Dine trygderettigheter. i Polen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dine trygderettigheter. i Polen"

Transkript

1 Dine trygderettigheter i Polen

2 Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social Protection). Du finner mer informasjon om MISSOC-nettverket på følgende adresse: Denne veiledningen gir en generell beskrivelse av trygdeordningene i de respektive landene. Nærmere informasjon er tilgjengelig via andre MISSOC-publikasjoner, som alle er tilgjengelige på den ovennevnte nettadressen. Du kan også kontakte de relevante myndighetene og institusjonene som står oppført i vedlegg til denne veiledningen. Verken Europakommisjonen eller noen person som handler på vegne av Kommisjonen, kan holdes ansvarlig for bruken av informasjonen i denne publikasjonen. Den europeiske union, 2012 Gjengivelse er tillatt med kildeangivelse. Juli

3 Innholdsfortegnelse Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering... 4 Innledning... 4 Organisering av sosialomsorgen... 4 Finansiering... 5 Kapittel II: Helsetjenester... 6 Når har du rett til helsetjenester?... 6 Hva dekkes?... 6 Hvordan får du tilgang til helsetjenester?... 7 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom... 8 Når har du rett til kontantytelser ved sykdom?... 8 Hva dekkes?... 9 Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom?...10 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon...11 Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...11 Hva dekkes?...11 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...12 Kapittel V: Ytelser ved uførhet...13 Når har du rett til ytelser ved uførhet?...13 Hva dekkes?...14 Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet?...15 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser...16 Når har du rett til aldersytelser?...16 Hva dekkes?...17 Hvordan får du tilgang til aldersytelser?...18 Kapittel VII: Etterlatteytelser...20 Når har du rett til etterlatteytelser?...20 Hva dekkes?...21 Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser?...21 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer...22 Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer?...22 Hva dekkes?...23 Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller yrkessykdom?...23 Kapittel IX: Familieytelser...24 Når har du rett til familieytelser?...24 Hva dekkes?...24 Hvordan får du tilgang til familieytelser?...25 Kapittel X: Arbeidsløshet...26 Når har du rett til ytelser ved arbeidsløshet?...26 Hva dekkes?...26 Hvordan får du tilgang til ytelser ved arbeidsløshet?...27 Kapittel XI: Garantert minsteinntekt...28 Når har du rett til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...28 Hva dekkes?...28 Hvordan får du tilgang til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...28 Kapittel XII: Langtidspleie...29 Når har du rett til langtidspleie?...29 Hva dekkes?...29 Hvordan får du tilgang til langtidspleie?...30 Vedlegg : Nyttige adresser og nettsteder...31 Juli

4 Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering Innledning Sosialforsikringsordningen i Polen er delt inn i alderspensjon, uførepensjon, forsikring i forbindelse med sykdom og fødselspermisjon, forsikring som dekker arbeidsulykker og yrkessykdommer, helseforsikring. I tillegg har Polen ulike familie-, sosial- og arbeidsløshetsytelser. Så godt som alle personer som er i yrkesaktivitet, dvs. arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende samt deres familier, omfattes av den polske sosialforsikringsordningen. Sosialforsikringen kan være obligatorisk eller frivillig. Alle som er i yrkesaktivitet, dvs. arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og jordbrukere, omfattes av en obligatorisk forsikring. For arbeidstakerne er det den som betaler avgiften, dvs. arbeidsgiveren, som har plikt til å melde dem inn i sosialforsikringsordningen, mens selvstendig næringsdrivende og geistlige selv må sørge for dette. Organisering av sosialomsorgen Sosialforsikringssystemet er underlagt arbeids- og sosialdepartementet (Ministerstwo Pracy i Polityki Społecznej) og helsedepartementet (Ministerstwo Zdrowia), men den rettslige, administrative og økonomiske organiseringen av systemet er uavhengig av departementene. Følgende institusjoner forvalter sosialforsikringsordningene: Sosialforsikringsinstituttet (Zakład Ubezpieczeń Społecznych, ZUS) og dets regionalkontorer forvalter kontantytelser ved sykdom og fødselspermisjoner, alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner og pensjoner i forbindelse med arbeidsulykker og yrkessykdommer. Sosialforsikringsinstituttet krever inn alle avgifter og overfører dem til de relevante organisasjonene. Samtidig omfatter den generelle obligatoriske pensjonsordningen i Polen også åpne pensjonskasser som forvaltes av private finansinstitutter. Disse er imidlertid strengt underlagt statlig kontroll og tilsyn. De forsikrede betaler ikke avgifter direkte til pensjonskassene, men til ZUS, sammen med de øvrige sosialforsikringsavgifter. ZUS er ansvarlig for å overføre en del av pensjonsforsikringsavgiftene til pensjonskassen som den forsikrede har valgt. Regionale sykekasser som er ansvarlige for sykehjelp i forbindelse med sykdom og svangerskap. Lokale sosialsentre som er ansvarlige for familieytelser. Lokale og regionale arbeidskontorer som er ansvarlige for arbeidsløshetstrygd. Juli

5 Det nasjonale fondet for rehabilitering av funksjonshemmede (Państwowy Fundusz Rehabilitacji Osób Niepełnosprawnych, PFRON), som forvalter funksjonshemmedes tilgang til arbeid og rehabilitering. Alle rehabiliterings- og arbeidsprogrammer, herunder vernede bedrifter, finansieres via avgifter som pålegges arbeidsgivere som ikke oppfyller sin kvote av funksjonshemmede. I Polen har det nasjonale helsefondet (Narodowy Fundusz Zdrowia NFZ) og dets lokalavdelinger ansvar for å forvalte helsesystemet under sykeforsikringen. NFZ inngår avtale med en rekke tjenesteytere på helseområdet og har slik et nettverk av tilgjengelige enheter som leverer helsetjenester. NFZ finansierer også helseytelsene og refunderer utgifter til legemidler fra eget budsjett. Finansiering Sosialforsikringsinstituttet (Zakład Ubezpieczeń Społecznych ZUS) er normalt den instansen som krever inn sosialforsikringsavgiftene (alderspensjonsforsikring, uførepensjonsforsikring, sykeforsikring, arbeidsulykkesforsikring og helseforsikring) fra personer som arbeider utenfor landbrukssektoren. Det har også ansvar for utbetaling av ytelser. Bidragene utgjør den viktigste kilden til finansieringen av ytelsene. Avgiftsnivået er det samme for alle forsikrede og fastsettes i samsvar med det følgende: 19,52 % av beregningsgrunnlaget for alderspensjon, 8,00 % av beregningsgrunnlaget for uførepensjon, 2,45 % av beregningsgrunnlaget for sykeforsikring, 0,67-3,33 % av beregningsgrunnlaget for ulykkesforsikring, 9,00 % for helseforsikring, 2,45 % for arbeidsfondet. Avgiftene til alderspensjonen betales både av den forsikrede og arbeidsgiveren, dvs. at hver av de to gruppene betaler inn 9,76 % av beregningsgrunnlaget, som utgjør til sammen 19,52 %. Avgiftene til uførepensjon betales av den forsikrede (1,5 % av beregningsgrunnlaget) og av arbeidsgiveren (6,5 % av beregningsgrunnlaget). Avgiftene til sykeforsikring og helseforsikring betales av den forsikrede alene. Avgiftene til ulykkesforsikring og arbeidsfond betales av arbeidsgiveren alene. Arbeidstakernes avgifter beregnes på grunnlag av arbeidsinntekten i henhold til bestemmelsene om personlig inntektsskatt. Det er også mulig å melde seg inn i åpne pensjonskasser som forvaltes av private finansinstitutter innenfor rammene av arbeidstakernes generelle og obligatoriske alderspensjonsordning. ZUS er ansvarlig for å overføre en del av avgiftene til aldersforsikringen (dvs. 2,3 % i 2012, som øker til 2,8 % i 2013, 3,1 % i 2014, 3,3 % i 2015 og 3,8 % i 2017) til den åpne pensjonskassen som den forsikrede har valgt. For forsikrede som ikke har meldt seg inn i en åpen pensjonskasse, blir hele avgiften overført til ZUS, som finansierer alderspensjoner, uførepensjoner samt sykdoms- og ulykkesytelser. Juli

6 Kapittel II: Helsetjenester Når har du rett til helsetjenester? Følgende personer har rett til gratis helsetjenester i Polen: personer som omfattes av en generell helseforsikring (obligatorisk eller valgfri forsikring), ikke-forsikrede personer som oppfyller inntektskravene fastsatt i loven om sosialhjelp, og som er polske statsborgere. Tilgang til sykehjelp ved midlertidig opphold i Polen Berettigede personer som oppholder seg midlertidig i Polen, har tilgang til samme helsetjenester som polske statsborgere. Alle berettigede som oppholder seg midlertidig i Polen, har rett til helsetjenester innenfor følgende kategorier: primære helsetjenester, polikliniske tjenester, behandling på sykehus, tannbehandling, og nød- og redningstjenester. Hva dekkes? Retten til gratis helsetjenester omfatter tilgang til tjenester fra tilbyderne som har inngått avtale med NFZ, og som derfor har plikt til å yte slike tjenester. Ytere av helsetjenester omfatter praktiserende leger innenfor helseforsikringen (allmennleger, tannleger), helseinstitusjoner (sykehus, førstehjelpstjenester, helsesentre, poliklinikker osv.) og private legepraksiser (med én eller flere leger og spesialleger). Primære helsetjenester Primære helsetjenester omfatter undersøkelser og rådgivning hos allmennlege. Allmennleger kan også henvise pasienter til en spesialist eller sykehus for videre undersøkelser. Tannbehandling Størstedelen av utgiftene til tannbehandling som utføres av tannleger som har inngått avtale med NFZ, må dekkes direkte av pasienten. Gratis tannbehandling innenfor den allmenne helseforsikringsordningen forekommer kun i de tilfellene som er nevnt i helsedepartementets forskrift. Alle andre tjenester og materiell må pasienten betale for selv. Juli

7 Sykehusbehandling Under innleggelsen er behandling, undersøkelser og legemidler gratis. Legemidler og medisinske hjelpemidler En forsikret har rett til å få legemidler eller medisinske hjelpemidler på resept fra en lege som deltar i helseforsikringsordningen, eller av en lege som ikke deltar i denne ordningen men som har inngått en avtale med NFZ som gir vedkommende rett til å utstede resepter. Den offisielle legemiddelfortegnelsen deler legemidler inn i tre kategorier: for basislegemidler betaler pasientene en fast sats (PLN 3,25 (EUR 0,77) eller PLN 5,00 (EUR 1,18)), som fastsatt av helsedepartementet (Minister Zdrowia), og som ikke kan overstige 0,5 % av minstelønnen, for særskilte tilleggslegemidler betaler den forsikrede % av kostnaden, for andre legemidler betaler den forsikrede 100 % av kostnaden. Ved sykehusinnleggelse er legemidler gratis. Hvordan får du tilgang til helsetjenester? Pasientene kan registrere seg hos en allmennlege de velger selv. Poliklinikker (apotek) er åpne mandag til fredag fra kl til Etter kl på hverdager og lørdager, søndager og helligdager har virksomheter som har inngått avtale om døgnåpent, plikt til å yte denne tjenesten. Her gis poliklinisk behandling og hjemmebesøk i tilfeller der pasienten ikke er i stand å møte opp selv. Adresse og telefonnummer til de døgnåpne virksomhetene er tilgjengelig hos yterne av primære helsetjenester. Pasienter som har behov for spesialist, må vanligvis ha henvisning fra en lege som deltar i helseforsikringsordningen (allmennlege). Det er ikke nødvendig med henvisning til følgende spesialister: gynekologer, fødselsleger, tannleger, hudleger, venerologer, onkologer, øyeleger og psykiatere. Det kreves heller ikke henvisning for personer med tuberkulose, hiv, krigsskader, som er offer for politisk forfølgelse samt alkohol- og narkotikaavhengige og de som er avhengige av psykoaktive stoffer, når de er under avvenning. Ved ulykke, skade, forgiftning eller livsfare gis legebehandling uten at vedkommende må fremvise en henvisning. Pasienter som har behov for sykehusbehandling, må ha henvisning fra lege. Juli

8 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom Når har du rett til kontantytelser ved sykdom? Sykeforsikringen garanterer at en forsikret eller et familiemedlem kan få kontantytelser ved sykdom eller svangerskap/fødsel. Sykeforsikringsfondet utbetaler følgende ytelser: sykepenger, rehabiliteringsytelser, kompensasjonsytelser, fødselspenger og kontantstøtte. Sykepenger (Zasiłek chorobowy) Sykepenger er en basisytelse som utbetales av sykeforsikringen. Enhver forsikret som blir syk mens sykeforsikringen er gjeldende, har rett til sykepenger fra 34. sykedag (eller fra 15. sykedag hvis vedkommende er fylt 50 år). Den forsikrede har rett til sykepenger etter å ha vært forsikret i 30 sammenhengende dager hvis vedkommende har obligatorisk forsikring, eller etter 90 sammenhengende dager hvis vedkommende har valgfri forsikring. Følgende forsikrede har rett til sykepenger fra første dag de er forsikret: elever som har gjennomført videregående eller høyere utdannelse, og som omfattes av en sykeforsikring, eller som har tegnet en sykeforsikring senest 90 dager etter endt utdannelse, personer hvis arbeidsuførhet skyldes en ulykke på vei til eller fra arbeid, personer som har hatt en obligatorisk sykeforsikring i minst 10 år, parlamentsmedlemmer og senatorer som har tegnet sykeforsikring senest 90 dager etter parlamentsperioden. Sykepenger innvilges på grunnlag av en legeerklæring som bekrefter den midlertidige arbeidsuførheten. Legeerklæringen skal utfylles på ZUS ZLA-blankett. Kontantstøtte (Zasiłek opiekuńczy) Kontantstøtte utbetales til alle forsikrede som er fritatt fra å arbeide fordi de tar seg av et friskt barn under 8 år, et sykt barn under 14 år eller et annet sykt familiemedlem. Følgende regnes som barn: arbeidstakerens egne barn eller hans/hennes ektefelles barn, adopterte barn samt andre barn som arbeidstakeren eller hans/hennes ektefelle oppdrar eller forsørger. Med «familiemedlem» menes følgende personer: ektefelle, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre, barnebarn, søsken og barn over 14 år hvis de bor i samme husstand som den forsikrede i løpet av omsorgsperioden. Barnets mor og far har samme rett til ytelsen, men den kan bare betales til én av foreldrene, dvs. den som fremmer søknad om betaling for den gitte perioden. Ytelsen betales bare hvis det ikke finnes andre personer i husstanden som kan ta seg av barnet eller det syke familiemedlemmet. «Andre personer i husstanden» omfatter blant annet ikke følgende personer: helt uføre, syke, personer som er fysisk eller psykisk funksjonshemmet på grunn av alder, personer som driver en gård eller økonomisk aktivitet utenfor landbruket og som ikke fritt kan regulere arbeidstiden. Juli

9 Rehabiliteringsytelse (Zasiłek rehabilitacyjny) Forsikrede som ikke lengre har rett til sykepenger men som fremdeles er arbeidsufør, kan få rehabiliteringsytelse. Rehabiliteringsytelsen utbetales den tiden personen trenger for å få tilbake arbeidsevnen, men ikke lengre enn 12 måneder. Beslutning om tildeling av rehabiliteringsytelse treffes av relevant ZUS-avdeling på grunnlag av vurdering fra en ZUS-godkjent lege. Kompensasjonsytelse (Zasiłek wyrównawczy) Kompensasjonsytelse utbetales bare til forsikrede som har ansettelse. Den utbetales til personer som har fått månedslønnen redusert fordi de er under omskolering. Behovet for omskolering vurderes av yrkesmedisinsk senter for vedkommende region (voivodship) eller av en ZUS-godkjent lege. Hva dekkes? Sykepenger I de første 33 dagene mottar arbeidstakeren lønn fra arbeidsgiveren. Ytelsen betales for hver dag de ikke kan arbeide, inkludert helligdager. Den beregnes på grunnlag av 1/30 av månedslønnen. Denne perioden kan ikke overstige 182 dager, eller 270 dager hvis arbeidsuførheten skyldes tuberkulose eller oppstår under svangerskap. Sykepengene kan utgjøre inntil 80 % av beregningsgrunnlaget, og inntil 70 % av beregningsgrunnlaget ved sykehusopphold. Hvis arbeidsuførheten skyldes en arbeidsulykke eller yrkessykdom, hvis den oppstår under svangerskap, eller hvis den skyldes behov for helseundersøkelser eller prosedyrer i forbindelse med celle-, vevseller organdonasjon, utgjør ytelsen 100 % av beregningsgrunnlaget (også under sykehusoppholdet). Kontantstøtte Kontantstøtten utbetales i hele perioden den forsikrede tar seg av barnet selv, dog høyst 60 dager per kalenderår for et barn under 8 år eller et sykt barn under 14 år, og høyst 14 dager per kalenderår for et barn over 14 år eller et annet sykt familiemedlem. Den samlede ytelsesperioden for pleie av barn eller andre familiemedlemmer av ulike årsaker, uansett hvor mange familiemedlemmer som har behov for slik pleie, kan ikke overstige 60 dager (eller 14 dager) per kalenderår. Ytelsen utgjør 80 % av beregningsgrunnlaget. For arbeidstakere tilsvarer ytelsen gjennomsnittslønnen i de siste 12 månedene før arbeidsuførheten oppsto. Rehabiliteringsytelse Rehabiliteringsytelsen utgjør maksimalt 90 % av beregningsgrunnlaget de 90 første dagene, og 75 % av beregningsgrunnlaget i resten av perioden. Hvis arbeidsuførheten skyldes en arbeidsulykke eller yrkessykdom eller oppstår under svangerskap, utgjør ytelsen 100 % av beregningsgrunnlaget for sykepenger. Kompensasjonsytelser Kompensasjonsytelsen utbetales i perioden vedkommende er under omskolering, dog høyst i 24 måneder. Ytelsens størrelse tilsvarer forskjellen mellom den Juli

10 gjennomsnittlige månedslønnen 12 måneder før omskoleringens start og den nedsatte månedslønnen. Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom? En lege med avtale attesterer arbeidsuførheten fra første sykedag. I noen tilfeller vil det måtte foretas en ny undersøkelse av en ZUS-godkjent lege. Den forsikrede skal i henhold til loven levere inn en legeattest til avgiftsbetaleren senest syv dager fra datoen da attesten ble mottatt. Hvis dette kravet ikke overholdes, nedsettes sykepengene og pleieytelsen med 25 % fra og med den åttende dagen etter at attesten ble mottatt. Juli

11 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? Fødselspenger (zasiłek macierzyński) utbetales til alle forsikrede som under sykeforsikringens eller fødselspermisjonens gyldighetstid, føder et barn, tar hånd om et barn under 7 år for å oppdra det og sender inn en søknad om å få adoptere barnet, tar hånd om et barn under 7 år for å oppdra det som en fosterfamilie. Fødselspenger kan også gis til barnets far hvis han er forsikret og barnets mor har brukt minst 14 uker av fødselspermisjonen. I så fall kan hun overføre resten av fødselspermisjonen til barnets far såfremt han har rett på fødselspermisjon, eller om han har avbrutt sin yrkesaktivitet for å passe barnet. Hvis barnets far ikke ønsker å benytte resten av fødselspermisjonen, kan moren ikke forkorte sin permisjon, men har plikt til å bruke den opp. Fødselspenger kan også gis til barnets far hvis han er forsikret, eller til et annet forsikret familiemedlem hvis barnets mor er død eller har gitt fra seg barnet, og/eller disse personene avbryter sitt arbeid eller annen inntektsbringende aktivitet for å ta seg av barnet. Hva dekkes? Det utbetales fødselspenger under fødselspermisjonen. Utbetalingsperioden avhenger av antallet av barn som fødes under en forløsning, og utgjør 20 uker ved fødsel av ett barn, 31 uker ved fødsel av tvillinger, 33 uker ved fødsel av trillinger, 35 uker ved fødsel av firlinger, 37 uker ved fødsel av fem eller flere barn i samme forløsning. Per januar 2010 har en forsikret kvinne etter barnefødsel også rett til fødselspenger i perioden som arbeidsloven fastsetter som en periode med ytterligere fødselspermisjon, av følgende varighet: ved fødsel av ett barn: høyst to uker, ved flerbarnsfødsel: høyst tre uker. Ytelsen utgjør 100 % av beregningsgrunnlaget. For arbeidstakere tilsvarer dette gjennomsnittslønnen de siste 12 månedene før personen måtte slutte i arbeidet. Juli

12 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? Fødselspenger utbetales av ZUS eller av arbeidsgiveren og finansieres av sosialforsikringsfondet. Fødselspenger utbetales på grunnlag av en attest som bekrefter forventet termin for perioden før fødselen, og på grunnlag av fødselsattesten for perioden etter fødselen. Hvis fødselspengene utbetales av ZUS, skal blankett Z-3 brukes. Juli

13 Kapittel V: Ytelser ved uførhet Når har du rett til ytelser ved uførhet? Uførepensjon (renta) gir rett til utbetaling av en kontantytelse ved tap av arbeidsinntekt som følge av arbeidsuførhet. I slike tilfeller får personer som omfattes av denne forsikringen, uførepensjon som kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Følgende ytelser utbetales av uførepensjonsforsikringen: uførepensjon som følge av arbeidsuførhet (renta z tytułu niezdolności do pracy), omskoleringspensjon (renta szkoleniowa), etterlattepensjon (renta rodzinna). Uførepensjon som følge av arbeidsuførhet gis til personer som er erklært helt eller delvis arbeidsufør pga. nedsatt helsetilstand. En person erklæres å være helt arbeidsufør hvis han eller hun har tapt evnen til å utføre enhver form for arbeid. En person erklæres delvis arbeidsufør hvis han eller hun i stor grad har tapt evnen til å utføre arbeid som tilsvarer vedkommendes yrkeskvalifikasjoner. Grunnkriteriet for å ha rett til uførepensjon er at du helt eller delvis er ute av stand til å fungere i et yrke pga. redusert fysikk eller psyke og en prognose at du ikke kommer til å gjenvinne arbeidsførheten etter omskolering. Arbeidsuførheten vurderes for en periode på inntil 5 år, unntatt i tilfeller der den medisinske vurderingen utelukker at tilstanden kan forbedres før utgangen av slik periode. I slike tilfeller vurderes arbeidsuførheten for en lengre periode. Uførepensjon pga. arbeidsuførhet utbetales til personer som oppfyller følgende betingelser: Vedkommende må være arbeidsufør. Vedkommende må kunne dokumentere perioder med og uten pliktig avgiftsinnbetaling. Arbeidsuførheten må være oppstått i perioder som uttrykkelig er nevnt i lovgivningen, f.eks. under en forsikringsperiode eller en periode med lønnet arbeid, ved mottak av arbeidsløshetstrygd eller sosiale ytelser (sykepenger eller pleieytelser) og høyst 18 måneder etter disse perioders opphør. Lengden på periodene med og uten pliktige avgiftsinnbetalinger varierer alt etter i hvilken alder den forsikrede er blitt arbeidsufør: 1 år hvis arbeidsuførheten inntrådte før den forsikrede fylte 20 år, 2 år hvis arbeidsuførheten inntrådte når den forsikrede var mellom 20 og 22 år, 3 år hvis arbeidsuførheten inntrådte når den forsikrede var mellom 22 og 25 år, 4 år hvis arbeidsuførheten inntrådte når den forsikrede var mellom 25 og 30 år, 5 år hvis arbeidsuførheten inntrådte etter at den forsikrede fylte 30 år. Juli

14 For personer som blir arbeidsufør etter fylte 30 år, må den påkrevde femårsperioden falle innenfor de siste ti årene før søknad om uførepensjon ble sendt inn eller før arbeidsuførheten oppsto. Omskoleringspensjon (Renta szkoleniowa) Retten til omskoleringspensjon gis til personer som oppfyller betingelsene for å få uførepensjon, og som har en vurderingsattest som bekrefter at det er hensiktsmessig å skifte yrke pga. manglende evne til å utføre sitt nåværende yrke. Når omskoleringspensjonen er godkjent, vil pensjonskassen henvise vedkommende til arbeidsformidlingen i distriktet (poviat), slik at han/hun kan ta en utdannelse som gjør vedkommende i stand til å utføre et nytt yrke. Omskoleringspensjon innvilges for en periode på 6 måneder, som kan forkortes eller forlengs. Perioden forkortes hvis ansvarlig for distriktet (starost) informerer pensjonskassen om at personen ikke kan omskoleres til et nytt arbeid, personen ikke ønsker omskolering. Den angitte perioden kan forlenges så lenge som kreves for at personen skal kunne omskolere seg til et nytt yrke, men høyst 30 måneder. Det betyr at omskoleringspensjonen kan mottas i inntil 36 måneder. Hva dekkes? Uførepensjonens størrelse beregnes slik: Uførepensjon som følge av full arbeidsuførhet: I. 24 % av grunnbeløpet II. 1,3 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i periodene med avgiftsinnbetaling III. 0,7 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i periodene uten avgiftsinnbetaling IV. 0,7 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i den resterende perioden for å oppnå 25 år i tjeneste, regnet fra den dag søknaden om uførepensjon ble sendt inn, til den dag vedkommende fyller 60 år. Uførepensjon som følge av delvis nedsatt arbeidsevne: 75 % av uførepensjonen som følge av arbeidsuførhet. Uførepensjon som følge av full arbeidsuførhet og manglende evne til klare seg selv, med ytterligere pleieytelse. Omskoleringspensjon: 75 % av beregningsgrunnlaget for uførepensjon. Beløpet kan imidlertid ikke være lavere enn laveste uførepensjon som gis som følge av delvis nedsatt arbeidsevne. Juli

15 Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet? Arbeidsuførheten vurderes av en lege som er godkjent av Sosialforsikringsinstituttet (ZUS), i form av et offisielt dokument eller en offisiell vurdering. Legen gir en vurdering som gjør det mulig for relevant pensjonskasse å treffe beslutning om ytelsens størrelse, som avhenger av graden av arbeidsuførhet. Du kan påklage legens vurdering. Klagen sendes til vurderingsgruppen i ZUS senest 14 dager etter at du har mottatt vurderingen. Klagen skal sendes til vedkommende ZUS-enhet som har ansvar for området der du er bosatt. Juli

16 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser Når har du rett til aldersytelser? Under reformen av den polske sykeforsikringsordningen i 1999 ble det innført ulike kriterier for rett til alderspensjon (emerytura), alt etter den forsikredes alder. Av denne grunn gjelder ulike bestemmelser for følgende tre aldersgrupper: personer født før 1. januar 1949 personer født mellom 1. januar 1949 og 31. desember 1968 personer født etter 31. desember 1968 Personer født før 1. januar 1949 har rett til alderspensjon hvis følgende betingelser er oppfylt: Vedkommende har nådd pensjonsalderen, dvs. 60 år for kvinner og 65 år for menn. Vedkommende kan dokumentere å ha vært forsikret den tiden som kreves, dvs. 20 år for kvinner og 25 år for menn. Per 1. januar 2013 vil pensjonsalderen øke gradvis med en måned per tre måneder for hvert årskull, fram til den når 67 for både menn og kvinner. De første personene som berøres av denne økningen, er dem som født i 1953 (kvinner) og 1949 (menn). Rett til alderspensjon kan også oppnås etter en forsikringsperiode på 15 år for kvinner og 20 år for menn. Hvis alderspensjonen for disse personer er lavere enn minstepensjonen som garanteres av ZUS, vil beløpet imidlertid ikke økes til minstepensjonen. Personer født før 1. januar 1949 kan også ha rett til førtidspensjon hvis følgende betingelser er oppfylt: Kvinner: har fylt 55 år og kan dokumentere at hun har vært innmeldt i forsikringsordningen i minst 30 år med og uten pliktig avgiftsinnbetaling, eller minst 20 år med og uten pliktig avgiftsinnbetaling hvis hun er erklært helt arbeidsufør. Menn: har fylt 60 år og kan dokumentere at han har vært innmeldt i forsikringsordningen i minst 35 år med og uten pliktig avgiftsinnbetaling eller minst 25 år med og uten avgiftsinnbetaling, hvis han er erklært helt arbeidsufør. Førtidspensjon kan også gis til personer som kan dokumentere at de har vært innmeldt i forsikringsordningen i 20 år (kvinner) eller 25 år (menn), hvis de i minst 15 år (i visse tilfeller 10 år) har arbeidet under særskilte omstendigheter eller har hatt en viss type tjeneste. Personer som oppfyller disse betingelsene, kan gå av med pensjon når de når aldersgrensen for sine respektive yrkesgrupper som fastsatt i reglene for pensjonsalder for arbeidstakere som arbeider under særskilte omstendigheter eller som har hatt en viss type tjeneste. Betingelsene for å oppnå alderspensjon er også gunstigere for visse kategorier av forsikrede, f.eks. krigsinvalide eller soldater, offentlig ansatte, lærere, gruvearbeidere og jernbanearbeidere. Juli

17 Personer født mellom 1. januar 1949 og 31. desember 1968 kan pensjonere seg tidligere på samme betingelser som nevnt ovenfor, forutsatt at de oppfyller følgende to betingelser: Vedkommende har ikke vært innmeldt i en åpen pensjonskasse. Vedkommende oppfyller betingelsene for å få alderspensjon per 31. desember Forsikrede personer som er født etter 31. desember 1948, og som innen 31. desember 2008 ikke har nådd den påkrevde pensjonsalderen for å få alderspensjon (fordi arbeidet ble utført under særskilte omstendigheter eller de har hatt en viss type tjeneste eller et kreativt eller kunstnerisk yrke), alderspensjon for gruvearbeidere, alderspensjon pga. gruvearbeid i visse perioder eller alderspensjon for jernbanearbeidere, kan gå av med pensjon før de fyller 60 år (for kvinner) eller 65 år (for menn) hvis de den 1. januar 1999 kunne dokumentere at de i en viss periode har arbeidet under særskilte omstendigheter eller har hatt en viss type tjeneste og dermed har oppnådd rett til alderspensjon før fylte 60 år (kvinner) og 65 år (menn), periodene med og uten pliktig avgiftsinnbetaling utgjør minst 20 år (kvinner) og 25 år (menn). Per 2009 har enkelte arbeidstakere som er blitt ansatt før 1. januar 1999 og/eller etter den 31. desember 2008 og som har arbeidet under særskilte omstendigheter eller har hatt en viss type tjeneste, rett til overgangspensjon (emerytura pomostowa). Overgangspensjon kan gis til personer som bl.a. er fylt 55 år (kvinner) eller 60 år (menn), og som har en forsikringsperiode på minst 20 år (kvinner) og 25 år (menn), herunder minst 15 års arbeid under særskilte omstendigheter eller i en viss type tjeneste. At ansettelsesforholdet er opphørt er en annen betingelse for at pensjonen skal gis. Pensjonsbeløpet beregnes på samme måte som beløpet for den «nye» pensjonsordningen. Men uavhengig av en viss persons pensjonsalder tas alltid gjennomsnittlig forventet levetid for personer på 60 år i betraktning. Retten til overgangspensjon utløper dagen før en person får rett til alderspensjon, eller dagen før lovfestet pensjonsalder hvis vedkommende ikke har rett til alderspensjon. Personer født etter 31. desember 1968 har rett på alderspensjon når de fyller 60 år (kvinner) eller 65 år (menn). Her foreligger ingen krav om minste forsikringsperiode for å ha rett til pensjon. For denne kategorien av forsikrede fastsettes alderspensjonsbeløpet ved å dividere beregningsgrunnlaget med gjennomsnittlig forventet levealder for personer i samme alder som den forsikrede på pensjonstidspunktet. Hva dekkes? Alderspensjonens størrelse avhenger av følgende faktorer: størrelsen på beregningsgrunnlaget, antall dokumenterte perioder med og uten pliktige avgiftsinnbetalinger, det faktiske beregningsgrunnlaget på tidspunktet for oppnåelsen av pensjonsrett. Juli

18 Alderspensjon beregnes på grunnlag av avgifter til sosial- eller alderspensjonforsikringen i samsvar med bestemmelsene i polsk lovgivning og som betales inn i løpet av 10 sammenhengende kalenderår i løpet av de siste 20 årene før søknaden om pensjon sendes inn. Den forsikrede kan også be om at gjennomsnittlig avgiftsinnbetaling til sosialforsikringen i 20 valgfrie kalenderår i løpet av hele forsikringsperioden, legges til grunn for alderspensjonen. Beregningsgrunnlaget for alderspensjonen fastsettes ved å multiplisere beregningsgrunnlagets individuelle koeffisient med grunnbeløpet. Grunnbeløpet svarer til 100 % av gjennomsnittslønnen minus avgiftene til sosialforsikringen som er innbetalt i det foregående kalenderåret. Grunnbeløpet fastsettes på årsbasis og gjelder fra 1. mars hvert kalenderår til slutten av februar det påfølgende kalenderår. Alderspensjonen beløper seg til 24 % av grunnbeløpet som fastsatt i samsvar med det overstående, 1,3 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i perioder med innbetaling av avgifter, 0,7 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i perioder uten innbetaling av avgifter, med forbehold om særregler Den laveste lovfestede pensjonen er PLN 799,18 (EUR 189), og den høyeste er 100 % av referanselønnen. Antallet perioder uten innbetaling av avgifter som tas med i beregningen, er begrenset til 1/3 av periodene med innbetaling av avgifter. For personer født etter 31. desember 1968 svarer pensjonsberegningsgrunnlaget til summen av avgiftene som den forsikrede har betalt inntil slutten av måneden før måneden da han eller hun oppnår rett til alderspensjonen. I dette beløpet inngår avgifter til alderspensjonsforsikring, årlig indeksering og indeksert startkapital (hvis den forsikrede var innmeldt i forsikringsordningen før 1. januar 1999). Den forsikredes alder på pensjonstidspunktet uttrykkes i år og måneder. Gjennomsnittlig forventet levealder er et statistisk tall som benyttes til å bestemme hvor mange måneder en alderspensjon i gjennomsnitt skal utbetales. Selv om dette antallet måneder overskrides, påvirker det ikke beløpet eller prinsippet om indeksering av den fremtidige pensjonen. Hvordan får du tilgang til aldersytelser? Alle som betaler avgifter skal senest sju dager etter at kravet om forsikring oppstår (dvs. ved inngåelse av arbeidskontrakt for arbeidstakere eller ved opprettelse av egen virksomhet som selvstendig næringsdrivende), sende inn en søknad om medlemskap i en sosialforsikringsordning. Alle som er pålagt å ha en obligatorisk alderspensjonseller uføreforsikring, må sende inn slik søknad. Personer som har en frivillig trygdeordning, kan sende inn søknad når de ønsker det. Søknader om sosialforsikring må sendes til ZUS på en særskilt elektronisk blankett Juli

19 som er utarbeidet av ZUS og gjort tilgjengelig for den forsikrede. En utskrift kan også brukes om den er av god kvalitet. Juli

20 Kapittel VII: Etterlatteytelser Når har du rett til etterlatteytelser? Etterlattepensjon (renta rodzinna) utbetales til familiemedlemmer som overlever en forsikret som på dødstidspunktet mottok alders- eller uførepensjon som følge av arbeidsuførhet, eller familiemedlemmer til en forsikret som oppfylte betingelsene for å søke om alders- eller uførepensjon som følge av arbeidsuførhet. Ved vurdering av retten til etterlattepensjon antas det at den avdøde var helt arbeidsufør. Følgende personer har rett til etterlattepensjon: Barn, herunder den forsikredes og ektefellens barn samt adoptivbarn som ikke er fylt 16 år, eller 25 år, hvis det er under utdannelse. Pensjonen utbetales uten hensyn til alderen på barn som er erklært helt arbeidsufør innen det er fylt 16 år, eller 25 år, hvis det fremdeles var under utdannelse. Barnebarn, søsken og andre barn som er oppvokst hos den forsikrede, før de blir myndige, hvis de oppfyller følgende to betingelser: I. de er blitt innlemmet i familien senest ett år før den forsikredes eller pensjonistens død, med mindre dødsfallet skyldes en ulykke II. de har ikke rett til noen form for pensjon hvis de overlever sine foreldre, hvis deres foreldre er ute av stand til å forsørge dem, eller hvis arbeidstakeren, pensjonisten eller dennes ektefelle er utpekt til verge. Enken/enkemannen hvis hun/han på tidspunktet for ektefelles død har fylt 50 år eller er arbeidsufør. Hvis han/hun ikke har nådd denne alderen, men forsørger minst ett barn, barnebarn eller søsken som er under 16 år, og som har rett til etterlattepensjon etter den avdøde, har han/hun på samme måte rett til pensjon. Hvis avdødes barn, barnebarn eller søsken er under utdannelse, har enken/enkemannen på samme måte rett til etterlattepensjon inntil barnet fyller 18 år. Enken/enkemannen har også rett til pensjon hvis han/hun forsørger et barn som er helt arbeidsufør. En enke/enkemann som har fylt 50 år og som blir arbeidsufør mindre enn 5 år etter ektefellens død eller etter at han/hun ikke lenger forsørger et barn under 16 år (18 år, hvis barnet er under utdannelse) eller et barn som er erklært helt arbeidsufør, har også rett til etterlattepensjon. Skilte, enker/enkemenn som på tidspunktet for ektefellens død ikke bodde sammen med ektefellen, har rett til etterlattepensjon hvis vedkommende utover å oppfylle betingelsene om å være enke/enkemann på tidspunktet for ektefellens død, fikk underholdsbidrag som følge av en dom eller en rettslig avtale. Foreldre har rett til etterlattepensjon hvis de oppfyller de samme betingelser som enken/enkemannen, eller hvis det avdøde barnet bidro vesentlig til underholdet. En enke, enkemann eller et barn mister ikke retten til etterlattepensjon selv om de gifter seg (på nytt). Gravferdsstønad (Zasiłek pogrzebowy) Gravferdsstønad ytes om avdød er en forsikret person, en person som mottar alderspensjon eller uførepensjon, Juli

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Estland

Dine trygderettigheter. i Estland Dine trygderettigheter i Estland Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008 Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008 2014/EØS/21/23 av 17. juni 2008 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Latvia

Dine trygderettigheter. i Latvia Dine trygderettigheter i Latvia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Slovenia

Dine trygderettigheter. i Slovenia Dine trygderettigheter i Slovenia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

Sykehjelpsordningen for tannleger

Sykehjelpsordningen for tannleger Sykehjelpsordningen for tannleger Vedtekter Sist endret fra 1. januar 2014 KAPITTEL I Ordningen og dens medlemmer 1 Opprettelse og finansiering 1. Sykehjelpsordningen for tannleger (i det følgende kalt

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Sverige

Dine trygderettigheter. i Sverige Dine trygderettigheter i Sverige Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011 Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.10.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011 2011/EØS/54/18 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) og

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Bulgaria

Dine trygderettigheter. i Bulgaria Dine trygderettigheter i Bulgaria Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

Ditt forsikringsbevis

Ditt forsikringsbevis Ditt forsikringsbevis Engangsutbetalinger ved: død arbeidsuførhet medisinsk invaliditet Statoil ASA Forsikringsordning i Storebrand for ansatte i Statoil ASA Side 1 av 5 Avtaleinformasjon Forsikringsbeløpene

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Norge

Dine trygderettigheter. i Norge Dine trygderettigheter i Norge Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker Personalhåndbok - Vi har jobben du ønsker Innholdsfortegnelse Arbeidsavtale... 3 Taushetsplikt... 3 Oppdrag... 3 Timelister og lønn... 3 Overtid... 3 Skattekort... 3 Feriepenger... 4 Høytidsdager... 4

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Tsjekkia

Dine trygderettigheter. i Tsjekkia Dine trygderettigheter i Tsjekkia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Finland

Dine trygderettigheter. i Finland Dine trygderettigheter i Finland Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002

29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002 29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/331 BESLUTNING NR. 188 2005/EØS/49/30 av 10. desember 2002 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.

Detaljer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Til medarbeidere i Helse Vest som omfatter Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Helse Førde HF, Helse Stavanger HF, Helse Vest IKT og Sjukehusapoteka Vest HF (Illustrasjonsfoto:

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Slovakia

Dine trygderettigheter. i Slovakia Dine trygderettigheter i Slovakia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002 Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.4.2005 KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002 2005/EØS/16/21 av 27. februar 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Dine trygderettigheter. på Island

Dine trygderettigheter. på Island Dine trygderettigheter på Island Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss

Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss Selskap: Frende Livsforsikring AS Forsikringsvilkår gjeldende fra 1.1.2014 Avløser vilkår av 1.1.2013 Innholdsfortegnelse 1. Tilslutning...

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

VILKÅR GRUPPELIVSFORSIKRING

VILKÅR GRUPPELIVSFORSIKRING VILKÅR GRUPPELIVSFORSIKRING Gjeldende fra : 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVA FORSIKRINGEN OMFATTER... 3 3 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER...

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2013 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006. av 18.

Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006. av 18. Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 26.1.2012 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006 2012/EØS/5/41 av 18. desember 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Romania

Dine trygderettigheter. i Romania Dine trygderettigheter i Romania Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

Dine trygderettigheter. på Malta

Dine trygderettigheter. på Malta Dine trygderettigheter på Malta Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Litauen

Dine trygderettigheter. i Litauen Dine trygderettigheter i Litauen Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN

KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN KONVENSJON OM REVISJON AV KONVENSJONEN OM MØDREVERN Konvensjon nr. 183 - konvensjon om revisjon av konvensjonen om mødrevern (revidert), 1952 Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse,

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Liechtenstein

Dine trygderettigheter. i Liechtenstein Dine trygderettigheter i Liechtenstein Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)

LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) DATO: LOV-2010-02-19-5 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Portugal

Dine trygderettigheter. i Portugal Dine trygderettigheter i Portugal Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

- informasjon til ansatte i Fundamentering AS

- informasjon til ansatte i Fundamentering AS Personalforsikring - informasjon til ansatte i Fundamentering AS Dette er et sammendrag av det Personalforsikringen omfatter. En skade vil erstattes i henhold til forsikringsavtalen. Ring oss på telefon

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde

Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde Nasjonal konferanse 16. September 2010 Rus ombord? 09.35 12.00 DEL 2 Konsekvenser og holdninger ombord Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde 8-45. Fiskere En fisker som er tatt

Detaljer

Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 883/2004. av 29.

Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 883/2004. av 29. Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 883/2004 2015/EØS/76/05 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger(*) EUROPAPARLAMENTET

Detaljer

Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III

Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III Av 01.11.2007 1. Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder barnet som er ført opp som forsikrede i forsikringsbeviset (se definisjon i generelle vilkår pkt.

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING INNHOLD Kollektiv pensjonsforsikring Personforsikring Helårs reiseforsikring ansatt med familie Dine private forsikringer Her finner du oversikt over de forsikringene som vi har som ansatte i Schlumberger

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3096/95. av 22. desember 1995

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3096/95. av 22. desember 1995 Nr. 11/22 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.3.1997 NORSK utgave RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Sveits

Dine trygderettigheter. i Sveits Dine trygderettigheter i Sveits Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler

NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus. Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo, NAV Hjelpemiddelsentral Oslo og Akershus Informasjonsmøte om sykepenger, arbeidsavklaringspenger og hjelpemidler NAV Oslo//Ingeborg Isaksen Sykepenger Innhold Formål Opptjening Beregning Sykepengeperiodens

Detaljer

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2)

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte Halden Kommune 2012-2013 Innhold Side Ord og uttrykk i forsikring 3 Fritidsulykke 4 Gruppelivsforsikring 5 Lov om yrkesskadeforsikring 6 Tariffbestemt

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Uførepensjon

Detaljer

Vilkår - 2015 Utdanningsforbundets livsforsikring

Vilkår - 2015 Utdanningsforbundets livsforsikring Utdanningsforbundets livsforsikring Forsikringsavtalen består av forsikringsbevis og forsikringsvilkår. Beviset gjelder foran vilkårene. I beviset ser du hvilke sier hva forsikringen dekker, hvilke unntak

Detaljer

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010

VIKARHÅNDBOK 2010 Versjon August 2010 VIKARHÅNDBOK 2010 Innhold 1. Formål med vikarhåndboken... 3 2. Om Think Silvercon... 3 3. Think Silvercon AS personalpolicy... 3 4. Ved ansettelse hos Think Silvercon... 3 5. Forventninger og muligheter

Detaljer

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER

AVTALE. mellom NORGES REDERIFORBUND DET NORSKE MASKINISTFORBUND. vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER Gjelder fra 1. november 2012 til 31. oktober 2014 AVTALE mellom NORGES REDERIFORBUND og DET NORSKE MASKINISTFORBUND vedrørende VILKÅR FOR NORSKE MASKINISTASPIRANTER UNDER FARTSTIDSOPPTJENING/OPPLÆRING

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE for deg som er ansatt i helseforetak i Helse Sør-Øst Gruppelivsforsikring Yrkesskadeforsikring Forsikring på vei til og fra jobb Tjenestereiseforsikring Oktober 2011 Kjære medarbeider

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE 1 NORGE 1. SYKDOM Kompensasjon for deler av inntektstap fra folketrygden Lov om folketrygd

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Ungarn

Dine trygderettigheter. i Ungarn Dine trygderettigheter i Ungarn Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Annen sykdom Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2010 Avløser forsikringsvilkår av 1. januar 2009 Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for side

Detaljer

Lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv.

Lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv. Lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv. DATO: LOV-2008-03-14-6 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 3 s 467 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer