Dine trygderettigheter. i Polen

Transkript

1 Dine trygderettigheter i Polen

2 Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social Protection). Du finner mer informasjon om MISSOC-nettverket på følgende adresse: Denne veiledningen gir en generell beskrivelse av trygdeordningene i de respektive landene. Nærmere informasjon er tilgjengelig via andre MISSOC-publikasjoner, som alle er tilgjengelige på den ovennevnte nettadressen. Du kan også kontakte de relevante myndighetene og institusjonene som står oppført i vedlegg til denne veiledningen. Verken Europakommisjonen eller noen person som handler på vegne av Kommisjonen, kan holdes ansvarlig for bruken av informasjonen i denne publikasjonen. Den europeiske union, 2012 Gjengivelse er tillatt med kildeangivelse. Juli

3 Innholdsfortegnelse Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering... 4 Innledning... 4 Organisering av sosialomsorgen... 4 Finansiering... 5 Kapittel II: Helsetjenester... 6 Når har du rett til helsetjenester?... 6 Hva dekkes?... 6 Hvordan får du tilgang til helsetjenester?... 7 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom... 8 Når har du rett til kontantytelser ved sykdom?... 8 Hva dekkes?... 9 Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom?...10 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon...11 Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...11 Hva dekkes?...11 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...12 Kapittel V: Ytelser ved uførhet...13 Når har du rett til ytelser ved uførhet?...13 Hva dekkes?...14 Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet?...15 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser...16 Når har du rett til aldersytelser?...16 Hva dekkes?...17 Hvordan får du tilgang til aldersytelser?...18 Kapittel VII: Etterlatteytelser...20 Når har du rett til etterlatteytelser?...20 Hva dekkes?...21 Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser?...21 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer...22 Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer?...22 Hva dekkes?...23 Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller yrkessykdom?...23 Kapittel IX: Familieytelser...24 Når har du rett til familieytelser?...24 Hva dekkes?...24 Hvordan får du tilgang til familieytelser?...25 Kapittel X: Arbeidsløshet...26 Når har du rett til ytelser ved arbeidsløshet?...26 Hva dekkes?...26 Hvordan får du tilgang til ytelser ved arbeidsløshet?...27 Kapittel XI: Garantert minsteinntekt...28 Når har du rett til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...28 Hva dekkes?...28 Hvordan får du tilgang til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...28 Kapittel XII: Langtidspleie...29 Når har du rett til langtidspleie?...29 Hva dekkes?...29 Hvordan får du tilgang til langtidspleie?...30 Vedlegg : Nyttige adresser og nettsteder...31 Juli

4 Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering Innledning Sosialforsikringsordningen i Polen er delt inn i alderspensjon, uførepensjon, forsikring i forbindelse med sykdom og fødselspermisjon, forsikring som dekker arbeidsulykker og yrkessykdommer, helseforsikring. I tillegg har Polen ulike familie-, sosial- og arbeidsløshetsytelser. Så godt som alle personer som er i yrkesaktivitet, dvs. arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende samt deres familier, omfattes av den polske sosialforsikringsordningen. Sosialforsikringen kan være obligatorisk eller frivillig. Alle som er i yrkesaktivitet, dvs. arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og jordbrukere, omfattes av en obligatorisk forsikring. For arbeidstakerne er det den som betaler avgiften, dvs. arbeidsgiveren, som har plikt til å melde dem inn i sosialforsikringsordningen, mens selvstendig næringsdrivende og geistlige selv må sørge for dette. Organisering av sosialomsorgen Sosialforsikringssystemet er underlagt arbeids- og sosialdepartementet (Ministerstwo Pracy i Polityki Społecznej) og helsedepartementet (Ministerstwo Zdrowia), men den rettslige, administrative og økonomiske organiseringen av systemet er uavhengig av departementene. Følgende institusjoner forvalter sosialforsikringsordningene: Sosialforsikringsinstituttet (Zakład Ubezpieczeń Społecznych, ZUS) og dets regionalkontorer forvalter kontantytelser ved sykdom og fødselspermisjoner, alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner og pensjoner i forbindelse med arbeidsulykker og yrkessykdommer. Sosialforsikringsinstituttet krever inn alle avgifter og overfører dem til de relevante organisasjonene. Samtidig omfatter den generelle obligatoriske pensjonsordningen i Polen også åpne pensjonskasser som forvaltes av private finansinstitutter. Disse er imidlertid strengt underlagt statlig kontroll og tilsyn. De forsikrede betaler ikke avgifter direkte til pensjonskassene, men til ZUS, sammen med de øvrige sosialforsikringsavgifter. ZUS er ansvarlig for å overføre en del av pensjonsforsikringsavgiftene til pensjonskassen som den forsikrede har valgt. Regionale sykekasser som er ansvarlige for sykehjelp i forbindelse med sykdom og svangerskap. Lokale sosialsentre som er ansvarlige for familieytelser. Lokale og regionale arbeidskontorer som er ansvarlige for arbeidsløshetstrygd. Juli

5 Det nasjonale fondet for rehabilitering av funksjonshemmede (Państwowy Fundusz Rehabilitacji Osób Niepełnosprawnych, PFRON), som forvalter funksjonshemmedes tilgang til arbeid og rehabilitering. Alle rehabiliterings- og arbeidsprogrammer, herunder vernede bedrifter, finansieres via avgifter som pålegges arbeidsgivere som ikke oppfyller sin kvote av funksjonshemmede. I Polen har det nasjonale helsefondet (Narodowy Fundusz Zdrowia NFZ) og dets lokalavdelinger ansvar for å forvalte helsesystemet under sykeforsikringen. NFZ inngår avtale med en rekke tjenesteytere på helseområdet og har slik et nettverk av tilgjengelige enheter som leverer helsetjenester. NFZ finansierer også helseytelsene og refunderer utgifter til legemidler fra eget budsjett. Finansiering Sosialforsikringsinstituttet (Zakład Ubezpieczeń Społecznych ZUS) er normalt den instansen som krever inn sosialforsikringsavgiftene (alderspensjonsforsikring, uførepensjonsforsikring, sykeforsikring, arbeidsulykkesforsikring og helseforsikring) fra personer som arbeider utenfor landbrukssektoren. Det har også ansvar for utbetaling av ytelser. Bidragene utgjør den viktigste kilden til finansieringen av ytelsene. Avgiftsnivået er det samme for alle forsikrede og fastsettes i samsvar med det følgende: 19,52 % av beregningsgrunnlaget for alderspensjon, 8,00 % av beregningsgrunnlaget for uførepensjon, 2,45 % av beregningsgrunnlaget for sykeforsikring, 0,67-3,33 % av beregningsgrunnlaget for ulykkesforsikring, 9,00 % for helseforsikring, 2,45 % for arbeidsfondet. Avgiftene til alderspensjonen betales både av den forsikrede og arbeidsgiveren, dvs. at hver av de to gruppene betaler inn 9,76 % av beregningsgrunnlaget, som utgjør til sammen 19,52 %. Avgiftene til uførepensjon betales av den forsikrede (1,5 % av beregningsgrunnlaget) og av arbeidsgiveren (6,5 % av beregningsgrunnlaget). Avgiftene til sykeforsikring og helseforsikring betales av den forsikrede alene. Avgiftene til ulykkesforsikring og arbeidsfond betales av arbeidsgiveren alene. Arbeidstakernes avgifter beregnes på grunnlag av arbeidsinntekten i henhold til bestemmelsene om personlig inntektsskatt. Det er også mulig å melde seg inn i åpne pensjonskasser som forvaltes av private finansinstitutter innenfor rammene av arbeidstakernes generelle og obligatoriske alderspensjonsordning. ZUS er ansvarlig for å overføre en del av avgiftene til aldersforsikringen (dvs. 2,3 % i 2012, som øker til 2,8 % i 2013, 3,1 % i 2014, 3,3 % i 2015 og 3,8 % i 2017) til den åpne pensjonskassen som den forsikrede har valgt. For forsikrede som ikke har meldt seg inn i en åpen pensjonskasse, blir hele avgiften overført til ZUS, som finansierer alderspensjoner, uførepensjoner samt sykdoms- og ulykkesytelser. Juli

6 Kapittel II: Helsetjenester Når har du rett til helsetjenester? Følgende personer har rett til gratis helsetjenester i Polen: personer som omfattes av en generell helseforsikring (obligatorisk eller valgfri forsikring), ikke-forsikrede personer som oppfyller inntektskravene fastsatt i loven om sosialhjelp, og som er polske statsborgere. Tilgang til sykehjelp ved midlertidig opphold i Polen Berettigede personer som oppholder seg midlertidig i Polen, har tilgang til samme helsetjenester som polske statsborgere. Alle berettigede som oppholder seg midlertidig i Polen, har rett til helsetjenester innenfor følgende kategorier: primære helsetjenester, polikliniske tjenester, behandling på sykehus, tannbehandling, og nød- og redningstjenester. Hva dekkes? Retten til gratis helsetjenester omfatter tilgang til tjenester fra tilbyderne som har inngått avtale med NFZ, og som derfor har plikt til å yte slike tjenester. Ytere av helsetjenester omfatter praktiserende leger innenfor helseforsikringen (allmennleger, tannleger), helseinstitusjoner (sykehus, førstehjelpstjenester, helsesentre, poliklinikker osv.) og private legepraksiser (med én eller flere leger og spesialleger). Primære helsetjenester Primære helsetjenester omfatter undersøkelser og rådgivning hos allmennlege. Allmennleger kan også henvise pasienter til en spesialist eller sykehus for videre undersøkelser. Tannbehandling Størstedelen av utgiftene til tannbehandling som utføres av tannleger som har inngått avtale med NFZ, må dekkes direkte av pasienten. Gratis tannbehandling innenfor den allmenne helseforsikringsordningen forekommer kun i de tilfellene som er nevnt i helsedepartementets forskrift. Alle andre tjenester og materiell må pasienten betale for selv. Juli

7 Sykehusbehandling Under innleggelsen er behandling, undersøkelser og legemidler gratis. Legemidler og medisinske hjelpemidler En forsikret har rett til å få legemidler eller medisinske hjelpemidler på resept fra en lege som deltar i helseforsikringsordningen, eller av en lege som ikke deltar i denne ordningen men som har inngått en avtale med NFZ som gir vedkommende rett til å utstede resepter. Den offisielle legemiddelfortegnelsen deler legemidler inn i tre kategorier: for basislegemidler betaler pasientene en fast sats (PLN 3,25 (EUR 0,77) eller PLN 5,00 (EUR 1,18)), som fastsatt av helsedepartementet (Minister Zdrowia), og som ikke kan overstige 0,5 % av minstelønnen, for særskilte tilleggslegemidler betaler den forsikrede % av kostnaden, for andre legemidler betaler den forsikrede 100 % av kostnaden. Ved sykehusinnleggelse er legemidler gratis. Hvordan får du tilgang til helsetjenester? Pasientene kan registrere seg hos en allmennlege de velger selv. Poliklinikker (apotek) er åpne mandag til fredag fra kl til Etter kl på hverdager og lørdager, søndager og helligdager har virksomheter som har inngått avtale om døgnåpent, plikt til å yte denne tjenesten. Her gis poliklinisk behandling og hjemmebesøk i tilfeller der pasienten ikke er i stand å møte opp selv. Adresse og telefonnummer til de døgnåpne virksomhetene er tilgjengelig hos yterne av primære helsetjenester. Pasienter som har behov for spesialist, må vanligvis ha henvisning fra en lege som deltar i helseforsikringsordningen (allmennlege). Det er ikke nødvendig med henvisning til følgende spesialister: gynekologer, fødselsleger, tannleger, hudleger, venerologer, onkologer, øyeleger og psykiatere. Det kreves heller ikke henvisning for personer med tuberkulose, hiv, krigsskader, som er offer for politisk forfølgelse samt alkohol- og narkotikaavhengige og de som er avhengige av psykoaktive stoffer, når de er under avvenning. Ved ulykke, skade, forgiftning eller livsfare gis legebehandling uten at vedkommende må fremvise en henvisning. Pasienter som har behov for sykehusbehandling, må ha henvisning fra lege. Juli

8 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom Når har du rett til kontantytelser ved sykdom? Sykeforsikringen garanterer at en forsikret eller et familiemedlem kan få kontantytelser ved sykdom eller svangerskap/fødsel. Sykeforsikringsfondet utbetaler følgende ytelser: sykepenger, rehabiliteringsytelser, kompensasjonsytelser, fødselspenger og kontantstøtte. Sykepenger (Zasiłek chorobowy) Sykepenger er en basisytelse som utbetales av sykeforsikringen. Enhver forsikret som blir syk mens sykeforsikringen er gjeldende, har rett til sykepenger fra 34. sykedag (eller fra 15. sykedag hvis vedkommende er fylt 50 år). Den forsikrede har rett til sykepenger etter å ha vært forsikret i 30 sammenhengende dager hvis vedkommende har obligatorisk forsikring, eller etter 90 sammenhengende dager hvis vedkommende har valgfri forsikring. Følgende forsikrede har rett til sykepenger fra første dag de er forsikret: elever som har gjennomført videregående eller høyere utdannelse, og som omfattes av en sykeforsikring, eller som har tegnet en sykeforsikring senest 90 dager etter endt utdannelse, personer hvis arbeidsuførhet skyldes en ulykke på vei til eller fra arbeid, personer som har hatt en obligatorisk sykeforsikring i minst 10 år, parlamentsmedlemmer og senatorer som har tegnet sykeforsikring senest 90 dager etter parlamentsperioden. Sykepenger innvilges på grunnlag av en legeerklæring som bekrefter den midlertidige arbeidsuførheten. Legeerklæringen skal utfylles på ZUS ZLA-blankett. Kontantstøtte (Zasiłek opiekuńczy) Kontantstøtte utbetales til alle forsikrede som er fritatt fra å arbeide fordi de tar seg av et friskt barn under 8 år, et sykt barn under 14 år eller et annet sykt familiemedlem. Følgende regnes som barn: arbeidstakerens egne barn eller hans/hennes ektefelles barn, adopterte barn samt andre barn som arbeidstakeren eller hans/hennes ektefelle oppdrar eller forsørger. Med «familiemedlem» menes følgende personer: ektefelle, foreldre, svigerforeldre, besteforeldre, barnebarn, søsken og barn over 14 år hvis de bor i samme husstand som den forsikrede i løpet av omsorgsperioden. Barnets mor og far har samme rett til ytelsen, men den kan bare betales til én av foreldrene, dvs. den som fremmer søknad om betaling for den gitte perioden. Ytelsen betales bare hvis det ikke finnes andre personer i husstanden som kan ta seg av barnet eller det syke familiemedlemmet. «Andre personer i husstanden» omfatter blant annet ikke følgende personer: helt uføre, syke, personer som er fysisk eller psykisk funksjonshemmet på grunn av alder, personer som driver en gård eller økonomisk aktivitet utenfor landbruket og som ikke fritt kan regulere arbeidstiden. Juli

9 Rehabiliteringsytelse (Zasiłek rehabilitacyjny) Forsikrede som ikke lengre har rett til sykepenger men som fremdeles er arbeidsufør, kan få rehabiliteringsytelse. Rehabiliteringsytelsen utbetales den tiden personen trenger for å få tilbake arbeidsevnen, men ikke lengre enn 12 måneder. Beslutning om tildeling av rehabiliteringsytelse treffes av relevant ZUS-avdeling på grunnlag av vurdering fra en ZUS-godkjent lege. Kompensasjonsytelse (Zasiłek wyrównawczy) Kompensasjonsytelse utbetales bare til forsikrede som har ansettelse. Den utbetales til personer som har fått månedslønnen redusert fordi de er under omskolering. Behovet for omskolering vurderes av yrkesmedisinsk senter for vedkommende region (voivodship) eller av en ZUS-godkjent lege. Hva dekkes? Sykepenger I de første 33 dagene mottar arbeidstakeren lønn fra arbeidsgiveren. Ytelsen betales for hver dag de ikke kan arbeide, inkludert helligdager. Den beregnes på grunnlag av 1/30 av månedslønnen. Denne perioden kan ikke overstige 182 dager, eller 270 dager hvis arbeidsuførheten skyldes tuberkulose eller oppstår under svangerskap. Sykepengene kan utgjøre inntil 80 % av beregningsgrunnlaget, og inntil 70 % av beregningsgrunnlaget ved sykehusopphold. Hvis arbeidsuførheten skyldes en arbeidsulykke eller yrkessykdom, hvis den oppstår under svangerskap, eller hvis den skyldes behov for helseundersøkelser eller prosedyrer i forbindelse med celle-, vevseller organdonasjon, utgjør ytelsen 100 % av beregningsgrunnlaget (også under sykehusoppholdet). Kontantstøtte Kontantstøtten utbetales i hele perioden den forsikrede tar seg av barnet selv, dog høyst 60 dager per kalenderår for et barn under 8 år eller et sykt barn under 14 år, og høyst 14 dager per kalenderår for et barn over 14 år eller et annet sykt familiemedlem. Den samlede ytelsesperioden for pleie av barn eller andre familiemedlemmer av ulike årsaker, uansett hvor mange familiemedlemmer som har behov for slik pleie, kan ikke overstige 60 dager (eller 14 dager) per kalenderår. Ytelsen utgjør 80 % av beregningsgrunnlaget. For arbeidstakere tilsvarer ytelsen gjennomsnittslønnen i de siste 12 månedene før arbeidsuførheten oppsto. Rehabiliteringsytelse Rehabiliteringsytelsen utgjør maksimalt 90 % av beregningsgrunnlaget de 90 første dagene, og 75 % av beregningsgrunnlaget i resten av perioden. Hvis arbeidsuførheten skyldes en arbeidsulykke eller yrkessykdom eller oppstår under svangerskap, utgjør ytelsen 100 % av beregningsgrunnlaget for sykepenger. Kompensasjonsytelser Kompensasjonsytelsen utbetales i perioden vedkommende er under omskolering, dog høyst i 24 måneder. Ytelsens størrelse tilsvarer forskjellen mellom den Juli

10 gjennomsnittlige månedslønnen 12 måneder før omskoleringens start og den nedsatte månedslønnen. Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom? En lege med avtale attesterer arbeidsuførheten fra første sykedag. I noen tilfeller vil det måtte foretas en ny undersøkelse av en ZUS-godkjent lege. Den forsikrede skal i henhold til loven levere inn en legeattest til avgiftsbetaleren senest syv dager fra datoen da attesten ble mottatt. Hvis dette kravet ikke overholdes, nedsettes sykepengene og pleieytelsen med 25 % fra og med den åttende dagen etter at attesten ble mottatt. Juli

11 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? Fødselspenger (zasiłek macierzyński) utbetales til alle forsikrede som under sykeforsikringens eller fødselspermisjonens gyldighetstid, føder et barn, tar hånd om et barn under 7 år for å oppdra det og sender inn en søknad om å få adoptere barnet, tar hånd om et barn under 7 år for å oppdra det som en fosterfamilie. Fødselspenger kan også gis til barnets far hvis han er forsikret og barnets mor har brukt minst 14 uker av fødselspermisjonen. I så fall kan hun overføre resten av fødselspermisjonen til barnets far såfremt han har rett på fødselspermisjon, eller om han har avbrutt sin yrkesaktivitet for å passe barnet. Hvis barnets far ikke ønsker å benytte resten av fødselspermisjonen, kan moren ikke forkorte sin permisjon, men har plikt til å bruke den opp. Fødselspenger kan også gis til barnets far hvis han er forsikret, eller til et annet forsikret familiemedlem hvis barnets mor er død eller har gitt fra seg barnet, og/eller disse personene avbryter sitt arbeid eller annen inntektsbringende aktivitet for å ta seg av barnet. Hva dekkes? Det utbetales fødselspenger under fødselspermisjonen. Utbetalingsperioden avhenger av antallet av barn som fødes under en forløsning, og utgjør 20 uker ved fødsel av ett barn, 31 uker ved fødsel av tvillinger, 33 uker ved fødsel av trillinger, 35 uker ved fødsel av firlinger, 37 uker ved fødsel av fem eller flere barn i samme forløsning. Per januar 2010 har en forsikret kvinne etter barnefødsel også rett til fødselspenger i perioden som arbeidsloven fastsetter som en periode med ytterligere fødselspermisjon, av følgende varighet: ved fødsel av ett barn: høyst to uker, ved flerbarnsfødsel: høyst tre uker. Ytelsen utgjør 100 % av beregningsgrunnlaget. For arbeidstakere tilsvarer dette gjennomsnittslønnen de siste 12 månedene før personen måtte slutte i arbeidet. Juli

12 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? Fødselspenger utbetales av ZUS eller av arbeidsgiveren og finansieres av sosialforsikringsfondet. Fødselspenger utbetales på grunnlag av en attest som bekrefter forventet termin for perioden før fødselen, og på grunnlag av fødselsattesten for perioden etter fødselen. Hvis fødselspengene utbetales av ZUS, skal blankett Z-3 brukes. Juli

13 Kapittel V: Ytelser ved uførhet Når har du rett til ytelser ved uførhet? Uførepensjon (renta) gir rett til utbetaling av en kontantytelse ved tap av arbeidsinntekt som følge av arbeidsuførhet. I slike tilfeller får personer som omfattes av denne forsikringen, uførepensjon som kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Følgende ytelser utbetales av uførepensjonsforsikringen: uførepensjon som følge av arbeidsuførhet (renta z tytułu niezdolności do pracy), omskoleringspensjon (renta szkoleniowa), etterlattepensjon (renta rodzinna). Uførepensjon som følge av arbeidsuførhet gis til personer som er erklært helt eller delvis arbeidsufør pga. nedsatt helsetilstand. En person erklæres å være helt arbeidsufør hvis han eller hun har tapt evnen til å utføre enhver form for arbeid. En person erklæres delvis arbeidsufør hvis han eller hun i stor grad har tapt evnen til å utføre arbeid som tilsvarer vedkommendes yrkeskvalifikasjoner. Grunnkriteriet for å ha rett til uførepensjon er at du helt eller delvis er ute av stand til å fungere i et yrke pga. redusert fysikk eller psyke og en prognose at du ikke kommer til å gjenvinne arbeidsførheten etter omskolering. Arbeidsuførheten vurderes for en periode på inntil 5 år, unntatt i tilfeller der den medisinske vurderingen utelukker at tilstanden kan forbedres før utgangen av slik periode. I slike tilfeller vurderes arbeidsuførheten for en lengre periode. Uførepensjon pga. arbeidsuførhet utbetales til personer som oppfyller følgende betingelser: Vedkommende må være arbeidsufør. Vedkommende må kunne dokumentere perioder med og uten pliktig avgiftsinnbetaling. Arbeidsuførheten må være oppstått i perioder som uttrykkelig er nevnt i lovgivningen, f.eks. under en forsikringsperiode eller en periode med lønnet arbeid, ved mottak av arbeidsløshetstrygd eller sosiale ytelser (sykepenger eller pleieytelser) og høyst 18 måneder etter disse perioders opphør. Lengden på periodene med og uten pliktige avgiftsinnbetalinger varierer alt etter i hvilken alder den forsikrede er blitt arbeidsufør: 1 år hvis arbeidsuførheten inntrådte før den forsikrede fylte 20 år, 2 år hvis arbeidsuførheten inntrådte når den forsikrede var mellom 20 og 22 år, 3 år hvis arbeidsuførheten inntrådte når den forsikrede var mellom 22 og 25 år, 4 år hvis arbeidsuførheten inntrådte når den forsikrede var mellom 25 og 30 år, 5 år hvis arbeidsuførheten inntrådte etter at den forsikrede fylte 30 år. Juli

14 For personer som blir arbeidsufør etter fylte 30 år, må den påkrevde femårsperioden falle innenfor de siste ti årene før søknad om uførepensjon ble sendt inn eller før arbeidsuførheten oppsto. Omskoleringspensjon (Renta szkoleniowa) Retten til omskoleringspensjon gis til personer som oppfyller betingelsene for å få uførepensjon, og som har en vurderingsattest som bekrefter at det er hensiktsmessig å skifte yrke pga. manglende evne til å utføre sitt nåværende yrke. Når omskoleringspensjonen er godkjent, vil pensjonskassen henvise vedkommende til arbeidsformidlingen i distriktet (poviat), slik at han/hun kan ta en utdannelse som gjør vedkommende i stand til å utføre et nytt yrke. Omskoleringspensjon innvilges for en periode på 6 måneder, som kan forkortes eller forlengs. Perioden forkortes hvis ansvarlig for distriktet (starost) informerer pensjonskassen om at personen ikke kan omskoleres til et nytt arbeid, personen ikke ønsker omskolering. Den angitte perioden kan forlenges så lenge som kreves for at personen skal kunne omskolere seg til et nytt yrke, men høyst 30 måneder. Det betyr at omskoleringspensjonen kan mottas i inntil 36 måneder. Hva dekkes? Uførepensjonens størrelse beregnes slik: Uførepensjon som følge av full arbeidsuførhet: I. 24 % av grunnbeløpet II. 1,3 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i periodene med avgiftsinnbetaling III. 0,7 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i periodene uten avgiftsinnbetaling IV. 0,7 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i den resterende perioden for å oppnå 25 år i tjeneste, regnet fra den dag søknaden om uførepensjon ble sendt inn, til den dag vedkommende fyller 60 år. Uførepensjon som følge av delvis nedsatt arbeidsevne: 75 % av uførepensjonen som følge av arbeidsuførhet. Uførepensjon som følge av full arbeidsuførhet og manglende evne til klare seg selv, med ytterligere pleieytelse. Omskoleringspensjon: 75 % av beregningsgrunnlaget for uførepensjon. Beløpet kan imidlertid ikke være lavere enn laveste uførepensjon som gis som følge av delvis nedsatt arbeidsevne. Juli

15 Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet? Arbeidsuførheten vurderes av en lege som er godkjent av Sosialforsikringsinstituttet (ZUS), i form av et offisielt dokument eller en offisiell vurdering. Legen gir en vurdering som gjør det mulig for relevant pensjonskasse å treffe beslutning om ytelsens størrelse, som avhenger av graden av arbeidsuførhet. Du kan påklage legens vurdering. Klagen sendes til vurderingsgruppen i ZUS senest 14 dager etter at du har mottatt vurderingen. Klagen skal sendes til vedkommende ZUS-enhet som har ansvar for området der du er bosatt. Juli

16 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser Når har du rett til aldersytelser? Under reformen av den polske sykeforsikringsordningen i 1999 ble det innført ulike kriterier for rett til alderspensjon (emerytura), alt etter den forsikredes alder. Av denne grunn gjelder ulike bestemmelser for følgende tre aldersgrupper: personer født før 1. januar 1949 personer født mellom 1. januar 1949 og 31. desember 1968 personer født etter 31. desember 1968 Personer født før 1. januar 1949 har rett til alderspensjon hvis følgende betingelser er oppfylt: Vedkommende har nådd pensjonsalderen, dvs. 60 år for kvinner og 65 år for menn. Vedkommende kan dokumentere å ha vært forsikret den tiden som kreves, dvs. 20 år for kvinner og 25 år for menn. Per 1. januar 2013 vil pensjonsalderen øke gradvis med en måned per tre måneder for hvert årskull, fram til den når 67 for både menn og kvinner. De første personene som berøres av denne økningen, er dem som født i 1953 (kvinner) og 1949 (menn). Rett til alderspensjon kan også oppnås etter en forsikringsperiode på 15 år for kvinner og 20 år for menn. Hvis alderspensjonen for disse personer er lavere enn minstepensjonen som garanteres av ZUS, vil beløpet imidlertid ikke økes til minstepensjonen. Personer født før 1. januar 1949 kan også ha rett til førtidspensjon hvis følgende betingelser er oppfylt: Kvinner: har fylt 55 år og kan dokumentere at hun har vært innmeldt i forsikringsordningen i minst 30 år med og uten pliktig avgiftsinnbetaling, eller minst 20 år med og uten pliktig avgiftsinnbetaling hvis hun er erklært helt arbeidsufør. Menn: har fylt 60 år og kan dokumentere at han har vært innmeldt i forsikringsordningen i minst 35 år med og uten pliktig avgiftsinnbetaling eller minst 25 år med og uten avgiftsinnbetaling, hvis han er erklært helt arbeidsufør. Førtidspensjon kan også gis til personer som kan dokumentere at de har vært innmeldt i forsikringsordningen i 20 år (kvinner) eller 25 år (menn), hvis de i minst 15 år (i visse tilfeller 10 år) har arbeidet under særskilte omstendigheter eller har hatt en viss type tjeneste. Personer som oppfyller disse betingelsene, kan gå av med pensjon når de når aldersgrensen for sine respektive yrkesgrupper som fastsatt i reglene for pensjonsalder for arbeidstakere som arbeider under særskilte omstendigheter eller som har hatt en viss type tjeneste. Betingelsene for å oppnå alderspensjon er også gunstigere for visse kategorier av forsikrede, f.eks. krigsinvalide eller soldater, offentlig ansatte, lærere, gruvearbeidere og jernbanearbeidere. Juli

17 Personer født mellom 1. januar 1949 og 31. desember 1968 kan pensjonere seg tidligere på samme betingelser som nevnt ovenfor, forutsatt at de oppfyller følgende to betingelser: Vedkommende har ikke vært innmeldt i en åpen pensjonskasse. Vedkommende oppfyller betingelsene for å få alderspensjon per 31. desember Forsikrede personer som er født etter 31. desember 1948, og som innen 31. desember 2008 ikke har nådd den påkrevde pensjonsalderen for å få alderspensjon (fordi arbeidet ble utført under særskilte omstendigheter eller de har hatt en viss type tjeneste eller et kreativt eller kunstnerisk yrke), alderspensjon for gruvearbeidere, alderspensjon pga. gruvearbeid i visse perioder eller alderspensjon for jernbanearbeidere, kan gå av med pensjon før de fyller 60 år (for kvinner) eller 65 år (for menn) hvis de den 1. januar 1999 kunne dokumentere at de i en viss periode har arbeidet under særskilte omstendigheter eller har hatt en viss type tjeneste og dermed har oppnådd rett til alderspensjon før fylte 60 år (kvinner) og 65 år (menn), periodene med og uten pliktig avgiftsinnbetaling utgjør minst 20 år (kvinner) og 25 år (menn). Per 2009 har enkelte arbeidstakere som er blitt ansatt før 1. januar 1999 og/eller etter den 31. desember 2008 og som har arbeidet under særskilte omstendigheter eller har hatt en viss type tjeneste, rett til overgangspensjon (emerytura pomostowa). Overgangspensjon kan gis til personer som bl.a. er fylt 55 år (kvinner) eller 60 år (menn), og som har en forsikringsperiode på minst 20 år (kvinner) og 25 år (menn), herunder minst 15 års arbeid under særskilte omstendigheter eller i en viss type tjeneste. At ansettelsesforholdet er opphørt er en annen betingelse for at pensjonen skal gis. Pensjonsbeløpet beregnes på samme måte som beløpet for den «nye» pensjonsordningen. Men uavhengig av en viss persons pensjonsalder tas alltid gjennomsnittlig forventet levetid for personer på 60 år i betraktning. Retten til overgangspensjon utløper dagen før en person får rett til alderspensjon, eller dagen før lovfestet pensjonsalder hvis vedkommende ikke har rett til alderspensjon. Personer født etter 31. desember 1968 har rett på alderspensjon når de fyller 60 år (kvinner) eller 65 år (menn). Her foreligger ingen krav om minste forsikringsperiode for å ha rett til pensjon. For denne kategorien av forsikrede fastsettes alderspensjonsbeløpet ved å dividere beregningsgrunnlaget med gjennomsnittlig forventet levealder for personer i samme alder som den forsikrede på pensjonstidspunktet. Hva dekkes? Alderspensjonens størrelse avhenger av følgende faktorer: størrelsen på beregningsgrunnlaget, antall dokumenterte perioder med og uten pliktige avgiftsinnbetalinger, det faktiske beregningsgrunnlaget på tidspunktet for oppnåelsen av pensjonsrett. Juli

18 Alderspensjon beregnes på grunnlag av avgifter til sosial- eller alderspensjonforsikringen i samsvar med bestemmelsene i polsk lovgivning og som betales inn i løpet av 10 sammenhengende kalenderår i løpet av de siste 20 årene før søknaden om pensjon sendes inn. Den forsikrede kan også be om at gjennomsnittlig avgiftsinnbetaling til sosialforsikringen i 20 valgfrie kalenderår i løpet av hele forsikringsperioden, legges til grunn for alderspensjonen. Beregningsgrunnlaget for alderspensjonen fastsettes ved å multiplisere beregningsgrunnlagets individuelle koeffisient med grunnbeløpet. Grunnbeløpet svarer til 100 % av gjennomsnittslønnen minus avgiftene til sosialforsikringen som er innbetalt i det foregående kalenderåret. Grunnbeløpet fastsettes på årsbasis og gjelder fra 1. mars hvert kalenderår til slutten av februar det påfølgende kalenderår. Alderspensjonen beløper seg til 24 % av grunnbeløpet som fastsatt i samsvar med det overstående, 1,3 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i perioder med innbetaling av avgifter, 0,7 % av beregningsgrunnlaget for hvert år i perioder uten innbetaling av avgifter, med forbehold om særregler Den laveste lovfestede pensjonen er PLN 799,18 (EUR 189), og den høyeste er 100 % av referanselønnen. Antallet perioder uten innbetaling av avgifter som tas med i beregningen, er begrenset til 1/3 av periodene med innbetaling av avgifter. For personer født etter 31. desember 1968 svarer pensjonsberegningsgrunnlaget til summen av avgiftene som den forsikrede har betalt inntil slutten av måneden før måneden da han eller hun oppnår rett til alderspensjonen. I dette beløpet inngår avgifter til alderspensjonsforsikring, årlig indeksering og indeksert startkapital (hvis den forsikrede var innmeldt i forsikringsordningen før 1. januar 1999). Den forsikredes alder på pensjonstidspunktet uttrykkes i år og måneder. Gjennomsnittlig forventet levealder er et statistisk tall som benyttes til å bestemme hvor mange måneder en alderspensjon i gjennomsnitt skal utbetales. Selv om dette antallet måneder overskrides, påvirker det ikke beløpet eller prinsippet om indeksering av den fremtidige pensjonen. Hvordan får du tilgang til aldersytelser? Alle som betaler avgifter skal senest sju dager etter at kravet om forsikring oppstår (dvs. ved inngåelse av arbeidskontrakt for arbeidstakere eller ved opprettelse av egen virksomhet som selvstendig næringsdrivende), sende inn en søknad om medlemskap i en sosialforsikringsordning. Alle som er pålagt å ha en obligatorisk alderspensjonseller uføreforsikring, må sende inn slik søknad. Personer som har en frivillig trygdeordning, kan sende inn søknad når de ønsker det. Søknader om sosialforsikring må sendes til ZUS på en særskilt elektronisk blankett Juli

19 som er utarbeidet av ZUS og gjort tilgjengelig for den forsikrede. En utskrift kan også brukes om den er av god kvalitet. Juli

20 Kapittel VII: Etterlatteytelser Når har du rett til etterlatteytelser? Etterlattepensjon (renta rodzinna) utbetales til familiemedlemmer som overlever en forsikret som på dødstidspunktet mottok alders- eller uførepensjon som følge av arbeidsuførhet, eller familiemedlemmer til en forsikret som oppfylte betingelsene for å søke om alders- eller uførepensjon som følge av arbeidsuførhet. Ved vurdering av retten til etterlattepensjon antas det at den avdøde var helt arbeidsufør. Følgende personer har rett til etterlattepensjon: Barn, herunder den forsikredes og ektefellens barn samt adoptivbarn som ikke er fylt 16 år, eller 25 år, hvis det er under utdannelse. Pensjonen utbetales uten hensyn til alderen på barn som er erklært helt arbeidsufør innen det er fylt 16 år, eller 25 år, hvis det fremdeles var under utdannelse. Barnebarn, søsken og andre barn som er oppvokst hos den forsikrede, før de blir myndige, hvis de oppfyller følgende to betingelser: I. de er blitt innlemmet i familien senest ett år før den forsikredes eller pensjonistens død, med mindre dødsfallet skyldes en ulykke II. de har ikke rett til noen form for pensjon hvis de overlever sine foreldre, hvis deres foreldre er ute av stand til å forsørge dem, eller hvis arbeidstakeren, pensjonisten eller dennes ektefelle er utpekt til verge. Enken/enkemannen hvis hun/han på tidspunktet for ektefelles død har fylt 50 år eller er arbeidsufør. Hvis han/hun ikke har nådd denne alderen, men forsørger minst ett barn, barnebarn eller søsken som er under 16 år, og som har rett til etterlattepensjon etter den avdøde, har han/hun på samme måte rett til pensjon. Hvis avdødes barn, barnebarn eller søsken er under utdannelse, har enken/enkemannen på samme måte rett til etterlattepensjon inntil barnet fyller 18 år. Enken/enkemannen har også rett til pensjon hvis han/hun forsørger et barn som er helt arbeidsufør. En enke/enkemann som har fylt 50 år og som blir arbeidsufør mindre enn 5 år etter ektefellens død eller etter at han/hun ikke lenger forsørger et barn under 16 år (18 år, hvis barnet er under utdannelse) eller et barn som er erklært helt arbeidsufør, har også rett til etterlattepensjon. Skilte, enker/enkemenn som på tidspunktet for ektefellens død ikke bodde sammen med ektefellen, har rett til etterlattepensjon hvis vedkommende utover å oppfylle betingelsene om å være enke/enkemann på tidspunktet for ektefellens død, fikk underholdsbidrag som følge av en dom eller en rettslig avtale. Foreldre har rett til etterlattepensjon hvis de oppfyller de samme betingelser som enken/enkemannen, eller hvis det avdøde barnet bidro vesentlig til underholdet. En enke, enkemann eller et barn mister ikke retten til etterlattepensjon selv om de gifter seg (på nytt). Gravferdsstønad (Zasiłek pogrzebowy) Gravferdsstønad ytes om avdød er en forsikret person, en person som mottar alderspensjon eller uførepensjon, Juli