Temanotat 2/2009. Statsbudsjettet for 2009: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen.

Transkript

1 Temanotat 2/2009 Statsbudsjettet for 2009: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

2 Temanotat 2/2009 Statsbudsjettet for 2009: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen Utarbeidet i avdeling for utredning januar 2009 Saksansvarlig: Jan Mønnesland Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo Tlf post@utdanningsforbundet.no

3

4

5 Regjeringen la 7. oktober 2008 fram sitt forslag til statsbudsjett for Utdanningsforbundet har som vanlig gitt sine kommentarer til Stortinget, dels gjennom innspill via Unio og dels ved egne høringer i Stortingets fagkomiteer. Utdanningsforbundet har deltatt i disse høringene: kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, 21. oktober 2008 familie- og kulturkomiteen, 21. oktober 2008 kommunal- og forvaltningskomiteen 30. oktober 2008 I dette temanotatet er de tre høringsnotatene fra Utdanningsforbundet tatt inn fortløpende. Det er Unio som deltar i høringen i finanskomiteen. Utdanningsforbundet og de øvrige medlemsforbundene leverer sine innspill til Unio, som deretter utarbeider sitt høringsnotat. Unios notat er publisert som Unios notatserie 7/2008 og kan lastes ned fra Unios hjemmeside, Temanotatet gir i tillegg en oversikt over hva som ble utfallet av Stortingets behandling av budsjettforslaget, samt av regjeringens tilleggspakke som ble varslet allerede før Stortinget gjorde sine budsjettvedtak, og som ble framlagt 26. januar 2009.

6 21. oktober 2008 Utdanningsforbundet mener at: - de frie inntektene til kommunesektoren vil øke noe mer enn behovsveksten i 2009, etter å ha blitt reelt redusert både i 2007 og Kommunesektoren har ikke fått den flerårige opptrappingen som ble lovet for å rette opp en langvarig underfinansiering. Det er skoleverket som i sterkest grad har fått merke følgene av svak kommuneøkonomi. Det trengs en økning i rammene på 1-1,5 mrd. kr for fylkeskommunene var i liten grad med på opptrappingen i Samlet for perioden holder ikke de frie inntektene tritt med elevtallsveksten i videregående opplæring. Det trengs en markert økning ut over budsjettanslaget for fylkeskommunenes inntekter i det er positivt at ordningen med rentekompensasjon for lån til rehabilitering og bygging av skolebygg gjenopptas. Den økonomiske rammen for ordningen kunne med fordel vært større, tatt i betraktning det store behovet - det er uheldig at midlene til gratis lærebøker for vg2 og vg3 trekkes tilbake etter bare ett år. Læremidler vil måtte fornyes, da trengs det midler til dette - det er behov for konkrete tiltak fra statens side som pålegger kommunene og fylkeskommunene å øke lærertettheten. Tilsynsvirksomheten må trappes opp, det må slås klart ned på alle tilfeller av brudd på opplæringslovens krav til undervisningsomfang og forsvarlighet - det er positivt at Kunnskapsdepartementets proposisjon fokuserer på kvalitet og kompetanseutvikling, bl.a. i form av nye tiltak for etter- og videreutdanning av lærere. Det er positivt at det opprettes flere studieplasser for å møte dette behovet, og at det settes inn kvalitetsfremmende tiltak i lærerutdanningen. Svak kommuneøkonomi gir svekkede ressurser for grunnskole og videregående opplæring. Rammene for kommuneøkonomien behandles av finanskomiteen i innstillingene S I og S nr. 1, som vedtas av Stortinget før KUF-komiteen behandler sine rammeområder. Siden disse rammene er av stor betydning for skolesektoren, finner vi det rimelig å ta opp med KUF-komiteen hvilken virkning det foreslåtte opplegg for kommuneøkonomien får for sektoren. Vi ber om at representantene merker seg momentene når en kommuniserer med sine partifeller i finanskomiteen.

7 I Regjeringserklæringen er det knyttet klare og viktige mål for en styrket innsats på skolesektoren. Det heter bl.a. at Regjeringen vil prioritere økt lærertetthet, og at Skolene skal få økt handlingsrom gjennom mer ressurser til å følge opp målene i læreplanene og intensjonene til å følge opp målene om kvalitet, tilrettelegging og variasjon i opplæringen. Det heter videre at Økt lærertetthet skal gi rom for bedre oppfølging av den enkelte elev. I den punktvise opplistingen fastslås at Regjeringen vil at det skal ansettes flere lærere i skolen for å gi elevene bedre oppfølging. Realiseringen av disse målene forutsetter at kommunesektoren får ressurser som brukes til å styrke skolene. Erklæringen lover at Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. Videre vil en gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan rette opp den økonomiske ubalansen i sektoren. Dette ble fulgt opp ved en markert økning i kommunesektorens frie inntekter i Budsjettet for 2007 og 2008 innebar imidlertid en klar oppbremsing. For begge disse årene ble det en reell reduksjon av de frie inntektene, mens behovene fortsatte å vokse. For 2009 er det en økning i budsjettet på 3,5 mrd. kr i frie inntekter. Økningen er i underkant av hva som ble varslet i kommuneproposisjonen for Like fullt er dette fortsatt en økning ut over behovsveksten 2. Det må ses i sammenheng med reduksjonen i 2007 og Nettoøkningen ut over behovsveksten fra 2005 til 2009 er på til sammen 3 %, som tilsvarer 0,75 % årlig. Det er beskjedent, og kan neppe kalles en markert opptrapping av kommunesektorens inntektsnivå budsjettet er ikke tilstrekkelig til å bidra til en innhenting av det vedlikeholdsgapet som har utviklet seg over tid og som av KS anslås til rundt 60 mrd. kr. over en 5-årsperiode. Vi er derfor enige med KS i at rammene for 2009 bør ligge markert høyere enn budsjettforslaget, og at en i tillegg må sikre en reell opptrapping videre framover rammen bør etter vår mening økes med 1-1,5 mrd. kr ut over forslaget. 1 I kommuneproposisjonen ble det varslet en vekst på 3,5-4 mrd. kr regnet i 08-priser. Veksten blir nå på 3,5 mrd. kr regnet i 09-priser, som tilsvarer 3,36 mrd. kr i 08-priser. At skatteanslaget for 2008 er økt med 1 mrd. kr siden revidert budsjett motvirkes av at også kostnadsanslaget er økt, denne kostnadsøkningen gir et utslag på 1,7 mrd. kr for de utgiftene som finansieres ved frie inntekter. Det blir derfor villedende når Regjeringen markedsfører en realøkning på rundt 1 mrd. ut over revidert budsjett, i realiteten er dette mindre enn hva som kreves for å møte kostnadsøkningen ut over anslaget i revidert. 2 I følge TBU er behovsveksten fra 2008 til 2009 på 1,94 mrd. gitt det høye framskrivingsalternativet som tallene for 1. halvår nå ligger an til å treffe. Om lag 450 mill. kr av dette er knyttet til økte barnehageutgifter, slik at rundt 1,5 mrd. kr er den behovsveksten som må møtes ved frie inntekter.

8 Primærkommunene, virkninger for grunnskolen Primærkommunene har samlet hatt en vekst i frie inntekter fra 2005 til 2009 som ligger noe i overkant av behovsveksten. Dette har ført til en økt vekst i driftsutgiftene for de sektorene som finansieres av de frie inntektene, dvs. nesten alle sektorer unntatt barnehage 3, se tabell 1. Det er grunnskolen som kommer klart dårligst ut i inneværende regjeringsperiode, mens pleie- og omsorgssektoren som har hatt sterkeste vekst. Spesielt for lønnsvekstens del ligger grunnskolen på et tilnærmet null-nivå, som videreføres også i inneværende år. Her er økningen i lønnsmidler reelt på 0,5 %, noe som knapt dekker reallønnsveksten. Det blir intet igjen til å bedre lærertettheten, som er uendret fra forrige til inneværende skoleår (synkende lærertetthet i ordinær undervisning). Tabell 1. Endring i frie inntekter og brutto driftsutgifter ekskl. barnehage. Prosentvis vekst fra samme periode året før. Faste priser Frie inntekter 2,6 5,9-0,3-0,1 1.halvår 07 - Brutto driftsutgifter halvår 08 grunnskole 0,8 1,6 1,8 1,8 pleie, omsorg 0,7 4,9 4,3 4,4 Alle ekskl. barnehage 0,9 1,7 2,9 3,5 Lønnskostnader grunnskole 1,3 0,6 0,6 0,5 pleie, omsorg 0,4 5,2 4,3 4,0 Alle ekskl. barnehage 1,4 1,0 2,8 2,5 Oslos fylkesdel inngår i tallene for alle sektorer ekskl. barnehage. Alle-gruppen inkluderer grunnskole, pleie/omsorg og øvrige sektorer ekskl. barnehage Antall undervisningsårsverk i kommunale og interkommunale grunnskoler har blitt redusert med 570 fra forrige til inneværende skoleår. Samtidig har omfanget av spesialundervisning og særskilt språkopplæring vært økende. Her er lærerressursene per elev større enn i den ordinære undervisningen. Resultatet er at lærertettheten øker samlet sett (redusert gruppestørrelse 1), mens lærertettheten i ordinær undervisning reduseres (økt gruppestørrelse 2). 3 De frie inntektene som går til barnehagesektoren forutsettes å opprettholdes på nominelt 2003-nivå, all utgiftsøkning i sektoren skal dekkes ved statstilskudd.

9 Figur 1. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i kommunale grunnskoler Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse 2 16,28 16,30 16,51 16,59 16,82 16,90 16,98 15,75 13,28 13,37 13,61 13,78 13,88 14,04 14,01 13, Gruppestørrelse 1: all undervisning. Gruppestørrelse 2: ordinær undervisning, dvs. ekskl. spesialundervisning og særskilt språkundervisning. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Den ordinære undervisningen omfatter 96 % av elevtimene. Så lenge kommunene ikke vil bruke mer av sine inntekter til å bedre undervisningstilbudet her vil regjeringserklæringens mål om økt lærertetthet ikke la seg realisere. I en undersøkelse fra NorgesBarometeret om kommunebudsjettene 2008, som i hovedsak fikk samme svarfordeling som budsjettundersøkelsen fra KS der spørsmålene var analoge, ble kommunene spurt om tallet på lærerstillinger i 2008 vil øke, minke eller være uforandret 4. 14,4 % av kommunene vil øke, 46,1 % av kommunene vil ha uendret, og 38,7 % vil redusere antall lærere. De 14,4 % av kommunene som svarte at de ville øke lærerinnsatsen, ble bedt om å fortelle grunnen til dette. Svarene fordelte seg slik, i prosent: timetallsøkningen 87,2 mindre grupper/klasser 15,4 styrke opplæringstilbudet 33,3 annet 15,4 Det er timetallsøkningen som er den udelt viktigste forklaringen på at så mange som 14,4 % øker antall lærere 5. Det indikerer at de aller fleste kommunene kutter ned på undervisningstilbudet, selv om kommunene kompenserer for timetallsøkningen via rammetilskuddet. Lærertettheten er noe kommunene ikke viser interesse for verken å styrke eller å opprettholde. 4 NorgesBarometeret nr. 5/2007. KS-undersøkelsen hadde ingen spørsmål om årsverksutviklingen i skolesektoren. 5 87,2 % av 14,4 % gir 12,5 % av kommunene som tar høyde for timetallsveksten ved å øke lærertallet.

10 Løsningen må etter vår mening være tosidig. Dels er det nødvendig å vende tilbake til den lovede flerårige inntektsopptrappingen. I tillegg er det nødvendig at staten legger klare føringer på kommunene. Det må innskjerpes at målsettingen om økt lærertetthet står ved lag. Det er videre behov for skjerpet tilsyn med kommunene for å sikre at opplæringslovens krav til forsvarlighet etterleves. Det er flere gode tiltak i budsjettet som skal finansieres over rammetilskuddet. Det gjelder timetallsveksten fra høsten 2008 som skal helårsfinansieres i 2009, forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på trinn fra høsten 2009, og to timer til fysisk aktivitet på barnetrinnet fra samme høst. Dersom dette ikke følges opp med mer konkrete styringstiltak, er vi redd for at disse rammemidlene ikke blir brukt etter sitt formål, og at tiltakene blir realisert ved svekket lærerinnsats i den øvrige undervisningen. Dette vil i så fall være analogt med erfaringen fra inneværende høst hvor timetallsøkningen i de fleste kommunene finansieres ved redusert lærertetthet per undervisningstime i den øvrige undervisningen. Fylkeskommunene underfinansieres. Kritisk for videregående opplæring Økende elevtall i videregående opplæring medfører at fylkeskommunene står for mesteparten av den samlede behovsveksten i kommunesektoren. Samtidig mottar primærkommunene mesteparten av økningen i de frie inntektene. Resultatet er en flerårig underfinansiering av fylkeskommunene sett i forhold til de behovene økende elevtall i videregående opplæring utgjør. Tabell 2. Realøkning i utgiftsbehov og frie inntekter korrigert for oppgaveendringer, fra 2008 til Mill. 08-kr. Primærkommuner Fylkeskommuner Sum Vekst i frie inntekter Behovsvekst Netto inntektsvekst Kilde: Statsbudsjettet 2009 og Teknisk beregningsutvalgs rapport juni Barnehagesektoren er holdt utenfor behovsanslagene Denne utviklingen videreføres for 2009, se tabell 2. For 2009 er veksten i fylkeskommunale frie inntekter bare marginalt i overkant av behovsveksten. Dette er særlig alvorlig sett på bakgrunn av at fylkeskommunene i liten grad tok del i den inntektsveksten som primærkommunene fikk For perioden samlet har primærkommunene fått en moderat vekst ut over behovsveksten mens fylkeskommunene har fått en klar reduksjon i det behovsjusterte inntektsnivået. Ulikheten skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til at fylkeskommunene har en relativt langt sterkere behovsvekst enn primærkommunene. Fylkeskommunene står for ca. 20 % av den samlede kommunesektoren, men har i flere år stått for halvparten av den samlede behovsveksten. For 2009 lar regjeringen de frie inntektene øke relativt likt for primærkommuner og fylkeskommuner. Dette begrunnes med at teknisk beregningsutvalg for 2009 finner relativ lik behovsvekst i primærkommunene og fylkeskommunene. Da har en ikke tatt hensyn til at barnehagesektorens

11 behovsvekst er medregnet i TBUs anslag for primærkommunene, og denne sektoren berøres ikke av endringer i de frie inntektene. Trekker en ut barnehagedelen, slik det er gjort i tabell 2 og figur 2 ovenfor, ser en at fylkeskommunene fortsatt har et langt sterkere behov for vekst i frie inntekter enn primærkommunene. Figur 2. Frie inntekter korrigert for oppgaveendringer, fylkeskommunene. Faste priser, indeks 2005 = frie behov frie - behov Kilde: Teknisk beregningsutvalgs rapporter samt budsjettproposisjonene Samtidig undervurderes behovsveksten i fylkeskommunene ved at en utelukkende ser på veksten i ungdomskullene år. En stor del av ungdommene fortsetter i videregående opplæring også etter 18 år. Antall 19- og 20-åringer er fortsatt i kraftig vekst, og har rett på videregående opplæring dersom slik opplæring ikke er gjennomført. Tar en hensyn til dette blir behovsveksten klart høyere enn lagt til grunn i teknisk beregningsutvalgs beregninger.

12 Figur 3. Elever og lærerårsverk fylkeskommunale videregående skoler Indeks, 2001/02 = ,0 120,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 2001/ / / / / / /08 Elever Lærerårsverk Kilde: Kostra. Pedagogiske ledere er inkludert i tallene for lærerårsverk. Årsverkstallet for 2005/06 er undervurdert pga. sviktende tilbakeregningsmuligheter ved omlegging av statistikken. Dette gir en overdreven nedgang fra året før og en tilsvarende overdreven vekst året etter. Helt fram til skoleåret hadde fylkeskommunal videregående opplæring en nedgang i lærerårsverk samtidig som en hadde en kraftig elevtallsvekst. Denne nedgangen er de senere årene snudd til en svak økning, selv om dette ikke er tilstrekkelig til å øke lærertettheten. Merk her at elevtallsstatistikken de to siste årene er preget av en stadig svakere innrapportering av elever i fylkeskommunal voksenopplæring. Det gjør at faktisk elevtallsvekst er større enn hva tallene viser for de to siste årene. Underfinansieringen i 2007 og 2008 og svak inntektsvekst i 2009 vil etter all sannsynlighet medføre at utviklingen i retning svekket lærertetthet i videregående opplæring videreføres. Dette er et klart løftebrudd i forhold til Soria Moria-erklæringen. Tilsynsrapportene fra fylkesmennene viser en gjennomgående tendens til at elevene ikke får det undervisningstilbudet de har krav på etter opplæringsloven. Tilsynet avdekket at ingen fylkeskommuner har systemer som sikrer at elevenes rettigheter blir oppfylt. Det virker som en gjennomført politikk at fylkeskommunene gir skolene et for trangt budsjett, og deretter lar det være skoleleders eget ansvar at dette ikke lar seg kombinere med opplæringslovens krav. Her er det et klart behov for mer effektive tiltak for å få bukt med slik gjennomført sabotering av lovverkets standardkrav. Det er et akutt behov for å øke de frie inntektene til fylkeskommunen. Det bør gjøres ved at rammetilskuddet til fylkeskommunene (kap. 552) økes til et vesentlig høyere beløp enn i forslaget til statsbudsjett. Skal fylkeskommunene få en inntektsøkning i tråd med behovsveksten de to siste årene, må bevilgningen på dette kapitlet økes med om lag 500 mill. kr i 2009.

13 Kunnskapsdepartementets tiltak innen skoleverket Kompetansetiltak Vi er tilfreds med at midlene til lokale kompetansetiltak under Kunnskapsløftet fram til 2008 nå vil bli videreført i et varig system for videreutdanning for lærere samt en rektorutdanning, og at det i tillegg vil bli gitt bevilgning til etterutdanning. Vi merker oss at en her satser på en gradvis utbygging av disse tiltakene, med mål om å kunne romme tilbud om toårig videreutdanning med halvtidsstudier for 2500 lærere årlig når full effekt oppnås i 2011, og at budsjettene vil økes i takt med innfasingen. Dette er et etterlengtet tiltak som det er all grunn til å ønske velkomment. Det varsles videre at mens en venter på at dette tiltaket får full effekt i 2011, vil det i mellomtiden bli brukt midler til etterutdanning på prioriterte områder som lese- og regneopplæring. Det varsles at flere kommuner vil få tilbud om støtte til slike tiltak i Dette er positivt som et strakstiltak. Vi minner samtidig om at behovet for etterutdanning er permanent og gjelder for alle fag. Det burde oppfattes som en selvfølgelig del av arbeidsgiveransvaret å ivareta et slikt behov. Det er også positivt at det varsles tiltak for å rekruttere lærere i språk og realfag til videregående opplæring, bl.a. ved en ordning med avskriving av studielån for studenter som følger anbefalte fag- og utdanningskombinasjoner som fører fram til den ønskede pedagogfaglige kompetanse i disse disiplinene. Samlet sett varsler disse tiltakene et fokus på kvalitetsutvikling i skolen gjennom å satse på lærerkompetanse. Dette er et svært viktig signal som vi håper vil bli fulgt opp i tråd med de varslede intensjonene. Vi har også merket oss at skoler og skoleeiere skal følges tettere opp og få nødvendig støtte i arbeidet med kvalitetsvurdering og utvikling i skolen, og at det nasjonale tilsynet vil bli en prioritert oppgave i Vi oppfatter dette som et særlig nødvendig tiltak. Den systematiske ignorering av lovfestede kvalitetskrav og av regjeringens målsettinger for en god skoleutvikling som vi opplever fra så vel kommuner som fylkeskommuner må en snarest få bukt med. Det trengs en markert styrking ikke bare av tilsyns- og veiledningsoppgavene til fylkesmannskontorene, men også klarere sanksjoner mot de skoleeiere som ikke ivaretar sine forpliktelser. Forsterket opplæring i norsk/samisk og matematikk på grunnskolens trinn Dette tiltaket skal igangsettes fra høsten 2009 og finansieres over rammetilskuddet med 430 mill. kr. Samtidig utløper tilskuddet til nyinnkjøp av læremidler knyttet til Kunnskapsløftet, som for 2008 er på samme beløp. Vi er fornøyd med at en slik søker å legge til rette for å beholde midlene i skolen, og at en varsler opptrapping til helårsnivå på 1 mrd. kr fra 2010 av.

14 Fysisk aktivitet Det skal innføres to timer til fysisk aktivitet på barnetrinnet fra skoleåret 2009/2010. Det er nyttig og viktig med fysisk aktivitet. Vi forutsetter at disse timene kommer i tillegg til elevenes øvrige undervisning og at dagens lovverk hjemler at elevene kan forpliktes å være tilstede på en aktivitet som ikke er definert som ordinær undervisning. Gratis læremidler i videregående opplæring Innføringen av gratis læremidler i videregående opplæring viste seg overraskende nok å bli en ettårig bevilgning. For 2009 gis det midler til læremidler for vg1, samtidig som en trekker inn midlene for vg3. Det er nå ingen poster i budsjettet som ivaretar den stabile utgiftsveksten som gratis læremidler innebærer. Det medfører at den varige utgiftsøkningen ved reformen må dekkes av fylkeskommunene, med svekket ressursinnsats for opplæringen forøvrig som en påregnelig effekt. Det burde være en naturlig oppgave for Stortinget å sørge for at staten på permanent basis dekker de kostnadene innføringen av gratis læremidler medfører for fylkeskommunene. Landslinjer Bevilgningen til landslinjer videreføres på samme nivå som i 2008, justert for prisveksten. Når realnivået dermed holdes uendret gis det ikke midler til omfangsendringer. Vi minner om at også landslinjene møter den samme vekst i ungdomskullene som videregående opplæring forøvrig. Slik budsjettet nå er satt opp vil finansieringen av den nye landslinjen på Kongsberg høsten 2008 medføre at de eksisterende landslinjene får en bevilgning godt under behovsveksten. Flere av disse har en kostnadsvekst ut over forutsetningene i budsjettet, og opplever dermed en klar realnedgang i den statlige finansierringen. Med den underfinansieringen en nå har av fylkeskommunene blir det urimelig av staten å forvente at disse skal øke sine bidrag til landslinjene. Nedskjæring på bevilgningen til utvikling av musikk- og kulturskoler Bevilgningen til utvikling av musikk- og kulturskolen reduseres med 1,5 mill kr og skrus dermed tilbake til 2007 nivå. Vi synes dette er et helt unødvendig kutt av et viktig opplæringstilbud. Rentekompensasjon for skolebygg og svømmeanlegg For perioden 2002 til 2009 ble det etablert en ordning med rentestøtte for skolebygg innen en tilsagnsramme på 15 mrd. kr. Dette var en nyttig og populær ordning, som medførte at tilsagnsrammen ble brukt opp allerede i 2007, vel 2 år før perioden utløper. Det var sterkt å beklage at regjeringen ikke var

15 villig til å forlenge ordningen ved å gi ny tilsagnsramme for Desto mer positivt at ordningen nå gjeninnføres fra Det gis nå en ny tiltaksperiode, med en ramme på 15 mrd. kr over 8 år, Tilsagnsrammen per år blir dermed langt lavere enn i forrige periode hvor samme beløp ble tildelt over snaut 5 år. I tillegg kommer at realverdien av 15 milliarder er vesentlig lavere nå enn i I tillegg er nedslagsfeltet utvidet, ved at også kommunale svømmeanlegg utenom skolebygninger skal kunne gis støtte. For 2009 er det satt et tak på 2 milliarder i tilsagn. Det burde være mulig å åpne for at dette taket, så vel som det samlede taket for 8-årsperioden, heves eller fjernes. Et slikt tiltak ville være et både rimelig og effektivt middel til å motvirke effektene av konjunkturnedgangen som nå skaper ledig kapasitet i bygg- og anleggsbransjen. Vi mener at kommunesektoren bør tildeles en viktigere rolle i motkonjunkturtiltakene i denne bransjen enn det forslaget til statsbudsjett legger opp til. Fagskoler Det er ikke lansert noen endringer i finansieringsopplegget for fagskoler i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon. I Helse- og omsorgsdepartementets proposisjon finner en derimot et opplegg for økt finansiering av helse- og sosialfaglige fagskoler, med en opptrappingsplan fram mot fullfinansiering i Vi forventer at en vil foreta en mer fullstendig gjennomgang av så vel fagskoleutdanning som yrkesfagrettede utdanningstilbud innen videregående opplæring som en følge av de forslag som presenteres i NOU 2008:18 Fagopplæring for framtida (Karlsen-utvalget). Høyere utdanning og forskning Vi merker oss at basisbevilgningene til universiteter og høyskoler øker sterkere enn de samlede bevilgningene. Dette er en positiv trend, som bedrer institusjonenes evne til langsiktighet i ressursanvendelsen. Det bevilges 100 mill. kr til ulike tiltak innenfor lærerutdanningene. Dette er en økning fra 44 mill. kr i inneværende år, og innebærer blant annet at det er avsatt midler til oppfølging av lærerutdanningsmeldingen som kommer ved årsskiftet Samtidig foreslås opprettet 180 nye studieplasser innen praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Dette er positive tiltak, som (gitt en bevisst innretning) kan bidra til å etablere det tilbudet som flere av kvalitetstiltakene i grunnopplæringen vil måtte basere seg på. For å øke antallet pedagoger i barnehagene etableres 150 nye studieplasser i førskolelærerutdanningen og 150 studieplasser i ettårig videreutdanning i barnehagepedagogikk på deltid for andre pedagoggrupper. Arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning for assistenter foreslås utvidet med 7,5 mill. kr. Dette er en oppfølging av inneværende års budsjett hvor det ble bevilget midler til 125 nye plasser, og

16 er nødvendig og positiv. Behovet er likevel langt større med tanke på å rekruttere nok førskolelærere til barnehagene. De totale bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet øker med 1,6 milliarder kroner, til om lag 19,7 mrd. kroner. Det er en realvekst på om lag 4,4 % sammenliknet med Regjeringen foreslår å øke kapitalen i forskningsfondet med 6 mrd. kr. Vi oppfatter dette som en positiv kursendring fra regjeringens side, sammenliknet med den noe svake innsatsen på feltet i 2007-budsjettet. Vi står gjerne til rådighet om komiteen ønsker ytterligere utdyping av de punktene vi har kommentert ovenfor.

17 21. oktober 2008 Utdanningsforbundet mener at: - vi er tilfreds med at Regjeringen fortsatt legger opp til en høy utbyggingstakt, med sikte på å oppnå full barnehagedekning - vi ser positivt på at en nå øker studieplassene i førskolelærerutdanningen med 150, og samtidig etablerer 150 plasser til ettårig videreutdanning i barnehagepedagogikk - budsjettet gir viktige signaler om behovet for et kvalitetsløft i sektoren. Vi oppfatter at dette nå erkjennes som en utfordring som det bør tas tiltak for å løse. Vi mener midlene avsatt til kompetanseutvikling fortsatt er på et for lavt nivå. Det er fremdeles behov for å holde fokus på implementering av rammeplanen og behov for et kontinuerlig system for etter og videreutdanning - det er behov for ytterligere midler til sentrale og regionale rekrutteringstiltak for å gjennomføre strategiplanen for rekruttering - det er behov for et revidert finansieringssystem som kan gi klare rammevilkår også etter en framtidig innlemming i inntektssystemet. Det må sikres at staten fortsatt kan gi forskrifter som sørger for at målene ved barnehagereformen ivaretas - ved å holde nominell makspris uendret vil makspris II nås først i Det er viktig at en avventer en innlemming av barnehagetilskuddene i inntektssystemet til etterspørselen har stabilisert seg i etterkant av innføringen av makspris II - etterspørselen etter barnehageplass vil forventes å øke også ut over forventet utbyggingsnivå i Dette må anses som en ønskelig utvikling, ved at samlet dekningsgrad øker. Utbyggingstakt, innlemming At flere enn tidligere antatt ønsker barnehageplass er en positiv utvikling, som medfører at en høyere andel av barn vil gå i barnehage. Regjeringen legger til grunn en kapasitetsvekst på 2000 heldagsplasser i Tar vi hensyn til at en del barn vil gå over fra deltids- til heltidsopphold, vil dette gi plass til 1000 nye barn i barnehage neste år. Det forventes økt etterspørsel når dagens makspris videreføres på samme nominelle nivå. Det antas

18 at utbyggingen vil være tilstrekkelig til å absorbere denne økningen i tillegg til å betjene dagens ventelister. I tillegg kommer økt etterspørsel knyttet til at det blir stadig mer normalt at barn går i barnehage, og en større andel vil derfor søke om plass også uavhengig av prisreduksjoner. En ser derfor, fra år til år, at etterspørselen tenderer til å øke ut over etablerte ventelister og estimert effekt av prisendringer. På oppdrag fra KS har ECON Pöyry og Fürst og Høverstad sett på framtidig behovsutvikling 1. Her beregnes virkningen av ulike sosiale faktorer som påvirker etterspørselen, i tillegg til videre reduksjon i maksprisen. Regjeringens politikk er nå å beholde dagens makspris på nominelt uendret nivå fram til en når makspris II-nivået i Hadde en nådd dette nivået i 2011, viser beregningene at da vil etterspørselen nå et nivå som ligger plasser høyere enn den kapasiteten budsjettet venter at en vil nå i Skulle en samtidig fjerne kontantstøtten, noe Soria Moria-erklæringen varsler at en tenker seg når full dekning er oppnådd, vil etterspørselen bli på flere plasser enn den kapasiteten en venter vil bli nådd i Når en går gradvis mot makspris II ved at dagens nivå holdes nominelt fast fra år til år, vil en hele tiden få en økende etterspørsel, helt fram til makspris II forventes å nås i Det virker da lite betryggende at en lanserer innlemming av de øremerkede tilskuddene i inntektssystemet allerede i Det har vært en forutsetning fra regjeringens side at en slik innlemming må avvente at full dekning er oppnådd, og også KS har krevd at staten må fullfinansiere en utbygging av tilbudet helt fram til en slik dekning er en realitet. Vi slutter oss til dette, det kan ikke aksepteres å overføre barnehagetilskuddene til det kommunale inntektssystemet før etterspørselen har stabilisert seg i etterkant av at makspris II er realisert. Det er et klart varsko at i 49 av 60 undersøkte kommuner fant en at skjønnstilskuddet var blitt anvendt på annen måte enn forutsatt. Dette synliggjør at det må etableres et grundig regelverk og kontrollsystem for kommunenes håndtering av midler til egne og ikke-kommunale barnehager i forkant av en innføring av tilskuddene i inntektssystemet. Forslaget fra regjeringen i Ot.prop. nr. 57 ( ) om finansiering av ikke-kommunale barnehager tilfredsstiller ikke de krav en må stille til et slikt statlig regelverk. Det er helt avgjørende at Stortinget endrer dette lovforslaget slik at staten får en klar hjemmel til å gi forskrifter på dette området. Vi er tilfreds med at en nå har fått lovfestet retten til barnehageplass, med ikrafttredelse fra 1. januar Rammefinansiering av barnehager. Rapport , Econ, Fürst og Høverstad. 12. september 2008

19 Kvalitet Det er et gjennomgående inntrykk at det sterke fokuset på utbyggingstempoet har gått til fortrengsel for fokus på kvalitetsaspektet, for målet om reelt å gjøre barnehagene til en integrert del av utdanningsløpet. Budsjettdokumentene varsler en dreining fra kvantitet til kvalitet, noe som avgjort er positivt, men de foreslåtte tiltakene virker for beskjedne til å medføre en reell kursendring på dette området. Særlig kompetanseutviklingsmidlene befinner seg fortsatt på et svært lavt nivå. Vi mener at barnehageløftet krever et særskilt fokus på kvalitet og en sterkere satsning på kvalitetsfremmende tiltak. Når en lar utbyggingen gå på bekostning av kvaliteten vil en i realiteten motvirke målet om å la barnehagen bli en integrert del av det samlede utdanningsløpet. Utdanningsforbundet mener vi må ha særlig oppmerksomhet rettet mot tiltak for å opprettholde kvalitetskravene i barnehagesektoren i den utbyggingsfasen en nå er inne i. Det er viktig at rammeplanen implementeres i alle barnehager, og vi vil framheve behovet for et systematisk etter- og videreutdanningstilbud for barnehagesektoren. Rekruttering Regjeringen la i juni 2007 fram en tiltaksplan for å øke antall førskolelærere i barnehagene. Planen kom sent, og burde etter vår mening inneholdt sterkere virkemidler. Det er derfor positivt at en vil etablere 150 nye studieplasser og i tillegg 150 plasser til ettårig videreutdanning i barnehagepedagogikk. Vi merker oss at dette er fulgt opp med bevilgninger overfor de aktuelle lærestedene. Dette er et viktig skritt i en påkrevet flerårig satsing for å oppnå full pedagogdekning. Vi er kritisk til at det ikke er lagt inn kraftigere rekrutteringstiltak for å beholde de førskolelærerne som jobber i barnehagene i dag. Dagens situasjon med sterk økning i dispensasjoner fra kvalifikasjonskrav er utilfredsstillende. Vi er bekymret for økningen i antall dispensasjoner siden barnehagereformen ble iverksatt. Fra et nivå på 1169 i 2004 økte antallet til 1550 i 2006 og videre til 2495 i En kan bare frykte hva tallet vil være nå i En slik sterk økning i dispensasjoner fra kvalifikasjonskrav er utilfredsstillende, det er et tegn på at en i pressområdene ikke tar den pedagogiske utfordringen på alvor. En kan ikke her bare skylde på tilgangen på førskolelærere. En helhetlig barnehagepolitikk med satsing også på gode lønnsog arbeidsvilkår vil bidra til å bremse avgangen fra yrket, og dermed redusere behovet for dispensasjoner. Vi står gjerne til rådighet om komiteen ønsker ytterligere utdyping av de punktene vi har kommentert ovenfor.

20 ø 30. oktober 2008 Utdanningsforbundet mener at: - de frie inntektene til kommunesektoren vil øke noe mer enn behovsveksten i 2009, etter å ha blitt reelt redusert både i 2007 og Kommunesektoren har ikke fått den flerårige opptrappingen som ble lovet for å rette opp en langvarig underfinansiering. Det er skoleverket som i sterkest grad har fått merke følgene av svak kommuneøkonomi. Det trengs en økning i rammene på opp mot 2 mrd. kr for fylkeskommunene var i liten grad med på opptrappingen i Samlet for perioden holder ikke de frie inntektene tritt med elevtallsveksten i videregående opplæring. Det trengs en markert økning ut over budsjettanslaget for fylkeskommunenes inntekter i det er positivt at ordningen med rentekompensasjon for lån til rehabilitering og bygging av skolebygg gjenopptas. Den økonomiske rammen for ordningen kunne med fordel vært større, tatt i betraktning det store behovet - det er uheldig at midlene til gratis lærebøker for vg2 og vg3 trekkes ut av rammetilskuddet etter bare ett år. Læremidler vil måtte fornyes, da trengs det midler til dette - det er behov for konkrete tiltak fra statens side som pålegger kommunene og fylkeskommunene å øke lærertettheten. Tilsynsvirksomheten må trappes opp, det må slås klart ned på alle tilfeller av brudd på opplæringslovens krav til undervisningsomfang og forsvarlighet. Svekket kommuneøkonomi, brutte løfter om forpliktende og flerårig opptrappingsplan Rammetilskuddene for primær- og fylkeskommuner behandles av finanskomiteen i S nr. 1, som vedtas av Stortinget før kommunal- og forvaltningskomiteen behandler sine områder. Samtidig er det tradisjon for at også kommunalkomiteen kommer med synspunkter på kommuneøkonomien i sin budsjettinnstilling. Vi finner det derfor naturlig å ta opp med komiteen våre merknader om kommuneøkonomien. Vi ber om at representantene kommuniserer med sine partifeller i finanskomiteen slik at disse synspunktene kan bli vektlagt under Stortingets behandling av budsjettet. For kommunesektoren samlet er veksten i de frie inntektene noe sterkere enn behovsveksten for Samtidig var veksten negativ i 2007 og Fylkeskommunene fikk i mindre grad ta del i veksten i 2006, og står tilbake som tapere når en ser stortingsperioden under ett.

21 Vi er positiv til at regjeringen følger opp barnehageforliket ved fortsatt å øke barnehagetilskuddene. Veksten i de samlede øremerkede tilskuddene er nå satt til 2,9 mrd. kr (regnet i 09-kr), hvorav 1,7 mrd. kr er økte barnehagetilskudd. Kommunesektorens samlede inntekter økes med reelt 7,3 mrd. kr i 2009, dette er i tråd med opplegget til Kommuneproposisjonen 2009 som varslet en økning på mellom 7 og 7,5 mrd. kr. Bortsett fra barnehagene er de aller fleste kommunale tjenester avhengige av de frie inntektene. Disse er i budsjettet økt med reelt 3,5 mrd. kr fra 2008 til 2009 (korrigert for oppgaveendringer), regnet i 09- priser. Omregnet til 08-priser er økningen på 3,36 mrd. kr. Dette er lavere enn det som ble forespeilet i Kommuneproposisjonen 2009, her ble det varslet en økning på mellom 3,5 og 4 mrd. kr regnet i 08- priser. I proposisjonen omtales veksten som 8,4 mrd. kr for de samlede inntektene og 4,7 mrd. kr for de frie inntektene, dvs. vel 1 mrd. mer enn omtalt ovenfor. Avviket skyldes at budsjettproposisjonen regner veksten fra de skatteanslagene som ble gitt i revidert budsjett Skatteanslagene for 2008 har nå blitt oppjustert med 1 mrd. kr. Dermed blir veksten regnet fra revidert budsjett tilsvarende sterkere enn veksten regnet fra det nye anslaget for skattenivået i Det er ikke bare skatteinntektene som har økt fra revidert budsjett 2008 til det nye 2008-anslaget i budsjettproposisjonen. Også kostnadene viser seg nå å øke mer fra 2007 til 2008 enn tidligere antatt. Mens en i revidert budsjett antok at kostnadsveksten fra 2007 til 2008 ble på 4,8 %, antar en nå kostnadsveksten til hele 5,6 %. Resultater er at en antatt vekst i de frie inntektene fra 2007 til 2008 på 0,2 mrd. kr snus til en tilsvarende reduksjon. Økningen i kostnadsanslaget for 2008 medfører et tap i samlede inntekter på 2,2 mrd. kr og i frie inntekter på 1,7 mrd. kr sammenliknet med anslagene i revidert budsjett Kostnadsveksten er m.a.o. markert sterkere enn økningen i skatteinntektene. Det blir misvisende når departementet regner inntektsveksten fra anslaget i revidert budsjett 2008, mens kostnadsveksten regnes fra et oppdatert 2008-anslag som gir et høyere kostnadsnivå enn antatt i revidert budsjett Det beste en kan si om proposisjonens påstand om at en nå øker de frie inntektene med over 1 milliard ut over hva en lovet i kommuneproposisjonen, er at dette må anses som en delvis kompensasjon for økt kostnadsvekst. Resultatet er at med budsjettets opplegg kommer kommunesektoren ut med et reelt lavere inntektsnivå i 2009 enn hva som ble forespeilet i kommuneproposisjonen. 1 Det gjelder det meste av omtalen. Det nevnes at veksten fra anslag på regnskap 2008 blir på hhv. 7,3 mrd. for de samlede (i 08-kr) og 3,5 mrd. kr for de frie inntektene (i 09-kr).

22 Behov for en opptrapping av inntektsnivået i kommunesektoren Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslår den demografiske behovsveksten i kommunesektoren til 1,5 mrd. kr for 2009, når en ser bort fra barnehagesektoren 2. En vekst i de frie inntektene på reelt 3,36 mrd. kr regnet i 08-priser gir derfor en realvekst ut over behovsveksten. Med regjeringens opplegg vil dermed 2009 bli et bedre år for kommunesektoren enn 2008 og Figur1. Kommunesektorens inntekter, 2005 = 100. Faste priser korr. oppgaveendring frie behov frie - behov Kilde: Teknisk beregningsutvalgs rapporter samt budsjettproposisjonene Inntektsnedgangen i 2007 og 2008 sammen med fortsatt vekst i behovene medførte at en de to årene mistet over halvparten av det en vant i Med en ny vekst i 2009 vil en samlet for de fire årene havne på en vekst ut over behovsveksten på til sammen rundt 3 %. Det er på nær tre kvart prosent årlig. En såpass svak vekst for regjeringsperioden samlet er godt i underkant av de forventningene en fikk fra Soria Moria-erklæringen om en markert opptrapping av kommuneøkonomien. Faktisk er veksten noe i underkant av hva den var i årene , hvor daværende opposisjon plusset på daværende regjerings budsjettforslag. 2 TBUs notat av anslår en behovsvekst på 1,5 mrd. kr basert på SSBs middelalternativ for befolkningsveksten. De sier samtidig at om den høye veksten i 1. kvartal 2008 fortsetter gjennom året tilsier det at en bruker høyalternativet, da blir behovsveksten på 1,94 mrd. kr. Det har i ettertid vist seg å være tilfelle. Av veksten på 1,94 mrd står barnehagesektoren for 450 mill. kr. De tjenestene som finansieres av de frie inntektene får en behovsvekst på 1,49 mrd. kr.

23 5,0 Figur 2 Overskudd før lånetransaksjoner, kommunesektoren 0, ,0-10,0-15,0-20,0-25,0 i mrd.2008-kr Kilde: Nasjonalbudsjettet 2009 samt tidligere årganger Prosent av inntekt Behovet for en flerårig opptrappingsplan skyldtes at kommunesektoren gjennom en lang rekke år var underfinansiert, inntektene holdt ikke følge med et økende utgiftsbehov. Fram til 2003 økte kommunesektorens underskudd før lånetransaksjoner vesentlig. De senere årene har underskuddene blitt redusert, fram til 2006 hvor en for første gang på over et tiår kommer på plussiden, se figur 2. Det var på høy tid en fikk snudd den negative trenden. Mye av midlene som ble gitt i årene har derfor gått med til å styrke balansen, og tilsvarende mindre til å styrke tjenestetilbudet. Det var bare i 2006 at en fikk et overskudd. Alt i 2007 ble dette igjen snudd til et markert underskudd, som økte ytterligere til Faktisk er en i 2008 og 2009 kommet tilbake til de sterke underskuddsnivåene fra 2002 og Dette er effekten av at den lovede opptrappingen ble avlyst nesten med det samme den startet opp. I Soria Moria-erklæringen ble det lovet en forpliktende og flerårig opptrappingsplan for å rette opp forvitringen i sektoren etter flere års underfinansiering. Vi må konstatere at en slik flerårig plan ikke er blitt etablert. Nivået på de frie inntektene i 2009 er for lave til at en for regjeringsperioden samlet sett kommer i nærheten av et markert opptrappingsnivå. Nivået på 2009-budsjettet er ikke tilstrekkelig til å bidra til en innhenting av det vedlikeholdsgapet som har utviklet seg over tid og som av KS anslås til rundt 60 mrd. kr over en 5-årsperiode. Skal en komme noe nærmere en realisering av målene i Soria Moria-erklæringen bør derfor de frie inntektene økes med nærmere 2 mrd. kr ut over regjeringens budsjettforslag.

24 Primærkommunene, virkninger for grunnskolen Primærkommunene har samlet hatt en vekst i frie inntekter fra 2005 til 2009 som ligger noe i overkant av behovsveksten. Dette har ført til økt vekst i driftsutgiftene for de sektorene som finansieres av de frie inntektene 3, se tabell 1. Tabell 1. Endring i frie inntekter og brutto driftsutgifter ekskl. barnehage. Prosentvis vekst fra samme periode året før. Faste priser Frie inntekter 2,6 5,9-0,3-0,1 1.halvår 07 - Brutto driftsutgifter halvår 08 grunnskole 0,8 1,6 1,8 1,8 pleie, omsorg 0,7 4,9 4,3 4,4 Alle ekskl. barnehage 0,9 1,7 2,9 3,5 Lønnskostnader grunnskole 1,3 0,6 0,6 0,5 pleie, omsorg 0,4 5,2 4,3 4,0 Alle ekskl. barnehage 1,4 1,0 2,8 2,5 Oslos fylkesdel inngår i tallene for alle sektorer ekskl. barnehage. Alle-gruppen inkluderer grunnskole, pleie/ omsorg og øvrige sektorer ekskl. barnehage Det er grunnskolen som kommer klart dårligst ut i inneværende regjeringsperiode, mens pleie- og omsorgssektoren har hatt sterkest vekst. Spesielt for lønnsvekstens del ligger grunnskolen på et tilnærmet null-nivå, som videreføres også i inneværende år. Her er økningen i lønnsmidler reelt på 0,5 %, noe som knapt dekker reallønnsveksten. Det blir intet igjen til å bedre lærertettheten, som er uendret fra forrige til inneværende skoleår (synkende lærertetthet i ordinær undervisning). Antall undervisningsårsverk i kommunale og interkommunale grunnskoler har blitt redusert med 590 fra forrige til inneværende skoleår. Samtidig har omfanget av spesialundervisning og særskilt språkopplæring vært økende. Her er lærerressursene per elev større enn i den ordinære undervisningen. Resultatet er at lærertettheten øker samlet sett (redusert gruppestørrelse 1), mens lærertettheten i ordinær undervisning reduseres (økt gruppestørrelse 2). 3 De frie inntektene som går til barnehagesektoren forutsettes å opprettholdes på nominelt 2003-nivå, all utgiftsøkning i sektoren skal dekkes ved statstilskudd.

25 Figur 3. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i kommunale grunnskoler Gruppestørrelse 1 Gruppestørrelse 2 16,28 16,30 16,51 16,59 16,82 16,90 16,98 15,75 13,28 13,37 13,61 13,78 13,88 14,04 14,01 13, Gruppestørrelse 1: all undervisning. Gruppestørrelse 2: ordinær undervisning, dvs. ekskl. spesialundervisning og særskilt språkundervisning. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Den ordinære undervisningen omfatter 96 % av elevtimene. Så lenge kommunene ikke vil bruke mer av sine inntekter til å bedre undervisningstilbudet her vil regjeringserklæringens mål om økt lærertetthet ikke la seg realisere. I en undersøkelse fra NorgesBarometeret om kommunebudsjettene 2008, som i hovedsak fikk samme svarfordeling som budsjettundersøkelsen fra KS der spørsmålene var analoge, ble kommunene spurt om tallet på lærerstillinger i 2008 vil øke, minke eller være uforandret 4. 14,4 % av kommunene vil øke, 46,1 % av kommunene vil ha uendret, og 38,7 % vil redusere antall lærere. De 14,4 % av kommunene som svarte at de ville øke lærerinnsatsen, ble bedt om å fortelle grunnen til dette. Svarene fordelte seg slik: timetallsøkningen 87,2 %, mindre grupper/klasser 15,4 %, styrke opplæringstilbudet 33,3 %, og annet 15,4 %. Det er timetallsøkningen som er den udelt viktigste forklaringen på at så mange som 14,4 % øker antall lærere 5. Det indikerer at de aller fleste kommunene kutter ned på undervisningstilbudet, selv om kommunene kompenseres for timetallsøkningen via rammetilskuddet. Lærertettheten er noe kommunene ikke viser interesse for verken å styrke eller å opprettholde. Løsningen må etter vår mening være tosidig. Dels er det nødvendig å vende tilbake til den lovede flerårige inntektsopptrappingen. I tillegg er det nødvendig at staten legger klare føringer på kommunene. Det må innskjerpes at målsettingen om økt lærertetthet står ved lag. Det er videre behov for skjerpet tilsyn med kommunene for å sikre at opplæringslovens krav til forsvarlighet etterleves. 4 NorgesBarometeret nr. 5/2007. KS-undersøkelsen hadde ingen spørsmål om årsverksutviklingen i skolesektoren. 5 87,2 % av 14,4 % gir 12,5 % av kommunene som tar høyde for timetallsveksten ved å øke lærertallet.

26 Fylkeskommunene underfinansieres. Kritisk for videregående opplæring Økende elevtall i videregående opplæring medfører at fylkeskommunene har en relativt sterkere behovsvekst enn primærkommunene. Dette har en bare delvis tatt hensyn til ved fordelingen av midlene mellom primær- og fylkeskommunene. For 2009 tas det ikke hensyn til dette i det hele tatt, her er den relative økningen lik for de to sektorene. Resultatet er en flerårig underfinansiering av fylkeskommunene sett i forhold til de behovene økende elevtall i videregående opplæring utgjør. Tabell 2. Realøkning i utgiftsbehov og frie inntekter korrigert for oppgaveendringer, fra 2008 til Mill. 08-kr (prosent av frie inntekter 2008 i parentes) Primærkommuner Fylkeskommuner Sum Vekst i frie inntekter 2717 (1,8) 641 (1,8) 3359 (1,8) Behovsvekst 990 (0,6) 502 (1,4) 1492 (0,8) Netto inntektsvekst 1727 (1,1) 139 (0,4) 1867 (1,0) Kilde: Statsbudsjettet 2009 og Teknisk beregningsutvalgs rapport juni Barnehagesektoren er holdt utenfor behovsanslagene For 2009 er veksten i fylkeskommunale frie inntekter bare marginalt i overkant av behovsveksten. Dette er særlig alvorlig sett på bakgrunn av at fylkeskommunene i liten grad tok del i den inntektsveksten som primærkommunene fikk Ulikheten skyldes at en ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til at fylkeskommunene har en relativt langt sterkere behovsvekst enn primærkommunene. Figur 4. Frie inntekter korrigert for oppgaveendringer, fylkeskommunene. Faste priser, indeks 2005 = frie behov frie - behov Kilde: Teknisk beregningsutvalgs rapporter samt budsjettproposisjonene For 2009 lar en de frie inntektene øke relativt likt for primærkommuner og fylkeskommuner. Det begrunnes med at TBU for 2009 finner relativ lik behovsvekst. Da har en ikke tatt hensyn til at barnehagesektorens behovsvekst er medregnet i TBUs anslag for primærkommunene, og denne sektoren

27 berøres ikke av endringer i de frie inntektene. Trekker en ut barnehagedelen, slik det er gjort i tabell 2 og figur 4 ovenfor, ser en at fylkeskommunene fortsatt har et langt sterkere behov for vekst i frie inntekter enn primærkommunene. Samtidig undervurderes behovsveksten i fylkeskommunene ved at en utelukkende ser på veksten i ungdomskullene år. En stor del av ungdommene fortsetter i videregående opplæring også etter 18 år. Antall 19- og 20-åringer er fortsatt i kraftig vekst, og har rett på videregående opplæring dersom slik opplæring ikke er gjennomført. Tar en hensyn til dette blir behovsveksten høyere enn lagt til grunn i teknisk beregningsutvalgs beregninger. Helt fram til skoleåret hadde fylkeskommunal videregående opplæring en nedgang i lærerårsverk samtidig som en hadde en kraftig elevtallsvekst. Denne nedgangen er de senere årene snudd til en svak økning, men fortsatt i underkant av elevtallsveksten. Merk her at elevtallsstatistikken de to siste årene er preget av en stadig svakere innrapportering av elever i fylkeskommunal voksenopplæring. Det gjør at faktisk elevtallsvekst er større enn hva tallene viser for de to siste årene. 125,0 Figur 5. Elever og lærerårsverk fylkeskommunale videregående skoler Indeks, 2001/02 = ,0 115,0 110,0 105,0 100,0 95,0 2001/ / / / / / /08 Elever Lærerårsverk Kilde: Kostra. Pedagogiske ledere er inkludert i tallene for lærerårsverk. Årsverkstallet for 2005/06 er undervurdert pga. sviktende tilbakeregningsmuligheter ved omlegging av statistikken. Dette gir en overdreven nedgang fra året før og en tilsvarende overdreven vekst året etter. Underfinansieringen i 2007 og 2008 og svak inntektsvekst i 2009 vil etter all sannsynlighet medføre at utviklingen i retning svekket lærertetthet i videregående opplæring videreføres. Dette er et klart løftebrudd i forhold til Soria Moria-erklæringen. Det er et akutt behov for å øke de frie inntektene til fylkeskommunen. Også i 2009 må fylkeskommunene få en relativt sterkere økning i de frie inntektene, siden behovsveksten her er sterkere enn hos