Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak:

61 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2017/2018 (2019) å gi følgende prosjekter et tilsagn om inntil: Søker Tittel Tilsagn 1 Ringsaker kommune #minfilm 180,000 2 Eli Storbekken «Viser på vandring» 80,000 3 Turnékompaniet «Du har så stor mage» 50,000 4 Stange kulturskole «Et lite stykke kunst 2b» 80,000 5 Fryd scenekunst og «Bertil og borte» 100,000 formidling 6 Kongsvinger kommune «Dagny en 60,000 kammermusikalsk opera» 7 Anno museum «Tillit og mistro» 80,000 8 Kirsti Hougen «Hva nå Elena» 80,000 9 Widar Aspeli «Fiks den greia» 50, Stange kulturskole «Spoken word» 40,000 SUM 800, Beløpet på kr belastes post , Den kulturelle skolesekken. 3. Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2016/ Kr ,- vil da bli belastet post , Den kulturelle skolesekken, utviklingsmidler 2017/2018, som dermed vil være disponert / reservert i sin helhet. kr ,- vil bli belastet post , ubenyttede Utviklingsmidler DKS, som da er redusert til kr

62 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 84/17 Uttalelse til planstrategi for Åsnes kommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser Åsnes kommunes utfordringer og muligheter, og vil oppfordre til en aktiv bruk av kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel som redskap i en helhetlig utvikling av kommunen. Fylkesrådet vil samtidig minne om at Regional planstrategi skal legges til grunn for samarbeidet om utviklingen framover. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet ser Åsnes kommunes utfordringer og muligheter, og vil oppfordre til en aktiv bruk av kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel som redskap i en helhetlig utvikling av kommunen. Fylkesrådet vil samtidig minne om at Regional planstrategi skal legges til grunn for samarbeidet om utviklingen framover.

63 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 85/17 Sammenslåing av Finn din vei på Hamar - fastsettelse av stedsmessig plassering Fylkesrådets innstilling til vedtak: Tilbudet Finn din vei på Hamar slås sammen fra og med skoleåret 2017/18, og legges til Hamar katedralskole. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Tilbudet Finn din vei på Hamar slås sammen fra og med skoleåret 2017/18, og legges til Hamar katedralskole. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

64 Saknr. 17/ Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2017/18 - Fastsetting av tilbud etter normtall Innstilling til vedtak: 1. Følgende programområder ved de videregående skolene i Hedmark settes ikke i gang skoleåret 2017/18: Region Skole Programområde Nord-Østerdal Nord-Østerdal v.g.skole Vg2 Kokk- og servitørfag Vg3 Dataelektronikerfaget Sør-Østerdal Elverum v.g.skole Vg2 Treteknikk Vg2 Design og trearbeid Vg3 Helsesekretær Midt-Østerdal v.g.skole Vg1 Elektrofag Vg1 Teknikk og industriell produksjon Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 Realfag Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Realfag Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Trysil v.g.skole Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Vg1 Restaurant og matfag Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Hedmarken Hamar katedralskole Vg2 Design og tekstil Glåmdalen Solør v.g.skole Vg1 Service og samferdsel Vg2 Byggteknikk 2. Det legges opp til at tilbudene lyses ut på nytt neste skoleår. Dersom noen av tilbudene heller ikke da fyller normtallskriteriene, vil de ikke bli lyst ut året etter.

65 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

66 Saksutredning Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2017/18 - Fastsetting av tilbud etter normtall Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Hedmark fylkesting besluttet i mars 2015 at det skulle foretas en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen i Hedmark fylkeskommune. Bakgrunnen for dette var dels innføring av ny inntektsmodell for fylkeskommunene fra 2015 og nedgangen i antall åringer i fylket i årene fremover. Lavere elevtall og reduserte økonomiske rammer for fylkeskommunen vil måtte medføre tilstramminger i tilbudsstrukturen, og fylkestinget har i møte den 4. april 2017 (FT-sak 22/17) vedtatt innføringen av en normtallsmodell gjeldende fra høsten Modellen er dermed førende for fylkesrådets vedtak ved fastsettelsen av tilbudsstrukturen for skoleåret 2017/18. Vedtatt tilbudsstruktur vil være grunnlaget for prosesser på skolene for å tilpasse personalsituasjonen lokalt med vedtatte tilbud. Elevtallet i Hedmark har gått jevnt ned de senere årene. Tallene som viser elevgrunnlaget fremover tilsier en enda mer krevende situasjon. Elevnedgangen kommer i en periode hvor fylkeskommunen samtidig må tilpasse sin aktivitet på bakgrunn av endringer i inntektssystemet og derav reduserte rammeoverføringer fra staten. Ved lav oppfylling av klasser, vil kostnaden pr. elev øke på grunn av økt lærertetthet og medfølgende økte lønnskostnader. Samtidig vil en generell rammereduksjon for utdanningsområdet, slik det er lagt opp til i gjeldende økonomiplan, føre til at tildelt ramme pr. elev blir mindre. Arbeidet med tilbudsstrukturen blir derfor helt sentral for å kunne tilpasse aktiviteten etter de rammene som vedtas i budsjett- og økonomiplan. For å sikre mest mulig rasjonell drift samtidig som kvaliteten opprettholdes, vil derfor en viktig målsetting være å ha så fulle klasser som mulig. Dette arbeidet er krevende fordi det er flere hensyn og konsekvenser som må veies mot hverandre. Reduksjon i tilbudet ved en skole er naturlig nok ikke ønskelig i lokalsamfunnet, og fylkesrådet ser at dette kan medføre ulemper med hensyn til lengre reisevei for elever og redusert antall arbeidsplasser. Totalsituasjonen medfører likevel at tilbudsstrukturen må strammes inn. Med bakgrunn i gitte kriterier, er det gjort vurderinger knyttet til normtall basert på prøveinntak for skoleåret 2017/18 for den enkelte videregående skole. Dette er en oppsummering av tilbud som på bakgrunn av normtallsmodellen ikke settes i gang for skoleåret 2017/18: Region Skole Programområde Nord-Østerdal Nord-Østerdal v.g.skole Vg2 Kokk- og servitørfag Vg3 Dataelektronikerfaget Sør-Østerdal Elverum v.g.skole Vg2 Treteknikk Vg2 Design og trearbeid Vg3 Helsesekretær Midt-Østerdal v.g.skole Vg1 Elektrofag Vg1 Teknikk og industriell produksjon Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 Realfag

67 Trysil v.g.skole Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Realfag Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Vg1 Restaurant og matfag Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Hedmarken Hamar katedralskole Vg2 Design og tekstil Glåmdalen Solør v.g.skole Vg1 Service og samferdsel Vg2 Byggteknikk Jf. FT-sak 22/17 legges det opp til at dersom et tilbud ikke settes i gang fordi normtallet ikke er oppfylt, vil tilbudet normalt sett likevel lyses ut på nytt året etter. Dersom tilbudet heller ikke da fyller oppfyllingskriteriene, vil tilbudet tas ut fra tilbudsstrukturen og ikke bli lyst ut året etter. Innledning Hedmark fylkesting besluttet i mars 2015 at det skulle foretas en gjennomgang av skole- og tilbudsstrukturen i Hedmark fylkeskommune. Bakgrunnen for dette var dels innføring av ny inntektsmodell for fylkeskommunene fra 2015, som ga store omfordelingsvirkninger fylkene mellom og som for Hedmarks del innebærer redusert rammetilskudd fra staten på ca. 140 millioner kroner innen Den andre hovedgrunnen til behovet for gjennomgang av utdanningsområdet er nedgangen i antall åringer i fylket i årene fremover. Nedgangen tilsvarer ca. 42 millioner kroner i reduserte inntekter for Hedmark fylkeskommune frem til Fylkesrådet fremmet på denne bakgrunn et forslag til fremtidig skole- og tilbudsstruktur overfor fylkestinget i desember 2016 (FT-sak 73/16). Forslaget ble sendt ut på høring, og fylkestinget fattet endelig vedtak om justering av skole- og tilbudsstrukturen i sitt møte i april 2017 (FT-sak 22/17). Det grunnleggende premiss i saken fremgår av vedtakspunkt 1 i saken: "Samlet effekt av endrede rammebetingelser for Hedmark fylkeskommune, som følge av lavere budsjettildeling grunnet forventet elevnedgang og reduserte rammer som følge av nytt inntektssystem, gjør det nødvendig med tiltak innenfor skolesektoren. Det er fylkestingets målsetting i dette arbeidet at kvalitet i opplæringstilbudet skal opprettholdes og styrkes." Fylkestinget vedtok ingen endringer i skolestrukturen, noe som betyr at alle de 14 videregående skolene skal opprettholdes. Lavere elevtall og reduserte økonomiske rammer for fylkeskommunen vil imidlertid måtte medføre tilstramminger i tilbudsstrukturen, og fylkestinget har vedtatt innføringen av en normtallsmodell for gjennomføring av dette fra høsten Modellen er dermed førende for fylkesrådets vedtak ved fastsettelsen av tilbudsstrukturen for skoleåret 2017/18. Fylkesrådet ser det som nødvendig å foreta tilpasninger i tilbudsstrukturen, da det ikke vil være grunnlag for et like bredt tilbud som i dag på alle skolestedene fremover. Der elevgrunnlaget er for lite til å opprettholde et tilstrekkelig fagmiljø og muligheter for valg av fordypning og enkeltfag for elevene, vil det ikke være i tråd med fylkestingets forutsetning om at kvaliteten i opplæringstilbudet skal opprettholdes og styrkes, å videreføre tilbud.

68 Samtidig ser fylkesrådet det som viktig å fortsatt ha et så bredt tilbud som mulig i hver region, noe som vil være førende også for fastsettelsen av neste års tilbudsstruktur. Det er viktig at elevene har skoletilbud i rimelig nærhet av bosted. Demografien i fylket tilsier at dette i noen sammenhenger er utfordrende. Elevgrunnlaget framover innebærer at arbeidet med tilbudsstrukturen blir mer krevende, også sett opp mot reduserte økonomiske rammer for fylkeskommunen. Det vil måtte foretas avveininger hvor regionale og lokale hensyn også spiller inn. Fylkesrådet er svært opptatt av å ivareta slike hensyn så vidt mulig. Det er imidlertid kvaliteten i opplæringstilbudet for elevene som må veie tyngst. Næringslivets behov for lærlinger og kvalifisert fagpersonell samsvarer ikke alltid med ungdommens ønsker for utdanningsvalg. For fylkesrådet er det sentralt å forsøke å matche dette best mulig gjennom tilbudsstrukturen. Det er likevel ikke mulig å gjennomføre i større grad enn hva ungdommens ønsker gir grunnlag for. Det er derfor viktig at næringene selv også opprettholder sitt arbeid lokalt for å oppmuntre til søkning til sine bransjer. Tilbudsstrukturen vedtas årlig av fylkesrådet, og er gjenstand for justering hvert år i tråd med endringer i søkertall og elevsammensetning for øvrig. Neste års tilbudsstruktur, som behandles i denne saken, blir den første som fastsettes med grunnlag i et vedtatt normtall, dvs. en norm for minste antall elever før et tilbud settes i gang. Vedtatt tilbudsstruktur vil være grunnlaget for prosesser på skolene for å tilpasse personalsituasjonen lokalt med vedtatte tilbud. Bakgrunn Fylkestinget har i sak 22/17 vedtatt at det fra høsten 2017 innføres et normtall for minste antall elever før et tilbud settes i gang. Normtallet er på 60 % oppfylling, basert på ordinære klassestørrelser på henholdsvis 15 elever på yrkesfag og 30 elever på studieforberedende. Det gir et minste elevtall på hhv. 9 og 18. Oppfyllingsgraden baseres på prøveinntak og aktive ønsker fra søkere med lovfestet ungdomsrett. Aktive ønsker innebærer at eleven har ført opp det aktuelle skolestedet i sin søknad, og ikke at vedkommende gjennom inntakssystemet blir videresøkt til skolested med ledig plass på aktuelt utdanningsprogram. Normtallet legges til grunn når fylkesrådet årlig fastsetter tilbudsstrukturen. I tilknytning til innføring av normtall følger det et sett med vurderingskriterier: Elevens rettigheter i henhold til opplæringsloven skal ivaretas Eleven har rett til å skoleplass på et av sine tre rangerte utdanningsprogram. Retten omfatter ikke rett til plass på en bestemt skole. For elever som har gjennomført Vg1 har de rett til å fortsette Vg2 innenfor samme utdanningsprogram. Retten omfatter ikke valg av en bestemt fordypning innenfor utdanningsprogrammet, men at du skal tilbys plass innen en av disse. Er det flere tilsvarende tilbud i Hedmark Dette kriteriet vil primært være aktuelt for Vg2, hvor det er mange tilbud. En del av disse tilbudene er det få av, i noen tilfeller tilbys det kun på ett sted i fylket. Hvorvidt tilbudet finnes andre steder i fylket, vil således ha betydning i vurderingen. For Vg1 tilbys alle utdanningsprogrammene flere steder i fylket, og dette kriteriet er dermed ikke så aktuelt. Er det ledig plass på lavere ønsker på nærskolen Gjelder Vg1, hvor eleven ikke søker tilsvarende utdanningsprogram på andre skoler som er under normtall på nærskole, og får tilbud om annet utdanningsprogram på nærskolen.

69 Tilbud som er etablert på et annet grunnlag og med andre forutsetninger enn ordinær klassestørrelse skal vurderes på bakgrunn av de opprinnelig fastsatte forutsetningene. (Dette gjelder eksempelvis TIP Vg2 på Nord-Østerdal vgs. som er etablert med kun 10 plasser totalt). For øvrig legges det opp til at dersom et tilbud ikke settes i gang fordi normtallet ikke er oppfylt og konklusjonen etter vurderingen av kriteriene ikke tilsier en annen løsning, vil tilbudet normalt sett likevel lyses ut på nytt året etter. Dersom tilbudet heller ikke da fyller oppfyllingskriteriene, vil tilbudet tas ut fra tilbudsstrukturen og ikke bli lyst ut året etter. Det tas med det høyde for noe svingninger i søkningen fra år til år, ved at tilbudet ikke tas ut før etter to år. Videre er det satt som forutsetning at skolene kan kombinere tilbud innenfor studieforberedende utdanningsprogram der 70 % av fagene er like og at dette bidrar til fulle klasser med utgangspunkt i 30 elevplasser pr. klasse. Dette for å kunne sikre en større bredde i skolens tilbud, samtidig som det er mulig for skolen å ha en rasjonell drift. Saksopplysninger fakta Søkernes lovfestede rettigheter Søkernes rettigheter til videregående opplæring er regulert i opplæringsloven m/forskrift og kan kategoriseres i fire grupper: 1. Ungdomsrett. Denne rettigheten får alle ungdommer som går ut av grunnskolen i Norge. Slik reglene er i dag, har man rett til 3 års fulltids opplæring som må tas ut i løpet av 5 år etter at man startet. Søkere som gjør omvalg, vil få ett år ekstra med opplæringsrett. 2. Fullføringsrett. En person som tas inn i det ordinære inntaket uten rett, vil få fullføringsrett slik at vedkommende har mulighet til å fullføre opplæringsløpet. Det er ikke mulig å gå direkte over fra ungdomsrett til fullføringsrett. Betingelsen er at man tas inn uten noen lovfestet rett. 3. Voksenrett. Dette er søkere som er minst 25 år, som ikke har fullført videregående opplæring tidligere. Disse blir oppfordret til å søke til voksenopplæring også, men det er også mulig for disse å søke om skoleplass i et ordinært inntak. Der hvor det finnes få voksenopplæringstilbud, kan det i noen tilfeller være en god løsning dersom det er ledig kapasitet innenfor den ordinære tilbudsstrukturen. 4. Ikke rett. Dette er søkere som ikke har noen lovfestet rettighet. Dette kan være voksne søkere, men også søkere som nettopp har brukt opp ungdomsretten sin uten å ha fullført videregående opplæring. Opplæringsloven sier at fylkeskommunen plikter å gi tilbud til denne gruppen, uten å antyde noe omfang. I dette elevinntaket vil det være søkere som har ungdomsrett som blir prioritert foran søkere med fullføringsrett. Søkere med voksenrett skal i utgangspunktet søke på egne tilbud til voksne, men noen ganger kan det være mer rasjonelt å utnytte ledig kapasitet i det ordinære tilbudet enn å opprette egne voksenopplæringstilbud så lenge den voksne søkeren selv synes det er greit. Det kan i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å ta inn søkere uten rett dersom dette er søkere i alderen år som har brukt opp ungdomsretten uten å fullføre videregående opplæring. Hvis de ikke får mulighet til å fullføre, vil de få voksenrett når de har fylt 25 år.

70 I Hedmark vil søkere med ungdomsrett eller fullføringsrett i forbindelse med inntaket bli videresøkt til annen skole eller programområde (på Vg2 eller Vg3) dersom de ikke har karaktergrunnlag til å konkurrere seg inn på sine aktive ønsker. Søkere med ungdomsrett til Vg1, har rett til å komme inn på ett av sine tre prioriterte ønsker, men den retten gjelder ikke valg av skole. De kan dermed bli videresøkt til annen skole på ett av sine tre ønsker og retten vil være oppfylt. Søkere med ungdomsrett til Vg2 eller Vg3 har rett til å komme videre innenfor utdanningsprogrammet de har startet på. Det gjelder også de som har fått fullføringsrett. I forbindelse med oppfylling av klasser etter normtallsvurderingene er det imidlertid kun aktive ønsker som skal vurderes. Endringer i lovverket Kunnskapsdepartementet har den 5. april 2017 lagt fram forslag som vil utvide retten til videregående opplæring. I korte trekk dreier dette seg om følgende endringer: Det foreslås å oppheve dagens 5-års frist for å ta ut ungdomsretten slik at fristen i stedet løper fram til fylte 24 år. Det innebærer ikke en utvidelse av selve ungdomsretten, men at ungdommene får lengre tid på å ta ut ungdomsretten. Det foreslås at søkere som gjør omvalg fra Vg2 til et nytt utdanningsprogram, skal få rett til å fullføre det nye utdanningsprogrammet de har startet på. Det innebærer en utvidelse av ungdomsretten sammenlignet med dagens regelverk. Det siste forslaget innebærer at innvandrere som har fullført videregående opplæring i hjemlandet skal få opplæringsrett i Norge dersom opplæringen fra hjemlandet ikke godkjennes som studieeller yrkeskompetanse i Norge. På regjeringen.no heter det at endringene skal tre i kraft fra august Saken er sendt videre til behandling i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Lovendringen må vurderes nærmere på et senere tidspunkt med tanke på eventuelle konsekvenser for Hedmark fylkeskommune. Prøveinntak Prøveinntakene baserer seg på aktive søknader pr. dato for prøveinntaket og søkernes karakterer fra halvårsvurderingen. Prøveinntakene foregår i hovedsak i mars og april, men vil også kunne foregå senere ved behov. Erfaringsvis vil søkertallene endre seg noe ved at det kommer inn nye søknader fra ungdommer som Oppfølgingstjenesten er i kontakt med. Videre er det noen søkere som må gjøre endringer på sin søknad grunnet at de ikke kvalifiserer seg til neste nivå. De må gjøre omvalg eller gå samme året opp igjen. Det er uvisst hvordan den nye fraværsregelen vil påvirke denne siste elevgruppen. I verste fall kan fraværsregelen bety at flere må gå året om igjen. Regelverket tillater imidlertid ikke at man er elev i samme fag to ganger dersom dette er fullført og bestått. Dermed vil det ikke være aktuelt å ta inn disse som fulltidselever på samme programområde. Disse elevene må ta de manglende fagene som deltidselev/hospitant for å kvalifisere seg til neste nivå. Søkere med sammensatte lærevansker, helsemessige utfordringer, omfattende tilretteleggingsbehov m.v. blir behandlet gjennom individuelt inntak («særskiltinntaket») som foregår i en egen prosess. Mange av disse søkerne tas inn på egne tilbud som er spesielt tilpasset deres behov, men det er også en del som sikres plass på ordinære opplæringstilbud. Det er en viss utfordring at man enda ikke vet hvor disse søkerne blir tatt inn når prøveinntakene pågår. Ofte havner disse søkerne langt ned på ventelister i prøveinntakene, fordi de har svake poengsummer å konkurrere seg inn med. Når disse aktivt tas inn, vil det som regel medføre noen konsekvenser for hvordan de ordinære søkerne fordeler seg.

71 Videre er det viktig å presisere at det ikke er foretatt noen form for overbooking i prøveinntakene. Overbooking innebærer at det tas inn 1-2 søkere ekstra på enkelte tilbud. Det har ikke vært praksis å gjøre dette i prøveinntakene. Det er behov for et handlingsrom når det endelige inntaket skal foretas i juli, slik at vi ikke planlegger tilbudet for stramt sett i forhold til det som erfaringsmessig blir det endelige elevtallet. Kommentarer til årets søkertall og forventet elevtallsutvikling Søknadsfristen for skoleåret 2017/18 var Antall søkere er som forventet på bakgrunn av GSItallene og antall 10. klassinger i år. Når det gjelder valg av utdanningsprogram viser søkertallene at trenden fortsetter med hensyn til synkende søkning til Restaurant- og matfag. Det er også tydelig sårbarhet i de smale tilbudene. Tabellen under viser primærsøkere pr i år og de to foregående år. Første kolonne pr. år viser primærsøkere fra Hedmark med ungdomsrett, andre kolonne viser primærsøkere totalt, dvs. inkludert søkere fra andre fylker og søkere uten ungdomsrett. 1. mars mars mars 2017 Prim. Egne U Prim. totalt Prim. Egne U Prim. totalt Prim. Egne U Prim. totalt Elverum videregående skole Hamar katedralskole Jønsberg videregående skole Midt-Østerdal videregående skole Nord-Østerdal videregående skole Ringsaker videregående skole Sentrum videregående skole Skarnes videregående skole Solør videregående skole Stange videregående skole Storhamar videregående skole Storsteigen videregående skole Trysil videregående skole Øvrebyen videregående skole

72 Tabellen under viser alle søkere fra Hedmark til ordinære Vg1- tilbud pr. 1 mars Studiepesialisering Studiepesialisering m/formgiving * Kunst, design og arkitektur * Studiepesialisering, pre-ib Idrettsfag Musikk, dans og drama Medier- og kommunikasjon * Helse- og oppvekstfag, 3-årig studiekomp. ** Service og samferdsel, 3-årig studiekomp.** 13 8 SUM STUDIEFORBEREDENDE Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Design og håndverk Helse- og oppvekstfag Restaurant og matfag Medier- og kommunikasjon * Medieproduksjon (DH) * Teknikk og industriell produksjon Naturbruk Service og samferdsel Service og samferdsel, 4-årig (TAF-modell)*** SUM YRKESFORBEREDENDE TOTALT Søkere til tilrettelagte tilbud og innføringstilbud PROSENTFORDELING Studieforberedende 45,6 47,8 50,1 50,5 Yrkesforberedende 54,4 52,2 49,9 49,5 Strukturendringer gjeldende fra skoleåret 2016/17: *) Kunst, design og arkitektur erstatter Studiespesialisering m/formgiving *) Medier og kommunikasjon endres til studieforberedende utd.program *) Medieproduksjon opprettes som nytt tilbud, lagt under utd.programmet for Design og håndverk

73 Tilbud med alternativ fag- og timefordeling: **) 3 år i skole, som gir studiekompetanse etter 3 år. ***) 4 årig modell som gir både yrkeskompetanse og studiekompetanse etter 4 år Totalt antall primærsøkere fra eget fylke er 29 færre enn i fjor. For Vg1 er det en nedgang på 136 søkere, fra 2702 søkere i 2016 til 2566 søkere i Grunnskoletallene viser at det vil bli en enda mer markert elevnedgang fra neste år. Kilde: GSI (Grunnskolens informasjonssystem) Forklaring til figuren: Region 1: Nord-Østerdal Region 2: Sør-Østerdal Region 3: Hamar/Hedmarken Region 4: Glåmdal Som det framgår av figuren forventes elevnedgangen å tilta i årene som kommer. Størst nedgang forventes i region 4 (Glåmdalsregionen). Vurderinger I forbindelse med prøveinntak er det flere forhold som må vurderes. Det dreier seg for det første om å oppfylle søkernes rettigheter, samt belyse konsekvenser når tilbud vurderes ikke igangsatt. Demografiske og økonomiske forhold. I tilknytning til tilbudsstrukturen har demografiske forhold stor betydning. Elevtallet i Hedmark har gått jevnt ned de senere årene. Tallene som viser elevgrunnlaget fremover tilsier en enda mer krevende situasjon. Elevnedgangen kommer i en periode hvor fylkeskommunen samtidig må tilpasse sin aktivitet på bakgrunn av endringer i inntektssystemet og derav reduserte rammeoverføringer fra staten. Ved lav oppfylling av klasser, vil kostnaden pr. elev øke på grunn av økt lærertetthet og medfølgende økte lønnskostnader. Samtidig vil en generell rammereduksjon for utdanningsområdet, slik det er lagt opp til i gjeldende økonomiplan, føre til at tildelt ramme pr. elev blir mindre. Arbeidet med tilbudsstrukturen blir derfor helt sentral for å kunne tilpasse aktiviteten etter de rammene som vedtas i budsjett- og økonomiplan.

74 For å sikre mest mulig rasjonell drift samtidig som kvaliteten opprettholdes, vil derfor en viktig målsetting være å ha så fulle klasser som mulig. Fylkestingets vedtak om innføring av normtall er førende i dette arbeidet. Dette arbeidet er krevende fordi det er flere hensyn og konsekvenser som må veies mot hverandre. Reduksjon i tilbudet ved en skole er naturlig nok ikke ønskelig i lokalsamfunnet, og fylkesrådet ser at dette kan medføre ulemper med hensyn til lengre reisevei for elever og redusert antall arbeidsplasser. Totalsituasjonen medfører likevel, som vist i avsnittet over, at tilbudsstrukturen må strammes inn. Næringslivets behov. I fastsettelse av tilbudsstrukturen og endelig dimensjonering må det hele tiden ses hen til næringslivets behov og tilgangen til læreplasser. I noen tilfeller må dette vektlegges i større grad enn søkernes førsteønsker for å unngå mismatch mellom dimensjoneringen av våre tilbud og det næringslivet faktisk etterspør. Det er en målsetting at de som starter på et yrkesløp får mulighet til å fullføre med fagkompetanse. Erfaringsvis ser vi at søkere fra Vg1 Helseog oppvekstfag søker til Vg2 barne- og ungdomsarbeider i større antall enn det er læreplasser til. Samtidig er det større behov for lærlinger innenfor Vg2 Helsearbeiderfaget. I slike tilfeller vil vi ta hensyn til dette i endelig dimensjonering av Vg2-tilbudene. I andre tilfeller er behovet faglært arbeidskraft større enn antallet ungdommer som ønsker seg inn på disse tilbudene. For eksempel har vi over tid sett dette innenfor fagene Treteknikk og Design og trearbeid. For å løse denne utfordringen er det flere parter som må bidra, og bransjene selv har et stort ansvar. Samarbeidet mellom skoler, bedrifter og opplæringskontorer blir stadig bedre. Det ser vi bl.a. gjennom økningen i antall elever som søker til læreplass og økningen i inngåtte lærekontrakter. Det er likevel noen fagområder som til tross for et godt samarbeid likevel har liten søkning fra ungdommen. Her kan vi spesielt trekke fram restaurant og matfag og trearbeidsfagene som eksempler i år. Ofte ser vi at søkertrender gjenspeiler seg forholdsvis likt over hele landet, og det er vanskelig å unngå slike variasjoner. Søkere uten ungdomsrett. Dersom klassene ikke fylles opp med søkere med ungdomsrett, vil det bli ledige plasser for andre søkere. Finansieringen av ordinære skoletilbud er med utgangspunkt i aldersgruppen år. Det innebærer at dersom søkere uten ungdomsrett tas inn, vil det gi økte kostnader for fylkeskommunen som ikke ligger inne i de statlige overføringene. Når en elev uten ungdomsrett tas inn, vil denne få en fullføringsrett og dermed forplikte fylkeskommunen i påfølgende år. Dersom det er mange tilbud som fylles opp med denne type søkere, betyr dette økte kostnader for fylkeskommunen. Det er derfor en fordel kostnadsmessig å fylle opp klassene med søkere med ungdomsrett. Det er imidlertid også en plikt for fylkeskommunen etter Opplæringsloven 13-3 å gi tilbud til søkere uten ungdomsrett eller voksenrett. Det er ikke spesifisert nærmere omfanget av denne plikten. Videresøking. Et annet forhold er å vurdere søkere som blir videresøkt til andre skoler eller andre tilbud enn det de selv har satt opp på sin søknad. Det er en målsetting at færrest mulig av Vg1- søkerne blir videresøkt til skoler som geografisk ligger langt unna der de bor. Erfaring tilsier at disse søkerne ofte takker nei til plass og derfor kan risikere å stå uten skoleplass. I årets prøveinntak er disse forholdene vurdert å være på et akseptabelt nivå, da det er relativt få søkere som er videresøkt til skoler utenfor egen region. Samtidig tilsier erfaringen at dette tallet vil synke ytterligere i et endelig inntak, der det også blir frigjort plasser ved at noen takker nei til tilbudt plass.

75 Med bakgrunn i gitte kriterier, er det gjort vurderinger knyttet til normtall basert på prøveinntak for skoleåret 2017/18 for den enkelte videregående skole. Forklaring til tabellene: Plasser: Antall søkere med ungd.rett: Antall søkere totalt: Antall tatt inn med ungd.rett: Antall tatt inn Fra andre fylker: Antall tatt inn Totalt: Plasstallet som er satt i siste prøveinntak. Dette kan endres noe i det endelige inntaket når det gjelder tilbudene som settes i gang. Primærsøkere (førsteønsker) med ungdomsrett fra eget fylke. Totalt antall søkere med førsteønske. Inkluderer søkere fra eget fylke med eller uten lovfestet rett, samt søkere fra andre fylker. Søkere med ungdomsrett fra eget fylke som er tatt inn i inntaket. Dette kan avvike fra primærsøkertallet fordi det i noen tilfeller også tas inn søkere som ikke har dette som førsteønske på søknaden. Søkere fra andre fylker som er tatt inn i inntaket. Det er søkernes hjemfylke som finansierer disse skoleplassene. Totalt antall søkere som er tatt inn. Det som er markert med gult eller grønt i tabellene, er programområder hvor antall primærsøkere (førsteønsker) med ungdomsrett er under fastsatt normtall. Normtallet skal baseres på oppfylling, og da vil prøveinntak indikere om tilbudene fylles opp eller må vurderes nærmere opp mot de fastsatte vurderingskriteriene. Tilbudene som er uthevet med grønt foreslås opprettholdt, mens tilbudene som er uthevet med gult foreslås ikke satt i gang til høsten. Hvert forslag begrunnes nærmere under hver skole. REGION 1: NORD-ØSTERDAL Nord-Østerdal videregående skole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Med ungd. rett Antall tatt inn Fra andre fylker 0 Innføringsår GS for min.spr Teknikk og ind. produksjon Studiespesialisering Restaurant- og matfag Bygg- og anleggsteknikk Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Elektrofag Mus/dans/drama,musikk Kjøretøy Arbeidsmaskiner Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Totalt 2 Musikk

76 2 Kokk- og servitørfag Helsearbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Elenergi Data og elektronikk Automatisering Byggteknikk Idrettsfag Realfag Påb.gsk e yrkeskompetanse Språk, samfunnsfag og økonomi Musikk Idrettsfag Påbygg. gen. studiekompetanse Dataelektronikerfaget Generell kommentar: I fjellregionen har vi en samarbeidsavtale med Sør-Trøndelag fylkeskommune som omhandler tilbudet og inntaket til de videregående skolene i denne regionen. I henhold til avtalen har fylkeskommunene dialog om tilbudsstrukturen og elevinntaket, både i planleggingsfasen og etter at søkertallene er kjent. Det er en målsetting at en gjennom dette samarbeidet sikrer et helhetlig og bredt tilbud totalt sett for elevene i regionen. Det gjennomføres årlig aktiviteter lokalt som skal bidra til god informasjon om utdanningsmulighetene i regionen. Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Restaurant og matfag 5 primærsøkere med ungdomsrett. Av de 15 som er tatt inn, har 9 søkere dette som aktivt ønske dvs. innenfor normtallsgrensen. Resten er søkere som har dette som et Opprettholdes Vg2 Kjøretøy Vg2 Arbeidsmaskiner Vg2 Kokk- og servitørfag Vg2 Elenergi Vg2 Data og elektronikk lavere ønske eller er videresøkt fra andre regioner. Disse tilbudene ses i sammenheng. Dette er tilbud som er etablert i henhold til 4. kulepunkt i vurderingskriteriene. Skolen har ikke lokaler/verksted til fulle klasser på disse tilbudene. Samtidig er det viktig for lokalt næringsliv å opprettholde begge tilbudene. 2 primærsøkere med ungdomsrett, i tillegg en søker fra Røros. Ved å ta ut tilbudet vil begge fra Hedmark komme inn på sitt aktive 2. ønske på Storhamar v.g.skole. Til tross for at bransjen signaliserer behov for lærlinger og det samarbeides godt med Sør-Trøndelag fylkeskommune om opplæringstilbudene i regionen, er det i år for dårlig søkergrunnlag til å sette i gang tilbudet på Vg2-nivå. Disse tre programområdene innenfor elektrofag ses i sammenheng. Dette er tilbud som er etablert i henhold til 4. kulepunkt i vurderingskriteriene. Tilbudet er også Opprettholdes Settes ikke i gang Opprettholdes

77 Vg2 Automatisering Vg3 dataelektronikerfaget tilpasset næringsliv/bransje i regionen. 2 primærsøkere med ungdomsrett. Ved å ta ut tilbudet vil søkerne få tilbud på tilsvarende tilbud ved andre skoler i fylket. Det medfører flytting på hybel, men det må også tas i betraktning alderen (18 og 19 år) på disse søkerne. Dette har vært gjort flere ganger før. Settes ikke i gang Storsteigen videregående skole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Naturbruk Naturbruk,hest NA Spes.u egen gr, 2. år NA Spes.u egen gr, 3. år Heste- og hovslagerfag Landbruk og gartnernæring Påb.gsk e yrkeskompetanse Landbruk Studieforberedende naturbruk Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Naturbruk, hest 6 primærsøkere fra eget fylke. I tillegg er det 4 søkere som kommer inn på lavere ønske. Det tas også inn søkere fra Oppland, hvor det er et samarbeid. Det vil si at oppfyllingen kommer over normtall. Opprettholdes

78 REGION 2: SØR-ØSTERDAL Elverum videregående skole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Bygg- og anleggsteknikk Studiespes med forb. IB Service/samf,YSK 4år Service og samferdsel Kunst, design og arkitektur Helse- og oppvekstfag Idrettsfag Elektrofag Teknikk og ind. produksjon Design og håndverk Studiespesialisering Helseservicefag Kunst, design og arkitektur Salg, service og sikkerhet International baccalaureate Bilskade, lakk og karosseri Industriteknologi Salg/service/sikkerh, YSK 4år Helsearbeiderfag Treteknikk Design og trearbeid Elenergi Barne- og ungdomsarbeiderfag Byggteknikk Idrettsfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Helsesekretær Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Påb.gsk e yrkeskompetanse Påbygg. gen. studiekompetanse Idrettsfag Formgivingsfag International baccalaureate

79 Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Service og 8 primærsøkere med ungdomsrett. Klassen fylles opp Opprettholdes samferdsel med rettighetssøkere som har dette som lavere ønske. Vg2 Salg, service og 8 primærsøkere med ungdomsrett. Klassen fylles opp Opprettholdes sikkerhet med rettighetssøkere som har dette som lavere ønske. Vg2 Treteknikk Vg2 Design og trearbeid Tilbudene ses i sammenheng. Kun en primærsøker med ungdomsrett. Begge tilbudene er de eneste i fylket, jf. andre kulepunkt i vurderingskriteriene. Bransjen har ledige læreplasser å tilby, men ungdommen søker likevel ikke på tilbudet. Det ble gjort forsøk med å sette plasstall i et av prøveinntakene for å se om tilbudene likevel ble fylt opp. Oppfyllingen ble langt under normtallet. Årets søkertall tilsier at tilbudene ikke kan settes i gang til høsten. Her må skole og bransje jobbe aktivt med rekrutteringsarbeid slik at det kan bli flere søkere til neste år. I mellomtiden må bransjen vurdere å rekruttere lærlinger med annen bakgrunn enn disse fordypningene. Settes ikke i gang Vg3 Helsesekretær Ingen primærsøkere med ungdomsrett, men 4 søkere uten ungdomsrett. Det er ikke grunnlag for igangsetting. Det kan være behov for å vurdere tilbud innenfor voksenopplæringen, men det er ikke en del av det ordinære tilbudet som behandles i denne saken. Vg3 formgivingsfag Dette er et tilbud som fases ut etter skoleåret 2017/18, da det er fastsatt ny overordnet struktur. Tilbudet kombineres med Vg3-tilbud innenfor studiespesialisering, jf. vurderingskriteriene. Settes ikke i gang Opprettholdes Midt-Østerdal videregående skole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt Nordstumoen Elektrofag Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Teknikk og ind. produksjon Barne- og ungdomsarbeiderfag Helsearbeiderfag Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Påbygg. gen. studiekompetanse Språk, samfunnsfag og økonomi

80 Generell kommentar: Søkertallene til skolen er svært utfordrende så lenge søkningen til alle tilbudene ligger under vedtatt normtall. Nordstumoen holdes da utenom. Søkere fra Rendalen kan søke fritt i region 1 (Nord-Østerdal) og 2 (Sør-Østerdal), mens søkere fra Åmot søker fritt mellom Midt-Østerdal v.g.skole og Elverum v.g.skole. Vi ser at søkere fra Rendalen og Åmot i større grad enn tidligere år prioriterer sine førsteønsker på henholdsvis Nord-Østerdal v.g.skole og Elverum v.g.skole. Når søkerne aktivt velger bort Midt-Østerdal v.g.skole som førsteønske, vil det få direkte konsekvenser for skolen så lenge elevgrunnlaget er så sårbart fra før. I FT-sak 22/17 (Justering av skole- og tilbudsstruktur for videregående opplæring i Hedmark) vedtok fylkestinget at Hedmark fylkeskommune i samarbeid med Stor-Elvdal kommune, søker avklaring fra Kunnskapsdepartementet om muligheten for sentral godkjenning for iverksetting av samordning av 13-årig skoleløp gjennom kommunal drift av Midt-Østerdal v.g.skole. For å kunne ha et forsvarlig grunnlag inn i denne prosessen, vurderer fylkesrådet det som nødvendig å ha en viss bredde i tilbudet for skoleåret 2017/18 til tross for de lave søkertallene. Det vurderes som sentralt at Vg1 studiespesialisering er en del av dette tilbudet. Det var i år ingen søkere til Nordstumoen fra andre fylker. Det får betydning for finansieringen av tilbudet, da det tidligere år har vært solgt tre plasser til andre fylker. Fylkesrådet vil i tråd med vedtaket i sak 22/17 arbeide videre med kommunal finansiering av elevenes botilbud på Nordstumoen. Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Elektrofag 4 primærsøkere med ungdomsrett. Dette er et av tilbudene som ble opprettet etter «Sann-modellen» med 8 elevplasser. Disse søkerne vil få tilbud på et av sine lavere ønsker på søknaden. Settes ikke i gang. Vg1 Helse- og oppvekstfag Vg1 Studiespesialisering Vg1 Teknikk- og industriell produksjon Vg2 Barne- og ungdomsarbeider 6 primærsøkere med ungdomsrett. I tillegg til primærsøkerne, tas det inn 3 søkere som har dette som lavere ønske. Det vil si innenfor normtall. De øvrige 6 som tas inn i inntaket er søkere som er videresøkt fra andre deler av fylket. 9 primærsøkere med ungdomsrett. I prøveinntaket tas det kun inn disse primærsøkerne. Det vurderes likevel som nødvendig å opprettholde tilbudet inntil det foreligger avklaring fra KD om muligheten for kommunal drift av skolen. 4 primærsøkere med ungdomsrett. Det ble først gjort et prøveinntak med å ta ut Vg1 elektrofag for å se om Vg1 TIP ble fylt opp. Det skjedde ikke. Det er kun primærsøkerne som er sikre med tanke på oppfylling. Søkerne vil få tilbud på lavere ønsker på sin søknad. 4 primærsøkere med ungdomsrett. Gjeldende praksis har vært å kombinere dette tilbudet med Vg2 helsearbeiderfag. Det foreslås nå å konsentrere Vg2- tilbudet til ett tilbud. Det vil være økende behov for helsefagarbeidere i tiden framover, mens situasjonen på barne- og ungdomsarbeidere har utfordringer med nok læreplasser. Opprettholdes Opprettholdes Settes ikke i gang Settes ikke i gang. Vg2 Helsearbeiderfag 6 primærsøkere med ungdomsrett. I tillegg kommer 6 Opprettholdes

81 Vg2 Realfag Vg2 Språk, samf.fag og økonomi Vg3 Realfag Vg3 Språk, samf.fag og økonomi Vg3 påbygging til generell studiekompetanse søkere med voksenrett, som går Vg1 helse- og oppvekstfag nå. Se for øvrig kommentarer under Vg2 barne- og ungdomsarbeider. Kun 4 primærsøkere til sammen på disse tilbudene. Ved å ta ut tilbudet, vil disse komme inn på sine aktive 2.ønsker på annen skole. 10 primærsøkere til sammen på begge tilbudene. Søkerne få tilbud ved andre skoler i fylket. Det er til sammen 4 av søkerne som i prøveinntaket blir videresøkt til andre skoler. Det er logisk fordi elevene på Vg2 innenfor dette utdanningsprogrammet har forhåndsutfylt søknad på Vg3 på samme skole og trenger vanligvis ikke å sette opp flere ønsker. Disse søkerne vil få mulighet til å sette opp nye ønsker. 4 primærsøkere med ungdomsrett. Skolen har ikke mulighet til å kombinere dette tilbudet med andre tilbud, og det er ikke mulig å fylle opp med reelle søkere i hht. normtall. Søkerne med ungdomsrett vil få et tilbud i henhold til lovverket. Settes ikke i gang Settes ikke i gang Settes ikke i gang Trysil videregående skole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Bygg- og anleggsteknikk Kunst, design og arkitektur Studiespesialisering Idrettsfag Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Språk, samfunnsfag og økonomi Kunst, design og arkitektur Realfag Helsearbeiderfag Idrettsfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Kokk- og servitørfag Språk, samfunnsfag og økonomi Idrettsfag Realfag Formgivingsfag

82 Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Kunst, design og Kombineres med Vg1 Studiespesialisering. Tilbudene Opprettholdes arkitektur har minst 70 % fellesfag, og ses på samlet. Vg1 Idrettsfag 11 primærsøkere med ungdomsrett. I tillegg er det 3 Opprettholdes primærsøkere fra andre fylker. Tilbudet fylles opp med til sammen 29 elever i prøveinntaket. Oppfyllingen vurderes å være usikker da 10 søkere er videresøkt fra andre regioner. Tilbudet kan imidlertid kombineres med skolens øvrige studieforberedende tilbud, og er samtidig er viktig for næringslivet i området. Fylkesrådet foreslår derfor at det etter en totalvurdering opprettholdes. Vg1 Restaurant og matfag 4 primærsøkere med ungdomsrett, og oppfyllingen vil ikke komme over normtallet. Settes ikke i gang Det bør i utgangspunktet være bra forutsetninger for dette utdanningsprogrammet i Trysil med tanke på reiselivsbransjen. Det må derfor jobbes videre med å øke rekrutteringen til neste år. Vg2 Helsearbeiderfag 3 primærsøkere med ungdomsrett, men tilbudet fylles Opprettholdes opp med 12 søkere i prøveinntaket. Gjeldende praksis har vært å kombinere dette tilbudet med Vg2 Barne- og ungdomsarbeider. Det foreslås nå å konsentrere Vg2-tilbudet til ett tilbud, både med tanke på læreplass-situasjonen og at oppfyllingen i størst mulig grad skal være basert på hele klasser. Det vil være økende behov for helsefagarbeidere i tiden framover. Innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget er det for få læreplasser. Vg2 Barne- og 6 primærsøkere med ungdomsrett. Settes ikke i ungdomsarbeider Vg2 Kokk- og servitørfag Vg3 Idrettsfag Vg3 Formgivingsfag Se kommentar under Vg2 Helsearbeiderfag. 6 primærsøkere med ungdomsrett. I prøveinntaket fylles tilbudet fylles opp med søkere som har dette som lavere ønske inntil normtallsgrensen på 9. I tillegg tas det inn søkere med fullføringsrett og voksenrett. Det er positivt at disse også kan fullføre sine opplæringsløp. 11 primærsøkere med ungdomsrett, som skyldes lavt antall elever i Vg2-kullet på idrettsfag. Det er plass til disse på andre skoler med Vg3 Idrettsfag i fylket. Utfordringen er at Trysil v.g.skole har særegne idrettsdisipliner i sitt tilbud som de andre skolene med idrettsfag ikke vil ha mulighet til å tilby. Innenfor programfaget Toppidrett har en del av elevene på Trysil alpint-disipliner som sin idrett. Fylkesrådet vurderer det som riktig at disse elevene får fullføre sitt opplæringsløp med valgt idrettsdisiplin. Dette tilbudet fases ut og erstattes av Kunst, design og arkitektur. Kombineres med Vg3-tilbudene innenfor Studiespesialisering jf. et av vurderingskriteriene. gang. Opprettholdes Opprettholdes Opprettholdes

83 REGION 3: HAMARREGIONEN Hamar katedralskole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 0 Innføringsår GS for min.spr Service og samferdsel,sk 3år Medier og kommunikasjon Medieproduksjon Elektrofag Studiespesialisering Teknikk og ind. produksjon Kunst, design og arkitektur Service og samferdsel Design og håndverk Frisør Reiseliv IKT-servicefag Medier og kommunikasjon Medieproduksjon Interiør og utstillingsdesign Salg/service/sikkerh,SK 3år Design og tekstil Salg, service og sikkerhet Industriteknologi Data og elektronikk Realfag Kjøretøy Kunst, design og arkitektur Språk, samfunnsfag og økonomi Studieforbered. medier og kom Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Formgivingsfag Interiør Dataelektronikerfaget Programområde Kommentarer Konklusjon Vg2 design og tekstil 2 primærsøkere med ungdomsrett. Oppfyllingen av Settes ikke i klassen er i prøveinntaket langt under normtallet. Det gang

84 Vg2 Industriteknologi Vg2 Kunst, design og arkitektur er heller ikke læreplasser innenfor dette fagområdet. Søkerne vil få tilbud innenfor utdanningsprogrammet de har startet på dersom tilbudet ikke settes i gang. 6 primærsøkere med ungdomsrett. Fylles opp med lavere ønsker på grunn av oversøkning til andre Vg2 innenfor samme utdanningsprogram. 9 primærsøkere med ungdomsrett. Ses i kombinasjon med Vg2-tilbudene innenfor studiespesialisering. Opprettholdes Opprettholdes Jønsberg videregående skole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Teknikk og ind. produksjon Naturbruk Landbruk og gartnernæring Arbeidsmaskiner Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse Landbruk Ingen merknader. Alle tilbud opprettholdes. Ringsaker videregående skole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Teknikk og ind. produksjon Helseservicefag Kulde- og varmepumpeteknikk Klima-, energi- og miljøtek Industriteknologi Salg, service og sikkerhet

85 2 Språk, samfunnsfag og økonomi Helsearbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Elenergi Automatisering Byggteknikk Realfag Automatiseringsfaget Språk, samfunnsfag og økonomi Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse Realfag Apotekteknikk Programområde Kommentarer Konklusjon Vg2 Salg, service og 6 primærsøkere med ungdomsrett, men klassen fylles Opprettholdes sikkerhet opp over normtall med lavere ønsker. Vg3 Apotekteknikk 1 primærsøker med ungdomsrett. Fylles opp med 12 elever. Eneste tilbudet i fylket, jf. andre kulepunkt i vurderingskriteriene. Videre vil også det første kulepunktet gjelde, da vi ved å ikke sette i gang tilbudet vil få utfordringer med å gi søkere med rettigheter (ungdomsrett og fullføringsrett) et tilbud. Det er også søkere uten rett til tilbudet, og det er positivt at disse får mulighet til å avslutte sin videregående opplæring. Opprettholdes Stange videregående skole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Bygg- og anleggsteknikk Mus/dans/drama,drama Studiespesialisering Mus/dans/drama,musikk Idrettsfag Mus/dans/drama,dans Dans Drama Språk, samfunnsfag og økonomi Idrettsfag Musikk Byggteknikk

86 2 Realfag Dans Idrettsfag Musikk Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Drama Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Mus/dans/drama, 6 primærsøkere med ungdomsrett, men tilbudet ses i Opprettholdes dans sammenheng med drama. Til sammen er det 22 primærsøkere til 30 plasser, dvs. over normtall. Vg3 dans 4 primærsøkere med ungdomsrett. Ses i sammenheng med Vg3 drama og vil da være over normtall. Det er i tillegg ikke noe annet opplæringsalternativ til disse søkerne. Opprettholdes Storhamar videregående skole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Helse- og oppvekstfag Helse/oppvekst,SK 3år Restaurant- og matfag Idrettsfag Matfag Hudpleie Helsearbeiderfag,SK 3år Barne- og ungd.arb,sk 3år Kokk- og servitørfag Helsearbeiderfag Barne- og ungdomsarbeiderfag Idrettsfag Hudpleier Idrettsfag Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse Påbygg gen stk,sk Ingen merknader. Alle tilbud opprettholdes.

87 REGION 4: GLÅMDALEN Sentrum videregående skole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Elektrofag Helse/oppvekst,SK 3år Kunst, design og arkitektur Design og håndverk Teknikk og ind. produksjon Restaurant- og matfag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon IKT-servicefag Barne- og ungd.arb,sk 3år Interiør og utstillingsdesign Helsearbeiderfag,SK 3år Industriteknologi Helsearbeiderfag Kunst, design og arkitektur Elenergi Barne- og ungdomsarbeiderfag Data og elektronikk Kokk- og servitørfag Kjøretøy Dataelektronikerfaget Formgivingsfag Interiør Studieforbered. medier og kom Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Kunst design og arkitektur 10 primærsøkere med ungdomsrett. I prøveinntaket fylles det opp over normtallet, men det er noe usikkert om det blir så mange som starter. Dette er det eneste Opprettholdes Vg2 Interiør og utstillingsdesign Vg2 Kunst, design og arkitektur tilbudet i regionen. 8 primærsøkere med ungdomsrett. Fylles opp innenfor normtall. Videre må det i hht. vurderingskriteriene tas hensyn til søkernes lovfestede rettigheter. 17 primærsøkere med ungdomsrett, dvs. en under normtall. Med henvisning til det første kulepunktet i vurderingskriteriene må tilbudet opprettholdes for å Opprettholdes Opprettholdes

88 Vg2 Data og elektronikk Vg3 formgivingsfag Vg3 Interiør oppfylle elevenes rettigheter i hht. opplæringsloven. Skolen samordner over halvparten av timene med Medier og kommunikasjon. Kun 2 primærsøkere med ungdomsrett. Samtidig er det stor overvekt med søkere på Vg2 elenergi. Det er urealistisk å øke kapasiteten på Vg2 elenergi ut i fra dagens læreplassituasjon. Ved å opprettholde dagens kapasitet på begge tilbudene, blir klassen fylt opp selv om søkerne ikke har det som førsteønske på søknaden. Dette tilbudet fases ut etter skoleåret 2017/18 og erstattes med Kunst, design og arkitektur. For å ivareta søkernes rettigheter opprettholdes tilbudet. 6 primærsøkere med ungdomsrett. I prøveinntaket tas det i tillegg inn 4 søkere uten ungdomsrett. Dvs. 10 totalt. De uten ungdomsrett er fortsatt under 25 år, men har brukt opp ungdomsretten. Det er fornuftig at disse får mulighet til å avslutte opplæringen. Opprettholdes Opprettholdes Opprettholdes Skarnes videregående skole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Mus/dans/drama,musikk Studiespesialisering Design og håndverk Overflateteknikk Klima-, energi- og miljøtek Frisør Språk, samfunnsfag og økonomi Realfag Musikk Data og elektronikk Byggteknikk Dataelektronikerfaget Musikk Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi

89 Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Design og 8 primærsøkere med ungdomsrett. Klassen fylles opp Opprettholdes håndverk med lavere ønsker. Vg2 Overflateteknikk 7 primærsøkere med ungdomsrett. Fylles opp med Opprettholdes lavere ønsker. Vg3 Dataelektronikerfaget 6 primærsøkere med ungdomsrett. Klassen fylles opp med søkere som har ungdomsrett. Opprettholdes Solør videregående skole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Bygg- og anleggsteknikk Service og samferdsel Teknikk og ind. produksjon Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Naturbruk Ambulansefag,SK 3 år Anleggsgartner- og idrettsanl Transport og logistikk Skogbruk Anleggsteknikk,LAL Landbr/gartn.nær,friluftsliv Kjøretøy Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Arbeidsmaskiner Data og elektronikk Byggteknikk Helsearbeiderfag Elenergi Studieforberedende naturbruk Påbygg. gen. studiekompetanse Påb.gsk e yrkeskompetanse Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Anleggsmaskinmekaniker,LAL

90 Programområde Kommentarer Konklusjon Vg1 Service og 6 primærsøkere med ungdomsrett. Det er kun Settes ikke i samferdsel primærsøkerne som er sikre med tanke på oppfylling, gang Vg2 Anleggsgartner og idrettsanlegg Vg2 Landbruk/gartner, friluftsliv Vg2 Byggteknikk Vg2 Helsearbeiderfag Vg2 Elenergi og tilbudet finnes også i Kongsvinger og på Elverum. 5 primærsøkere med ungdomsrett. Klassen fylles opp med lavere ønsker, da dette også er et tilbud for søkere fra Vg1 bygg- og anleggsteknikk (kryssløp). 6 primærsøkere med ungdomsrett. Skolen ser dette Vg2-tilbudet i kombinasjon med de øvrige Vg2 på avd. Sønsterud. Vil ikke tilfredsstille normkravet ved oppfylling, men i hht. vurderingskriteriene må søkernes rettigheter ivaretas. De øvrige Vg2 innenfor naturbruk er fylt opp. Kun 4 primærsøkere med ungdomsrett, og oppfyllingen i prøveinntaket tilfredsstiller ikke normtallskriteriene. Primærsøkerne vil komme inn på andre Vg2. 8 primærsøkere med ungdomsrett. Tilbudet fylles opp med søkere med rettigheter, inkl. fullføringsrett og voksenrett. 3 primærsøkere med ungdomsrett. Det henvises til vurderingskriteriene, da dette tilbudet er opprettet som et kombinasjonstilbud sammen med Vg2 Data og elektronikk innenfor en klasse for å imøtekomme bransje/næringsliv på best mulig måte. Lokalene som skolen benytter er også med utgangspunkt i en slik dimensjonering. Opprettholdes Opprettholdes Settes ikke i gang Opprettholdes Opprettholdes Øvrebyen videregående skole Nivå Programområde Plasser Antall søkere Med ungd. rett Totalt Antall tatt inn Med Fra ungd. andre rett fylker Totalt 1 Idrettsfag Studiespesialisering Service og samferdsel Salg, service og sikkerhet Språk, samfunnsfag og økonomi Idrettsfag Realfag Realfag Idrettsfag Påbygg. gen. studiekompetanse Språk, samfunnsfag og økonomi Ingen merknader. Alle tilbud opprettholdes.

91 Konklusjon Lavere elevtall og reduserte økonomiske rammer for fylkeskommunen vil måtte medføre tilstramminger i tilbudsstrukturen, og fylkestinget har i møte den 4. april 2017 (FT-sak 22/17) vedtatt innføringen av en normtallsmodell gjeldende fra høsten Modellen er dermed førende for fylkesrådets vedtak ved fastsettelsen av tilbudsstrukturen for skoleåret 2017/18. Vedtatt tilbudsstruktur vil være grunnlaget for prosesser på skolene for å tilpasse personalsituasjonen lokalt med vedtatte tilbud. Med bakgrunn i gitte kriterier, har fylkesrådet gjort vurderinger knyttet til normtall basert på prøveinntak for skoleåret 2017/18 for den enkelte videregående skole. Fylkesrådets forslag til vedtak: 1. Følgende programområder ved de videregående skolene i Hedmark settes ikke i gang skoleåret 2017/18: Region Skole Programområde Nord-Østerdal Nord-Østerdal v.g.skole Vg2 Kokk- og servitørfag Vg3 Dataelektronikerfaget Sør-Østerdal Elverum v.g.skole Vg2 Treteknikk Vg2 Design og trearbeid Vg3 Helsesekretær Midt-Østerdal v.g.skole Vg1 Elektrofag Vg1 Teknikk og industriell produksjon Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 Realfag Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Realfag Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Trysil v.g.skole Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Vg1 Restaurant og matfag Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Hedmarken Hamar katedralskole Vg2 Design og tekstil Glåmdalen Solør v.g.skole Vg1 Service og samferdsel Vg2 Byggteknikk 2. Det legges opp til at tilbudene lyses ut på nytt neste skoleår. Dersom noen av tilbudene heller ikke da fyller normtallskriteriene, vil de ikke bli lyst ut året etter.

92 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 80/17 Resultat: Innst. med endring vedtatt Arkivsak: 17/2894 Tittel: Saksprotokoll - Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2017/18 - Fastsetting av tilbud etter normtall Behandling: Fylkesråd Aasa Gjestvang ga en orientering, hvor hun gjennomgikk saken før den ble tatt opp til behandling. Fylkesrådet v/ Aasa Gjestvang fremmet slikt forslag til endring i tilbudet ved Midt-Østerdal videregående skole: Følgende programområder settes in igjen for skoleåret 2017/18 Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 Realfag Vg2 Språk, samfunnsfag og økonomi Vg3 Realfag Vg3 Språk, samfunnsfag og økonomi Votering: Fylkesrådets innstilling med endring enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Følgende programområder ved de videregående skolene i Hedmark settes ikke i gang skoleåret 2017/18: Region Skole Programområde Nord- Østerdal Nord-Østerdal v.g.skole Vg2 Kokk- og servitørfag Vg3 Dataelektronikerfaget Sør-Østerdal Elverum v.g.skole Vg2 Treteknikk Vg2 Design og trearbeid Vg3 Helsesekretær Midt-Østerdal v.g.skole Trysil v.g.skole Vg1 Elektrofag Vg1 Teknikk og industriell produksjon Vg3 Påbygging til generell studiekompetanse Vg1 Restaurant og matfag Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

93 Hedmarken Hamar katedralskole Vg2 Design og tekstil Glåmdalen Solør v.g.skole Vg1 Service og samferdsel Vg2 Byggteknikk 2. Det legges opp til at tilbudene lyses ut på nytt neste skoleår. Dersom noen av tilbudene heller ikke da fyller normtallskriteriene, vil de ikke bli lyst ut året etter. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

94 Saknr. 17/ Saksbehandler: Mona Stormoen Tilskudd til servering på skolene under Skolevalget 2017 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger kr ,- til videregående skole i tilskudd til servering på skolene under Skolevalget Beløpet kr ,- belastes konto ved en overføring fra fylkesrådets reservepost , som reduseres fra ,- til ,-. Vedlegg: Modell for skolevalgene i Hedmark 2017 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

95 Saksutredning Tilskudd til servering på skolene under Skolevalget 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Utdanningsdirektoratet har invitert alle landets videregående skoler til å gjennomføre skolevalget 4. og 5. september. Fylkesrådet vil tilrettelegge for likest mulig opplegg på de videregående skolene i fylket. Det innebærer bl.a. å bidra til best mulig logistikk og rundt debatter og valgtorg på skolene. Saksopplysninger fakta Norsk senter for forskningsdata AS (NSD) arrangerer skolevalget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektets hovedmålsetting er å være et pedagogisk verktøy i arbeidet med å gjøre elevene kjent med og interessert i politiske prosesser, rutiner og saker: Elevene får praktisk erfaring ved å være med på å gjennomføre prosjektet. Elevene får kjennskap til valgprosedyrene, og til hvordan samfunnsforskere samler inn informasjon. Elevene får muligheten til å undersøke data om sin egen gruppe. Prosjektet omfatter tre deler: 1) Valg: I 2017 skal elevene velge mellom de listene som stiller til valg ved stortingsvalget i det fylket skolen ligger i. 2) Valgundersøkelse: Data fra valgundersøkelsen kan blant annet benyttes til å finne ut hva elevene mener om aktuelle politiske saker. 3) Nasjonal meningsmåling: Den nasjonale meningsmålingen blir gjennomført i et representativt utvalg av det norske folk. Det åpner for at man kan undersøke om elevene har et annet syn enn folket som helhet. Vurderinger Fylkesrådet vil bidra til godt opplegg på fylkets videregående skoler under Skolevalget Det har vært tendens til logistikkutfordringer på valgtorgene knyttet til servering fra de ulike ungdomspartiene. Skolevalget krever mye ressurser av ungdomspartiene. Når skolene selv sørger for servering under skolevalget, slipper ungdomspartiene å bruke ressurser på dette. I tillegg sikrer det et likt tilbud på alle skoler. Konklusjon Fylkesrådet bevilger kr ,- til videregående skoler til felles servering på valgtorgene under høstens skolevalg.

96 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 81/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/2768 Tittel: Saksprotokoll - Tilskudd til servering på skolene under Skolevalget 2017 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet bevilger kr ,- til videregående skole i tilskudd til servering på skolene under Skolevalget Beløpet kr ,- belastes konto ved en overføring fra fylkesrådets reservepost , som reduseres fra ,- til ,-. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

97 Modell for skolevalgene i Hedmark 2017: Gjennomføring: Det skal være én modell for skolevalg som skal være lik for alle de videregående skolene i Hedmark. Skolene skal gjennomføre et valgarrangement som ska l inneholde både debatt og valgtorg, i denne rekkefølgen. Det settes en tidsramme på to klokketimer for arran gementet. Fokus skal være det politiske budskapet. Det er ikk e tillatt med utenforliggende aktiviteter, som vaffel-, sjokolade-, pølseutdeling. Dette gjeld er både debatt og valgtorg. I hovedsak bør det være ungdom som snakker til ungd om. Det betyr at man må bestrebe seg på å invitere ungdomspolitikere og unngå drevne sto rtingsrepresentanter. Dette vil kunne være en læringsarena for debatt for unge politikere. De politiske partiene/listene har mulighet til å st ille med inntil 6 representanter på stand og i tillegg 1 representant til debatten. Det er viktig med drevne møteledere. Ungdommens fyl kesting (UFT) ønsker å bistå de skolene som trenger hjelp med å finne møteledere. Det ønskes urnevalg med avlukke for avstemming. Det te gjennomføres 4. og 5. september når alle skoledebatter og valgtorg er avsluttet. Forberedelse: På planleggingsdagene ved oppstart av skoleåret set ter ledelsen ved skolen skolevalg på agendaen. Det oppfordres til at skolene bruker Avis i Skolen. Samfunnsveven er en informasjonstjeneste og lærings ressurs for skolevalgene utviklet på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. De har utarbeide t materiell som klassene kan bruke til for- og etterarbeid. Hver skole skal oppnevne en koordinator på våren so m skal samarbeide med VGO. Hver skole må tilrettelegge for valgtorg ved å rydd e og merke plass og sette opp bord til partiene/ listene. Øvrig utstyr må partiene/ listen e selv ta med. VGO inviterer de ulike politiske partiene/ listene til deltagelse på skolevalgarrangement. VGO utarbeider kjøreplan for valgarrangementene. De nne går ut tidlig slik at skolene skal ha anledning til å legge planer i god tid. Det er ikke mulig å endre tildelt dag, men da skolene har ulik organisering av undervisningstid og pauser, be r vi om en tilbakemelding på eksakte klokkeslett for oppstart.

98 Saknr. 15/ Saksbehandler: Marit Grindvoll Skjønnsmedlemmer for perioden søknad om sletting fra utvalget som skjønnsmedlem - Elverum kommune Innstilling til vedtak: Søknad om fritak som skjønnsmedlem i perioden fra Anne Marit Findsen, Elverum kommune innvilges. Som nytt skjønnsmedlem for perioden oppnevnes: Rolle Medlem Navn Torgeir Mandt, Oskar Braatens veg 6, 2407 Elverum Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

99 Saksutredning Skjønnsmedlemmer for perioden søknad om sletting fra utvalget som skjønnsmedlem - Elverum kommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Saksopplysninger fakta Hedmark fylkesting har i møte , sak 64/16, valgt skjønnsmedlemutvalg for domssognene i Hedmark for perioden , jfr. Justis- og beredskapsdepartementets brev av Hedmark fylkeskommune har mottatt en søknad om varig fritak som skjønnsmedlem, oversendt fra Elverum kommune. Den som har bedt seg fritatt er Anne Marit Findsen, Elverum Elverum kommune Sør-Østerdal Tingrett. Hun oppgir helsemessige årsaker som bakgrunn for at hun søker om fritak. I hht til domstollovens 74 kan en person kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere. Sletting i valgperioden og ny oppnevning skjer i hht til skjønnsprosessloven 15, som lyder: 15. Sletting av skjønnsmedlemmer fra utvalget, jf 14, foretas av fylkesrådmannen når et skjønnsmedlem flytter fra fylket eller for øvrig vilkårene for sletting foreligger etter reglene i domstolloven 76 første eller annet ledd. Før avgjørelse treffes, skal vedkommende skjønnsmedlem så vidt mulig få høve til å uttale seg, og han skal om mulig gis meddelelse om resultatet. Reglene i domstolloven 76 tredje ledd om klage gjelder tilsvarende. Klagen går til lagmannsretten. Istedenfor et skjønnsmedlem som er slettet, oppnevner fylkesrådmannen en annen. Beslutning om endringer i skjønnsmedlemutvalget meddeles tingrettene og jordskifterettene i fylket og vedkommende lagmannsrett. Elverum kommune hadde foreslått flere kandidater enn de som ble valgt, og ut fra listen er følgende satt opp som ny kandidat: Torgeir Mandt, Elverum.

100 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 82/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/9860 Tittel: Saksprotokoll - Skjønnsmedlemmer for perioden søknad om sletting fra utvalget som skjønnsmedlem - Elverum kommune Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Søknad om fritak som skjønnsmedlem i perioden fra Anne Marit Findsen, Elverum kommune innvilges. Som nytt skjønnsmedlem for perioden oppnevnes: Rolle Medlem Navn Torgeir Mandt, Oskar Braatens veg 6, 2407 Elverum Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

101 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 215/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/9860 Tittel: Saksprotokoll - Valg av skjønnsmedlemmer for perioden Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Saken oversendes fylkestingets valgnemnd. Som skjønnsmedlemsutvalg for domssognene i Hedmark for perioden velges: (se vedlagte navneliste) Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

102 Hedmarken tingrett 58 Skjønnsmedlemmer Glåmdal tingrett 59 Skjønnsmedlemmer Sør-Østerdal tingrett 61 Skjønnsmedlemmer Nord-Østerdal tingrett 20 Skjønnsmedlemmer Til sammen 198 Skjønnsmedlemmer Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

103 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 64/16 Resultat: Arkivsak: 15/9860 Tittel: Saksprotokoll - Valg av skjønnsmedlemmer for perioden Behandling: Saken har ikke vært til behandling i komite. Vedtak: Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

104 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 24. og Sak: 64/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/9860 Tittel: Saksprotokoll - Valg av skjønnsmedlemmer for perioden Behandling: Mari Gjestvang (SP) tok opp spørsmålet om egen habilitet. Dette ble begrunnet med at hun står på den vedlagte navnelisten over foreslåtte skjønnsmedlemmer, jf. forvaltningslovens 6., andre ledd. Fylkesvaraordfører Gunn Randi Fjæstad (A) foreslo å erklære Gjestvang habil. Begrunnelsen var at fylkestingets medlemmer står på flere lister til ulike valg og oppnevninger i fylkestinget, og dette er i seg selv ikke en grunn til å erklæres inhabil. Fjæstad sitt forslag ble enstemmig vedtatt, og Gjestvang tok plass i salen igjen. Valgnemndas innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Som skjønnsmedlemsutvalg for domssognene i Hedmark for perioden velges: (se vedlagte navneliste) Hedmarken tingrett 58 Skjønnsmedlemmer Glåmdal tingrett 59 Skjønnsmedlemmer Sør-Østerdal tingrett 61 Skjønnsmedlemmer Nord-Østerdal tingrett 20 Skjønnsmedlemmer Til sammen 198 Skjønnsmedlemmer Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

105 Saknr. 17/ Saksbehandler: Øyvind Midtskogen Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2017/2018 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2017/2018 (2019) å gi følgende prosjekter et tilsagn om inntil: Søker Tittel Tilsagn 1 Ringsaker kommune #minfilm 180,000 2 Eli Storbekken «Viser på vandring» 80,000 3 Turnékompaniet «Du har så stor mage» 50,000 4 Stange kulturskole «Et lite stykke kunst 2b» 80,000 5 Fryd scenekunst og «Bertil og borte» 100,000 formidling 6 Kongsvinger kommune «Dagny en 60,000 kammermusikalsk opera» 7 Anno museum «Tillit og mistro» 80,000 8 Kirsti Hougen «Hva nå Elena» 80,000 9 Widar Aspeli «Fiks den greia» 50, Stange kulturskole «Spoken word» 40,000 SUM 800, Beløpet på kr belastes post , Den kulturelle skolesekken. 3. Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2016/ Kr ,- vil da bli belastet post , Den kulturelle skolesekken, utviklingsmidler 2017/2018, som dermed vil være disponert / reservert i sin helhet. kr ,- vil bli belastet post , ubenyttede Utviklingsmidler DKS, som da er redusert til kr

106 Vedlegg: - oversikt DKS-søknader Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

107 Saksutredning Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2017/2018 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Hedmark fylkeskommune tildeles hvert år i juni spillemidler fra Kulturdepartementet til arbeidet med Den kulturelle skolesekken (DKS) i grunnskolen. Fylkeskommunen har ansvaret for å forvalte midlene i tråd med retningslinjene. Midlene fordeles mellom Turnéorganisasjonen og mellom prosjekter etter søknad, samt til kommunene i Hedmark etter en fastsatt fordelingsnøkkel gjort i samarbeid med fylkesmannen. Kommunene tildeles kr ,- og Turnéorganisasjonen kr De resterende midlene som har betegnelsen DKS-utviklingsmidler, lyses ut og tildeles prosjekter. Tildelingen av midler fra Kulturdepartementet foreligger ikke før i juni. Fordelingen av DKS utviklingsmidler gjøres under forutsetning av at departementets tilskudd til Hedmark fylkeskommune er på samme nivå som for skoleåret 2016/2017. Fordelingen gjøres allerede nå fordi planleggingen for neste skoleår allerede er i gang. Saksopplysninger fakta DKS-prosjekter etter søknad fra tilskuddsordningen DKS-utviklingsmidler Det totale beløpet som skal fordeles til utviklingsprosjekter er kr ,-. Disse midlene retter seg mot søknader fra kunst- og kulturinstitusjoner, frie grupper, kunstnere, kulturskoler og kommuner i Hedmark. Prosjektmidlene ble lyst ut i fylkets aviser med søknadsfrist 15. februar Det er kommet inn 24 søknader. Midlene skal fordeles til profesjonell produksjon og/eller formidling innenfor fagfeltene, scenekunst, litteratur, visuell kunst, musikk, samt kulturarv. Innholdet i kunst- og kulturtilbudene skal bidra til å realisere målene i DKS. Tiltaket skal ha regional karakter/overføringsverdi og gjennomføres i skoleåret (18) og komme elever i grunnskolen til gode. Retningslinjer og tildelingskriterier I følge retningslinjene skal prosjektene vurderes etter følgende hovedkriterier: Høy faglig / kunstnerisk kvalitet, samt om de er nyskapende og nyorienterende Kulturelt mangfold Regional overføringsverdi Møte mellom elev, kunstner og kunstuttrykk Intensjonsavtaler om gjennomføring av prosjektet i en skole eller kommune Produksjonen/formidlingen kan ikke erstatte eksisterende tiltak i skolen.

108 Det gis ikke støtte til produksjons- eller formidlingsarbeid som inngår i skolens ordinære virksomhet. I tillegg til de fastlagte overordnede kriterier og prioriteringer, er søknadene vurdert ut fra følgende punkter: Om prosjektene har en god og tydelig beskrevet produksjonsidé, med en klar kunst- og kulturfaglig profil og begrunnelse / målsetting Prosjektets kobling til gjennomføring i skolen med elevene som målgruppe Hva midlene det søkes om skal benyttes til Prosjektets potensiale for realisering innenfor budsjett og tidsrammer At prosjektene ikke er ekskluderende Kultur, bibliotek og kompetanse har i vurderingen av søknadene, i tillegg benyttet to eksterne personer med kunstfaglig kompetanse. En av disse har erfaring fra Den kulturelle skolesekken. Vurderinger Fylkesrådet er tilfreds med å kunne støtte nye DKS-prosjekter som involverer lokale kunst- og kulturaktører i Hedmark, og som retter seg mot elever i grunnskolen. Utvikling av nye tilbud er viktig for å gi elevene i grunnskolen varierte og spennende kunst- og kulturopplevelser. I tillegg til de overordnede kriterier og prioriteringer for tilskuddsordningen, er det i vurderingen av søknadene spesielt lagt vekt på om prosjektene har en god og tydelig beskrevet produksjonsidé med en klar kunst- og kulturfaglig profil og begrunnelse / målsetting. Innrettingen av prosjektet må være tydelig koblet til gjennomføring i skolen. Det er samtidig vurdert hva søker ønsker med sitt prosjekt, og hva midlene det søkes om skal benyttes til. Prosjektets budsjett er vurdert opp mot innholdet i søknaden. Prosjektets potensiale for realisering innenfor budsjett og tidsrammer er også vurdert. Det er også vektlagt at prosjektene ikke skal være ekskluderende. Fylkesrådet har videre lagt til grunn at de som tildeles midler i hovedsak sak bor og /eller arbeider i fylket. Fylkesrådet har med denne innretningen et ønske om å stimulere lokale og regionale kunst- og kulturmiljøer i Hedmark til å delta mer aktivt i arbeidet med DKS. Fylkesrådet mener det er verdifullt å benytte disse aktørene, fordi det vil gi elevene og skolene anledning til å bli bedre kjent med lokal kulturarv og historie, samt de kunst- og kulturressursene som finnes i regionen. Bruk av lokale aktører vil samtidig kunne gi kunstnere og kulturaktører arbeidsoppdrag. Det er i mange tilfeller avgjørende for at kunstnere bosetter seg i Hedmark. Et samarbeid mellom skole og kulturaktører vil kunne skape positive ringvirkninger. Det kan stimulere til nye prosjekter og et mer levende lokalsamfunn. Kunst- og kulturformidlingsinstitusjonene som mottar store driftstilskudd fra fylkeskommunen kan også søke støtte fra DKS-ordningen. I de tilfeller hvor de disse institusjonene tildeles støtte dreier det seg om prosjekter rettet mot barn og unge. Prosjektene må videre være nyskapende og de vurderes i tillegg til ikke å være en del av institusjonenes ordinære formidlingsvirksomhet. Prosjekter ved institusjoner som tildeles midler, er også ofte i samarbeid med eksterne aktører for eksempel andre kunstnere, kommuner og skoler.

109 Konklusjon Fylkesrådet legger fagkomiteens vurdering til grunn for behandlingen av søknadene, og gir følgende DKS-prosjekter tilsagn om tilskudd: Søker Tittel Tilsagn 1 Ringsaker kommune #minfilm 180,000 2 Eli Storbekken «Viser på vandring» 80,000 3 Turnékompaniet «Du har så stor mage» 50,000 4 Stange kulturskole «Et lite stykke kunst 2b» 80,000 5 Fryd scenekunst og «Bertil og borte» 100,000 formidling 6 Kongsvinger kommune «Dagny en 60,000 kammermusikalsk opera» 7 Anno museum «Tillit og mistro» 80,000 8 Kirsti Hougen «Hva nå Elena» 80,000 9 Widar Aspeli «Fiks den greia» 50, Stange kulturskole «Spoken word» 40,000 SUM 800,000

110 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 83/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1097 Tittel: Saksprotokoll - Utviklingsmidler - Den kulturelle skolesekken 2017/2018 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet finner blant de innkomne DKS-søknadene for 2017/2018 (2019) å gi følgende prosjekter et tilsagn om inntil: Søker Tittel Tilsagn 1 Ringsaker kommune #minfilm 180,000 2 Eli Storbekken «Viser på vandring» 80,000 3 Turnékompaniet «Du har så stor mage» 50,000 4 Stange kulturskole «Et lite stykke kunst 2b» 80,000 5 Fryd scenekunst og «Bertil og borte» 100,000 formidling 6 Kongsvinger kommune «Dagny en 60,000 kammermusikalsk opera» 7 Anno museum «Tillit og mistro» 80,000 8 Kirsti Hougen «Hva nå Elena» 80,000 9 Widar Aspeli «Fiks den greia» 50, Stange kulturskole «Spoken word» 40,000 SUM 800, Beløpet på kr belastes post , Den kulturelle skolesekken. 3. Tilsagn gis under forutsetning av at Hedmark fylkeskommune tildeles DKS-midler på samme nivå som for skoleåret 2016/ Kr ,- vil da bli belastet post , Den kulturelle skolesekken, utviklingsmidler 2017/2018, som dermed vil være disponert / reservert i sin helhet. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

111 kr ,- vil bli belastet post , ubenyttede Utviklingsmidler DKS, som da er redusert til kr Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf ,

112 Den kulturelle skolesekken /19 Søker Uttrykk / tittel Målgruppe / region Samarbeidspart / Intensjonsavtale 1 Glenn, Luijbregts, Martin Høgberget og Morten Haug Kongsviner Scenekunst «Postkort fra skogen» U-trinnet Kongsvinger, Glåmdalen Søknad / Budsjett Innstilling Kongsvinger kommune 17,469 Avslag Mangelfullt beskrevet prosjekt. Mye å gjøre innenfor de rammer som er satt. 2 Åmot kommune Film Levende bilder, fritt etter Vidar Sandbeck U-trinnet Åmot kulturskole, Åmot kino, Østnorsk Filmsenter 35,000 Avslag Ikke ettersendt søknadsskjema med prosjektbeskrivelse 3 Tynset kommune / Barnas verdensdager Sirkus akrobatikk «Akrobatikk og sjonglering i verden» Tynset Kommunene i regionen 60,000 80,000 Avslag Uklart hva de ber om midler til. Kunstdimensjonen utydelig. Faller utenfor hva som vurderes som DKS.

113 4 Rebekka Joswig Ringsaker kommune Film, tekst #minfilm hva vil du si meg» 9. trinn Ringsaker Kristoffer Kumar, Sven Arild Storberget og Frida Ånnevik 180, , God beskrivelse av hva de skal gjøre og hvorfor. Aktuelt tema og innhold. Positivt med lærerkurs som bidrar til større engasjement. Legges opp til at elevene får uttrykt seg gjennom bruk av mobilkamera. 5 Gustavas Kultufabrikk Hilde Gustava Ovesen Hamar Maleri, kalligrafi, grafikk og tegning «Den største gleden en kan ha 9-10 trinn Kommunene i Hamarregionen 90, ,000 Avslag Uklart beskrevet hva elevene skal gjøre og hva som er målet med prosjektet. Ikke inkluderende, gis ikke anledning for alle å delta. 6 Tom Steinar Lund Elverum / Oslo Musikk «Mer gull i fra grønne skoger» Vidar Sandbeck 100 års-markering 1-7 Skoler i Åmot, Rendalen og Elverum 100, ,000 Avslag Dyktige musikere. Uklart hva det søkes midler til. Kan eventuelt søke midler til et konkret formidlingstiltak som har elevene i fokus.

114 7 Eli Storbekken Tolga / Oslo Musikk «Viser på vandring» 1-7 Glåmdalen og Hamarregionen 80,000 93, Dyktige musikere. Klart hva det søkes midler til. Et gjennomførbart prosjekt, og som når mange elever. 8 Turnékompaniet Hamar Teater «Du har så stor mage» 1-3 Hamarregionen Løten og Hamar 110, , Erfaring fra DKSproduksjoner og lang erfaring med å lage teater for barn. 9 Teater Teft Kongsvinger Teater «Gjør det» 8-10 Glåmdalen Skoler i Kongsvinger 150, ,000 Avslag Viktig tematikk. Det kunstneriske uttrykket noe mangelfullt beskrevet. I retning av samfunnsfag på en scene. Er dette riktig måte å ta opp et så alvorlig tema? Har de denne kompetansen gjennom teater sett i lys av at dette er i overgrepsland på tema. Er skuespillerne rustet til å gjøre dette på en god måte? En brennbar tematikk fordrer en bedre beskrivelse av flere forhold som nevnt over.

115 10 Anno museum Avd. Glomdalsmuseet Kulturformidling #hedmarking 8-10 Høgskolen i Innlandet Elverum, samt flere kommuner 120, ,000 Avslag Uklar beskrivelse av opplegg og gjennomføring av hva som skal foregå. 11 Stange kulturskole Scenekunst / visuell kunst «Et lite stykke kunst 2B 3-7 Nasjonalmuseet, Kunstbanken Stange, Hamar og Folldal 80, , Et prosjekt som handler om kunst både visuelt og fysisk. Framstår som godt gjennomtenkt. En videreutvikling av noe de har gjort tidligere. 12 FRYD scenekunst og formidling Stange Scenekunst «Bertil og Borte» 1-4 Turnéorganisasjonen Stange kulturskole 125, , Erfaring fra teater for barn. En forestilling som enkelt kan tas med på turné og vises. 13 Halvard Bjørkås Hamar Musikk, visuell kunst / videokunst «innspill» Ungdomsskole og vgs Stange kommune Ringsaker 125, ,000 Avslag Erfarne folk som har arbeidet med DKS tidligere, men lite musikk i prosjektet.

116 14 Stange kulturskole Teater, musikk Hørespill-podcast Mellomtrinnet Stangeskolene 38, ,000 Musikken burde ha vært mer i fokus. Hva skal elevene sitte igjen med etter prosjektet? Mangler begrunnelse på for eksempel hvorfor det legges opp til dialog. Avslag Stange kulturskoles andre søknad er prioritert for støtte. 15 Anno museum Avd. Domkirkeodden Kulturarv, scenekunst, litteratur «Reformasjonen kommer til Hammer» 4-10 Hamarregionen 120, ,000 Avslag Et museumsprosjekt og ikke et DKS-prosjekt. Lite konkret og lite nyskapende. 16 Kongsvinger kommune Kultur- og fritidsetaten Musikk «Dagny En kammermusikalsk folkeopera om Dagny Juel» Grunnskolen Kongsvinger Kvinnemuseet Turnéorganisasjonen? 100, ,000 60,000 Et sterkt prosjekt, med dyktige aktører. Koblingen mot DKS kunne imidlertid vært tydeligere.

117 17 Anno museum Pedagogisk rollespill «Tillit og mistro» 9-10 Elverum og Åmot 170, , Et godt gjennomtenkt og beskrevet prosjekt. Et prosjekt som kan engasjere elevene gjennom rollespill. 18 Margrete Nordmoen Stange Fortellerkunst, litteratur, sang/musikk, dans «To planker og en snøkrystall» 3-7 Trysil, Elverum, Rendalen og Stor-Elvdal 119, ,000 Avslag Den kunstneriske dimensjonen uklar. Ideen burde vært utviklet og tydeliggjort. Hvorfor prosjektet er viktig for ungdom kunne kommet klarere fram. 19 Kirsti Hougen Hamar Fortellerkunst «Hva nå Elena? En fortellerforestilling om romfolket» Ungdomsskolen Stange u.skole 80, , Et aktuelt tema. Mange romfolk i Norge. Debatt i media om romfolk og deres livssituasjon. En fortelling som når mange elever. 20 Anno museum avd. Migrasjonsmuseet Kulturhistorie, musikk og teater «Hvem er du egentlig? om migrasjon, kultur og identitet 8-10 Stange. Tilbys også skolene i Hamar, Løten og Ringsaker 150, ,000 Avslag Framstår som lite nyskapende. Prosjektet viser ikke at en klarer å aktualisere tema knyttet til nåtid.

118 21 Widar Aspeli Hamar Litteratur «Fiks den greia live» En videreføring 8-10 Elverum, Grue, Våler 50,000 65, Et viktig og godt prosjekt som retter seg mot bevisstgjøring av språket. Satsingen på språk en del av DKS. 22 Foreningen Ingeborg Refling Hagen kulturhus Fredheim Stange Litteratur 10 Ungdomsskolene i Stange 73, ,000 Avslag Bærer preg av å være et museumsbesøk hvor målet er å fortelle om Ingeborg Refling Hagen. Framstår med noe manglende profesjonalitet. Anses også for å være en del av den lokale DKS. 23 Kulturproduksjoner v/ Svein Gundersen og Karen Høie Hamar Figurteater «Iskremselgerne» , ,000 Avslag Ingen intensjonsavtaler. Ufullstendig søknad. 24 Stange kulturskole Scenekunst «Spoken word» Ungdomsskolen 40,000 80, Et nytt uttrykk og aktuelt uttrykk. Profesjonelle og dyktige aktører deltar. God beskrivelse av prosjektet.

119

120 Saknr. 17/ Saksbehandler: Tove Krattebøl Uttalelse til planstrategi for Åsnes kommune Innstilling til vedtak: Fylkesrådet ser Åsnes kommunes utfordringer og muligheter, og vil oppfordre til en aktiv bruk av kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel som redskap i en helhetlig utvikling av kommunen. Fylkesrådet vil samtidig minne om at Regional planstrategi skal legges til grunn for samarbeidet om utviklingen framover. Vedlegg: - Planstrategi Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

121 Saksutredning Uttalelse til planstrategi for Åsnes kommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Åsnes kommune har lagt ut sin planstrategi til høring, og har utsatt fristen for kommunens behandling. Det har gjort det mulig å innlemme uttalelsen fra Flerkulturelt råd for Hedmark i saken. Saksopplysninger fakta Åsnes kommunes planstrategi har en oppbygging som søker å sette en analyse av eksterne krav og forventninger opp mot en interne analyse. De eksterne forholdene som belyses er globale og nasjonale trender, lovpålagte krav, forventninger fra stat og fylke og til slutt forventninger fra egne innbyggere, næringsliv og nabokommuner. Den interne analysen er en statusgjennomgang med basis de syv målsetningene i sist vedtatte økonomiplan for kommunen. Det er knyttet til kommuneorganisasjonen, folkehelse, arbeidsplasser og kultur for læring. Av dette avledes 5 innsatsområder med tilhørende målsetninger, og deretter følger en liste over planog utredningsbehov i perioden. Innsatsområdene som er utpekt er: Langsiktig balanse i økonomien Læring, forbedring og utvikling (helhetlig virksomhetsstyring) Innbyggerrekruttering Samskaping med frivilligheten Livsmestring Vurderinger Åsnes kommune har hatt en etterslep på kommuneplanleggingen, men i 2011 ble en ny samfunnsdel vedtatt etter det som synes å ha vært en god prosess. Samfunnsdelen skal legges til grunn for utvikling av både kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Og kommunens økonomiplanen skal ta utgangspunkt i kommuneplanens langsiktige mål, strategier og utfordringer, og angi hvordan kommunen skal anvende sine ressurser for å nå de vedtatte politiske målene. Planstrategien slik den foreligger gir en oversikt over kommunens virksomhet med de utfordringer og prioriteringer som er gjort i gjeldende økonomiplan. Særlig vektlagt er samarbeid og utvikling av frivillighet i arbeidet ned å adressere kommunens folkehelseutfordringer. Dette er viktig og riktig, det foreligger ingen klar kopling eller evaluering i forhold til gjeldende samfunnsdel. Det er kun slått fast at den skal revideres i I samfunnsdelen ligger en målstruktur og prioriterte satsinger, og det er en svakhet at sammenhengen ikke er synliggjort i planstrategien. Dette vanskeligjør en helhetlig drøfting av kommunens samfunnsutfordringer, muligheter og planbehov. Flere av kommuneplanens satsingsområder, særlig de som omhandler kommunesamfunnet f.eks «bolig, sentrums- og grendeutvikling», er lite analysert og drøftet i planstrategien. Dette gjør det vanskelig å finne bakgrunn og begrunnelse for listen over prioriterte planer og utredninger. Kanskje er

122 det f.eks behov for en boligstrategi, hvor det boligsosiale inngår, slik mange kommuner nå velger å gjøre for å avklare samarbeid og egen rolle i boligutviklingen. Kongsvingerregionen har betydelige utfordringer både når det gjelder befolknings- og arbeidsplassutvikling, og det jobbes godt med fellesprosjekt innenfor næringsutvikling i Byregionprogrammet. Hvordan kommunen ser sitt næringsarbeid i forhold til dette burde være en del av drøftingen i planstrategien. Regional planstrategi for Hedmark har som overordnet ambisjon at Hedmark skal ta en «ledende nasjonal posisjon i det grønne skiftet og utviklingen av bioøkonomien». Landbruket er viktig i Solør, og det framgår av listen over planer at «tiltaksstrategi for landbruket» skal rulleres i 2017/2018. Utfordringer og muligheter for kommunen i denne sammenhengen burde vært drøftet bedre i planstrategien. Kongsvingerregionen har også igangsatt et samarbeid om en klima og energiplan, slik det framgår av planlista. Dette vil også kreve oppfølging i de enkelte kommuner. Flerkulturelt råd for Hedmark viser til at planstrategien synliggjør flykninger som ressurs og kommunens ønske om å øke sitt samarbeid med frivilligheten. Samtidig påpeker rådet at «mangfoldskompetanse må styrkes i hele organisasjonen for å tilrettelegge og imøtekomme nye innflyttere, uansett kulturell bakgrunn». Folkehelseutfordringene i kommunen gjør det ekstra viktig «å være bevist på at migrasjonshelse kan dukke opp som en utfordring fremover». Mye godt utviklingsarbeid skjer i Åsnes, og planstrategien slik den foreligger er ambisiøs i forhold til hvilke planer som skal gjennomføres de neste årene. Fylkesrådet vil oppfordre kommunen til å prioritere ferdigstillingen av arbeidet med kommuneplanens arealdel, og særlig Flisa sentrum, i tillegg til oppfølging av de interkommunale planarbeidene. Arealplanene er viktige redskap for en helhetlig utvikling av Åsnes framover. Regional planstrategi inneholder satsinger som synliggjør hvordan Hedmark fylkeskommune vil prioritere de nærmeste årene. Dette skal legges til grunn også for kommunenes arbeid og fylkeskommunens bidrag i samarbeidet med kommunene om utvikling framover. Konklusjon Fylkesrådet ser Åsnes kommunes utfordringer og muligheter, og vil oppfordre til en aktiv bruk av kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel som redskap i en helhetlig utvikling av kommunen. Fylkesrådet vil samtidig minne om at Regional planstrategi skal legges til grunn for samarbeidet om utviklingen framover.

123 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 84/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1247 Tittel: Saksprotokoll - Uttalelse til planstrategi for Åsnes kommune Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet ser Åsnes kommunes utfordringer og muligheter, og vil oppfordre til en aktiv bruk av kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel som redskap i en helhetlig utvikling av kommunen. Fylkesrådet vil samtidig minne om at Regional planstrategi skal legges til grunn for samarbeidet om utviklingen framover. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

124 P L AN S TR ATE GI Versjon til høring

125 INNHOLD Ekstern analyse Intern analyse Realisere egen målsettinger, samt imøtekomme eksterne krav Plan - og utredningsbehov Vedlegg : Kom m unefakta, SSB Folkehelseprofil for Åsn es Fylkesstati sti kk for Hedmark (ikke mangfoldiggjort) link til statistikken 2

126 Ekstern analyse På de neste sidene har vi beskrevet de viktigste krav og forventninger fra omgivelsene våre som Åsnes kommune mener er viktig e å imøtekomme. Eksterne rammebetingelser består av: Globale og nasjonale trender Lovpålagte krav Andre krav og for ventinger fra stat og fylke Forventinger fra innbyggere, næringsliv, lag & foreninger, nabo kommuner osv. 3

127 Åsnes kommune har mange interessenter med tilhørende krav og forven tn inger. Eksterne krav og forventninger Økonomis Økonomisk virkelighet Vekst i regionen Innvandring (migrasjon) Demografisk utvikling Folkehelse Tidlig - innsats Klima - endringer 4

128 Eksterne krav og forventninger Økonomis Økonomisk virkelighet Vekst i regionen Innvandring (migrasjon) Demografisk utvikling Folkehelse Tidlig - innsats Klima - endringer Norge påvirkes sterkt av oljekrisen som blant annet er forårsaket av etterspørselssvikt (hovedsakelig pga økt produksjon av amerikansk skiferolje muliggjort av ny teknologi) og kostnadsutviklingen i oljebransjen. Oljeindustrien er en syklisk industri med bratte opp - og nedturer. Selv om det siste års nedoverbakke har vært lengre og brattere enn noen gang tidligere, så er ikke dagens situasjon noe nytt for de fleste oljerelaterte bedriftene i Norge. Men for en stor del av den oljerelaterte aktiviteten vi har på Vestlandet så har historien vært annerledes. Dette har medført økt arbeidsledighet og press på norsk økonomi. Det er varslet at norske kommuner vil få lavere b evilgninger i tiden fremover, og behovet for innovasjon og nytenking øker. 5

129 Eksterne krav og forventninger Økonomis Økonomisk virkelighet Vekst i regionen Innvandring (migrasjon) Demografisk utvikling Folkehelse Mestrings - orientert Klima - endringer Norge står overfor et veiskille, hvor ressurser knyttet til oljerelatert industri vil bli redusert som følge av lav oljepris. Landet står derfor overfor en omstilling, hvor bl.a. fiskeindustri og grønn bioøkonomi er aktuelle satsningsområder. Glåmdalskommunene har en ugunstig sammensetning av næringsstruktur, dvs. at de er overrepresentert i næringer som er i nasjonal tilbakegang og underrepresentert i næringer som nasjonalt og in ternasjonalt har vekst. Fortsetter dagens utvikling vil dette kunne føre til tap av inntil 3000 arbeidsplasser og en reduksjon på ca 6000 innbyggere i Mulighetsrommet er stort for regionen da den har god tilgang på råstoffer, og en sentral beliggenhe t med tilgang til lokaler og arealer for etablering av ny næringsvekst. Vi har et stort potensial for verdiskaping knyttet til skogens verdikjede. Som et eksempel så vil forskjellen mellom å være råvareprodusent og råvareforedler innebære kr 3520 mrd over 20 år. I tillegg har Kongsvinger regionen en unik mulighet til å bli et viktig kollektivknutepunkt (Skandinaviakrysset). 6

130 Eksterne krav og forventninger Økonomis Økonomisk virkelighet Vekst i regionen Innvandring (migrasjon) Demografisk utvikling Folkehelse Mestrings - orientert Klima - endringer I dag bor det 51 9 personer fra andre land i Åsnes (tall fra SSB). Dette utgjør ca 7% av innbyggerne i Åsnes. Det er vedtatt at Åsnes kommune skal bosette 1 7 flyktninger i 201 7, 1 5 flyktninger i og 1 5 flyktninger i Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta i mot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør en ressurs, og mange har en meget god bakgrunn og utdanning fra hjemlandet. Både privat og offentlig sektor vil ha et behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Flyktninger skal også tilbys boliger s om er egnet i forhold til deres livssituasjon og behov. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp gjennom Boligsosial handlingsplan. Med kommunens tjenestetilbud, bl.a. Introduksjonsp rogrammet med opplæring i norsk, samfunnskunnskap og pra ksis med tett oppfølging, kan de fleste komme ut i arbeid eller til videre kvalifisering/utdanning. 7

131 E ksterne krav og forventninger Økonomis Økonomisk virkelighet Vekst i regionen Innvandring (migrasjon) Demografisk utvikling Folkehelse Mestrings - orientert Klima - endringer Fruktbarheten i Norge har siden 2009 falt, og SSB legger i sitt hovedalternativ (MMMM) seg på dagens nivå på drøyt 1,7 barn per kvinne. Levealderen forutsettes å øke framover. I hovedalternativet øker den fra dagens 80 år til rundt 87 år i 2060 for menn, og for kvinner fra 84 til 89 år. Eldres gjenstående levetid stiger også, og eldre vil utgjøre en stadig økende andel av befolkningen. I befolkningsframskrivingenes hovedalternativ blir den årlige n ettoinnvandringen i overkant av g jennom mesteparten av dette århundret. Det gir en økning i antall innvandrere i Norge fra i dag til 1,7 millioner i Framskrivingen (MMMM) for Åsnes viser en nedgang i de yngste aldersgrupper. A ldersgruppen 80+ er stabil til 2020, men i årene frem til 2040 forventes en sterk økning. D ette vil påvirke forholdet mellom antall eldre (67+ år) og antall yrkesaktive i alderen ( år). 8

132 Eksterne krav og forventninger Økonomis Økonomisk virkelighet Vekst i regionen Innvandring (migrasjon) Demografisk utvikling Folkehelse Mestrings - orientert Klima - endringer Kommunens samfunnsrettede folkehelsearbeid skal ha oppmerksomhet på hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Gjennom god planlegging og prioritering, skal kommunens innsats være rettet mot å utvikle det som skaper og fremmer helse i befolkningen og redusere faktorer som medfører helserisiko. Det er viktig å tilrettelegge for at b efolkningen både har mulighet og l yst til å ta gode helsevalg. Folkehelseloven legger ansvaret for folkehelse på kommunen som sådan, og ikke til kommunens helsetjeneste. Kommunen skal bruke alle sine sektorer til å fremme folkehelse, og ha en helhetlig, felles innsats for å bedre folkehel sen. Vi skal tenke helse i alt vi gjør. Oversiktsdokumentet for folkehelsen i Åsnes ( 2015 ) viser at Åsnes kommune kommer lavere ut enn landsgjennomsnittet på indikatorer som bidrar til systematiske helseforskjeller i befolkningen. S tørre andel med levekårsutfordringer, lavere utdanningsnivå og lavere gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Det er flere barn som bor i lavinntektsfamilier, flere enslige og flere dagligrøykere og overvektige. Befolkningen i Åsnes har lavere forventet levealder og høyere forek omst av somatisk og psykisk sykdom enn fylkes - og landsgjennomsnitt. Det legges ikke opp egen p lan for folkehelse. Det skal fokuseres på folkehelse i all kommunal planlegging. 9

133 Eksterne krav og forventninger Økonomis Økonomisk virkelighet Vekst i regionen Innvandring (migrasjon) Demografisk utvikling Folkehelse Mestrings - orientert Klima - endringer Ulike stortingsmeldinger og veiledere beskriver en utvikling der tjenestene skal organiseres og utformes i et bruker og mestringsperspektiv. Tjenestene skal forebygge og redusere problemutvikling og fremme brukerens mestring av eget liv : herunder bolig, a rbeid, hindre frafall i skole, sosial inkludering, personlig økonomi, hjelp i bolig m.m.. Forebygging i tidlig fase er et suksesskriterium i arbeidet med å øke og opparbeide mestringsevnen slik at den enkelte kan håndtere de livshendelser, situasjoner og påkjenninger man møter i livet. Aktiv involvering av brukeren i valg av behandling og tjenester er en rettighet og faglig målsetning. Å involvere og anvende brukerens kompetanse er avgjørende for at brukerens ressurser og mestringsevne skal bevares og styrkes, og for at brukeren skal gje nvinne kontroll over eget liv. God praktisk samhandling mellom tjenestene i kommunen og mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten er nødvendig for å gi helhetlig og effektivt tilbud. De ulike faggruppenes supplerer og utfyller hverandre, og brukernes erf aringer skal anvendes i kvalitetsarbeidet. Regjeringens ungdomsstrategi legger sterke føringer for arbeidet. Et av målene er at alle samfunnssektorer skal bidra til gode oppvekstsvilkår, god psykisk og fysisk helse og reduserte sosiale hels eforskjeller blant unge. 10

134 Eksterne krav og forventninger Økonomis Økonomisk virkelighet Vekst i regionen Innvandring (migrasjon) Demografisk utvikling Folkehelse Mestrings - orientert Klima - endringer FNs klimapanel slår fast at det meste av den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Siden førindustriell tid er verden blitt om lag 0,8 grader varmere. Oppvarmingen ventes å fortsette utover i dette århundret og medfører økt risiko for ekstremvær, mer nedbør, oversvømmelser og havforsur ing. Virkningene av klimaendringene kan bli at ekstremvær som flom, hetebølger og tørke skjer oftere og med høyere intensitet. Utsatte landområder vil oversvømmes og kan gå tapt når havnivået stiger. Naturen og mange arter påvirkes. Klimaendringene endrer levegrunnlaget for mange, blant annet gjennom svekket matsikkerhet og at enkelte sykdommer spres raskere. De fattigste landene er mest utsatt. Men klimaendringer rammer også Norge. Nedbøren i Norge har økt med om lag 20 prosent de siste hundre årene, og ne dbøren er blitt mer intens. Dette skaper blant annet økt risiko for flom, og påvirker matproduksjonen. Det er ventet at klimaendringene vil prege Norge og verden i økende grad framover. Det vil stille krav til at vi tilpasser oss endringene mer aktivt. Nat urbaserte næringer som landbruk, fiske og turisme er særlig utsatt. Klimatilpasning vil være viktig for å redusere risiko for at klimaendringer skal medføre store kostnader eller tap av liv. Det er en overordnet målsetting å redusere samfunnets sårbarhet o g skape trygge og robuste lokalsamfunn. Det er ønskelig med et samfunn som har redusert trusler mot liv, helse, miljø og kritiske samfunnsfunksjoner. 11

135 Intern analyse Økonomiplanen gjelder for en fireårsperiode og rulleres årlig. Hver vår og høst skal kommunestyret arrangere en dialogkonferanse for å legge føringer for det kommende årets budsjettprosess. Økonomiplanen beskriver hvordan kommunen har tenkt å møte eksterne utfordringer og muligheter, og inneholder overordnede målsettinger og resultatindik atorer. På de neste sidene har vi beskrevet de viktigste målsettingene som ble ve dtat t i kommunestyret desember og

136 Åsnes kommunes interne målsettinger er beskre v et i økonomiplanen for Økonomisk handlingsrom Landsbyen Flisa (TUT) ESSet 3.0 kommune Redusere sosiale helseforskjeller og utenforskap Attraktive arbeidsplasser Tidlig innsats Kultur for læring Interne målsettinger 13

137 Økonomisk handlingsrom: Det er vik tig at kommunen opparbeider et økonomisk handlingsrom til å møte uforutsette hendelser, og til å sikre innbyggerne gode og forutsigbare tjenester. Normen på sunn kommuneøkonomi er et netto driftsresultat på minimum 1,75 %. Dette er et resultat som Åsnes ik ke har vært i nærheten av på mange år, men som det må være målsettingen å nærme seg de kommende årene. Økonomisk handlingsrom Landsbyen Flisa (TUT) ESSet 3.0 kommune Redusere sosiale helseforskjeller og utenforskap Attraktive arbeidsplasser Tidlig innsats Kultur for læring Interne målsettinger 14

138 Åsnes kommune skal øke sitt samarbeid med frivilligheten for å sikre tjenesteproduksjon, utvikling og tilflytting. Det er viktig at vi klarer å engasjere innbyggerne og ansatte slik at de bidrar til utvikling av sitt eget lokalmiljø. For å klare dette, må avdelinger/virksomheter i Åsnes kommune etablere samarbeid med frivillige organisasjoner. I tillegg vil dette være positivt for omdømm et til kommunene både som bokommune og arbeidsplass. Økonomisk handlingsrom Landsbyen Flisa (TUT) ESSet 3.0 kommune Redusere sosiale helseforskjeller og utenforskap Attraktive arbeidsplasser Tidlig innsats Kultur for læring Interne målsettinger 15

139 ESSet 3.0 kommune ESSet er verdigrunnlaget til Åsnes kommune, og innebærer verdiene; engasjement, samarbeid og servicefokus. Disse verdiene skal alle ansatte i Åsnes kommune stå for, og vise til i arbeidshverdagen. Verdigrunnlaget skal komme til uttrykk i all vår tjenesteproduksjon. ESSet skal benyttes som veiviser i etiske dilemm aer og problemstillinger. ESSet har en sentral plass i kommunens lederplat tform. Sammen med verdiene skal lederplattfo rmen være pilarer i vårt arbeid med å styrke identitet og VI - følelse i kommunen. Verdier og lederplat tformen uttrykke r de h oldninger og den adferd som kjennetegne r oss som medarbeidere og ledere. Økonomisk handlingsrom Landsbyen Flisa (TUT) ESSet 3.0 kommune Redusere sosiale helseforskjeller og utenforskap Attraktive arbeidsplasser Tidlig innsats Kultur for læring Interne målsettinger 16

140 Sosiale helseforskjeller Økende sosiale helseforskjeller er nåtidens største folkehelseutfordring. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn dem som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Studier viser at levevaner som røyking, kos thold og fysisk aktivitet ofte følger utdannings - og inntektsnivået. Det betyr at de som har lengre utdanning og høyere inntekt har gunstigere levevaner enn dem som har kortere utdanning og lavere inntekt. Kommunen skal tenke folkehelse i alt sitt arbeid. Det må satses på strukturelle tiltak som gjelder hele befolkningen, og på tiltak rettet mot sårbare grupper. Innsatsen for å gjøre noe med levekårene, som for eksempel arbeid, utdanning, fritidsaktivitet, møteplasser og bomiljø kan bidra til å fremme helse. Det satses på tidlig innsats og utdanning for å sikre at våre unge gjennomfører videregående opplæring. På den måten sikres inngangen til arbeid slivet. Fortsatt fokus mot mobbeproblematikk og utvikling av sosial kompetanse. Økonomisk handlingsrom Landsbyen Flisa (TUT) ESSet 3.0 kommune Redusere Sosiale helseforskjeller Attraktive arbeidsplasser Tidlig innsats Kultur for læring Interne målsettinger 17

141 Attraktive arbeidsplasser Åsnes kommune har i dag ca. 700 ansatte, og er den desidert største arbeidsgiveren i kommunen. Vi har gjennomgåend e behov for rekruttering av ansatte, og må være konkurransedyktige på faglig innhold, trivsel og utviklingsmuligheter. Vi skaper resultater gjennom andre. Målet er å utvikle myndiggjorte medarbeidere som trives og viser engasjement. Å lede er kunst e n å balansere organisasjonens krav og medarbeidernes behov for å nå fa s t lagte mål. Lederplattformen skal gi oss som ledere gode og forut sigbare rammer for å utøve vårt leder skap. Lederplattformen tydeliggjør lederrollen og klargjør hva som er god ledelse i Åsnes kommune. Sammen med verdiene våre; engasjem en t, samarbeid og servicefokus skal lederplattformen være pilaren i vårt arbeid med å styrke identitet og VI - følelsen i Åsn es kommune. Verdiene og lederplattformen skal sammen uttrykke de holdninger og den atferd som skal kjennetegne oss som ledere og medarbeidere i Åsnes kommune. Hvert andre år gjennomføres medarbeiderundersøkelser. Ledere jobber med resultatene fra undersøke lsen sammen med sine ansatte. I fellesskap utarbeides det tiltak for å sikre og utvikle god medarbeidertilfredshet. Nærmeste leder skal ha medarbeidersamtaler med samtlige medarbeidere årlig. Hver enkelt ansatt skal ha mulighet til utvikling i sitt ansett elsesforhold. Økonomisk handlingsrom Landsbyen Flisa (TUT) ESSet 3.0 kommune Redusere sosiale helseforskjeller og utenforskap Attraktive arbeidsplasser Tidlig innsats Kultur for læring Interne målsettinger 18

142 Tidlig innsats Tidlig innsats er et virkemiddel for å re dusere sosiale helseforskjeller, og innebærer å identifisere skjevutvikling og behov for bistand til endring så tidlig som mulig. Det kan være barn og ungdom som strever i hverdagen, voksne og eldre med begynnende funksjonssvikt, og personer som trenger hjelp til å endre levevaner eller mestre å leve med kronisk sykdom. Vi skal ha større innsats på forebygging og rehabilitering samt hverdagsmestring. Forebygging i tidlig fase og en mer aktiv brukerrolle er suksesskriterier i arbeidet med å øke og opparbeide mestringsevnen slik at den enkelte kan håndtere ulike livshendelser, sykdom og påkjenninger. Det er behov for økt samhandling på tvers av fag - og tjenesteområder, slik at brukerne i størst mulig grad opplever kommunen som en helhetlig organisasjon. Arbeidet i FOBU (Forebyggende arbeid for barn og unge) skal ha prioritet. Økt tilgjengelighet til helsestasjon og skolehelse tjeneste skal være med å s tyrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet for barn og unges helse. Arbeidet med hverdagsmestring og velferdsteknologi skal styrkes for å sikre at flest mulig får muligheten til å være aktive i eget liv og bo lengst mulig hjemme i egen bolig. Økonomisk handlingsrom Landsbyen Flisa (TUT) ESSet 3.0 kommune Redusere sosiale helseforskjeller og utenforskap Attraktive arbeidsplasser Tidlig innsats Kultur for læring Interne målsettinger 19

143 Kultur for læring Kultur for læring et sentralt forbedringsarbeid i alle kommunene i Hedmark. Åsnes deltar i dette kollektive forbedringsarbeidet. Kultur for læring har målsetting om at utdanningsnivået i befolkningen skal forbedres og det skal utvikles en bedre forståelse for utdanningens betydning. Skolefaglige prestasjoner skal forbedres på alle trinn i grunnskolen og elvene skal skåre bedre enn gjennomsnittet på nasjonale prøver, og de skal fortsette å heve grunnskolepoengene de neste 5 år. Det skal etableres kvalitativ t gode, inkluderende læringsmiljøer i skolen. Kultur for læring har ett hovedmål: Barn og unge i Åsnes skal vokse opp i en kultur for læring som motiverer til utdanning og deltakelse i samfunns - og arbeidsliv. For at vi skal kunne nå målet, har Fylkesmann en og kommunene i Hedmark sammen utviklet en god samarbeidsform, der de viktigste aktørene i barn og unges oppvekst og ut dannelse blir en del av et samordnet system. Sammen skal vi sørge for at elever i Hedmark vokser opp i en så optimal kultur for læring so m mulig der alle barn og ungdommer utvikler kunnskaper, holdninger og ferdigheter slik at de kan bidra i samfunnet på en selvstendig og ansvarsfull måte. Skoler, kommuner, idrettslag, skolemusikk o sv. må arbeide sammen om å nå målene og utvikle en god kultur for læring gjennom hele barne - og ungdomstiden. Gjennom samarbeidsformen Kultur for læring er det etablert et forsknings - og utviklingsprosjekt der alle skoler i alle kommuner i Hedmark er invitert til å delta. Økonomisk handlingsrom Landsbyen Flisa (TUT) ESSet 3.0 kommune Redusere sosiale helseforskjeller og utenforskap Attraktive arbeidsplasser Tidlig innsats Kultur for læring Interne målsettinger 20

144 R ealisere egen målsettinger, samt imøtekomme eksterne krav Eksterne krav og forventninger Økonomis Økonomisk virkelighet Vekst i regionen Innvandring (migrasjon) Demografisk utvikling Folkehelse Mestrings - orientert Klima - endringer Langsiktig balanse i økonomien Læring forbedring og utvikling Innbygger - rekruttering Samskaping med Frivilligheten Livsmestring Økonomisk handlingsrom Landsbyen Flisa (TUT) ESSet 3.0 kommune Redusere sosiale helseforskjeller og utenforskap Attraktive arbeidsplasser Tidlig innsats Kultur for læring Interne målsettinger 21

145 Langsiktig balanse i økonomien Læring forbedring og utvikling Innbygger - rekruttering Samskaping med Frivilligheten Tidlig innsats Balanse i økonomien MÅL Sikre forutsigbart handlingsrom. E t netto driftsresultat på minimum 1,75 %. Læring forbedring og utvikling MÅL Alle virksomheter skal ha minst ett tiltak i egen virksomhet. Måleindikatorene er en del av oppfølgingen mellom rådmann og virksomhetslederne. Innbygger - rekruttering Landsbyen frivillighet Tidlig innsats MÅL Øke innbyggertallet hvert år. S kape en attraktiv oppvekst og bo - kommune gjennom det beste fra småby og bygd MÅL Støtte opp om innbyggerinitiativ, lokale ideer og prosjekter. Styrke lokaldemokratiet gjennom etableringer av møteplasser for involvering og medvirkning. Sammen med innbyggerne utvikle nye og bedre måter å løse kommunale oppgaver på. Sentrumsutvikling i Landsbyen Flisa DELMÅL Alle virksomheter skal ha minst ett tiltak i egen virksomhet eller i samsvar med andre virksomheter. MÅL I nnbyggerne skal oppleve mestring og inkludering i egen hverdag. B rukermedvirkning DELMÅL Alle virksomheter skal ha minst et t tiltak i egen virksomhet eller sammen med andre virksomheter. 22

146 Langsiktig balanse i økonomien Læring forbedring og utvikling Innbygger - rekruttering Samskaping med Frivilligheten Livsmestring Langsiktig balanse i økonomien: Langsiktighet og forutsigbarhet i de økonomiske rammene er en forutsetning for å kunne utvikle kommunen til å møte morgendagens behov. Det er derfor svært viktig at tjenestetilbudet tilpasses de ressursene som organisasjone n disponerer. Krevende omstillingsprosesser de to siste årene har vært iverksatt for å klare dette. Det oppstår imidlertid endringer som påvirkere disse effektene, og som gjør at det kreves ytterligere effektiviseringer for å skape og beholde balanse i dri ften. Det presiseres at det i noen tilfeller vil være nødvendig å investere og utvikle tjenestene for å kunne høste effekter av dette i fremtiden. Eksempler på dette er IKT, omsorgsteknologi, bygg, strukturendringer, osv. Første steg i riktig retning for Åsnes kommune er å kunne meldes ut av ROBEK. Dette er planlagt gjort i når årsregnskapet for er behandlet politisk. Det er også i den kommende økonomiplanperioden lagt opp til avsetninger til frie fond for å møte svingningene i pensjonskostnadene. 23

147 Langsiktig balanse i økonomien Læring forbedring og utvikling Innbygger - rekruttering Samskaping med Frivilligheten Livsmestring Læring, forbedring og utvikling Åsnes kommune arbeider med implementering av et system for helhetlig virksomhetsstyring. Systemet skal gi bedre oversikt over økonomi, HRM - ledelse og avviksbehandling. Avvikssystemet skal benyttes aktivt i hele organisasjonen. Det er grunnleggende viktig at alle relevante avvik meldes. Nærmeste leder h ar ansvaret for å behandle avvikene og skal s ammen med sine medarbeidere skal leder komme frem til tiltak for å unngå tilsvarende avvik i fremtiden. Avvikene skal kontrolleres opp mot prosedyrer og rutiner. Gjennom dette arbeidet setter Åsnes kommune læri ng, forbedring og utvikling i sammenheng. Det er gjennomført en prosess for å samle prosedyrer, regler mm fra flere databaser og manuelle arkiv til èn felles dokumentmodul. 24

148 Langsiktig balanse i økonomien Læring forbedring og utvikling Innbygger - rekruttering Samskaping med Frivilligheten Livsmestring Innbyggerrekruttering Åsnes kommune skal sikre at befolkningstallet i kommunene stiger de kommende årene. Dagens samfunn gir mange muligheter og valg for den enkelte, og man trenger nødvendigvis ikke være bosatt i den umiddelbare nærhet til sin arbeidsplass. Det er derfor viktig at Åsnes kommune bidrar til at det er god dekning i hele kommunene for internett/b redbånd. Vårt fokus er at vi skal være en god og attraktiv bokommune gjennom gode servicetilbud, natur, kultur og gode kommunale tjenester. I tillegg er det viktig at kommunene også er pådriver for regionale og statlige satsninger som f.eks. veier og kolle ktivtilbud. Folkemengden i Åsnes for aldersgruppen år har hatt følgende utvikling de siste fem årene: Folkemengde Pr Pr Pr Pr Pr Gutter 6-15 år Jenter 6-15 år SUM

149 Langsiktig balanse i økonomien Læring forbedring og utvikling Innbygger - rekruttering Samskaping med Frivilligheten Livsmestring Strategisk mål er at Åsnes kommune gjennom Landsbyen Flisa skal være en foregangskommune for frivillighet innen ulike samfunnsområder. Det er vedtatt å lage en strategi for samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor. Grunnlaget for dette arbeidet må skje gjennom en bred medvirkning fra innbyggerne. I den sammenheng er det viktig å få med så bred representasjon som mulig. Spesielt viktig er barn og unges meninger. I arbeidet må man støtte seg på grenderådene og den mobiliseringen og medvirkning som disse representerer. I tillegg vil ungdomsrådet ha e n nøkkelrolle og det er viktig å finne en form på arbeidet som både tiltaler og fremmer ungdommens syn. Det må legges opp en tidsplan for medvirkningen som er tilpasset ungdommens situasjon. Strategien skal danne grunnlag for samhandlingen mellom statlige og kommunale myndigheter og den frivillige aktiviteten på helse og omsorgsfeltet og andre samfunnsområder både nasjonalt og lokalt. Strategien skal bidra til å danne grunnlaget for lokale strategier i Åsnes for frivillighet. 26

150 Langsiktig balanse i økonomien Læring forbedring og utvikling Innbygger - rekruttering Samskaping med Frivilligheten Livsmestring Livs mestrin g Visjon for helse - og omsorgstjenesten i Åsnes kom m une: «Livskvalitet og egenmestring gjennom hele livet». Egenmestring hele livet vil være å bidra til at hver enkelt innbygger settes i stand til å ta individuelle valg og iverksette tilhørende tiltak som gjør at de lykkes med å nå sine mål. Mestringsbegrepet innebærer at mennesket evner å håndtere livshendelser og påkjenni nger og ha kontroll over egen situasjon. Utgangspunktet er den enkeltes ressurser og viktige mål i livet. Spørsmålet «Hva er viktig for deg?» har riktigere fokus enn «Hva skal jeg hjelpe deg med»? Kommunen har gjennom ulike planer fastsatt at forebygging, tidlig innsats og ulike bidrag for å fremme egenmestring skal prioriteres. Kommunens målsetting for fremtiden er i større grad å utvikle tjenester som støtter opp under forebygging, aktivisering av den enkeltes ressurser og rehabilitering, slik at flere g is mulighet til å gjenvinne selvstendighet og igjen mestre daglige aktiviteter. Hvert enkelt menneske står overfor nye utfordringer hver eneste dag. Et suksesskriterium for å mestre sitt eget liv er å ha god helse. Å ha god helse har gjennom alle tider h att stor prioritet, og meningsmålinger viser at god helse står øverst på ønskelisten. Undersøkelsen «Helse på norsk» der 80 personer fra år ble intervjuet, viser at de fleste tenker på annet enn fravær av sykdom som definisjon på god helse. Informant ene sa at helse er trivsel, funksjon, natur, humør, mestring og overskudd. 27

151 Det er det enkelte menneske som er ansvarlig for eget liv, men det kan i perioder inntreffe utfordringer som gjør hverdagen ekstra vanskelig. I slike faser vil tilgang til rådgivni ngs -, støtte - og veiledningstjenester være vikti g, slik at innbyggeren kan iver ksette tiltak så tidlig som mulig. Målet om tidlig og riktig innsats gjelder innenfor alle tjenesteområder. Trygghet i forhold til egne evner vil være avgjørende for å kunne mestre eget liv. En slik trygghet vil det bli tilrettelagt for gjennom blant annet trygge oppvekstsvilkår (barnehagetilbud, skoletilbud, SFO, fritidsaktiviteter), mulighet for å kunne være i aktivt arbeid, mulighet for at alle har et eget hjem og at alle f øler at de er en del av et fellesskap. Arbeidet med hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering skal styrkes for å sikre at flest mulig får muligheten til å være aktive i eget liv og bo lengst mulig hjemme i eg en bolig. Vi skal endre fra en pleiekultur til en mestringskultur. FOBU ( Foreb yggende arbeid for barn og unge) peker på tre sentrale områder som er viktig når det gjelder tidlig innsats. Det er kompetanseutvikling, foreldresamarbeid og gode metoder. Handlingsplan for FOBU er retningsgivende for arbe idet. 28

152 Plan - og utredningsbehov Tittel Innhold og utfordringer, samt hjemmel Tidspunkt for gjennomføring eller rullering Kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens handlingsdel Kommuneplanens arealdel Kommunedelplan for kulturmiljøer og kulturminnevern Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen ble vedtatt i 2011 og foreslås først tatt opp til revisjon i slutten av planstrategiperioden. Handlingsdelen gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings - og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltak innenfor kommunens økonomiske rammer. Rulleres årlig sammen med budsjett/økonomiplan. Hjemmel pbl. Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen ble vedtatt i Kulturminner forteller historien om hvor vi bor, hvor vi kommer fra og hvem vi er. Ny kommunedelplan for kulturmiljøer og kulturminnevern ble prioritert i samfunnsdelen. Det skal utarbeides plan for dette området årlig Kommunedelplan for k lima og energi Reguleringsplan Områderegulering Kjølen Søndre - Kapt. Dreyers veg vest. Områderegulering Keiserud - Kapt. Dreyers veg øst. Områderegulering Toverud Områderegulering Skansen Detaljregulering for Kilenga Forvaltningsplan for Myrmoen Hjemmel: pbl. Tilpasning til klimaendringer er en nasjonal satsing som blant annet innebærer tilpasning til ekstreme hendelser og gradvise endringer. Interko m munal strategi Forurensningsloven 2018 Oppfølging av ny arealplan 2018 Oppfølging av ny arealplan 2018 Oppfølging av ny arealplan 2018 Skansen folkepark med omliggende anlegg Flomsikring av parken og eventuelle vannmiljøtiltak 2018 Revidering og rullering Detaljregulering for Kynndammen har verneverdi på nasjonalt nivå. 2019

153 Tittel Kynndammen Tema/sektorplaner Oppvekstplan for barnehage og grunnskole Tiltaksstrategi for Landbruk et Strategisk næringsplan/regional næringsplan Helse - og sosial beredskapsplan Boligsosial handlingsplan Innhold og utfordringer, samt hjemmel Damanlegget er dokumentert. Treverket i dammen må rives, og den må bygges opp på nytt. En regulering vil sikre dammens status som bevaringsverdig kulturminne. Området bør sikres med reguleringsplan. Hjemmel: pbl. Hjemmel: Opplæringslova og barnehagelova Nåværende strategi gjelder for Re gionalplan Lov om helsemessig og sosial beredskap. ( av LOV ) 2-2. Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid. Status: Plan vedtatt i 2004 og har blitt oppdatert på hvert tjenestested jevnlig. Behov for rullering Hjemmel: Vedtak av fsk., komite 2. Tidspunkt for gjennomføring eller rullering /2018 Kst utsatt fra 2016 til 2017 Rulleres 2. halvår 2017 Rulleres 2020 Helhetlig integreringsplan for flyktninger Kommunikasjonsplan Kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet Dagens plan vedtatt i kst : Hjemmel: Vedtak kst , sak 138/11: Kommunen skal ha en helhetlig integreringsplan Rullere s 2017 Kommunikasjonsplan Revideres 1.halvår Et styringsredskap for å nå kommu nes mål på feltet. Som grunnlag for tilskudd av spillemidler Handlingsplan for helse og omsorg Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Plan for le getjenesten Smittevernplan for Solørkommunene Innarbeide plan for psykisk helse og rus Viser til forvaltningsrevisjon psykisk helse og rustjeneste og kontrollutvalgets forespørsel om hvordan kommunen gjennomfører forvaltningsrevisjonens anbefalinger Ikke lovpålagt. Åsnes kommune er delaktige i revidering av den interkommunale planen, det er behov for å konkretisere tiltak i Åsnes kommune i den interkommunale planen. Det er påbegynt arbeid med en lokal kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Ikke lovpålagt. Plan vedtatt kst.sak. 040/ Skisserer framtidige utfordringer med tanke på at flere av legene går av med pensjon og at kun en av legene har åpen liste. I Lov om kommunale helse - og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) av Kommunens ansvar for helse - og omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av Kapittel 3. Miljørettet helsevern Høring høst 2016 Ferdig 2017 Rulleres 2018 Rulleres

154 Tittel SLT - handlingsplan Folkehelseprofil for Åsnes og Våler Hovedplan vann og avløp Beredskapsplan vannforsyning Beredskapsplan flom Vedlikeholdspl an bygg Innhold og utfordringer, samt hjemmel Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 24. juni 1994 trådte i k raft fra Ikke lovpålagt. Handlingsplan for samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak. O veror dnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. I Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) av sist endret fra Hovedplanen er en beskrivelse av dagens situasjon samt fremtidige behov. Planen tar også inn saneringsplan for vann og avløp. Hjemmel: pbl., drikkevannsforskriften, mattilsynet. Kommunen skal ha beredskapsplan for vannforsyning. Vedtatt Hjemmel: drikkevannsforskriften. Planen omhandler faste rutiner for oppsyn og vedlikehold av flomverk som skal sikre bosetting, infrastruktur og landbruksareal langs Glomma og nedre del av Flis a elv. Hjemmel: vassdragsloven, lov om kriseberedskap Målet med vedlikeholdsplanen er å få systematisert bygningsvedlikeholdet og synliggjort kostnadene slik at det kan utføres et vedlikehold som gjør at bygningsstandarden holdes på et rimelig bra og ønsket nivå. Hjemmel: kommunestyrevedtak Tidspunkt for gjennomføring eller rullering Revid eres 2017 Rulleres hvert fjerde år Rulleres hvert 4 år. Revideres i Revideres i 2017, og rulleres hvert 3. år. Rulleres årlig. Hovedplan kommunal veg Formålet med planen er å få frem forskjellen på drift og vedlikehold samt å få et grunnlag for å vurdere hvilke bevilgninger som bør foretas for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Videre er formålet å gi grunnlag for å vurdere størrelsen på bevilgninger for å opprettholde vegkapitalen i årene fremover. Hjemmel: kommunestyrevedtak Rulleres årlig. Digitaliseringsplan 2018 Infrastrukturstrategi 2017/2018 Frivillig strategi 2017 Strategisk kompetanseplan