EN KORTFATTET OVERSIKT OVER NERVESYSTEMETS ANATOMI FOR TANNLEGESTUDENTER i 4. sem. del 2, uke 9. H11 v. M. Wika

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EN KORTFATTET OVERSIKT OVER NERVESYSTEMETS ANATOMI FOR TANNLEGESTUDENTER i 4. sem. del 2, uke 9. H11 v. M. Wika"

Transkript

1 EN KORTFATTET OVERSIKT OVER NERVESYSTEMETS ANATOMI FOR TANNLEGESTUDENTER i 4. sem. del 2, uke 9. H11 v. M. Wika Sentralnervesystemet (CNS) og det perifere nervesystem (PNS) må kunne beskrives generelt. Stikkord CNS: CNS består av hjernen (encephalon) og ryggmargen (medulla spinalis). Medulla spinalis er cm lang, fra foramen magnum til 2. lumbalvirvel. 31 par spinalnerver utgår fra medulla spinalis. Ventrale rot = radix anterior = efferente nervefibre = motorisk rot, dorsale rot = radix posterior = afferente nervefibre = sensorisk rot. Radix posterior har en fortykkelse, ganglion spinale, før den forener seg med den ventrale rot til en spinalnerve. Ved å følge røttene til medulla, kan man se hvor spinalnervene har sine utspring (spinalnervens ryggmargssegment). Spesielt vil de nederste røtter være lange, de utgjør cauda equina nedenfor lumbalvirvel 2. Medulla spinalis har en indre grå sone (H-form) med nervecelleperikarya og gliaceller, utenfor grå sone finnes hvit substans med myeliniserte nervefibre. Canalis centralis er kledd med ependymceller og fylt med cerebrospinalvæske. Grå substans har generelt to fremre og to bakre horn, og i ryggmargssegmentene Th1 til L2 også sidehorn. I forhornene ligger motoneuronene, store alfamotoneuroner og mindre gammamotoneuroner, som innerverer henholdsvis ekstrafusale og intrafusale muskelfibre. I sidehornet ligger de preganglionære neuroner for det sympatiske nervesystem. Ved bakre horn i segmentene Th1 til L2 er også celler som mottar impulser fra muskelspoler og seneorganer gjennom bakre rot, og impulsene videresendes til lillehjernen. Mer spredt finnes celler som mottar temperatur-, berørings-, smerte- og trykkinformasjoner, som kommer inn i medulla via bakre røtter. Neuronenes utløpere sender disse impulsene videre til thalamus, og derfra sendes de til sensorisk cortex (vanligvis er det tre neuroner i en sensorisk bane). I medulla spinalis hvite substans går nervebaner, oppstigende og nedstigende. Gjennom bakre rot forgrener ofte inngående nerveutløpere seg i en T-form, grenen kan gå i synapse med neuroner i medulla spinalis eller de kan gå opp til hjernestammen før de trer i synapse med annet neuron (nucleus gracilis, nucleus cuneatus). Første type kan inngå i spinalreflekser (monosynaptiske eller polysynaptiske). 1

2 Encephalon kan deles inn i hjernestammen, lillehjernen og storhjernen. Hjernestammen deles inn i: medulla oblongata, pons, mesencephalon og diencephalon. Mange regner ikke dienchephalon med til hjernestammen. Medulla oblongata har pyramis ventralt og nucleus oliva inferior lateralt på hver side av midtlinjen. Oliva formidler impulser fra medulla spinalis, hjernestammen, basalgangliene og cortex til cerebellum (gjennom nedre lillehjernestilker). På baksiden er medulla oblongata delvis dekket av cerebellum. I medulla oblongata er ikke grå substans lenger ordnet som i medulla spinalis her finnes kjerner av grå substans samt deler av reticularsubstansen. IV. ventrikkel begynner i medulla oblongata og fortsetter på baksiden av pons. Taket i IV. ventrikkel utgjøres av cerebellum og plexus choroideus. Pons har ventralt tverrgående fibre = brachium pontis = pedunculus cerebellaris medius = midtre lillehjernestilker. Mesencephalon har på baksiden to par forhøyninger = corpora quadrigemina = tectum mesencephali = colliculi inferiores (hørselshøydene) og colliculi superiores (synshøydene). I mesechephalon utgjøres kanalsystemet av akvedukten = aqueductus mesencephali = aqueductus cerebri, som forbinder III. og IV. ventrikkel. Mesenchephalons ventrale del utgjøres av pedunculi cerebri (pc) = storehjernestilkene (crura cerebri = basis pc). De hittil nevnte deler av hjernestammen inndeles ofte i fire langsgående soner fra dorsalsiden til ventralsiden, tectum, kanalsystemet, tegmentum og basale del. I de omtalte deler av hjernestammen finnes motoriske og sensoriske kjerner for hjernenervene Retikulærsubstansen har sentre for sirkulasjons- og respirasjonsorganer og påvirker også søvnen og bevissthetstilstanden. I mesencephalon finnes substantia nigra som sender dopaminerge fibre til nucleus caudatus og putamen (lite dopamin i disse basalganglier kan medføre parkinsonisme). Like dorsalt for substantia nigra ser man den rødlige nucleus ruber, hvis betydning hos menneske er litt uklar. Diencephalon omgir III. ventrikkel og består av epithalamus, thalamus og hypothalamus. Corpus pineale er en del av epithalamus. Thalamus kan betraktes som en reléstasjon: 1. Thalamus har neuroner for sensoriske baner, og ved disse neuronenes utløpere fordeles de sensoriske inntrykk til cortex cerebri. 2. Thalamus kontrollerer elektrisk aktivitet i cortex cerebri via sine assosiasjonskjerner. 3. Thalamus formidler impulser fra basalganglier og lillehjernen til motor cortex. 2

3 Ved en sulcus hypothalamicus atskilles hypothalamus og thalamus. I hypothalamus finnes mange kjerner (f eks nucleus suprachiasmaticus, nucleus supraopticus og nucleus paraventricularis, den første fungerer som en salgs biologisk klokke, de to siste sender axoner ned til hypofysebaklappen). Hypothalamus har overordnete centra for det autonome nervesystem og påvirker: temperaturregulering, væskebalanse, lipidog karbohydratstoffskifte, søvn og emosjoner. Her finnes også neuroner som frisetter peptider som påvirker hypofyseforlappen via portåresystemet. Hypothalamus virker via hypofysen og det autonome nervesystem. Cerebellum regnes til metencephalon. Cortex cerebelli er ordnet i tre lag: molekylærlaget ytterst, så Purkinjeceller og innerst granulærlaget. Innenfor finnes medulla med noen lillehjernekjerner. Cerebellum er ikke helt livsnødvendig. Dens funksjoner synes til en viss grad å kunne bli overtatt av andre hjerneområder. Cerebellum er med på å regulere aktiviteten i de motoriske forhornceller, delvis reflektorisk via muskelspolenes gammasystem (aktivering av gammasystemet gir strekk på midtre regioner av spolene og virker reflektorisk til kontraksjon av samme muskels ekstrafusale fibre), delvis påvirker cerebellum alfamotoneuronene direkte. Cerebellum påvirker aktiviteten i hjernestammen. Skader i lillehjernen kan gi svikt i motorisk koordinasjon, samt gi likevektsforstyrrelser. Cerebrum (= telencephalon) består av to hemisfærer atskilt ved en fissura longitudinalis cerebri. De to halvdeler er forbundet ved commissurfibre (corpus callosum). Hemisfærene inndeles i lobus frontalis, lobus parietalis, lobus temporalis og lobus occipitalis. Overflaten har gyri og sulci. Fissura cerebri lateralis = sulcus lateralis = Sylviske spalte skiller lobus temporalis fra frontal- og parietalloben, gyrus centralis skiller frontal- og parietalloben. Gyrus precentralis er den dominerende del av motor cortex, og i gyrus postcentralis ender somatosensoriske fibre (somatosensorisk cortex). Ytterst har cerebrum grå substans (neuroner) som generelt er ordnet i seks lag: I. Lamina molekylaris lite celler, små spoleformete horisontale celler, mye fibre. II. Lamina granularis externa mange små trekantede eller pyramideformete celler. 3

4 III. Lamina pyramidalis externa pyramideformete neuroner økende i størrelse nedover. IV. Lamina granularis interna tett med celler, enkelte pyramideceller. V. Lamina pyramidalis interna (= lamina ganglionaris) middels store og store pyramideformete celler. VI. Lamina multiformis mange ulike neuroner (polymorfe celler). Neuroner og gliaceller ligger blandet i alle lag. Til og fra lagene går nervefibre. I medulla finnes nerveutløpere, fibre til og fibre fra cortex, med gliaceller, og her finnes noen ansamlinger av neuroner, ganglier. Basalganglier er ansamlinger av neuroner, innleiret i medulla cerebri, som har med motorikken å gjøre. De utgjøres av nucleus caudatus, nucleus lentiformis (globus pallidus + putamen), og tidligere også claustrum (funksjon ukjent) og amygdala (regnes til limbiske strukturer). I dag regnes også nucleus subthalamicus, nucleus accumbens og substantia nigra ofte til basalgangliene. Patologiske forandringer i basalgangliene kan medføre parkinsonisme, Huntingtons chorea, St. Veitsdans og ukontrollerte kontraksjoner rundt øynene (tics). Sideventriklene ligger i cerebrum. Medulla består av assosiasjonsfibre, som forbinder ulike hjerneområder, commissurfibre, som forbinder de to hemisfærene, og projeksjonsfibre, som forbinder hjernestammen og medulla spinalis med cortex cerebri (afferente og efferente fibre). Alle projeksjonsfibre går i capsula interna. Noen deler av cortex cerebri synes å ha bestemte funksjoner, man snakker om funksjonell hjernelokalisasjon. Som nevnt finnes motorikkens primære hjernebark bakerst på frontalloben, somatosensorisk cortex fremst på parietalloben. Syn er knyttet til occipitalloben, hørsel og likevekt til temporalloben, smak på gyrus postcentralis, luktbanene er kompliserte, men bevissthet om lukt hos mennesker synes å ha med temporalloben å gjøre, moral har med frontalloben og tale oftest med venstre hemisfære å gjøre. Lange sensoriske og motoriske baner: Som nevnt utgjøres de somatosensoriske baner som regel av tre neuroner. Første neuron, spinalgangliecellen, leder fra sanseorganet perifert til medulla spinalis, hvor det kan danne synapse med annet neuron, eller spinalgangliecellenes utløper kan fortsette videre opp til bakstrengskjernene i medulla oblongata før den trer i synapse med annet neuron. Annet neuron fører impulsene videre til thalamus (sensorisk reléstasjon mellom annet 4

5 og tredje neuron). I thalamus finnes tredje neuron, som sender impulser til sensorisk cortex ved hjelp av utløperne som går i capsula interna. Fibrene fra motor cortex går ned gjennom capsula interna til hjernestammen (hvor det finnes hjernenervekjerner) og til medulla spinalis, hvor de trer i synaptisk kontakt enten direkte med annet neuron (motoriske forhornceller, motoriske hjernenervekjerneceller), eller de kan nå disse neuroner via interneuroner. Første neurons utløper går altså gjennom capsula interna (fra motor cortex), videre gjennom pedunculus cerebri, pons, pyramis, krysser (80-90% av fibrene til medulla) nedenfor pyramis, fortsetter i hvite substans og går inn i grå substans i forhornet (enten direkte, slik at det blir bare to neuroner i den motoriske bane -eller via interneuroner), for innervasjon av muskulatur via medulla spinalis. Hjernen og ryggmargen er omgitt av hinner, meningene: dura mater (senehinnen), arachnoidea (spindelvevshinnen) og pia mater (årehinnen). Mellom dura og arachnoidea finnes en kapillær spalte, subduralrommet, og mellom arachnoidea og pia finnes subarachnoidalrommet. Arachnoidea har bjelker ned til pia, slik at disse to hinnene henger tett sammen. Arachnoidaltottene fester også arachnoidea til dura. Pia går ned i sulci det gjør ikke arachnoidea. Ventrikkelsystemet i hjernen samt canalis centralis er kledd med ependymceller (spesielle gliaceller). På noen steder hvor pia mater følger blodkarene inn og kommer i kontakt med ependymceller, dannes plexus choroideus inne i ventriklene (finnes i alle ventrikler). Plexus choroideus produserer cerebrospinalvæsken, som fyller hjernens ventrikler, canalis sentralis og subarachnoidalrommet. Væsken nydannes stadig. Fra sideventriklene går væsken gjennom foramen interventrikulare (ett hull fra hver sideventrikkel til III. ventrikkel, videre gjennom akvedukten til IV. ventrikkel, her finnes tre hull til subarachnoidalrommet). Arachnoidea har villi arachnoidales (= arachnoidaltotter) inn i venesinusene i dura mater (= med alder: Pacchioniske granulasjoner = calciumsalter i villi arachnoidales). Gjennom villi arachnoidales eller langs nerver og blodårer dreneres cerebrospinalvæsken videre tilbake til blodet. Mellom nervecellene (= neuroner, som det er mange typer av) i CNS er det støtteceller, som kalles gliaceller. Antallet av gliaceller overstiger neurontallet ca ganger, og det er flere typer gliaceller, som kan inndeles som følger: 5

6 MAKROGLIA: PROTOPLASMATISKE ASTROCYTTER mest i grå (ektodermal substans, de har mange tykke utløpere, noen av opprinnelse) utløperne danner fotprosesser mot kapillærer og pia mater, små typer av cellene kan danne en kapsel om neuroner. FIBRØSE ASTROCYTTER flest i hvit substans. (PLASMATOFIBRØSE ASTROCYTTER er en overgangstype mellom bark og marg, protoplasmatiske utløpere i cortex, fibrøse utløpere i medulla), perivaskulære føtter også her. OLIGODENDROCYTTER lager myelin i CNS EPENDYMCELLER kler hulrommene i CNS, har melanin. MIKROGLIA: Cellene er svært små. De finnes spredt i grå og hvit substans i CNS. Disse cellene kan muligens også migrere og fagocyttere. Mikroglia er av mesodermal opprinnelse. Ependymceller synes å ha felles stamcelle med nevroner og makroglia i utviklingen av nervesystemet. Neuroglia synes å være viktig for neuronenes normale metabolisme og har betydning ved nervefibrenens degenerasjon og regenerasjon. I det perifere nervesystem finnes også støtteceller. Satellittceller (kapsulære celler) finnes om neuroner i gangliene og Schwannske celler omslutter myeliniserte og umyeliniserte nerveutløpere i PNS. Stikkord PNS: Det perifere nervesystem omfatter en somatisk del (afferent + efferent) og en visceral del (perifere deler av det autonome nervesystem). I det perifere nervesystem finnes nervefibre (afferente og efferente), og her finnes ganglier (ansamlinger av neuroner som spinalganglier, sympatiske ganglier og parasympatiske ganglier). Nervefibrene kan være myeliniserte og umyeliniserte, og de kan være tykke (opptil 20µ i diameter) og tynne (ned til 0.2µ i diameter). Tykke fibre leder raskere enn tynne, og myenliniserte leder raskere (saltatorisk) enn umyeliniserte. Spinalnervene (31 par) kommer ut gjennom mellomvirvelhullene (8 cervical-, 12 thoracal-, 5 lumbal-, 5 sacral- og 1 halenerve). Hjernenervene er det 12 par av navn og hovedfunksjoner kreves. Det autonome nervesystem (= viscerale n.s.): Viljen har liten eller ingen styring over denne delen av nervesystemet. Spesielt: to neuroner finnes mellom CNS og det innerverte området perifert. Det autonome nervesystem har to perifere deler (symp og parasymp n.s.), som kan atskilles både anatomisk, funksjonelt og farmakologisk: 6

7 Det sympatiske nervesystem (= thoracolumbale del av autonome n.s.): Preganglionært neuron finnes i intermediolaterale cellesøyle (Th1-L2), annet neuron er lokalisert i sympatiske ganglier (grensestreng eller utflytterganglier). Fra første neuron går myenliniserte fibre (i ramus communicans albus) til et annet neuron (i første ganglion i symp. grensestreng som passeres eller et ganglion i kortere eller lengre avstand ovenfor eller nedenfor langs grensestrengen eller til utflytterganglion) fra ganglion går umyeliniserte fibre (ramus communicans griseus) som forener seg med spinalnerver ut til organene. Hvert preganglionært axon kan forgrene seg og tre i synapse med flere neuroner i gangliene derved fås en diffus spredning i systemet. Postganglionære fibre i det sympatiske nervesystemet går til hjerte, glatt muskulatur og kjertler. Ved terminalene for postganglionære sympatiske fibre frisettes noradrenalin (adrenerg innervasjon). Det parasympatiske nervesystem: (craniosacrale del av det auton. n.s.) Her finnes preganglionære neuroner, eller første neuron, i hjernestammen (parasympatiske nuclei for hjernenervene III, VII, IX og X) og i medulla spinalis sacralsegmenter for S2-S4 (celler tilsvarende de i intermediolaterale cellesøyle både for hjernenervene og sacralnervene). Her er så lange nerveutløpere til annet neuron, som kan være i et ganglion eller ligge i veggen av organet som innerveres. Deretter vil det være korte utløpere fra annet neuron til innervasjonsstedet. Fra terminalene i annet neuron frisettes acetylcholin (cholinerg innervasjon). OBS! Det er en fordel å kjenne til baner i CNS for fysiologien. Husk! Nervesystemet oppfører seg som en integrert enhet faciliteringer og inhiberinger gjør seg gjeldende på cellenivå. Noen referanser: Budowick, Bjålie, Rolstad og Toverud: Anatomisk atlas. For mer detaljer: Per Brodal: Sentralnervesystemet. Atlas: Sobotta Søk på internett: Virtual Hospital: The Human Brain Kap.1 - dekker mye. Kommentarer mottas: M. Wika, 7

MAKROKURS HJERNE, HJERNENERVER, RYGGMARG 4.SEM. TANNLEGESTUDENTER, uke 9. Kursleder: M. Wika

MAKROKURS HJERNE, HJERNENERVER, RYGGMARG 4.SEM. TANNLEGESTUDENTER, uke 9. Kursleder: M. Wika MAKROKURS HJERNE, HJERNENERVER, RYGGMARG 4.SEM. TANNLEGESTUDENTER, uke 9. Kursleder: M. Wika Utstyr: engangshansker og labfrakk. Få en generell oversikt over hjernen (encephalon), som kan inndeles i storehjernen

Detaljer

EKSAMEN Våren PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1. Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer)

EKSAMEN Våren PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1. Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer) EKSAMEN Våren 2016 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer) Kjære student på PSYC2206 Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.

Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer. Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.

Detaljer

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller

Detaljer

Hele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).

Hele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside). 6 juni 2013 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. 22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer)

EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer) EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 10. Desember kl. 09:00 (6 timer) Kjære student! Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at du beregner ca

Detaljer

Anatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes

Anatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes Svein Ove Husnes Anatomi II Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Nervesystemet Oppbygning Funksjon Organsystemer Skjelettsystemet

Detaljer

Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet.

Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. 1 Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. De kan inngå i et sanseorgan eller ligge mer spredt rundt i kroppen. er

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Nervesystemet

Flervalgsoppgaver: Nervesystemet Flervalgsoppgaver - nervesystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Nervesystemet 1 Hva er riktig navn på strukturene? A. I: Ranviers innsnøring II: myelinhinne III: cellekropp B. I: myelinhinne

Detaljer

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som

Detaljer

22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. 22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

Nervesystemets bygning og funksjon. Noen hovedtrekk.

Nervesystemets bygning og funksjon. Noen hovedtrekk. Nervesystemets bygning og funksjon. Noen hovedtrekk. 1. Nervesystemets bygningselementer og deres virkemåte Nerveceller og nervevev - Nerveceller har et soma (perikaryon) og lange utløpere: et akson og

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt)

BINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (enfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Det autonome nervesystem, fysiologi. ANS-1: Oversikt

Det autonome nervesystem, fysiologi. ANS-1: Oversikt Det autonome nervesystem, fysiologi ANS-1: Oversikt MED2200, 18.08.2015 Arild Njå Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Organsystemer må reguleres Nervesystemet og hormonsystemet regulerer

Detaljer

Autonome nervesystem (ANS)

Autonome nervesystem (ANS) Autonome nervesystem (ANS) Trond Sand? 2015? Oversikt Autonome motoriske systemer har to perifere nevroner, mens det somatiske motoriske system har ett nevron 1 Autonom postganglionær nervefiberforgrening

Detaljer

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200

Respirasjonsanatomi. Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Respirasjonsanatomi Luftveier, lunger og respirasjonsbevegelser MED/OD/ERN 2200 Trygve B. Leergaard Institutt for medisinske basalfag, seksjon anatomi 2015 Luftveiene Cavum nasi Cavum oris Pharynx Larynx

Detaljer

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve Den spinale trigeminuskjernen For mange nakkeskadde er det uten tvil en sammenheng mellom skader i nakken og symptomer/smerter i ansikt/kjeve/hode.

Detaljer

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng

Kliniske verktøy. Mål. Overbelastning = Ubalanse = Symptom. Hva kan vi påvirke? Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng Klinisk manuellmedisinsk vinkling på Nevro Endokrin Immun Sammenheng av Lars Norderhus D.O. Mål Beskrive klinisk tilnærming Kartlegge overbelastninger Anatomi og innervasjon av immunsystemet Hvordan kan

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde

Detaljer

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den.

Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Hjernen erdeg Har du følt det slik Påsan gjør her? Trøsten er at hjernen ikke går i stykker av litt matte. Tvert imot utvikler den seg når du bruker den. Alt du føler og mener, tenker og tror, alt du finner

Detaljer

I dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals.

I dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals. 1 MOMENTLISTE rev.18.08.2006 Institutt for biomedisin Nevrobiologi Medisinerstudenter (MED1NEVRO) Masterstudenter (HUFY235) 2006/7 ------------------------------ Emnet Nevrobiologi gis til medisinerstudenter

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde

Detaljer

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1 Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

Kids who «don t wanna»?

Kids who «don t wanna»? Kids who «don t wanna»? Å forstå det uforståelige Traumebegreper Smerteuttrykk det nye paradigmet: S A R spør ikke: hva er det som feiler barnet/ungdommen, spør heller: Hva er det han/hun har opplevd Trigger

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

Nevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade

Nevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade 1 Nevrogene blæreforstyrrelser ved ryggmargsskade Overlege Annette van der Meer Halvorsen Avdeling for Spinalskader St.Olavs Hospital 2 Ryggmargsskade 3 Ryggmargsskade 4 Behandling - rehabilitering,akuttfasen

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden

ACUDO Ryu. Treningsdokument. Akupunktør Nils Erik Volden ACUDO Ryu Treningsdokument Forfatter: Akupunktør Nils Erik Volden Treningnummer: 04 Dato: 02.11.2005 Treningstid: 21.00-22.00 Sted: Trondheim kampsportsenter Trener: Soke Nils Erik Volden Kontaktadresse:

Detaljer

Forelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon

Forelesningsoversikt. Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur. Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon Ola Eriksrud Forelesningsoversikt Muskelvev Skjelettmusklenes funksjon Funksjonelle trekk ved muskler Skjelettmuskulatur q q q Anatomi Mikroskopisk anatomi Kontraksjon Kraftoverføring Sene Muskelfunksjon

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester

Fagplan - Anatomi. Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Fagplan - Anatomi Innledning 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester, A og B 7. semester 9. semester Innledning Anatomi er læren om kroppens bygning på alle plan. Organenes struktur og funksjon

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 14 Klargjøring

Detaljer

Sensorveiledning Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10

Sensorveiledning Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2012 Sensorveiledning Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 20.august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på xxx sider

Detaljer

Med forbehold om endringer, følg med på nyheter i Fronter

Med forbehold om endringer, følg med på nyheter i Fronter Timeplan for ukene 33-45 (oppdatert 19.06.15) Med forbehold om endringer, følg med på nyheter i Fronter Kull 15 E1: Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse, 15 studiepoeng E2: Anatomi og fysiologi, 15 studiepoeng

Detaljer

Motoriske systemer. Motorisk Cortex (Brodman area 4)

Motoriske systemer. Motorisk Cortex (Brodman area 4) Motoriske systemer En oversikt Trond Sand 2015-2016 Figurer fra Kandel, Schwartz and Jessel. Principles of Neural Science ed 3 og ed 4 og Brodal P. Sentralnervesystemet 4 utgave Motorisk Cortex (Brodman

Detaljer

Enkel oversikt-smertefysiologi

Enkel oversikt-smertefysiologi Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon

Detaljer

Modul 2 Suleman Hussain

Modul 2 Suleman Hussain Modul 2 Suleman Hussain Lamina epithelialis: Flerlaget ikke-keratinisert plateepitel. Nedre 1-2 cm av oesophagus kan være enlaget sylinderepitel. Lamina propria: Løst bindevev. Kan inneholde noen få lymfefolliler.

Detaljer

Dias 1. Dias 2. Dias 3

Dias 1. Dias 2. Dias 3 Dias 1 Nevrogen stamming 2ste Nordiske konference om stamming og løpsk tale Sonja Helgesen Ofte Spesialpsykolog/Dr. Psychol., Statped Vest, Bergen, Norge. Dias 2 Ulike typer stamming Utviklingsmessig stamming

Detaljer

Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH

Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH Smerte og nosisepsjon hos fisk Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH 30.11.2010 Oversikt Definisjoner og smertefysiologi Hva vet vi om fisk? Kan vi si noe om bevissthet hos fisk?

Detaljer

Kurs i spinalpunksjon. Ferdighetssenteret 2014. Program

Kurs i spinalpunksjon. Ferdighetssenteret 2014. Program Kurs i spinalpunksjon Ferdighetssenteret 2014 Program 1. Teori 2. Demonstrasjon inkl. sterilprosedyre 3. Det viktigste: ØVE SELV Korrekt stilling/leiring Steril prosedyre Spinalpunksjon på modell Videodemonstrasjon:

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Eksamen 7. semester Kull H01 Utsatt prøve. 16. februar 2005

Eksamen 7. semester Kull H01 Utsatt prøve. 16. februar 2005 Eksamen 7. semester Kull H01 Utsatt prøve 16. februar 2005 Oppgave 1 Espen, 1½ år kommer med sin mor til legesenteret der du er turnuslege. Han har vært forkjølet i noen dager, og i natt har han skreket

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap

EKSAMENSOPPGAVE I NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for nevromedisin EKSAMENSOPPGAVE I NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap Faglig kontakt under eksamen: Menno Witter Tlf.: 46811983 - Eksamensdato:

Detaljer

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag MYELOMENINGOCELE Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag Epidemiologi - Ca 0,5 % av 1000 fødsler her i Norge - Ca 20-25 barn hvert år Etiologi - Genetikk Assosiert med trisomi 13 og 18, Waardenburg

Detaljer

RAPPORT RAPPORT. Affeksjon av det visuelle system ved øvre cervical skader. Inga-Britt Kjellevold Haugen Jan Richard Bruenech

RAPPORT RAPPORT. Affeksjon av det visuelle system ved øvre cervical skader. Inga-Britt Kjellevold Haugen Jan Richard Bruenech R a p p o r t e r f r a H øg s k o l e n i B u s k e r u d nr. 43 RAPPORT RAPPORT Affeksjon av det visuelle system ved øvre cervical skader Inga-Britt Kjellevold Haugen Jan Richard Bruenech Rapporter

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO DET MEDISINSKE FAKULTET FASIIT Utsatt eksamen, MEDSEM7 Høst 2012 Onsdag den 20. februar 2013 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet med fasft består av 6 sider Viktige opplysninger: Eksamen

Detaljer

Med forbehold om endringer, følg med på nyheter i Fronter

Med forbehold om endringer, følg med på nyheter i Fronter Timeplan for ukene 33-45 (oppdatert 04.08 CK - Dorte ) Med forbehold om endringer, følg med på nyheter i Fronter Kull 15 E1: Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse, 15 studiepoeng E2: Anatomi og fysiologi,

Detaljer

MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi

MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi Medisinstudenter (MED1NEVRO, 20 studiepoeng) Masterstudenter (BMED251, 15 studiepoeng) Emnet Nevrobiologi gis til medisinstudenter i 2. studieår (MED1NEVRO),

Detaljer

Studieplan i. Soneterapi. ved. Akademiet Helbredi november 2012 Lærer i soneterapi Terje Horpestad

Studieplan i. Soneterapi. ved. Akademiet Helbredi november 2012 Lærer i soneterapi Terje Horpestad Studieplan i Soneterapi ved Akademiet Helbredi november 2012 Lærer i soneterapi Terje Horpestad 1 Side 1. Fag/emneoversikt Modul 1. Side 2. Teori og praktisk behandling av muskulatur i bakende, hofte,

Detaljer

Fysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering

Fysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering Fysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering Roar Jensen, PhD manuellterapeut førsteamanuesis MMT- UiB Historikk manipulasjonsbehandling Hippokrates (460-377 f.k) Peri arthron i Corpus Hippokrateus

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Smertefysiologi kortversjon 2012

Smertefysiologi kortversjon 2012 Smertefysiologi kortversjon 2012 Trond H Sand (Bilder fra Kandel E. Principles of Neural Science 3dje og 4de utgave), Purves D Neuroscience 4th ed og Brodal P Sentralnervesystemet 4. utgave To viktige

Detaljer

Affeksjon av det visuelle system ved nakkeslengskader

Affeksjon av det visuelle system ved nakkeslengskader Affeksjon av det visuelle system ved nakkeslengskader Nakkesleng kan gi opphav til et bredt spekter av kliniske manifestasjoner, inklusive endringer i visuelle funksjoner som akkommodasjon og okulær motorikk.

Detaljer

Perifere nervesystem, motorikk og reflekser for Ib. Bilder fra Ganong W, Medical physiology, Kandel E, Principles of neural science etc (ts 2015)

Perifere nervesystem, motorikk og reflekser for Ib. Bilder fra Ganong W, Medical physiology, Kandel E, Principles of neural science etc (ts 2015) Perifere nervesystem, motorikk og reflekser for Ib Bilder fra Ganong W, Medical physiology, Kandel E, Principles of neural science etc (ts 2015) Læringsmål 7.1.1 gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial,

Detaljer

Oppgave: MED1100_OPPGAVE3_V16_ORD

Oppgave: MED1100_OPPGAVE3_V16_ORD Side 17 av 32 Oppgave: MED1100_OPPGAVE3_V16_ORD Del 1: I en minneverdig scene fra TV-serien Grey s anatomy, kommer det inn en ulykke der to pasienter er spiddet gjennom thorax av samme jernstang. Når pasientene

Detaljer

BACHELOR I OSTEOPATI VED NORGES HELSEHØYSOKOLE BACHELOROPPGAVE. Statisk versus dynamisk behandling av kraniale asymmetrier hos spebarn

BACHELOR I OSTEOPATI VED NORGES HELSEHØYSOKOLE BACHELOROPPGAVE. Statisk versus dynamisk behandling av kraniale asymmetrier hos spebarn BACHELOR I OSTEOPATI VED NORGES HELSEHØYSOKOLE BACHELOROPPGAVE Statisk versus dynamisk behandling av kraniale asymmetrier hos spebarn VF200 KULL 2012 Henriette Magnus/ 101331 Thale C. Strand/ 101497 Innleveringsfrist:

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 12. mai 2015 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5107* - 23.3.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5107* - 23.3.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5107* - 23.3.2004 LIV Kritisk sykdom definisjon av hjerneslag. Forsikrede (f. 53) tegnet 1.12.99 kritisk sykdomsforsikring med dekning for bl.a. hjerneslag. Den 31.12.00

Detaljer

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)

Detaljer

Nervesystemet og sansene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU

Nervesystemet og sansene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Nervesystemet og sansene v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Følelser og aktivitet knyttet til kroppstemp, respirasjon, sirkulasjon, osmolaritet i kroppsvæsker, seksuell adferd,

Detaljer

Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling?

Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling? Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling? Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Norsk Barnesmerteforening Tverrfaglig seminar 9. mai 2016 Barnehjernen er ikke

Detaljer

Bacheloroppgave. Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer og

Bacheloroppgave. Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer og Bacheloroppgave Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer. av 101727 og 101782 29.04.2016 VF 201 Bacheloroppgave Osteopati - Kull 2013 Antall ord 10 986 april,

Detaljer

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Nynorsk

Bachelorutdanning i sjukepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Nynorsk Bachelorutdanning i sjukepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Nynorsk Eksamenstid 4 timar Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemiddel tillatne Tal på sider inkludert denne: 14 Klargjering

Detaljer

Design? Hvordan kan vi skjelne mellom design og tilfeldighet?

Design? Hvordan kan vi skjelne mellom design og tilfeldighet? Design? Den sovende soldat, Troms Mount Rushmore, South Dakota Hvordan kan vi skjelne mellom design og tilfeldighet? Uavhengig mønster Mønsteret må være uavhengig av hendelsen KMKKKMMKMMKKKKKMKMKKMMMKK

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i dyr Flervalgsoppgaver gassutveksling i dyr Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling dyr 1 Gassutveksling i pattedyr skjer i A) alveoler og vener B) bronkioler og kapillærer C) alveoler og

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Tema Bevegelsesforstyrrelser

Tema Bevegelsesforstyrrelser Bevegelsesforstyrrelser er en samlebetegnelse på en spesiell gruppe nevrologiske sykdommer som kjennetegnes ved at pasientene har for lite eller for mye bevegelser. Denne type lidelser forekommer hyppig,

Detaljer

Anatomi og fysiologi

Anatomi og fysiologi Anatomi og fysiologi Anatomi og fysiologi hva betyr det? Anatomi: Gresk= Ta ifra hverandre Læren om hvordan kroppen er satt sammen av ulike organer og vev. Anatomi og fysiologi hva betyr det? Fysiologi:

Detaljer

Balansebrett. Plasser føttene på fotmerkene (bilde). Prøv så å få den blanke kula til å plassere seg i hullet, og så ev. flytte seg til neste hull!

Balansebrett. Plasser føttene på fotmerkene (bilde). Prøv så å få den blanke kula til å plassere seg i hullet, og så ev. flytte seg til neste hull! Balansebrett Plasser føttene på fotmerkene (bilde). Prøv å fnne et godt balansepunkt. Prøv så å få den blanke kula til å plassere seg i hullet, og så ev. flytte seg til neste hull! Men hva er det egentlig

Detaljer

Kompendium MEDSEM7R. Laget mai 2009

Kompendium MEDSEM7R. Laget mai 2009 Kompendium MEDSEM7R Laget mai 2009 1 KOMPENDIUM MEDSEM7R... 1 NEVROLOGI... 16 ANATOMI OG FYSIOLOGI... 17 HJERNEANATOMI... 17 STEMMEBÅNDENE... 17 MEDULLA SPINALIS OG SPINALNERVER... 18 HOSTEREFLEKSEN...

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 31. mars 2016 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 31. mars 2016 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Eksamensoppgaven består av 5 oppgaver med delspørsmål og er på 9

Detaljer

BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. Dr. Mehmet Øzek 2002 spes. i fys.med.og rehab.

BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. Dr. Mehmet Øzek 2002 spes. i fys.med.og rehab. BEHANDLING MEDISIN KIRURGI REHAB. HJELP.M. BEHANDLINGSFORLØP Ny beh. Result. 1.mnd. Beh. 6-8mnd. etter beh. Siste 3-4 mnd. REHABILITERING 1. ÅR REH.2.ÅR Bindevevsmassasje Metoden ble utviklet av Elisabeth

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 05HOEM2 2- Prøve i anatomi og fysiologi. 20.2.20 (2.forsøk) På spørsmål -25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt eller mest korrekt. Riktig svar på spørsmål -25

Detaljer

Neuropedagogikk. -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT

Neuropedagogikk. -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT Neuropedagogikk -eller muligheter om du vil. Roy Gundersen Kristiansand PPT Kaj Struve (2011), etter Luria (1975) og Goldberg (2003): - Hjernen er plastisk, hvordan kan dette utnyttes i nevropedagogikken?

Detaljer

Definitions and delineation of CTV for preoperative rectal cancer

Definitions and delineation of CTV for preoperative rectal cancer Definitions and delineation of CTV for preoperative rectal cancer Local guidelines for University Hospital of Northern Norway Lise Balteskard, MD, PhD Dept of Radiotherapy Indikasjon for preoperativ strålebehandling

Detaljer

Nevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus

Nevrofysiologiske undersøkelser. Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologiske undersøkelser Sigurbjørg Stefansdottir Seksjonsoverlege Stavanger Universitetssykehus Nevrofysiologisk seksjon SUS Utfører alle vanlige nevrofysiologiske undersøkelser. Seksjonen gir

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

P 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim

P 0036-04 13.02.2004. Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim Direktoratet for Naturforvaltning Tungasletta 2 7005 TRONDHEIM P 0036-04 13.02.2004 Mottatt 22.01.2004: 1 kadaver av ulv Innsender: Direktorat for Naturforvaltning, Tungasletta 2, 7485 Trondheim OBDUKSJONSRAPPORT

Detaljer

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00

BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IDR 135- Humanfysiologi. Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 BASISÅR I IDRETTSVITENSKAP 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen IDR 135- Humanfysiologi i Tirsdag 13. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk

Detaljer

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim

Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade. Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Professor og overlege Anne Vik Nevrokirurgisk avdeling, St.Olavs Hospital, Trondheim Hjernekontusjoner og diffus aksonal skade Intraparenkymal skade Disposisjon

Detaljer

Lumbalcolumna Klinisk anatomi. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim

Lumbalcolumna Klinisk anatomi. Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim Lumbalcolumna Klinisk anatomi Stig Fossum Moholt Fysioterapi Trondheim 1 Den funksjonelle enhet i columna Fremre del: Rygghvirvelen - Intervertebralskiven Longitudinale ligamenter Pediklene Bakre del:

Detaljer

Kan vi regne ut hvordan vi tenker?

Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Jægtvolden, 08.09.11 Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Gaute.Einevoll@umb.no http://compneuro.umb.no/

Detaljer

Anatomi. Organsystemer Skjelettsystemet. Funksjonell muskelanatomi. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd)

Anatomi. Organsystemer Skjelettsystemet. Funksjonell muskelanatomi. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Anatomi Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Funksjonell muskelanatomi Plan retninger og bevegelser Musklene på overeks. Musklene

Detaljer

Lokalisasjon av punkter rundt helix roten, og deres indikasjoner. Punkt 84-91

Lokalisasjon av punkter rundt helix roten, og deres indikasjoner. Punkt 84-91 Modul 4 Lokalisasjon av punkter rundt helix roten, og deres indikasjoner. Punkt 84-91 84. Munnsone: trigeminus -neuralgi, munnproblem, betennelse i munnhula (stomatitis). Hjelpende punkt ved avhengighetsproblem,

Detaljer

Parkinsons sykdom og psykiatri

Parkinsons sykdom og psykiatri Parkinsons sykdom og psykiatri Svein Ivar Bekkelund Dopamin er en viktig kjemisk forbindelse i hjernen som gjør at vi kan bevege oss normalt, men er også viktig for psykiske funksjoner. Dopaminproduksjonen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Prøveeksamen i MBV 1020 - Del 1 (Dyrefysiologi) Oppgavegjennomgang: 22. oktober 2008 Tid for gjennomgangen: kl. 12.15-14.00 Oppgavesettet

Detaljer

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Sustained arousal-modell for

Detaljer

MODUL 3 VIRKNINGER AV TRAUMER

MODUL 3 VIRKNINGER AV TRAUMER MODUL 3 VIRKNINGER AV TRAUMER Læringsmål Etter denne modulen skal du kunne: Kunne redegjøre for på hvilke måter traumer kan påvirke barnets utvikling Kunne redegjøre for hvordan barn på ulike alderstrinn

Detaljer

Virvelsøylen (x) 33-34 uregelmessige knokler forbundet med bånd, brusk og ekte ledd 7 cervicale virvler -kjennetegnes ved hull i tverrtaggene ( til

Virvelsøylen (x) 33-34 uregelmessige knokler forbundet med bånd, brusk og ekte ledd 7 cervicale virvler -kjennetegnes ved hull i tverrtaggene ( til Virvelsøylen (x) 33-34 uregelmessige knokler forbundet med bånd, brusk og ekte ledd 7 cervicale virvler -kjennetegnes ved hull i tverrtaggene ( til a. vertebralis) 12 thoracale virvler kjennetegnes ved

Detaljer