MED3: Thalamus og cortex cerebri. Espen Hartveit, Institutt for biomedisin (2017)
|
|
- Inge Corneliussen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MED3: Thalamus og cortex cerebri Espen Hartveit, Institutt for biomedisin (2017)
2 Thalamus og cortex cerebri Cortex cerebri Thalamus
3 Cortex cerebri
4 Thalamus og cortex cerebri Corpus callosum Nucleus caudatus Fornix Thalamus 3. ventrikkel Putamen Insula Sulcus lateralis Capsula interna Nucleus ruber Corpus geniculatum laterale Sideventrikkelens temporalhorn Brodal 4. utg., Fig Hippocampus Substantia nigra Pyramidebanen Pons
5 Thalamus (frontalsnitt) Nucleus anterior Lamina medullaris interna Nucleus medialis Nucleus lateralis Capsula interna Fasciculus mamillothalamicus Sulcus hypothalamicus Hypothalamus Putamen Fornix Globus pallidus 3. ventrikkel Tractus opticus Hypothalamus (nucleus arcuatus) Brodal 4. utg., Fig. 3.24
6 Thalamus (frontalsnitt) Thalamus Nucleus anterior Nucleus lateralis dorsalis (LD) Nucleus medialis dorsalis (MD) Nucleus reticularis thalami Nucleus ventralis lateralis (VL) x x Zona incerta Tractus mamillothalamicus Corpus mamillare Capsula interna Putamen Globus pallidus Crus cerebri Tractus opticus Corpus mamillare Brodal 4. utg., Fig. 21.8
7 Grå substans - Hvit substans Grå substans (bark) Hvit substans Grå substans (kjerner) Brodal 4. utg., Fig. 1.14
8 Lagdeling i neocortex: Laminae I - VI Golgiimpregnering Nisslfarging (tionin) Myelinfarging I. Lamina molecularis II. Lamina granularis ext. III. Lamina pyramidalis ext. IV. Lamina granularis int. V. Lamina pyramidalis int. VI. Lamina multiformis Brodal 4. utg., Fig Hvit substans
9 Brodmanns cytoarkitektoniske kart Vergleichende Lokalisationslehre der Großhirnrinde in ihren Prinzipien dargestellt auf Grund des Zellenbaues A- Von Dr. K. Assistenten am Brodmann neurobiologischen Laboratorium der Universität zu Berlin. Mit 150 Abbildungen im Text. Leipzig Korbinian Brodmann ( ) A photograph of Korbinian Brodmann that served as frontispiece in the original 1909 edition (and is also featured on the cover of this edition. The cover also shows two of the best known of Brodmann s maps of the human brain (Figs. 85 and 86), found on page 110 of this edition). Areae 1-44 Area 17 = VI Areae 3,1,2 = SI Areae 41,42 = AI Area 4 = MI Brodal 4. utg., Fig Verlag von Johann Ambrosius Barth 1909
10 Thalamocorticale forbindelser Bakre parietalcortex (5,7) SI MI SMA Gyrus cinguli Prefrontal cortex PMA SMA MI SI Bakre parietalcortex (5,7) Area striata (17) Temporal assosiasjonscortex Nucleus anterior Nucleus medialis dorsalis (MD) Auditiv cortex Intralaminære thalamuskjerner Pulvinar Temporal assosiasjonscortex Brodal 4. utg., Fig Nucleus lateralis (LP, LD) Nucleus ventralis (VPL, VPM, VL, VA) Corpus geniculatum mediale Corpus geniculatum laterale
11 Thalamocorticale forbindelser SI MI SMA PMA Prefrontalcortex VPL, VPM VL VA Fra basalgangliene (pallidothalamisk bane) Brodal 4. utg., Fig Lemniscus medialis Fra cerebellum (cerebellothalamisk bane)
12 Thalamus - nc. reticularis thalami
13 Thalamus - nc. reticularis thalami - cortex Brodal 4. utg., Fig. 21.9
14 Aksjonspotensialer for reléceller i thalamus A Oscillatory mode Tonic ( single spike) mode Oscillatory mode Depolarizing current injection -58 mv B -65 mv B Na + /K + action potentials C C 2 s E h -65 mv I h activate I T activate I h deactivate I T inactivate Pacemaker potential Removal of I T inactivation Ca 2+ spike Skurfyring ( burst firing ) vs. Enkeltimpulsfyring ( single spike firing ) 200ms 20 mv Fra Byrne & Roberts (2004) From Molecules to Networks
15 Lokalkretser i neocortex Input (fra thalamus) Interneuroner eksitatoriske inhibitoriske Output Cortical layer (gray matter) White matter I II and III IV V VI Local axon collateral Excitatory interneuron Inhibitory interneuron Pyramidal cell Descending axon (output) Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig From thalamus (input) To other Outside neocortex neocortex and thalamus Copyright 2002, Elsevier Science (USA). All rights reserved.
16 Thalamus cortex Spesifikke thalamocorticale og corticothalamiske signaler Modulatoriske signaler
17 Efferenter fra laminae I - VI i neocortex
18 Topografisk representasjon = kart Definisjon: Naboområder i periferien er representert av naboområder i cortex A SOMATOSENSORY Upper lips Lips Lower lips Teeth Gums Jaw Eye Nose Face Tongue Pharynx Intra-abdominal Hand Fingers Thumb Elbow Forearm Lateral Arm Head Neck Trunk Hip Leg Foot Toes Genitals Midline Sensorisk Motorisk Syntetisk B MOTOR Eyebrow Eyelid and eyeball Face Lips Jaw Tongue Thumb Neck Swallowing Hand Wrist Little Ring Elbow Index Middle Shoulder Trunk Hip Ankle Toes Midline Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig Lateral Copyright 2002, Elsevier Science (USA). All rights reserved.
19 Topografisk representasjon A SOMATOSENSORY Eye Nose Face Upper lips Lips Lower lips Teeth Gums Jaw Tongue Hand Fingers Thumb Forearm Elbow Arm Head Neck Trunk Hip Leg Foot Toes Genitals Pharynx Intra-abdominal Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig Lateral Midline
20 Topografisk representasjon B MOTOR Eyebrow Eyelid and eyeball Face Lips Thumb Neck Hand Wrist Little Ring Elbow Index Middle Shoulder Trunk Hip Ankle Toes Jaw Tongue Swallowing Midline Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig Lateral
21 Øyedominanskolonner i primær visuell cortex (area V1) A LAYERS OF AREA V1 Cytochrome oxidase blobs B SPLIT-OPEN VIEW Cytochrome oxidase blobs II, III I II, III IV IV Right eye Left eye Right eye Left eye V, VI V, VI Ocular dominance columns Copyright 2002, Elsevier Science (USA). All rights reserved. Right eye Left eye Ocular dominance columns Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig
22 Plastisitet av topografisk representasjon A SOMATOSENSORY REORGANIZATION Owl monkey 3b (S1 proper) Body Face I H I T P4 P3 P2 P1 Dorsum D1 D5 D4 D3 D2 Normal organization Median (input) nerve cut Reorganization Dorsum H Dorsum H Dorsum H D5 P4 P4 P4 I D5 D5 I I D4 D4 D4 P3 P3 P3 D3 D3 D3 P2 I D3 I D2 Deprived D2 P1 T P3 H D1 D1 Portion corresponding to the palm deprived by the median nerve section...now corresponds to the dorsal (hairy) skin of the first three digits. B MOTOR-SYSTEM REORGANIZATION Rat cortex M1 M1 Eye FL Vibrissa N Trunk Forelimb Hind limb Eye FL Vibrissa N Trunk Forelimb Hind limb Eye Eye lid Trunk Forelimb Hind limb Jaw Jaw Weeks Jaw Normal organization Facial nerve cut Reorganization Copyright 2002, Elsevier Science (USA). All rights reserved. Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig
23 Projeksjonsnevroner i neocortex Lamina 1 Apikal dendritt Glutamat 5 Akson 6 Rekurrent kollateral Hvit substans Brodal 4. utg., Fig. 21.5
24 Internevroner i neocortex Lamina GABA Brodal 4. utg., Fig. 21.6
25 Aksjonspotensialer for neuroner i cortex A INHIBITORY INTERNEURON I V m Pyramideceller (eksitatoriske) Interneuroner (inhibitoriske) Variasjon i ionekanaler B SMALL PYRAMIDAL CELL I 0 25 Time (msec) V m Neocortical interneuron Neocortical pyramidal cell msec 100 C LARGE PYRAMIDAL CELL I Change in V m (mv) 50 V m msec Time (msec) msec Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig. 11.5
26 Synaptiske forbindelser Axospinous synapse Shaft synapse Soma Dendrite Axon Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig Axodendritic synapses Axosomatic synapses Axoaxonic synapses Copyright 2002, Elsevier Science (USA). All rights reserved.
27 Dendrittiske spinae Copyright 2002, Elsevier Science (USA). All rights reserved. Boron & Boulpaep 1. utg., Fig. 12.6
28 Gray type I og type II synapser (cortex) Gray type I morfologi: asymmetrisk, eksitatorisk Gray type II morfologi: symmetrisk, inhibitorisk
29 Gray type I og type II synapser (cortex) INPUT Spinae Neuron med spinae (+) én type I, evt. én type I og én type II Neuron uten spinae (-) - Dendritt type I + II type I + II Soma type II type I + II Axon hillock type II - OUTPUT type I type II
30 MED3: Neuromodulatoriske systemer Espen Hartveit, Institutt for biomedisin (2017)
31 Neuromodulasjon Det retikulære aktiveringssystem Retikulærsubstansen Anatomisk lokalisasjon (hj.stammen, nc. basalis) Transmittersystemer (NA, 5-HT, DA, ACh, HA) Modulasjon av synaptisk transmisjon Modulasjon av nevronal eksitabilitet Relasjon til oppmerksomhet, søvn/våkenhet, stemningsleie, emosjoner Tilstandsavhengig signalbehandling ( state dependent signal processing )
32 Retikulærsubstansen Utgjør et overordnet styringsnivå i forhold til hjernenervekjerner og medulla spinalis ( premotoriske nettverk, jfr. Brodal) Påvirkning av synaptisk transmisjon i thalamus, cortex og medulla spinalis via ascenderende og descenderende baner, relatert til oppmerksomhet, aktivering og våkenhet/søvn (neuromodulatorisk kontroll) Lokalisert i hjernestammen
33 Retikulærsubstansens struktur nettverk av cellelegemer og nervefibre (aksoner, dendritter), lav celletetthet, varierende cellestørrelse kan til en viss grad inndeles i kjerner ihht. cytoarkitektoniske kriterier, en lang rekke kjerner (>40) med egne navn, funksjonell betydning stort sett ukjent nyere data basert på celle-gruppers nevrokjemiske spesifisitet mere informativt mhp. mulig funksjon Medulla oblongata
34 Retikulærsubstansens ~mediale 2/3 struktur store celler, gir opphav til lange opp- og nedadstigende baner til medulla spinalis, thalamus og cortex ~laterale 1/3 små celler, målområde for mange afferente fibre karakteristisk cellulær struktur, lange dendritter, lange aksoner med kollateraler, transverselt forløp, laminær struktur? Colliculus superior Periakveduktale grå substans (PAG) Rafekjerner Substantia nigra Pedunculus cerebellaris superior Rafekjerner Ponskjernene Trigeminuskjerne Nc. reticularis gigantocellularis Nc. raphe magnus
35 Retikulærsubstansens struktur Hypoglossuskjernen Nc. reticularis gigantocellularis Akson Oliva inferior Pyramidebanefibre Pons Orientering av dendritt-trær i retikulærsubstansen Medulla oblongata Brodal 4. utg., Fig. 16.3
36 Afferente forbindelser til RS Fra andre områder i RS Fra områder utenfor RS medulla spinalis (spinoretikulære fibre) kollateraler fra sensoriske fibre spinothalamiske fibre trigeminothalamiske fibre auditive fibre vestibulære fibre viscerale sensoriske colliculus superior (visuelle signaler) cortex cerebri (corticoretikulære fibre) motoriske hjernenervekjerner hypothalamus basalangangliene cerebellum
37 Efferente forbindelser fra RS Aksoner til områder innen RS (multisynaptiske kretser) Aksoner som projiserer til områder utenfor RS kjerner i hjernestammen (spesielt hjernenervekjerner) thalamuskjerner (både spesifikke og intralaminære) hypothalamus cortex cerebri cerebellum medulla spinalis Tractus reticulospinalis: RS internevroner i medulla spinalis preganglionære sympaticusnevroner motonevroner
38 Funksjonelle forhold kompensatoriske bevegelser av øyne, hode og kropp for å opprettholde stilling orienterende bevegelser av øyne, hode og kropp mot interessante stimuli kontroll av muskeltonus kontroll av respirasjon og blodtrykk modulasjon av synaptisk transmisjon i thalamus og cortex Sensorisk input (polymodalt) Integrasjon i RS Koordinert respons Motorisk respons: -somatisk -autonom Aktivering : -thalamus -cortex
39 Modulatoriske systemer: NA, 5-HT, DA, ACh, HA A NOREPINEPHRINE B SEROTONIN Neocortex Thalamus Basal ganglia Hypothalamus Amygdala Cerebellum Hippocampus Locus coeruleus To spinal cord Raphe nuclei C DOPAMINE D ACETYLCHOLINE Prefrontal cortex Nucleus accumbens Caudate nucleus and putamen Substantia nigra Cingulate bundle Fornix +HISTAMIN! Septal nuclei Ventral tegmental area Nucleus basalis Pontomesencephalotegmental complex Copyright 2002, Elsevier Science (USA). All rights reserved. Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig. 12.8
40 Modulatoriske systemer: NA A NOREPINEPHRINE Neocortex Thalamus Hypothalamus Amygdala Hippocampus Locus coeruleus To spinal cord Cerebellum Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig. 12.8
41 Noradrenalin - Locus coeruleus Locus coeruleus Pedunculus cerebellaris superior 4. ventrikkel 4. ventrikkel Pontin retikulærsubstans Lemniscus medialis Locus coeruleus Ponskjernene Pons (tverrsnitt) Brodal 4. utg., Fig. 16.7
42 Modulatoriske systemer: 5-HT B SEROTONIN Basal ganglia Raphe nuclei Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig. 12.8
43 Modulatoriske systemer: 5-HT
44 Serotonin (5-HT) - Rafekjerner Spinale trigeminuskjerne Rafekjerner Oliva inferior Lemniscus medialis Pyramiden Medulla oblongata (tverrsnitt) Brodal 4. utg., Fig. 16.5
45 Modulatoriske systemer: DA C DOPAMINE Prefrontal cortex Nucleus accumbens Caudate nucleus and putamen Substantia nigra (pars compacta) Ventral tegmental area =Area tegmentalis ventralis (VTA) Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig. 12.8
46 Modulatoriske systemer: ACh D ACETYLCHOLINE Cingulate bundle Fornix Septal nuclei Nucleus basalis Pontomesencephalotegmental complex Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig. 12.8
47 Cholinerge cellegrupper (Ch1 - Ch8) Cholinerge cellegrupper i basale prosencephalon Ch1 = mediale septumkjerne ( hippocampus) Ch2 = vertikale kjerne i Brocas diagonale bånd ( hippocampus) Ch3 = horisontale del av kjernen i Brocas diagonale bånd ( bulb. olf.) Ch4 = nucleus basalis (Meynert) ( cortex cerebri, amygdala) Cholinerge cellegrupper i hjernestammen Ch5 ~ PPT = nc. pedunculopontinus tegmentalis Ch6 ~ LDT = nc. laterodorsalis tegmentalis Ch5 + Ch6 = peribrachiale region (PBR) ( thalamus) Ch7 = mediale habenula ( nc. interpeduncularis) Ch8 = nc. parabigeminalis ( colliculus superior)
48 Andre neuromodulatoriske cellegrupper i hjernestammen A1 - A7 = noradrenerge cellegrupper i pons og medulla oblongata (A6 = locus coeruleus) A8 - A15 = dopaminerge cellegrupper B1 - B9 = serotonerge cellegrupper (~rafekjernene) C1 - C3 = adrenerge cellegrupper i medulla oblongata
49 Modulatoriske systemer: Histamin Nc. tuberomammillaris (i posterolaterale hypothalamus) L. Heimer (1995) The Human Brain and Spinal Cord 2nd ed., Fig
50 Basale prosencephalon Basal forebrain area, Substantia innominata Lokalisering: Basalt i hemisfærene, under og medialt for basalgangliene Struktur (tre overlappende områder): Nc. basalis (Meynert) Ventrale striatopallidum Ekstenderte (forlengede) amygdala (langs stria terminalis) Cholinerge neuroner med projeksjon til cortex: Nc. basalis neocortex Septumkjernene Brocas diagonale bånd } hippocampus
51 Basale prosencephalon Nc. caudatus Fornix Bed nucleus of stria terminalis (forlengede amygdala) Putamen Globus pallidus Insula Claustrum Ventrale pallidum Nucleus basalis Uncus Amygdala Brodal 4. utg., Fig. 20.8
52 Temporale aspekter mhp. synaptisk transmisjon TYPE OF ACTION 1 msec 1 sec TIME COURSE 16 min 10 days EXAMPLES Fast transmission Acetylcholine (nicotinic) Amino acids Slow transmission Acetylcholine (muscarinic) Catecholamines Facilitation and depression Many transmitters Modulation Peptides sec Copyright 2002, Elsevier Science (USA). All rights reserved. Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig. 12.3
53 Spesifikk vs. uspesifikk innervasjon A SPATIALLY FOCUSED B WIDELY DIVERGENT Copyright 2002, Elsevier Science (USA). All rights reserved. Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig Høy grad av divergens Volumtransmisjon Metabotrope reseptorer
54 Synaptisk transmisjon - neuromodulasjon PRIMARY VISUAL CORTEX Lateral geniculate nucleus of thalamus Axon from locus coeruleus Norepinephrineutilizing synapse (modulatory) Axon from lateral geniculate nucleus Eye Retinal neuron Locus coeruleus in brain stem Glutamate-utilizing synapse GABA-utilizing synapse Copyright 2002, Elsevier Science (USA). All rights reserved. Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig Høy grad av divergens Volumtransmisjon Metabotrope reseptorer
55 Modulasjon av fyringsmønster i cortex (NA) A CONTROL B NOREPINEPHRINE (NE) C WASHOUT OF NE Stimulus wave (na) 0.25 Membrane potential (mv) 0 70 Copyright 2002, Elsevier Science (USA). All rights reserved Time (msec) msec msec Pyramidecelle i hippocampus Fasisk vs. tonisk fyring av aksjonspotensialer Metabotrope reseptorer Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig
56 Mekanismer for neuromodulasjon A LIGAND-GATED CHANNEL Ligandgated channel Extracellular space NT B C AMPLIFICATION BY A MEMBRANEDELIMITED PATHWAY 1 A neurotransmitter can activate multiple G proteins NT G protein α βγ subunit can open multiple channels. + K channel K+ Receptor NT NT G protein activated channel AMPLIFICATION BY A SIGNALLING CASCADE β γ α γ AC Cytosol 5 Each kinase can phosphorylate and open many K+ channels. Ion 2 whose α subunits may activate many adenylyl cyclases camp 3 which in turn can make many camp molecules Copyright 2002, Elsevier Science (USA). All rights reserved. β P K + camp camp camp camp 4 which activate many protein kinase A molecules. PKA Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig
57 Divergente og konvergente transmittereffekter A DIVERGENT TRANSMITTER ACTIONS Transmitter Adrenergic receptor and signal-transduction cascade Channel and its effect I A α 1 Gα q PLC PKC I K + (leak) Gα i or Gα o I K + NE α 2 Gα i or Gα o PLC PKC I Ca 2+ I AHP I A β Gα s Adenylyl cyclase camp I K + (leak) I Ca 2+ I h Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig
58 Divergente og konvergente transmittereffekter B CONVERGENT TRANSMITTER ACTIONS Transmitter GABA 5-HT Receptor and G protein GABA 5-HT 1A Channel and its effect Adenosine ACh Enk A 1 M 2 µ Gα i or Gα o I K + NE α 2 DA D 2 SS SSTR Boron & Boulpaep (2002) Medical Physiology 1. utg., Fig
59 Modulasjon av fyringsmønster i thalamus A Oscillatory mode Tonic ( single spike) mode Oscillatory mode Depolarizing current injection -58 mv -65 mv B C 2 s Reléceller i thalamus Skurfyring vs. enkeltimpulsfyring ( bi-stabilitet ) Moduleres av input fra hjernestammen (spesielt ACh og NA; økt input fører til enkeltimpulsfyring)
60 Modulasjon av fyringsmønster i thalamus
EN KORTFATTET OVERSIKT OVER NERVESYSTEMETS ANATOMI FOR TANNLEGESTUDENTER i 4. sem. del 2, uke 9. H11 v. M. Wika
EN KORTFATTET OVERSIKT OVER NERVESYSTEMETS ANATOMI FOR TANNLEGESTUDENTER i 4. sem. del 2, uke 9. H11 v. M. Wika Sentralnervesystemet (CNS) og det perifere nervesystem (PNS) må kunne beskrives generelt.
22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
CNS histologi - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin
CNS histologi - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin Camillo Golgi (1843-1926) reazione nera (1873) Santiago Ramón y Cajal (1852-1934) Fridtjof Nansen (1861-1930) Dr. avh. (Bergen 1887)
Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut
Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som
EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer)
EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 10. Desember kl. 09:00 (6 timer) Kjære student! Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at du beregner ca
Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.
EKSAMEN Våren PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1. Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer)
EKSAMEN Våren 2016 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer) Kjære student på PSYC2206 Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at
Del 1 Hovedtrekk i nervesystemets bygning og funksjon... 29
Forord... 24 Innledning... 25 Et fugleperspektiv... 25 Hvordan undersøkes nervesystemets bygning og funksjon?... 26 Dyreeksperimenter har i særlig grad bidratt til økt kunnskap... 26 Dyreeksperimenter
Enkel oversikt-smertefysiologi
Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon
22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
Grunnleggende om nervesystemet
Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet Basal medisinsk nevrobiologi Underviser:
Nervesystemets bygning og funksjon. Noen hovedtrekk.
Nervesystemets bygning og funksjon. Noen hovedtrekk. 1. Nervesystemets bygningselementer og deres virkemåte Nerveceller og nervevev - Nerveceller har et soma (perikaryon) og lange utløpere: et akson og
Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering
Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Rehabilitering av pasienter med hodeskader og hjerneslag Trondheim
Smerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1 Faglig kontakt under eksamen: Audrey van der Meer Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 1. desember 2017 Eksamenstid (fra-til):
MAKROKURS HJERNE, HJERNENERVER, RYGGMARG 4.SEM. TANNLEGESTUDENTER, uke 9. Kursleder: M. Wika
MAKROKURS HJERNE, HJERNENERVER, RYGGMARG 4.SEM. TANNLEGESTUDENTER, uke 9. Kursleder: M. Wika Utstyr: engangshansker og labfrakk. Få en generell oversikt over hjernen (encephalon), som kan inndeles i storehjernen
HØRSEL og LIKEVEKT - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin
HØRSEL og LIKEVEKT - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin Hørsel og likevekt Hørselssansen Lydbølger Mekanisk overføring Frekvensanalyse Sentrale hørselsbaner Lokalisering av lyd Audiometri
MOTORISKE SYSTEMER. Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 16 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold
MOTORISKE SYSTEMER Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 16 oktober 2017 motorikk_intro_(a.lundervold)_20171016.pptx Tidsplan Nevrobiologi-delen av 14/8-2017 15/12-2017 Temablokk 3 Motoriske
Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner?
Psykiatriske sykdommer og rusmiddelavhengighet. Hva er de kliniske og neuropsykiatriske assosiasjoner? Nordisk konferanse om ruslidelse og psykiske lidelser Lillehammer 4.-6.mai 2009. Overlege dr. med
I dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals.
1 MOMENTLISTE rev.18.08.2006 Institutt for biomedisin Nevrobiologi Medisinerstudenter (MED1NEVRO) Masterstudenter (HUFY235) 2006/7 ------------------------------ Emnet Nevrobiologi gis til medisinerstudenter
Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh
Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)
Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00
Motoriske systemer. Motorisk Cortex (Brodman area 4)
Motoriske systemer En oversikt Trond Sand 2015-2016 Figurer fra Kandel, Schwartz and Jessel. Principles of Neural Science ed 3 og ed 4 og Brodal P. Sentralnervesystemet 4 utgave Motorisk Cortex (Brodman
Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk?
Hva skjer i hjernen ved rusmiddelbruk? Jørg Mørland professor (em) UiO Seniorforsker FHI Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig,
MED3: Cellulære funksjoner - 1 -membranpotensialet -aksjonspotensialet -synapsepotensialer. Espen Hartveit, Institutt for biomedisin (2017)
MED3: Cellulære funksjoner - 1 -membranpotensialet -aksjonspotensialet -synapsepotensialer Espen Hartveit, Institutt for biomedisin (2017) Hjerne - Neuron - Ionekanal 17 Precentral gyrus 18 Precentral
MOTORISKE SYSTEMER. Sentrale motoriske baner ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 18 oktober 2017 MED3
MOTORISKE SYSTEMER Sentrale motoriske baner ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 18 oktober 2017 motoriske_baner_(a.lundervold)_20171018.pptx Dobbelttime 1 2 Temablokk 3 - Motoriske systemer: Momentliste
Predisponerende faktorer for rusbruk
Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus
Autonome nervesystem (ANS)
Autonome nervesystem (ANS) Trond Sand? 2015? Oversikt Autonome motoriske systemer har to perifere nevroner, mens det somatiske motoriske system har ett nevron 1 Autonom postganglionær nervefiberforgrening
Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB
Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter
Hele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).
6 juni 2013 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
Smertefysiologi kortversjon 2012
Smertefysiologi kortversjon 2012 Trond H Sand (Bilder fra Kandel E. Principles of Neural Science 3dje og 4de utgave), Purves D Neuroscience 4th ed og Brodal P Sentralnervesystemet 4. utgave To viktige
Bacheloroppgave. Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer og
Bacheloroppgave Effekten av pusteøvelser på innsovningstiden til personer med innsovningsproblemer. av 101727 og 101782 29.04.2016 VF 201 Bacheloroppgave Osteopati - Kull 2013 Antall ord 10 986 april,
MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi
MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi Medisinstudenter (MED1NEVRO, 20 studiepoeng) Masterstudenter (BMED251, 15 studiepoeng) Emnet Nevrobiologi gis til medisinstudenter i 2. studieår (MED1NEVRO),
SYN - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin
SYN - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin Det elektromagnetiske spektrum Elektromagnetisk stråling Lys (bølger / partikler) c = f Lysbrytning i linser - Punktvis avbildning Fysiologisk
Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH
Smerte og nosisepsjon hos fisk Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH 30.11.2010 Oversikt Definisjoner og smertefysiologi Hva vet vi om fisk? Kan vi si noe om bevissthet hos fisk?
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo NSFs Faggruppe av sykepleiere i rehabilitering Gardermoen 26.9.16 Hva
Søvn. 1 av 49. Sleep is potentially dangerous
Søvn 1 av 49 Sleep is potentially dangerous 2 1 Sleep loss affects cognitive function Decreased attention Impaired working memory Impaired divergent, innovative thinking Impaired verbal fluency Impaired
NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C
NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 05.09.2016, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.2 Forklare nevrotransmitternes
Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling?
Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling? Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Norsk Barnesmerteforening Tverrfaglig seminar 9. mai 2016 Barnehjernen er ikke
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
HYPOTHALAMUS Disposisjon Overordnet funksjon Hypofysen og endokrin regulering Regulering av kroppstemperatur Regulering av matinntak
HYPOTHALAMUS hypothalamus Disposisjon Overordnet funksjon Hypofysen og endokrin regulering Regulering av kroppstemperatur Regulering av matinntak 1 Hypothalamus og hypofysen (Kap 30; Brodal 5 utgave) Momentliste:
-nettverk, noder og angrepspunkter
Hjerneanatomi og -dysfunksjon ved PU, autisme og CP -nettverk, noder og angrepspunkter Bjørnar Hassel Avd for nevrohabilitering OUS bjornar.hassel@ous-hf.no Resting state fmri viser funksjonelle nettverk
MOTORISKE SYSTEMER. Oppsummering ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 25 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold
MOTORISKE SYSTEMER Oppsummering ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 25 oktober 2017 motorikk_oppsummering_(a.lundervold)_20171025.pptx Tidsplan Nevrobiologi-delen av 14/8-2017 15/12-2017 Temablokk
Grunnleggende nevrobiologi
Grunnleggende nevrobiologi Jørg Mørland Professor dr med Overgangskurs, Tromsø, 01.06.2015 Rusmiddelbruk 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer tvangsmessig,
Kompendium MEDSEM7R. Laget mai 2009
Kompendium MEDSEM7R Laget mai 2009 1 KOMPENDIUM MEDSEM7R... 1 NEVROLOGI... 16 ANATOMI OG FYSIOLOGI... 17 HJERNEANATOMI... 17 STEMMEBÅNDENE... 17 MEDULLA SPINALIS OG SPINALNERVER... 18 HOSTEREFLEKSEN...
Implikasjoner av rottemodeller for ADHD
28.04.201 Implikasjoner av rottemodeller for ADHD Espen A. Sjøberg Hvorfor bruke rottemodeller til å lære om ADHD? Ved å bruke dyremodeller for ADHD kan vi få innsikt til grunnleggende mekanismer bak lidelsen,
Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
Dias 1. Dias 2. Dias 3
Dias 1 Nevrogen stamming 2ste Nordiske konference om stamming og løpsk tale Sonja Helgesen Ofte Spesialpsykolog/Dr. Psychol., Statped Vest, Bergen, Norge. Dias 2 Ulike typer stamming Utviklingsmessig stamming
Nevrotransmittere. Grunnleggende om nervesystemet. Clive Bramham. Nevronal cellebiologi. Membranpotensialet. Aksjonspotentialet. Synapsepotensialet
Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet 1 Nevrotransmittere Clive Bramham 2 1 Basal
Eksamensoppgave i Bi3016 Celle og molekylærbiologi Examination in Bi3016 Cell and molecular biology
Institutt for biologi / Department of Biology Eksamensoppgave i Bi3016 Celle og molekylærbiologi Examination in Bi3016 Cell and molecular biology Faglig kontakt under eksamen / Contact person during exam:
Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO Biologisk psykologi II
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 - Biologisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Stig Hollup Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 6. juni 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi?
Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi? Audun Stubhaug Avdelingsleder, professor dr. med., Avd for smertebehandling, OUS Plastisitet Individuell variasjon Almen observasjon:
Avhengighet og nevrobiologi
Avhengighet og nevrobiologi Liliana Bachs Lege, spesialist i klinisk farmakologi, phd Ass. avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag OUS-HF Rusmidler ulike virkninger STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE
Betydning av kognitiv anatomi med relevans for MR undersøkning under utredning av pasienter med demens
Betydning av kognitiv anatomi med relevans for MR undersøkning under utredning av pasienter med demens Karin Persson LIS i rotasjon indremedisin, PhD Disposisjon Hjerneanatomi og kognitive funksjoner Når
MOTORISKE SYSTEMER. Ryggmargen og spinale reflekser ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 18 oktober 2017 MED3
MOTORISKE SYSTEMER Ryggmargen og spinale reflekser ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 18 oktober 2017 ryggmarg_reflekser_(a.lundervold)_20171018.pptx Dobbelttime 1 2 Temablokk 3 - Motoriske systemer:
Smertefysiologi. Innhold. Smertetyper ulik inndeling SMERTE. Smerteledningssystemet. Fra reseptor til ryggmarg
Smertefysiologi Randi Dovland Andersen, Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark HF Innhold Hva smerte er Smertetyper Smerteledningssystemets anatomi og funksjon påp ulike nivåer er Perifert vev
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Kurs Allmennpraktikere Hurtigruta september 2015 Problemer virker ofte
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet
Membranpotensial og aksjonspotensial
Membranpotensial og aksjonspotensial 2015 (Trond Sand) Figurer: Kandel E. Principles of neural science Brodal P. Sentralnervesystemet Læringsmål 7.1.1 gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial,
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO DET MEDISINSKE FAKULTET FASIIT Utsatt eksamen, MEDSEM7 Høst 2012 Onsdag den 20. februar 2013 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet med fasft består av 6 sider Viktige opplysninger: Eksamen
NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C
NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 30.08.2012, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.1 angi de viktigste celletyper
Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser
Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser Aina K. Paulsen, fysioterapeut Autorisert behandler innen Vestibulær rehabilitering UCLA, California Muskel- og skjelettkongressen 2019,Oslo
Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet
Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen
Neural Network. Sensors Sorter
CSC 302 1.5 Neural Networks Simple Neural Nets for Pattern Recognition 1 Apple-Banana Sorter Neural Network Sensors Sorter Apples Bananas 2 Prototype Vectors Measurement vector p = [shape, texture, weight]
Et flerleddet forskningsprosjekt. En fmri-undersøkelse av talepersepsjon og taleproduksjon hos personer som stammer
En fmri-undersøkelse av talepersepsjon og taleproduksjon hos personer som stammer Renate M. Milford Forskningsprosjekt ved Universitetet i Bergen Auditorisk persepsjon, språklateralisering og stamming.
Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv
Rus og avhengighet Et biologisk perspektiv Liliana Bachs Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning Folkehelseinstituttet Rusmidler egenskaper STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE 8 HALLUSINOGENE 1.
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi
Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Stig Hollup Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
Alkohol og benzodiapiner:
Alkohol og benzodiapiner: Nevrobiologiske aspekter med praktisk betydning Jørg Mørland Professor (em) dr.med. UiO Virkesteder i hjernen Alkohol (etanol) og benzodiazepiner/z-hypnotika (zopiklon,zolpidem)
Nevroplastisk effekt av å spille piano i kognitiv rehabilitering etter traumatisk hjerneskade
Nevroplastisk effekt av å spille piano i kognitiv rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Presentasjon 21. september 2017 Regional tverrfagleg forskningskonferanse innan rehabilitering Regionalt kompetansesenter
TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.
TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene
Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 8. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.
TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene
Bacheloroppgave. Leddmobilisering og manipulering antatte mekanismer bak den smertelindrende responsen / Innleveringsfrist:
Bacheloroppgave Leddmobilisering og manipulering antatte mekanismer bak den smertelindrende responsen av 101955/101995 Innleveringsfrist: 28.04.2017 VF202 - Bacheloroppgave Bachelor i Osteopati Antall
TUSEN TAKK! BUTIKKEN MIN! ...alt jeg ber om er.. Maren Finn dette og mer i. ... finn meg på nett! Grafiske lisenser.
TUSEN TAKK! Det at du velger å bruke mitt materiell for å spare tid og ha det kjekt sammen med elevene betyr mye for meg! Min lidenskap er å hjelpe flotte lærere i en travel hverdag, og å motivere elevene
Glutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer.
Glutamat reseptorer og signaltransduksjon Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer. Ha grundig forståelse for prinsippene for signaltransduksjon
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!
Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012
NEVROFYSIOLOGI OG ANATOMI
MOMENTLISTE (H2015) Nevrobiologi Medisinstudenter (MED1NEVRO, 20 studiepoeng) Eksamen i MED1NEVRO består av - en skriftlig del og - en muntlig/praktisk del hvor hode-hals-anatomi og hjerneanatomi er pensum.
Flervalgsoppgaver: Nervesystemet
Flervalgsoppgaver - nervesystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Nervesystemet 1 Hva er riktig navn på strukturene? A. I: Ranviers innsnøring II: myelinhinne III: cellekropp B. I: myelinhinne
Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser
Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller
Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014
Kan vi regne ut hvordan vi tenker?
Jægtvolden, 08.09.11 Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Gaute.Einevoll@umb.no http://compneuro.umb.no/
Kids who «don t wanna»?
Kids who «don t wanna»? Å forstå det uforståelige Traumebegreper Smerteuttrykk det nye paradigmet: S A R spør ikke: hva er det som feiler barnet/ungdommen, spør heller: Hva er det han/hun har opplevd Trigger
Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet.
1 Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. De kan inngå i et sanseorgan eller ligge mer spredt rundt i kroppen. er
KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.
KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene
Serotonin som nevromodulator i luktesystemet generelle prinsipper i små og store hjerner
Vitenskap og psykologi / Fagbulletin Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 48, nummer 3, 2011, side 238-241 Serotonin som nevromodulator i luktesystemet generelle prinsipper i små og store hjerner
EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING
AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde
EKSAMENSOPPGAVE I NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for nevromedisin EKSAMENSOPPGAVE I NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap Faglig kontakt under eksamen: Menno Witter Tlf.: 46811983 - Eksamensdato:
Migrenesmerte mekanismer og konsekvenser for behandling 3064 8
MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel Oversiktsartikkel Migrenesmerte mekanismer og konsekvenser for behandling 3064 8 Sammendrag Bakgrunn. Migrene er en meget vanlig tilstand, med hodepine som det viktigste
Exercise 1: Phase Splitter DC Operation
Exercise 1: DC Operation When you have completed this exercise, you will be able to measure dc operating voltages and currents by using a typical transistor phase splitter circuit. You will verify your
SERVICE BULLETINE 2008-4
S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen
Hva skjer i hjernen ved demens? Karin Persson, lege, PhD Oslo Universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Hva skjer i hjernen ved demens? Karin Persson, lege, PhD Oslo Universitetssykehus og Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Disposisjon Hjernens normale anatomi Hjernens normale fungering Hva
Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1
Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet
Embryologi og normal fosterutvikling for patologer
Embryologi og normal fosterutvikling for patologer Utvalgte mekanismer med en del teratogenese Joel C. Glover Division of Physiology Department of Molecular Medicine Institute of Basic Medical Sciences
En nevrobiologs forsøk på å forklare langvarige smertetilstander (hvorfor går smertesystemet så lett i vranglås?)
En nevrobiologs forsøk på å forklare langvarige smertetilstander (hvorfor går smertesystemet så lett i vranglås?) Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nidaroskongressen 2013
Funksjonell MR. Ole A. Andreassen
Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell
Rusmiddelbruk. Rusmiddelbruk. Hvorfor bruke et rusmiddel? Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen?
Rusmiddelbruk Etablering og utvikling av avhengighet: Hva skjer i hjernen? JØRG MØRLAND NASJONALT FOLKEHELSEINSTITUTT 1. En enkelt gang 2. Sjelden, intet fast mønster 3. På fester, i helger etc. 4. Mer