Dine trygderettigheter. i Liechtenstein

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dine trygderettigheter. i Liechtenstein"

Transkript

1 Dine trygderettigheter i Liechtenstein

2 Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social Protection). Du finner mer informasjon om MISSOC-nettverket på følgende adresse: Denne veiledningen gir en generell beskrivelse av trygdeordningene i de respektive landene. Nærmere informasjon er tilgjengelig via andre MISSOC-publikasjoner, som alle er tilgjengelige på den ovennevnte nettadressen. Du kan også kontakte de relevante myndighetene og institusjonene som står oppført i vedlegg til denne veiledningen. Verken Europakommisjonen eller noen person som handler på vegne av Kommisjonen, kan holdes ansvarlig for bruken av informasjonen i denne publikasjonen. Den europeiske union, 2012 Gjengivelse er tillatt med kildeangivelse. Juli

3 Innholdsfortegnelse Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering... 4 Innledning... 4 Organisering av sosialomsorgen... 4 Finansiering... 5 Kapittel II: Helsetjenester... 6 Når har du rett til helsetjenester?... 6 Hva dekkes?... 6 Hvordan får du tilgang til helsetjenester?... 6 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom... 8 Når har du rett til kontantytelser ved sykdom?... 8 Hva dekkes?... 8 Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom?... 8 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon... 9 Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?... 9 Hva dekkes?... 9 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?... 9 Kapittel V: Ytelser ved uførhet...10 Når har du rett til ytelser ved uførhet?...10 Hva dekkes?...10 Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet?...12 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser...13 Når har du rett til aldersytelser?...13 Hva dekkes?...13 Hvordan får du tilgang til aldersytelser?...14 Kapittel VII: Etterlatteytelser...15 Når har du rett til etterlatteytelser?...15 Hva dekkes?...15 Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser?...16 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer...17 Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer?...17 Hva dekkes?...17 Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller yrkessykdom?...18 Kapittel IX: Familieytelser...19 Når har du rett til familieytelser?...19 Hva dekkes?...19 Hvordan får du tilgang til familieytelser?...19 Kapittel X: Arbeidsløshet...20 Når har du rett til ytelser ved arbeidsløshet?...20 Hva dekkes?...20 Hvordan får du tilgang til ytelser ved arbeidsløshet?...21 Kapittel XI: Garantert minsteinntekt...23 Når har du rett til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...23 Hva dekkes?...23 Hvordan får du tilgang til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...24 Kapittel XII: Langtidspleie...25 Når har du rett til langtidspleie?...25 Hva dekkes?...25 Hvordan får du tilgang til langtidspleie?...25 Vedlegg : Nyttige adresser og nettsteder...26 Juli

4 Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering Innledning Oversikt Trygdesystemet i Liechtenstein omfatter en rekke ytelser som hovedsakelig finansieres av medlemsavgifter og/eller arbeidsgiveravgifter og delvis av statlige tilskudd. Registrering Arbeidsgiveren skal utføre formalitetene som kreves for å sikre at arbeidstakerne dekkes av trygdeordningen. Selvstendig næringsdrivende og arbeidsløse må selv registrere seg hos de aktuelle trygdeinstitusjonene. Klager Trygdeinstitusjonenes beslutninger kan ankes til domstolene eller myndighetene. Fremgangsmåten for å anke og tidsfristen avhenger av hvilken type trygd det gjelder. Når trygdeinstitusjonen informerer om sine beslutninger, opplyser den samtidig om hvilken klageadgang som finnes. Organisering av sosialomsorgen I Liechtenstein har ulike departementer ansvar for ulike trygdeområder. Finansdepartementet (Amt für Volkswirtschaft) er ansvarlig både for innenlandske og utenlandske økonomiske forhold og for arbeidsløshetstrygden. Finanstilsynets (Finanzmarktaufsicht) avdeling for tilsyn med forsikringsforetak og pensjonskasser er ansvarlig for den yrkesrelaterte ordningen med hensyn til ytelser ved alderdom, uførhet og dødsfall. Finanstilsynet, som er en uavhengig institusjon underlagt offentlig lovgivning, fører dessuten tilsyn med pensjonskassene. Helsedepartementet (Amt für Gesundheit) fører tilsyn med private forsikringsselskaper som tilbyr syke- og ulykkestrygd. Helsedepartementet yter behovsprøvde statstilskudd til syketrygdpremier for de enkelte trygdemedlemmene. Leverandørene av syketrygd som er godkjent av staten (tre stk.), er medlemmer av Liechtensteins sykekasseforbund. Leverandører av ulykkestrygd som er registrert og godkjent av helsedepartementet (åtte til sammen), må undertegne en avtale som regulerer samarbeidet dem imellom. Helsedepartementet er også ansvarlig for å innvilge behovsprøvde ytelser ved svangerskap og fødsel til mødre som ikke har rett til sykepenger (Taggeld) fra syketrygden. Kassene for alders- og etterlattetrygd, kassen for uføretrygd og kompensasjonskassen for familier er tre uavhengige offentlige institusjoner (AHV-IV-FAK-Anstalten). I praksis er de imidlertid samlet i et felles direktorat. De er under tilsyn av regjeringen og parlamentet. AHV-IV-FAK-Anstalten-institusjonene administrerer den såkalte første søylen innen pensjonsforsikring som omfatter ytelser ved alderdom, uførhet og Juli

5 dødsfall (en universell nasjonal trygdeordning for alle som bor og arbeider i landet). Denne første søylen suppleres av den obligatoriske yrkesrelaterte ordningen for arbeidstakere (den andre søylen) og av frivillig forsikring (den tredje søylen). FAK-Anstalt utbetaler engangsytelser ved barnefødsler, månedlig barnetrygd, differensierte ytelser (som supplerer lavere ytelser fra andre land) og ytelser til eneforsørgere. AHV-IV-FAK-Anstalten utbetaler også tilleggsytelser til personer som forsørges av pensjonister, og i form av pleietilskudd, ytelser til blinde, støtte og omsorgstilskudd samt rehabiliteringstiltak. Sosialdepartementet (Amt für Soziale Dienste) utfører utøvende og administrative oppgaver og ivaretar den psykososiale omsorgen for befolkningen i tråd med Loven om sosialhjelp (Sozialhilfegesetz) og Loven om de unge (Jugendgesetz). Sosialdepartementet er et allsidig organ som er tilgjengelig for barn, ungdom og voksne som har personlige eller økonomiske problemer. Det tilbyr individuell rådgivning, omsorg og behandling, økonomisk støtte og andre naturalytelser. Finansiering Hvis du er arbeidstaker, er arbeidsgiveren ansvarlig for den løpende innbetalingen av avgifter. Din andel av avgiften trekkes fra lønnen og overføres til vedkommende trygdeinstitusjon sammen med arbeidsgiverens avgift. Selvstendig næringsdrivende, arbeidsløse eller frivillige trygdemedlemmer betaler inn avgifter direkte til vedkommende trygdeinstitusjon. Avgifter til ordningen for arbeidsulykker og yrkessykdommer innbetales av arbeidsgiveren, mens avgifter til den ikke-arbeidsrelaterte ulykkesforsikringsordningen trekkes fra lønnen i form av en viss prosentandel. Juli

6 Kapittel II: Helsetjenester Når har du rett til helsetjenester? Syketrygden i Liechtenstein gir beskyttelse ved sykdom, blant annet i form av naturalytelser (helsetjenester). Alle personer som er bosatt eller driver økonomisk virksomhet (som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende) i Liechtenstein, må være omfattet av syketrygden. Hver enkelt må selv registrere seg i en syketrygdkasse. Avgiftene (premiene) innbetales for hvert enkelt trygdemedlem (i et individuelt system). Medlemmene i trygdekassen er dekket fra første medlemsdag uten betingelser og uavhengig av om de allerede lider av sykdommer. Det er ikke noe krav om minste opptjeningstid. Tre syketrygdkasser (private forsikringsinstitusjoner) i Liechtenstein har statlig konsesjon til å administrere den lovfestede syketrygden. Hva dekkes? Syketrygden dekker forebyggende undersøkelser, undersøkelser og behandling utført av lege, kiropraktor eller, etter henvisning fra lege, annet helsepersonell (f.eks. fysioterapeuter eller organisasjoner som tilbyr hjemmebasert pleie) samt legemidler, medisinske produkter og analyser foreskrevet av lege. Legemidler må foreskrives av en lege i henhold til en særlig liste (herunder generiske legemidler, dvs. legemidler som er like virksomme og kan brukes i stedet for det opprinnelige produktet). Hvis det er medisinsk begrunnet, garanteres også undersøkelser, behandling og pleie som finner sted på sykehus eller poliklinikk (generelle avdelinger), kurbehandling foreskrevet av lege (CHF 10 (EUR 8,33) per dag i høyst 21 dager i året). Når ambulansetransport er påkrevd, kan dette også dekkes av syketrygdkassen. Det er mulig å tegne en frivillig forsikring som dekker tannpleie. Syketrygden kan dekke nødvendige behandlinger som følge av alvorlige og uunngåelige tyggeproblemer eller andre alvorlige sykdommer eller konsekvensene av disse. Særlige regler gjelder for skolebarn. Hvordan får du tilgang til helsetjenester? I Liechtenstein bygger trygdesystemet på avtaleprinsippet og trygdemedlemmenes frie valg av forsikringsinstitusjon. Trygdemedlemmer kan velge alle leger som har fått lisens til å drive legepraksis fra Helsedepartementet og som har inngått en avtale med sykekasseforbundet. Dermed er det fritt valg mellom alle leger, spesialister og sykehus som har inngått avtale. Hvis sykekasseforbundet i Liechtenstein har inngått en avtale med en poliklinisk behandler, dekkes 100 % av utgiftene som påløper, i henhold til avtalt eller lovfestet takst. Når det ikke foreligger en slik avtale, må trygdemedlemmet betale utgiftene for helsetjenestene, hvorav 50 % dekkes i henhold til taksten. Sykekassene tilbyr en Juli

7 tilleggsforsikring som dekker den andre halvdelen av utgiftene i henhold til gjeldende takst. Regjeringen i Liechtenstein inngår takstavtaler med sykehusene. Hvis trygdemedlemmet velger et sykehus som har inngått en slik avtale, dekkes utgiftene til undersøkelser, behandlinger, måltider og innleggelse i den generelle delen av sykehuset fullt ut. Utgifter til behandling på sykehus uten avtale dekkes derimot bare delvis. Alt etter alder og hvilken form for kostnadsdeling (egenandel) trygdemedlemmet har valgt, må han eller hun betale et fast beløp på CHF 200 (EUR 167) i 2011 (obligatorisk) per kalenderår eller høyst CHF (EUR 1 250) i 2011 (frivillig) og bære 10 % av utgiftene som overstiger det faste årlige beløpet. Egenandelen skal ikke overstige CHF 600 (EUR 500) per år. Trygdemedlemmer som allerede har nådd vanlig pensjonsalder, må betale en egenandel på 50 %. Det skal ikke betales egenandel for barn under 20 år, kronisk syke (i henhold til indikasjonslisten) eller for undersøkelser som skal forebygge sykdom. Juli

8 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom Når har du rett til kontantytelser ved sykdom? Hvis du er trygdemedlem og ute at stand til å arbeide på grunn av sykdom (arbeidsuførhetsgrad på minst 50 %), kan du ha rett til sykepenger. Alle arbeidstakere over 15 år som arbeider i Liechtenstein for en arbeidsgiver med hovedkontor eller avdeling i Liechtenstein, er medlem i en trygdeordning som gir dem rett til sykepenger. Personer hvis inntekt overstiger taket for trygdemedlemmer på CHF (EUR ), og personer som arbeider mindre enn åtte timer per uke eller i mindre enn tre måneder, er unntatt fra obligatorisk trygdemedlemskap. De som ikke er obligatorisk medlem (herunder selvstendig næringsdrivende), kan tegne frivillig trygdemedlemskap. Arbeidsgiveren og arbeidstakeren kan bli enige om å utsette utbetalingen av sykepengene fra syketrygden hvis arbeidsgiveren fortsetter å betale ut lønn under sykdommen. Arbeidsgiveren kan høyst gjøre dette i 360 dager. Hva dekkes? Sykepenger utbetales fra den andre sykedagen til den berørte kan begynne å arbeide igjen. Daglige sykepenger utbetales i høyst 720 dager i løpet av en periode på 900 sammenhengende dager. Hvis du er helt arbeidsufør, utgjør ytelsen minst 80 % av lønnen du ellers ville ha mottatt. Arbeidsløse kan bytte ut den eksisterende kollektive trygdeordningen med en individuell forsikring der sykepengene utbetales fra den 31. dagen. I de første 30 dagene hvor de er syke, fortsetter de å motta arbeidsløshetsytelse (Arbeitslosenentschädigung). I så tilfelle fungerer arbeidsløshetskassen som "arbeidsgiver". Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom? Det er arbeidsgiverens ansvar å melde arbeidstakerne inn i syketrygdordningen slik at de har rett til sykepenger. Arbeidsuførhet skal dokumenteres av en lege. Juli

9 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? Syketrygden gir naturalytelser og/eller kontantytelser til kvinner som er arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende, og til kvinner bosatt i Liechtenstein. Hva dekkes? Naturalytelser Syketrygden dekker fødselshjelp av lege og jordmor og nødvendige kontroller under svangerskapet og i de første ti ukene etter fødselen (jf. delen om helsetjenester). Trygdemedlemmer trenger heller ikke å betale for helsetjenester i forbindelse med svangerskapet. Fødselspermisjon og ytelser til mor og far ved svangerskap og fødsel Alle ytelser som sykekassene dekker ved sykdom, dekkes også under svangerskap og fødsel. Alle kvinner som har rett til inntektsbestemte ytelser, får dermed utbetalt obligatoriske sykepenger (Krankentaggeld). Sykepengene utgjør minst 80 % av den tapte inntekten, inklusive vanlige tilleggsytelser. Kvinner som har vært medlemmer i en sykekasse i minst 270 dager frem til fødselen, har rett til sykepenger i 20 uker. Minst 16 av disse må finne sted etter fødselen. Skattefinansierte og inntektsbaserte fødselspenger (Mutterschaftszulage) utbetales til kvinner som er bosatt i Liechtenstein og ikke er i lønnet arbeid (eller som et differensiert tillegg til kvinner som er i arbeid og mottar mindre i sykepenger). Beløpet avhenger av ektefellens inntekt og antall barn. Fødselspengene utgjør minst CHF 500 (EUR 417) og høyst CHF (EUR 3 751). Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? Naturalytelser fås via ansvarlig lege. Du søker om sykepenger hos vedkommende sykekasse og om fødselspenger hos Helsedepartementet. Juli

10 Kapittel V: Ytelser ved uførhet Når har du rett til ytelser ved uførhet? Struktur med tre søyler En person anses som ufør hvis hans eller hennes inntektsevne er varig svekket som følge av vedkommendes helsesituasjon. Det finnes ingen yrkesrelatert uførepensjon, men en generell pensjon for personer som er arbeidsuføre. Uføretrygdordningen (Invalidenversicherung) er bygget på tre søyler. Du dekkes av den "første søylen" hvis du er yrkesaktiv i Liechtenstein (som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende), eller hvis du er bosatt i Liechtenstein uten å være yrkesaktiv (f.eks. partneren til en yrkesaktiv person som også må betale obligatorisk trygdeavgift). For å være berettiget til å motta uførepensjon må du ha betalt inn avgifter i minst ett år. Hvis årsinntekten din overstiger en viss grense, dekkes du også av den "andre søylen" (den yrkesrelaterte ordningen). Selvstendig næringsdrivende kan frivillig tegne medlemskap i den yrkesrelaterte ordningen som de ansatte er omfattet av. Når det gjelder trygd under den andre søylen, trekkes et fradrag fra årsinntekten for å unngå dobbel avgiftsbetaling under den første og andre søylen. Du kan tegne en frivillig forsikring under den "tredje søylen" (f.eks. privat individuell forsikring). Grad av uførhet Graden av uførhet fastsettes ved å sammenligne inntektene til uføre og ikke-uføre. Den inntekten som en person "kunne forvente å tjene som ufør" ("uføreinntekt", Invalideneinkommen), sammenlignes med det vedkommende "forventet å tjene som frisk" ("frisk persons inntekt" eller Valideneinkommen) for å vurdere uførheten. "Tap av inntekt som følge av uførhet" (differansen mellom den friske og den uføres inntekt), uttrykt som prosentandel av den friske personens inntekt, tilsvarer graden av uførhet. Man må ha en uførhetsgrad på minst 40 % for å ha rett til uførepensjon. Hva dekkes? Uføreforsikring (første søyle) Uføreforsikring omfatter reintegreringstiltak og pensjoner i henhold til prinsippet om "rehabilitering før pensjon". Det første reintegreringstiltaket går ut på å prøve å finne en ny jobb til den uføre (f.eks. omskolering med daglig støtte, yrkesveiledning, arbeidsformidling, arbeidstrening, lønnstilskudd til arbeidsgivere som ansetter funksjonshemmede, tilpassing av arbeidsplassen og andre hjelpemidler). Juli

11 Hvis reintegreringen ikke lykkes, har trygdemedlemmet (hvis det er innbetalt avgifter for minst ett år) rett til uførepensjon. Pensjonen avhenger først og fremst av medlemsperioden og innbetalte avgifter (delvis også krediterte avgifter). Formålet med pensjonen er at den skal dekke stønadsmottakerens grunnleggende behov. Pensjonsbeløpet beregnes på grunnlag av to faktorer, dvs. avgiftsperioden og den såkalte gjennomsnittlige pensjonsgivende årsinntekten. Hvis avgiftene er innbetalt til fulle (dvs. uavbrutt fra 20-årsalderen til uførheten inntreffer), har trygdemedlemmet rett til full pensjon (Vollrente). Grunnpensjonen (Stammrente) utgjør minst CHF (EUR 967) og høyst CHF (EUR 1 934) per måned. Hvis avgiftsinnbetalingen har vært avbrutt, er trygdemedlemmet berettiget til delpensjon (Teilrente). Pensjonsbeløpet avhenger av den gjennomsnittlige pensjonsgivende årsinntekten. Den består både av inntekten i hele (den aktive) medlemsperioden og av avgifter fra ikkeaktive perioder. Perioder hvor medlemmet har hatt omsorg for barn eller tatt seg av pleietrengende, krediteres som fiktive inntekter. Disse fire faktorene deles likt mellom ektefeller ("oppdeling") gjennom hele ekteskapet, så lenge begge er pensjonsberettigede, eller frem til en skilsmisse. Hvis uførheten inntreffer før den berørte fyller 45 år, økes den gjennomsnittlige pensjonsgivende årsinntekten med et såkalt "karrieretillegg" (Karrierezuschlag). Som nevnt over kan pensjonsbeløpet også avhenge av graden av uførhet: Ved en uførhetsgrad på 40 % utbetales en firedel av pensjonen, ved 50 % uførhet utbetales halve pensjonen, og fra en uførhetsgrad på 67 % utbetales hele uførepensjonen. Pensjonen utbetales bare når den berørte har vært ufør i ett år og etter all sannsynlighet vil fortsette å være det. Den utbetales til uførheten opphører, eller til den erstattes av en alderspensjon. Pensjonen utbetales 13 ganger i året. I desember hvert år betales den ut dobbelt (såkalt julebonus, Weihnachtsgeld). Stønadsmottakeren har ikke rett til å motta forsørgertillegg for ektefelle. Det kan imidlertid innvilges et forsørgertillegg for barn, og dette utgjør 40 % av minstebeløpet i den gjeldende pensjonsskalaen. I tillegg kan pleietilskudd (Hilflosenentschädigungen), tilleggsytelser til pensjonister (Ergänzungsleistungen) og støtte til blinde (Blindenbeihilfe) innvilges. Yrkesrelatert ordning (andre søyle) Den obligatoriske yrkesrelaterte ordningen har til formål å opprettholde stønadsmottakerens eksisterende levestandard. Den yrkesrelaterte uførepensjonen (Invalidenrente) beregnes på grunnlag av den delen av lønnen som krediteres for trygdeformål (med fradrag av et fribeløp på CHF (EUR ). Ved uførhet utbetaler forsikringsinstitusjonen en minstepensjon som tilsvarer 30 % av den krediterte lønnen hvert år (pluss barnepensjon, Kinderrente). Dette beløpet gjelder ved full uførhet. Ved delvis uførhet fastsettes et lavere pensjonsbeløp som varierer etter graden av uførhet. Juli

12 Det er mulig å motta en yrkesrelatert uførepensjon til man når pensjonsalderen, hvor retten til alderspensjon trer i kraft. I enkelte tilfeller kan uførepensjonen utbetales som et engangsbeløp. Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet? Uførheten vurderes av et kompetent organ. Det er mulig å vurdere uførheten på nytt hvis helsesituasjonen endrer seg betydelig. Søknad om ytelser sendes til vedkommende trygdeforvaltningsorgan. Juli

13 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser Når har du rett til aldersytelser? Alderstrygden er basert på en struktur med tre søyler (som beskrevet i delen om uførhet). Trygdemedlemmer må ha betalt inn avgifter i minst ett år for å ha rett til alderspensjon under den første søylen. Vanlig pensjonsalder for menn og kvinner er 64 år. De fleksible pensjonsordningene innebærer at menn og kvinner kan velge å pensjonere seg fra de er 60 år (førtidspensjon) og 70 år (utsatt pensjon) uavhengig av sine ektefeller. Førtidspensjonen reduseres varig i tilsvarende grad, dvs. også etter at vanlig pensjonsalder er nådd. Reduksjonen kan være så stor som 16,5 % når den berørte pensjoneres ved 60-årsalderen (eller lavere hvis personen pensjonerer seg ved en alder som ligger nærmere den vanlige pensjonsalderen på 64 år). Motsatt økes beløpet aktuarisk når den berørte pensjonerer seg på et senere tidspunkt. Økningen kan ligge mellom 5,22 % for ett års utsettelse og 40,71 for en utsettelse på seks år (fra vanlig pensjonsalder på 64 år til 70 år). Arbeidstakere som har fylt 23 år, som dekkes under den første søylen og som er ansatt på ubestemt tid eller i en periode på over tre måneder, omfattes av en obligatorisk yrkesrelatert alderstrygdordning. Dette gjelder imidlertid ikke arbeidstakere som tjener mindre enn CHF (EUR ). Pensjonsalderen i den yrkesrelaterte ordningen (andre søyle) er den samme som pensjonsalderen under første søyle. Førtidspensjon og utsatt pensjon er også mulig. Hva dekkes? Alderstrygd (første søyle) Pensjonsbeløpet beregnes på grunnlag av to faktorer: avgiftsperioden (medlemsperioden) og den såkalte gjennomsnittlige pensjonsgivende årsinntekten. Hvis avgiftene er innbetalt uavbrutt fra 20-årsalderen til pensjonsalderen, har trygdemedlemmet rett til full pensjon (Vollrente). Pensjonsformel nr. 43 får anvendelse, noe som innebærer at grunnpensjonen (Stammrente) utgjør minst CHF (EUR 967) og høyst CHF (EUR 1 934) per måned. Hvis det har vært avbrudd i avgiftsinnbetalingen, er trygdemedlemmet berettiget til delpensjon (Teilrente), i henhold til en pensjonsformel mellom 1 og 42. Pensjonsbeløpet avhenger av den gjennomsnittlige pensjonsgivende årsinntekten. Den består både av inntekten i hele (den aktive) medlemsperioden og avgifter fra ikkeaktive perioder. Perioder hvor medlemmet har hatt omsorg for barn eller tatt seg av pleietrengende, krediteres som fiktive inntekter. Disse fire faktorene deles likt mellom ektefeller ("oppdeling") gjennom hele ekteskapet (forutsatt at ekteparet hadde trygdemedlemskap i Liechtenstein i disse årene), så lenge begge er pensjonsberettigede, eller frem til en skilsmisse. Juli

14 Det er mulig å få utbetalt en delpensjon på forskudd i stedet for en full pensjon. Den resterende delen kan utbetales senere som førtidspensjon, vanlig alderspensjon eller utsatt alderspensjon. Pensjonen utbetales 13 ganger i året. I desember hvert år betales den ut dobbelt (såkalt julebonus, Weihnachtsgeld). Annethvert år justeres pensjonen i tråd med prisog lønnsøkningen. Det kan også utbetales et forsørgertillegg for barn, som tilsvarer 40 % av minstebeløpet i den gjeldende pensjonsformelen (i pensjonsskalaen). Alderspensjonister som er bosatt i Liechtenstein, har også rett til å få dekket deler av utgiftene til visse hjelpemidler, f.eks. høreapparater. Yrkesrelatert pensjonsordning (andre søyle) Alderspensjonene under den yrkesrelaterte ordningen (andre søyle) fastsettes på grunnlag av samlet oppspart kapital. Hvert trygdemedlem sparer til alderspensjonen ved at en andel av pensjonsavgiftene settes inn på en individuell pensjonskonto. Pensjonskassen kan også utbetale et engangsbeløp i stedet for en vanlig pensjon (livrente). Hvordan får du tilgang til aldersytelser? Søknad om aldersytelser sendes til vedkommende trygdeforvaltningsorgan. Søknad om yrkesrelatert pensjon sendes inn til de yrkesrelaterte pensjonskassene. Juli

15 Kapittel VII: Etterlatteytelser Når har du rett til etterlatteytelser? Etterlattetrygd er basert på en struktur med tre søyler (som beskrevet i delen om uførhet). Den gjenlevende eller fraskilte ektefellen og avdødes barn (biologiske barn, adopterte barn og fosterbarn) har rett til etterlattepensjon under etterlattetrygden (første søyle), forutsatt at avdøde har betalt inn avgifter i minst ett år. Hvis trygdemedlemmet dør før pensjonsalder, kan en enke- eller enkemannspensjon (til en ektefelle, men også til en fraskilt ektefelle eller samboer hvis pensjonskassens regelverk åpner for dette) og en barnepensjon (til biologiske barn, adopterte barn og fosterbarn) utbetales under den yrkesrelaterte pensjonsordningen (andre søyle). Gjenlevende ektefelle kan ha rett til en pensjon (under begge søyler), hvis han/hun forsørger et barn og er eldre enn 45 år og ekteskapet med avdøde varte i minst fem år. Hvis disse vilkårene ikke er oppfylt, kan den gjenlevende ektefellen få utbetalt et engangsbeløp som tilsvarer tre års pensjon. Etterlatte barn under 18 år har rett til en barnepensjon. Det samme gjelder barn under utdanning frem til de har fullført utdanningen, men bare til de fyller 25 år. Hva dekkes? Etterlattetrygd (første søyle) En enkepensjon/enkemannspensjon (Verwitwetenrente) kan utbetales i en begrenset periode eller på ubestemt tid (avhengig av ulike faktorer: barn, ekteskapets varighet, alder). Personer som allerede mottar en egen alders- eller uførepensjon, kan få et tillegg til pensjonen hvis ektefellen dør. Denne pensjonen utgjør 80 % av avdødes teoretiske pensjon. Hvis dødsfallet inntreffer før 45-årsalderen, øker beregningsgrunnlaget med et karrieretillegg (Karrierezuschlag). Etterlatte barn har rett til barnepensjon (Waisenrenten) som utgjør 40 % av den avdøde forelderens teoretiske pensjon. Hvis barn mister begge foreldrene, utbetales to pensjoner, én for hver forelder. Yrkesrelatert pensjonsordning (andre søyle) Hvis trygdemedlemmet dør før pensjonsalder, utbetales en årlig enke- eller enkemannspensjon som tilsvarer 18 % av den kvalifiserte inntekten, livet ut. Dessuten utbetales en årlig barnepensjon som utgjør 6 % av den kvalifiserte innekten. Hvis en person som mottar alders- eller uførepensjon, dør, utgjør enke- /enkemannspensjonen 60 % og barnepensjonen 20 % av den siste utbetalte alderseller uførepensjonen. Juli

16 Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser? Søknad om etterlatteytelser sendes til vedkommende trygdeforvaltningsorgan. Søknad om yrkesrelaterte pensjoner sendes inn til yrkespensjonskassene. Juli

17 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer? Ulykkestrygd dekker arbeidsulykker, yrkessykdommer og ikke-arbeidsrelaterte ulykker. Alle arbeidsgivere som har ansatte som arbeider i Liechtenstein, plikter å melde disse inn i en trygdeordning som dekker arbeidsulykker og yrkessykdommer. Arbeidstakere som arbeider minst åtte timer i uken, må også være medlem i en ordning som omfatter ikke-arbeidsrelaterte ulykker. Det er ikke obligatorisk for selvstendig næringsdrivende (og eventuelle familiemedlemmer som hjelper dem) å være medlem i en trygdeordning, men de kan tegne frivillig medlemskap. Arbeidsulykker er ulykker som skjer i forbindelse med arbeid som utføres i henhold til arbeidsgivers anvisninger eller i arbeidsgivers interesse, i arbeidspauser eller før eller etter arbeid, når trygdemedlemmet har fått tillatelse til å oppholde seg på arbeidsplassen. Reisen mellom hjem og arbeidssted dekkes også. Sykdommer som helt og holdent eller i hovedsak er forårsaket av skadelige stoffer eller en bestemt type arbeid, betraktes som yrkessykdommer. Det finnes en liste over slike sykdommer, men det er også mulig å dokumentere at sykdom helt eller for en stor del er forårsaket av yrkesvirksomhet. Hva dekkes? Helsetjenester Ulykkestrygden gir følgende ytelser: behandling, herunder poliklinisk behandling, av en lege, tannlege eller, etter foreskriving, annet helsepersonell legemidler og tester forskrevet av lege eller tannlege sykehusinnleggelse (på en generell avdeling) kurbehandlinger foreskrevet av lege medisinsk utstyr til skadde eller funksjonshemmede nødvendige utgifter til søk og redning og helsemessig begrunnede reise- og transportutgifter utgifter til transport av avdøde til begravelsessted og utgifter i forbindelse med begravelsen Det er ingen egenbetaling for trygdemedlemmet. Juli

18 Kontantytelser Hvis du er arbeidsufør som følge av en ulykke, har du rett til en daglig kontantytelse fra den andre dagen etter ulykken. Hvis du er helt arbeidsufør, utgjør ytelsen 80 % av inntektsgrunnlaget ditt. Blir du ufør som følge av en ulykke, har du rett til uførepensjon. Hvis du på grunn av uførheten har behov for hjelp til å klare deg i hverdagen, har du også rett til et pleietilskudd (beløpet avhenger av graden av pleiebehovet). Ulike rehabiliteringstiltak inngår i uføretrygdordningen. De gjenlevende etter en person som dør som følge av en arbeidsulykke, har rett til etterlattepensjoner, dvs. enke-/enkemannspensjon og barnepensjon. Trygdemedlemmer som rammes av varig og betydelig fysisk eller psykisk skade etter en ulykke, kan dessuten tilkjennes et integritetstillegg (Integritätsentschädigung). Tillegget fastsettes på grunnlag av skadeomfanget. Maksimumsbeløpet er CHF (EUR ). Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller yrkessykdom? Arbeidsulykker og yrkessykdommer må umiddelbart rapporteres til forsikringsinstitusjonen eller arbeidsgiveren. Du kan fritt velge mellom leger og sykehus som er tilknyttet trygdeordningen. Uførepensjonen kan vurderes på nytt ved betydelige endringer i graden av uførhet. Juli

19 Kapittel IX: Familieytelser Når har du rett til familieytelser? Ikke-yrkesaktive som er bosatt i Liechtenstein og alle som arbeider i Liechtenstein, har rett til familieytelser. Foreldre, besteforeldre, steforeldre, adoptivforeldre samt etterlatte barn som er bosatt i Liechtenstein og som har mistet begge foreldrene, kan ha rett til familieytelser. Hva dekkes? Familieytelser omfatter: et engangsbeløp ved barnefødsel (også ved adopsjon av barn under 5 år) en månedlig barnetrygd (utbetales til barnet fyller 18 år) et månedlig eneforsørgertilskudd (utbetales til barnet fyller 18 år) Størrelsen på barnetrygden (Kinderzulage) avhenger av antall barn og hvor gamle de er. Den utgjør CHF 280 (EUR 233) per barn hvis familien har ett eller to barn, og øker til CHF 330 (EUR 275) per barn ved flerbarnsfødsler, hvis det er tre eller flere barn i familien samt for hvert barn over 10 år. Et fødselsbidrag (Geburtszulage) utbetales i forbindelse med fødsel og ved adopsjon av et barn under 5 år. Fødselsbidraget er noe høyere ved flerbarnsfødsler. Forsørgede barn som bor i Liechtenstein, har rett til å få utbetalt et forskudd på underholdsbidrag hvis man ikke lykkes i å inndrive disse. Hvordan får du tilgang til familieytelser? Søknader om familieytelser skal sendes til det ansvarlige trygdeforvaltningsorganet (FAK, Liechtensteinische Familienausgleichskasse), som er under statlig tilsyn. Juli

20 Kapittel X: Arbeidsløshet Når har du rett til ytelser ved arbeidsløshet? Alle arbeidstakere og lærlinger dekkes av ordningen for lovfestet arbeidsløshetstrygd. Selvstendig næringsdrivende har ikke mulighet til å tegne medlemskap i en ordning for arbeidsløshetstrygd på frivillig basis. Trygdemedlemmer har rett til å motta ytelsen hvis de: møter personlig opp for registrering hos finansdepartementet senest den første dagen de søker om arbeidsløshetsytelsen og deretter følger den lovfestede kontrollprosedyren og søker om ytelsen er tilgjengelig for arbeid, dvs. er arbeidsføre og villig til å godta rimelig arbeid har vært trygdemedlem i minst 12 måneder, dvs. at de i de to årene før de ble arbeidsløse, har hatt en jobb som har medført innbetaling av avgifter til ordningen for arbeidsløshetstrygd, eller vært fritatt fra innbetalinger på grunn av sykdom eller opplæring ikke er berettiget til alderspensjon (hvis et trygdemedlem har rett til delvis alderspensjon, reduseres den daglige utbetalingen i forhold til pensjonsbeløpet) er bosatt i Liechtenstein eller oppholder seg i landet i forbindelse med midlertidig arbeid (utfører lønnet arbeid i Liechtenstein for en arbeidsgiver med hovedkontor eller avdeling i Liechtenstein) har vært utsatt for en dokumentert arbeidsulykke Personer som selv er skyld i at de er arbeidsløse, har ikke rett til å motta dagpenger de første 60 dagene de er arbeidsløse. Etter denne perioden har de imidlertid rett til dagpenger. Hva dekkes? De viktigste ytelsene som utbetales gjennom ordningen for arbeidsløshetstrygd, er en arbeidsløshetsytelse (Arbeitslosenentschädigung), en ytelse ved kortvarig arbeidsløshet (Kurzarbeitsentschädigung) samt støtte ved betalingsudyktighet (Insolvenzentschädigung). Finansdepartementet gir også informasjon om vilkårene for utbetaling av ytelser, formidler arbeid og fremmer utdanning og videreutdanning av arbeidsløse. Arbeidsløshetsytelse Arbeidsløshetsytelsens størrelse avhenger av trygdemedlemmets lønn, alder og plikten til å forsørge barn. Den tilsvarer 80 % av den arbeidsløses siste bruttolønn. Den kan reduseres til 70 % hvis den arbeidsløse ikke forsørger barn, mottar over CHF 140 (EUR 117) i dagpenger og ikke er ufør. Ytelsesperiodens varighet avhenger blant annet av søkerens alder. Dagpenger utbetales i 130 dager og opp til høyst 500 dager i en toårsperiode (130 dager for perioder som er unntatt fra avgiftsinnbetaling, 200 dager hvis den berørte er under 25 Juli

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Slovakia

Dine trygderettigheter. i Slovakia Dine trygderettigheter i Slovakia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008 Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008 2014/EØS/21/23 av 17. juni 2008 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Estland

Dine trygderettigheter. i Estland Dine trygderettigheter i Estland Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Finland

Dine trygderettigheter. i Finland Dine trygderettigheter i Finland Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

Dine trygderettigheter. på Island

Dine trygderettigheter. på Island Dine trygderettigheter på Island Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Slovenia

Dine trygderettigheter. i Slovenia Dine trygderettigheter i Slovenia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011 Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.10.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011 2011/EØS/54/18 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) og

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Norge

Dine trygderettigheter. i Norge Dine trygderettigheter i Norge Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Latvia

Dine trygderettigheter. i Latvia Dine trygderettigheter i Latvia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Bulgaria

Dine trygderettigheter. i Bulgaria Dine trygderettigheter i Bulgaria Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Sveits

Dine trygderettigheter. i Sveits Dine trygderettigheter i Sveits Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006. av 18.

Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006. av 18. Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 26.1.2012 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006 2012/EØS/5/41 av 18. desember 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Tyskland

Dine trygderettigheter. i Tyskland Dine trygderettigheter i Tyskland Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Romania

Dine trygderettigheter. i Romania Dine trygderettigheter i Romania Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Østerrike

Dine trygderettigheter. i Østerrike Dine trygderettigheter i Østerrike Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet

Fordeling av trygdene. Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Fordeling av trygdene Sykdom, uførhet og arbeidsledighet Pensum Disposisjon Mandag Rammeverk Livsløp Hva er trygd? Arbeidsledighet Dagpenger ved arbeidsledighet Sykdom Sykelønnsordningen Uførhet Uføretrygd/

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Dine trygderettigheter. på Malta

Dine trygderettigheter. på Malta Dine trygderettigheter på Malta Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2013 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Hellas

Dine trygderettigheter. i Hellas Dine trygderettigheter i Hellas Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Irland

Dine trygderettigheter. i Irland Dine trygderettigheter i Irland Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Litauen

Dine trygderettigheter. i Litauen Dine trygderettigheter i Litauen Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt National Office for Social Insurance Abroad Lokalisert i Oslo sentrum 250 medarbeidere fra 35 land 30 språk Brukere i 170 land Etablert

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Ditt forsikringsbevis

Ditt forsikringsbevis Ditt forsikringsbevis Engangsutbetalinger ved: død arbeidsuførhet medisinsk invaliditet Statoil ASA Forsikringsordning i Storebrand for ansatte i Statoil ASA Side 1 av 5 Avtaleinformasjon Forsikringsbeløpene

Detaljer

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger DATO: FOR-2010-02-10-152 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Velferdspolitisk avdeling PUBLISERT: I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Tsjekkia

Dine trygderettigheter. i Tsjekkia Dine trygderettigheter i Tsjekkia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3096/95. av 22. desember 1995

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3096/95. av 22. desember 1995 Nr. 11/22 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 13.3.1997 NORSK utgave RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv.

Lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv. Lov om endringer i innskuddspensjonsloven, forsikringsformidlingsloven, forsikringsloven mv. DATO: LOV-2008-03-14-6 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 3 s 467 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002 Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.4.2005 KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002 2005/EØS/16/21 av 27. februar 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

Kapittel 1 Fellesbestemmelser

Kapittel 1 Fellesbestemmelser KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 1 Fellesbestemmelser 3 Oppsigelse, omplassering 3.4.1 Ved omplassering/overgang

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007 VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Uten hensyn til om noen har skyld i skaden, svarer selskapet i.h.t. Lov om yrkesskadeforsikring av 16.juni 1989 nr. 65, for det tap arbeidstaker er påført

Detaljer

Lov om individuell pensjonsordning

Lov om individuell pensjonsordning Lov om individuell pensjonsordning DATO: LOV-2008-06-27-62 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 7 s 1078 IKRAFTTREDELSE: 2008-06-27, 2008-12-31 ENDRER: LOV-1999-03-26-14, LOV-2000-03-24-16,

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Portugal

Dine trygderettigheter. i Portugal Dine trygderettigheter i Portugal Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Til medarbeidere i Helse Vest som omfatter Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Helse Førde HF, Helse Stavanger HF, Helse Vest IKT og Sjukehusapoteka Vest HF (Illustrasjonsfoto:

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

Personalforsikring-- i-arbeidsforhold--

Personalforsikring-- i-arbeidsforhold-- Personalforsikring-- i-arbeidsforhold-- INNHOLD FORSIKRINGER I ARBEIDSFORHOLD... 3 PERSONALFORSIKRING... 4 Yrkesskadeforsikring... 4 Erstatning ved ervervsuførhet... 4 Erstatning ved medisinsk invaliditet...

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Danmark

Dine trygderettigheter. i Danmark Dine trygderettigheter i Danmark Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

LOV 1957-07-06 nr 26: Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser [samordningsloven].

LOV 1957-07-06 nr 26: Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser [samordningsloven]. LOV 1957-07-06 nr 26: Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser [samordningsloven]. DATO: LOV-1957-07-06-26 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1126-9 IKRAFTTREDELSE: 1959-01-01

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Sverige

Dine trygderettigheter. i Sverige Dine trygderettigheter i Sverige Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 883/2004. av 29.

Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 883/2004. av 29. Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 883/2004 2015/EØS/76/05 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger(*) EUROPAPARLAMENTET

Detaljer

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)

HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Virkning fra 1. januar 2014 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 Grunnlaget for vedtektene Vedtekten gjelder folkevalgte

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Spania

Dine trygderettigheter. i Spania Dine trygderettigheter i Spania Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Personalforsikring i arbeidsforhold

Personalforsikring i arbeidsforhold Personalforsikring i arbeidsforhold INNHOLD FORSIKRINGER I ARBEIDSFORHOLD... 3 PERSONALFORSIKRING... 4 Yrkesskadeforsikring... 4 Erstatning ved ervervsuførhet... 4 Erstatning ved medisinsk invaliditet...

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Polen

Dine trygderettigheter. i Polen Dine trygderettigheter i Polen Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE

VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE VEDTEKTER FOR TROMSØ KOMMUNALE PENSJONSKASSE Vedtatt av pensjonskassens styre den 15. mai 2014 og godkjent av Finanstilsynet i brev av dd. mm 2014 Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING INNHOLD Kollektiv pensjonsforsikring Personforsikring Helårs reiseforsikring ansatt med familie Dine private forsikringer Her finner du oversikt over de forsikringene som vi har som ansatte i Schlumberger

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 64/96 av 22. november 1996. om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 64/96 av 22. november 1996. om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 64/96 av 22. november 1996 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning

Detaljer

Dine trygderettigheter

Dine trygderettigheter Europakommisjonen Sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering Dine trygderettigheter i Luxembourg 1 Desember 2011 Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de

Detaljer

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall

Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall Særskilte forsikringsbestemmelser per 01.01.2015 Dødsfall 1. Hvem kan forsikres når opphører forsikringen Det kan kjøpes forsikring på personer i alderen 18 til og med 66 år. En forsikringsavtale kan bare

Detaljer

LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)

LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) DATO: LOV-2010-02-19-5 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2014 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg for

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Lovvedtak 28. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 106 L (2015 2016), jf. Prop. 11 L (2015 2016)

Lovvedtak 28. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 106 L (2015 2016), jf. Prop. 11 L (2015 2016) Lovvedtak 28 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 106 L (2015 2016), jf. Prop. 11 L (2015 2016) I Stortingets møte 11. desember 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3095/95. av 22. desember 1995

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3095/95. av 22. desember 1995 Nr.11/13 RÅDSFORORDNING (EF) nr. 3095/95 av 22. desember 1995 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer