Alle familier bor i en kommune - hvordan tar kommunen vare på alle familier?

Transkript

1 Alle familier bor i en kommune - hvordan tar kommunen vare på alle familier? Konferanse om fattigdom og sosial inkludering november 2009 Utviklingsdirektør Trude Andresen

2 Tallene taler Det ble flere fattige barn i familier med lav inntekt mellom 1996 og 2004 SSB: Andelen barn 0-15 år i familier med årlig inntekt under 60% av medianinntekten, økte fra 5,8% i 1998 til 7,7% i OECD (50% av medianinntekten): andelen barn i lavinntektsfamilier økte fra 3,4% til 4,9%.

3 Statsbudsjettet Bredt forebyggende perspektiv Oppvekstmiljø Utdanningssystem Arbeidsmarked Arbeidsliv Velferdsordningene Styrke innsatsområder som skole, barnehage og kommuneøkonomien. Styrke kvalifiseringsprogrammet

4 Vekst i frie inntekter 2010, mrd kr Vekst i frie inntekter 4,2 Demografi (herav pleie og omsorg 0,5) 1,5 Nye plasser i pleie- og omsorg, utover demografi 0,9 Samhandlingsreformen 0,2 Styrking av det kommunale barnevernet 0,2 Nye fylkesveier 1,0 Økte pensjonskostnader 0,4 Sum = 4,2 Endret finansiering ressurskrevende tjenester ,3 Underdekning av barnehagereformen 1,5 I tillegg kommer evt økte nto rentekostnader

5 Full barnehagedekning men det har kostet kommunene Full barnehagedekning oppnådd i september det står respekt av kommunenes innsats Underdekning på 1,5 milliarder kroner: Stortingets barnehageforlik, Innst. S. nr. 250 ( ): Komiteen vil understreke at gjennomføringen av barnehagereformen skal fullfinansieres med statlige midler.

6 Styrking av grunnopplæringen kommer i tillegg til veksten i de frie inntektene Nytt i 2010 Mill kr 1 undervisningstime og 8 timer gratis leksehjelp (SFO) 236 Kulturskoleforsøk, evt i samarbeid med SFO 40 Videreføring fra timers fysisk aktivitet 69 Tidlig innsats trinn 620 Økt lærlingtilskudd videreføres 190 Gratis læremidler VGO (utskiftingskostnader) 308 Kompetanseutviklingsmidlene videreføres Tiltak for å redusere frafall i VGO 58 Rentekompensasjon skole- og svømmeanlegg 28 Midler som vil inngå i rammetilskuddet er med rød skrift

7 Barnevern og krisesentre Regjeringen mener at veksten i frie inntekter gir rom for styrking av kommunalt barnevern tilsvarende 400 årsverk Et skritt i riktig retning at hovedstadstilskuddet økes med 20 mill kr for å styrke barnevernet (Oslo har ansvaret for de statlige oppgavene) Kommunene får et lovfestet ansvar for krisesentrene, men i 2010 foreslås det øremerket rammestyrt statlig tilskudd

8 NAV og kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet blir landsdekkende fra 1. januar 2010 Øremerket kompensasjon til kommunene 769 mill kr, økt med 209 mill kr fra 2009 inn i rammetilskuddet fra og med 2011 KS anslår merkostnadene ca 90 mill kr høyere departementet vil vurdere endring i løpet av 2010 etter drøfting med KS

9 Samhandlingsreformen Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren. (Halvdan Skard i pressemelding 19. juni 2009) Statsbudsjettet Til forebygging: 240 mill kr Forskning og kompetanseutvikling (statlig) 33 mill kr Omsorgsforskning, allmennmedisinske forskningssentra, forskning i samarbeid med helseforetakene Andre tiltak allerede igangsatt 96 mill kr Lokalmedisinske sentra og kommunesamarbeid, samhandlingstiltak innen psykisk helse, opptrappingsplanen for rusfeltet, sykestueprosjekt og pilotsykehus Positiv oppstart nå begynner arbeidet

10 Status quo i boligpolitikken Flere kan få bostøtte bevilgningen for 2010 utvides med 500 mill kr finansieres delvis ved at staten trekker 150 mill kr fra rammetilskuddet pga forventet lavere sosialhjelpsutgifter Boligtilskuddet til utleieboliger tilskuddspotten er økt minimalt og tilsagnsrammen i 2010 er på 731 mill kr og er beregnet å skulle dekke 1500 boliger samme mål som 2009 før vi fikk ekstra midler pga finanskrisen

11 Vi blir rikere og vil ha mer 140 Off. tjenestetilbud og brukertilfredshet Indekser 1992= Off. konsum per capita (volum) Brukertilfredshet Forholdet off./privat konsum (volum) Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2007 og KS.

12 Nesten mest i verden på skole Chart B1.1. Annual expenditure on educational institutions per student in primary through tertiary education (2006) Expenditure on educational institutions per student provides a measure of the unit costs of formal education. The chart shows annual expenditure on educational institutions per student in equivalent USD converted using purchasing power OECD Total 1. Public institutions only. Countries are ranked in descending order of expenditure on educational institutions per student. Source: OECD. Tables B1.1a. See Annex 3 for notes ( ).

13 Mest i Norden til tjenester til eldre Norge Sverige Danmark Finland Island Norge Sverige Danmark Finland Island Kilde: Sintef 2009/Eurostat ESSPROS

14 Ressursene går til flere sysselsatte Ressursbruk i pleie og omsorg Mill. timeverk Økt ressursbruk per person i hver aldersklasse Vekst som følge av endringer i alderssammensetning Faktisk utvikling Kilde: Finansdepartementet (Perspek tivmeldingen fig 5.13)

15 2020: Når det starter for alvor Penger: Stort nasjonaløkonomisk handlingsrom før mindre etterpå. Jo mer som brukes før desto større problemer etterpå. Ansatte: Behovet for flere ansatte tar skikkelig av etter Rekrutteringsgrunnlaget svekkes kraftig.

16 Den store debatten: Hvilke tjenester skal velferden omfatte? Hva må folk kjøpe selv? Hva med lokale løsninger og tilleggstjenester? Felles offentlig velferd, når er det fullt?

17 Debatt om velferdsklemma: hvor går grensen for det offentliges ansvar Økende problem med familier som ekskluderes fra velferden, og som har sterkt behov for en stor offentlig sektor

18 Utdanning og arbeid er nøklene Systematisk arbeid med frafall i skolen må starte tidlig Skolen må ikke bare være for teoretikere NAV må lykkes med sitt prosjekt og kommunens ledelse må engasjere seg i NAV Kvalifiseringsprogrammet viktig suksessfaktor Livslang læring Voksenopplæring med mange spor

19 Penger ikke alt Det handler ikke bare om rent materielle goder, men mulighet for deltakelse og økt mestring. De kommunene som har lykkes har en tydelig forankring politisk og ledelsesmessig administrativt, og har gjort justeringer underveis. Ildsjeler hvordan sikre at de ikke brenner ut, og at deres ild sprer seg til flere? Men mangler vi fantasi (eller mot?) knyttet til annerledes tiltak for disse familiene? Mer menneske mindre system

20 Fattig men ikke utsatt, utsatt men ikke fattig Fattigdomsbegrepet ikke alltid godt Særlig oppmerksomhet fra barnevern og sosialkontor men kan ikke bære dette alene Sammensatte problemer men ikke sammensatte tjenester Hvordan måle resultater? Og synliggjøre dem?

21 Alle familier bor i en kommune De ordinære tjenestene de viktigste de må være gode for alle. Dette forutsetter: sunn kommuneøkonomi lokal frihet fokus på forebygging fokus på de ressursene som bor i hver enkelt familie, motivasjon for deltakelse engasjement fra de folkevalgte ledelsesforankring

22 hvordan tar kommunen vare på alle familier (når de trenger det!) Kommunalt ansatte må trenes i tidlig innsats som arbeidsmetode: ha kunnskap om signaler, må kunne se ha mot til å varsle og kunnskap til å vite hvem som skal varsles ha kunnskap til å sette i verk riktige tiltak (handlingskompetanse) ha støtte i en organisering som bidrar til godt tverrfaglig samarbeid (helhetlig tiltakskjede) ha tverrfaglig eierskap til de innbyggerne som trenger det

23