Statsbudsjettet 2008:

Transkript

1 Temanotat 2007/09 Statsbudsjettet 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

2 Temanotat 2007/09: Statsbudsjettet 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen Utarbeidet i avdeling for utredning desember 2007 Saksansvarlig: Jan Mønnesland Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Høringsnotat til Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité om statsbudsjettet Høringsnotat til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om statsbudsjettet Høringsnotat til Stortingets familie- og kulturkomité om statsbudsjettet Utfallet av stortingsbehandlingen Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 3

4 Innledning Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for Utdanningsforbundet har som vanlig gitt sine kommentarer til Stortinget, dels gjennom innspill via Unio og dels ved egne høringer i Stortingets fagkomiteer. Utdanningsforbundet har deltatt i disse høringene: kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, 17. oktober 2007 kommunal- og forvaltningskomiteen 2. november 2007 familie- og kulturkomiteen, 5. november I dette temanotatet er de tre høringsnotatene fra Utdanningsforbundet tatt inn fortløpende. Det er Unio som deltar i høringen i finanskomiteen. Utdanningsforbundet og de øvrige medlemsforbundene leverer sine innspill til Unio, som deretter utarbeider sitt høringsnotat. Unios notat er publisert som Unios notatserie 11/2007 og kan lastes ned fra Unios hjemmeside, Temanotatet avsluttes med en oversikt over hva som ble utfallet av Stortingets budsjettbehandling, konsentrert om de spørsmål som ble omtalt i høringsnotatene. 4 Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

5 Høringsnotat til Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité om statsbudsjettet oktober 2007 Utdanningsforbundet mener at: - de frie inntektene til kommunesektoren vil i 2008 øke svakere enn behovsveksten. Det står i motstrid til løftet om en forpliktende flerårig opptrappingsplan, og vil kunne føre til svekkelse av tilbudet i skolesektoren - fylkeskommunene har i flere år blitt underfinansiert, og var ikke med på opptrappingen i Både for 2007 og 2008 fører bevilgningene til at utgiftene ikke holder tritt med elevtallsveksten i videregående opplæring. Dette må rettes opp - det er uheldig at midlene til gratis lærebøker for vg2 trekkes tilbake etter bare ett år. Det er opp til fylkeskommunene om en vil bruke midlene til utlån eller stipend, og særlig stipendordningen kan vanskelig tilpasses at bevilgningen kuttes etter første året. Også innkjøpte utlånsbøker vil måtte fornyes, da trengs det midler til dette. Underfinansiering av gratis lærebøker vil føre til dårligere kvalitet i videregående opplæring - det mangler fortsatt en finansieringsordning for ikke-tekniske fagskoler med viktige fagtilbud. Det er behov for en ny gjennomgang av det samlede finansieringssystemet. Det er uheldig at bevilgningen ikke tilpasses økende ungdomskull - midlene til kunnskapsløftet får en reell reduksjon. Midlene som går til skolene har så langt i varierende grad kommet lærerne til gode, her burde en heller ha styrket innsatsen - satsingen på bedret lærerutdanning er beskjeden. Spesielt er det beklagelig at en forventer økning på 100 plasser for førskolelærere skal tas via interne omdisponeringer på høyskolene. Dette kan fort bli til intet om ikke staten tar et finansieringsansvar. Svekket kommuneøkonomi gir svekkede ressurser for grunnskole og videregående opplæring. Rammene for kommuneøkonomien behandles av finanskomiteen i innstillingene S I og S nr. 1, som vedtas av Stortinget før KUF-komiteen skal behandle sine rammeområder. Siden høringen i KUFkomiteen skjer i forkant av at finanskomiteen avgir sine innstillinger , finner vi det rimelig å Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 5

6 ta opp med KUF-komiteen hvilken virkning det foreslåtte opplegg for kommuneøkonomien får for skolesektoren. Vi ber om at representantene kommuniserer med sine partifeller i finanskomiteen slik at disse synspunktene kan bli vektlagt under Stortingets behandling av budsjettet. I Regjeringserklæringen er det knyttet klare og viktige mål for en styrket innsats på skolesektoren. Det heter bl.a. at Regjeringen vil prioritere økt lærertetthet, og at Skolene skal få økt handlingsrom gjennom mer ressurser til å følge opp målene i læreplanene og intensjonene til å følge opp målene om kvalitet, tilrettelegging og variasjon i opplæringen. Det heter videre at Økt lærertetthet skal gi rom for bedre oppfølging av den enkelte elev. I den punktvise opplistingen fastslås at Regjeringen vil at det skal ansettes flere lærere i skolen for å gi elevene bedre oppfølging. Realiseringen av disse målene forutsetter at kommunene får ressurser til å kunne gjennomføre en styrking av skolene. Erklæringen lover at Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. Det heter videre; Regjeringen vil: - gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan rette opp den økonomiske ubalansen i sektoren. Samlet sett ble dette fulgt opp ved en økning i kommunesektorens frie inntekter i 2006, som lå godt over den behovsøkning som følger av økt antall elever og pleietrengende eldre. Budsjettet for 2007 innebar en imidlertid klar oppbremsing. For 2008 gir budsjettet en klart svakere vekst i de frie inntektene enn hva behovsveksten skulle tilsi. Samlet sett går de frie inntektene reelt ned 0,8 mrd. kr fra 2007 til Regner en fra anslaget for 2007 i revidert budsjett, øker de frie inntektene med 1,1 mrd. kr. 1 Teknisk beregningsutvalg har beregnet behovsveksten fra 2007 til 2008 til 1,55 mrd. kr. Kommunesektoren fikk ekstra skatteinntekter både i 2006 og Slike inntekter som ikke videreføres er lite egnet til å øke driftskostnadene, f.eks. ved bemanningsøkning. Skal en realisere Soria Moria-erklæringens målsettinger om styrket tjenestekvalitet, vil det kreve en forutsigbar vekst i inntektene. Det er sterkt beklagelig at opptrappingen av kommunesektorens frie inntekter avblåses etter bare ett år. Resultatet er at kommunene brukte 2006-midlene primært til nødvendige investeringer og nedbetaling av gjeld. Den raske tilbakevendingen til de stramme rammers politikk vil medføre fortsatt varsomhet med å satse på flere lærerressurser i skolen. 1 I budsjettproposisjonen trekker en ut økningen i skatteanslaget 2007 etter revidert budsjett når en regner realveksten til Samtidig lar en være å korrigere for den tilhørende kostnadsøkningen knyttet til økt prisvekst. Det er årsaken til at en i budsjettproposisjonen omtaler veksten fra revidert budsjett 2007 som 1,5 mrd. kr, mens den faktiske realveksten fra anslagene i revidert budsjett 2007 til budsjett 2008 blir på 1,1 mrd. kr. 6 Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

7 Primærkommunene, virkninger for grunnskolen Primærkommunene har samlet hatt en vekst i frie inntekter fra 2005 til 2008 som ligger noe i overkant av behovsveksten. Veksten er likevel ikke sterkere enn den en hadde i perioden før regjeringsskiftet, fra 2003 til Det er de økte midlene for 2006, som ble trukket tilbake gjennom 2007 og 2008, som gir gevinst i forhold til tidligere trender. Slike temporære midler er ikke egnet til å øke driftsbudsjettene. Figur 1. Frie inntekter korrigert for oppgaveendringer. Primærkommuner. Faste priser, indeks 2002 = behovsvekst realvekst netto inntektsvekst Kilde: Teknisk beregningsutvalg og kommuneproposisjoner For primærkommunene inkl. Oslo økte driftsinntektene i 2006 med 11,3 mrd. kr i faste priser. Av dette var 9,9 mrd. kr økning i frie inntekter. Driftsutgiftene økte med 6,1 mrd. kr, mens 5,2 mrd. kr, altså nær halvparten, gikk til økt overskudd. Tabell 1: Primærkommuner inkl. Oslo. Lønns- og utgiftsendring etter sektor Endring fra 2005 til Mill kr og i prosent. Driftsutgifter Lønnskostnader nominelt i prosent nominelt i prosent I alt , ,8 herav: grunnskole 777 1, ,1 helse, sosial, barnevern 377 1, ,0 pleie og omsorg , ,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå, kommuneregnskapsstatistikk Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 7

8 For sektorene i tabell 1 har pleie og omsorg hatt den sterkeste vekst. Av de større sektorene er det grunnskolen som kommer klart dårligst ut. Her er økningen i lønnsmidler reelt på 1,1 %, noe som knapt dekker kostnadsveksten. Det ble intet igjen til å bedre lærertettheten, som er uendret fra forrige til inneværende skoleår (synkende lærertetthet i ordinær undervisning). Figur 2. Elevtimer og lærertimer, kommunale grunnskoler Elevtimer Lærertimer / / / / / / /07 Elevtimer Lærertimer Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Det er fortsatt vekst i elevtimene selv med svak nedgang i elevtallet siste skoleår. Nedgangen er på de lavere trinn med mindre undervisningstid, mens det er vekst på høyere alderstrinn. Økningen på 600 lærerårsverk siste skoleår medfører dessuten en svakere økning i lærertimer, siden en stadig større andel av lærerpersonalet kommer i aldersgrupper hvor seniortiltak gir redusert undervisningstid per årsverk. Tabell 2. Gjennomsnittlig gruppestørrelse (elevtimer per lærertime), kommunale grunnskoler 2000/ / / / / / /07 Gruppestørrelse 1 13,3 13,4 13,6 13,8 13,9 14,0 14,0 Gruppestørrelse 2 15,9 16,3 16,5 16,7 16,8 17,0 17,1 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Gruppestørrelse 1: all undervisning. Gruppestørrelse 2: ordinær undervisning, eks. spesialundervisning og særskilt språkundervisning Det er 22,5 % av lærerressursene som brukes til spesialundervisning og særskilt språkopplæring, men denne undervisningen er innrettet mot bare 3,3 % av elevtimene. Det er derfor gruppestørrelse 2 som gir det mest relevante bilde for den skolehverdagen det overveiende antall av elevene møter. 8 Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

9 Skal utviklingen i retning av stadig svekket lærertetthet rettes opp, må en arbeide etter to retninger. Dels er det nødvendig å vende tilbake til en inntektsopptrapping for kommunesektoren, som nå må bli forpliktende og flerårig. I tillegg må staten legge klare føringer på kommunene for å få realisert bedret lærertetthet. Vi minner om at det ble varslet tiltak av denne type i valgkampen, både av statsråden og av representanter fra stortingsbenken. Fylkeskommunene underfinansieres. Kritisk for videregående opplæring Økende elevtall i videregående opplæring medfører at fylkeskommunene står for mesteparten av den samlede behovsveksten i kommunesektoren. Samtidig mottar primærkommunene mesteparten av økningen i de frie inntektene. Resultatet er en flerårig underfinansiering av fylkeskommunene sett i forhold til de behovene økende elevtall i videregående opplæring utgjør. Denne utviklingen videreføres for Tabell 3 viser hvordan realveksten i de frie inntekter fordeles mellom primærkommuner og fylkeskommuner. Veksten er regnet fra nivået i revidert budsjett 2007, som gir en samlet realvekst i frie inntekter på 1,1 mrd. kr. Tabell 3. Realøkning i utgiftsbehov og frie inntekter korrigert for oppgaveendringer, Regnet fra 2007-anslaget i revidert budsjett, mill. kr. Primærkommuner Fylkeskommuner Sum Vekst i frie inntekter Behovsvekst Netto inntektsvekst Fylkeskommunene rammes hardest av underfinansieringen av kommunesektoren. Fylkeskommunenes økning i frie inntekter for 2008 er på bare 56 % av behovsveksten. Det er elevtallsveksten i videregående skoler som utgjør behovsveksten i fylkeskommunene. Siden videregående opplæring står for 2/3 av netto driftsutgifter i fylkeskommunene, vil denne sektoren normalt rammes når inntektene ikke holder tritt med behovsveksten. Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 9

10 Figur 3. Frie inntekter korr. for oppgaveendringer. Fylkeskommuner. Faste priser, indeks 2002 = behovsvekst realvekst netto inntektsvekst Kilde: Teknisk beregningsutvalg og kommuneproposisjoner Mens primærkommunene i 2008 vil komme tilbake til et nivå noe over 2005-nivået for inntekter korrigert for behovsendringer, vil fylkeskommunene bringes tilbake til et nivå noe under det en hadde i 2004, gitt at budsjettet for 2008 realiseres slik det er lagt fram. Ser en på perioden samlet, har primærkommunene fått en moderat reell vekst mens fylkeskommunene har fått en klar reduksjon i det behovsjusterte inntektsnivået. Langvarig underfinansiering, kombinert med at fylkeskommunene i liten grad fikk ta del i den ettårige opptrappingen i 2006 som ble primærkommunene til del, gjør at fylkeskommunene er langt mer økonomisk sårbare for sviktende inntekter. Figur 4. Lærerårsverk og elevtall fylkeskommunale skoler Årsverk Elever / / / / / /07 pedagogårsverk, ink. ledere elever Kilde: SSB, Utdanningsstatistikk 10 Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

11 Helt fram til skoleåret hadde videregående opplæring en nedgang i lærerårsverk samtidig som en hadde en kraftig elevtallsvekst. Skoleåret var første året hvor en fikk en relativ vekst i lærerårsverk som nesten nådde opp mot elevtallsveksten. Årsaken var antakelig at en stolte på løftet om at inntektsveksten i 2006 skulle innlede en flerårig opptrappingsfase. Nå ser en at denne veksten ikke ble videreført. Underfinansieringen i 2007 og 2008 vil etter all sannsynlighet medføre at utviklingen i retning svekket lærertetthet i videregående opplæring videreføres. Dette er et klart løftebrudd i forhold til Soria Moria-erklæringen. Det er et akutt behov for å øke de frie inntektene til fylkeskommunen. Det bør gjøres ved at rammetilskuddet til fylkeskommunene (kap. 552) økes til et vesentlig høyere beløp enn i forslaget til statsbudsjett. Skal fylkeskommunene få en inntektsøkning i tråd med behovsveksten de to siste årene må bevilgningen på dette kapitlet økes med om lag 500 mill. kr i 2008-kroner. Andre tiltak innen skoleverket Økt timetall i grunnskolen Utdanningsforbundet er tilfreds med at timetallet i grunnskolen økes med 5 klokketimer fra høsten 2008, og at det settes av 275,7 mill. kr på 2008-budsjettet for å finansiere dette. Siden midlene gis via økt rammetilskudd, er det imidlertid en stor fare for at mange kommuner underfinansierer timetallsveksten, med svekket lærertetthet per undervisningstime som resultat. Vi mener komiteen bør være våkne i forhold til dette, her er det behov for et aktivt statlig tilsyn om intensjonene bak reformen skal virkeliggjøres fullt ut. Gratis læremidler Vi er tilfreds med at en innfører gratis læremidler for vg3 i videregående opplæring fra høsten 2008, slik planen var. At midlene innføres i rammetilskuddet er en videreføring fra ordningen for vg2. Vi er imidlertid overrasket over at en samtidig trekker ut fra rammetilskuddet 2007-bevilgningen for vg2. En oppfatter åpenbart at kostnadene til lærebøker her skal være dekket en gang for alle høsten Siden det er flere elever på vg2 enn vg3, blir nettovirkningen at rammetilskuddet reduseres med 84,4 mill. kr fra 2007 til Tilsvarende reduksjon foretas for private skoler. For grunnskolens del videreføres rammetilskuddets midler på 400 mill. kr for utskifting av lærebøker knyttet til kunnskapsløftet. Det virker noe underlig at en for videregående skoler skal oppfatte utgiften som en engangsutgift. Uansett plastring vil bøker bli utslitt over tid, og det vil hele tiden være behov for fornying. Det er ingen poster i budsjettet som ivaretar den stabile utgiftsveksten som innføringen av gratis læremidler medfører. Det er også framholdt at det står fylkeskommunene fritt om en vil velge Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 11

12 en utlånsordning eller stipendordning. Velger en det siste, er det åpenbart urimelig å forvente at utgiften bare påløper i innføringsåret alene. Dette er i realiteten like urimelig om en velger en utlånsordning. Vi ber om at komiteen tar tak i dette, og sikrer at staten finansierer fullt ut reformen med gratis lærebøker i videregående opplæring. Øvrige kvalitetstiltak i grunnopplæringen Vi merker oss at midlene til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen økes med 3,2 %, dvs. noe svakere enn prisstigningen. Kompetansestrategien Kompetanse for utvikling videreføres ved at det settes av 375 mill. kr til kompetanseutvikling som overføres skoleeierne. Dette er samme nominelle beløp som i 2007, dvs. en reell nedgang på 4,2 %. Vi synes denne reduksjonen er beklagelig, midlene som er kommet lærerne til gode innenfor denne satsningen ligger så langt en god del tilbake å ønske. Det burde derfor snarere vært behov for en styrket innsats på dette feltet. Vi er samtidig enig i at en innenfor rammen skal legge vekt på kompetanseutvikling for tilsatte i fag- og yrkesopplæringen, og at dette får konsekvenser for fordelingen mellom primær-og fylkeskommunene. En slik vektforskyvning vil imidlertid lett kunne skape problemer når det skal gjennomføres innenfor en for trang samlet ramme. Vi ser fram til den varslede stortingsmelding om kvalitet i opplæringa og prioriteringer av statlige virkemidler. Statsbudsjettet gir dessverre ingen indikasjoner på en storstilt kvalitetssatsing. Landslinjer, fagskoler Vi merker oss at bevilgningene til landslinjer og bevilgningene til tekniske fagskoler har fått en vekst i underkant av prisstigningen. Dette er tilbud som retter seg mot aldersgrupper som er i sterk demografisk vekst. Disse budsjettpostene har vært underregulert i en lang årrekke. Vi finner det sterkt beklagelig at en ikke kan gi midler til også disse utdanningsretningene som samsvarer med økningen i de aktuelle aldersgruppene. Godkjenningsordningen for fagskoler er nå operativ. Det får imidlertid ingen effekt for tilskuddet til fagskoler. Vi merker oss at en opprettholder et skille mellom faglig godkjenning og tildeling av tilskudd. Med unntak av to private skoler som tidligere har fått støtte som privatskoler og nå får fagskoletilskudd (Menighetsbibelskolen og Hald internasjonale senter), er det fortsatt bare tekniske fagskoler som omfattes av tilskuddet. Vi har tidligere påtalt den forskjellsbehandling det medfører fagretningene imellom. Vi er enig i at alle faglig godkjente tilbud ikke uten videre skal gis offentlig støtte. Det forhindrer ikke at det er behov for en ny gjennomgang av tilskuddsystemet, med sikte på en 12 Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

13 likebehandling av fagopplæringstilbud med samfunnsmessig opplæringsverdi. Vi anser ikke den utvidelsen av tilskuddets nedslagsfelt som nå har funnet sted som et fornuftig skritt i en slik retning. Finansiering av privatskoler Det varsles at en fra årsskiftet vil fjerne den justeringen i støttesatsene som nå finner sted der de kommunale grunnskolene har et kostnadsnivå som avviker fra landsgjennomsnitt. Den eneste begrunnelsen som gis er at dagens ordning virker noe komplisert. Vi synes en slik reform også bør vurderes opp mot ordningens formål. Endringen vil innebære at private skoler i områder med lave lokalkostnader vil få høyere støtte per elev enn tilsiktet sammenliknet med de offentlige skolene, og omvendt i områder med høye lokalkostnader. En slik endring anser vi lite ønskelig. Derimot kan vi se at en kan få et beregningsproblem når mange kommuner skiller ut driften av skolelokaler til egne selskaper, og dermed påvirker hvor stor andel av kostnadene som havner i KOSTRA-registreringen. Det er imidlertid ikke den begrunnelsen som gis i budsjettproposisjonen. Vi synes komiteen bør be om en bedre grunngivning fra departementet for dette tiltaket. Høyere utdanning og forskning I 2007 kuttet departementet bevilgningene til høyere utdanning og forskning med 274,3 mill. kr. I 2008-forslaget blir dette ikke rettet opp. Påplusningene i 2008-budsjettet er oppjusteringer og øremerkede bevilgninger, og vil derfor ikke ha direkte innvirkning på basisbevilgningene. Konsekvensen er at det setter ytterligere press på basisvirksomheten ved universitetene og høgskolene. Dette ser vi som uheldig, vi har tidligere meldt at vi mener det er behov for å øke basisbevilgningens andel av de samlede sektorbevilgningene. Utviklingsprosjektene i lærerutdanning videreføres på omtrent samme nivå som i dag. Budsjettet gir ikke en slik økning av innsatsen som var forventet som et resultat av NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen, noe som ble klart allerede i 2007-budsjettet. Det legges opp til en økning i studieplasser til førskolelærere med 125 plasser. Vi setter pris på det, selv om behovet er langt større med tanke på å rekruttere kompetent personale til barnehagene. De plassene som skal dekkes av offentlige høyskoler (100 av de 125) forutsetter en omdisponering av høyskolenes budsjetter, noe departementet ikke kan beslutte. Vi ber om at en legger inn finansieringen av disse plassene som økt bevilgningsanslag, med et beløp på 2,8 mill. kr. Når Dronning Mauds Minne Høyskole får 0,7 mill. kr for å øke kapasiteten med 25 plasser, bør 2,8 mill. kr være passe sum for tilsvarende dekning av de offentlige plassene. Vi ber om at bevilgningen til de statlige høyskolen styrkes med dette beløpet. Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 13

14 Vi står gjerne til rådighet om komiteen ønsker ytterligere utdyping av de punktene vi har kommentert ovenfor. 14 Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

15 Høringsnotat til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om statsbudsjettet november 2007 Utdanningsforbundet mener at: - de frie inntektene til kommunesektoren vil i 2008 øke svakere enn behovsveksten. Det er et brudd på Soria Moria-erklæringens løfte om en forpliktende og flerårig opptrappingsplan - fylkeskommunene har i flere år blitt underfinansiert, og var ikke med på opptrappingen i Både for 2007 og 2008 fører bevilgningene til at utgiftene ikke holder tritt med elevtallsveksten i videregående opplæring. Resultatet er et brudd på løftene om økt lærertetthet. Dette må rettes opp, fylkeskommunenes rammetilskudd må økes vesentlig - det er uheldig at midlene til gratis lærebøker for vg2 trekkes ut av rammetilskuddet etter bare ett år. Det er opp til fylkeskommunene om en vil bruke midlene til utlån eller stipend, og særlig stipendordningen kan vanskelig tilpasses at bevilgningen kuttes etter første året. Også innkjøpte utlånsbøker vil måtte fornyes, da trengs det midler til dette. Underfinansiering av gratis lærebøker vil føre til dårligere kvalitet i videregående opplæring - rentestøtte for skolebygg må videreføres. Det er sterkt uheldig at en i budsjettforslaget ikke viderefører investeringsrammen. Investeringsbehovet er fortsatt stort, ikke minst i videregående opplæring hvor elevtallene øker. Uten videreført ordning vil midler måtte tas fra driften, med ytterligere svekket lærertetthet som resultat. Svekket kommuneøkonomi, brutte løfter om forpliktende og flerårig opptrappingsplan Rammetilskuddene for primær- og fylkeskommuner behandles av finanskomiteen i innstillingene S I og S nr. 1, som vedtas av Stortinget før kommunal- og forvaltningskomiteen innstiller for sine rammeområder. Samtidig er det tradisjon for at også kommunalkomiteen kommer med synspunkter på kommuneøkonomien i sin budsjettinnstilling. Siden denne høringen kommer i forkant av at finanskomiteen avgir sine innstillinger , finner vi det rimelig å ta opp med komiteen våre merknader om kommuneøkonomien. Vi ber om at representantene kommuniserer med sine partifeller i finanskomiteen slik at disse synspunktene kan bli vektlagt under Stortingets behandling av budsjettet. Veksten i kommunesektorens samlede inntekter blir på reelt 4 mrd. kr i Det er de øremerkede Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 15

16 midlene som øker, med reelt på 4,3 mrd. kr hvorav 2,3 mrd. kr går til barnehagene. De frie inntektene reduseres med 0,7 mrd. kr sammenliknet med At de samlede inntektene øker, er ikke til hjelp for de tjenester som ikke mottar øremerkede tilskudd. Bortsett fra barnehagene er de fleste kommunale tjenester avhengige av veksten i frie inntekter. Dette gjelder i særlig grad skoleverket som ikke kan ta gebyrbetaling for sine tjenester. Regner en fra anslaget for 2007 i revidert budsjett, øker de frie inntektene med 1,1 mrd. kr. 1 Teknisk beregningsutvalg (TBU) har beregnet behovsveksten fra 2007 til 2008 til 1,55 mrd. kr. Veksten i de frie inntektene er dermed godt under det som kreves for å møte endrede utgiftsbehov. Dette er et klart brudd med løftene om en flerårig og forpliktende opptrappingsplan for kommuneøkonomien fram til Figur 1. Frie inntekter korr. for oppgaveendringer, kommunesektoren Faste priser. Indeks 2002= behovsvekst realvekst netto inntektsvekst Kilde: Teknisk beregningsutvalgs årlige rapporter samt statsbudsjettet 2008 Den inntektsveksten en fikk ut over behovsveksten i 2006 spises opp av svakere inntektsvekst i 2007 og i Samlet for perioden er inntektsveksten på linje med behovsveksten 2. Faktisk er veksten etter 2005 noe i underkant av hva den var i årene , dvs. før siste regjeringsskifte. 1 I budsjettproposisjonen trekker en ut økningen i skatteanslaget 2007 etter revidert budsjett når en regner realveksten til Samtidig lar en være å korrigere for den tilhørende kostnadsøkningen knyttet til økt prisvekst. Det er årsaken til at en i budsjettproposisjonen omtaler veksten fra revidert budsjett 2007 som 1,5 mrd. kr, mens den faktiske realveksten fra anslagene i revidert budsjett 2007 til budsjett 2008 blir på 1,1 mrd. kr. 2 Veksten fra 2005 til 2008 blir svakt i overkant av den demografiske behovsveksten. Kostnadene knyttet til NAV-reformen samt lovpålagt råd for funksjonshemmede gjør at faktisk behovsvekst blir noe høyere enn TBUanslagene, disse elementene er ikke innregnet i korrigeringen for oppgaveendringer. Det samme gjelder kommunenes økte kostnader til kunnskapsløftet fra 2006 av på 400 mill. kr. 16 Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

17 Kommunesektoren er blitt underfinansiert over lang tid, ved at en ikke har fått tildelt midler i forhold til et økende utgiftbehov. Fram til 2003 økte derfor kommunesektorens underskudd før lånetransaksjoner vesentlig. De senere årene har underskuddene blitt redusert, fram til 2006 hvor en for første gang på over et tiår kommer på plussiden, se figur 2. I Nasjonalbudsjettet antas det at kommuneøkonomien igjen vil befinne seg i en underskuddsposisjon i 2007, og enda mer i ,0 Figur 2. Overskudd før lånetransaksjoner, kommunesektoren 0,0-5, ,0-15,0-20,0 i mrd.2007-kr Prosent av inntekt Kilde: Nasjonalbudsjettet 2008 samt nasjonalregnskap tidligere perioder Langvarig underskudd fører til høy gjeld. Mye av inntektene i årene har gått med til å styrke balansen, og tilsvarende mindre er brukt til å styrke tjenestetilbudet. Det er derfor sterkt beklagelig at opptrappingen av kommunesektorens frie inntekter avblåses. Resultatet er at kommunene brukte 2006-midlene primært til nødvendige investeringer og nedbetaling av gjeld. Den raske tilbakevendingen til de stramme rammers politikk vil medføre fortsatt varsomhet med å satse på flere lærerressurser i skolen. Primærkommunene, virkninger for grunnskolen Den veksten kommunene fikk i frie inntekter i 2006 var i stor grad basert på økte skatteinntekter som ikke ble videreført. Nedgangen fra 2006 til 2007 ble noe avdempet ved at også skatteinntektene i 2007 ble noe høyere enn forventet. Slike temporære inntekter er lite egnet til å finansiere økte driftskostnader. For primærkommunene inkl. Oslo økte driftsinntektene i 2006 med 11,3 mrd. kr i faste priser. Av dette var 9,9 mrd. kr økning i frie inntekter. Driftsutgiftene økte med 6,1 mrd. kr, mens 5,2 mrd. kr, altså nær halvparten, gikk til økt overskudd. Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 17

18 Tabell 1. Primærkommuner inkl. Oslo. Lønns- og utgiftsendring etter sektor Endring fra 2005 til Mill kr og i prosent. Driftsutgifter Lønnskostnader nominelt i prosent nominelt i prosent I alt , ,8 herav: grunnskole 777 1, ,1 helse, sosial, barnevern 377 1, ,0 pleie og omsorg , ,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå, kommuneregnskapsstatistikk For sektorene i tabell 1 har pleie og omsorg hatt den sterkeste vekst. Av de større sektorene er det grunnskolen som kommer klart dårligst ut. Her er økningen i lønnsmidler reelt på 1,1 %, noe som knapt dekker kostnadsveksten. Det ble intet igjen til å bedre lærertettheten, som er uendret fra forrige til inneværende skoleår (synkende lærertetthet i ordinær undervisning). Figur 3. Elevtimer og lærertimer, kommunale grunnskoler Elevtime Lærertimer / / / / / / /07 Elevtimer Lærertimer Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Skal utviklingen i retning av stadig svekket lærertetthet rettes opp, må en arbeide i to retninger. Dels er det nødvendig å vende tilbake til en inntektsopptrapping for kommunesektoren, som da må bli forpliktende og flerårig. I tillegg må staten legge klare føringer på kommunene for å få realisert bedret lærertetthet. Vi minner om at det ble varslet tiltak av denne type i valgkampen dersom lærertettheten ikke ble bedret, både av kunnskapsstatsråden og av stortingspolitikere. I Kommunaldepartementets proposisjoner settes det klare og årlige mål om hvor mye en vil øke bemanningen med i pleie- og omsorgssektoren. For 2008 sies det at en legger til rette for 2000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten i I følge KS vil en slik økning koste 400 mill. kr ut 18 Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

19 over de 1,55 mrd. kr som befolkningsveksten tilsier, noe det ikke er penger til i det foreslåtte budsjettet. Skal dette målet nås, må kommunene stramme ytterligere til for andre sektorer. Erfaringen viser at det lett blir skolesektoren som må ta støyten. Det virker som om Soria Moria-erklæringens mål om flere hender i pleie og omsorg har fått en sterkere forvaltningsmessig status enn målet om økt lærertetthet. Det ville være ønskelig om komiteen kunne påpeke dette overfor departementet, som igjen bør markere overfor kommunene at også målet om økt lærertetthet var ment å skulle etterleves. Fylkeskommunene underfinansieres. Kritisk for videregående opplæring Økende elevtall i videregående opplæring medfører at fylkeskommunene står for mesteparten av den samlede behovsveksten i kommunesektoren. Samtidig mottar primærkommunene mesteparten av økningen i de frie inntektene. Resultatet er en flerårig underfinansiering av fylkeskommunene sett i forhold til de behovene økende elevtall i videregående opplæring utgjør. Denne utviklingen videreføres for Tabell 2 viser hvordan realveksten i de frie inntekter fordeles mellom primærkommuner og fylkeskommuner. Veksten er regnet fra nivået i revidert budsjett 2007, som gir en samlet realvekst i frie inntekter på 1,1 mrd. kr. Tabell 2. Realøkning i utgiftsbehov og frie inntekter korrigert for oppgaveendringer, Regnet fra 2007-anslaget i revidert budsjett, mill. kr. 3 Primærkommuner Fylkeskommuner Sum Vekst i frie inntekter Behovsvekst Netto inntektsvekst Fylkeskommunene rammes hardest av underfinansieringen av kommunesektoren. Fylkeskommunenes økning i frie inntekter for 2008 er på bare på 56 % av behovsveksten. Det er elevtallsveksten i videregående skoler som utgjør behovsveksten i fylkeskommunene. Siden videregående opplæring står for 2/3 av netto driftsutgifter i fylkeskommunene, vil denne sektoren normalt rammes når inntektene ikke holder tritt med behovsveksten. 3 Se fotnote 1 foran. Vekstanslagene i tabell 2 er regnet ut fra skattenivået og prisnivået fra revidert budsjett Regnet fra de siste pris- og skatteanslagene for 2007 vil kommunesektoren få en realnedgang på 775 mill. kr. Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 19

20 Figur 4. Frie inntekter korr. for oppgaveendringer. Fylkeskommuner. Faste priser, indeks 2002 = behovsvekst realvekst netto inntektsvekst Kilde: Teknisk beregningsutvalg og kommuneproposisjoner Mens primærkommunene i 2008 vil komme tilbake til et nivå noe over 2005-nivået for inntekter korrigert for behovsendringer, vil fylkeskommunene bringes tilbake til et nivå noe under det en hadde i 2004, gitt at budsjettet for 2008 realiseres slik det er lagt fram. Ser en på perioden samlet, har primærkommunene fått en marginal vekst mens fylkeskommunene har fått en klar reduksjon i det behovsjusterte inntektsnivået. Langvarig underfinansiering, kombinert med at fylkeskommunene i liten grad fikk ta del i den ettårige opptrappingen i 2006 som ble primærkommunene til del, gjør at fylkeskommunene er langt mer økonomisk sårbare for sviktende inntekter. Figur 5. Lærerårsverk og elevtall fylkeskommunale skoler Årsverk Elever / / / / / /07 pedagogårsverk, ink. ledere elever Kilde: SSB, Utdanningsstatistikk 20 Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

21 Helt fram til skoleåret hadde videregående opplæring en nedgang i lærerårsverk samtidig som en hadde en kraftig elevtallsvekst. Skoleåret var første året hvor en fikk en relativ vekst i lærerårsverk som nesten nådde opp mot elevtallsveksten. Årsaken var antakelig at en stolte på løftet om at inntektsveksten i 2006 skulle innlede en flerårig opptrappingsfase. Nå ser en at denne veksten ikke ble videreført. Underfinansieringen i 2007 og 2008 vil etter all sannsynlighet medføre at utviklingen i retning svekket lærertetthet i videregående opplæring videreføres. Dette er et klart brudd på løftene fra Soria Moria-erklæringen. Det er et akutt behov for å øke de frie inntektene til fylkeskommunen. Det bør gjøres ved at rammetilskuddet til fylkeskommunene (kap. 552) økes til et vesentlig høyere beløp enn i forslaget til statsbudsjett. Skal fylkeskommunene få en inntektsøkning i tråd med behovsveksten de to siste årene må bevilgningen på dette kapitlet økes med helst opp mot 500 mill. kr. Kostnadsnøkler for videregående opplæring: dagens metode underestimerer behovsveksten Når TBU beregner behovsveksten for primær- og fylkeskommuner, benyttes de demografiske kostnadsnøklene i inntektssystemet. Det er aldersgruppen år som danner grunnlaget for beregnet behovsutvikling i videregående opplæring. Opplæringsloven gir i dag personer opp til 24 år en lovfestet rett til videregående opplæring. Dette foreslår en å endre i løpet av 2008 (kompensert med økt rammetilskudd), slik at retten skal gjelde uavhengig av aldersgrense. Det er uansett aldersgruppene år som utgjør det aller vesentlige av elevgrunnlaget. Når kostnadsnøkkelen bare tar med gruppen år, fanger en ikke opp gruppen over 18 år. Elever i alderen år utgjør omlag 11 % av alle elever som er under 24 år. De fleste av disse er i aldrene 19 og 20 år. Disse aldersgruppene øker nå prosentvis raskere enn gruppen år, en forskjell som vil tilta de nærmeste årene. Det innebærer at en i stadig økende grad undervurderer elevtallsveksten når en beregner denne utelukkende ved å se på aldersgruppen år. TBUs beregninger gir dermed en underestimering av veksten i utgiftsbehovet. Dette bør komiteen ta hensyn til når en vurderer fylkeskommunenes økonomi i Komiteen bør videre be om at departementet retter opp denne skjevheten når de legges fram forslag til revidert inntektssystem i kommuneproposisjonen for Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 21

22 Andre tiltak finansiert via rammetilskuddet Økt timetall i grunnskolen Utdanningsforbundet er tilfreds med at timetallet i grunnskolen økes med 5 klokketimer fra høsten 2008, og at rammetilskuddet økes med 275,7 mill. kr på 2008-budsjettet for å finansiere den delen av tiltaket som berører 2008-budsjettet. Vi forventer at kommunene følger opp dette med tilsvarende økning i lærerressursene. Behandlingen av 2008-budsjettene i flere kommuner tyder på at det ikke er noen selvfølge. Det er derfor behov for at tilsynsmyndighetene aktivt påser at dette gjennomføres etter intensjonen. Gratis læremidler videregående opplæring Vi er tilfreds med at en innfører gratis læremidler for vg3 i videregående opplæring fra høsten 2008, og at midler til dette blir lagt inn i rammetilskuddet. Vi er imidlertid overrasket over at en samtidig reduserer rammetilskuddet ved å trekke ut 2007-bevilgningen for gratis læremidler i vg2. En er åpenbart av den oppfatning at kostnadene til lærebøker for vg2 skal være dekket en gang for alle høsten Siden det er flere elever på vg2 enn vg3, blir nettovirkningen at rammetilskuddet reduseres med 84,4 mill. kr fra 2007 til For grunnskolens del videreføres rammetilskuddets midler på 400 mill. kr for utskifting av lærebøker knyttet til kunnskapsløftet. Det virker noe underlig at en for videregående skoler skal oppfatte tilsvarende utgift som en engangsutgift. Uansett plastring vil bøker bli utslitt over tid, og det vil hele tiden være behov for fornying. Det er ingen poster i budsjettet som ivaretar den stabile utgiftsveksten som innføringen av gratis læremidler medfører. Det er også framholdt at det står fylkeskommunene fritt om en vil velge en utlånsordning eller stipendordning. Velger en det siste, er det åpenbart urimelig å forvente at utgiften bare påløper i innføringsåret alene. Dette er i realiteten like urimelig om en velger en utlånsordning. Vi ber om at komiteen tar tak i dette, og sikrer at staten finansierer fullt ut reformen med gratis lærebøker i videregående opplæring. Skolebygg (kap. 582 post 60) For perioden 2002 til 2009 ble det etablert en ordning med rentestøtte for skolebygg innen en tilsagnsramme på 15 mill. kr. Dette var en nyttig og populær ordning, som medførte at tilsagnsrammen ble raskt utnyttet. Resultatet er at rammen allerede er brukt opp i 2007, over 2 år før perioden utløper. Regjeringen foreslår at en ikke utvider tilsagnsrammen. Dette er begrunnet med at kommunesektoren nå har fått så god økonomi at en kan finansiere slikt selv. 22 Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

23 Vedlikeholdssituasjonen for skolebygg er på ingen måte utbedret. Det er et stort behov både for rehabilitering og nybygging. Som vist ovenfor gir ikke kommunesektorens frie inntekter rom for mer enn å holde tritt med behovsveksten på driftssiden. Problemet er særlig prekært for videregående opplæring, av to grunner. Dels har fylkeskommunene aldri fått den opptrapping av inntektene i 2006 som kom primærkommunene til del. Samtidig har elevtallene i videregående opplæring økt langt kraftigere enn i grunnskolen. Det burde være åpenbart at økt elevtall ikke bare krever økte driftsmidler, elevene skal også ha tak over hodet. Det tilsier at fylkeskommunene må ha et høyere driftsoverskudd for å få finansiert de økte investeringsbehovene. Dette fanges ikke opp av behovsvekstanslagene til TBU, de omfatter bare driftskostnader. Dette innses for pleie- og omsorgssektorens del. Her innføres det fra 2008 av et nytt investeringstilskudd som skal dekke 25 % av anleggskostnadene. Vi er positive til at en innfører et slikt investeringstilskudd for pleie- og omsorgssektoren. Det gir imidlertid en klar kontrast når en samtidig stanser nye tilsagn til ordningen med rentetilskudd for skolebygg. Vi ber om at komiteen utvider tilsagnsrammen slik at nye tilsagn kan gis for resten av 2007 samt for årene 2008 og En bør i tillegg åpne for forlengelse også ut over dette om behovet skulle tilsi det. Vi står gjerne til rådighet om komiteen ønsker ytterligere utdyping av de punktene vi har kommentert ovenfor. Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 23

24 Høringsnotat til Stortingets familie- og kulturkomité om statsbudsjettet 2008, kapittel 231 Barnehager 5. november 2007 Utdanningsforbundet mener at: - midlene avsatt til kompetanseutvikling må økes. For 2008 er realverdien redusert (uendret nominelt nivå), samtidig som det er langt flere ansatte som midlene skal innrettes mot - tiltakene for å rekruttere flere førskolelærere er for svake. 125 nye studieplasser er prisverdig, men monner lite når mangelen vil være 4000 ved årets slutt. Førskolelærermangelen vil bli varig uten sterkere innsats - innlemming av barnehagetilskuddet i inntektssystemet må ikke under noen omstendighet iverksettes før en har oppnådd full barnehagedekning under et stabilisert etterspørselsnivå, etter at makspris II er innført - det er viktig at finansieringen av driften blir forutsigbar for den enkelte barnehage. Det er behov for et revidert finansieringssystem, som kan gi klare rammevilkår også etter en framtidig innlemming i inntektssystemet. Regelverket må ta høyde for at ordnede lønns- og arbeidsvilkår og gode pensjonsordninger skal kunne finansieres - vi er fornøyd med at det fortsatt skal arbeides for å nå målet om full utbygging - vi er enige i at innføringen av makspris II utsettes til full utbygging under dagens makspris er oppnådd. Komiteen bør presisere at målet om makspris II er en integrert del av barnehageforliket - etterspørselen etter barnehageplass vil fortsatt kunne øke ut over forventet nivå også i Dette må i så fall anses som en ønskelig utvikling, ved at samlet dekningsgrad øker. Det er viktig at det legges bevilgningsmessig til rette for å møte et slikt behov. Kvalitet Utdanningsforbundet mener at barnehageløftet krever et særskilt fokus på kvalitet og enda sterkere satsning på kvalitetstiltak. Dersom en lar utbyggingen gå på bekostning av kvaliteten, vil en i realiteten motvirke målet om å la barnehagen bli en viktig del av det samlede utdanningsløpet. Utdanningsforbundet mener vi må ha særlig oppmerksomhet rettet mot tiltak for å opprettholde kvalitetskravene i barnehagesektoren i den utbyggingsfasen en nå er inne i. 24 Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

25 Det er ikke foreslått noen forsterket satsing verken på rekrutteringsarbeid eller kompetanseheving i Hele post 21 (forskning, utviklingsarbeid, kartlegginger, utredninger, kompetansetiltak, informasjons- og erfaringsspredning) holdes på et uendret reelt nivå. Det samme gjelder post 51 forskning. Av post 21 på 77 mill. kr skal 55 mill. kr gå til kompetanseutvikling. Dette er en økning på 1 mill. kr fra 2007, dvs. en reell nedgang. Det innebærer at de igangsatte tiltakene (herunder strategi for kompetanseutvikling) vil måtte videreføres på uendret nivå, bortsett fra de tiltakene som kan finansieres over tilskuddet til bedret språkforståing for minoritetsspråklige barn. Dette tilskuddet gis heller ingen reell økning, men gjør at kvalitetssatsingen får et nivå på til sammen 66 mill. kr, som er likt med inneværende år. I en situasjon med sterk økning i omfanget i sektoren, betyr dette samlet sett en klar reduksjon i kompetansemidlene per førskolelærer. Rekruttering Regjeringen la i juni fram en tiltaksplan for å øke antall førskolelærere i barnehagene. Vi har lenge etterlyst en slik plan. Planen kom sent, og burde etter vår mening inneholdt sterkere virkemidler. Dagens situasjon med sterk økning i dispensasjoner fra kvalifikasjonskrav er utilfredsstillende. Det legges opp til en økning i studieplasser til førskolelærere med 125 plasser. Av disse foreslås at 100 plasser etableres ved omdisponering innenfor de statlige høgskolenes egne budsjetter. Det er opp til de aktuelle høgskolene om de vil etterkomme dette eller ikke. Selv om de 100 offentlige plassene skulle bli realisert, vil dette være en beskjeden økning når det kan være en mangel på 4000 førskolelærere ved utgangen av Vi tør minne om at studiekapasiteten på slutten av 90-tallet var dobbelt så stor som i dag. I og med at departementet ikke kan beslutte omdisponeringer innenfor høgskolenes budsjetter, har vi overfor KUF-komiteen bedt om at en legger inn finansieringen av disse plassene som økt bevilgningsanslag, med et beløp på 2,8 mill. kr. Når Dronning Mauds Minne Høyskole får 0,7 mill. kr for å øke kapasiteten med 25 plasser, bør 2,8 mill. kr være passe sum for tilsvarende dekning av de offentlige plassene. Vi ber om at også familie- og kulturkomiteen legger inn et ord til sine kolleger i KUF-komiteen om denne saken. Utbyggingstakt, finansiering Utdanningsforbundet er tilfreds med at en skal fortsette arbeidet for å nå målet om full utbygging i Det forventes bygging av nye plasser. Det vil gi tilbud til nye barn (noe går med til overgang fra deltids- til heltidsplass). Av dette antas 2700 å komme i permanente lokaler og 1200 i midlertidige. Basert på dagens venteliste samt beregnet effekt av økt etterspørsel når prisen reelt går Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 25

26 noe ned, antas det at dette vil gi full dekning i løpet av Departementet varsler at en vil oppdatere bevilgningene dersom det blir nødvendig for å nå full dekning. Maksprisen holdes på samme nominelle nivå som i år (2330 kr per måned for fulltidsplass). Det gir en reell prisnedgang på omlag 4 % fra I Soria Moria-erklæringen ble det sagt at en ville nå full barnehagedekning i 2007, og innføre makspris II fra 2008 av. En ser nå at en ikke vil nå målet om full barnehagedekning i løpet av 2007, og satser på å nå dette i Det er i tråd med barnehageforliket at en da utsetter innføringen av makspris II til full utbygging under dagens makspris er oppnådd. Det er derimot et uheldig signal at målet om makspris II ikke omtales i proposisjonen. Vi mener derfor det er behov for at komiteen presiserer i sin innstilling at barnehageforlikets målsettinger står ved lag også på dette punktet. Når det tar lengre tid enn forventet å oppnå full barnehagedekning under dagens makspris, henger det sammen med at flere enn tidligere antatt ønsker barnehageplass. Det er en god ting at dekningsgraden (andelen barn som går i barnehage) øker. At ventelistene blir lengre, er dermed et tegn på at barnehagepolitikken er i ferd med å lykkes. Vi er derfor enig med regjeringen i at da får en bare fortsette utbyggingen, og leve med at tidspunktet for full dekning skytes noe ut i tid. Departementet viser til beregninger fra Econ om at en videreføring av dagens makspris vil gi en dekningsgrad på 86 % når utbyggingen er kommet så langt at etterspørselen dekkes. Siden maksprisen reelt sett går litt ned, vil opplegget for 2008 bringe en noe høyere enn dette. Vi vil like fullt peke på at mange kommuner allerede i dag ligger på en høyere dekningsgrad. En bør derfor være forberedt på at etterspørselen kan øke mer enn departementet har lagt til grunn i sitt opplegg for Da er det viktig at en legger til rette for å møte dette, ved å gi de nødvendige bevilgningsøkninger gjennom året for å møte behovet. Dette vil spesielt gjelde skjønnstilskuddet, siden de øvrige tilskuddene gis som overslagsbevilgninger. Vi har tidligere uttrykt tilfredshet med at regjeringen har varslet inndragning av skjønnsmidler når forutsetningene ikke er oppfylt. I budsjettproposisjonen vises det til at 18 av til sammen 25 undersøkte kommuner har brukt skjønnsmidlene til andre formål enn de er øremerket for (herunder likviditetsreserve). Vi synes det er et betenkelig signal at en bare trekker tilbake 20 % av de misbrukte midlene. Det er i realiteten å akseptere misbruk av 80 % av midlene. Vi er tilfreds med at det nå slås klart fast at lovfestet rett til barnehageplass skal etableres i forkant av en framtidig innlemming i inntektssystemet. Det slås også med ønskelig tydelighet fast at en innlemming først skal skje etter at full dekning er oppnådd, uavhengig av hvilke timeplaner en tidligere har operert med. Innlemming i inntektssystemet må ikke under noen omstendighet iverksettes før en har oppnådd full barnehagedekning etter at makspris II er innført. 26 Statsbudsjettet for 2008: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen