Revidert budsjett 2007 og kommuneproposisjonen 2008

Transkript

1 Temanotat 2007/04 Revidert budsjett 2007 og kommuneproposisjonen

2 Temanotat 2007/04 Revidert budsjett 2007 og kommuneproposisjonen 2008: Utdanningsforbundets høringsnotat og resultatet av stortingsbehandlingen Utarbeidet i avdeling for utredning Saksansvarlig: Jan Mønnesland Avdeling for utredning er en avdeling i Utdanningsforbundets sekretariat. Arbeidet i avdeling for utredning er forankret i Utdanningsforbundets politikk og verdigrunnlag, men er ikke behandlet i Utdanningsforbundets politisk ansvarlige organer før de offentliggjøres. Utgiver: Utdanningsforbundet, Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo

3 Innholdsfortegnelse Innledning.. 4 Utdanningsforbundets notat til kommunal- og forvaltningskomitéens høring om kommuneproposisjonen Utfallet av stortingsbehandlingen.. 14 Utdanningsforbundets høringsnotat og resultat av stortingsbehandlingen 3

4 Innledning Kommuneproposisjonen 2008 ble framlagt 15. mai 2007, sammen med Revidert nasjonalbudsjett 2007 samt en proposisjon om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet I Stortinget er det finanskomitéen som behandler revidert nasjonalbudsjett samt tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet, mens kommunal- og forvaltningskomitéen behandler kommuneproposisjonen. Deretter fatter Stortinget endelige vedtak. Finanskomitéen og kommunal- og forvaltningskomitéen avholder åpne høringer, hvor organisasjoner og andre kan legge fram sine synspunkter. Da legges det fram et skriftlig notat hvor en redegjør for sine merknader, i tillegg til at en presenterer hovedpunktene muntlig under høringene. Det er Unio som deltar på høringene i finanskomitéen. Utdanningsforbundet og de øvrige medlemsforbundene leverer sine innspill til Unio, som deretter utarbeider sitt høringsnotat. Unios høringsnotat er utgitt i Unios notatserie nr. 4/ Både Utdanningsforbundet og Unio deltar i høringen i kommunalkomitéen. De omdisponeringer i statsbudsjettet for 2007 som angår Utdanningsforbundets interessefelt omtales også i kommuneproposisjonen og er derfor tatt med i Utdanningsforbundets høringsuttalelse, selv om det her er finanskomiteen som innstiller til de formelle vedtakene i Stortinget. I dette temanotatet er Utdanningsforbundets høringsnotat til kommunalkomitéen gjengitt i sin helhet. Til slutt gis en kort oppsummering av utfallet av Stortingets behandling. 1 kan lastes ned fra %20nr%204%202007%20RNB%202007%20brev%20fra%20Unio%2021%20mai% pdf 4 Utdanningsforbundets høringsnotat og resultat av stortingsbehandlingen

5 Utdanningsforbundets notat til kommunal- og forvaltningskomitéens høring om kommuneproposisjonen mai Utdanningsforbundet mener at: - Kommunesektorens frie inntekter må økes mer enn de foreslåtte 1 ½ - 1 ¾ mrd. kr for En så svak vekst betyr et brudd på den varslede opptrappingsplanen for sektoren. Veksten bør etter Utdanningsforbundets mening dobles. - Det trengs en særlig opptrapping for fylkeskommunenes del. For sett under ett fikk fylkeskommunene en svakere vekst i frie inntekter enn behovsveksten. De ekstra skatteinntektene for 2006 endrer lite på dette, siden disse inntektene ikke videreføres. Resultatet er en klar nedgang i ressurser per elev i videregående opplæring. - Det må gjøres tiltak for å sikre Regjeringserklæringens mål om økt lærertetthet i skolene. Det økonomiske opplegget for 2008 vil ellers bidra til å redusere lærertettheten ytterligere. - Den varslede tiltaksplanen for rekruttering av førskolelærere til barnehagen må innebære strakstiltak som kan bremse økningen i dispensasjoner fra kravet om pedagogisk utdanning. Det er også behov for en styrking av kompetansemidlene for å holde på fagutdannet personale. Kommuneøkonomien 2007 Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter for 2008 foreslås til mellom 4 ½ og 5 mrd. kr. Av dette vil 1 ½ 1 ¾ mrd. kr være vekst i frie inntekter. I tillegg kommer en anslått innsparing på 425 mill. kr ved at det foreslås en styrking av statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Veksten ut over frie inntekter gjelder primært de øremerkede tilskuddene. Når disse fortsatt skal økes vel 3 mrd. kr ut over veksten i frie inntekter, gir det rom for å fortsette en høy utbyggingstakt for barnehagene også gjennom Vi tror det er nødvendig fordi det vil kreves stor innsats også gjennom 2008 om målene i barnehagesatsingen skal nås. For liten vekst i frie inntekter. Ingen opptrapping i 2008 Økningen i de frie inntektene skal brukes dels til å dekke økninger i utgiftsbehovet. Samlet behovsvekst anslås til 1,7 mrd. kr 1. Da blir det ikke midler igjen til den varslede opptrappingen. 1 Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren (TBU) anslår veksten i demografiske utgiftsbehov på 1,55 mrd. kr i I tillegg anslår kommuneproposisjonen at kommunene i 2008 får en utgiftsvekst på 0,1 mrd. kr til NAV-reformen og 0,05 mrd. kr til lovpålagte kommunale råd for funksjonshemmede. Utdanningsforbundets høringsnotat og resultatet av Stortingsbehandlingen 5

6 Tabell 1. Budsjettert realvekst i frie inntekter og i utgiftsbehov. Saldert budsjett (for 2008: kommuneproposisjonens anslag). Regnet fra RNB året før. Mrd. kr økte frie inntekter 5,7 3,6 1,9-2,2 demografisk utgiftsbehov 1,8 2,2 * 1,7 inntektsvekst ut over behov 3,9 1,4 0,2-0,5 *TBU anslår veksten i demografisk utgiftsbehov for 2007 på 1,9 mrd. kr. I tillegg anslår KRD i budsjettproposisjonen for 2007 at kommunenes kostnad til NAV-reformen blir på 0,1 mrd. kr i 2007, og kostnadene ved økte sosialhjelpsatser blir på 0,2 mrd. kr. Det ble i regjeringserklæringen lovet en forpliktende flerårig opptrappingsplan for å rette opp den økonomiske underbalansen etter flere år med underfinansiering. For 2006 etterlevde en dette, ved å gi en reell økonomisk vekst ut over veksten i ressursbehovet. I kommuneproposisjonen for 2007 gikk regjeringen inn for å stanse denne opptrappingen etter ett år, ved bare å øke de frie inntektene med mellom 2 og 2 ½ mrd. kr. Dette ble endret gjennom tilleggsproposisjon, slik at det nå er lagt opp til en moderat opptrapping også i Når det nå igjen foreslås å stanse opptrappingen for kommende år ved bare å øke de frie inntektene like mye som behovsveksten, innebærer det at løftet om en flerårig og forpliktende opptrappingsplan ikke etterleves. Det sies i proposisjonen at Nivået på de frie inntekter i 2008 legger forholdene til rette for ytterligere årsverk i pleie- og omsorgstjenesten i Dette er langt mer enn den årsverksveksten som er innregnet i anslaget for økte utgiftsbehov pga. flere eldre. De gjenstående årsverk som kreves for å nå opp i en vekst på 2000 vil ifølge KS kreve en ekstra ressursbruk på rundt 400 mill. kr. Skal dette innfris må midler overføres fra andre sektorer, som dermed må redusere sitt omfang. Tilsvarende kvantumsmål for utdanningssektoren settes ikke opp, annet enn et generelt ønske om økt lærertetthet, noe det ikke er midler til i de foreslåtte rammene. Langvarig underfinansiering krever en flerårig opptrappingsplan Kommunesektoren har lenge vært underfinansiert. I hele perioden fra 1997 til 2003 var de frie inntektene korrigert for oppgaveendringer reelt stabile, trass i at befolkningsendringer medførte et jevnt økende utgiftsbehov. Først etter 2003 ble det en reell økning i inntektene, bl.a. fordi Stortinget vedtok økninger ut over regjeringens opplegg både for 2004 og Underskuddene i kommuneregnskapene har vedvart også etter 2003, selv om de er blitt gradvis redusert 2. Det var først i 2006 at kommunesektoren gikk med overskudd før lånetransaksjoner. Dette vil ifølge anslagene til Revidert nasjonalbudsjett 2007 igjen snus til underskudd i inneværende år. Med kommuneproposisjonens anslag for 2008 vil også dette året forventes å gi underskudd før lånetransaksjoner. 2 I nasjonalregnskapet regnes investeringer inn som en kostnad, mens en i kommuneregnskapene regner driftsoverskudd før både avskrivninger og investeringer. Av den grunn må driftsregnskapene i følge teknisk beregningsutvalg gå med minst 3 % overskudd før en har en langsiktig balanse. Nasjonalregnskapets føringer er parallelle til statskassens overskuddsbegrep. 6

7 Figur 1. Overskudd før lånetransaksjoner, kommunesektoren 5,0 0,0-5, ,0-15,0-20,0 i mrd.2007-kr Prosent av inntekt Kilde: Nasjonalbudsjett, nasjonalregnskap Den langvarige underfinansieringen hadde generert mye gjeld, underinvesteringer og forsømt vedlikehold. Det ble klart uttalt bl.a. i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet for 2006 at det ikke var gjort på ett år alene å rette opp de problemene som den langvarige underfinansieringen hadde skapt. Det er derfor skuffende at Regjeringen ikke følger opp løftet om en forpliktende flerårig opptrapping. Det ble gitt en markert opptrapping i budsjettet for 2006 som står ved lag selv om en ikke får videreført økte skatteinntekter ut over nivået i revidert budsjett. For 2007 ble det i opprinnelig budsjett ikke gitt noen ytterligere opptrapping. Først ved tilleggsproposisjon nr. 4 ble dette rettet opp, slik at opptrappingen ble videreført til I kommuneproposisjonen for 2008 legger regjeringen nå igjen opp til at opptrappingen stanser opp. En slik på-og-av-holdning til framtidig opptrapping er det motsatte av en forpliktende flerårig plan. Figur 2:Frie inntekter korr. for oppgaveendringer, kommunesektoren. Faste priser. Indeks 2002= behovsvekst realvekst netto inntektsvekst Kilde: Teknisk beregningsutvalg samt kommuneproposisjonen 7

8 Før en flerårig opptrappingsplan er kommet på plass og gitt et forpliktende innhold, er det naturlig at en lokalt vil føle usikkerhet for den framtidige økonomiske situasjonen, noe som fører til at en prioriterer gjeldsreduksjoner framfor å la midlene komme tjenesteproduksjonen til gode. For skolenes del ser vi resultatet ved at inntektsveksten ikke har ført til økt lærertetthet trass i regjeringserklæringens mål om nettopp dette. Det er derfor avgjørende at opptrappingen videreføres. Den avblåsningen av opptrappingen som nå varsles for 2008 bør Stortinget etter vår mening ikke akseptere. Primærkommunene: Økte inntekter 2006 kom i liten grad grunnskolene til gode For primærkommunene inkl. Oslo økte driftsinntektene i 2006 med 11,3 mrd. kr i faste priser. Av dette var 9,9 mrd. kr økning i frie inntekter. Driftsutgiftene økte med 6,1 mrd. kr, mens 5,2 mrd. kr gikk til økt overskudd. Det var i tråd med anbefalingene til KRD: Den skatteveksten som ikke ville bli overført burde brukes til gjeldsbetaling og investeringer/vedlikehold, ikke til driftsutgifter. Tabell 2: Primærkommuner inkl. Oslo. Lønns- og utgiftsendring etter sektor Endring fra 2005 til Mill kr og i prosent. Driftsutgifter Lønnskostnader nominelt i prosent nominelt i prosent I alt , ,8 herav: barnehage , ,9 grunnskole 777 1, ,1 helse, sosial, barnevern 377 1, ,0 pleie og omsorg , ,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå, kommuneregnskapsstatistikk Barnehagesektoren sto for en stor andel av veksten i driftsbudsjettet i Det skyldes de øremerkede tilskuddene, de frie inntektene som brukes til barnehager holdes på et nominelt konstant nivå. For de sektorene som er underlagt kommunal prioritering, har pleie og omsorg fått sterkest vekst. Av de større sektorene er det grunnskolen som kommer klart dårligst ut. Her er økningen i lønnsmidler reelt på 1,1 %, noe som knapt dekker kostnadsveksten. Det ble intet igjen til å bedre lærertettheten, som er uendret fra forrige til inneværende skoleår (synkende lærertetthet i ordinær undervisning). 8

9 Figur 3. Elevtimer og lærertimer, kommunale grunnskoler Elevtimer Lærertimer / / / / / / /07 Elevtimer Lærertimer Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Det er fortsatt vekst i elevtimene selv med svak nedgang i elevtallet siste skoleår. Nedgangen er på de lavere trinn med mindre undervisningstid, mens det er vekst på høyere alderstrinn. Økningen på 600 lærerårsverk siste skoleår medfører en svakere økning i lærertimer, siden en stadig større andel av lærerpersonalet kommer i aldersgrupper hvor seniortiltak gir redusert undervisningstid per årsverk. Tabell 3. Gjennomsnittlig gruppestørrelse (elevtimer per lærertime), kommunale grunnskoler 2000/ / / / / / /07 Gruppestørrelse 1 13,3 13,4 13,6 13,8 13,9 14,0 14,0 Gruppestørrelse 2 15,9 16,3 16,5 16,7 16,8 17,0 17,1 Kilde: Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Gruppestørrelse 1: all undervisning. Gruppestørrelse 2: ordinær undervisning, eks. spesialundervisning og særskilt språkundervisning Gruppestørrelse 1 har økt i alle år siden årtusenskiftet bortsett fra siste skoleår hvor den var stabil. Gruppestørrelse 2 fortsetter å øke også i inneværende år. Den ordinære undervisningen omfatter 97 % av elevtimene. Her er det fortsatt synkende lærertetthet, trass i inntektsveksten siste år. Kommunene ønsker ikke å bruke økte inntekter til å bedre undervisningstilbudet. Løsningen må etter vår mening være tosidig. Dels er det nødvendig å fortsette med en flerårig inntektsopptrapping. I tillegg er det nødvendig at staten legger klare føringer på kommunene. Det må innskjerpes at målsettingen om økt lærertetthet står ved lag, og at kommunene ikke fortsatt kan neglisjere dette uten at det vil kunne føre til klarere styringstiltak fra bevilgende myndigheters side. 9

10 Øvrige budsjettsaker på grunnskolens område Forsøk med utvidet skoledag på barnetrinnet I regjeringserklæringen ble det varslet økt timetall på barnetrinnet. Dette følges nå opp, med et forsøk som skal gjennomføres i seks kommuner fra kommende skoleår. Vi er positive til at dette prøves ut. Ungdomstrinnet: gratis frukt og grønt samt bedre rådgivningstjeneste Vi støtter disse forslagene og forutsetter at det blir lagt føringer slik at bevilgningene blir brukt i samsvar med henhold til forslagene. Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Utdanningsforbundet tok opp med komiteen sist høst at tilskuddsordningen for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere fungerer dårlig. Særlig mindre kommuner med variabel språkbakgrunn blant innvandrerne ble underfinansierte. Vi ba derfor om at skjønnsdelen av tilskuddet ble utvidet på bekostning av resultatdelen. Vi er fornøyd med at dette nå gjennomføres i revidert budsjett. Vi merker oss at departementet vil foreta en mer omfattende vurdering av finansieringssystemet før 2008-budsjettet fastlegges. Ingen opptrapping for fylkeskommunene: svekket lærertetthet i videregående opplæring Økt elevtall i videregående opplæring medfører at fylkeskommunene står for mesteparten av den samlede behovsveksten i kommunesektoren. Samtidig mottar primærkommunene mesteparten av økningen i de frie inntektene. Samlet vekst i frie inntekter over toårsperioden gir fylkeskommunene en vekst i frie inntekter som er 150 mill. kr lavere enn behovsveksten. Det ble dermed ingen opptrapping for fylkeskommunenes del, den har bare kommet primærkommunene til gode 3. Samtidig ble fylkeskommunene langt hardere rammet av nedskjæringene i kommuneøkonomien i forrige regjeringsperiode enn primærkommunene. 3 Økte skatteinntekter i 2006 ut over anslaget fra RNB gjorde at fylkeskommunene likevel kom ut med en inntektsvekst for 2006 som lå svakt over behovsøkningen. Denne veksten ble ikke videreført til 2007, og er derfor uegnet til å finansiere løpende driftskostnader. 10

11 Figur 4: Frie inntekter korr. oppgaveendringer, fylkeskommuner Faste priser. Indeks 2002= behovsvekst realvekst netto inntektsvekst Kilde: Teknisk beregningsutvalg og kommuneproposisjoner Kommuneproposisjonens inntektsanslag for 2008 er ikke fordelt mellom fylkes- og primærkommuner. Det som sies er at når utgiftsveksten er relativt sterkere for fylkeskommunene, skal disse også få en relativt større vekst i frie inntekter. Det samme har en sagt også tidligere. Resultatet har vært at fylkeskommunene har fått en prosentvis sterkere vekst, men like fullt mindre enn behovsveksten tilsier. Det er intet i proposisjonen som sikrer mot en fortsatt underfinansiering også i Figur 5: Lærerårsverk og elevtall fylkeskommunale skoler Årsverk / / / / / / Elever årsverk eks avtalt fravær Kostra, med endring 2006/07 fra TBU elever Kilde: Kostra og Teknisk beregningsutvalg Underfinansiering av fylkeskommunene har bidratt til en kontinuerlig svekket ressurssituasjon i videregående opplæring, som står for to tredeler av utgiftene i fylkeskommunene. Antall lærerårsverk har gått svakt nedover i hele perioden med sterk elevtallsvekst, med redusert lærertetthet og svekket opplæring som resultat. Den anslåtte veksten på 300 årsverk for inneværende skoleår er knapt nok tilstrekkelig til å ta høyde for seniortiltakene. 11

12 Dersom fylkeskommunene skal få snudd flere års reduksjon i ressursbruk per elev, må de få reell vekst i de frie inntektene i 2008 ut over veksten i utgiftsbehovet (anslått av TBU til 0,7 mrd. kr). Det er på høy tid at fylkeskommunene får sin del av opptrappingen. Behovsveksten i videregående opplæring: dagens beregningsmetode gir underestimering Når TBU beregner behovsveksten for primær- og fylkeskommuner, benyttes de demografiske kostnadsnøklene i inntektssystemet. For fylkeskommunenes del innebærer det at det er aldersgruppen år som danner grunnlaget for beregnet behovsutvikling. Opplæringsloven gir personer opp til 24 år en lovfestet rett til videregående opplæring. Også voksne over 24 år har under gitte betingelser en slik rett. Det er imidlertid aldersgruppene år som utgjør det aller vesentlige av elevgrunnlaget. Når kostnadsnøkkelen bare tar med gruppen år, fanger en ikke opp gruppen fra 19 til 24 år. Elever i alderen år utgjør omlag 11 % av alle elever under år. I 2007 øker aldersgruppen år med 4,1 %, i 2008 med 2,2 % og i 2009 med 0,8 %. Aldersgruppen år øker med 1,4 % i 2007, 2,2 % i 2008 og 2,9 % i Veksten i årskullene 19 og 20 år er sterkere enn for gruppen samlet. Veksten i aldersgruppen over 18 år innebærer at en i stadig økende grad undervurderer elevtallsveksten når en beregner denne utelukkende ved å se på aldersgruppen år. Vi ber derfor om at en tar hensyn til veksten i elevmassen i alder år når en anslår hva som blir den reelle behovsveksten for fylkeskommunene. Bare å basere seg på TBUs beregninger vil gi en klar underestimering av veksten i utgiftsbehovet. Barnehager Fortsatt høy utbyggingstakt Vi merker oss at måltallet for utbygging av barnehager i 2007 nå er økt fra til nye heltidsplasser, som skal gi plass til nye barn. Dette er i tråd med den økte veksten ut over anslagene for Vi er tilfreds med at det forbedrede resultatet for 2006 videreføres ved et oppjustert måltall også for Vi merker oss at dette er gitt den nødvendige bevilgningsmessige oppfølging ved at de øremerkede tilskuddene for 2007 er oppjustert med 370 mill. kr. Av dette er 10 mill. kr økt investeringstilskudd. Økt utbygging bidrar til å alminneliggjøre barnehagen, og det gjør også at tilbudet blir mer tilgjengelig. Erfaringen tilsier at det må forventes ytterligere økning av etterspørselen, at det vil finnes ventelister også ved utgangen av Det gjør det nødvendig at en opprettholder nivået på utbyggingen i Vi oppfatter anslagene for vekst i samlede inntekter i 2008 slik at en har rom for å fortsatt ha høy veksttakt også dette året. Behov for kvalitetstiltak Økt fokus på utbygging har dessverre gått på bekostning av kvaliteten. Vi opplever nå en dramatisk økning i dispensasjoner fra kravet om utdannet personale i flere sentrale kom- 12

13 muner. Fortsetter denne utviklingen, vil det underminere målet om å gjøre barnehagen til en integrert del av utdanningssystemet. Prognoser for nyutdannede førskolelærere og nye barn i barnehage tilsier at underdekningen av førskolelærere vil fortsette å stige de nærmeste årene. Det er derfor nødvendig med strakstiltak for at mangelen på førskolelærere ikke skal skape problemer for videre utbygging. Vi merker oss at Regjeringen nå varsler en snarlig framlegging av tiltaksplanen for rekruttering av førskolelærere. Det legges inn 4 nye millioner i revidert budsjett 2007 for å følge opp tiltakene i planen, som kommer i tillegg til de 4 millionene som allerede ligger inne i 2007-budsjettet. Selv om beløpene er beskjedne, gir de et signal om at en vil arbeide seriøst med utfordringene. Vi vil påpeke at kompetansemidlene til barnehagene er for knappe. Av de totale midlene på 60 mill. kr skal bare 20 mill. kr brukes til direkte kompetansetiltak i barnehagene. Vi vil påpeke at tiltak for å utvikle kompetansen er et viktig element i å gjøre barnehagene til attraktive arbeidsplasser for pedagogutdannet personale. Det er like viktig med tiltak for å holde på personalet, bl.a. gjennom bedre faglige utviklingstilbud, som å rekruttere nye. Det er på høy tid at en gjør noe med finansieringssystemet. Dagens opplegg hvor kommunene tilpasser sin tildelingsmodell etter søknadsbunken, skaper uforutsigbarhet og gjør at tildelingsvedtak kommer sent i budsjettåret. Vi merker oss at departementet legger et klart ansvar på kommunene for å bedre situasjonen, med brev til både ordførere og fylkesmenn. Vi tror dessverre ikke dette er tilstrekkelig. Det er behov for en gjennomgripende revisjon av finansieringssystemet. Vi står gjerne til rådighet om komiteen ønsker ytterligere utdyping av de punktene vi har kommentert ovenfor. Med vennlig hilsen for Utdanningsforbundet Per Aahlin nestleder Jan Mønnesland samfunnsøkonom 13

14 Utfallet av stortingsbehandlingen Regjeringen har et flertall bak seg i Stortinget. Det medfører at proposisjonenes opplegg til omdisponeringer i statsbudsjettet for 2007 samt kommuneproposisjonens opplegg for 2008 ble, med et unntak omtalt nedenfor, vedtatt av Stortinget slik det var foreslått av Regjeringen. Opposisjonen har markert sitt syn på de ulike punktene, dels som merknader i komiteinnstillingene og dels som forslag til vedtak som deretter ble nedstemt. I noen grad har også flertallet gitt kommentarer som går ut over en ren tilslutning til Regjeringens opplegg. Slike kommentarer fra flertallets side er av rent tekstlig art, og er ikke nedfellt i formelle vedtak. Kommuneøkonomi Regjeringspartienes representanter sier i innstillingen om kommuneproposisjonen at selv om kommunene fikk en god økonomi i 2006 er det fortsatt behov for en langsiktig opptrappingsplan for kommuneøkonomien.... Dette flertallet forutsetter at Regjeringen følger opp dette. At det samme flertallet i samme innstilling omtaler opplegget for 2008, som ikke gir en videreføring av opptrappingen, mener at Regjeringen med dette følger opp ambisjonene i Soria Moria-erklæringen om å legge til rette for en betydelig forbedring av de viktigste velferdstjenestene som sektoren har ansvar for, og begrunner det med samlet vekst , må tas som uttrykk for at lojalitetskravet er sterkere enn konsistenskravet. Regjeringspartiene sier samtidig at Dette flertallet har merket seg at den demografiske utviklingen i 2008 vil medføre en merutgift som anslås til 1,5 mrd. kroner, og at dette i stor grad har sammenheng med økte elevtall i videregående skole. Dette flertall mener at fylkeskommunene må få en økning i sine rammeoverføringer som står i rimelig forhold til utgiftsveksten på dette området. KrF etterlyser den forpliktende opptrappingsplanen som Regjeringen varslet i Soria Moria og varsler at de i sitt alternative budsjett for 2008 vil legge seg på minst samme nivå som Regjeringen. I stortingsdebatten ble dette tatt opp, Bjørg Tørrisdal viste til at 2008-veksten ikke oversteg behovsveksten, og spurte hvor den flerårige opptrappingsplanen ble av. Svaret var at det hadde vært god vekst i Høyre og Venstre foreslo å be Regjeringen i statsbudsjettet for 2008 styrke kommunesektoren gjennom mer frie økonomiske midler. FrP viser til at den foreslåtte veksten i 2008 dekker knapt de 1,5 milliardene Regjeringen selv hevder må til for å dekke utgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Partiet fremmet derfor forslag om at Stortinget ber regjeringen bevilge 1 mrd. kr mer til kommunene i 2008 enn det Regjeringen har varslet i kommuneproposisjonen, og øremerke 2 mrd. kroner av veksten i kommunenes inntekter til eldreomsorg. Bra for den sektoren, men da blir det en alvorlig underfinansiering av bl.a. elevtallsveksten. For 2007 foreslo Høyre å redusere fylkeskommunenes rammetilskudd med 125 mill. kr, av innstrammingspolitiske hensyn (tilsvarende forslag reises ikke for primærkommunenes del). 14

15 Under omtalen av utviklingen i 2006 mener flertallet (regjeringspartiene, Venstre og KrF) at 600 flere årsverk til undervisning i grunnskolen er i godt samsvar med de nasjonale prioriteringene. Dette er en så liten økning at den spises opp av seniortiltak etc. slik at lærertettheten ikke økes. Slike utsagn kan tolkes som en bred politisk støtte for at løftet om økt lærertetthet fra Soria Moria ikke behøver å implementeres. Grunnopplæringen Alle partiene i kommunalkomiteen bortsett fra FrP kommenterer forslaget om å endre finansieringsordninger for norskopplæring for innvandrere i revidert budsjett 2007 med sikte på en grundigere gjennomgang fram til 2008-budsjettet. En har merket seg uroen rundt dagens ordning. Flertallet mener det er svært viktig at det blir gitt godt tilpasset norskopplæring. Flertallet mener derfor det er viktig at dagens finansieringsordning blir gjennomgått, og at alle sider ved dagens ordning blir evaluert. Innføring av gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet fra høsten 2007 kommenteres av regjeringspartiene, som ber om at ordningen utvides så snart som mulig fra elever til alle elever i grunnskolen. Forslaget om en utprøving av utvidet skoledag for trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet og skolemat kommenteres positivt av regjeringspartiene og FrP. KrF og Venstre støtter forsøk med leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk med skolemat, men ikke forsøk med utvidet skoledag. Disse medlemmer mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre at allerede eksisterende gir bedre læring og på å øke lærertettheten i skolen.... Disse medlemmer vil heller prioritere å satse på lærernes kompetanseheving og rekrutteringsplaner for å demme opp for den kommende lærermangelen i skolen. Tilskuddene til fylkeskommunene for finansiering av opplæring i barneverninstitusjoner ble overført til rammetilskudd fra Fordelingen ga uheldige effekter, og ble derfor i revidert budsjett reversert til de historiske andeler for disse utgiftene. Dette bifalles av alle partiene. Alle partier bortsett fra FrP ber om at en permanent ordning må komme så raskt som mulig og iverksettes fra og med budsjettåret Flertallet mener videre at andre utdanningstilbud knyttet til ulike institusjoner, som rusinstitusjoner, bør omfattes av nyordningen. FrP mener at Finansiering via fylkeskommunene er en omvei, og mindre hensiktsmessig. Høyre fremmet forslag om å bevilge 105 mill. kr til 1 time mer med matematikk på barne- og ungdomstrinnet, finansiert bl.a. ved å kutte ekstramidlene til frukt og grønt. Høyre og Venstre foreslo å øke tilskuddet til oversettelse av læremidler til samisk samt utvikling av samiske læremidler med 3 mill. kr. De foreslår også 4 mill. kr. til bedre rådgivningstjeneste. I forbindelse med forslaget om styrket rådgivningstjeneste på ungdomstrinnet, finansiert gjennom 15 mill. kr i økt rammetilskudd, mener regjeringspartiene i finanskomiteen at det er behov for en slik styrking i hele grunnopplæringen. Det vises særlig til forsøksvirksomheten i tre fylkeskommuner for bedre samordning av yrkes- og utdanningsrådgivningen, hvor komitéflertallet vil at tilsvarende ressurser skal gjøres tilgjengelig for alle fylkeskommunene. Det foreslås en overføring av 4 mill. kr fra kommunenes rammetilskudd til Kunnskapsdepartementets post 226 Kvalitetsutvikling i skoleverket, samt en overføring av 11 mill. kr fra kommunenes til fylkeskommunenes rammetilskudd for å finansiere dette. Denne endringen i forhold til Regjeringens forslag ble vedtatt. 15

16 FrP foreslo på sin side nye 25 mill. kr til videreutdanning for lærere. Venstre foreslo en ny bevilgning på 75 mill. kr til utarbeidelse og oppstart av nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Barnehager Det er, som ventet, tilslutning til at veksten i sektoren nå er lagt på et høyere nivå, og det er som ventet ulike oppfatninger om når en vil nå full dekning. Et flertall av regjeringspartiene, Høyre, Venstre og KrF er enig i målsettingen om inkludering av tilskuddene i inntektssystemet fra 2009, men det forventes at målet om full barnehagedekning er nådd innen så skjer. Flertallet mener det også må være en forutsetning at det er enighet om utgiftsbehovet for en fullført barnehagereform som også inkluderer tilstrekkelig faglig nivå på personalet. Særlig siste ledd er en viktig ny premiss som det er positivt at et så bredt flertall gir uttrykk for i innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen. Det samme flertallet sier seg enig med Regjeringen i at når full dekning er nådd skal det innføres en lovfestet rett til barnehageplass. FrP er negativ til å legge flere tilskudd inn i inntektssystemet. Begrunnelsen er at da vil midlene måtte konkurrere med andre underfinansierte kommunale oppgaver. Regjeringen foreslo en økning på 4 mill. kr til tiltak for å bedre rekrutteringen av pedagogisk personale. Høyre og Venstre mente det var utlistrekkelig, og ville øke med 9 mill. kr mens KrF ville øke med 7 mill. kr. Høyre fremmet i tillegg et forslag om å øke tilskuddet til bedret språkforståelse blant minoritetsspråklige barn med 15 mill. kr for å bedre kompetansen blant personalet på dette feltet. Økningen i driftstilskuddet følger de økte anslagene for utbyggingstakten. Høyre og Venstre foreslo å redusere denne økningen og heller øke maksprisen. 16

17 Publikasjoner fra avdeling for utredning hittil i 2007 Rapporter 2007/1 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø Temanotat 2007/1 Barnehagen i et internasjonalt perspektiv 2007/2 Et kritisk blikk på internasjonale sammenligninger innenfor utdanningsfeltet 2007/3 Ressursutvikling i grunnskolen Faktaark 2007:1 Likestilling på dagsorden 2007:2 Evaluering av Kvalitetsreformen - gevinst for studentene, tap for forskningen? 2007:3 Nøkkeltall for grunnskolen skoleåret 2006/ :4 Arbeidsmiljøet i barnehagen en undersøkelse om førskolelærernes arbeidsmiljø Rapporter fra medlemspanelet Januar 2007: Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Mars 2007: Utdanningsforbundets blader og tidsskrifter Likestilling i barnehagen Seniorer i skolen Mai 2007: Det psykososiale arbeidsmiljøet Alle publikasjoner kan lastes ned fra

18 Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland, N-0134 Oslo Telefon Faks utdanningsforbundet.no