Temanotat 2006/4: Revidert budsjett 2006 og kommuneproposisjonen 2007 Utdanningsforbundets høringsnotat og resultatet av stortingsbehandlingen

Transkript

1 Temanotat 2006/4: Revidert budsjett 2006 og kommuneproposisjonen 2007 Utdanningsforbundets høringsnotat og resultatet av stortingsbehandlingen Utarbeidet i avdeling for utredning

2 Temanotat 2006/4 Utarbeidet i avdeling for utredning Saksansvarlig: Jan Mønnesland 2

3 Innholdsfortegnelse TU1. BakgrunnUT...4 TU2. Utdanningsforbundets notat til kommunal- og forvaltningskomiteens høring om kommuneproposisjonen 2007, 24. mai 2006.UT...5 TUKommuneøkonomien 2007UT...5 TUInntektssystemet for kommunesektorenut TUBarnehagerUT TU3. Omdisponeringer i statsbudsjettet 2006UT TU4. Resultatet av stortingsbehandlingenut TUDet økonomiske opplegget for kommunene 2007UT TUInnlemming av tilskuddet til minoritetsspråklige elever i inntektssystemetut TURevisjoner av 2006-budsjettetUT TUStortingets plenumsbehandlingut

4 1. Bakgrunn Kommuneproposisjonen 2007 ble framlagt 12. mai 2006, sammen med Revidert nasjonalbudsjett 2006 samt en proposisjon om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet I Stortinget er det finanskomitéen som behandler revidert nasjonalbudsjett samt tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet, mens kommunal- og forvaltningskomitéen behandler kommuneproposisjonen. Deretter fatter Stortinget endelige vedtak. Finanskomitéen og kommunal- og forvaltningskomitéen avholder åpne høringer, hvor organisasjoner og andre kan legge fram sine synspunkter. Da legges det gjerne fram et skriftlig notat hvor en redegjør for sine merknader, i tillegg til at en presenterer hovedpunktene muntlig under høringene. Det er Unio som deltar på høringene i finanskomitéen. Utdanningsforbundet og de øvrige medlemsforbundene leverer sine innspill til Unio, som deretter utarbeider sitt høringsnotat. Dette notatet finnes på Unios hjemmeside, undergruppe Politikk og samfunn, ny undergruppe Statsbudsjett Dokumentet er stilet både til finanskomitéen og kommunal- og forvaltningskomitéen, siden Unio deltar i høringene til begge disse komitéene. Både Utdanningsforbundet og Unio deltar i høringen i kommunalkomitéen. I dette temanotatet er Utdanningsforbundets høringsnotat til kommunalkomitéen gjengitt i sin helhet. Deretter gjengis de deler av Unios notat om omdisponeringer i statsbudsjettet som angår Utdanningsforbundets interessefelt. Til slutt gis en kort oppsummering av utfallet av Stortingets behandling. 4

5 2. Utdanningsforbundets notat til kommunal- og forvaltningskomiteens høring om kommuneproposisjonen 2007, 24. mai Utdanningsforbundet mener at: - Kommunesektorens frie inntekter må økes mer enn de foreslåtte 2-2,5 mrd. kr. for Den foreslåtte veksten er minimalt over det som kreves for å møte befolkningsutviklingen. Vi støtter Unios krav om en vekst på 4-4,5 mrd. kr i frie inntekter, dvs. som for inneværende år. - Regjeringen må følge opp sitt løfte om en forpliktende flerårig opptrappingsplan. Det framlagte forslag er rent uforpliktende setninger, som, kombinert med en minimal ressursvekst for 2007, i realiteten innebærer at opptrappingen avblåses. - Det trengs en særlig opptrapping for fylkeskommunenes del. Fylkene ble langt hardere rammet av innstrammingene enn primærkommunene. For 2006 fikk fylkeskommunene en svakere vekst i frie inntekter enn behovsveksten, de fikk m.a.o. ingen reell opptrapping. Resultatet er en sterk nedgang i ressurser per elev i videregående opplæring. - Det må tas tiltak for å sikre Regjeringserklæringens mål om økt lærertetthet i skolene og økt pedagogtetthet i barnehagene. For skolenes del vil det økonomiske opplegget for 2007 bidra til å forsterke en utvikling i retning av svakere lærertetthet. For førskolelærerne er det behov for aktive rekrutteringstiltak for å skaffe fagutdannet personell. - Tilskuddet for opplæring av språklige minoriteter må opprettholdes som et øremerket tilskudd. - Det er positivt at veksten i barnehageplasser nå blir sterkere enn tidligere antatt. Det er viktig at denne veksten følges opp med økte kompetansemidler, dersom en mener alvor av å utvikle barnehagene som et pedagogisk tilbud. - Det må sikres finansieringsordninger som stimulerer vekst både i private og kommunale barnehager. Kommunene står nå for en stadig svakere andel av utbyggingen. Kommuneøkonomien 2007 Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter for 2007 foreslås til mellom 4 og 5 mrd. kr. Av dette vil 2 2,5 mrd. kr være vekst i frie inntekter. Realveksten ut over frie inntekter gjelder primært de øremerkede tilskuddene. I 2006 øker de øremerkede tilskuddene reelt med 2,4 mrd. kr. Barnehagetilskuddene står alene for en vekst på 3,2 mrd. kr, dvs. at andre tilskudd er trappet ned (bl.a. oppstartstilskuddet for omsorgsboliger). Bortsett fra for barnehagene, hvor utbyggingen dekkes ved vekst i øremerkede midler, er det de frie inntektene som må dekke det alt overveiende av økningen i kommunale utgifter. For liten vekst i frie inntekter. Opptrappingen stanses i 2007 Økningen i frie inntekter korrigert for oppgaveendringer var på 4,7 mrd. kr i 2006, mens behovsveksten pga. befolkningsendringer var på 1,9 mrd. kr. Dette var et reelt løft, som var 5

6 nødvendig etter mange års underfinansiering. Det var presisert at dette ikke var tilstrekkelig, at det var behov for en flerårig opptrappingsplan for sektoren. For 2007 varsles en økning på 2-2,5 mrd. kr. Behovsveksten er anslått til 1,6 mrd. kr når en tar høyde for at en ikke skal redusere midlene til barnehager i takt med reduksjonen i antall barn. Det innebærer at det bare blir igjen 0,4-0,9 mrd. kr til den varslede opptrapping. Dette er et klart signal til kommunene om at 2006-økningen var et engangsfenomen, og at en nå går tilbake til tilnærmet stagnasjon i kommuneøkonomien. Kommuneproposisjonens omtale av Handlingsplan for oppretting av ubalansen i kommuneøkonomien er nærmest fri for forpliktende utsagn. Det sies at en i årene framover skal legge vekt på politiske prioriteringer, kompensasjon for reformer, befolkningsutvikling, tidligere inntektsutvikling samt effektiviseringsmuligheter. Dette er intet nytt i forhold til tidligere; de samme utsagnene ble servert av den forrige Regjeringen. Kommunesektoren har lenge vært under et sterkt økonomisk press, med en underfinansiering som har medført en alvorlig svekkelse av tjenestetilbudet. F.o.m har det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) beregnet endring i utgiftsbehov pga. befolkningsendringer. Kommunesektoren, frie inntekter korrigert for oppgaveendringer, reell endring fra året før Mill kr Endring i utgiftsbehov Endring i frie inntekter Netto inntektsvekst Økningen i 2004 kom primært i nysalderingen og fikk størst effekt for driftsbalansen. I 2005 var økningen dels en effekt av at Stortingets flertall økte Regjeringens budsjettforslag, og dels av at prisstigningen for sektoren ble lavere enn forutsatt. Resultatet så langt er at økningen for 2006, som var en intendert realvekst fra Regjeringens side, reelt sett blir på nivå med veksten de to foregående år. For 2007 vil derimot Regjeringens opplegg innebære en avblåsning av veksten i kommunesektoren; en er tilbake til den nullvekst-linjen som var ført fram til

7 Overskudd før lånetransaksjoner, kommunesektoren 0, ,0-10,0-15,0-20,0 i mrd.2006-kr Prosent av inntekt Gjennom de magre årene fram til 2003 økte kommunesektorens underskudd før lånetransaksjoner vesentlig. De senere årene har underskuddene blitt redusert. Helt fram til i dag har sektoren hatt et underskudd, som har medført akkumulert gjeld. Mye av bevilgningene som ble gitt i årene har gått med til å styrke driftsbalansen, og en mindre del brukt til å styrke tjenestenivået. 2006: mer midler til kommunene, men ikke til undervisningen Tendensen til bedret driftsbalanse og liten effekt for tjenestetilbudet har fortsatt i Spesielt skolesektoren har hatt stagnasjon i antall årsverk. Dette gjenspeiles i samtlige undersøkelser som er foretatt av ressursbruken i kommunene. I en undersøkelse NRK foretok i april blant 1700 skoleledere i grunnskolen svarte 78 % at 2006-budsjettet ikke ga rom for å øke antall lærere; bare 12 % svarte at slik økning var aktuell. Dette er bemerkelsesverdig, bl.a. fordi Stortinget ut over den generelle økningen i frie midler også ga ekstra kompensasjon for å finansiere helårseffekten av økt timetall på barnetrinnet. Undersøkelsen viser at disse midlene ikke når fram. Dette forhold ble påpekt i et spørsmål i spørretimen 26. april av Anders Anundsen, FrP. Her svarer settestatsråd Hanssen at han må ta forbehold om NRK-undersøkelsen som han ikke kjenner i detalj. Han sier videre: Tidligere undersøkelser viser at kommunene vil bruke mer penger på skole. KS egen budsjettundersøkelse for 2006 viser at ni av ti kommuner vil opprettholde eller styrke tilbudet i skolen. NRKs undersøkelse tidligere i år, altså forut for den som spørreren nå henviser til, viser at halvparten av kommunene vil plusse på skolebudsjettet. Her viser statsråden seg dårlig informert. Vel viser KS-undersøkelsen at ni av ti kommuner (dvs. 86 %) vil opprettholde eller styrke tilbudet, men med sterk overvekt på opprettholde ; bare 33 % sier de vil styrke tilbudet. Tar en hensyn til at rektorundersøkelsen kommer senere på året og har bredere dekning, at rådmenn lettere oppfatter ting mer positivt enn hva den aktuelle hverdagen på skolene tilsier, og at rektorundersøkelsen spør om antall årsverk og ikke bare styrking i sin alminnelighet (bedret vedlikehold av skolebygg er eksempel på en styrking som ikke medfører flere årsverk 7

8 i undervisningen), kan KS-undersøkelsen vanskelig sies å gi noe motargument mot rektorundersøkelsens bilde. Henvisningen til NRKs januar-undersøkelse er direkte misvisende. Her spurte en først hvordan budsjettøkningen for 2006 ville bli anvendt. Bare 24,7 % svarte at en ville ansette flere, uavhengig av sektor. Så spør en i tillegg om hvordan en ville disponert om en mottok ekstra midler ut over dette. Her får skolene 54 %, i en opplisting som til sammen når opp mot 300 % for alle sektorene samlet. Det er altså de færreste som øker årsverksinnsatsen i 2006 med de gitte budsjettene, men skulle det komme mer midler kan det komme godt med. Realiteten er at det er godt samsvar mellom de bildene som gis gjennom alle de foretatte undersøkelsene. De viser at midlene i minimal grad fører til økt årsverksinnsats på skolene. Årsaken er dels at lang tids gjeldsoppbygging krever at mye midler går til nedbetaling det første opptrappingsåret. Videre vil mye midler måtte brukes til å ta igjen forsømt vedlikehold. Det er derfor behov for en flerårig opptrappingsplan som fra kommunenes side framtrer som politisk troverdig, dersom en skal oppnå en merkbar effekt på selve tjenestetilbudet. Det er derfor sterkt beklagelig at en nå foreslår å stanse opptrappingen i kommunesektoren før den er kommet reelt i gang. Fylkeskommunene rammes hardest. Svekket kvalitet i videregående opplæring Veksten de siste årene har vært ulikt fordelt mellom fylker og kommuner. Mens fylkeskommunene har møtt den kraftigste behovsveksten pga. økende elevtall i videregående opplæring, har de ikke fått tilsvarende midler for å møte dette behovet. Økning i utgiftsbehov og frie inntekter korrigert for oppgaveendringer. Mill kr. Primærkommuner Fylkeskommuner Vekst i frie inntekter Behovsvekst Netto inntektsvekst For 2006 er behovsveksten for fylkeskommunene større enn økningen i de frie midlene. De har dermed ikke fått ta del i opptrappingen for inneværende år. Med de beskjedne midlene som avsettes for 2007 vil heller ikke dette gi noen opptrapping. 8

9 Elever og lærerårsverk fylkeskommunale videregående skoler Elever Årsverk elever vg.skoler, Kostra avtalte årsverk minus fravær Den stadig akselererende ressurssvikten for fylkeskommunenes del har ført til en markert nedgang i ressursinnsatsen per elev i videregående opplæring. Mens elevtallet har vist en kraftig årlig vekst, har antall lærerårsverk stått stille. Kostratallene viser at samlede driftsutgifter per elev ble redusert med 6,6 % fra 2002 til 2005 regnet i faste priser. Reduksjonen fra 2004 til 2005 sto alene for 3,9 %. Selv om også grunnskolen har opplevd innstramminger, med kontinuerlig svekket lærertetthet hvert år t.o.m. inneværende skoleår, har videregående opplæring blitt langt hardere rammet. Dersom en vil unngå ytterligere svekkelse av kvalitet og omfang innen videregående opplæring, er det nødvendig at også fylkeskommunene nå får en opptrapping. Det må innebære en økning i frie midler for 2007 som gir mulighet til å hente inn den tilbudsreduksjon som har funnet sted de siste årene, samtidig som en tar tak i vedlikeholdsbehovet for skolebygninger. Det vil kreve en vekst i de frie inntekter godt over det befolkningsutviklingen i seg selv tilsier. Urealistiske løfter for 2007 Økningen i frie inntekter på 0,4 0,9 mrd. kr for 2007 ut over demografisk behovsvekst skal i følge kommuneproposisjonen brukes til bl.a. - styrking av pleie- og omsorgstjenesten med 2000 nye årsverk. I følge beregninger KS har utført vil dette alene kreve 650 mill. kr ut over det som ligger inne i anslått behovsøkning ved endret aldersstruktur - oppjustering av vedlikeholdet slik at bygningskapitalen kan bevares. Dette vi ifølge KS kreve en utgiftsøkning på rundt 1 mrd. kr - kommunenes ekstrakostnader knyttet til gjennomføring av NAV-reformen. Dette vil ifølge KS kreve flere hundre millioner. 9

10 Det er ikke mulig å realisere disse formålene innenfor den foreslåtte realvekst på 0,4-0,9 mrd. kr ut over demografisk behovsvekst, med mindre en kutter i andre tjenester. Slike kutt vil i hovedsak måtte ramme grunnskole og videregående opplæring. Skal en opprettholde status quo i det kommunale tjenestetilbudet, og ivareta de behov befolkningsveksten medfører, kreves det en økning for 2007 på minst 1,6 mrd. Skal en i tillegg styrke vedlikeholdet, ivareta ekstrakostnader ved NAV-reformen og få 2000 nye årsverk innen pleie og omsorg, krever en samlet vekst i frie midler på minst 3,5 mrd. kr. Dersom en i tillegg skal ivareta Regjeringserklæringens løfter om styrking av utdanningssektoren, vil det kreve ytterligere midler. Regjeringserklæringens løfter: krever styrket kommuneøkonomi også i skolene I Unios brev til finansministeren med innspill til 2007-budsjettet ble det gitt en gjennomgang av det personellbehovet for berørte utdanningsgrupper som løftene i Regjeringserklæringen ville medføre. Regjeringserklæringen varsler en økning i pleie- og omsorgstjenesten med årsverk i fireårsperioden. Dersom en skal oppnå 2000 nye årsverk i 2007 er dette ikke mulig uten nedskjæringer på andre kommunale tjenester, hvor skolesektoren må ta den viktigste støyten. Regjeringserklæringens krav om å øke lærertettheten både i grunnskolen og videregående skoler vil kreve at antall lærerårsverk øker sterkere enn elevtallsveksten. Unio har i sitt brev anslått et økt behov på 3000 nye årsverk i grunnskolen og 2000 nye årsverk i videregående opplæring (netto), om Regjeringserklæringens løfter skal innfris. Kommuneproposisjonen legger opp til det motsatte. Den foreslåtte rammen er ikke tilstrekkelig til å ivareta behovsveksten knyttet til befolkningsendringer samtidig som en skal innfri kvalitetskravene i pleie- og omsorgssektoren. Skal en ta Regjeringserklæringen på alvor også for skolenes del, vil det kreves ytterligere økonomiske midler. Unio krevde i sitt brev om 2007-budsjettet at de frie inntektene for 2007 må økes like mye som for inneværende år. Dette kravet er fortsatt gyldig. Det er ikke mulig å nå Regjeringserklæringens målsettinger for de offentlige velferdstjenesten på annen måte. Det innebærer at de frie inntektene for 2007 må økes med rundt 4,5 mrd. kr, eller vel 2 mrd. kr mer enn foreslått i kommuneproposisjonen. Inntektssystemet for kommunesektoren Vi er tilfreds med at Regjeringen har valgt ikke å gjennomføre forslagene fra Inntektssystemutvalget slik de foreligger, men at en i stedet vil foreta en videre utredning i departementets regi. Vi viser til vår høringsuttalelse, hvor vi påpekte flere alvorlige svakheter ved innstillingen som tilsier at en arbeider videre med dette. Vi håper departementet vil trekke arbeidstakersiden med i utredningsarbeidet. En slik medvirkning var fraværende i arbeidet til Inntektssystemutvalget, og kan i noen grad forklare den skjevheten i vurderingsgrunnlag som påvirket innstillingen. 10

11 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter Tilskuddet foreslås innlemmet i inntektssystemet, med unntak for opplæring for asylsøkere. Dette er det eneste forslaget til Inntektssystemutvalget som foreslås gjennomført nå. Inntektssystemutvalget ble bedt om å utrede en eventuell innlemming av dette tilskuddet. Det valgte de ikke å gjøre. En utredning ville medført en vurdering av fordeler og ulemper ved en innlemming. Utvalget valgte i stedet å utvikle nye kostnadsnøkler hvor tilskuddet var innlemmet, uten å gjennomføre noen kvalitativ vurdering. Det er sterkt kritikkverdig at departementet nå foreslår at en slik innlemming gjennomføres fra 2007 av, uten at en i proposisjonen gjennomfører en vurdering av fordeler og ulemper ved en slik systemendring. Vi mener det er nødvendig å sikre rettighetene til minoritetsspråklige gjennom øremerkede tilskudd. Dette er en svært utsatt gruppe som ikke må bli kasteball i kampen om ressursene i den enkelte kommune. Eneste måten å sikre dette tilbudet på er at øremerkingen videreføres. Vi er enige med departementet i at den metode inntektssystemutvalget benyttet for å innlemme tilskuddet i sektornøklene, var alt for enkel og overflatisk. Det er derfor positivt at en foreslår inntil videre å fordele midlene ut fra historisk kostnadsfordeling, inntil en får arbeidet videre med kriterier for framtidige kostnadsnøkler. Uansett vil opphevingen av øremerkingen fra 2007 av med all sannsynlighet innebære at tilbudet svekkes, siden kommunene da vil stå fritt til å omdisponere midlene til andre underfinansierte formål. Barnehager Utdanningsforbundet er fornøyd med at en vil beholde barnehagetilskuddene som øremerkede midler til målet om full barnehagedekning er nådd. Dette antas nå å bli realisert i løpet av Utdanningsforbundet er fornøyd med at en har oppjustert tallene for nyetablering av barnehageplasser i 2006 og at dette følges opp med bevilgninger tilsvarende kostnadene ved kapasitetsøkningen i 2005 og de nye måltallene for Vi minner om at kapasitetsveksten for 2005 og 2006 gir en nivåøkning som vil påvirke tilskuddsbehovet også for Dette kommer i tillegg til den økningen i kapasitet som forventes i løpet av Det blir dermed behov for en vekst i de øremerkede tilskuddene i 2007, som må forventes å bli på samme høye nivå som 2006-veksten på 3,2 mrd. kr. I kommuneproposisjonen varsles en økning i de samlede inntektene på 4-5 mrd. kr i 2007, hvorav halvparten er vekst i frie inntekter. Skal barnehageutbyggingen finansieres innen denne rammen, må det innebære en netto reduksjon i øvrige øremerkede tilskudd på over 1 mrd. kr. Dersom dette ikke er realistisk, må rammen for 2007 settes høyere enn foreslått for de øremerkede tilskuddenes del. Det er en vedtatt målsetting i Barnehagereformen å redusere foreldrebetalingen til makspris II, og at full dekning skal oppnås under en slik redusert makspris. På denne bakgrunn burde en ventet at det ble gitt en plan for den videre reduksjon av foreldrebetalingen i tråd med de nye anslagene for når en forventer å nå full behovsdekning. Regjeringen har varslet at den vil lage en tiltaksplan for å rekruttere flere førskolelærere til barnehagen. Vi mener det er behov for slike tiltak, og at en arbeider videre med en forsterket kompetansesatsing. Bevilgningen på 50 mill. kr til kompetansetiltak for 2006 må anses 11

12 som en beskjeden oppstart; det er behov for langt sterkere innsats om målene her skal innfris. I tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet 2006 la Regjeringen seg på et anslag om at 70 % av kapasitetsveksten skulle skje i private barnehager. I kommuneproposisjonen har en oppjustert anslaget til 75 %. Det gis ingen begrunnelse for hvorfor den kommunale etableringsandelen reduseres såpass kraftig i løpet av et halvt år. Det er bekymringsfullt at kommunene viser en tendens til å trekke seg ut som aktive tjenesteytere i sektoren. Vi mener dette bør tas opp til seriøs vurdering, hvor en gjennomgår i hvilken grad det kan utvikles finansieringssystemer som oppfattes som stimulerende for kommunenes egen aktivitet. I Utdanningsforbundets høringsnotat ved behandlingen av 2006-budsjettet sist høst pekte vi dels på behovet for en grundig gjennomgang av finansieringssystemet, og dels at satsene for investeringstilskuddet burde oppreguleres. Vi synes det nå er tiden for å se seriøst på disse og andre forslag for å unngå en gradvis offentlig uttreden fra barnehagesektoren. I spørretimen i Stortinget 1. mars 2006 svarte kunnskapsministeren på et spørsmål fra Molvær Grimstad, KrF, om hva statsråden vil gjøre for å bedre rekrutteringen av kvalifisert personell i barnehagene. I sitt svar sa statsråd Djupedal at behovet for førskolelærere var dekket fram til Han viste til en SSB-beregning hvor det lages framskrivinger basert på tall fra 2003 og ulike forutsetninger om den videre utvikling. Dette er foreldede anslag. De var basert på at full dekning kunne nås ved en utbygging tilsvarende ventelisten per Som departementet vet har etterspørselen økt i takt med utbyggingen, slik at utbyggingsbehovet for å nå full dekning er flere ganger høyere enn SSB la til grunn. Videre har Regjeringserklæringen en målsetting om økt pedagogtetthet, som vil kreve ytterligere rekruttering av førskolelærere. SSB har heller ikke lagt inn etterspørselseffekten av redusert makspris. I tillegg har vi et stort frafall i det anslåtte tilbudet, ved at fra førskolelærerkandidater tar videre utdanning før de når arbeidslivet. Hele 37 % av de som ble utdannet i 2000 hadde fått seg en ny utdanningsbakgrunn 4 år senere. Til sammen innebærer disse forhold at en vil trenge kraftige rekrutteringstiltak om målene til Barnehagereformen skal innfris. Vi står gjerne til rådighet om komiteen ønsker ytterligere utdyping av de punktene vi har kommentert ovenfor. 12

13 3. Omdisponeringer i statsbudsjettet 2006 Kommuneproposisjonen 2007 omhandler også de endringene i opplegget for 2006 som berører kommunesektoren. Mange av elementene i forslaget til omdisponering av statsbudsjettet for 2006 er derfor dekket også i kommuneproposisjonen, og kommentert i høringsnotatet. Det gjelder bl.a. endret omfang av barnehageutbyggingen med tilhørende økninger i de statlige tilskuddene. På enkelte punkter ble det foreslått omdisponering av 2006-budsjettet innenfor Utdanningsforbundets interessefelt, som ikke berøres i kommuneproposisjonen. To viktige saker kommenteres nedenfor. Midler til samiske videregående skoler: tas fra Kompetansesentre for spesialundervisning De statlige samiske videregående skolene i Kautokeino og Karasjok får i revidert budsjett en økt bevilgning på 1,3 mill. kr for å styrke det varierte utdanningstilbudet og imøtekomme økt behov for spesialundervisning. Pengene tas fra Kompetansesentrene for spesialundervisning. Vi er positive til styrkingen av de samiske videregående skolene. Dette må imidlertid gis en egen finansiering. Det er uforsvarlig å redusere bevilgningen til drift av kompetansesentrene for spesialundervisning. Kompetansesentrene har hatt en anstrengt økonomi over lang tid. Nedskjæringer vil derfor ramme virksomheten hardt. KUF-komiteen i Stortinget har tidligere påtalt at kompetansesentrene er blitt fratatt midler Stortinget mente de skulle motta. De har på det grunnlag bedt om en gjennomgang av spesialsentrenes økonomi. En slik redegjørelse er så langt ikke kommet. Da virker det provoserende at en ytterligere reduserer midlene, uten å gi dette noen driftsmessig begrunnelse. Tilskudd til digitale læremidler i videregående opplæring Dette er et nytt øremerket tilskudd på 50 mill. kr for 2006, som et ledd i innføringen av gratis læremidler. 13

14 4. Resultatet av stortingsbehandlingen Regjeringen har et parlamentarisk flertall bak seg i Stortinget. Det har medført at alle forslagene fra såvel endringer i statsbudsjettet som i kommuneproposisjonen er blitt akseptert i Stortinget. Det som varierer, er i hvilken grad opposisjonen markerer enighet eller uenighet på de ulike punktene, og i hvilken grad flertallet kommer med kommentarer som kan tolkes som ønske om kursjusteringer. Det økonomiske opplegget for kommunene 2007 I en felles merknad i komitéinnstillingen sier de fire opposisjonspartiene at Regjeringen i kommuneproposisjonen ikke kommer med noen nye grep eller tiltak når det gjelder inntektssystem, forpliktende flerårig opptrappingsplan for overføringer til kommunene eller når det gjelder konsultasjonsordningen mellom stat og kommune slik det varsles i Soria Moria-erklæringen. Disse medlemmer mener at det er skapt forventninger i kommunene som så langt ikke kan sies å være innfridd. FrP viser til at KS har regnet ut at Regjeringens løfter til kommunene i Soria Moria-erklæringen koster minst 20 mrd. kroner å gjennomføre, og påpeker at Regjeringen i Kommuneproposisjonen for 2007 ikke er i nærheten av å bevilge nok penger til at valgløftene kan innfris. FrP og Høyre viser til at det i Kommuneproposisjonen bl.a. fremmes løfter om å styrke pleie- og omsorgssektoren med årsverk, oppjustering av vedlikeholdet slik at bygningskapitalen kan bevares, og dekning av ekstrakostnader knyttet til NAV-reformen. Bare disse tre løftene alene koster flere milliarder å innfri, og det ser ikke ut til at Regjeringen i Kommuneproposisjonen tar høyde for at demografiske endringer vil øke kostnadsnivået betraktelig. Disse medlemmer er av den oppfatning at økningen på 2 til 2,5 mrd. i frie midler i 2007 er for svakt i forhold til Regjeringens løfter. FrP foreslo 1 mrd. kr ut over Regjeringens forslag, samt at mer av overføringene burde øremerkes. Høyre, KrF og Venstre foreslo å styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler, og at dette bl.a. kunne gjøres ved økt skattøre. Forslagene fikk bare partienes egne stemmer, og falt dermed i voteringen. Forholdet mellom fylkeskommunene og primærkommunene, som vi fokuserte klart på i vår høringsuttalelse, kommenteres ikke av flertallet. De fire opposisjonspartiene vil påpeke utfordringene med sterkt økende elevtall i den videregående skolen. Dette vil kreve økte midler til fylkeskommunene. Innlemming av tilskuddet til minoritetsspråklige elever i inntektssystemet Et bredt flertall, alle unntatt FrP, støtter innlemming av dette tilskuddet i inntektssystemet med unntak av den delen som er innrettet mot barn i asylmottak. De vil imidlertid understreke at en i forbindelse med delvis innlemming av tilskudd til minoritetsspråklige elever i grunnskolen sikrer et fullverdig grunnskoletilbud til denne gruppen. Flertallet forutsetter at de berørte kommunene ikke taper på omleggingen. 14

15 Her legger flertallet seg på en lang parlamentarisk tradisjon, en vedtar endringer som har påviselige og tildels tiltenkte effekter, samtidig som en forutsetter at disse effektene ikke vil finne sted. Eneste måte å sikre et fullverdig tilbud, samt å sikre at de berørte kommuner ikke taper penger, er å opprettholde tilskuddet som øremerket. FrP viser til at de generelt mener viktige velferdsfunksjoner best sikres ved øremerking. I tillegg er de særlig imot innlemmingen av tilskuddet til minoritetsspråklige elever, fordi dette kan medføre at undervisning til denne gruppen nedprioriteres på bekostning av andre viktige grupper. Revisjoner av 2006-budsjettet Overføring av midler fra kompetansesentrene for spesialundervisning til samiske videregående skoler Flertallet, alle unntatt FrP, støtter forslaget. FrP mener den foreslåtte inndekningen av kap. 230 post 21 er lite heldig, og går mot forslaget. Kunnskapsløftet Forslaget om 50 mill. kr til et nytt tilskudd til digitale læremidler i videregående opplæring fikk tilslutning fra alle partier bortsett fra Venstre. Venstre foreslo at en bare bevilget 37,5 mill. kr til dette formålet. I stedet foreslo Venstre å øke midlene til kunnskapsløftet med 200 mill. kr, begrunnet bl.a. med at bare to av ti lærere har fått nødvendig etterutdanning. I tillegg foreslo Venstre en ny bevilgning til kompetanseår for lærere, med 25 mill. kr for Også FrP foreslo å øke bevilgningen til Kunnskapsløftet med 25 mill. kr, som skal være en tilleggsbevilgning til videreutdanning av lærere. Høyre foreslo en ny bevilgning på 50 mill. kr til leksehjelp som et bidrag til å realisere Kunnskapsløftets mål. Sitteplass på skolebussen Høyre foreslo et nytt tilskudd til fylkeskommunene til kjøp av skolebussruter, for å sikre alle grunnskoleelever sitteplass. Forslaget er på 20 mill. kr for 2006, med krav om oppjustering til helårsnivå i FrP fremmet et tilsvarende forslag, her på 25 mill. kr i Fagskoler KUF-komiteen etterlyste ved høstens budsjettbehandling et finansieringsopplegg som tok hensyn til at lov om fagskoleopplæring nå vil omfatte mer enn bare de tekniske fagskolene. En slik gjennomgang er ikke lagt fram i revidert budsjett. De fire opposisjonspartiene etterlyste en slik gjennomgang, og fremmet forslag om at dette måtte legges fram ved statsbudsjettet for FrP mente det allerede nå måtte gis en økning i budsjettet, og foreslo en ny post på 10 mill. kr til øvrige godkjente fagskoler. 15

16 Basisfinansiering private høyskoler På bakgrunn av den reduksjonen i bevilgningen til enkelte private høyskoler som fant sted ved behandlingen av 2006-budsjettet sist høst, ba KUF-komiteen om en samlet gjennomgang under revideringen. Regjeringen foreslår nå å øke posten med 4 mill. kr, herunder kr til Norsk Lærerakademi og kr til Dronning Mauds Minne. Dette får støtte fra regjeringspartiene. De fire opposisjonspartiene vil øke bevilgningene med 17.3 mill. kr, 13,3 mill. kr mer enn Regjeringens forslag. Til sammen vil Norsk Lærerakademi få en økning på 4,8 mrd. kr, og Dronning Mauds Minne på 1,1 mill. kr etter opposisjonens opplegg. Barnehager Grunnet økt utbyggingstakt var det foreslått økninger i de øremerkede tilskuddene til barnehagene. Driftstilskuddet og investeringstilskuddet er overslagsbevilgninger, slik at utbetalingene automatisk øker ved økt omfang så lenge satsene er konstante. Dette fikk tilslutning fra alle partier bortsett fra Høyre og Venstre. Høyre ville redusere beløpet ved å øke maksprisen for foreldrebetalingen. Også Venstre ville øke maksprisen, men de ville samtidig øke bevilgningen for dermed å generere enda raskere utbygging (dette resonnementet ble kommentert under stortingsdebatten; det var flere som tvilte på om økt pris og økte overslagsbevilgninger under uendrede satser ville generere større vekst). I tillegg vil Venstre øke kontantstøtten, for dermed å begrense etterspørselen etter barnehager. Skjønnsmidlene er en rammebevilgning som ikke endres automatisk ved økt aktivitet. Denne var foreslått oppjustert parallelt med de øvrige postene. Også dette fikk støtte fra alle bortsett fra Høyre og Venstre. Venstre ville øke beløpet i tråd med den anslagsøkning de foreslo for de andre tilskuddene. Høyre, som ville redusere de øvrige tilskuddene, ville øke skjønnstilskuddet for dermed å styrke likebehandlingen. FrP støtte regjeringens forslag, men ga i en kommentar uttrykk for stor skepsis til skjønnstilskuddet som de mente var for høyt og bidro til svak likebehandling og svak forutsigbarhet. Stortingets plenumsbehandling I alle de nevnte sakene stemte Stortinget i forhold til sine partigruppers posisjoner i komitéinnstillingene. Det innebærer at ingen av opposisjonspartienes forslag fikk flertall. Ingen fra regjeringspartiene fremmet egne forslag; en sluttet seg til Regjeringens opplegg. 16