Temanotat 2006/10: Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

Transkript

1 Temanotat 2006/10: Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen Utarbeidet i avdeling for utredning, Utdanningsforbundet

2 Temanotat 2006/10 Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen Utarbeidet i avdeling for utredning Saksansvarlig: Jan Mønnesland Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO

3 Innholdsfortegnelse Innledning...4 Høringsnotat til Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité om statsbudsjettet Høringsnotat til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om statsbudsjettet Høringsnotat til Stortingets familie- og kulturkomité om statsbudsjettet Utdanningsforbundets brev til stortingskomiteene om Tillegg nr. 4 til statsbudsjettet Utfallet av stortingsbehandlingen Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 3

4 Innledning Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for Utdanningsforbundet har som vanlig gitt sine kommentarer til Stortinget, dels gjennom innspill via Unio og dels ved egne høringer i Stortingets fagkomiteer. Utdanningsforbundet har deltatt i disse høringene: kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, 25. oktober 2006 kommunal- og forvaltningskomiteen 3. november 2006 familie- og kulturkomiteen, 10. november 2004 I dette temanotatet er de tre høringsnotatene fra Utdanningsforbundet tatt inn fortløpende. Det er Unio som deltar i høringen i finanskomiteen. Utdanningsforbundet og de øvrige medlemsforbundene leverer sine innspill til Unio, som deretter utarbeider sitt høringsnotat. Unios notat finnes på Unios hjemmeside, Det er fremmet i alt fire tilleggsproposisjoner til statsbudsjettet. Tillegg nr. 4, som ble fremmet , presenterer økte anslag for skatteinntekter og reduserte anslag for trygdeutgifter. De endrede skatteanslagene påvirker kommuneøkonomien. Samtidig endres opplegget for sykepenger etc. i tråd med ny enighet mellom partene om IA-avtalen. Utdanningsforbundet har i et eget brev til stortingskomiteene kommentert endringsforslagene til Tillegg nr. 4. Dette brevet gjengis. Temanotatet avsluttes med en oversikt over hva som ble utfallet av Stortingets budsjettbehandling, konsentrert om de spørsmål som ble omtalt i høringsnotatene. 4 Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

5 Høringsnotat til Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité om statsbudsjettet oktober 2006 Utdanningsforbundet mener at: - de frie inntektene til kommunesektoren vil i 2007 øke for lite i forhold til behovsveksten. Det står i motstrid til løftet om en forpliktende flerårig opptrappingsplan, og vil føre til svekkelse av tilbudet i skolesektoren - fylkeskommunene har i flere år blitt underfinansiert, og var ikke med på opptrappingen i For 2007 mangler det 400 mill. kr for at de kan holde tritt med elevtallsveksten i videregående opplæring. Dette må rettes opp - kompetanseløftet videreføres pengemessig, men det trengs sterkere styring med at midlene brukes formålstjenlig. Lærernes kompetansebehov har så langt blitt lite ivaretatt - det mangler en finansieringsordning for de ikke-tekniske fagskolene. Det er uheldig at dette ikke er på plass når akkrediteringsfristen utløper per november tilskuddet til språkopplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskolen foreslås fjernet for høstsemesteret 2006, selv når den vedtatte innlemming i rammetilskuddet først trer i kraft fra vårsemesteret Dette er et alvorlig brudd på forutsetningene for virksomheten, disse midlene må bevilges over 2007-budsjettet. - reduksjonen i midlene til høyere utdanning og forskning står i motstrid til Regjeringserklæringens løfter, og er sterkt beklagelig. Svekket kommuneøkonomi gir svekkede ressurser for grunnskolen og videregående opplæring. Rammene for kommuneøkonomien behandles av finanskomiteen i innstillingene S nr. I og S nr. 1, som vedtas av Stortinget før KUF-komiteen skal behandle sine rammeområder. Siden høringen i KUF-komiteen skjer i forkant av at finanskomiteen avgir sine innstillinger , finner vi det rimelig å ta opp med KUF-komiteen hvilken virkning det foreslåtte opplegg for kommuneøkonomien får for skolesektoren. Vi ber om at representantene kommuniserer med sine partifeller i finanskomiteen slik at disse synspunktene kan bli vektlagt under Stortingets behandling av budsjettet. I Regjeringserklæringen er det knyttet klare og viktige mål for en styrket innsats på skolesektoren. Det heter bl.a. at Regjeringen vil prioritere økt lærertetthet, og at Skolene skal få økt handlingsrom gjennom mer ressurser til å følge opp målene i læreplanene og intensjonene til å følge opp målene om kvalitet, tilrettelegging og variasjon i opplæringen. Det heter videre at Økt lærertetthet skal gi rom for bedre oppfølging av den enkelte elev. I den punktvise opplistingen fastslås at Regjeringen vil at det skal ansettes flere lærere i skolen for å gi elevene bedre oppfølging. Realiseringen av disse målene forutsetter at kommunene får ressurser til å kunne gjennomføre en styrking av skolene. Erklæringen lover at Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. Det heter videre: Regjeringen vil: - gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan rette opp den økonomiske ubalansen i sektoren. Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 5

6 Samlet sett ble dette fulgt opp ved en reell økning i kommunesektorens frie inntekter i 2006, en økning som lå godt over den behovsøkning som følger av økt antall elever og pleietrengende eldre. Budsjettet for 2007 innebærer en klar oppbremsing. Kommunesektorens frie inntekter går ned med reelt 0,7 mrd. kr regnet fra anslag for regnskap Regner en fra 2006-anslagene i revidert budsjett per mai i år, blir veksten på reelt 2,4 mrd. kr. De demografiske utgiftsbehov øker med nærmere 1,6 mrd. kr. 1 Kommunenes utgifter til NAV-reformen tar 0,1 mrd. kr av inntektsveksten. Opprettholdes forslaget til endring i sykelønnsordningen, vil kommunesektoren belastes med 0,6-0,7 mrd. kr i ekstrakostnader. Det foreslåtte 2007-budsjettet gir derfor knapt rom for forbedringer i tjenestene i primærkommunene og vil gi en forverring av tjenestetilbudet i fylkeskommunene. Det er sterkt beklagelig at opptrappingen av kommunesektorens frie inntekter avblåses etter bare ett år, den var lovet å bli flerårig og forpliktende. For kommunenes del vil en slik tilbakevending til de stramme rammers politikk medføre varsomhet med å satse på flere lærerressurser i skolen. Virkninger for grunnskolen Grunnskolen har over lang tid opplevd svekket lærertetthet. Gruppestørrelsen i ordinær undervisning har gått opp hvert år t.o.m. skoleåret 2005/06 som er siste statistikkførte registrering, se tabell 1. Det var nettopp denne situasjonen som dannet bakgrunnen for Regjeringserklæringens løfter om økt lærertetthet og ansettelse av flere lærere i skolen. Tabell 1. Gjennomsnittlig gruppestørrelse, ordinær undervisning i kommunale grunnskoler 2000/ / / / / /06 15,9 16,3 16,5 16,7 16,7 16,8 Ordinær undervisning er ekskl. tilleggsressurser for spesialundervisning og særskilt språkundervisning. Lærertetthet er den inverse av gruppestørrelsen, jo høyere gruppestørrelse jo lavere lærertetthet. Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI). Offisielle tall for inneværende skoleår er ikke kjent foreløpig. Det er imidlertid kjent gjennom en rekke utvalgsundersøkelser at kommunene i liten grad har vært innstilt på å bruke de økte midlene i 2006 til å ansette flere lærere. Årsaken er i stor grad at en i kommunene oppfattet en usikkerhet i forhold til om bevilgningsveksten ville være av stabil varig art. Dessverre viser 2007-budsjettet at denne skepsisen ikke var ubegrunnet. 1 Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren anslår den demografiske behovsendringen til 1,4 mrd. kr. Da er det regnet inn en besparelse pga. færre barn i alder 0-5 år. Kommunene er forpliktet til å opprettholde bruken av frie midler til barnehager, og kan derfor ikke foreta en slik besparelse som utvalgets beregninger forutsetter. Korrigert for dette blir behovsveksten på nærmere 1,6 mrd. kr. 6 Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

7 Tabell 2. Primærkommunenes brutto driftsutgifter og lønnsutgifter 1. halvår Prosentvis vekst fra samme periode året før, regnet i nominelle kroner 2 Driftsutgifter i alt Lønnsutgifter Barnehage 18,5 6,9 Grunnskole 3,4 1,1 Kommunehelse 3,6 2,7 Pleie og omsorg 6,5 4,2 Andre sektorer 3,1 1,6 Totalt 5,6 2,8 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 2 viser primærkommunenes driftsutgifter i 1. halvår 2006, målt som prosentvis vekst fra første halvår Kostnadsveksten for kommunesektoren fra 2005 til 2006 er anslått til 3,4 %. Det innebærer at samlede driftsutgifter for grunnskolens del reelt sett står stille, mens lønnsutgiftene reelt sett synker. Den realøkning kommunene fikk i 2006 har så langt ikke kommet skolene til del, og av de midlene skolene fortsatt disponerer går en stadig mindre del til personale. Regjeringserklæringens mål om at det skal ansettes flere lærere slik at lærertettheten skal økes følges m.a.o. ikke opp fra kommunenes side, selv i perioder når de frie inntektene gis en markert økning. Når dette er situasjonen i 2006, vil de knappe bevilgningene for 2007 ikke gjøre situasjonen bedre. Fylkeskommunene underfinansieres. Kritisk for videregående opplæring Fylkeskommunene har i flere år hatt større behovsvekst enn primærkommunene. Bevilgningene har ikke fulgt opp denne behovsveksten. Resultatet er en markert svekket lærertetthet i de videregående skolene de senere årene, se figur 1. Mens antall elever viser sterk økning fra år til år, er antall lærerårsverk stabilt, og har det siste skoleåret (til 2005/06) vist en klar nedgang. Økningen i elevtallet vil fortsette i flere år framover. Videregående opplæring står for to tredeler av fylkeskommunens driftsutgifter. Uten en markert bedring av fylkeskommunenes frie inntekter vil det ikke være mulig å oppfylle Regjeringserklæringens mål om økt lærertetthet. 2 Når tidligere publiserte tall for 1. kvartal 2006 (se KRDs pressemelding av ) viste sterkere utgiftsvekst fra samme tidsperiode året før, skyldtes det at påsken falt i 1. kvartal i 2005 og i 2. kvartal Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 7

8 Figur 1 Elever og lærerårsverk fylkeskommunale videregående skoler Elever Lærerårsverk / / / / / Elever Lærerårsverk For 2007 innebærer budsjettforslaget en markert underfinansiering av fylkeskommunene, bevilgningene ligger godt under det som kreves dersom utgiftene skal holde tritt med elevtallsveksten i videregående opplæring. Tabell 3. Økning i utgiftsbehov og frie inntekter korrigert for oppgaveendringer. Mill kr. Regnet til/fra RNB Sum Vekst i frie inntekter Behovsvekst Netto inntektsvekst Opptrappingen av kommunesektorens inntekter i 2006 kom bare primærkommunene til gode, fylkeskommunene fikk ingen tilsvarende opptrapping. Fylkeskommunene fikk i 2006 bevilget en svakere vekst i frie inntekter enn det behovsveksten krevde. Den økte skatteveksten i 2006 etter revidert budsjett medfører at en så vidt kommer på pluss i år, men disse inntektene blir ikke videreført i Resultatet for 2006 og 2007 samlet er en klar underfinansiering, hvor de frie inntektene ikke holder tritt med behovsveksten pga. økt elevtall i videregående opplæring. For 2007 får fylkeskommunene en vekst i frie inntekter på omlag 400 millioner kroner mindre enn det behovsveksten tilsier. Dette vil måtte ramme videregående opplæring, og er et klart brudd med de løfter Regjeringserklæringen har gitt om økt lærertetthet og styrket kvalitet i opplæringen. Minoritetsspråklige elever Tilskottet til særskilt språkopplæring til minoritetsspråklige elever i grunnskolen blir innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra Dette ble akseptert av Stortinget ved behandling av Kommuneproposisjonen 2007 i juni i år. De årlige tilskuddene har blitt utbetalt for aktiviteten per skoleår. Tilskuddet på budsjettet gjelder for skoleåret 2005/06. Når tilskuddet innlemmes i rammetilskuddet fra 8 Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

9 2007 av, vil disse midlene gjelde for regnskapsåret Tilskudd for høstsemesteret 2006 må dermed bevilges over 2007-budsjettet som øremerket tilskudd, gjeldende for høsthalvåret Bevilgningsbehovet vil i følge proposisjonen være på 350 mill. kr. Departementet foreslår i budsjettproposisjonen å la være å bevilge disse midlene. Begrunnelsen er at nå har kommunene så høye skatteinntekter at dette kan de dekke selv. Vi oppfatter det som et løftebrudd å kansellere en løpende tilskuddsordning med varsel midt i det semesteret tilskuddet skulle gjelde for. En bør forvente at en endrer regler i forkant slik at utøvende instans kan forholde seg til vilkårene før aktiviteten finner sted. Når tilskuddet ble vedtatt innlemmet fra regnskapsåret 2007, må det utbetales fullt ut fram til Vi ber derfor komiteen sørge for at det blir gitt bevilgning på 2007-budsjettet for å dekke opp aktiviteten for inneværende høst. Stortinget har vedtatt innlemming fra 2007 av, og da må eksisterende tilskudd fortsette helt til denne innlemmingen finner sted. Kunnskapsløftet, kompetanseutvikling Av kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa går om lag 670 mill. kr til strategien Kompetanse for utvikling. Av dette skal 375 mill. kr gå til kommuner, fylkeskommuner og frittstående skoler (skoleeierne), beløpet her er det samme som for Vi er tilfreds med at satsingen videreføres, selv om vi helst hadde sett at en oppjusterte bevilgningen i takt med inflasjonen. Det viktigste problemet er imidlertid at midlene i for liten grad kommer lærernes kompetanseutvikling til gode. Kommunene bruker i stor grad midlene til å finansiere egen forvaltning, og planene for bruken av midlene er i liten utstrekning utarbeidet i samarbeid med de ansatte, slik forutsetningen var. Med mindre departementet styrker den oppfølgende kontroll med hvordan midlene anvendes, er vi redd for at mye av den tilsiktede kompetanseutvikling ikke vil bli realisert. De 400 mill. kr som bevilges over rammetilskuddet til nye skolebøker blir i stor grad ikke brukt til dette formålet. Siden de juridisk sett er frie midler, kan kommunene fritt overføre dem til andre formål utenfor skoleverket. Også her er det behov for styrket kontroll med at kommunene overholder sine forpliktelser til å oppdatere læremidlene i henhold til Kunnskapsløftets krav. Utdanningsforbundet er tilfreds med at det nå innfases gratis læremidler i videregående opplæring. Fagskoler Bevilgningene til de tekniske fagskoler prisjusteres. Det er beklagelig at en heller ikke for 2007 tar hensyn til at økende ungdomskull burde tilsi en økning også i fagskoletilbudet. Henvisningen til at det er observert en reduksjon i elevtallene burde ikke overraske, så lenge den tidligere sterke elevtallsveksten ikke ble fulgt opp med økende tilskudd fra statens side. Dette har medført en svekket evne til å betjene elevene på en tilfredsstillende måte. Stortinget har tidligere etterlyst en finansieringsordning som også omfatter ikke-tekniske fagskoler som blir akkreditert etter fagskoleloven. Fristen for akkreditering er november Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 9

10 2006. Det varsles at departementet vil vurdere finansieringsordningen for fagskolene i forbindelse med framleggelsen av en lovproposisjon våren Dette er lovlig sent, og skaper et finansieringsmessig vakuum. Private ikke-tekniske fagskoler kan få støtte etter kap. 228 Tilskudd til frittstående skoler. Det er uheldig at en ikke har på plass tilsvarende muligheter for offentlige skoleeiere. Høyere utdanning og forskning Departementet har kuttet bevilgningene for 2007 med 274,3 mill. kr i 2007 av hensyn til den samlede budsjettbalanse. Kuttet rammer basisbevilgningene. Departementet mener det er mulig å gjennomføre dette kuttet uten at antall studieplasser blir negativt påvirket. Det forutsetter at basisdelen er helt frikoplet fra aktivitetsomfanget, noe som neppe er tilfelle. Utdanningsforbundet finner dette sterkt beklagelig. Det ville vært mer i tråd med Regjeringserklæringens målsettinger om en i stedet hadde styrket bevilgningen til dette området. I budsjettet er det ikke bevilget midler til nye stipendiatstillinger ved universiteter og høgskoler. Dette står i kontrast til Regjeringserklæringen som sier at antall nye stipendiatstillinger må økes for å sikre rekruttering. Det heter også at det må opprettes flere forskerstillinger for dem som er ferdig med sin doktorgrad, noe som heller ikke følges opp. Vi er tilfreds med at det settes av midler til å styrke kvaliteten i lærerutdanningen. Bevilgningsøkningen på 7 mill. kr ut over 2006-nivå er en helt nødvendig oppfølging av NOKUTevalueringen av kvaliteten ved lærerutdanningen. Vi minner om at evalueringen av sykepleierutdanningen ble fulgt opp ved at en bevilget særskilte midler for å sikre raskere kompetanseheving blant de faglig ansatte. Det er skuffende at tilsvarende tildeling ikke gis til lærerutdanningen. Vi setter pris på at en bevilger kr til samarbeidsprosjektet mellom NTNU og Høgskolen i Stavanger om å starte opp en treårig yrkesfaglærerutdanning. Vi står gjerne til rådighet om komiteen ønsker ytterligere utdyping av de punktene vi har kommentert ovenfor. 10 Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

11 Høringsnotat til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om statsbudsjettet november 2006 Utdanningsforbundet mener at: - de frie inntektene til kommunesektoren vil i 2007 øke for lite i forhold til behovsveksten. Det står i motstrid til løftet om en forpliktende flerårig opptrappingsplan, og vil føre til svekkelse av tilbudet bl.a. i skolesektoren - fylkeskommunene har i flere år blitt underfinansiert, og var ikke med på opptrappingen i For 2007 mangler det 400 mill. kr. for at de kan holde tritt med elevtallsveksten i videregående opplæring. Dette må rettes opp - investeringsrammen for vedlikehold av skolebygg på 15 mrd. kroner for perioden brukes opp i Det bør signaliseres tydelig at ordningen må videreføres med ny ramme f.o.m. 2008, jf. det klare løftet i Regjeringserklæringen om at en vil videreføre og forsterke ordningen - tilskuddet for opplæring av innvandrere i norsk og samfunnskunnskap gir for dårlig uttelling for mindre kommuner med små grupper og fører til svekkelse av tilbudet. Det bør signaliseres overfor departementet at skjønnsdelen av tilskuddet må gis en markert økning på bekostning av per capita-delen og resultatdelen. Status quo for kommuneøkonomien i 2007: opptrappingen fases ut Rammene for kommuneøkonomien behandles av finanskomiteen i innstillingene S I og S nr. 1, som vedtas av Stortinget før kommunal- og forvaltningskomiteen skal behandle sine rammeområder. Samtidig er det tradisjon for at også kommunalkomiteen kommer med synspunkter på kommuneøkonomien i sin budsjettinnstilling. Siden denne høringen skjer i forkant av at finanskomiteen avgir sine innstillinger , finner vi det rimelig å ta opp med komiteen våre merknader til budsjettforslagets virkning for kommuneøkonomien. Vi ber om at representantene kommuniserer med sine partifeller i finanskomiteen slik at disse synspunktene kan bli vektlagt under Stortingets behandling av budsjettet. Regnet fra vårens 2006-anslag foreslås en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2007 på 5,4 mrd. kr. Av dette vil 2,4 mrd. kr komme som frie inntekter. Regnet fra dagens anslag for 2006 blir det en nedgang på 0,6 mrd. kr for de frie inntektene i Vi er tilfreds med at det gis midler til forsert utbygging av barnehager. Disse midlene er øremerkede, og kan dermed ikke brukes til å finansiere resten av det kommunale tjenestetilbudet. Dersom det ikke gis en reell vekst i de frie midlene ut over behovsveksten, blir det ikke mulig å oppfylle Regjeringserklæringens mål om styrket tjenestekvalitet. For lav vekst i frie inntekter. I Regjeringserklæringen heter det bl.a.: Kommunesektorens frie inntekter skal styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden slik at tilbudet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. Det heter videre; Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 11

12 Regjeringen vil: - gjennom en forpliktende flerårig opptrappingsplan rette opp den økonomiske ubalansen i sektoren. Behovsveksten pga. befolkningsendringer var av TBU 3 anslått til 1,9 mrd. kr. i Samtidig var den budsjetterte økningen i frie inntekter på reelt 4,4 mrd. kr i 2006, dvs. godt over behovsveksten 4. Dette var et reelt løft, som var påkrevet etter mange års underfinansiering. Tabell 1: Vekst i frie inntekter og demografisk utgiftsbehov 2007, mill kroner Regnet fra anslag på regnskap 06 Regnet fra revidert budsjett 06 Frie inntekter korrigert for oppgaveendringer Demografisk utgiftsbehov Økning ut over demografiske utgiftsbehov Utgiftsbehovet er rensket for effekten av redusert barnetall 0-5 år, siden kommunene er forpliktet til å opprettholde bruken av frie inntekter til barnehageformål. Kilde: TBU april 2006, Kommuneproposisjonen 2007 og Statsbudsjettet 2007 Budsjettet for 2007 innebærer en klar oppbremsing, se tabell 1 over. Kommunesektorens frie inntekter går ned med 0,7 mrd. kr regnet fra anslag for regnskap Regner en fra 2006-anslagene i revidert budsjett per mai i år, blir veksten på 2,4 mrd. kr. De demografiske utgiftsbehov øker med nærmere 1,6 mrd. kr. Kommunenes utgifter til NAV-reformen tar 0,1 mrd. kr av inntektsveksten. Opprettholdes forslaget til endring i sykelønnsordningen, vil kommunesektoren belastes med 0,5 mrd. kr i ekstrakostnader budsjettet gir derfor knapt rom for forbedringer i tjenestene i primærkommunene og vil gi en forverring av tjenestetilbudet i fylkeskommunene. Gjennom de magre årene fram til 2003 økte kommunesektorens underskudd før lånetransaksjoner vesentlig. De senere årene har underskuddene blitt redusert, fram til 2006 hvor en for første gang på over et tiår kommer på pluss-siden, se figur 1. Dette viser dels at det var på høy tid en fikk snudd den negative trenden. Det var i stor grad opposisjonens endringer av regjeringens budsjettforslag som skapte den positive utviklingen for årene 2004 og 2005, mens det for 2006 var den nye regjeringens tilleggsproposisjon som skapte veksten. Samtidig viser figur 1 at en helt fram til i dag har hatt et underskudd i sektoren, som har medført akkumulert gjeld. Mye av midlene fra årene har derfor gått med til å styrke balansen, og en mindre del til å styrke tjenestetilbudet. Det er beklagelig om lave bevilgninger skal føre en tilbake til en ny underskuddssituasjon, slik Nasjonalbudsjettets tall indikerer. 3 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi. 4 Ekstra skatteinngang på 3 mrd. kr. kombinert med en høyere prisvekst enn budsjettert gjør at den faktiske realveksten blir på 6,6 mrd. kr. Ekstra-veksten videreføres ikke til 2007, og bør derfor ikke finansiere løpende driftskostnader. 12 Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

13 Figur 1: Overskudd før lånetransaksjoner, kommunesektoren 5,0 0, ,0-10,0-15,0-20,0 i mrd.2006-kr Prosent av inntekt Kilde: Nasjonalbudsjettet. Deflatoren for kommunale utgifter er hentet fra TBU og KRDs budsjettproposisjon Det er sterkt beklagelig at opptrappingen av kommunesektorens frie inntekter avblåses etter bare ett år, den var lovet å bli flerårig og forpliktende. For kommunenes del vil en slik tilbakevending til de stramme rammers politikk medføre varsomhet bl.a. med å satse på flere lærerressurser i skolen. Tabell 2. Primærkommunenes lønnsutgifter og samlede driftsutgifter 1. halvår Prosentvis vekst fra samme periode året før, i nominelle kroner 5 Lønnsutgifter Driftsutgifter i alt Barnehage 6,9 18,5 Grunnskole 1,1 3,4 Kommunehelse 2,7 3,6 Pleie og omsorg 4,2 6,5 Andre sektorer 1,6 3,1 Totalt 2,8 5,6 Kilde: Statistisk sentralbyrå Tabell 2 viser primærkommunenes driftsutgifter 1. halvår 2006, målt som prosentvis vekst fra 1. halvår Kostnadsveksten fra 2005 til 2006 er anslått til 3,4 %. Det innebærer at samlede driftsutgifter for alle sektorer unntatt barnehage og pleie/omsorg reelt sett står stille, mens lønnsutgiftene reelt sett synker. Barnehageveksten skyldes øremerkede tilskudd, som ikke kan anvendes utenfor sektoren. Den realøkning kommunene fikk i 2006 har så langt ikke kommet skolene til del, og av de midlene skolene fortsatt disponerer går en stadig mindre del til personale. Regjeringserklæringens mål om at det skal ansettes flere lærere slik 5 Når tidligere publiserte tall for 1. kvartal 2006 (se KRDs pressemelding av ) viste sterkere utgiftsvekst fra samme tidsperiode året før, skyldtes det at påsken falt i 1. kvartal i 2005 og i 2. kvartal Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 13

14 at lærertettheten skal økes følges med andre ord ikke opp fra kommunenes side, selv i perioder når de frie inntektene gis en markert økning. Når dette er situasjonen i 2006, vil de knappe bevilgningene for 2007 ikke gjøre situasjonen bedre. Fylkeskommunene underfinansieres. Kritisk for videregående opplæring Fylkeskommunene har i flere år hatt større behovsvekst enn primærkommunene. Bevilgningene har ikke fulgt opp denne behovsveksten, se figur 2. Figur 2. Fylkeskommunenes frie inntekter korrigert for oppgaveendringer. Faste priser, indeks 2002 = behovsvekst realvekst netto inntektsvekst Kilde: Kommuneproposisjoner , Statsbudsjettet 2007 Videregående opplæring står for 2/3 av fylkeskommunens utgifter. Resultatet av den mangeårige underfinansieringen er en markert svekket lærertetthet i de videregående skolene de senere årene, se figur 3. Mens antall elever viser sterk økning fra år til år, er antall lærerårsverk stabilt, og har det siste skoleåret (2005/06) vist en klar nedgang. 14 Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

15 Figur 3. Elever og lærerårsverk fylkeskommunale videregående skoler Elever Lærerårsverk / / / / / Elever Lærerårsverk Økningen i elevtallet vil fortsette i flere år framover. Videregående opplæring står for to tredeler av fylkeskommunens driftsutgifter. Uten en markert bedring av fylkeskommunenes frie inntekter vil det ikke være mulig å oppfylle Regjeringserklæringens mål om økt lærertetthet. For 2007 innebærer budsjettforslaget en markert underfinansiering av fylkeskommunene, bevilgningene ligger godt under det som kreves dersom utgiftene skal holde tritt med elevtallsveksten i videregående opplæring. Tabell 3. Vekst i utgiftsbehov og i frie inntekter korrigert for oppgaveendringer, fylkeskommunene. Mill kr. Regnet til/fra RNB Sum Vekst i frie inntekter Behovsvekst Netto inntektsvekst Opptrappingen av kommunesektorens inntekter i 2006 kom bare primærkommunene til gode, fylkeskommunene fikk ingen tilsvarende opptrapping. Fylkeskommunene fikk i 2006 bevilget en svakere vekst i frie inntekter enn det behovsveksten krevde. Den økte skatteveksten i 2006 etter revidert budsjett medfører at en så vidt kommer på pluss i år, men disse inntektene blir ikke videreført i Resultatet for 2006 og 2007 samlet er en klar underfinansiering, hvor de frie inntektene ikke holder tritt med behovsveksten pga. økt elevtall i videregående opplæring. For 2007 får fylkeskommunene en vekst i frie inntekter på omlag 400 millioner kroner mindre enn det behovsveksten tilsier. Dette vil måtte ramme videregående opplæring, og er et klart brudd med de løfter Regjeringserklæringen har gitt om økt lærertetthet og styrket kvalitet i opplæringen. Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 15

16 Skolebygg (kap. 582 post 60) Regjeringen legger opp til at de resterende 2 mrd. kr av investeringsrammen for vedlikehold av skolebygg på til sammen 15 mrd. kr for perioden brukes i Det signaliseres ingen videreføring etter I Regjeringserklæringen heter det at en vil videreføre og forsterke utlånsordningen for oppussing av skolebygg. Vi mener det er av avgjørende betydning at rentestøtten til vedlikehold av skolebygg videreføres etter De 15 mrd. kr som vil være investert i perioden utgjør bare om lag 1/3 av vedlikeholdsetterslepet. Det ville vært gunstig om en nå, under behandlingen av 2007-budsjettet, kunne gi klare utsagn om at en forventer en slik videreføring i neste års budsjettframlegg. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (kap. 651 post 61) Tilskuddet skal dekke opplæringskostnader for de som har rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Tilskuddet fikk endret struktur fra 1. september 2005, basert på per capita-tilskudd og resultattilskudd kombinert med skjønnstilskudd. Det er i tillegg en overgangsordning over fem år for å utjevne endringer som følge av den nye ordningen. Den tidligere ordningen benyttet timebaserte satser. Den nye tilskuddsordningen fungerer svært dårlig for mindre kommuner hvor innvandrere har ulik bakgrunn og forutsetninger. Disse vil ha ulike behov, som gjør det nødvendig med relativt små grupper. Da medfører per capita-tilskuddet en klar forverring av økonomien. De nedskjæringer som følger av dette gjør det nødvendig å redusere antall lærertimer per gruppe. Det gjør det i sin tur umulig å oppfylle introduksjonsprogrammets forutsetning om heldagsprogram samt læreplanens forutsetning om individuell plan og undervisning på et kjent språk. En effekt av den svekkede opplæringen blir i sin tur at kommunen får dårligere uttelling for resultat-tilskuddets del. Det vil også påvirke disse kommunenes vilje til å ta imot flyktninger. Utdanningsforbundet har tatt saken opp med departementet, med sikte på å få endret ordningen. I mellomtiden er det behov for budsjettmessige grep for å sikre en forsvarlig opplæringsaktivitet i Det er skjønnsdelen av tilskuddet som skal bøte på de problemene som mindre kommuner møter med den nye satsstrukturen. Vi håper derfor komiteen kan gi en føring overfor departementet som gjør at skjønnsdelen av tilskuddet gis en synlig økning på bekostning av per capita-delen og resultatdelen. Vi står gjerne til rådighet om komiteen ønsker ytterligere utdyping av de punktene vi har kommentert ovenfor. 16 Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

17 Høringsnotat til Stortingets familie- og kulturkomité om statsbudsjettet november 2006 Utdanningsforbundet mener at: - vi er fornøyd med at målet om full utbygging etterleves ved at en viderefører dagens utbyggingstakt også i investeringstilskuddene virker underbudsjettert i forhold til målet om fortsatt høyt utbyggingstempo - det er viktig at finansieringen av driften blir forutsigbar for den enkelte barnehage, og at skjønnsmidlene gis en innretning som stimulerer til å sikre og videreutvikle kvalitet. Tilskuddene må ta høyde for at ordnede lønns- og arbeidsvilkår og gode pensjonsordninger skal kunne finansieres - ny lov om rammeplan gir en sterkere vektlegging av barnehagenes samfunnsoppdrag som læringsarena. Dette krever sterkere tiltak for kompetanseutvikling, og økt satsing på å bedre rekrutteringen av førskolelærere - midlene avsatt til kompetanseutvikling må økes. For 2006 var beløpet på 50 mill. kr, som var en start men på et alt for lavt nivå. For 2007 er realverdien redusert (uendret nominelt nivå), samtidig som det er langt flere ansatte som midlene skal innrettes mot - den varslede tiltaksplanen for rekruttering må etableres snarest mulig. Økende antall dispensasjoner fra kompetansekravet synliggjør behovet for strakstiltak. Det er samtidig behov for tiltak over flere år om en skal nå målet om økt pedagogtetthet. Utbyggingstakt, finansiering Utdanningsforbundet er tilfreds med at den høye utbyggingstakten videreføres i Ny etablering av plasser i 2007 (som en venter vil gi plass til nye barn) er på linje med den realiserte utbyggingstakten i 2005 og det nivået en regner med å nå for inneværende år. I tillegg gis midler til etablering av 5800 plasser i midlertidige lokaler for 2007 (som gir plass til nye barn), hvor en forutsetning er at disse senere skal over til permanente lokaler. Vi mener det er uheldig at maksprisen økes fra 2250 til 2330 kr per heldagsplass. Dette omtales som en inflasjonskorrigering. Det gir like fullt et uheldig signal, all den tid barnehageforlikets mål om å nå makspris II (1750 kr) etter at full dekning er oppnådd, fortsatt står ved lag. Økningen i driftstilskuddet på 11 % er en effekt av aktivitetsveksten, satsene holdes reelt uendret. Vi merker oss at deler av kostnadsveksten skyldes at private barnehager tar en større andel av utbyggingen enn kommunale barnehager, noe som øker tilskuddsbehovet siden de private barnehagene har høyere stønadssatser enn de kommunale. Utdanningsforbundet har lenge ment at denne satsforskjellen bør reduseres. Investeringstilskuddet reduseres fra 336 mill. kr i 2006 til 255 mill. kr i 2007, en realnedgang på 27 %. Dette rimer dårlig med målet om å opprettholde investeringstakten. Nå er dette en Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 17

18 overslagsbevilgning, det er satsen og aktiviteten som avgjør den faktiske utgift. At en lar satsen reelt gå ned ved at den ikke prisjusteres, er i seg selv uheldig, men kan ikke forklare den sterke nedgangen i budsjetterte utgifter. Dette virker ulogisk så lenge aktiviteten forventes å holdes oppe på et høyt investeringsnivå. Vi er tilfreds med at skjønnstilskuddet får en markert vekst (reelt på 27 %). Vi synes også det er riktig at det reageres overfor kommuner som bryter forutsetningen om å opprettholde innsatsen av frie midler til barnehageformål, ved at disse ikke får tildelt skjønnsmidler. Dagens finansieringsordninger har en tendens til å motvirke kvalitetsutvikling i barnehagene, ved at den enkelte barnehage ikke får dekket økte kostnader ut over ordinær prisstigning. Det er viktig at de samlede tilskuddene tar høyde for at en etablerer og videreutvikler ordnede lønns- og arbeidsvilkår og gode pensjonsordninger. Det er behov for at en ser nærmere på finansieringssystemet for å komme fram til en ordning som premierer kvalitetstiltak. Veksten i skjønnsmidlene bør gis en innretning som stimulerer en slik utvikling. Tilskuddet for barnehageplasser som etableres i midlertidige lokaler må ses på som en akuttløsning i pressområder der det har vært vanskelig å få etablert barnehager i egnede lokaler. Det er viktig at det stilles samme kvalitetskrav til disse plassene som ellers i sektoren, og at dette blir tydelig i de varslede retningslinjene. Øremerking Vi er kritisk til at regjeringen har inngått en avtale med KS som garanterer innlemming av de øremerkede tilskuddene i inntektssystemet når full dekning er oppnådd, tidligst fra En slik innlemming har hele tiden vært en forutsetning i barnehageforliket. Den nye avtalen gjør det imidlertid langt vanskeligere å ta en politisk debatt om dette i forkant av en slik innlemming. Erfaringene fra forsøket med å la øremerkede tilskudd disponeres som frie midler i 20 forsøkskommuner viste entydig at kommunene trekker penger ut av barnehagesektoren når øremerkingen ikke lenger hindrer dem i dette. Det er viktig at den barnehagedekningen en oppnår med dagens sterke utbyggingsinnsats ikke forvitrer i ettertid gjennom overføring av midlene til frie inntekter i kommunene. Kvalitet Dersom en lar utbyggingen gå på bekostning av kvaliteten, vil en i realiteten motvirke målet om å la barnehagen bli en viktig del av det samlede utdanningsløpet. Utdanningsforbundet mener vi må ha særlig oppmerksomhet rettet mot tiltak for å opprettholde kvalitetskravene i barnehagesektoren i den utbyggingsfasen en nå er inne i. Kompetansetiltak For 2006 ble 50 mill. kr av driftsmidlene satt av til kompetanseutvikling. Dette var et helt nødvendig tiltak, men alt for svakt budsjettert, bl.a. sammenliknet med kunnskapsløftet i skolene. Vi oppfattet dette som en start, og forventet at en måtte avsatte mer midler senere år. Det skjer ikke. Midlene for 2007 blir på samme nominelle nivå som i 2006, dvs. en realnedgang på 3,5 %. Det skjer samtidig som antall ansatte i sektoren har en kraftig vekst på rundt 5000 årsverk per år med dagens utbyggingstakt. 18 Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

19 Budsjettproposisjonen sier lite om hva en vil prioritere i en langsiktig kompetanseplan, annet enn at en vil bygge videre på satsingen i Vi minner om at implementering av den nye rammeplanen vil kreve ekstra satsing og opplæring. Dette er det etter vårt syn ikke tatt høyde for i bevilgningsforslaget. Rekruttering Regjeringserklæringen varslet en tiltaksplan for å øke antall førskolelærere i barnehagene. En slik tiltaksplan foreligger fortsatt ikke. Barnehagene har fra i år fått et klarere pedagogisk mandat gjennom ny barnehagelov og revidert rammeplan. Utdanningsforbundet mener at det ikke er mulig å utføre barnehagens pedagogiske samfunnsoppdrag uten kvalifisert personell i stillinger som styrer og pedagogisk leder. Dagens barnehager mangler om lag 10 % kvalifiserte førskolelærere i stillingene som styrer og pedagogisk leder. Uten strakstiltak for rekruttering av nye førskolelærere vil en risikere at pedagogtettheten synker i takt med økt utbygging. Det er dessuten nødvendig raskt å iverksette rekrutteringstiltak som kan virke over tid, dersom målsettingen om økt pedagogtetthet skal kunne realiseres i løpet av denne stortingsperioden. Vi håper komiteen vil følge nøye med på hvordan kvaliteten i barnehagene ivaretas i en periode med økte krav til innhold og en sterk satsing på utbygging av nye barnehager. Komiteen bør bl.a. sørge for at Regjeringen forserer arbeidet med å skaffe flere førskolelærere til sektoren, bl.a. gjennom strakstiltak som bør iverksettes tidlig i Vi står gjerne til rådighet om komiteen ønsker ytterligere utdyping av de punktene vi har kommentert ovenfor. Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 19

20 Utdanningsforbundets brev til stortingskomiteene om Tillegg nr. 4 til statsbudsjettet 2007 av 10. november 2006 Til: Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Kommunal- og forvaltningskomiteen Kopi til: Finanskomiteen Fylkeskommunenes inntekter Vi viser til høringen i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 25. oktober og i kommunalog forvaltningskomiteen 3. november, og til de høringsnotater vi oversendte komiteene i den forbindelse. I begge høringene var det et viktig poeng fra Utdanningsforbundets side at en over flere år har opplevd sterk vekst i elevtallene i videregående opplæring, mens antall lærerårsverk har stagnert og etter hvert blitt redusert. Dette gir en svekket kvalitet på opplæringen, synliggjort gjennom en markert svekkelse i lærertettheten. Fylkeskommunene fikk ikke ta del i den opptrapping av de frie inntektene som primærkommunene opplevde i Budsjettet for 2006 ga en lavere inntektsvekst for fylkeskommunene enn det behovsveksten skulle tilsi. Nå løses dette ved at også fylkeskommunene får ekstra skattevekst i 2006 ut over det budsjettet forutsatte. Disse midlene videreføres imidlertid ikke til 2007, og er derfor ikke egnet til å finansiere økte løpende driftsutgifter. Det opprinnelige budsjettet for 2007 (St.prp. nr. 1) innebærer en klar underfinansiering av fylkeskommunene. Mens behovsveksten fra 2006 til 2007 er beregnet til mill. kr er realveksten regnet fra 2006-anslaget i revidert budsjett anslått til 700 mill. kr. Dette gir en underfinansiering på 400 mill. kr. En slik situasjon vil måtte føre til fortsatt svekket lærertetthet i videregående opplæring, noe som er i klart strid med Regjeringserklæringens løfter om det motsatte. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 foreslås det å øke de frie inntektene for kommunesektoren i 2007 med mill. kr. ut over rammene fra St.prp. nr. 1. Dette begrunnes med høyere anslag for de samlede offentlige skatteinntektene. Departementet foreslår at disse tilleggsmidlene gis som økte rammetilskudd, og fordeles med mill. kr til primærkommunene og 250 mill. kr til fylkeskommunene. Vi mener en nå må benytte anledningen til å rette opp den underfinansieringen av fylkeskommunene som det opprinnelige budsjettforslaget la opp til. En økning på bare 250 mill. kr for fylkeskommunenes del vil fortsatt gi en underfinansiering i forhold til behovsveksten. Det er på tide at også fylkeskommunene får ta del i den opptrappingen ut over behovsveksten som så langt bare har kommet primærkommunene til del. Fortsatt underfinansiering vil innebære 20 Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

21 at kvalitetsforringelsen i videregående opplæring fortsetter, stikk i strid med de erklærte målsettinger for sektoren. Vi foreslår at en nå bruker de nye midlene til å rette opp for den ubalansen mellom primærog fylkeskommunene som har utviklet seg de senere årene. Det må innebære at fylkeskommunene får en vesentlig større andel av økningen enn det departementet legger opp til. Dette er fra vår side en konkretisering av de synspunkter som vi framla i komitehøringene. Vi ber om at disse synspunktene videreformidles til partikolleger i finanskomiteen, slik at de kan komme i betraktning når rammetilskuddene endelig fordeles mellom fylker og primærkommuner i finanskomiteens budsjettinnstilling S nr. 1. Med vennlig hilsen for Utdanningsforbundet Helga Hjetland leder Jan Mønnesland samfunnsøkonom Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 21

22 Utfallet av stortingsbehandlingen Endret opplegg fra Regjeringen: Tillegg nr. 4 I tilleggsproposisjon nr. 4 av endres skatteanslagene og anslagene for trygdeutgiftene. Skatteanslagene endres både for inneværende år (2006) samt for 2007, og berører både staten og kommunesektoren. Samtidig legger proposisjonen fram endringer på bakgrunn av resultatet av forhandlingene om IA-avtalen. Endret kommuneøkonomi For 2006 øker anslagene for kommunesektorens skatteinntekter med 2,5 mrd. kr i forhold til anslaget per oktober. Av dette går mill. kr til primærkommunene og 425 mill. kr til fylkeskommunene. Dette kommer i tillegg til økningen på 3 mrd. kr fra revidert budsjett per mai i år som ble varslet i statsbudsjettproposisjonen per oktober. Samlet får dermed kommunesektoren 5,5 mrd. kr mer i skatteinntekter enn vårens kommuneproposisjon antok. Disse midlene videreføres ikke til For 2007 anslår en nå at kommunesektorens skatteinntekter vil bli 1,25 mrd. kr høyere enn antatt i statsbudsjettproposisjonen av oktober, med uendrede skatteører. Tilleggsproposisjonen foreslår å redusere skatteørene for kommune- og fylkesskatten, og oppjustere skatteørene for fellesskatten tilsvarende, slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke endres. Skatteveksten tilfaller dermed i sin helhet statskassen. Så gir staten dette ut igjen til kommunesektoren i form av økte rammetilskudd. Rammetilskuddene økes med 1 mrd. kr for primærkommunene og 250 mill. kr for fylkeskommunene. I nysalderingen av 2006-budsjettet (St.prp. nr. 31 ( )) er det dessuten lagt inn en økning i rammetilskuddene på 90 mill. kr (65 mill. kr til primærkommunene og 25 mill. kr til fylkeskommunene). Dette er kompensasjon for økte utgifter i forbindelse med ny arbeidstidsavtale for lærerne, en kompensasjon som ble lovet i brev fra statsministeren i sluttfasen av meklingen. Beløpet er en engangsbevilgning for 2006, og blir ikke videreført til Tabell 1. Endring i kommunesektorens inntekter , i 2006-kr. regnet fra revidert budsjett 2006 (per mai) regnet fra anslag på regnskap 2006 (per november) realvekst frie inntekter 3,6 mrd. kr - 1,9 mrd. kr realvekst samlede inntekter 6,6 mrd. kr 1,0 mrd. kr I følge teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren vil behovsveksten pga. befolkningsendringer være på 1,55 mrd. kr fra 2006 til 2007, gitt at kommunene ikke har anledning til å redusere den delen av de frie inntektene som brukes til barnehageformål når barnetallene synker. Behovsveksten fordeler seg med 1070 mill. kr for fylkeskommunene og 480 mill. kr for primærkommunene. Det er den sterke veksten i aldersgruppen år som skaper sterk behovsvekst for fylkeskommunenes del. 22 Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen

23 Tabell 2. Realvekst i frie inntekter for primær- og fylkeskommuner, regnet fra revidert budsjett 2006 (per mai 06). Mill kr. Primærkommuner Fylkeskommuner I alt vekst frie inntekter behovsvekst netto vekst De økte skatteanslagene for 2007 gjør at primærkommunene nå får en inntektsutvikling som ligger klart over behovsveksten. Opptrappingen fra 2006 er med andre ord blitt videreført til 2007, noe som ikke var tilfelle før tilleggsproposisjonen ble lagt fram. Fylkeskommunene får derimot ikke ta del i denne opptrappingen, her er inntektsveksten i underkant av det som trengs for å holde tritt med behovsveksten. Nye anslag for statens skatteinntekter og trygdeutgifter Også de statlige skatteinntektene øker for 2006 og for 2007 pga. nye anslag. Samtidig er anslagene for utgifter for folketrygden redusert. Tabell 3. Økte anslag for statens skatte- og avgiftsinntekter og reduserte anslag for trygdeutgiftene i 2006 og 2007, sammenliknet med anslagene per oktober Mill. kr Budsjettstyrking pga. nye anslag: ordinære skatter og avgifter ex olje ekstraordinært skattetap pga rettsavgjørelse besparelser folketrygden Anvendelse: til oljefondet til annen budsjettanvendelse Tabellen viser de rene virkningene av endrede anslag. Effekter av endringer i IA-avtalen er ikke tatt med. Det samme gjelder den delen av statens skatteøkninger som skyldes endringer i skatteøret og som motvirkes av tilsvarende økninger i rammetilskuddene for kommunesektoren. Slik Regjeringen anvender den såkalte handlingsregelen, skal en være mer restriktiv i bruk av oljeinntekter når konjunkturene er gode enn når de er svake. Økte skatteinntekter og reduserte trygdeutgifter anses i stor grad å være konjunkturavhengige. Derfor ønsker Regjeringen å bruke deler av denne inntektsveksten til å øke innbetalingene til oljefondet framfor å bruke dem til andre budsjettformål. Skattetapet pga. rettsavgjørelse i 2006 regner de derimot ikke inn, slik at hele inntektsveksten for 2006 pga. endrede anslag tilfaller oljefondet. Endringer knyttet til sykelønn og IA-avtale I det opprinnelige statsbudsjettforslaget for 2007 var det foreslått endringer i sykelønnsordningen, slik at arbeidsgiver skulle dekke en større del av kostnadene ved sykefravær. Dette var beregnet å spare folketrygdens utgifter med anslagsvis 2540 mill. kr, gitt uendret sykefraværsfrekvens. Samtidig antok en at endringen ville stimulere arbeidsgiverne til å legge forholdene bedre til rette, slik at sykefraværet dermed kunne reduseres med anslagsvis 1 %. Effekten av denne reduksjonen var anslått til 240 mill. kr. Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen 23

24 Forslaget ble av arbeidslivets hovedorganisasjoner ansett som et brudd med IA-avtalen. Det ble derfor nedsatt et eget utvalg som skulle se på alternative måter å få ned sykefraværet på. Fra Regjeringens side var forutsetningen at utvalgets forslag måtte gi samme budsjettinnsparing, mens organisasjonene stilte seg fritt i forhold til dette ønsket. Utvalget foreslo en serie med nye tiltak som til sammen var forventet å resultere i samme sykefraværsreduksjon på 1 %. Tiltakene var: - Kjøp av helse- og rehabiliteringstjenestertjenester, nytt tilskudd - Betaling for legedeltakelse i dialogmøter - Styrking av Arbeidstilsynets tilsynsfunksjon - Enkelte mindre tiltak for å få personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid Tiltakene er kostnadsberegnet til 699 mill. kr, et beløp som hentes inn ved å fjerne reduksjonen i arbeidsgiveravgiften på 3 prosentpoeng for ansatte over 62 år 6. Dermed har utvalgsforslaget oppnådd den samme gevinst som det opprinnelige statsbudsjettforslaget for sykefraværets del, som er beregnet å gi en budsjetteffekt på 240 mill. kr. Regjeringen fulgte opp utvalgsforslaget i tillegg nr. 4, og trekker tilbake forslaget om endret sykepengefinansiering. Det ligger intet i utvalgsforslaget som kompenserer Regjeringen for den forventede innsparingen på mill. kr ved forslaget om endret arbeidsgiverperiode for sykepenger. Når Regjeringen fant å måtte droppe forslaget, må den finne andre inndekninger for disse midlene. Realiteten er at dette blir dekket av de endrede inntektsanslagene pga. høyere skatteinngang og lavere underliggende vekst i trygdeutgifter, som vist i tabell 3 ovenfor. Da gjenstår 60 mill. kr som går til å øke reserveposten i budsjettet for Resultatet av stortingsbehandlingen Med mindre unntak ble budsjettet vedtatt av Stortinget med den innretning som var foreslått av Regjeringen i Stortingsproposisjon nr. 1 med tillegg. Kommuneøkonomi Regjeringspartiene støttet opp om Regjeringens forslag til rammer, såvel totalt som fordelt mellom primær- og fylkeskommuner. Utdanningsforbundets krav om økt andel til fylkeskommunene fikk ikke gehør. FrP foreslår å redusere de generelle rammetilskuddene. I stedet foreslås et øremerket tilskudd for styrking av eldreomsorgen, et annet tilskudd for styrking av grunnopplæringen (som gis både til primær- og fylkeskommuner) og et tilskudd til opplæring av minoritetsspråklige elever. Samlet sett øker dette overføringene til kommunesektoren. For primærkommunene gir dette 1,2 mrd. kr i pluss. For fylkeskommunenes del blir det imidlertid motsatt, kuttet på 800 mill. kr i rammetilskudd er større enn de 200 mill. kr som utgjør fylkeskommunens del av tilskuddet til grunnopplæringen. 6 IA-forhandlinger i juni 2006 hadde allerede finansiert en tilsvarende tiltaksliste ved å dempe reduksjonen i arbeidsgiveravgiften fra 4 til 3 prosentpoeng for Denne juni-endringen var innarbeidet i budsjettproposisjonen per oktober. 24 Statsbudsjettet for 2007: Utdanningsforbundets høringsnotater og resultat av stortingsbehandlingen