Temanotat 8/2009. Statsbudsjettet for 2010: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen.

Transkript

1 Temanotat 8/2009 Statsbudsjettet for 2010: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen

2 Temanotat 8/2009 Statsbudsjettet for 2010: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen Utarbeidet i avdeling for utredning desember 2009 Saksansvarlig: Jan Mønnesland Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3

4

5 Regjeringen la 13. oktober 2009 fram sitt forslag til statsbudsjett for Utdanningsforbundet har som vanlig gitt sine kommentarer til Stortinget, dels gjennom innspill via Unio og dels ved egne høringer i Stortingets fagkomiteer. Utdanningsforbundet har deltatt i disse høringene: kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 11. oktober 2009 kommunal- og forvaltningskomiteen 2. november 2009 familie- og kulturkomiteen 10. november I dette temanotatet er de tre høringsnotatene fra Utdanningsforbundet gjengitt i sin helhet. Det er Unio som deltar i høringen i finanskomiteen. Utdanningsforbundet og de øvrige medlemsforbundene leverer sine innspill til Unio, som deretter utarbeider sitt høringsnotat. Unios notat er publisert som Unios notatserie 7/2009 og kan lastes ned fra Unios hjemmeside, Temanotatet gir i tillegg en oversikt over hva som ble utfallet av Stortingets behandling av budsjettforslaget. Stortinget behandler først budsjettfordelingen på rammeområder, etter innstilling fra finanskomiteen. Deretter, når rammebudsjettene er vedtatt, behandler fagkomiteene fordelingen av kapitler og poster innenfor de ulike rammeområdene. Endelige stortingsvedtak kommer deretter suksessivt etter at komitéinnstillingene foreligger. Siste vedtaksrunden var 15. desember, hvor bl.a. barnehagekapitlet ble behandlet.

6 11. oktober 2009 Utdanningsforbundet mener at: - de frie inntektene til kommunesektoren vil i 2010 bare øke marginalt mer enn den anslåtte behovsveksten. Dette gir ikke rom for en styrking av tjenestene, slik det loves i den nye regjeringserklæringen. Det er skoleverket som i sterkest grad har fått merke følgende av svak kommuneøkonomi - det er behov for konkrete tiltak fra statens side som pålegger kommunene og fylkeskommunene å øke lærertettheten. Den varslede lovfestingen av maksimalt elevtall må iverksettes snarest mulig. Samtidig må tilsynsvirksomheten trappes opp, og det må slås klart ned på alle tilfeller av brudd på opplæringslovens krav til undervisningsomfang og forsvarlighet - overføring av et veinett i svært dårlig stand til fylkeskommunene fra 2010 av vil medføre et sterkt lokalt press for å få overført midler fra andre sektorer til veiformål. Det vil etter all sannsynlighet ramme videregående opplæring. Det må iversettes klare tiltak for å motvirke at sektoren tappes for ressurser som en følge av forvaltningsreformen - vi er fornøyd med at det nå gis midler for å finansiere årlige utskiftningskostnader for læremidler i videregående skoler. Vi forventer at de midlene en nå gir til utskiftning blir liggende som en stabil finansiering videre framover - når fagskolene overføres til fylkeskommunene i 2010 skjer det i en situasjon hvor disse får økt ansvar for et forvitret veinett. Dette vil etter all sannsynlighet bidra til en klar svekkelse av fagskoletilbudet, noe en alt nå ser i fylkenes budsjettopplegg for Skal dette unngås, må komiteen be om en forsterket innsats fra statlig side for å forhindre en uønsket nedtrapping av dette tilbudet - budsjettet for universiteter og høyskoler viser reell nedgang fra 2009 til Dette er uheldig i en situasjon med økende ungdomskull i aldersgrupper som etterspør slik utdannelse. Gitt disse rammene er vi likevel fornøyd med at en i stor grad har skjermet lærer- og førskolelærerutdanningen gjennom egne tiltaksmidler basert på oppfølgingen av St.meld. nr. 11 ( ) Læreren rollen og utdanningen.

7 Svak kommuneøkonomi gir svekkede ressurser for grunnskole og videregående opplæring. Rammene for kommuneøkonomien behandles av finanskomiteen i Innst. 3 S, som vedtas av Stortinget før KUF-komiteen behandler sine rammeområder. Siden disse rammene er av stor betydning for skolesektoren, finner vi det rimelig å ta opp med KUF-komiteen hvilken virkning det foreslåtte opplegg for kommuneøkonomien får for sektoren. Vi ber om at representantene merker seg momentene når en kommuniserer med sine partifeller i finanskomiteen. I Regjeringserklæringen er det knyttet klare og viktige mål for en styrket innsats på skolesektoren. Det heter bl.a. at en vil legge til rette for flere lærere gjennom styrket kommuneøkonomi. Økt lærertetthet skal oppnås ved en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole. Den varslede styrking av opplæringsloven for å sikre en slik maksimumsgrense for antall elever per lærer er ikke omtalt i 2010-budsjettet, og vil neppe få noen juridisk effekt før i senere budsjettår. Det blir da utviklingen i kommuneøkonomien som blir av stor betydning for om målsettingen om bedret lærertetthet skal kunne realiseres. Også i forrige fireårsperiode ble det lovet å styrke kommunesektorens økonomi. Det ble da sagt at en ville gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan rette opp den økonomiske ubalansen i sektoren. Realiseringen av disse målene forutsetter at kommunesektoren får ressurser som brukes til å styrke skolene. Erklæringen lover at Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. Videre vil en gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan rette opp den økonomiske ubalansen i sektoren. Dette ble fulgt opp ved en markert økning i kommunesektorens frie inntekter i Budsjettet for 2007 og 2008 innebar imidlertid en klar oppbremsing. For begge disse årene ble det en reell reduksjon av de frie inntektene, mens behovene fortsatte å vokse. Resultatet var at en i 2008 opplevde det kraftigste underskuddet i kommunesektorens økonomi i moderne tid. Gjennom tiltakspakken og økte skatteanslag får kommunesektoren en vekst i de frie inntektene i 2009 som overgår behovsveksten. Denne økningen kommer i liten grad tjenestene til gode, kommuner og fylkeskommuner blir nødt til å bruke de økte midlene til å styrke sin balanse. For 2010 gir budsjettet en økning i de frie inntektene med reelt 1,8 mrd. kr 1 fra 2009 til 2010, når en korrigerer for alle oppgaveendringer (inkl. endringer knyttet til samhandlingsreformen og kompensa- 1 Regnet fra nivået i revidert budsjett 2009 øker de frie inntektene med 3 mrd. kr. Det skyldes at skatteanslaget nå er blitt 1,2 mrd. kr høyere enn det var da revidert budsjett ble framlagt.

8 sjon for overføring av et veinett i dårlig forfatning 2 ). I følge teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi er behovsveksten fra 2009 til 2010 på 1,2 mrd. kr når en ser bort fra barnehagene som primært finansieres ved øremerkede tilskudd. Det betyr at opplegget i statsbudsjettet for 2010 bare hårfint overgår behovsveksten. Gitt den forventede økningen i ledigheten i 2010 vil kommunenes sosialutgifter fortsette å øke. Samtidig har kommunesektoren et akkumulert vedlikeholdsbehov. Det er m.a.o. ikke rom i dette budsjettet for en styrking av de kommunale tjenestene ut over det nivået vi nå har for Figur 1. Frie inntekter kommunesektoren, 2005 = 100. Faste priser korr. oppgaveendring frie behov frie - behov Kilde: kommuneproposisjoner og rapporter fra teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, suksessive utgaver. Som en ser av figur 1 har de frie inntektene i 2009, korrigert for behovsveksten, kommet nesten opp til 2006-nivået, og når dette i Den lovede opptrappingen av kommuneøkonomien er ikke blitt flerårig og forpliktende slik det ble lovet ble et isolert opptrappingsår, men deretter har inntektene ikke økt mer enn hva som kreves for å holde tritt med behovsveksten. Etter vårt syn burde en startet opp den nye fireårsperioden med en styrking av kommuneøkonomien allerede i 2010, og ikke tatt et hvileskjær før en (forhåpentlig) tar sikte på å følge opp regjeringserklæringens løfter senere i perioden. 2 I proposisjonen regner en inn delkompensasjonen på 1 mrd. kr knyttet til at de overførte veikilometrene er i svak forfatning, og 230 mill. kr til dekning av økte utgifter til samhandlingsreformen. Dermed økes vekstanslaget fra 3 til 4,2 mrd. kr regnet fra revidert budsjett De øvrige oppgaveendringene er ikke medregnet i dette realvekstanslaget.

9 Vi mener kommunerammene for 2010 bør styrkes med minst 1 mrd. kr i frie inntekter ut over Regjeringens opplegg. Det vil være nødvendig dersom regjeringserklæringens målsetting om styrket tjenestetilbud skal kunne innfris. Primærkommunene, virkninger for grunnskolen Inntektsveksten i primærkommunene har i minimal grad kommet grunnskolen til gode. Vinneren er pleie og omsorg. Det kan i stor grad forklares med at det er satt fysiske måltall for årsverksveksten i denne sektoren, mens stagnerende elevtall har gjort skolene til et innstrammingsobjekt når kommunebudsjettene skal fastsettes. Tabell 1. Endring i frie inntekter og brutto driftsutgifter ekskl. barnehage, primærkommuner. Prosentvis vekst fra året før. Faste priser. 1. halvår til 1. halvår 2009 Frie inntekter 8,0-1,2 0,1 Brutto driftsutgifter grunnskole 1,9-0,9 0,8 1,3 pleie, omsorg 6,0 3,3 5,4 3,4 Alle ekskl. barnehage 1,9 2,7 2,3 3,3 Lønnskostnader grunnskole 0,8 0,4 1,4 1,9 pleie, omsorg 5,4 4,1 6,2 4,3 Alle ekskl. barnehage 1,2 2,5 3,1 4,0 Oslos fylkesdel inngår i tallene for alle sektorer ekskl. barnehage. Alle-gruppen inkluderer grunnskole, pleie/omsorg og øvrige sektorer ekskl. barnehage. Kilde: Statistisk sentralbyrå En årlig vekst i lønnskostnadene på 0,4 1,9 % indikerer nær status quo i de kostnadene som rettes direkte inn mot undervisningsaktiviteten. At veksten ble marginalt høyere fra 1. halvår 2008 til 1. halvår 2009 har bakgrunn i økt timetall på barnetrinnet siste skoleår. Tabell 2 viser utviklingen i undervisningsårsverk i kommunale ordinære grunnskoler (hvor spesialskolene ikke inngår). Det har vært en varierende men i hovedsak minimal vekst i undervisningsårsverk. Mye deltid og flere lærere som når opp i aldersgrupper med redusert undervisningsplikt gjør at antall undervisningsårsverk utvikler seg langsommere enn antall lærere. Tabell 2. Kommunale grunnskoler. Endring i undervisningsårsverk fra foregående skoleår Sum 3 år Vekst i undervisningsårsverk Ekstra årsverksbehov pga. timetallsøkning høsten Sum årsverk ekskl. timetallsøkning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Skulle timetallsveksten på barnetrinnet fra høsten 2008 vært gjennomført med samme ressursdekning (elevtimer per lærertime) som en hadde på barnetrinnet året før, ville det krevd 1037 nye undervis-

10 ningsårsverk på landsbasis. Det en fikk var 61 nye årsverk, på landsbasis. Her kan det være store variasjoner kommunene imellom. I sum viser tabellen at timetallsveksten ble håndtert ved omdisponeringer, dvs. at en økte gruppestørrelsen slik at en fikk gjennomført timetallsveksten uten å sette inn flere lærerårsverk. De frie midlene en fikk fra staten for å finansiere reformen ble dermed brukt i andre sektorer og nådde ikke fram til skolene. I 2010 gis det rundt 0,9 mrd. kr i frie midler for å finansiere kvalitetstiltak i grunnskolen. Det gjelder helårsvirkningen av økt innsats i norsk/samisk og matematikk samt økt fysisk aktivitet som innføres høsten 2009, og en ny timetallsøkning på barnetrinnet samt leksehjelp via skolefritidsordningen som iverksettes fra høsten Dette er i seg selv gode tiltak som vi setter pris på. Erfaringen viser imidlertid at når slike tiltak finansieres via frie inntekter, er det store muligheter for at disse midlene aldri når fram til skolene. Tiltakene blir nok isolert sett gjennomført, men da ved at midlene trekkes ut av den ordinære undervisningen, med økt gruppestørrelse som resultat. Vi er fornøyd med at Regjeringen i siste regjeringserklæring lover å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole. Så langt varsler imidlertid budsjettet ingen oppfølging av dette i Det er derfor grunn til å frykte at også de nye tiltakene i 2010 blir gjennomført ved en tapping av skolenes øvrige ressurser. Løsningen må etter vår mening være tosidig. Dels er det nødvendig å vende tilbake til den lovede flerårige inntektsopptrappingen. I tillegg er det nødvendig at staten legger klare føringer på kommunene. Det må innskjerpes at målsettingen om økt lærertetthet står ved lag. Det er videre behov for skjerpet tilsyn med kommunene for å sikre at opplæringslovens krav til forsvarlighet etterleves. Fortsatt underfinansierte fylkeskommuner Fylkeskommunene har helt siden årtusenskiftet hatt en markert underfinansiering, ved at veksten i ungdomskullene ikke er blitt fulgt opp med tilsvarende vekst i frie inntekter. Resultatet er bl.a. en gradvis svekket lærertetthet. Selv om underfinansieringen var sterkere i første halvdel av tiåret, har problemene ikke blitt spesielt bedre de senere årene, se figur 2.

11 Figur 2. Frie inntekter korr. oppgaveendringer, fylkeskommuner Faste priser. Indeks 2002= frie behov frie-behov Kilde: kommuneproposisjoner og rapporter fra teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, suksessive utgaver Etter inntektsveksten i 2006 har fylkeskommunene i både 2007 og 2008 hatt en negativ inntektsutvikling samtidig med en sterk behovsvekst. Resultatet har vært at en i 2008 havnet godt under den behovsdekningen en hadde per 2005, en kom helt tilbake til 2003-nivået i ressursdekning. Veksten i 2009 ga en viss forbedring. Like fullt er en i 2009 og 2010 bare kommet opp på det nivået en hadde i 2007, og lavere enn nivået fra Også fylkeskommunene viser liten vilje til å prioritere skolesektoren. Selv om det er denne sektoren som står for den vesentligste behovsveksten som i sin tur har generert økte frie midler, er det i stor grad annen aktivitet som lokalt får glede av dette. Tabell 3. Andel av frie midler til fylkeskommunene som går til videregående opplæring. Fylkeskommuner eks. Oslo. Prosent Kilde: Kostra 64,6 63,8 64,2 62,5 60,8 Tendensen til at fylkeskommunene underprioriterer videregående opplæring er vi redd vil forsterkes når en i 2010 overfører veikilometre med tilhørende fergestrekninger fra staten til fylkeskommunene, med finansiering over de frie inntektene. Veinettet er i dårlig forfatning, og staten gir

12 ikke tilstrekkelig med midler til å bekoste en opprustning 3. Skal det nye veinettet gis en akseptabel standard blir fylkeskommunene nødt til å omprioritere midler fra andre aktiviteter. Det vil etter all sannsynlighet ramme videregående opplæring. Skal en unngå ytterligere svekkelse av utdanningskvaliteten, med økende frafall som resultat, er det nødvendig med statlige tiltak. Spesielt for videregående opplæring er det påkrevet så raskt som mulig å få iversatt løftet fra regjeringserklæringen om et maksimaltall for elever per lærer i skolene. Vi er fornøyd med at det nå gis midler for å finansiere årlige utskiftningskostnader for læremidler. Så langt har fylkeskommunene fått midler til å finansiere innføringen av frie læremidler trinn for trinn, hvor innføringsmidler gitt det ene året trekkes ut det neste. Vi forventer at de midlene en nå gir til utskiftning blir liggende som en stabil finansiering videre framover. Vi er også fornøyd med at det midlertidige tiltaket med økt tilskudd til lærebedrifter videreføres. Tiltaket finansieres med 190 mill. kr gjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene, og en får da håpe at det brukes etter forutsetningene. Kunnskapsdepartementets tiltak for grunnopplæringen De tiltakene som finansieres over frie midler er kommentert ovenfor, det vi kommenterer her er tiltakene som finansieres over departementets eget budsjett. Kompetansetiltak Vi er tilfreds med at midlene til lokale kompetansetiltak videreføres under programmet Kompetanse for kvalitet. Vi merker oss at midlene nå i større grad skal kanaliseres til videreutdanning og til skolelederutdanning, mens tilbudet til etterutdanning og til generell kompetanseutvikling i prioriterte fag og emner vil blir trappet ned. Dette er en følge av at de samlede kompetansemidlene ikke økes. Vi er enig i prioriteringen gitt bevilgningsrammen, men synes det er uheldig at en ikke gir rom for en kompetansesatsing på et bredere grunnlag enn det nå legges opp til. Tiltak for økt fullføring av videregående opplæring Tiltaket ble iverksatt i revidert budsjett 2009, da med 35 mill. kr, men da med bare et halvt års virketid. Vi er fornøyd med at en har valgt å videreføre dette tiltaket. Når helårsbevilgningen for 2010 er på 53 mill. kr, betyr det at innsatsnivået blir noe redusert sammenliknet med høsten I likhet med inneværende års avsetning skal tiltaket også finansiere utprøving av et nytt praktisk arbeidslivsfag på ungdomstrinnet, noe vi synes er en fornuftig vinkling. 3 Opprustningskostnadene er av KS anslått til 10 mrd kr, hvorav det bare gis 1 mrd kr til dette formålet i budsjettet.

13 Musikk- og kulturskoler Bevilgningen til utvikling av musikk- og kulturskolen ble redusert med 1,5 mill kr i 2009-budsjettet, og dermed skrudd tilbake til 2007-nivå. At en i regi av kulturløftet øker midlene til kulturaktiviteter med 40 mill. kr, er et beskjedent men likevel viktig tiltak i motsatt retning. Landslinjer Bevilgningen til landslinjer videreføres på samme nivå som i 2009, justert for prisveksten. Når realnivået dermed holdes uendret gis det ikke midler til omfangsendringer. Bevilgningsnivået oppfattes som svakt, og mange yrkesrettede landslinjer står derfor i fare for å bli trappet ned. Med den underfinansieringen en nå har av fylkeskommunene er viljen til å spe på med lokale midler svært svak. Kompetansesenter for spesialundervisning Driftsbevilgningen øker med bare halvparten av det som kreves for en normal prisjustering. Det gir en realnedgang på om lag halvannen prosent. Det kan synes lite, men er en forlengelse av en lengre trend med årlige underreguleringer og tildels nedskjæringer av budsjettene for denne aktiviteten. Faktisk er budsjettet på 2010 også rent nominelt på et lavere nivå enn i Det gis ingen begrunnelse for hvorfor en gradvis reduserer midlene til disse kompetansesentrene. Stortinget har flere ganger bedt departementet om en klargjøring av disse sentrenes økonomiske vilkår, uten at dette ser ut til å ha ført til en forbedring. Vi håper Stortinget fortsatt kan følge denne saken med oppmerksomhet. Fagskoler Fagskoletilskuddet over KDs budsjett (de tekniske fagskolene) innlemmes i rammetilskuddet fra Den eneste sikring som er gitt for å unngå at tilbudet desimeres pga. trang fylkeskommunal økonomi, er en lovtilføyelse hvor fylkeskommunene skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte samfunnsområder. Vi er redd for at denne bestemmelsen er så upresis at dette ikke gir disse skolene noe vern mot budsjettinnstramminger og reduksjon av undervisningstilbud etter overføringen til inntektssystemet. Vi minner om at de øremerkede tilskuddene til disse fagskolene ble økt i revidert budsjett 2009 for å gi rom for flere fagskoleplasser fra høsten Midlene er ytterligere økt i 2010, men da uten øremerking. Det er beklagelig at forvaltningsreformen skal medføre at denne satsingen nå reverseres, og ber om at Stortinget følger denne utviklingen nøye. Vi er tilfreds med at de helse- og sosialfaglige fagskolene fortsatt skal motta øremerkede tilskudd fra helse- og omsorgsdepartementet.

14 Høyere utdanning Samlet for programkategori 7.60 høyere utdanning er det en nominell økning i bevilgningene fra revidert budsjett 2009 på 422 mill. kr. Dette er svakere enn prisveksten. Reelt reduseres midlene med 1,4 % eller 346 mill kr. Vi synes dette er en svært uheldig utvikling. Det er spesielt universitetene som kommer negativt ut, med en realnedgang på 1,3 %. De vitenskapelige høyskolene får en realvekst på 2,8 %, og de øvrige høyskolene på 2,0 %. Fellestiltakene svekkes med 30 %. Det ble i revidert budsjett for 2009 gitt midler til oppretting av 3000 nye studieplasser fra høsten dette året, herav 1000 innen lærerutdanningene. Det innebærer at samlet kapasitet øker med 2600 plasser i snitt fra 2009 til En mener bevilgningsmessig å ha tatt høyde for det. Lærerutdanningen får ut over institusjonsmidlene også midler fra fellestiltaksrammen, bl.a. skal 15 mill. kr brukes for å fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon i lærerutdanninga. Videre gis 20 mill. kr til at institusjonene i fellesskap utvikler de nye grunnskoleutdanningene ut fra intensjonene i St.meld. nr. 11 ( ) Læreren rollen og utdanningen. Vi er fornøyd med at en innenfor et budsjett som reduserer de samlede bevilgningene til sektoren har tatt grep for å sikre lærer- og førskolelærerutdanningen. Noe annet ville vært kritisk i en situasjon hvor skoler og barnehager har problem med å få tak i tilstrekkelig med kvalifisert personale. Vi setter også pris på at departementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å lyse ut en nasjonal forskerskole i lærerutdanningen, og har satt av 5 mill. kr til dette. Samtidig mener vi det er svært uheldig at bevilgningen til sektoren nok en gang stagnerer. Dette skjer i et tidsrom hvor det er sterk vekst i de ungdomskullene som normalt rekrutteres til sektoren. Det burde vært en oppgave å sørge for at sektoren var godt rustet til å ta imot disse ungdomskullene. Når en gjør det motsatte vil samfunnet på lengre sikt tape på at en får en mindre kvalifisert arbeidsstyrke og en svakere rekruttering til de deler av de offentlige tjenestene som krever høyskoleutdanning. Vi står gjerne til rådighet om komiteen ønsker ytterligere utdyping av de punktene vi har kommentert ovenfor.

15 10. november 2009 Utdanningsforbundet mener at: - vi er tilfreds med at Regjeringen fortsatt legger opp til en høy utbyggingstakt, med sikte på å oppnå full barnehagedekning - budsjettet gir viktige signaler om behovet for et kvalitetsløft i sektoren. Vi oppfatter at dette nå erkjennes som en utfordring som det bør tas tiltak for å løse. Vi mener midlene avsatt til kvalitetsutvikling fortsatt er på et for lavt nivå, og i liten grad følger opp løftene fra kvalitetsmeldingen om et løft på dette området - ved å holde nominell makspris uendret vil makspris II nås først i Det er viktig at en avventer en innlemming av barnehagetilskuddene i inntektssystemet til etterspørselen har stabilisert seg i etterkant av innføringen av makspris II - det er positivt at det er bevilget midler til økt økonomisk likebehandling i sektoren, men det er behov for å utvikle finansieringssystemet slik at det også stimulerer til en kvalitetsutvikling. Å øke minstetilskuddet til private barnehager fra 85 til 88 % av kommunalt kostnadsnivå innebærer at flere private barnehager vil få midler ut over eget kostnadsnivå. En slik økning av profittmarginen er ikke sikret å komme barnehagedriften til gode, så lenge en ikke følger opp med klare krav til bruken av disse ekstramidlene. - vi er positive til at det tas sikte på å opprette et nasjonalt foreldreutvalg. Dette må finansieres med egne midler, og ikke gå på bekostning av de avsatte midlene til kvalitetsutvikling. Utbyggingstakt, innlemming Vi er tilfreds med at Regjeringen fortsatt legger opp til en høy utbyggingstakt, med sikte på å oppnå full barnehagedekning. At full dekning er blitt skutt noe ut i tid skyldes at flere enn tidligere antatt ønsker barnehageplass. Det er en positiv utvikling, som medfører at en høyere andel barn vil gå i barnehage. Dette er et viktig mål, og bør ikke overskygges av en ensidig fokusering på de til enhver tid eksisterende ventelistene.

16 Regjeringen la i revidert budsjett for 2009 opp til vekst på nye heltidsplasser. For 2010 reduseres utbyggingstakten til 7200 nye plasser, hvorav 5050 i permanente og 2150 i midlertidige lokaler. Begrunnelsen for å holde et fortsatt høyt utbyggingstempo i 2010 er at etterspørselen etter barnehageplass fortsatt er økende. Det er en viktig erkjennelse. Dels vil høy dekning i seg selv medføre at barnehage oppfattes som en normal tjeneste for barn, slik at en større andel av foreldrene synes det er naturlig å la sine barn benytte dette tilbudet. Dessuten har Regjeringen lagt seg på en linje hvor maksimalprissatsene holdes nominelt stabile slik at en gradvis vil nærme seg nivået for makspris II. Med dagens prisvekst vil en ha nådd dette nivået rundt Med reelt synkende pris fram til det tidspunkt må en derfor regne med fortsatt etterspørselsvekst også ut over Det har vært en forutsetning fra Regjeringens side at en slik innlemming må avvente at full dekning er oppnådd, og også KS har krevd at staten må fullfinansiere en utbygging av tilbudet helt fram til en slik dekning er en realitet. Vi slutter oss til dette. Det kan ikke aksepteres å overføre barnehagetilskuddene til det kommunale inntektssystemet før etterspørselen har stabilisert seg i etterkant av at makspris II er realisert. Likeverdig behandling Et viktig krav knyttet til barnehagereformen er at en skal ha en likeverdig behandling av private og offentlige barnehager. Det har vært gjort store framskritt på dette området. Telemarkforsknings rapport Kostnadsforskjeller i barnehagesektoren som ble framlagt i januar 2009 viser at det er små forskjeller knyttet til lønn mellom private og offentlige barnehager. På pensjonssiden er de observerte forskjellene knyttet mer til at barnehagene har en ung alderssammensetning på personalsiden og mindre av ulikheter i ytelsesnivå. Derimot er det fortsatt viktige forskjeller knyttet til bemanning. Dagens finansieringssystem for de private barnehagene er i hovedsak basert på kostnadsdekning, opp til en maksimalgrense satt lik enhetskostnadene i de kommunale barnehagene. Ligger en under 100 % av de kommunale kostnadene er de private barnehagene garantert full kostnadsdekning. De private barnehagene som ligger lavere enn 85 % av de kommunale kostnadene vil i dagens system likevel oppnå 85 % av de kommunale kostnadene. Dette er en ordning som gir barnehager med lav bemanning en inntekt ut over deres utgiftsnivå. Det er av avgjørende betydning at en utvikler et finansieringssystem som stimulerer til kvalitet. Et viktig krav her er at de offentlige midlene går til barnehageformål, og at en unngår systemer som

17 stimulerer til lav kvalitet som grunnlag for å ta ut høy profitt. Det er et skritt i motsatt retning når en nå vil øke den nedre grensen for tilskudd fra 85 til 88 % av de kommunale enhetskostnadene. En slik revisjon svekker likebehandlingen, siden kommunale barnehager aldri kan motta mer penger enn deres kostnadsnivå tilsier. Vi er skeptisk til at det ikke er gitt noen føring for hvordan de økte midlene (82 mill. kr) til å finansiere denne endringen skal brukes. Det er behov for tiltak for å hindre at dette fører til økt profittuttak fra sektoren. Det bør være et krav at barnehagene her får tilsvarende regler som en har for private skoler, hvor profittuttak ikke aksepteres. Kvalitet Det sterke fokuset på utbyggingsnivået har i stor grad gått på bekostning av kvalitetskrav. Dette viser seg bl.a. i et stadig økende antall som får dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning. Vi er derfor fornøyd med at departementet påpeker behovet for styrket innsats for kvalitetsutvikling i barnehagene. Vi synes derimot nivået på denne innsatsen er svak. Bevilgningen til kvalitetstiltak økes med 31,6 mill. kr 1, og når med det opp til ca. 100 mill. i Det er ikke noe imponerende løft, slik en ble stilt i utsikt i Stortingsmelding nr. 41 ( ) om kvalitet i barnehagen. Vi er fornøyd med at en nå skal etablere en lederutdanning for styrere i barnehagene. Dette er et viktig kvalitetstiltak. Den viktigste utfordringen i barnehagesektoren er imidlertid fortsatt mangelen på kvalifiserte førskolelærere. Denne mangelen har medført at antall dispensasjoner har økt til 3507 i desember 2008, en økning på 511 fra året før. Vi merker oss at det ikke settes inn mer ressurser i førskolelærerutdanningen for å avhjelpe denne situasjonen. Vi ser det som et framskritt at det nå etableres et nasjonalt foreldreutvalg for barnehagene. Utvalget skal opprettes i 2010, og er så langt ikke gitt noen egen avsetning. Vi forutsetter at det gis egne midler til dette arbeidet, slik at dette ikke går på bekostning av den øvrige kvalitetsinnsatsen. Vi er positive til at forsøket med gratis kjernetid i barnehager i områder med en høy andel minoritetsspråklige barn videreføres og utvides i geografisk omfang. Vi står gjerne til rådighet om komiteen ønsker ytterligere utdyping av de punktene vi har kommentert ovenfor mill. når en regner inn lånekassens utlegg knyttet til nye studieplasser innenfor ledelse og pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagene.

18 ø 2. november 2009 Utdanningsforbundet mener at: - de frie inntektene til kommunesektoren vil i 2010 bare øke marginalt mer enn den anslåtte behovsveksten. Dette gir ikke rom for en styrking av tjenestene, slik det loves i den nye regjeringserklæringen. Det er skoleverket som i sterkest grad har fått merke følgende av svak kommuneøkonomi. Det trengs en økning i de frie inntektene på minst 1 mrd. kr ut over Regjeringens opplegg for fylkeskommunene har over snart ett tiår fått en svakere vekst i frie inntekter enn veksten i ungdomskullene skulle tilsi. Resultatet er en stadig svekket ressurssituasjon i videregående opplæring. Om en skal nå de målsettinger som er satt for sektoren må fylkeskommunenes inntekter økes vesentlig - det er positivt at ordningen med rentekompensasjon for lån til rehabilitering og bygging av skolebygg gis en ramme på 2 mrd. kr. i Samtidig blir den resterende rammen for de etterfølgende år tilsvarende lavere. Det er behov for raskt å signalisere en reell videreføring av dette tiltaket på samme nivå som i overføring av et veinett i svært dårlig stand til fylkeskommunene fra 2010 av vil medføre et sterkt lokalt press for å få overført midler fra andre sektorer til veiformål. Det vil etter all sannsynlighet ramme videregående opplæring. Det må iversettes klare tiltak for å motvirke at sektoren tappes for ressurser som en følge av forvaltningsreformen - det er behov for konkrete tiltak fra statens side som pålegger kommunene og fylkeskommunene å øke lærertettheten. Tilsynsvirksomheten må trappes opp, og det må slås klart ned på alle tilfeller av brudd på opplæringslovens krav til undervisningsomfang og forsvarlighet. Svak kommuneøkonomi, manglende opptrappingsplan Rammetilskuddene for primær- og fylkeskommuner behandles av finanskomiteen i Innst. 3 S, som vedtas av Stortinget før kommunal- og forvaltningskomiteen behandler sine områder. Samtidig er det tradisjon for at også kommunalkomiteen kommer med synspunkter på kommuneøkonomien i sin

19 budsjettinnstilling. Vi finner det derfor naturlig å ta opp med komiteen våre merknader om kommuneøkonomien. Vi ber om at representantene kommuniserer med sine partifeller i finanskomiteen slik at disse synspunktene kan bli vektlagt under Stortingets behandling av budsjettet. Svak vekst i frie inntekter De frie inntektene øker reelt med 1,8 mrd. kr 1 fra 2009 til 2010, når en korrigerer for alle oppgaveendringer (inkl. endringer knyttet til samhandlingsreformen og kompensasjon for overføring av et veinett i dårlig forfatning 2 ). Den svake veksten i frie inntekter i 2010 må ses på bakgrunn av at veksten i 2009 er relativt høy. Det skyldes dels tiltakspakken av januar 2009 og dels ytterligere påplusning i revidert budsjett, samt at skatteanslaget har økt med 1,2 mrd. kr siden revidert budsjett ble framlagt. Samlet sett får dermed 2009 og 2010 en vekst i overkant av behovsveksten. I følge teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi er behovsveksten fra 2009 til 2010 på 1,2 mrd. kr når en ser bort fra barnehagene som primært finansieres ved øremerkede tilskudd. Det betyr at opplegget i statsbudsjettet for 2010 med en realvekst fra 2009 til 2010 på 1,8 mrd. kr bare hårfint overgår behovsveksten. Gitt den forventede økningen i ledigheten i 2010 vil kommunenes sosialutgifter fortsette å øke. Samtidig har kommunesektoren et akkumulert vedlikeholdsbehov. Det er m.a.o. ikke rom i dette budsjettet for en styrking av den kommunale økonomi og de kommunefinansierte tjenestene ut over det nivået vi nå har for Kommunesektoren har opplevd en langvarig underfinansiering, med underskudd som en stabil foreteelse helt fra 1996 og fram til I 2006 ble midlene økt, og sektoren fikk da før første gang på flere tiår et overskudd før lånetransaksjoner. Allerede året etter fikk en på nytt store underskudd. Dette forsterket seg i 2008, som er svakeste året for kommunesektoren på svært lang tid. Som vist i figur 1 vil en komme ut med noe svakere underskudd i 2009 og 2010, men like fullt er underskuddet fortsatt på et historisk høyt nivå. 1 Regnet fra nivået i revidert budsjett 2009 øker de frie inntektene med 3 mrd. kr. Det skyldes at skatteanslaget nå er blitt 1,2 mrd. kr høyere enn det var da revidert budsjett ble framlagt. 2 I proposisjonen regner en inn delkompensasjonen på 1 mrd. kr knyttet til at de overførte veikilometrene er i svak forfatning, og 230 mill. kr til dekning av økte utgifter til samhandlingsreformen. Dermed økes vekstanslaget fra 3 til 4,2 mrd. kr regnet fra revidert budsjett De øvrige oppgaveendringene er ikke medregnet i dette realvekstanslaget.

20 5,0 Figur 1. Overskudd før lånetransaksjoner, kommunesektoren 0, ,0-10,0-15,0-20,0-25,0-30,0 i mrd.2009-kr % av inntekter Kilde: nasjonalbudsjettet, suksessive årganger Markerte underskudd i 2008, svake rammer i det opprinnelige statsbudsjettet for 2009, og vanskelige lånemuligheter i kredittmarkedet har medført at en stor andel av kommunene strammet inn på sine tjenesteutgifter i 2009-budsjettene. I stor grad valgte kommuner og fylkeskommuner å bruke de økte frie inntektene i 2009 til å styrke sin balanse framfor å øke tjenestetilbud. Her oppfatter vi at Regjeringen fører en dobbelkommunikasjon. Basert på de svært svake regnskapsresultatene i 2008 ble kommunene bedt av departementet om å prioritere en styrking av balansen. Det er det som i stor grad har skjedd. Den merinntekten kommunesektoren har fått i 2009 pga. økningen i skatteanslaget på 1,2 mrd. kr siden revidert budsjett 2009 har i liten grad kommet tjenestene til gode. Det blir derfor galt når Regjeringen bruker denne skatteveksten som en begrunnelse for å hevde at 2010-budsjettet gir rom for en styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Slik budsjettet nå foreligger må forventningene om styrket tilbud innen sektorer som skole, pleie og omsorg etc. legges på is. Som en ser av figur 2 har de frie inntektene i 2009, korrigert for behovsveksten, kommet nesten opp til 2006-nivået, og når dette i Den lovede opptrappingen av kommuneøkonomien er ikke blitt flerårig og forpliktende slik det ble lovet ble et opptrappingsår, men deretter har inntektene ikke økt noe mer enn hva som kreves for å holde tritt med behovsveksten.

21 110 Figur 2. Frie inntekter kommunesektoren, 2005 = 100. Faste priser korr. oppgaveendring frie behov frie - behov Kilde: kommuneproposisjoner og rapporter fra teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, suksessive utgaver. Det som trengs, er en faktisk flerårig og forpliktende opptrapping av kommunesektorens økonomiske situasjon. En slik opptrapping ble lovet i Soria Moria I men ikke realisert. I Soria Moria II er dette løftet ikke gjentatt. En lover imidlertid også her å styrke kommuneøkonomien: Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet innen barnevern, skole, pleie og omsorg kan bedres. Etter vårt syn burde en startet opp med en slik styrking allerede i 2010, og ikke tatt et hvileskjær før en (forhåpentlig) tar sikte på å følge opp regjeringserklæringens løfter senere i perioden. Vi ber derfor om at Stortinget styrker kommunerammene i 2010 med minst 1 mrd. kr i frie inntekter ut over Regjeringens opplegg. Det vil være nødvendig dersom regjeringserklæringens målsetting om styrket tjenestetilbud og en reell opptrapping av kommuneøkonomien skal kunne innfris. Fortsatt behov for økte øremerkede tilskudd Vi er positive til at Regjeringen følger opp barnehageforliket ved fortsatt å øke barnehagetilskuddene. Veksten i de samlede øremerkede tilskuddene er nå satt til reelt 2,1 mrd. kr, hvorav 1,7 mrd. kr er økte

22 barnehagetilskudd 3. Denne veksten skyldes at en har en målsetting om å bygge ut 7200 flere barnehageplasser i Vi er positive til at Regjeringen følger opp barnehageforliket ved å videreføre en høy utbyggingstakt. Dette er nødvendig for å nærme seg målet om full dekning gitt eksisterende makspris. Vi minner om at før en innlemmer barnehagetilskuddene i inntektssystemet er det en forutsetning at en har oppnådd full dekning under en stabilisert etterspørselssituasjon og stabilisert makspris. Vi tviler sterkt på om en vil ha nådd en slik stabilisering allerede ved utgangen av 2010, bl.a. siden en da ikke vil ha nådd makspris II. Vi forventer at en avventer en slik stabilisering av etterspørselen før en innlemmer tilskuddene i inntektssystemet. Primærkommunene, virkninger for grunnskolen Svak kommuneøkonomi har medført en presset situasjon for grunnopplæringen. Det viser seg at den inntektsveksten som faktisk finner sted i stor grad benyttes til andre aktiviteter og til å styrke budsjettbalansen. Tabell 1. Endring i frie inntekter og brutto driftsutgifter ekskl. barnehage, primærkommuner. Prosentvis vekst fra året før. Faste priser. 1. halvår 2008 til 1. halvår Frie inntekter 8,0-1,2 0,1 Brutto driftsutgifter grunnskole 1,9-0,9 0,8 1,3 pleie, omsorg 6,0 3,3 5,4 3,4 Alle ekskl. barnehage 1,9 2,7 2,3 3,3 Lønnskostnader grunnskole 0,8 0,4 1,4 1,9 pleie, omsorg 5,4 4,1 6,2 4,3 Alle ekskl. barnehage 1,2 2,5 3,1 4,0 Oslos fylkesdel inngår i tallene for alle sektorer ekskl. barnehage. Alle-gruppen inkluderer grunnskole, pleie/omsorg og øvrige sektorer ekskl. barnehage. Kilde: Statistisk sentralbyrå Det er grunnskolen som kommer dårligst ut når kommunene skal disponere sine budsjetter. Vinneren er pleie og omsorg. Det kan i stor grad forklares med at det er satt klare fysiske måltall for årsverksveksten i denne sektoren, mens stagnerende elevtall har gjort skolene til et innstrammingsobjekt når kommunebudsjettene skal fastsettes. En årlig vekst i lønnskostnadene på 0,4 1,9 % indikerer nær status quo i de kostnadene som rettes direkte inn mot undervisningsaktiviteten. At veksten ble marginalt høyere fra 1. halvår 2008 til 1. halvår 2009 kan i noen grad ha bakgrunn i økt timetall på barnetrinnet siste skoleår. 3 Regnet fra nivået i revidert budsjett 2009 øker de øremerkede tilskuddene med 3 mrd. kr. Det skyldes at anslaget for tilskuddet til ressurskrevende brukere i helse-/sosialsektoren for 2009 nå er blitt 713 mill. kr høyere enn det var da revidert budsjett ble framlagt.

23 Tabell 2 viser utviklingen i undervisningsårsverk i kommunale ordinære grunnskoler (dvs. at spesialskolene ikke inngår). Det har vært en varierende men i hovedsak minimal vekst i undervisningsårsverk. Mye deltid og flere lærere som når opp i aldersgrupper med redusert undervisningsplikt gjør at antall undervisningsårsverk utvikler seg langsommere enn antall lærere. Tabell 2. Kommunale grunnskoler. Endring i undervisningsårsverk fra foregående skoleår Sum 3 år Vekst i undervisningsårsverk Ekstra årsverksbehov pga. timetallsøkning høsten Sum årsverk ekskl. timetallsøkning Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Skulle timetallsveksten på barnetrinnet fra høsten 2008 vært gjennomført med samme ressursdekning (elevtimer per lærertime) som en hadde på barnetrinnet året før, ville det krevd 1037 nye undervisningsårsverk på landsbasis. Det en fikk var 61 nye årsverk, på landsbasis. Her kan det være store variasjoner kommunene imellom. I sum viser tabellen at timetallsveksten ble håndtert ved omdisponeringer, dvs. at en økte gruppestørrelsen slik at en fikk gjennomført timetallsveksten uten å sette inn flere lærerårsverk. De frie midlene en fikk fra staten for å finansiere reformen ble dermed brukt i andre sektorer og nådde ikke fram til skolene. I 2010 gis det rundt 0,9 mrd. kr i frie midler for å finansiere kvalitetstiltak i grunnskolen. Det gjelder helårsvirkningen av økt innsats i norsk/samisk og matematikk samt økt fysisk aktivitet som innføres høsten 2009, og en ny timetallsøkning på barnetrinnet samt leksehjelp via skolefritidsordningen som iverksettes fra høsten Dette er i seg selv gode tiltak, men når de finansieres via frie inntekter er det store muligheter for at skolene heller ikke får disse midlene med mindre staten iverksetter klarere føringer. Vi er fornøyd med at Regjeringen i siste regjeringserklæring lover å endre opplæringsloven for å sikre en maksimumsgrense for tallet på elever per lærer på hver skole. Så langt varsler imidlertid budsjettet ingen oppfølging av dette i Det er derfor grunn til å frykte at tappingen av skolenes ressurser videreføres kommende år. Løsningen må etter vår mening være tosidig. Dels er det nødvendig å vende tilbake til den lovede flerårige inntektsopptrappingen. I tillegg er det nødvendig at staten legger klare føringer på kommunene. Det må innskjerpes at målsettingen om økt lærertetthet står ved lag. Det er videre behov for skjerpet tilsyn med kommunene for å sikre at opplæringslovens krav til forsvarlighet etterleves.

24 Fortsatt underfinansierte fylkeskommuner Fylkeskommunene har helt siden årtusenskiftet hatt en markert underfinansiering, ved at veksten i ungdomskullene ikke er blitt fulgt opp med tilsvarende vekst i frie inntekter. Resultatet er bl.a. en gradvis svekket lærertetthet. Selv om underfinansieringen var sterkere i første halvdel av tiåret, har problemene ikke blitt spesielt bedre de senere årene, se figur Figur 3. Frie inntekter korr. oppgaveendringer, fylkeskommuner Faste priser. Indeks 2002= frie behov frie-behov Kilde: kommuneproposisjoner og rapporter fra teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, suksessive utgaver. Etter inntektsveksten i 2006 har fylkeskommunene i både 2007 og 2008 hatt en negativ inntektsutvikling samtidig med en sterk behovsvekst. Resultatet har vært at en i 2008 havnet godt under den behovsdekningen en hadde per 2005, en kom helt tilbake til 2003-nivået i ressursdekning. Veksten i 2009 ga en viss forbedring. Like fullt er en i 2009 og 2010 bare kommet opp på det nivået en hadde i 2007, og lavere enn nivået fra Også fylkeskommunene viser liten vilje til å prioritere skolesektoren. Selv om det er denne sektoren som står for den vesentligste behovsveksten som i sin tur har generert økte frie midler, er det i stor grad annen aktivitet som lokalt får glede av dette. Tabell 3. Andel av frie midler til fylkeskommunene som går til videregående opplæring. Fylkeskommuner ekskl. Oslo. Prosent Kilde: Kostra 64,6 63,8 64,2 62,5 60,8

25 Tendensen til at fylkeskommunene underprioriterer videregående opplæring er vi redd vil forsterkes når en i 2010 overfører veikilometre med tilhørende fergestrekninger fra staten til fylkeskommunene, med finansiering over de frie inntektene. Veinettet er i dårlig forfatning, og staten gir ikke tilstrekkelig med midler til å bekoste en opprustning 4. Skal det nye veinettet gis en akseptabel standard blir fylkeskommunene nødt til å omprioritere midler fra andre aktiviteter. Det vil etter all sannsynlighet ramme videregående opplæring. Skal en unngå ytterligere svekkelse av utdanningskvaliteten, med økende frafall som resultat, er det nødvendig med statlige tiltak. Spesielt for videregående opplæring er det påkrevet så raskt som mulig å få iversatt løftet fra regjeringserklæringen om et maksimaltall for elever per lærer i skolene. Tilsynsbehovet under rammefinansiering Som gjennomgangen ovenfor viser er skolene klare budsjettapere i såvel primærkommunene (grunnskolen) og fylkeskommunene (videregående opplæring). Dette underminerer Regjeringens målsettinger fra Soria Moria-erklæringen om økt lærertetthet og styrket undervisningskvalitet. Utdanningsdirektoratet foretar årlige tilsyn hvor de kontrollerer om skoleeierne følger opp de krav som settes i opplæringsloven om kvaliteten i utdanningstilbudet. Fjorårets tilsyn viste at 81 % av skoleeierne ikke har et system som sikrer at elevene får de rettighetene de etter loven har til tilpasset opplæring og spesialundervisning. Ingen av fylkeskommunene har et opplegg for å sikre at elevene får de undervisningstimene de har krav på etter loven, noe som fører til at mange elever ikke får den undervisningen de har krav på. Resultatet av tilsynet er at fylkeskommunene har skrevet brev hvor de bortforklarer situasjonen, det tas ingen tiltak for å rette opp svakhetene. Vi håper at kommunal- og forvaltingskomiteen følger opp dette problemet i sitt videre arbeid. Det er viktig at det kommunale selvstyret fungerer under ansvar, og ikke tillates å underminere viktige nasjonale velferdsmål. Skolebygg (kap. 582 post 60) Inneværende ordning for rentekompensasjon er dimensjonert med en samlet tilsagnsramme over 8 år ( ) på 15 mrd. kr. Av disse ble 3 mrd. kr satt som ramme i Regjeringen foreslår nå en ramme på 2 mrd. kr i Det gjenstår dermed 10 mrd. kr av den samlede tilsagnsrammen for de resterende 6 år av 8-årsperioden. Det er ikke gitt noen signaler i budsjettet om at denne bør styrkes. Da vil ordningen måtte svekkes de resterende årene. 4 opprustningskostnadene er av KS anslått til 10 mrd kr, hvorav det bare gis 1 mrd kr til dette formålet i budsjettet.

26 Vi ber derfor om at komiteen allerede nå etterlyser en økning av den samlede 8-årsrammen slik at dette viktige tiltaket kan videreføres med stabilt omfang. Vi står gjerne til rådighet om komiteen ønsker ytterligere utdyping av de punktene vi har kommentert ovenfor.

27 Med mindre unntak ble budsjettet vedtatt av Stortinget slik det var foreslått av Regjeringen i Stortingsproposisjon nr. 1. Det er få kommentarer fra regjeringspartienes side ut over å gi sin tilslutning til forslagene i proposisjonen. Finanskomiteens innstilling Finanskomiteen behandler alle skatte- og avgiftsforslag i budsjettet, samt opplegget for kommuneøkonomien. Det siste innebærer forslag om skattøre samt rammetilskudd for kommunesektoren helt ned på kapittel/postnivå. Disse elementene skal m.a.o. ikke behandles av noen fagkomité i etterkant. Samtidig innstiller finanskomiteen på endelige rammer for de ulike rammeområdene. Når disse er vedtatt overtar fagkomiteene som vedtar endelig fordeling på post og kapitler innenfor sine områder. Disse faginnstillingene skal deretter vedtas formelt i Stortinget. Regjeringsfraksjonen hadde absolutt ingen endringer eller substansielle kommentarer ut over å gjenta Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegget (inkl. biodieselavgiften) samt til opplegget for kommuneøkonomien. Når det gjelder fordelingen på rammeområder flyttet finanskomiteens flertall på 33 mill. kr. sammenliknet med Regjeringens opplegg. Denne endringen kom næringsrammen til gode, komiteen ville øke miljøteknologisatsingen til Innovasjon Norge med 40 mill. kr ut over Regjeringens forslag, bl.a. for å gjøre biodiesel mer konkurransedyktig i forhold til ordinær diesel. 7 mill. kr ble tatt fra øvrige prosjekter under samme kapittel, 10 mill. kr tatt fra Fornyings- og administrasjonsdepartementets (FAD) driftsbudsjett og Statsbygg, 10 mill. kr fra Olje- og energidepartementets (OED) post for CO 2 - håndtering og 13 mill. kr fra Forskningsrådets programmer for CCS-forskning ( CO 2 Capture and Storage ) og fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU. Til sammenlikning er budsjettets samlede utgiftsnivå på mill. kr. Det var altså 0,0027 % av budsjettet som ble justert i finanskomiteens innstilling. Dette er en langt sterkere grad av passivitet fra stortingsflertallets side enn en har opplevd tidligere, selv under Stoltenberg-periodene. Da innstillingene ble behandlet i Stortinget kom Borghild Tenden (V) med et betimelig spørsmål til finanskomiteens leder. Hun viste til at komiteen hadde innkalt til høringer, og sittet sammen i flere dager for å få innspill fra andre aktører. Hun mente det var kommet inn mange relevante innspill i denne prosessen. Hun lurte på hva vitsen var med dette dersom det ikke er meningen at noe som helst skal rettes på.

28 Komitélederen (Torgeir Micaelsen (A)) svarte at det hadde kommet mange nyttige innspill, og viste til at flere av disse var blitt tatt alvorlig fra Regjeringens side og bl.a. initiert utviklingsarbeid i departementene. Poenget med å holde høringer i finanskomiteen er at komiteen deretter kan overlevere innspill til departementene som de siden kan jobbe med. Kanskje like praktisk da å kontakte departementene direkte. Senere i debatten uttalte Per Olaf Lundteigen (Sp) bl.a.: Når vi ikke tar opp eller stemmer for andre forslag her i dag, er det fordi vi vet at dagens rød-grønne regjering og dens helhetlige budsjett er et bedre alternativ for våre samfunnsverdier enn en regjering ledet av eller støttet av Høyre. Dette fikk flere representanter til å spørre om det var slik at statsministeren hadde stilt et internt kabinettspørsmål overfor regjeringsfraksjonen, med beskjed om at han trakk seg om det ble flertall for andre forslag enn de som kom fra Regjeringen. Statsministeren selv svarte at slike spørsmål nektet han å kommentere. Kirke-, undervisnings- og forskningskomiteens innstilling Også her viderefører komitéflertallet stilen fra finanskomiteens innstilling. Flertallskommentarenes rolle er å rose Regjeringen for de forslag Regjeringen har kommet med, og her velger en selektivt slik at en får innmeldt en egen profilering. Noen av punktene trekkes fram, noen av kuttforslagene ber en om at blir vurdert nærmere i 2011-budsjettet, og noen steder ber en om at Regjeringen følger saken nøye. Denne typen hviskende kommunikasjon med Regjeringen gjelder teksten i flertallskommentarene. Det fremmes ikke et eneste forslag til vedtak i stortingsbehandlingen. Det blir dermed ingen plikt for Regjeringen å ta tekstsynspunkter i innstillingen til etterretning. Det fremmes heller ingen avvikende budsjettforslag, annet enn at komitéflertallet følger opp finanskomiteens opplegg om å kutte 13 mill. kr i programbevilgningene til Forskningsrådet. På to punkter har komiteen markert uenighet med departementet. Kapittel 281 Fellestiltak for universiteter og høyskoler, post 1 driftsutgifter, er en sekkepost for en rekke ulike tiltak, og bevilges med 294,272 mill. kr. Komiteen endrer ikke dette beløpet, men har merknader til to av tiltakene. Departementet varslet at Studiesenteret.no, som fikk 2 mill. kr av denne posten i 2009, ikke skal få midler herfra i 2010, dette skal institusjonene finansiere av sine egne midler. Komiteen sier at de anerkjenner rollen som Studiesenteret.no spiller, og vil øremerke 1 mill. kr av posten til tilskudd til driften av Studiesenteret.no. Departementet ville også redusere de midlene av posten som går til Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, NAROM, fra 6,8 mill. kr i 2009 til 5,8 mill. kr i Begrunnelsen er at denne delen angår grunnopplæringen. Komiteen (dvs. inklusive regjeringsfraksjonen) peker på det verdifulle