Temanotat 1/2012. Statsbudsjettet for 2012: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Temanotat 1/2012. Statsbudsjettet for 2012: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen. www.utdanningsforbundet."

Transkript

1 Temanotat 1/2012 Statsbudsjettet for 2012: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen

2 Temanotat 1/2012 Statsbudsjettet for 2012: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen Utgitt i seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker, avdeling for profesjonspolitikk, januar 2012 Saksansvarlig: Hege Hagevik Bogen Denne publikasjonen er utarbeidet i seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger og internasjonale saker i avdeling for profesjonspolitikk. Publikasjonen er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før den blir offentliggjort. Utgiver: Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3

4 Regjeringen la fram forslag til statsbudsjett for 2012 den 6. oktober Utdanningsforbundet har gitt sine kommentarer til budsjettforslaget, dels gjennom innspill via Unio og dels ved høringer i Stortingets fagkomiteer. Utdanningsforbundet har deltatt i følgende høringer: Kommunal- og forvaltningskomiteen 18. oktober 2011 Familie- og kulturkomiteen 24. oktober 2011 Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 25. oktober 2011 I dette temanotatet er de tre høringsnotatene fra Utdanningsforbundet gjengitt i sin helhet. Utdanningsforbundet har også levert høringsinnspill til finanskomiteen via Unio. Unio har sammenstilt innspillene fra Utdanningsforbundet og de øvrige medlemsforbundene i sitt høringsnotat. Unios notat er publisert som Unios notatserie 6/2011: Unios kommentarer til forslaget til statsbudsjett for 2012, se Dette temanotatet gjengir også utfallet av Stortingets behandling av budsjettforslaget. Stortinget behandler først budsjettfordelingen på rammeområder, etter innstilling fra finanskomiteen. Fagkomiteene behandler fordelingen av kapitler og poster innenfor de ulike rammeområdene. Endelige stortingsvedtak kommer deretter suksessivt etter at komitéinnstillingene foreligger. Statsbudsjettet for 2012 ble vedtatt 16. desember 2011.

5 18. oktober 2011 Utdanningsforbundet mener at kommunesektorens frie inntekter må økes med minst 1,5 mrd. kroner utover regjeringens forslag for 2012 slik at kommunene kan satse på barn og unge som et langsiktig virkemiddel for vekst og utvikling. Regjeringens forslag til økning i de frie inntektene spises opp av økte demografiutgifter, økte pensjonskostnader og vedlikehold av fylkesveier. barnehagesektoren kan bli innsparingsposten på altfor mange kommunebudsjett. Utformingen av finansieringsordningen og svake kvalitetskrav i regelverket vil føre til at kommunene nedprioriterer satsingen på våre yngste. Fjerning av kontantstøtten for toåringene kan føre til ytterligere barnehageplasser i manko. Dette må kompenseres i rammeoverføringene til kommunene for å sikre rekruttering av nok førskolelærere. Utdanningsforbundet forventer at regjeringen gjør en ny vurdering av behovet for barnehageplasser i 2012 og at det legges fram nye forslag til bevilgninger på området. Kommunene må også kompenseres fullt ut for bortfallet av det tidligere øremerkede investeringstilskuddet. det er positivt at regjeringen innfører en nasjonal norm for lærertetthet. Normen må avspeile behovet for det antallet lærere som er nødvendig for å ivareta elevenes krav om tilpasset opplæring. Utdanningsforbundet forventer at regjeringen gjør en vurdering av behovet for flere lærere i forbindelse med Revidert budsjett 2012 og at det legges frem forslag til bevilgninger på området som samsvarer med behovet som følger av ressursnormen. det er klare fordeler med at en nasjonal norm for lærertetthet også omfatter videregående opplæring slik Soria Moria II lovet. Behovet for flere lærere i videregående er sammen med tiltakene i Ny GIV en forutsetning for reduksjon i frafallet fra opplæringen. ordningen med innføring av valgfag på ungdomstrinnet er underfinansiert. Det er uheldig at regjeringen legger opp til å skaffe rom for timer til valgfag ved å omdisponere timer fra andre fag. Rammetilskuddet for primær-, og fylkeskommuner behandles av finanskomiteen og vedtas av Stortinget. Det er tradisjon for at kommunal- og forvaltningskomiteen kommer med synspunkter på kommuneøkonomien i sin budsjettinnstilling. Utdanningsforbundet finner det derfor naturlig å ta opp

6 med komiteen våre merknader til kommuneøkonomien og hvilke konsekvenser det forelagte kommuneopplegget kan få for utdanningssektoren. Stramt budsjett for kommunesektoren Kommuneøkonomien i statsbudsjettet for 2012 er stram. Etter at økte demografikostnader, økte pensjonskostnader og dårlige fylkesveier er finansiert, er det ikke midler til bedre kvalitet eller økt dekningsgrad i utdanningssektoren. Utdanningsforbundet mener at kommunesektorens inntekter må økes med 1,5 mrd. kroner utover de foreslåtte rammene fra regjeringen. Regjeringen har i denne stortingsperioden satt seg som mål å øke kvaliteten i velferdstjenestene, blant annet gjennom flere lærere i grunnopplæringen. Det er ikke rom for en slik styrking i budsjettet for Svak vekst i frie inntekter Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett Av veksten er 3,75 mrd. kroner frie inntekter, tilsvarende en realvekst på 1,3 prosent. Av veksten i frie inntekter på 3,75 mrd. kroner er 3,15 mrd. kroner fordelt til kommunene og 0,6 mrd. kroner fordelt til fylkeskommunene. Den reelle veksten er korrigert for oppgaveendringer i kommunene. Dog er 0,4 av de 0,6 mrd. kronene til fylkeskommunene begrunnet i satsing på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale vegnettet. Noe av dette knytter seg til overføringen av ansvaret for flere riksveier til fylkeskommunene i Veinettet var i meget dårlig stand og har fortsatt behov for ekstraordinært vedlikehold. Relativt sett flere barn og eldre øker de demografiske utgiftene Den demografiske behovsveksten var i Kommuneproposisjonen 2012 anslått til 2,5 mrd. kroner. Endrede befolkningsprognoser fra SSB medfører at anslaget er oppjustert til 2,9 mrd. kroner. Økningen skyldes i hovedsak flere barn i barnehagealder og flere eldre over 80 år. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) er kilde til beregningene av økningen i demografiutgiftene som legges til grunn i statsbudsjettet. Metoden som benyttes til å beregne utgiftbehovet tar ikke utgangspunkt i det reelle behovet, men i den faktiske ressursbruken fra siste regnskapsår. TBU innrømmer selv at beregningene er optimistiske, i den forstand at det demografiske utgiftsbehovet undervurderes. Det reelle utgiftsbehovet har historisk sett vært større enn beregningene skulle tilsi. 1 Beregningen reflekterer utelukkende endret 1

7 befolkningssammensetning. De fanger ikke opp andre forhold som anstrenger økonomien, som for eksempel økte pensjonskostnader, investeringsbehov eller gjeldskostnader. 2 Når vi i utgangspunktet mener at ressursinnsatsen i velferdstjenestene er for knapp med blant annet et sterkt behov for flere førskolelærere og flere lærere i skolen, er det uheldig at gapet mellom merutgiftene til den demografiske utviklingen og økningen i de frie inntektene ikke er større. Kommunesektorens gjeld øker ytterligere Med unntak av året 2006 har kommunesektoren blitt tilført mindre penger enn den har hatt behov for for å tilfredsstille de lovfestede kravene som påligger sektoren. Underskudd i år etter år har ledet til en situasjon med en gjeldstynget kommunesektor. Hvorvidt tilstrekkelig finansieringen av velferdstjenestene vil være tilfelle i årene fremover vil blant annet avhenge av renteutsiktene. SSBs prognose for pengemarkedsrenten er noe nedjustert siden kommuneopplegget for 2012 ble lagt frem i kommuneproposisjonen i mai i år. Likevel spår SSB en økning i renten fra 2,9 % i 2011 til henholdsvis 3,1 %, 3,4 % og 4,1 % i årene Mye avhenger av den økonomiske utviklingen ellers i Europa og verden. Ifølge SSB har kommunesektoren en samlet netto lånegjeld på 185 mrd. kroner 4 i En renteøkning på 0,2 prosent vil påføre kommunesektoren ekstrautgifter på nærmere 0,4 mrd. kroner, til fortrengsel for kvalitetsforbedringer og økt dekningsgrad i velferdstjenestene. Det er stor usikkerhet knyttet til renteutviklingen fremover. Regjeringen legger til grunn at renten vil gå ned til 2,6 % i 2012, en reduksjon på 0,3 % fra Dersom utviklingen går i denne retningen vil det bidra positivt i kommuneøkonomien. Pensjonskostnadene øker Kommunale tjenestepensjoner er fondert og alle framtidige rettigheter skal være betalt og satt av på fond i livselskapene eller i egne pensjonskasser. Fondenes avkastning er avhengig av utviklingen i rente- og aksjemarkedet. Svak avkastning øker kommunesektorens pensjonskostnader. Dette er hovedforklaringen på at pensjonskostnadene for kommunesektoren øker. I motsatt retning virker den nye indekseringen av løpende pensjoner som trekker ned pensjonskostnadene, men denne effekten er mye svakere enn effekten av lav avkastning mrd. kroner er netto lånegjeld i kommunene, mens 25 mrd. kroner er netto lånegjeld i fylkeskommunene. 5 og 6 KS bekrefter den høye lånegjelden i sitt innspill til konsultasjonsmøte med regjeringen i august 2011, se ngsgapet_18august.pdf

8 Foreløpige beregninger basert på rundskriv fra Kommunal- og regionaldepartementet 7 kan tyde på at pensjonskostnadene vil øke med 0,8 mrd. kroner i Økte pensjonskostnader må dekkes av økningen i de frie inntektene. Økte skatteinntekter i 2011 Nasjonalbudsjettet oppjusterer anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2011 med 1 mrd. kroner. Disse inntektene får kommunene beholde, men de videreføres ikke i Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2011 blir derfor veksten i sektorens frie inntekter i 2012 tilsvarende lavere (2,7 mrd. kroner). De frie midlene må økes med 1,5 mrd. kroner Både i Soria Moria I og II ble det lovet en opptrapping av kommuneøkonomien. I Soria Moria II heter det at Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet innen barnevern, skole, pleie og omsorg kan bedres. Budsjettet for 2012 føyer seg i rekken av kommuneopplegg som ikke innfrir dette løftet. Det er imidlertid rettferdig å rose regjeringen for de finanspolitiske tiltak som har vært satt inn. Dog er det nødvendig å satse på den strukturkvaliteten som innbyggerne i norske kommuner kan forvente i form av flere lærere i skolen og flere pedagoger i barnehagene. Til det kreves en reell styrking av kommuneøkonomien. En samlet framstilling av kommunesektorens handlingsrom i 2012 viser at de demografiske utgiftene, økte pensjonskostnader og særlig avsatte midler til vedlikehold av fylkesveier er større enn regjeringens forslag til økning i de frie inntektene: Tabell 1: Handlingsrom for kommunene i 2012 Regjeringens forslag til økning i de frie inntektene i ,75 mrd - demografisk utgiftsvekst - 2,9 mrd - vedlikehold av fylkeskommunale veier - 0,4 mrd - økte pensjonskostnader - 0,8 mrd Underdekning - 0,35 mrd Utdanningsforbundet er kritisk til at regjeringen ikke satser sterkere på utdanning. Det vises til vår bekymring for undervurderingen av behovet for barnehageplasser i forbindelse med fjerningen av kontantstøtten for toåringer fra 1. august 2012 samt underfinansieringen av valgfagsordningen på ungdomstrinnet. I en vanskelig tid internasjonalt som også påvirker vekstutsiktene i Norge, er det viktig å satse på utdanning som et langsiktig virkemiddel for vekst, nyskaping og utvikling Anslaget er basert på beregninger utført av KLP.

9 Vi ber om at Stortinget styrker rammene for kommuneøkonomien i 2012 med 1,5 mrd. kroner i frie inntekter utover regjeringens opplegg. Det vil være nødvendig dersom målsettingen om styrket tjenestetilbud og reell opptrapping av kommuneøkonomien skal kunne innfris. Virkninger for barnehager i primærkommunene Kvaliteten i barnehagene er under sterkt press Utdanningsforbundet er bekymret for at kvaliteten i sektoren er under sterkt press i mange kommuner. Etterspørselen etter barnehageplasser øker fortsatt, og den forventede etterspørselsøkningen i 2012 illustrerer at sektoren fortsatt ikke er stabil. Etterspørselsøkningen plasserer også behovet for nye førskolelærere på et enda høyere nivå og med store regionale forskjeller. Hoveddelen av de statlige tilskuddene til barnehagene ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene i Med overgangen til rammefinansiering ble barnehagene innlemmet i det nye inntektssystemet til kommunene og midler ble fordelt til kommunene ut fra kriterier i kostnadsnøklene. Rammefinansiering innebærer at midlene som tidligere var øremerket til barnehagedrift nå er utsatt for konkurranse fra kommunenes øvrige tjenestetilbud. Vi ser allerede nå konsekvenser av rammefinansieringen. For det første mangler mange kommuner nødvendig barnehagefaglig kompetanse til å utføre sin rolle som barnehagemyndighet. For det andre representerer kommunene både bukken og havresekken i driften av og tilsynet med barnehagene. Sammensetningen av kommunale og private aktører forsterker behovet for et klart og tydelig regelverk. Slik systemet er bygget opp i dag gir det uheldige insentiver til innsparing i barnehagesektoren. Disse insentivene fører til at en økning i rammetilskuddet tiltenkt barnehagene ikke nødvendigvis kommer barnehagesektoren til gode. Endelig er det en utfordring for mange kommuner at utdanningsnivået i kommunen er med på å bestemme summen av frie økonomiske midler. Med dette som utgangspunkt foreslår regjeringen ytterligere endringer som ikke følges opp med tilstrekkelige midler eller ressurser. Endringer i kontantstøtten Regjeringen foreslår å avvikle kontantstøtten for toåringer fra 1. august Samtidig innføres det alderdifferensierte satser for ettåringer. Satsen for barn i alderen måneder foreslås økt til kroner per måned, mens for barn i alderen måneder foreslås det at dagens sats på kroner videreføres. Som følge av omleggingen forventer regjeringen at etterspørselen etter barnehageplasser øker med heltidsplasser. Som kompensasjon for etterspørselsøkningen vil regjeringen øke rammetilskuddet til kommunene med 91,9 mill. kroner i 2012.

10 Utdanningsforbundet mener at regjeringens anslag på behovet for nye barnehageplasser er for lavt. Ifølge statistikk fra NAV 9 fra juni 2011 er det toåringer som mottar kontantstøtte. Dekningsgraden for 2010 var på 78,8 prosent for ett- og toåringer og 87,4 prosent for toåringer. Det er realistisk å forvente at dekningsgraden for toåringene på sikt vil stige til disse nivåene når kontantstøtten fjernes. I så fall vil etterspørselen samlet sett øke med opptil barn. Samtidig må vi ta høyde for forventet etterspørselsreduksjon som følge av at barn i alderen måneder får en høyere kontantstøtte. I følge Kunnskapsdepartementets egne anslag vil etterspørselen blant ettåringer reduseres med heltidsplasser som følge av økningen i kontantstøtte. Utdanningsforbundet forventer at kommunene må tilby flere småbarnsplasser som en direkte følge av omleggingen av kontantstøtten. Dette vil i så fall belaste kommunebudsjettene med 790,3 mill. kroner, det vil si nær 700 mill. kroner mer enn de forventede anslagene til departementet. Beregningene legger de nasjonale satsene inkludert kapitalkostnader 10 til grunn. I tillegg avvikler regjeringen etableringstilskuddet på kroner per barnehageplass. Med etablering av nye barnehageplasser vil det også bli behov for flere førskolelærere. I følge regjeringens anslag vil behovet øke med i overkant av 100 førskolelærere. Utdanningsforbundet mener at behovet for flere førskolelærere vil øke med Det er verken midler eller tiltak i budsjettet som kan møte en slik situasjon. Utdanningsforbundet forventer at regjeringen gjør en ny vurdering av behovet for barnehageplasser samt ressursbehovet knyttet til etterspørselsøkningen. Og at regjeringen senest i forbindelse med Revidert budsjett 2012 legger fram nye forslag til bevilgninger på området. Opptrappingsplan for minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 91 til 92 prosent fra 1. august Økningen avviker fra den opprinnelige planen om at satsen skulle økes til 94 prosent i Regjeringen tar allikevel sikte på å oppnå full likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager i løpet av Formålet med opptrappingen er uansett å legge til rette for å utjevne forskjellene i lønns- og arbeidsvilkår mellom ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Utdanningsforbundet er imidlertid bekymret for at det ikke følger strengere kvalitetskrav med opptrappingen. Når opptrappingen nå forsinkes, betyr det at vi fortsatt står langt fra full likebehandling av barnehagene i sektoren og krav om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og ikke-kommunale barnehager De nasjonale satsene for småbarnsplasser er kroner per plass. Kostnadsberegningen er hentet fra Fürst og Høverstad (2009), prisjustert til 2012-nivå.

11 Kvalitetsfremmende tiltak i barnehagesektoren Forskning om og for barnehager er nødvendig for å utvikle praksisfeltet, og det er en viktig forutsetning for kvalitet i barnehagesektoren. Regjeringen foreslår å bevilge 120 mill. kroner i 2012 til å fremme kvaliteten i sektoren. Satsingen skal brukes til å øke kompetansen til de ansatte samt rekruttere flere pedagoger til barnehagene. Blant annet vil Kunnskapsdepartementet ha en større fireårig rekrutteringskampanje for førskolelærerutdanningen. Dette er en styrking samlet sett i forhold til 2011-budsjettet, da bevilgningen var på 25 mill. kroner til samme formål. Men likevel mener Utdanningsforbundet at satsingen blir for lav sett i lys av det stadig økende behovet for pedagoger i sektoren. Etter omleggingen av kontantstøtten vil behovet for flere førskolelærere øke fra til Foreldrebetalingen Utdanningsforbundet er tilfreds med at regjeringen foreslår en reell reduksjon i foreldrebetalingen ved at maksimalprisen videreføres på samme nominelle nivå. Det mangler imidlertid midler i kommunenes rammetilskudd til å imøtekomme den forventede etterspørselsøkningen som vil følge av lavere foreldrebetaling. Forsøk med gratis kjernetid Forsøket omfatter områder i Oslo, Drammen og Bergen. Gratis kjernetid har medvirket til at barnehagedeltakelsen har økt i de aktuelle områdene. Utdanningsforbundet er tilfreds med at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viderefører ordningen i Virkninger for grunnskolen i primærkommunene Grunnopplæringen styrkes med valgfag på ungdomstrinnet og Ny GIV i flere kommuner Regjeringen foreslår å styrke grunnopplæringen med 152 mill. kroner, hvorav 66,8 mill. kroner bevilges til ny valgfagsordning på ungdomstrinnet, 15 mill. kroner bevilges til Ny GIV i flere kommuner og 70 mill. kroner er budsjetteffekten av 2 mrd. kroner som innfases til rentekompensasjon for rehabilitering av skolebygg. Utdanningsforbundet er tilfreds med at rentekompensasjonsordningen fortsetter. Vi mener imidlertid at det er helt nødvendig å styrke lærertettheten for å lykkes med de øvrige tiltakene i grunnopplæringen. Lærertetthet Lærertettheten målt ved gruppestørrelse 2 angir forholdet mellom elevtimer og lærertimer i den ordinære undervisningen. Gruppestørrelse 2 har ifølge Kunnskapsdepartementet økt fra 16,74 i 2009/10 til 16,95 i 2010/11. Samtidig vet vi at variasjonen er stor mellom kommunene. Mange

12 spredtbygde kommuner med små skoler og trinn trekker gjennomsnittet ned. Store kommuner i sentrale områder har ofte høyere gruppestørrelse i den ordinære undervisningen. Det er ikke uvanlig at en lærer underviser grupper på 30 elever eller flere. Figur 1 nedenfor viser utviklingen av prosentandelen elever som opplever gruppestørrelser på mer enn 20 elever i ordinær undervisning i grunnskolen. Fra skoleåret 2000/01 og frem til i dag har andelen som opplever grupper på 20 elever eller mer i ordinær undervisning økt fra 9,9 til 26,0 prosent. Figur 1: Andel elever som opplever gruppestørrelser på mer enn 20 elever i ordinær undervisning i grunnskolen 2000/01 3,00 % 23,50 % 63,60 % 9,90 % 2001/02 2,60 % 20,10 % 63,60 % 13,70 % 2002/03 2,50 % 19,10 % 61,10 % 17,20 % 2003/04 2,50 % 19,00 % 58,00 % 20,60 % 2004/05 2,30 % 18,60 % 58,90 % 20,30 % tom /06 2,00 % 16,60 % 58,90 % 22,50 % /07 2,30 % 16,50 % 2007/08 2,10 % 17,20 % 57,50 % 58,50 % 23,70 % 22,10 % eller mer 2008/09 2,10 % 17,60 % 56,80 % 23,50 % 2009/10 2,40 % 17,50 % 56,90 % 23,20 % 2010/11 2,4 % 16,4 % 55,2 % 26,0 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Kilde: GSI Denne utviklingen kan i noen grad forklares av generell sentralisering i bosettingsmønsteret og derav nedlegging av små skoler, men utviklingen er for sterk til at dette kan forklare hele den sterke økningen i store elevgrupper. Store gruppestørrelser kan i noen tilfeller være både hensiktsmessig og pedagogisk forsvarlig. Dog er det et faktum at større elevgrupper i ordinær undervisning vanskeliggjør tilpasset opplæring. Elever som har behov for tilpasset opplæring vil i større grad være avhengig av særskilte vedtak for å få tilrettelagt undervisning. Ressursmangel i grunnopplæringen skaper derfor særlige problemer for svake elever som ikke har individuelle rettigheter ved egne vedtak. Utviklingen kan også medvirke til å forklare den sterke økningen i spesialundervisning. Regjeringen har i Soria Moria II lovet å legge til rette for flere lærere. Like i forkant av budsjettfremleggelsen presenterte Kunnskapsdepartementet et høringsnotat om en nasjonal

13 bestemmelse om lærertetthet. 11 Utdanningsforbundet er tilfreds med at denne satsingen endelig konkretiseres gjennom å styrke kvalitetskravene i loven. Hvorvidt forslaget reelt sett vil styrke lærertettheten vil følges nøye opp gjennom høringsinnspill. Utdanningsforbundet beklager imidlertid at det foreliggende budsjettet ikke gir rom for å øke lærertettheten. Utdanningsforbundet forventer at regjeringen gjør en vurdering av behovet for flere lærere i forbindelse med Revidert budsjett 2012 og at det legges frem forslag til bevilgninger på området som samsvarer med behovet som følger av ressursnormen. Finansiering av tiltak knyttet til ungdomstrinnsmeldinga Ett av tiltakene i ungdomstrinnsmeldinga er innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Regjeringen bevilger 66,8 mill. kroner til valgfag på 8. trinn i Ordningen er underfinansiert, og det er uheldig at en legger opp til å skaffe rom for timer til valgfag ved å omdisponere timer fra andre fag. Særlig er finansieringsbehovet større for skoler med små ungdomstrinn. Ut fra Kunnskapsdepartementets egne tall i ungdomstrinnsmeldinga koster det 271,35 mill. kroner per undervisningstime å innføre valgfag med den lærertettheten som i dag gjelder for ordinær undervisning. Utdanningsforbundet mener at valgfagsordningen må finansieres med ekstra ressurser uten omfordeling fra den ordinære undervisningen, og at valgfagene må tilgodeses med 50 prosent høyere lærertetthet for å gjøre det mulig å gjennomføre den mer praktiske tilnærmingen. Finansieringsbehovet vil beløpe seg til 169,5 mill. kroner i 2012, altså 102,7 mill. kroner mer enn regjeringen foreslår. Når regjeringen foreslår å bevilge 66,8 mill. kroner til dette formål mener vi det er gode grunner for å kalle ordningen underfinansiert. Dersom målene i ungdomstrinnsmeldinga om at tilnærmingen i alle fag skal bli mer praktisk skal nås, vil ytterligere ressurser til spesialrom og midler til utstyr, læremidler, materiell og ekskursjoner til andre læringsarenaer være en forutsetning. Kompetanse og kvalitet Systemet for kompetanseutvikling er bevilget en ramme på 400 mill. kroner. Dette er en videreføring av det samme nominelle beløpet som i 2010 og 2011, altså en reell nedgang i satsingen ngsloven_privatskoleloven_laerertetthet_grunnskolen.pdf

14 Virkninger for videregående opplæring i fylkeskommunene Lærertetthet Arbeidet med en lovfestet ressursnorm er avgrenset til å gjelde for grunnskolen. I Soria Moria II var det ikke spesifisert at løftet om en ressursnorm bare skulle gjelde grunnskolen. Lav lærertetthet er også et problem i videregående opplæring. Antall elever økte med 3,4 prosent fra 2009/10 til 2010/11, mens antall lærerårsverk økte med 0,7 prosent i samme tidsrom. Tendensen er klart negativ. Det er ønskelig å inkludere hele grunnopplæringen i arbeidet med en slik ressursnorm. Mange elever per lærer og begrenset rom for individuell oppfølging vanskeliggjør blant annet arbeidet med å redusere frafallet. Tiltak for økt fullføring av videregående Rundt 70 prosent av norske ungdommer fullfører videregående opplæring med studiekompetanse eller fagbrev innen fem år. For enkeltindivider kan frafall fra videregående medføre svært uheldige konsekvenser. Blant unge mellom 20 og 24 år som ikke har fullført videregående opplæring, står 1 av 5 utenfor arbeidsliv og skolegang. For unge som har fullført videregående, er det tilsvarende tallet 1 av 20. Nesten alle unge som mottar uføretrygd, har falt ut av videregående opplæring. Frafall har store samfunnsmessige konsekvenser. I følge regjeringen er det å hindre frafall et av de viktigste tiltakene for å utjevne sosiale forskjeller i landet. Figur 2: Prosentandelen elever som har fullført opplæringen innen to år etter normert tid, kullene Kilde: Utdanningsdirektoratet og SSB Regjeringen bevilger ytterligere 15 mill. kroner til tiltak på ungdomstrinnet som skal medvirke til lavere frafall i videregående opplæring. Med disse midlene skal Ny GIV utvides til flere kommuner.

15 Midlene skal gå til kompetanseutvikling av lærere og prosjektledelse. Det er viktig at det også følger midler til å gjennomføre opplæringen. Hvis ikke kan den viktige Ny GIV-satsingen, som retter seg mot de 10 prosentene av elevene som presterer dårligst, resultere i at kvaliteten svekkes for de resterende 90 prosentene. Mangel på læreplasser Mangel på læreplasser er en viktig årsak til at mange elever faller fra et yrkesfaglig utdanningsløp. Det er derfor svært beklagelig at tilskuddet til lærlinger reduseres i For elever som ikke får læreplass er det viktig at det finnes et alternativ. Utdanningsforbundet er pådriver for et toårig praksisbasert utdanningsløp for elever som ikke får tilbud om læreplass. Dessverre er det heller ikke bevilget midler til dette i budsjettforslaget for Landslinjer Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til landslinjer med 5,2 mill. kroner i Utdanningsforbundet beklager at de allerede underfinansierte landslinjene nå får enda strammere rammer i Økningen i bevilgningen holder ikke engang tritt med prisveksten i kommunesektoren, hvilket betyr en reell nedgang i finansieringen. Tilskuddet til disse opplæringstilbudene har vært de samme siden I løpet av 18 år har imidlertid kostnadene skutt i været. Landslinjene sørger for å opprettholde tilbud som er små og/eller kostnadskrevende, men like fullt viktige. Linjene skal i teorien være fullfinansiert av staten. Kunnskapsdepartementet har tidligere varslet at regjeringen ville vurdere å innføre en ny ordning for finansiering av nye landslinjetilbud. Etter en nærmere vurdering har imidlertid departementet kommet til at en ikke ønsker å gjøre endringer i finansieringen. Voksenopplæring Over budsjettet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er det bevilget totalt 1,7 mrd. kroner til opplæring av innvandrere i norsk og samfunnskunnskap. Dette er en økning på omtrent 3,7 prosent fra Av disse er 14,3 mill. kroner avsatt til innføring av obligatoriske prøver i norsk og samfunnskunnskap for innvandrerede. Dette er en nedgang fra Videre er Utdanningsforbundet tilfreds med at regjeringen bevilger 5 mill. kroner hvert år i fem år fremover til å forske på voksnes læring, og at regjeringen ønsker å legge bedre til rette for at ufaglærte kan ta videregående opplæring på arbeidsplassen. Vi ber om at kommunal- og forvaltningskomiteen særlig følger opp finansieringen av nye barnehageplasser som følge av omleggingen av kontantstøtten samt finansieringen av styrket lærertetthet, herunder innføring av valgfag på ungdomstrinnet. Vi står gjerne til rådighet dersom kommunal- og forvaltningskomiteen ønsker ytterligere utdyping av innholdet i vårt høringsinnspill.

16 24. oktober 2011 Utdanningsforbundet mener at Kommunesektorens frie inntekter må økes med mer enn 3,75 mrd. kroner i 2012 dersom det skal være rom for å satse på barn og unge som et langsiktig virkemiddel for vekst og utvikling. Regjeringens forslag til økning i de frie inntektene spises opp av økte demografiutgifter, økte pensjonskostnader og vedlikehold av fylkesveier. Barnehagesektoren kan bli innsparingsposten på altfor mange kommunebudsjett. Utformingen av finansieringsordningen og svake kvalitetskrav i regelverket vil føre til at kommunene nedprioriterer satsingen på våre yngste. Fjerning av kontantstøtten for toåringene kan føre til ytterligere barnehageplasser i manko. Dette må kompenseres i rammeoverføringene til kommunene for å sikre rekruttering av nok førskolelærere. Utdanningsforbundet forventer at regjeringen gjør en ny vurdering av behovet for barnehageplasser i 2012 og at det legges fram nye forslag til bevilgninger på området. Kommunene må også kompenseres fullt ut for bortfallet av det tidligere øremerkede investeringstilskuddet. Stramt budsjett for kommunesektoren Etter at hoveddelen av de statlige tilskuddene til barnehagene ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene i 2011, er ressursutviklingen til barnehagesektoren prisgitt utviklingen i kommuneøkonomien. Kommunesektoren er i statsbudsjettet for 2012 forespeilet stramme rammer. Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett Av veksten er 3,75 mrd. kroner frie inntekter, tilsvarende en realvekst på 1,3 prosent. Av veksten i frie inntekter på 3,75 mrd. kroner er 3,15 mrd. kroner fordelt til kommunene og 0,6 mrd. kroner fordelt til fylkeskommunene. Den reelle veksten er korrigert for oppgaveendringer i kommunene. 0,4 av de 0,6 mrd. kronene til fylkeskommunene er begrunnet i satsing på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale vegnettet.

17 Foreløpige beregninger basert på rundskriv fra Kommunal- og regionaldepartementet 12 kan tyde på at pensjonskostnadene vil øke med 0,8 mrd. kroner i Økte pensjonskostnader må dekkes av økningen i de frie inntektene. En samlet fremstilling av kommunesektorens økonomiske handlingsrom i 2012 viser at de demografiske utgiftene, økte pensjonskostnader og særlig avsatte midler til vedlikehold av fylkesveier er større enn regjeringens forslag til økning i de frie inntektene. Tabell 1: Handlingsrom for kommunene i 2012 Regjeringens forslag til økning i de frie inntektene i ,75 mrd - demografisk utgiftsvekst - 2,9 mrd - vedlikehold av fylkeskommunale veier - 0,4 mrd - økte pensjonskostnader - 0,8 mrd Underdekning - 0,35 mrd I tillegg til ovenstående utgiftsposter må det tas høyde for det høye gjeldsnivået i kommunesektoren. Ifølge SSB har kommunesektoren en samlet netto lånegjeld på 185 mrd. kroner 14 i En renteøkning vil påføre kommunesektoren ekstrautgifter, til fortrengsel for kvalitetsforbedringer og økt dekningsgrad i velferdstjenestene. Det er stor usikkerhet knyttet til renteutviklingen fremover. Mye avhenger av den økonomiske utviklingen ellers i Europa og verden. Utdanningsforbundet er kritisk til at regjeringen ikke satser sterkere på utdanningssektoren. I en vanskelig tid internasjonalt som også påvirker vekstutsiktene i Norge, er det viktig å satse på utdanning som et langsiktig virkemiddel for vekst, nyskaping og utvikling. Utfordringer i barnehagesektoren etter overgangen til rammefinansiering Hoveddelen av de statlige tilskuddene til barnehagene ble innlemmet i rammetilskuddet til kommunene i Med overgangen til rammefinansiering ble barnehagene innlemmet i det nye inntektssystemet til kommunene og midler ble fordelt til kommunene ut fra kriterier i kostnadsnøklene. Rammefinansiering innebærer at midlene som tidligere var øremerket til barnehagedrift nå er utsatt for konkurranse fra kommunenes øvrige tjenestetilbud. Vi ser allerede nå noen konsekvenser av rammefinansieringen Anslaget er basert på beregninger utført av KLP mrd. kroner er netto lånegjeld i kommunene, mens 25 mrd. kroner er netto lånegjeld i fylkeskommunene og 16 KS bekrefter den høye lånegjelden i sitt innspill til konsultasjonsmøte med regjeringen i august 2011, se ngsgapet_18august.pdf

18 Kvaliteten i barnehagene er under sterkt press Mange kommuner mangler barnehagefaglig kompetanse til å utføre sin rolle som barnehagemyndighet. Dette har ledet til at mange kommuner har hatt problemer med å håndtere overgangen fra et øremerket og regnskapsbasert regime til en budsjettorientert praksis basert på delkostnadsnøkler juridisk regulert gjennom forskriften. Finansieringen er todelt og innebærer en oppsplitting av driftsog kapitalkostnader. I kostnadsanalysene er det viktig å følge opp økonomiske konsekvenser og synliggjøre alle inntekter og utgifter. Det er veldig store forskjeller i bevilgningene mellom kommunene, og dette fører til store kvalitetsforskjeller. Videre representerer kommunene bukken og havresekken i driften av og tilsynet med barnehagesektoren. Kommunene skal selv føre tilsyn med barnehagesektoren, kommunale så vel som ikkekommunale. Det er dokumentert 17 at kommuner som mangler barnehagefaglig kompetanse og ressurser til å føre slikt tilsyn enten har begrenset tilsynsvirksomhet med barnehagesektoren eller bruker ansatte i egne barnehager til å gjennomføre tilsynet. Kommunene har dessuten plikt til å tilby barnehageplasser til alle og således et insentiv til å opprettholde driften av barnehagene til tross for at feil og mangler avdekkes. Sammensetningen av kommunale og private aktører forsterker behovet for et klart og tydelig regelverk. Kvalitetskravene i regelverket er for svake. Konsekvensene av svake og til dels uklare kvalitetskrav har synliggjort seg i enda større grad etter overgangen til rammefinansiering. Slik systemet er bygget opp i dag gir det uheldige insentiver til innsparing i barnehagesektoren. Tilskuddet til ikke-kommunale barnehager beregnes som en prosentandel av driftstilskuddet til kommunenes egne barnehager. Denne prosentandelen kan ikke være lavere enn året før. Beregningsgrunnlaget kan imidlertid endre seg dersom ressursbruken reduseres i kommunens egne barnehager. Sistnevnte reiser noen problemstillinger og innebærer noen insentiver til sparing i sektoren som er svært uheldige for kommunale så vel som ikke-kommunale barnehager og for barnehagesektoren som sådan. Disse insentivene fører også til at en økning i rammetilskuddet tiltenkt barnehagene ikke nødvendigvis kommer barnehagesektoren til gode. Endelig er det en utfordring for mange kommuner at utdanningsnivået i kommunen er med på å bestemme summen av frie økonomiske midler. Dette kriteriet i kostnadsnøklene har fått relativt store konsekvenser for typiske industrikommuner med lavt utdanningsnivå og høy sysselsetting. Med dette som utgangspunkt er Utdanningsforbundet bekymret for at kvaliteten i sektoren er under sterkt press. Bekymringen forsterkes av at regjeringen nå foreslår ytterligere endringer som ikke følges opp med tilstrekkelige midler eller ressurser. 17 PricewaterhouseCoopers, 2010: Tilsyn til besvær? Undersøkelse av kommunene som barnehagemyndighet, herunder kommunenes tilsyn med barnehagene. Rapport på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

19 Endringer i kontantstøtten Regjeringen foreslår å avvikle kontantstøtten for toåringer fra 1. august Samtidig innføres det alderdifferensierte satser for ettåringer. Satsen for barn i alderen måneder foreslås økt til kroner per måned, mens for barn i alderen måneder foreslås det at dagens sats på kroner videreføres. Som følge av omleggingen forventer regjeringen at etterspørselen etter barnehageplasser øker med heltidsplasser. Som kompensasjon for etterspørselsøkningen vil regjeringen øke rammetilskuddet til kommunene med 91,9 mill. kroner i Utdanningsforbundet mener at regjeringens anslag på behovet for nye barnehageplasser er for lavt. Ifølge statistikk fra NAV 18 fra juni 2011 er det toåringer som mottar kontantstøtte. Dekningsgraden for 2010 var på 78,8 prosent for ett- og toåringer og 87,4 prosent for toåringer. Det er realistisk å forvente at dekningsgraden for toåringene på sikt vil stige til disse nivåene når kontantstøtten fjernes. I så fall vil etterspørselen samlet sett øke med opptil barn. Samtidig må vi ta høyde for forventet etterspørselsreduksjon som følge av at barn i alderen måneder får en høyere kontantstøtte. I følge Kunnskapsdepartementets egne anslag vil etterspørselen blant ettåringer reduseres med heltidsplasser som følge av økningen i kontantstøtte. Utdanningsforbundet forventer at kommunene må tilby flere småbarnsplasser som en direkte følge av omleggingen av kontantstøtten. Dette vil i så fall belaste kommunebudsjettene med 790,3 mill. kroner, det vil si nær 700 mill. kroner mer enn de forventede anslagene til departementet. Beregningene legger de nasjonale satsene inkludert kapitalkostnader 19 til grunn. I tillegg avvikler regjeringen etableringstilskuddet på kroner per barnehageplass. Med etablering av nye barnehageplasser vil det også bli behov for flere førskolelærere. I følge regjeringens anslag vil behovet øke med i overkant av 100 førskolelærere. Utdanningsforbundet mener at behovet for flere førskolelærere vil øke med Det er verken midler eller tiltak i budsjettet som kan møte en slik situasjon. Utdanningsforbundet forventer at regjeringen gjør en ny vurdering av behovet for barnehageplasser samt ressursbehovet knyttet til etterspørselsøkningen. Og at regjeringen senest i forbindelse med Revidert budsjett 2012 legger fram nye forslag til bevilgninger på området. Opptrappingsplan for minimumstilskudd til ikke-kommunale barnehager Regjeringen foreslår å øke minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager fra 91 til 92 prosent fra 1. august Økningen avviker fra den opprinnelige planen om at satsen skulle økes til 94 prosent i Regjeringen tar allikevel sikte på å oppnå full likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager i løpet av De nasjonale satsene for småbarnsplasser er kroner per plass. Kostnadsberegningen er hentet fra Fürst og Høverstad (2009), prisjustert til 2012-nivå.

20 Formålet med opptrappingen er uansett å legge til rette for å utjevne forskjellene i lønns- og arbeidsvilkår mellom ansatte i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Utdanningsforbundet er imidlertid bekymret for at det ikke følger strengere kvalitetskrav med opptrappingen. Når opptrappingen nå forsinkes betyr det at vi fortsatt står langt fra full likebehandling av barnehagene i sektoren og krav om likeverdige lønns- og arbeidsvilkår i kommunale og ikke-kommunale barnehager. Kvalitetsfremmende tiltak i barnehagesektoren Forskning om og for barnehager er nødvendig for å utvikle praksisfeltet, og det er en viktig forutsetning for kvalitet i barnehagesektoren. Regjeringen foreslår å bevilge 120 mill. kroner i 2012 til å fremme kvaliteten i sektoren. Satsingen skal brukes til å øke kompetansen til de ansatte samt rekruttere flere pedagoger til barnehagene. Blant annet vil Kunnskapsdepartementet ha en større fireårig rekrutteringskampanje for førskolelærerutdanningen. Dette er en styrking samlet sett i forhold til 2011-budsjettet, da bevilgningen var på 25 mill. kroner til kompetanseutvikling i barnehagene. Men likevel mener Utdanningsforbundet at satsingen blir for lav sett i lys av det stadig økende behovet for pedagoger i sektoren. Etter omleggingen av kontantstøtten vil behovet for flere førskolelærere øke fra til Foreldrebetalingen Utdanningsforbundet er tilfreds med at regjeringen foreslår en reell reduksjon i foreldrebetalingen ved at maksimalprisen videreføres på samme nominelle nivå. Det mangler imidlertid midler i kommunenes rammetilskudd til å imøtekomme den forventede etterspørselsøkningen som vil følge av lavere foreldrebetaling. Forsøk med gratis kjernetid Forsøket omfatter områder i Oslo, Drammen og Bergen. Gratis kjernetid har medvirket til at barnehagedeltakelsen har økt i de aktuelle områdene. Utdanningsforbundet er tilfreds med at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viderefører ordningen i Vi står gjerne til rådighet dersom komiteen ønsker ytterligere utdypning av innholdet i vårt innspill.

21 25. oktober 2011 Utdanningsforbundet mener at Kommunesektorens frie inntekter må økes med minst 1,5 mrd. kroner utover regjeringens forslag for 2012 slik at kommunene kan satse på barn og unge som et langsiktig virkemiddel for vekst og utvikling. Regjeringens forslag til økning i de frie inntektene spises opp av økte demografiutgifter, økte pensjonskostnader og vedlikehold av fylkesveier. Det er positivt at regjeringen innfører en nasjonal norm for lærertetthet. Normen må avspeile behovet for det antallet lærere som er nødvendig for å ivareta elevenes krav om tilpasset opplæring. Utdanningsforbundet forventer at regjeringen gjør en vurdering av behovet for flere lærere i forbindelse med Revidert budsjett 2012 og at det legges frem forslag til bevilgninger på området som samsvarer med behovet som følger av ressursnormen. Det er klare fordeler med at en nasjonal norm for lærertetthet også omfatter videregående opplæring slik Soria Moria II lovet. Behovet for flere lærere i videregående er sammen med tiltakene i Ny GIV en forutsetning for reduksjon i frafallet fra opplæringen. Ordningen med innføring av valgfag på ungdomstrinnet er underfinansiert. Det er uheldig at regjeringen legger opp til å skaffe rom for timer til valgfag ved å omdisponere timer fra andre fag. Avviklingen av forskningsfondet svekker langsiktigheten ved forskningsbevilgningene. Forskningsfondet hadde til formål å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig av de årlige statsbudsjettene. Erfaringen viser at forskningsbevilgningene lett blir en salderingspost i de årlige statsbudsjettforhandlingene når de gode formålene prioriteres. Rammetilskuddet for primær-, og fylkeskommuner behandles av finanskomiteen og vedtas av Stortinget. Siden disse rammene får stor betydning for utdanningssektoren, finner Utdanningsforbundet det naturlig å ta opp med komiteen våre merknader til kommuneøkonomien og hvilke konsekvenser det forelagte kommuneopplegget kan få for sektoren. Vi ber om at representantene kommuniserer med sine partifeller i finanskomiteen slik at disse synspunktene kan bli vektlagt under Stortingets behandling av budsjettet.

22 Stramt budsjett for kommunesektoren Kommuneøkonomien i statsbudsjettet for 2012 er stram. Etter at økte demografikostnader, økte pensjonskostnader og dårlige fylkesveier er finansiert, er det ikke midler til bedre kvalitet eller økt dekningsgrad i utdanningssektoren. Utdanningsforbundet mener at kommunesektorens inntekter må økes med 1,5 mrd. kroner utover de foreslåtte rammene fra regjeringen. Regjeringen har i denne stortingsperioden satt seg som mål å øke kvaliteten i velferdstjenestene, blant annet gjennom flere lærere i grunnopplæringen. Det er ikke rom for en slik styrking i budsjettet for Svak vekst i frie inntekter Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på 5 mrd. kroner, tilsvarende 1,4 prosent. Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2011 i revidert nasjonalbudsjett Av veksten er 3,75 mrd. kroner frie inntekter, tilsvarende en realvekst på 1,3 prosent. Av veksten i frie inntekter på 3,75 mrd. kroner er 3,15 mrd. kroner fordelt til kommunene og 0,6 mrd. kroner fordelt til fylkeskommunene. Den reelle veksten er korrigert for oppgaveendringer i kommunene. Dog er 0,4 av de 0,6 mrd. kronene til fylkeskommunene begrunnet i satsing på drift og vedlikehold av det fylkeskommunale veinettet. Noe av dette knytter seg til overføringen av ansvaret for flere riksveier til fylkeskommunene i Veinettet var i meget dårlig stand og har fortsatt behov for ekstraordinært vedlikehold. Relativt sett flere barn og eldre øker de demografiske utgiftene Den demografiske behovsveksten var i Kommuneproposisjonen 2012 anslått til 2,5 mrd. kroner. Endrede befolkningsprognoser fra SSB medfører at anslaget er oppjustert til 2,9 mrd. kroner. Økningen skyldes i hovedsak flere barn i barnehagealder og flere eldre over 80 år. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) er kilde til beregningene av økningen i demografiutgiftene som legges til grunn i statsbudsjettet. Metoden som benyttes til å beregne utgiftsbehovet tar ikke utgangspunkt i det reelle behovet, men i den faktiske ressursbruken fra siste regnskapsår. TBU innrømmer selv at beregningene er optimistiske, i den forstand at det demografiske utgiftsbehovet undervurderes. Det reelle utgiftsbehovet har historisk sett vært større enn beregningene skulle tilsi. 20 Beregningen reflekterer utelukkende endret befolkningssammensetning. De fanger ikke opp andre forhold som anstrenger økonomien, som for eksempel økte pensjonskostnader, investeringsbehov eller gjeldskostnader

23 Når vi i utgangspunktet mener at ressursinnsatsen i velferdstjenestene er for knapp med blant annet et sterkt behov for flere lærere i skolen, er det uheldig at gapet mellom merutgiftene til den demografiske utviklingen og økningen i de frie inntektene ikke er større. Kommunesektorens gjeld øker ytterligere Med unntak av året 2006 har kommunesektoren blitt tilført mindre penger enn den har hatt behov for, for å tilfredsstille de lovfestede kravene som påligger sektoren. Underskudd i år etter år har ledet til en situasjon med en gjeldstynget kommunesektor. Hvorvidt tilstrekkelig finansieringen av velferdstjenestene vil være tilfelle i årene fremover vil blant annet avhenge av renteutsiktene. SSBs prognose for pengemarkedsrenten er noe nedjustert siden kommuneopplegget for 2012 ble lagt frem i kommuneproposisjonen i mai i år. Likevel spår SSB en økning i renten fra 2,9 % i 2011 til henholdsvis 3,1 %, 3,4 % og 4,1 % i årene Mye avhenger av den økonomiske utviklingen ellers i Europa og verden. Ifølge SSB har kommunesektoren en samlet netto lånegjeld på 185 mrd. kroner 23 i En renteøkning på 0,2 prosent vil påføre kommunesektoren ekstrautgifter på nærmere 0,4 mrd. kroner, til fortrengsel for kvalitetsforbedringer og økt dekningsgrad i velferdstjenestene. Det er stor usikkerhet knyttet til renteutviklingen fremover. Regjeringen legger til grunn at renten vil gå ned til 2,6 % i 2012, en reduksjon på 0,3 % fra Dersom utviklingen går i denne retningen vil det bidra positivt i kommuneøkonomien. Pensjonskostnadene øker Kommunale tjenestepensjoner er fondert og alle framtidige rettigheter skal være betalt og satt av på fond i livselskapene eller i egne pensjonskasser. Fondenes avkastning er avhengig av utviklingen i rente- og aksjemarkedet. Svak avkastning øker kommunesektorens pensjonskostnader. Dette er hovedforklaringen på at pensjonskostnadene for kommunesektoren øker. I motsatt retning virker den nye indekseringen av løpende pensjoner som trekker ned pensjonskostnadene, men denne effekten er mye svakere enn effekten av lav avkastning. Foreløpige beregninger basert på rundskriv fra Kommunal- og regionaldepartementet 26 kan tyde på at pensjonskostnadene vil øke med 0,8 mrd. kroner i Økte pensjonskostnader må dekkes av økningen i de frie inntektene mrd. kroner er netto lånegjeld i kommunene, mens 25 mrd. kroner er netto lånegjeld i fylkeskommunene og 25 KS bekrefter den høye lånegjelden i sitt innspill til konsultasjonsmøte med regjeringen i august 2011, se ngsgapet_18august.pdf Anslaget er basert på beregninger utført av KLP.

24 Økte skatteinntekter i 2011 Nasjonalbudsjettet oppjusterer anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2011 med 1 mrd. kroner. Disse inntektene får kommunene beholde, men de videreføres ikke i Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2011 blir derfor veksten i sektorens frie inntekter i 2012 tilsvarende lavere (2,7 mrd. kroner). De frie midlene må økes med 1,5 mrd. kroner Både i Soria Moria I og II ble det lovet en opptrapping av kommuneøkonomien. I Soria Moria II heter det at Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet innen barnevern, skole, pleie og omsorg kan bedres. Budsjettet for 2012 føyer seg i rekken av kommuneopplegg som ikke innfrir dette løftet. Det er imidlertid rettferdig å rose regjeringen for de finanspolitiske tiltak som har vært satt inn. Dog er det nødvendig å satse på den strukturkvaliteten som innbyggerne i norske kommuner kan forvente i form av for eksempel flere lærere i skolen. Til det kreves en reell styrking av kommuneøkonomien. En samlet framstilling av kommunesektorens handlingsrom i 2012 viser at de demografiske utgiftene, økte pensjonskostnader og særlig avsatte midler til vedlikehold av fylkesveier er større enn regjeringens forslag til økning i de frie inntektene: Tabell 1: Handlingsrom for kommunene i 2012 Regjeringens forslag til økning i de frie inntektene i ,75 mrd - demografisk utgiftsvekst - 2,9 mrd - vedlikehold av fylkeskommunale veier - 0,4 mrd - økte pensjonskostnader - 0,8 mrd Underdekning - 0,35 mrd Utdanningsforbundet er kritisk til at regjeringen ikke satser sterkere på utdanning. Det vises til vår bekymring for manglende midler til økt lærertetthet i grunnopplæringen samt underfinansieringen av valgfagsordningen på ungdomstrinnet. I en vanskelig tid internasjonalt som også påvirker vekstutsiktene i Norge, er det viktig å satse på utdanning som et langsiktig virkemiddel for vekst, nyskaping og utvikling. Vi ber om at Stortinget styrker rammene for kommuneøkonomien i 2012 med 1,5 mrd. kroner i frie inntekter utover regjeringens opplegg. Det vil være nødvendig dersom målsettingen om styrket tjenestetilbud og reell opptrapping av kommuneøkonomien skal kunne innfris. Virkninger for grunnskolen i primærkommunene Grunnopplæringen styrkes med valgfag på ungdomstrinnet og Ny GIV i flere kommuner Regjeringen foreslår å styrke grunnopplæringen med 152 mill. kroner, hvorav 66,8 mill. kroner bevilges til ny valgfagsordning på ungdomstrinnet,

25 15 mill. kroner bevilges til Ny GIV i flere kommuner og 70 mill. kroner er budsjetteffekten av 2 mrd. kroner som innfases til rentekompensasjon for rehabilitering av skolebygg. Utdanningsforbundet er tilfreds med at rentekompensasjonsordningen fortsetter. Vi mener imidlertid at det er helt nødvendig å styrke lærertettheten for å lykkes med de øvrige tiltakene i grunnopplæringen. Lærertetthet Lærertettheten målt ved gruppestørrelse 2 angir forholdet mellom elevtimer og lærertimer i den ordinære undervisningen. Gruppestørrelse 2 har ifølge Kunnskapsdepartementet økt fra 16,74 i 2009/10 til 16,95 i 2010/11. Samtidig vet vi at variasjonen er stor mellom kommunene. Mange spredtbygde kommuner med små skoler og trinn trekker gjennomsnittet ned. Store kommuner i sentrale områder har ofte høyere gruppestørrelse i den ordinære undervisningen. Det er ikke uvanlig at en lærer underviser grupper på 30 elever eller flere. Figur 1 nedenfor viser utviklingen av prosentandelen elever som opplever gruppestørrelser på mer enn 20 elever i ordinær undervisning i grunnskolen. Fra skoleåret 2000/01 og frem til i dag har andelen som opplever grupper på 20 elever eller mer i ordinær undervisning økt fra 9,9 til 26,0 prosent. Figur 1: Andel elever som opplever gruppestørrelser på mer enn 20 elever i ordinær undervisning i grunnskolen 2000/01 3,00 % 23,50 % 63,60 % 9,90 % 2001/02 2,60 % 20,10 % 63,60 % 13,70 % 2002/03 2,50 % 19,10 % 61,10 % 17,20 % 2003/04 2,50 % 19,00 % 58,00 % 20,60 % 2004/05 2,30 % 18,60 % 58,90 % 20,30 % tom /06 2,00 % 16,60 % 58,90 % 22,50 % /07 2,30 % 16,50 % 2007/08 2,10 % 17,20 % 57,50 % 58,50 % 23,70 % 22,10 % eller mer 2008/09 2,10 % 17,60 % 56,80 % 23,50 % 2009/10 2,40 % 17,50 % 56,90 % 23,20 % 2010/11 2,4 % 16,4 % 55,2 % 26,0 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % Kilde: GSI

Temanotat 1/2013. Statsbudsjettet for 2013: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen.

Temanotat 1/2013. Statsbudsjettet for 2013: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultatet av stortingsbehandlingen. Temanotat 1/2013 Statsbudsjettet for 2013: Utdanningsforbundets høringsnotater og www.utdanningsforbundet.no Temanotat 1/2013 Statsbudsjettet for 2013: Utdanningsforbundets høringsnotater og Utgitt i seksjon

Detaljer

Revidert budsjett 2011 og kommuneproposisjonen 2012:

Revidert budsjett 2011 og kommuneproposisjonen 2012: Temanotat 6/2011 Revidert budsjett 2011 og kommuneproposisjonen 2012: Utdanningsforbundets høringsnotat og utfallet av stortingsbehandlingen www.utdanningsforbundet.no Temanotat 6/2011 Revidert budsjett

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/ Aud Norunn Strand SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1748 151 Aud Norunn Strand STATSBUDSJETTET 2011 - VIRKNING FOR MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering Vedlegg: Ingen Saksopplysninger:

Detaljer

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2009 Regjeringen satser på lokal velferd Oppvekst, helse, pleie og omsorg Samlede inntekter over 300 mrd. kr Reell inntektsvekst 28,6 mrd. kr fra og med

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN

Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Notat fra administrativ arbeidsgruppe effekten av kontantstøtteomleggingen på behovet for barnehageplasser

Notat fra administrativ arbeidsgruppe effekten av kontantstøtteomleggingen på behovet for barnehageplasser Notat fra administrativ arbeidsgruppe effekten av kontantstøtteomleggingen på behovet for barnehageplasser 1 Bakgrunn Omlegging av kontantstøtten og behovet for nye barnehageplasser fra 1.8.2012 ble meldt

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak

Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Statsbudsjettet 2014 Endringer i rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter Stortingets vedtak Regjeringen Stoltenberg II la 14. oktober fram sitt budsjettforslag i Prop. 1 S (2013 2014). Regjeringen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høring om endring i barnehageloven Saksbehandler: E-post: Tlf.: Aud Grande aud.grande@verdal.kommune.no 74048274 Arkivref: 2007/10242 - /A10 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato

Detaljer

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019 RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS 16. mai 2019 Moderat konjunkturoppgang ikke alle fylker følger hovedmønsteret Arbeidsledigheten i april ned 0,3 prosentpoeng på 12 måneder

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Svekket kommuneøkonomi, brutte løfter om forpliktende og flerårig opptrappingsplan

Svekket kommuneøkonomi, brutte løfter om forpliktende og flerårig opptrappingsplan Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 28.10.2008 07/02138-9 Jan Mønnesland Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Utredning 61 + 47 2414 2090 Kommunal- og forvaltningskomiteen

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene

Kommuneproposisjonen 2019 og RNB Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Kommuneproposisjonen 2019 og RNB 2018 -Enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene Audun Thorstensen, Telemarksforsking Bø hotell 16.05.18 Disposisjon Status 2017 korrigerte frie inntekter

Detaljer

Norsk økonomi går bedre

Norsk økonomi går bedre Norsk økonomi går bedre Oljeprisen er god Kronen styrker seg Arbeidsledigheten er lav og synkende Det er vekst i privat sektor Renten er på vei opp Konsekvens Oljepengebruken og veksten over offentlige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 5. mars 2018 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2019 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Innspill til åpen høring om kommuneproposisjonen 2015

Innspill til åpen høring om kommuneproposisjonen 2015 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 19.05.2014 Hege Hagevik Bogen Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Profesjonspolitisk + 47 24 14 20 95 avdeling Kommunal- og forvaltningskomiteen

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 7. mars 2019 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte 12. mars 2019 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2020 1 Sammendrag I forbindelse

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 1 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2016 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

Slik KS ser det. Jan Erik Innvær. - en kommentar i tilknytning til RNB og kommuneopplegg for «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Slik KS ser det. Jan Erik Innvær. - en kommentar i tilknytning til RNB og kommuneopplegg for «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Slik KS ser det - en kommentar i tilknytning til RNB og kommuneopplegg for 2019 Jan Erik Innvær «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Generelt: Kommunesektoren

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: Til: Dokument nr.: 17/ Kopi til:

Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: Til: Dokument nr.: 17/ Kopi til: NOTAT Saksbehandler: Christian Weisæth Monsbakken Dato: 10.11.2017 Til: Dokument nr.: 17/00926-4 Kopi til: Bevilgningsbehov ved ulike alternativer for pedagog og bemanningsnorm- Brev fra KS I dette notatet

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2013 Velstandsnivå i Europa 2 Situasjonen ute Nedgangen i Euroområdet fortsetter Moderat vekst i USA Lavere vekst i framvoksende økonomier 3 Hva med kommunene i Europa? - Til dels store

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2013 Velstandsnivå i Europa 2 Situasjonen ute Nedgangen i Euroområdet fortsetter Moderat vekst i USA Lavere vekst i framvoksende økonomier 3 Hva med kommunene i Europa? - Til dels store

Detaljer

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse Arkivsak-dok. 17/04815-2 Saksbehandler Elisabeth Grønberg Langvik Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 19.09.2017 Formannskapet 2015-2019 28.09.2017 Bystyre 2015 2019 12.10.2017

Detaljer

Kommunal- og forvaltningskomiteen Stortinget 0026 OSLO. Åpen høring, Statsbudsjettet 2010

Kommunal- og forvaltningskomiteen Stortinget 0026 OSLO. Åpen høring, Statsbudsjettet 2010 Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 30.10.2009 08/01547-9 Jan Mønnesland Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Utredning 61 + 47 2414 2090 Kommunal- og forvaltningskomiteen

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak

H-5/13 B 14/908-10.02.2014. Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Rundskriv Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmenn Nr. Vår ref Dato H-5/13 B 14/908-10.02.2014 Statsbudsjettet 2014 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner etter Stortingets vedtak Regjeringen

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi

Demografi og kommuneøkonomi Demografi og kommuneøkonomi Vadsø kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole, videregående opplæring og pleie-

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Demografikostnadsberegninger Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018)

Demografikostnadsberegninger Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) Demografikostnadsberegninger 2018-2022 Alvdal kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie-

Detaljer

Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor

Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor Dato:28.06.2010 Byrådssak 1278/10 Byrådet Høringsnotat - Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert sektor TRIK SARK-03-201001730-19 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Høring om endringer i barnehageloven - uttalelse

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Høring om endringer i barnehageloven - uttalelse Namdalseid kommune Saksmappe: 2007/10572-2 Saksbehandler: Bodil Lie Saksframlegg Høring om endringer i barnehageloven - uttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommunesektoren. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2015 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 En balansert økonomisk politikk

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

Demografikostnadsberegninger

Demografikostnadsberegninger Demografikostnadsberegninger 2018-2022 Fjell kommune (Basert på oppdaterte befolkningsframskrivinger juni 2018) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie-

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv I følge liste Nr. Vår ref Dato H-1/17 16/851-10 04.01.2017 Statsbudsjettet 2017 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Dette rundskrivet orienterer om det økonomiske opplegget

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014. Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Nr. Vår ref Dato H-1/15 14/869-20 09.12.2014 Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Regjeringen Solberg la 8. oktober 2014 fram sitt budsjettforslag for

Detaljer

Minstenorm for lærertetthet

Minstenorm for lærertetthet Minstenorm for lærertetthet forberedelse og innføring på skolene Ressurshefte 4/2018 Innhold 1. Innledning... 3 2. Stortingsvedtak om minstenorm for lærertetthet...4 3. Krav til lærertetthet på skolenivå...

Detaljer

Statsbudsjettet presentasjon. Helge Eide og Rune Bye. 9. oktober 2018

Statsbudsjettet presentasjon. Helge Eide og Rune Bye. 9. oktober 2018 Statsbudsjettet 2019 - presentasjon Helge Eide og Rune Bye 9. oktober 2018 Endringer i kommuneopplegget for 2018 Skatteanslaget er oppjustert med 2,4 mrd kroner (engangs 300 mill. kroner til fylkeskommuner,

Detaljer

Demografikostnader Ulstein kommune ( )

Demografikostnader Ulstein kommune ( ) Demografikostnader Ulstein kommune (2017-2030) 1 Innhold Om beregningsopplegget Hovedfunn: Demografikostnadsberegninger 2017-2030 Befolkningsframskrivinger 2017-2030 Demografikostnader 2017 Demografikostnader

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Kristin Holm Jensen. Sarpsborg, 16. oktober 2017

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Kristin Holm Jensen. Sarpsborg, 16. oktober 2017 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2018 Statssekretær Kristin Holm Jensen Sarpsborg, 16. oktober 2017 Sterke kommuner bedre skole og mer til helse En skole som gir muligheter for

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet (herav kommunene 1450 mill. kr) Lønnsveksten

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Lars Jacob Hiim. Trøndelag fylkeskommune,

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Statssekretær Lars Jacob Hiim. Trøndelag fylkeskommune, Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2020 Statssekretær Lars Jacob Hiim Trøndelag fylkeskommune, 8.10.2019 Det går godt i norsk økonomi Lav ledighet og nye jobber i bygd og by Høy sysselsetting

Detaljer

II Unio. Høringssvar fra Unio (<finansiering av private barnehager» Utdanningsdirektoratet. Generelt om forslagene

II Unio. Høringssvar fra Unio (<finansiering av private barnehager» Utdanningsdirektoratet. Generelt om forslagene II Unio Utdanningsdirektoratet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Åshild Olaussen 20.08.2015 DOK/2015/00648 Høringssvar fra Unio (

Detaljer

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking

Demografi og kommuneøkonomi. Fjell kommune. Audun Thorstensen, Telemarksforsking Demografi og kommuneøkonomi Fjell kommune Audun Thorstensen, Telemarksforsking 6.9.2016 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvaret for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester.

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 3. mars 2014 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2015 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Statsbudsjettet 2015 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Utskriftsdato: 23.12.2017 12:49:44 Status: Gjeldende Dato: 8.1.2015 Nummer: H-01/15 Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

Nr. Vår ref Dato H-1/16 15/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner

Nr. Vår ref Dato H-1/16 15/ Statsbudsjettet Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Rundskriv Fylkesmannen i Oslo og Akershus Nr. Vår ref Dato H-1/16 15/202-10 08.01.2016 Statsbudsjettet 2016 - Det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner Dette rundskrivet orienterer om det

Detaljer

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2

Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 25.06.2015 Rune Natrud 15/829-2 Page 1 of 5 Utdanningsdirektoratet Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. Rune Natrud 15/829-2 Høring - finansiering av private barnehager Høringssvar fra Trøgstad kommune Vedlagt følger vedtak. Vennlig

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Statsbudsjettet 2013

Statsbudsjettet 2013 Statsbudsjettet 2013 Inntekts- og aktivitetsutvikling i kommunesektoren 2001-2011 135 130 125 120 115 110 105 100 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Inntekter Aktivitetsendring Sysselsetting

Detaljer

Finansieringsordninger fokus på barnehagesektoren. Hege Hagevik Bogen, samfunnsøkonom Hedmark 2. mai 2011

Finansieringsordninger fokus på barnehagesektoren. Hege Hagevik Bogen, samfunnsøkonom Hedmark 2. mai 2011 Finansieringsordninger fokus på barnehagesektoren Hege Hagevik Bogen, samfunnsøkonom Hedmark 2. mai 2011 Disposisjon Nytt inntektssystem Barnehagetilskuddene inn i rammefinansieringen Budsjettundersøkelser

Detaljer

Statsbudsjettet Fylkesmannen i Buskerud 8. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Fylkesmannen i Buskerud 8. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2019 Fylkesmannen i Buskerud 8. oktober 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Statsbudsjettet 2020:

Statsbudsjettet 2020: Statsbudsjettet 2020: Olja har bidratt til god fart til økonomien for siste gang Kommuneøkonomien blir meget stram i 2020 Skattelettenes tid er forbi ABE-reformen videreføres Regjeringens anslag for norsk

Detaljer

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager

Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager Svar fra Utdanningsforbundet Høring - forslag til endringer i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager 1. INNLEDNING I dette høringsnotatet legger Utdanningsdirektoratet fram forslag til

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

Forslag til statsbudsjett Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Forslag til statsbudsjett Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett 2015 Levende lokaldemokrati Kommunereform: Mer makt og myndighet lokalt Forutsigbar og god kommuneøkonomi 2 Balansert økonomisk politikk Trygge arbeidsplasser, sikre velferden

Detaljer

Statsbudsjettet Aase Marthe Johansen Horrigmo Leikanger 7. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Statsbudsjettet Aase Marthe Johansen Horrigmo Leikanger 7. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2020 Aase Marthe Johansen Horrigmo Leikanger 7. oktober 2019 Det går godt i norsk økonomi Lav ledighet og nye jobber i bygd og by Høy sysselsetting

Detaljer

Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammestyrt sektor høring

Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammestyrt sektor høring Dato: 10.05.2010 Saksnr.: 201003885-2 Arkivkode E: 202 A10 Saksbehandler: Kjetil Solvang Saksgang Oppvekststyret Formannskapet Møtedato 25.05.2010 09.06.2010 Nytt finansieringssystem for ikke-kommunale

Detaljer

Fra: Avd. kommuneøkonomi

Fra: Avd. kommuneøkonomi Fra: Avd. kommuneøkonomi 24.11.2017 Statsbudsjettavtale på Stortinget Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har inngått avtale om neste års statsbudsjett. Avtalen ser ut til å bety

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2012 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2013 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til. konsultasjonsmøte. mars 09 mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 00 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal

Detaljer

Demografikostnader Sigdal kommune ( )

Demografikostnader Sigdal kommune ( ) Demografikostnader Sigdal kommune (2016-2020) 1 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for bl.a. barnehager, grunnskole og pleie- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som i hovedsak er rettet

Detaljer

Dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler

Dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler Dekning av utgifter til spesialundervisning i friskoler Kunnskapsdepartementet 8. oktober 2018 1 BAKGRUNN Kunnskapsdepartementet viser til anmodningsvedtak gjort under Stortingets behandling av Prop. 78

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen

Saksfremlegg. HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Arkivsak: 10/2478-2 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - NYTT FINANSIERINGSSYSTEM FOR IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER K-kode: A10 &13 Saksbehandler: Mona Nicolaysen Innstilling: Rådmannens forslag til høringsuttalelse

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2020

Kommuneproposisjonen 2020 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2020 Statssekretær Aase Marthe Horrigmo Trondheim, 16. mai 2019 God vekst i norsk økonomi BNP for Fastlands-Norge. Årlig prosentvis volumvekst

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Vestby kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: trine.lovsjo@vestby.kommune.no Innsendt av: Trine Løvsjø Innsenders

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN NYTT INNTEKTSSYSTEM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 16/1929 KOMMUNEPROPOSISJONEN 2017 - NYTT INNTEKTSSYSTEM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Vedlegg: Saksopplysninger:

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lars Einar Karlsen lars.e.karlsen@verdal.kommune.no 74048270 Arkivref: 2011/1065 - / Saksordfører:

Detaljer

Finansiering for likeverd og kvalitet?

Finansiering for likeverd og kvalitet? Finansiering for likeverd og kvalitet? endringer i finansieringen av private barnehager Temanotat 1/2016 Finansiering for likeverd og kvalitet? endringer i finansieringen av private barnehager Temanotat

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Behandling i Komite Levekår

Behandling i Komite Levekår Behandling i Komite Levekår - 30.11.2011 Ole Andreas Aftret (H) foreslo: Alternativt forslag til rådmannens pkt. 2: At departementet sentralt ser at størrelse på elevgrupper i skolen er blitt større enn

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Departementsråd Eivind Dale. Telemark 9. oktober 2018

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Departementsråd Eivind Dale. Telemark 9. oktober 2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2019 Departementsråd Eivind Dale Telemark 9. oktober 2018 Satsinger og prioriteringer Omstille norsk økonomi Oppfylle Norges klimaforpliktelser

Detaljer

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommuneproposisjonen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2020 God vekst i norsk økonomi BNP for Fastlands-Norge. Årlig prosentvis volumvekst 3 3 2 2 1 1 0 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Trendvekst

Detaljer

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG

ØKONOMIPLAN RÅDMANNENS FORSLAG Økonomiplan 2015-2017 ØKONOMIPLAN 2015-2017 - RÅDMANNENS FORSLAG Alle tall er i forhold til budsjett 2014, og er i faste kroner (2014-kroner) Tall i 1000 kroner 2015 2016 2017 Vekst i frie inntekter og

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2018

Kommuneproposisjonen 2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2018 Hege Rønning, KMD 11. mai 2017 Et godt kommuneopplegg er nødvendig for å realisere regjeringens ambisjoner En skole som gir muligheter

Detaljer

Statsbudsjettet 2008:

Statsbudsjettet 2008: Temanotat 2007/09 Statsbudsjettet 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen www.utdanningsforbundet.no Temanotat 2007/09: Statsbudsjettet 2008: Utdanningsforbundets

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/2898 BUDSJETTPROSESSEN OG RAMMER FOR BUDSJETTARBEIDET Rådmannens innstilling: Rammer for budsjettarbeidet tas til orientering.

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A00 &13 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A00 &13 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: A00 &13 Arkivsaksnr.: 11/13022-3 Dato: 21.10.2011 HØRINGSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OM INNFØRING AV NASJONALE BESTEMMELSER OM LÆRERTETTHET

Detaljer

Økonomiplan / Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer. Orientering til fylkestinget 8. juni 2015

Økonomiplan / Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer. Orientering til fylkestinget 8. juni 2015 Økonomiplan 2016-2019/ Årsbudsjett 2019 Strategier og økonomiske rammer Orientering til fylkestinget 8. juni 2015 Grunnlag for saken Satsingene som fremgår av «Hedmarkserklæringen 2011-2015 Regional planstrategi

Detaljer

Høringsuttalelse nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert faktor

Høringsuttalelse nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager i en rammefinansiert faktor Saksframlegg Arkivnr. A10 Saksnr. 2010/1200-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Berit Stornes Høringsuttalelse nytt finansieringssystem for ikke-kommunale barnehager

Detaljer

Kommunebudsjettets saksgang

Kommunebudsjettets saksgang Kommunebudsjettets saksgang Fordeling av midler fra stat til kommuner Etter at øremerket statstilskudd ble tatt bort er det følgende kriterierier som inngår delkostnadsnøkkelen for barnehagesektoren:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Hodder Hovden Arkiv: 230 &13 Arkivsaksnr.: 15/6811-3

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Sissel Hodder Hovden Arkiv: 230 &13 Arkivsaksnr.: 15/6811-3 SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Sissel Hodder Hovden Arkiv: 230 &13 Arkivsaksnr.: 15/6811-3 Høring - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Vedlegg: Høringsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. 8. Oktober Oslo/Leikanger

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. 8. Oktober Oslo/Leikanger Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2019 Lars Jacob Hiim 8. Oktober Oslo/Leikanger Satsinger og prioriteringer Omstille norsk økonomi Oppfylle Norges klimaforpliktelser Skape et inkluderende

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 26. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2014 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark. pr. 1. oktober 2012 Tall fra GSI 2012/13 Fylkesmannen i Telemark Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) for Telemark pr. 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 Innledning... 3 Elevtall, grunnskoler og

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Haugesund kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: maren.elise.monclair.pedersen@haugesund.kommune.no Innsendt

Detaljer