Dine trygderettigheter. i Portugal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dine trygderettigheter. i Portugal"

Transkript

1 Dine trygderettigheter i Portugal

2 Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social Protection). Du finner mer informasjon om MISSOC-nettverket på følgende adresse: Denne veiledningen gir en generell beskrivelse av trygdeordningene i de respektive landene. Nærmere informasjon er tilgjengelig via andre MISSOC-publikasjoner, som alle er tilgjengelige på den ovennevnte nettadressen. Du kan også kontakte de relevante myndighetene og institusjonene som står oppført i vedlegg til denne veiledningen. Verken Europakommisjonen eller noen person som handler på vegne av Kommisjonen, kan holdes ansvarlig for bruken av informasjonen i denne publikasjonen. Den europeiske union, 2012 Gjengivelse er tillatt med kildeangivelse. Juli

3 Innholdsfortegnelse Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering... 4 Innledning... 4 Organisering av sosialomsorgen... 5 Finansiering... 5 Kapittel II: Helsetjenester... 6 Når har du rett til helsetjenester?... 6 Hva dekkes?... 6 Hvordan får du tilgang til helsetjenester?... 6 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom... 8 Når har du rett til kontantytelser ved sykdom?... 8 Hva dekkes?... 8 Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom?... 9 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon...10 Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...10 Hva dekkes?...10 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...12 Kapittel V: Ytelser ved uførhet...13 Når har du rett til ytelser ved uførhet?...13 Hva dekkes?...13 Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet?...14 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser...15 Når har du rett til aldersytelser?...15 Hva dekkes?...15 Hvordan får du tilgang til aldersytelser?...16 Kapittel VII: Etterlatteytelser...17 Når har du rett til etterlatteytelser?...17 Hva dekkes?...17 Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser?...18 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer...20 Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer?...20 Hva dekkes?...20 Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller yrkessykdom?...21 Kapittel IX: Familieytelser...22 Når har du rett til familieytelser?...22 Hva dekkes?...22 Hvordan får du tilgang til familieytelser?...23 Kapittel X: Arbeidsløshet...25 Når har du rett til ytelser ved arbeidsløshet?...25 Hva dekkes?...25 Hvordan får du tilgang til ytelser ved arbeidsløshet?...26 Kapittel XI: Garantert minsteinntekt...28 Når har du rett til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...28 Hva dekkes?...29 Hvordan får du tilgang til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...30 Kapittel XII: Langtidspleie...31 Når har du rett til langtidspleie?...31 Hva dekkes?...31 Hvordan får du tilgang til langtidspleie?...32 Vedlegg : Nyttige adresser og nettsteder...34 Juli

4 Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering Innledning Det portugisiske trygdesystemet er basert på prinsippet om universalitet. Det sikrer at sosialomsorgstjenestene som tilbys, er tilgjengelige for alle. Systemet omfatter tre ordninger: sosialomsorgsordningen, trygdeordningen og den supplementære ordningen. Sosialomsorgsordningen for borgere Formålet med denne ordningen er å garantere borgerne grunnleggende rettigheter og like muligheter samt fremme velferd og sosial utjevning. Den omfatter følgende delordninger: sosiale tiltak, som har til hensikt å forebygge og bekjempe sosioøkonomisk fattigdom, marginalisering og sosial ekskludering solidaritetsordningen, som har til hensikt å beskytte personer og familier i nød familiebeskyttelsesordningen, som har til hensikt å gi familier delvis kompensasjon for økte utgifter, særlig i forbindelse med uføre og pleietrengende personer Trygdeordningen Denne ordningen er basert på obligatoriske avgifter som betales av arbeidsgivere og arbeidstakere. Den omfatter enkelte kontantytelser som kompenserer for tapt eller redusert inntekt i tilfelle av sykdom, fødsel/svangerskap/adopsjon, uførhet, alderdom, dødsfall, arbeidsulykker, yrkessykdommer og arbeidsløshet. Denne ordningen består av: den generelle trygdeordningen som er obligatorisk for arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende den frivillige trygdeordningen som dekker arbeidsføre personer som ikke omfattes av en obligatorisk ordning Offentlige tjenestemenn som ikke er omfattet av den generelle trygdeordningen, og advokater dekkes av særlige ordninger som administreres av bestemte organisasjoner. Den supplementære ordningen Denne ordningen består av: en offentlig finansiert ordning som er en frivillig og individuell ordning som har til hensikt å levere ytelser som supplerer ytelsene som gis gjennom den generelle trygdeordningen kollektive tilleggsordninger, som er valgfrie og rettet mot bestemte persongrupper (omfatter de supplerende yrkesrelaterte ordningene) individuelle tilleggsordninger, som er valgfrie og som kan ta form av planer for pensjonssparing, livsforsikringer eller andre typer forsikring Juli

5 Organisering av sosialomsorgen Det portugisiske sosialomsorgssystemet er organisatorisk uavhengig med hensyn til juridiske, administrative og økonomiske anliggender. Det er under tilsyn av Solidaritets- og trygdedepartementet (Ministério da Solidariedade e da Segurança Social, MSSS). Trygdeordningene og trygdeytelsene (både avgifts- og ikke-avgiftsbaserte) samt ytelsene som innvilges under sosialtiltaksordningen, administreres av trygdeinstituttet (Instituto da Segurança Social). Instituttet omfatter: Det nasjonale pensjonssenteret (Centro Nacional de Pensões), som har ansvar for å administrere langtidsytelser på nasjonalt plan Det nasjonale senteret for beskyttelse mot yrkesrisiko (Centro Nacional de Protecção contra os Riscos Profissionais), som har ansvar for å administrere behandling og rehabilitering som følge av arbeidsulykker og yrkessykdommer på nasjonalt plan Distriktstrygdesentre (Centros Distritais de Segurança Social, CDSS), som har ansvar for å levere og administrere trygdeytelsene Instituttet for økonomisk forvaltning av trygdeordningen er ansvarlig for den økonomiske forvaltningen av alle ressursene i ordningen. Yrkesskadeforsikring er obligatorisk for selskaper og de fleste selvstendig næringsdrivende. Den leveres av forsikringsselskaper under tilsyn av Finansdepartementet (Ministério das Finanças). Helsetjenester leveres av det nasjonale helsevesenet som hører inn under Helsedepartementet. De administreres på lokalt plan via regionale helsemyndigheter i henhold til den administrative inndelingen av det portugisiske territoriet. Finansiering Finansieringen av den portugisiske trygdeordningen følger prinsippet om diversifisering av kilder for å redusere de indirekte lønnskostnadene. Den følger prinsippet om selektiv egnethet i valget av finansieringskilder og allokeringen i henhold til trygdeordningenes art og formål. Både arbeidsgivere og arbeidstakere må betale trygdeavgifter. Som hovedregel betaler arbeidsgiveren inn det totale avgiftsbeløpet og trekker arbeidstakerens andel fra hans/hennes lønn. Selvstendig næringsdrivende betaler inn avgiftene selv. Arbeidsgiveren må betale alle utgiftene i forbindelse med yrkesskadetrygd, som også er obligatorisk for selvstendig næringsdrivende. Den allmenne syketrygden finansieres over statsbudsjettet. Sosialomsorgsordningen for borgere finansieres over statsbudsjettet og av skatteinntekter. Juli

6 Kapittel II: Helsetjenester Når har du rett til helsetjenester? Hvis du er portugisisk statsborger, statsborger i en av de andre EU-/EØSmedlemsstatene eller Sveits, statsborger i et tredje land, men bosatt i EU, eller en statsløs person eller flyktning som oppholder seg innenfor territoriet til en medlemsstat, som er eller har vært underlagt trygdelovgivningen i en eller flere medlemsstater og er tilknyttet det nasjonale helsesystemet, har du og dine familiemedlemmer og etterlatte rett til helsetjenester. Det stilles ikke krav om forutgående oppholdsperiode. Helsetjenester leveres så lenge sykdommen varer og uten tidsbegrensning. Hva dekkes? Du har tilgang til både forebyggende og helbredende behandling. Dette omfatter konsultasjoner hos allmennpraktiserende leger og spesialister, hjemmebesøk, medisinsk bistand, diagnostiske undersøkelser, spesialistbehandling, legemidler, sykehusbehandling og medisinsk utstyr som briller og tann- og øyeproteser. Hvordan får du tilgang til helsetjenester? Tilgang til helsesentre er hovedsakelig basert på geografiske kriterier. Generelt ytes helsetjenester og legehjelp ved lokale helsesentre (centros de saúde) og deres lokale avdelinger. Hvis du har behov for en avtale med en spesialist på sykehus, må det skje innen 72 timer. I akuttilfeller kan du kontakte nærmeste døgnåpne akuttsenter (Serviço de Atendimento Permanente, SAP) eller et sykehus. Hvis ventetiden for sykehusbehandling overskrider tre måneder, har du rett til behandling på en privat klinikk som praktiserer under helsesystemet etter godkjenning av Helsedepartementet. Det er en fast egenandel for de fleste former for helsetjenester, herunder konsultasjoner (i helsesenter eller på sykehus) og supplerende diagnostiske undersøkelser. De resterende utgiftene betales av helsevesenet. Mange personer er imidlertid fritatt fra å betale egenandeler. Dette gjelder særlig gravide kvinner og nybakte mødre, barn under 12 år, trengende som ikke har inntekt over 1,5 ganger referansebeløpet for sosialhjelp (indexante dos apoios sociais, IAS), arbeidsløse registrert ved arbeidskontoret som ikke mottar arbeidsløshetsytelse over 1,5 ganger IAS samt personer som forsørges av disse. Det kreves ikke egenandel for behandling på offentlige avdelinger på sykehus (eller på enerom hvis dette anbefales av legen). Hvis den berørte selv velger et enerom, må han/hun dekke alle utgifter selv. Utgifter til private sykehus og privatklinikker må også dekkes av pasientene. Juli

7 Egenandelen varierer etter typen legebesøk, dvs. hjemmebesøk, ordinært besøk eller hastebesøk, besøk på et sentralt eller regionalt sykehus eller besøk på et helsesenter. Den kan også variere etter diagnose og hjelpemidlene som skal brukes i behandlingen. Hvis du har behov for tannpleie, kan du fritt velge mellom spesialistene i privat sektor. Du får utgiftene refundert i henhold til tabellen fastsatt av regjeringen. Når det gjelder tannproteser, må du selv betale utgiftene, som du kan få refundert med 75 % i henhold til den offentlige tabellen. Legemidler foreskrevet av de ulike helseorganisasjonene kan kjøpes på alle apoteker ved forevisning av resept. Avhengig av typen sykdom dekker staten % av utgiftene til legemidler som står oppført på den offentlige listen utarbeidet av helsemyndighetene. Resten av beløpet betales av pasienten. Særlige regler gjelder enkelte pensjonister med lav inntekt, hvor tilskuddet fra staten øker med 5 og 15 %. Enkelte generiske legemidler til pensjonister dekkes 100 % av staten. Utgifter til supplerende terapeutiske hjelpemidler og proteser (f.eks. briller) dekkes opp til en fastsatt øvre grense, som avhenger av bestemte prosentandeler og vilkår. Kuropphold kan refunderes i henhold til offentlige tabeller hvis behandlingen er godkjent. Hvis du bor i et avsidesliggende område, kan du få refundert transportutgifter hvis du oppfyller alle vilkårene. Juli

8 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom Når har du rett til kontantytelser ved sykdom? Hvis du er medlem i trygdeordningen og helt arbeidsufør av en annen grunn enn en arbeidsulykke eller yrkessykdom, kan du ha rett til sykepenger. Du er obligatorisk dekket hvis du er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. For å ha rett til sykepenger må du ha hatt inntektsgivende arbeid i til sammen seks kalendermåneder. Det er ikke et krav at disse månedene skal være sammenhengende, men de må omfatte 12 dager med lønnet arbeid i løpet av de fire månedene før arbeidsuførheten inntreffer. Arbeidsgiveren plikter ikke å utbetale sykepenger. Hva dekkes? Sykepenger Det er en karenstid på tre dager etter at arbeidsuførheten inntreffer, og sykepengene utbetales vanligvis fra og med den fjerde dagen. Ytelsen utbetales fra og med den første dagen når den berørte får sykehusbehandling eller poliklinisk kirurgi, når sykdommen starter i en periode der den berørte mottar en foreldreytelse (subsidio parental), og ved arbeidsuførhet som følge av tuberkulose. Sykepengebeløpet er avhengig av hvor lenge du er syk og hva du feiler. Det utgjør 55 % av den gjennomsnittlige dagslønnen (i de seks månedene som går forut for den nest siste måneden før arbeidsuførheten konstateres) ved midlertidig arbeidsuførhet som varer i inntil 30 dager, 60 % ved midlertidig arbeidsuførhet med varighet på mellom 31 og 90 dager, og 70 % når arbeidsuførheten varer fra 91 til 365 dager. Hvis perioden med arbeidsuførhet er lengre enn ett år, dvs. 365 sammenhengende dager, øker prosentandelen til 75 %. Når det gjelder tuberkulose, er ytelsesbeløpet enten 80 eller 100 % av lønnen, avhengig av husstandens sammensetning (beløpet er lavere hvis trygdemedlemmet forsørger inntil to familiemedlemmer, og høyere hvis han/hun forsørger flere enn to familiemedlemmer). Satsene på 55 % og 60 % økes med 5 % dersom referanseinntekten ikke overstiger EUR 500, hvis personen med trygdedekning forsørger tre eller flere personer under 16 år eller under 24 hvis de mottar barnetrygd, eller hvis personen med trygdedekning forsørger personer som mottar barnetrygdtillegg for funksjonshemmede barn. Sykepengene kan ikke være under 30 % av referansebeløpet for sosialhjelp (indexante dos apoios sociais, IAS). Hvis en persons referanseinntekt er lavere enn IAS, vil sykepengene tilsvare referanseinntekten. Ytelsene kan ikke overstige referanseinntekten. Ytelsen utbetales i høyst tre år, dvs dager. Etter denne perioden kan den berørte omfattes av uføretrygdordningen. Når det gjelder tuberkulose, utbetales ytelsen så lenge personen er arbeidsufør. Juli

9 Sykepenger til selvstendig næringsdrivende utbetales i høyst 365 dager (unntatt i tilfelle av tuberkulose). Det er en karenstid på 30 dager unntatt i tilfeller av sykehusinnleggelse eller tuberkulose. Ytelse ved pleie av syke barn Ytelsen ved pleie av syke barn (subsídio para assistência a filho) utbetales til faren eller moren når et barn under 12 år er sykt eller utsatt for en ulykke. Den utbetales uavhengig av alder hvis et barn er ufør eller lider av en kronisk sykdom. Ytelsen ved pleie av syke barn utbetales i inntil 30 dager per kalenderår for barn opp til 12 år. Hvis barnet er over 12 år, utbetales den i inntil 15 dager per kalenderår. Ytelse ved pleie av funksjonshemmede eller kronisk syke barn Ytelsen ved pleie av funksjonshemmede eller kronisk syke barn (subsídio para assistência a filho com deficiência ou doença crónica) utbetales til faren eller moren i en periode på inntil seks måneder. Ytelsesperioden kan forlenges i inntil fire år. Ytelsen ved pleie av syke barn og ytelsen ved pleie av funksjonshemmede eller kronisk syke barn utbetales som en daglig ytelse på 65 % av den gjennomsnittlige dagslønnen. Maksimumsbeløpet for disse ytelsene er to ganger IAS. Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom? Hvis et trygdemedlem blir midlertidig arbeidsufør som følge av sykdom eller ulykke, bekreftes arbeidsuførheten av det lokale helsesenteret. Den berørte må sende legeerklæringen til trygdeinstitusjonen han/hun er medlem av, senest fem dager etter at erklæringen ble utstedt. Trygdeinstitusjonen beregner ytelsesbeløpet og betaler ut ytelsen til den berørte. Juli

10 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? Kvinner bosatt i Portugal har rett til helsetjenester (legehjelp og tester, sykehusopphold i forbindelse med svangerskap/fødsel) fra det nasjonale helsevesenet. Det kreves ikke egenandel. I tillegg kan det tildeles visse kontantytelser. En person som er midlertidig arbeidsufør som følge av klinisk risiko under graviditeten, abort, spesifikke risikoer under graviditeten, fødsel, adopsjon, pleie av mindreårige eller funksjonshemmede barn, pleie av alvorlig funksjonshemmede eller kronisk syke barn samt barnebarns fødsel, kan ha rett til enkelte ytelser. Kontantytelser fra trygdeordningen utbetales til yrkesaktive (arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende) og er knyttet til registrert inntekt. Du har også rett til ytelser hvis du er medlem i den frivillige trygdeordningen så framt den dekker disse forholdene, eller hvis du er berettiget til førtidspensjon under en ordning som dekker disse forholdene, er adoptivforelder, verge, person som har fått ansvaret for et mindreårig barn ved rettsavgjørelse eller administrativ avgjørelse, samt en slik persons ektefelle eller samboer eller en av foreldrenes ektefelle eller samboer, så framt barnet tilhører din husstand. Sosioøkonomisk vanskeligstilte personer har også rett til sosiale ytelser i tilfelle av klinisk risiko under graviditeten, abort, barnefødsel, adopsjon og ved spesifikke risikoer, såframt de oppfyller vilkårene knyttet til opphold, inntekt og formue. Hva dekkes? Grunnleggende foreldreytelse Den grunnleggende foreldreytelsen (subsídio parental inicial) utgjør 120 eller 150 sammenhengende permisjonsdager, avhengig av hva foreldrene velger. Permisjonen kan deles mellom foreldrene etter fødselen, med unntak av permisjonen som er forbeholdt moren. Permisjonslengden kan forlenges med 30 dager i tilfelle av delt permisjon, forutsatt at hver forelder tar ut permisjon i 30 sammenhengende dager, eller to perioder på 15 sammenhengende dager, etter den obligatoriske permisjonen som er forbeholdt moren. Ytelsesperioden forlenges med 30 dager per barn ved flerbarnsfødsler. Grunnleggende foreldreytelse forbeholdt moren Den grunnleggende foreldreytelsen forbeholdt moren (subsídio parental inicial exclusivo da mãe) utgjør inntil 30 dager med frivillig permisjon før barnets fødsel og seks uker med obligatorisk permisjon etter fødselen. Disse periodene utgjør en del av den grunnleggende foreldrepermisjonen. Juli

11 Grunnleggende foreldrepermisjon hvis en av foreldrene ikke kan ta permisjon Den grunnleggende foreldreytelsen hvis en av foreldrene ikke kan ta permisjon (subsídio parental inicial de um progenitor em caso de impossibilidade do outro), innvilges hvis en av foreldrene dør eller er fysisk eller psykisk arbeidsufør i perioden fram til utløpet av den gjenværende perioden som tilsvarer den grunnleggende foreldreytelsen som ikke er benyttet. Hvis moren dør eller er arbeidsufør, tildeles faren den grunnleggende foreldreytelsen i minst 30 dager. Den samme regelen gjelder hvis en ikke-yrkesaktiv mor dør eller blir arbeidsufør i løpet av de 120 dagene etter fødselen. Grunnleggende foreldreytelse forbeholdt faren Den grunnleggende foreldreytelsen forbeholdt faren (subsídio parental inicial exclusivo do pai) er en obligatorisk permisjon på ti dager. Av disse ti dagene må en periode på fem sammenhengende dager tas ut rett etter fødselen og fem dager i løpet av de påfølgende 30 dagene. Etter denne perioden kan en frivillig permisjon på ti dager, sammenhengende eller ikke, tas i løpet av morens grunnleggende foreldrepermisjon. Utvidet foreldreytelse Den utvidede foreldreytelsen (subsídio parental alargado) innvilges i forbindelse med barneomsorg. Den tildeles moren eller faren eller begge foreldrene vekselvis i tre måneder rett etter at den grunnleggende foreldreytelsen eller den andre forelderens utvidede foreldreytelse er utløpt. Adopsjonsytelse Adopsjonsytelsen (subsídio por adopção) tilsvarer den grunnleggende foreldreytelsen og den utvidede foreldreytelsen. Hvis adoptivforelderen dør eller er fysisk eller psykisk arbeidsufør, tildeles ytelsen til (den forsikrede) ektefellen fram til slutten av permisjonen som den berørte forelderen fortsatt var berettiget til, med et minimum på 14 dager (utvidet med 30 dager for hvert adopterte mindreårige barn). Ytelse ved klinisk risiko under graviditet Ytelsen ved klinisk risiko under graviditet (subsídio por risco clínico durante a gravidez) tildeles så lenge det anses som nødvendig for å hindre forekomsten av slik risiko. Ytelse ved abort Ytelsen ved abort (subsídio por interrupção da gravidez) tildeles i en periode på dager. Ytelse ved spesifikke risikoer under graviditet Ytelsen ved spesifikke risikoer under graviditet (subsídio por riscos específicos) innvilges hvis kvinnen har en jobb som gjør henne mer utsatt for farlige helse- /sikkerhetsforhold. Den innvilges også hvis hun arbeider natt. Juli

12 Ytelse for pass av barnebarn Ytelsen for pass av barnebarn (subsídio para assistência a netos) innvilges besteforeldre i inntil 30 sammenhengende dager etter fødselen for barnebarn som bor i samme husstand, hvis far eller mor er yngre enn 16 år. Besteforeldre kan overta foreldrenes rettigheter hvis en av foreldrene er syk. De kan være berettiget fram til utløpet av den permisjonen som den berørte forelderen fortsatt hadde rett til. Beregning av ytelser Den grunnleggende foreldreytelsen som tilsvarer 120 dagers permisjon, den grunnleggende foreldreytelsen forbeholdt faren, ytelsen ved klinisk risiko under graviditet og ytelsen ved abort utbetales som en daglig ytelse og utgjør 100 % av mottakerens referanseinntekt (inklusive ekstra utbetalinger i forbindelse med jul og ferier). Hvis en permisjon på 150 dager velges, utbetales den grunnleggende foreldreytelsen som en daglig ytelse på 80 % av referanseinntekten. Ved delt permisjon på 150 eller 180 dager utgjør ytelsesbeløpet henholdsvis 100 % eller 83 % av referanseinntekten. Den utvidede foreldreytelsen og den utvidede adopsjonsytelsen utbetales som en daglig ytelse på 25 % av referanseinntekten. Ytelsen ved spesifikke risikoer under graviditet utbetales som en daglig ytelse på 65 % av referanseinntekten. Ytelsen ved pass av barnebarn utbetales som en daglig ytelse som utgjør 100 % av mottakerens referanseinntekt for pass rett etter fødselen, og 65 % for pass av funksjonshemmede eller kronisk syke barnebarn. Det er fastsatt et minstebeløp for de ovennevnte ytelsene som tilsvarer 80 % av en tredvedel av IAS. Minstebeløpet av den utvidede foreldreytelsen og den utvidede adopsjonsytelsen er 40 % av en tredvedel av IAS. Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? For å ha rett til de ovennevnte ytelsene må mottakeren ha hatt registrert inntekt og vært medlem i en trygdeordning i seks måneder (ferie- og julebonuser regnes ikke med). Mottakeren må søke trygdeinstitusjonen om disse ytelsene på et standardskjema senest seks måneder etter den første dagen med ulønnet arbeidsfravær. Søkeren må legge ved dokumentasjon på situasjonen og forholdene som gjør ham/henne berettiget til ytelsen. Han/hun må også legge ved erklæringer fra helsevesenet og/eller utskrifter fra fødsels-, ekteskaps- og dødsregistre. Juli

13 Kapittel V: Ytelser ved uførhet Når har du rett til ytelser ved uførhet? En arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende som anses å være varig arbeidsufør, kan ha rett til uførepensjon under den generelle trygdeordningen. Enkelte grupper kan tegne frivillig medlemskap i denne ordningen. Hvis det konstateres at den berørte er varig arbeidsufør når perioden hvor vedkommende har rett til sykepenger (1 095 dager) er utløpt, kan han/hun overføres til uføretrygdordningen. En arbeidstaker anses å være relativt arbeidsufør når han/hun som følge av varig arbeidsuførhet ikke er i stand til å tjene mer enn en tredel av den inntekten han/hun normalt ville ha tjent. En arbeidstaker anses å være absolutt arbeidsufør når han/hun er varig arbeidsufør og ute av stand til å utføre enhver jobb. Det er mulig å revurdere uførheten på anmodning fra den relevante institusjonen eller den berørte personen. Uførepensjon kan ikke utbetales hvis uførheten skyldes en arbeidsulykke eller yrkessykdom, eller hvis personen har rett til alderspensjon. Hva dekkes? Uførepensjon For å ha rett til uførepensjon (pensão de invalidez) må et trygdemedlem i minst fem år (i tilfelle av relativ uførhet) eller i minst tre år (i tilfelle av absolutt uførhet) ha betalt inn avgifter eller fått kreditert avgifter (f.eks. ved fødselspermisjon, sykdom eller verneplikt). For uførhet som følge av kroniske sykdommer (f.eks. HIV, kreft, multippel sklerose) er perioden på tre år. Bare år der den berørte har betalt inn avgifter i minst 120 dager på grunnlag av registrert inntekt, medregnes. Personen må også være erklært ufør gjennom systemet for fastsettelse av uførhetsgrad. Personen har rett til disse ytelsene så lenge han/hun er erklært ufør, eller til uførepensjonen konverteres til alderspensjon. Uførepensjonens størrelse Utførepensjonen fastsettes på grunnlag av antall avgiftsår, den gjennomsnittlige månedsinntekten i hele medlemsperioden (men høyst 40 år) og bærekraftsfaktoren (forbundet med den generelle utviklingen av forventet levealder i befolkningen). For berettigede som har vært medlem i 20 år eller mindre, beregnes pensjonssatsen ved å legge til to prosent av beregningsgrunnlaget (gjennomsnittsinntekt i hele medlemsperioden) for hvert kalenderår som medregnes. Det er en terskel på 30 % av referanseinntekten, og pensjonsbeløpet kan ikke være lavere enn et lovbestemt minstebeløp. For berettigede som har vært medlem i over 20 år, er pensjonssatsen regressiv og varierer mellom 2,3 og 2,0 % ut fra det tilsvarende referanseinntektssegmentet. Den Juli

14 indekseres i forhold til referansebeløpet for sosialhjelp (indexante dos apoios sociais, IAS) og varierer mellom 1,1 og åtte ganger denne verdien. Fram til gjeldende overgangsperiode utløper i 2017, mottar den berettigede det høyeste beløpet i henhold til reglene fastsatt i 1993 (da f.eks. gjennomsnittslønnen for de 10 best betalte av de siste 15 årene ble lagt til grunn, og pensjonsbeløpet ikke kunne være lavere enn 30 % og ikke høyere enn 80 % av den tidligere gjennomsnittslønnen), eller i henhold til de nye reglene som ble innført i 2002, eller av en forholdsmessig kombinasjon av de gamle og nye reglene. I juli og desember får alle pensjonister utbetalt et ekstrabeløp (ferie- og julebonuser) som tilsvarer pensjonsbeløpet. Det betyr at det reelt utbetales pensjon 14 ganger per kalenderår. Hvis pensjonsbeløpet er lavere enn den garanterte minstesatsen, utbetales et tillegg tilsvarende differansen mellom det garanterte beløpet og pensjonen utbetalt gjennom den generelle ordningen. Den berettigede kan også få utbetalt et tillegg hvis han/hun forsørger ektefellen. Et tillegg for langtidspleie (complemento por dependência) utbetales til mottakere av uførepensjon som har behov for varig hjelp av en annen person. Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet? Søknader om uførepensjon sendes på et eget skjema, vedlagt påkrevd dokumentasjon (f.eks. kopier av søkerens ID-kort og trygdekort), til det nasjonale pensjonssenteret eller til den lokale trygdeinstitusjonen. Søknad om tillegget for langtidspleie sendes på et standardskjema, vedlagt den samme dokumentasjonen som kreves ved søknad om uførepensjon, til søkerens lokale trygdeinstitusjon. I tillegg må informasjon om personen eller organisasjonen som yter assistanse, oppgis. Uførepensjon utbetales fra den første dagen i den måneden da søknaden sendes inn, eller fra den dagen som fastsettes av systemet for fastsettelse av uførhetsgrad (Commissão de verificação da incapacidade permanente), og fram til pensjonsalderen. Uførepensjonen som innvilges gjennom den generelle ordningen, kan utbetales samtidig som det utbetales andre uføre- eller alderspensjoner gjennom andre trygdeordninger, særlig pensjoner i forbindelse med arbeidsulykker eller yrkessykdommer. Relativ uførepensjon kan også utbetales til personer som har inntektsgivende arbeid, men i så tilfelle er det fastsatt en viss grense. Hvis denne grensen overskrides, reduseres uførepensjonen tilsvarende. Juli

15 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser Når har du rett til aldersytelser? Arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende som når pensjonsalderen og oppfyller andre vilkår, kan ha rett til alderspensjon (pensão de velhice). Personer som har tegnet frivillig medlemskap, omfattes av de samme vilkårene. En person har rett til alderspensjon når vedkommende har fylt 65 år og har betalt inn avgifter eller fått kreditert avgifter i minst 15 år. Den berørte må kunne dokumentere at hun/han har hatt 120 dager med registrert inntekt i hvert kalenderår, for å være berettiget. Personer mellom 55 og 65 år kan førtidspensjonere seg, forutsatt at de har oppfylt vilkårene om opptjeningstid og en avgiftsperiode på 30 kalenderår (denne ordningen er opphørt så lenge programmet for økonomisk og finansiell justering pågår). Arbeidsløse personer kan søke om alderspensjon når de har fylt 62 år, hvis de hadde fylt 57 år da de ble arbeidsløse og de oppfyller vilkåret om opptjeningstid (minst 15 år). De som har betalt inn avgifter i 22 kalenderår og har fylt 52 år når de blir arbeidsløs, kan også søke om alderspensjon når de fyller 57 år. Trygdemedlemmer som utøver visse yrker som innebærer tungt eller helseskadelig arbeid, kan som hovedregel førtidspensjonere seg når de fyller 55 år. Den samme pensjonsalderen på 55 år gjelder i forbindelse med særlige tiltak for å beskytte økonomisk virksomhet eller selskaper. Det er ikke mulig å ta ut delvis pensjon. Hva dekkes? Alderspensjon Alderspensjonsbeløpet beregnes på grunnlag av personens justerte gjennomsnittlige månedsinntekt for hele medlemsperioden, men høyst 40 år. For berettigede som har vært medlem i 20 år eller mindre, beregnes pensjonssatsen ved å legge til 2 % av beregningsgrunnlaget (gjennomsnittsinntekt i hele medlemsperioden) for hvert kalenderår som medregnes. Det er en terskel på 30 % av referanseinntekten. For berettigede som har vært medlem i over 20 år, varierer pensjonssatsen mellom 2,3 og 2,0 % ut fra det tilsvarende referanseinntektssegmentet. Den indekseres i forhold til referansebeløpet for sosialhjelp (indexante dos apoios sociais, IAS) og varierer mellom 1,1 og 8 ganger denne verdien. Fram til gjeldende overgangsperiode utløper i 2017, mottar den berettigede det høyeste beløpet i henhold til reglene fastsatt i 1993 (da f.eks. gjennomsnittslønnen for de 10 best betalte av de siste 15 årene ble lagt til grunn, og pensjonsbeløpet ikke kunne være lavere enn 30 % og ikke høyere enn 80 % av den tidligere Juli

16 gjennomsnittslønnen), eller i henhold til de nye reglene som ble innført i 2002, eller av en forholdsmessig kombinasjon av de gamle og nye reglene. Hvis en person utsetter og søker om pensjon etter at han/hun har fylt 65 år og har vært medlem i 40 år, kan pensjonsbeløpet økes. Det utbetales en bonus fram til den berørte fyller 70 år. Den månedlige bonussatsen varierer mellom 0,33 og 1 % alt etter hvor mange år den berørte har betalt inn avgifter. Hvis på den andre siden en person søker om førtidspensjon før han/hun fyller 65 år, kan pensjonsbeløpet reduseres (med unntak av førtidspensjon som følge av tungt eller helseskadelig arbeid) (dette er opphørt så lenge programmet for økonomisk og finansiell justering pågår). Hvis et trygdemedlem under 65 år ikke søker om førtidspensjon selv om vedkommende oppfyller vilkårene for å gjøre dette uten reduksjon, økes pensjonen med 0,65 % i måneden. En minstepensjon garanteres. Beløpet avhenger av antall medlemsår og varierer mellom 60,58 og 90,41 % av IAS. Hvis pensjonsbeløpet er lavere enn den garanterte minstesatsen, utbetales et tillegg tilsvarende differansen mellom det garanterte beløpet og pensjonen utbetalt gjennom den generelle ordningen. En person kan ta ut alderspensjon selv om han/hun fortsatt har inntektsgivende arbeid. Tillegg I juli og desember får alle pensjonister utbetalt et ekstrabeløp (ferie- og julebonuser) som tilsvarer den månedlige pensjonen. Det betyr at det reelt utbetales pensjon 14 ganger per kalenderår. Betalingene av disse bonusene er opphørt (for pensjoner over EUR 1100) eller redusert (for pensjoner mellom EUR 600 og EUR 1100) så lenge programmet for økonomisk og finansiell justering pågår. Et tillegg for langtidspleie (complemento por dependência) utbetales til mottakere av alderspensjon som har behov for varig hjelp av en annen person. Et solidaritetstillegg til eldre (complemento solidário para idosos) utbetales til pensjonister som har fylt 65 år. De må ha vært bosatt i Portugal i minst seks år før retten innvilges, og den årlige inntekten kan ikke overskride en viss grense (EUR for en enslig eller EUR 8 788,50 for et par). Dette ikke-avgiftsbaserte, behovsprøvde tillegget tilsvarer differansen mellom pensjonistens egen inntekt og dette beløpet. Hvordan får du tilgang til aldersytelser? Søknader om alderspensjon skal sendes inn på egne skjema. I tillegg skal påkrevd dokumentasjon (f.eks. kopier av søkerens ID-kort og trygdekort) sendes til det nasjonale pensjonssenteret eller til den lokale trygdeinstitusjonen. Søknad om tillegg for langtidspleie skal sendes på et standardskjema til søkerens lokale trygdeinstitusjon. Den skal vedlegges de samme dokumentene som kreves ved søknad om alderspensjon. I tillegg må informasjon om personen eller organisasjonen som yter assistanse, oppgis. Juli

17 Kapittel VII: Etterlatteytelser Når har du rett til etterlatteytelser? Etterlatte familiemedlemmer etter et trygdemedlem kan få utbetalt pensjon gjennom en avgiftsbasert trygdeordning. Pensjonen utbetales først og fremst til ektefellen, tidligere ektefelle eller samboer (som har bodd sammen med avdøde i minst to år) og til barn eller deres likestilte i familien. Sistnevnte kan ha rett til barnepensjon fram til de fyller 18 år. Retten kan forlenges til de fyller 25 eller 27 år hvis de er heltidsstudenter. Det er ingen aldersgrense hvis de er uføre og mottar familieytelser. Hvis det ikke finnes noen slike personer, kan slektninger i oppadstigende linje (f.eks. foreldre) eller andre slektninger som ble forsørget av avdøde på tidspunktet da han/hun døde, ha rett til å motta pensjon. I tillegg må det avdøde trygdemedlemmet ha betalt inn eller fått kreditert avgifter i minst 36 måneder. Hva dekkes? Etterlattepensjon Etterlattepensjon beregnes som en prosentandel av pensjonen som trygdemedlemmet allerede mottok eller ville ha mottatt som ufør eller pensjonist på tidspunktet for dødsfallet. Den utgjør 60 % for ektefellen (eller partneren) eller den tidligere ektefellen, og 70 % hvis det i tillegg til ektefellen eller partneren er en tidligere ektefelle som har rett til pensjonen. For tidligere ektefeller eller ved separasjon eller oppheving av ekteskapet kan ikke størrelsen på etterlattepensjonen overstige underholdningsbidraget som mottas når personen med trygdedekning dør. Barnepensjonen utgjør 20, 30 eller 40 % for henholdsvis ett, to eller flere barn i familien. Disse prosentandelene dobles og utgjør 40, 60 eller 80 % hvis det ikke er noen gjenlevende ektefelle (partner) eller tidligere ektefelle. Foreldre som ble forsørget av avdøde, har rett til 30 % (én person), 50 % (to personer) eller 80 % (tre eller flere personer) av avdødes pensjon. Familiemedlemmene til avdøde kan maksimum få utbetalt 100 % av avdødes pensjon. I særlige tilfeller kan 110 % utbetales ved skilsmisse der to (tidligere) ektefeller ville hatt rett til pensjon. Etterlattestønad Etterlattestønad (subsídio por morte) tildeles som hovedregel til de samme personene som mottar etterlattepensjon, men uten opptjeningsvilkår (det stilles ikke krav om Juli

18 medlemsperiode). Etterlattestønaden utbetales som et engangsbeløp som er seks ganger referanseinntekten for de to beste årene av de fem forutgående årene (maksbeløpet for etterlattestønaden er seks ganger IAS EUR 2515,32). Etterlattestønaden kan deles av de berettigede i samme forhold som etterlattepensjonen. Halvparten utbetales til ektefellen eller den tidligere ektefellen, og halvparten til barna eller deres likestilte i familien. Hvis ingen av disse slektningene finnes, utbetales hele beløpet til de andre berettigede slektningene. Refusjon av utgifter til gravferd (reembolso das despesas de funeral) Hvis det ikke finnes familiemedlemmer som har rett til etterlattestønad, kan utgiftene til gravferden refunderes til personen som dekket disse. Denne ytelsen kan utbetales til enhver person som betaler gravferden som samtidig er bosatt i Portugal. Størrelsen på det som tilbakebetales, kan ikke overstige (den ikke utbetalte) etterlattestønaden, med maksgrense på fire ganger IAS (EUR 1676,88). Tillegg I juli og desember får alle pensjonister utbetalt et ekstrabeløp (ferie- og julebonuser) som tilsvarer den månedlige pensjonen. Det betyr at det reelt utbetales pensjon 14 ganger per kalenderår. Betalingene av disse bonusene er opphørt (for pensjoner over EUR 1100) eller redusert (for pensjoner mellom EUR 600 og EUR 1100) så lenge programmet for økonomisk og finansiell justering pågår. Et tillegg for langtidspleie (complemento por dependência) utbetales til mottakere av etterlattepensjon som har behov for varig hjelp av en annen person. Et solidaritetstillegg til eldre (complemento solidário para idosos) utbetales til pensjonister som har fylt 65 år. De må ha vært bosatt i Portugal i minst seks år før retten innvilges, og den årlige inntekten kan ikke overskride en viss grense (EUR for en enslig og EUR 8 788,50 for et par). Dette ikke-avgiftsbaserte, behovsprøvde tillegget tilsvarer differansen mellom pensjonistens egen inntekt og dette beløpet. Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser? Et eget søknadsskjema for etterlattepensjon fylles ut og sendes til det nasjonale pensjonssenteret eller til den lokale trygdeinstitusjonen innen seks måneder etter dødsdatoen. Det avdøde trygdemedlemmets fødselsattest, dødsattest og en kopi av hans/hennes ID-kort må vedlegges. Søknad om tillegg for langtidspleie sendes på eget skjema til søkerens lokale trygdeinstitusjon. Den må vedlegges en kopi av personens ID-kort og opplysninger om personen eller organisasjonen som yter assistanse. Det er også et eget søknadsskjema for etterlattestønad, som den berettigede må fylle ut og sende til det nasjonale pensjonssenteret eller den lokale trygdeinstitusjonen inne 180 dager etter dødsdatoen. Det avdøde trygdemedlemmets fødselsattest, dødsattest og en kopi av hans/hennes ID-kort må vedlegges. Ved søknad om refusjon av utgifter til gravferd (som må sendes innen 90 dager etter dødsdatoen) må søkeren vedlegge dokumentasjon på gravferdsutgiftene og på at Juli

19 avdøde var bosatt i Portugal og ikke var dekket av en obligatorisk trygdeordning som gir rett til etterlattestønad. Juli

20 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer? Arbeidsgiveren plikter å forsikre arbeidstakerne mot risikoen for arbeidsulykker. Som hovedregel overføres ansvaret til et forsikringsselskap, da trygdeordningene ikke dekker denne risikoen. Selvstendig næringsdrivende er også pålagt å forsikre seg mot arbeidsulykker. Den generelle trygdeordningen dekker imidlertid arbeidstakerne mot yrkessykdommer. For at en ulykke skal anses som en arbeidsulykke, må den vanligvis skje på arbeidsplassen i arbeidstiden, forårsake personskade, funksjonelle forstyrrelser eller resultere i en sykdom som medfører døden eller en midlertidig eller varig, delvis eller total reduksjon i personens arbeids- eller inntjeningsevne. En ulykke som skjer på veien til eller fra arbeidsplassen kan også anses som en arbeidsulykke. Yrkessykdommer kan oppstå når arbeidstakeren har vært utsatt for en risiko som er forbundet med arbeidets art eller den ordinære arbeidsplassen. Sykdommen må oppstå innenfor en viss tidsramme som er fastsatt på den offentlige listen over yrkessykdommer. I tillegg kan det i hvert enkelt tilfelle argumenteres for og dokumenteres at en sykdom er arbeidsrelatert, selv om den ikke står oppført på listen (blandet system for definisjon av yrkessykdommer). Alle arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende har rett til ytelser i tilfelle av en arbeidsulykke eller yrkessykdom, uavhengig av jobb og uavhengig av om arbeidet er lønnet eller ikke. Hvis den forsikrede personen dør, kan berørte familiemedlemmer også ha rett til visse ytelser. Hva dekkes? Ytelser som utbetales ved arbeidsulykker, tilsvarer ytelsene som utbetales ved yrkessykdommer, selv om ytelsene innvilges av andre institusjoner. Som hovedregel gis helseytelser ved at de påløpte utgiftene refunderes. Legebehandling kan også ytes av det nasjonale helsevesenet, og forsikrede personer må ikke betale egenandel. Sykepenger kan også utbetales når den berørte mottar legebehandling og yrkesrettet rehabilitering. Graden av varig arbeidsuførhet står oppført i tabellen for arbeidsuførhet (Tabela Nacional de Incapacidades por Acidentes de Trabalho e Doenças Profissionais). Ved total arbeidsuførhet kan det, uavhengig av typen arbeid, utbetales en pensjon som tilsvarer 80 % av referanseinntekten, pluss 10 % for hvert forsørgede familiemedlem, men med et fastsatt tak. Ved total arbeidsuførhet med hensyn til utøvelse av den berettigedes vanlige arbeid, vil en pensjon mellom 50 og 70 % av referanseinntekten utbetales, avhengig av den gjenværende funksjonelle evnen til å utføre et annet egnet arbeid. Ved delvis Juli

Dine trygderettigheter. i Latvia

Dine trygderettigheter. i Latvia Dine trygderettigheter i Latvia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Slovenia

Dine trygderettigheter. i Slovenia Dine trygderettigheter i Slovenia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Estland

Dine trygderettigheter. i Estland Dine trygderettigheter i Estland Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Slovakia

Dine trygderettigheter. i Slovakia Dine trygderettigheter i Slovakia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Dine trygderettigheter. på Island

Dine trygderettigheter. på Island Dine trygderettigheter på Island Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Norge

Dine trygderettigheter. i Norge Dine trygderettigheter i Norge Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008 Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008 2014/EØS/21/23 av 17. juni 2008 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Bulgaria

Dine trygderettigheter. i Bulgaria Dine trygderettigheter i Bulgaria Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Finland

Dine trygderettigheter. i Finland Dine trygderettigheter i Finland Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002

Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002. av 27. februar 2002 Nr. 16/244 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.4.2005 KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 410/2002 2005/EØS/16/21 av 27. februar 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 574/72 om regler for

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2013 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011 Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.10.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011 2011/EØS/54/18 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) og

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade

Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår Personalforsikring Vilkår Yrkesskade Forsikringsvilkår gjeldende fra 1. januar 2009. Avløser forsikringsvilkår fra 1. oktober 2006. Innholdsfortegnelse 1 Hvem forsikringen gjelder for

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Romania

Dine trygderettigheter. i Romania Dine trygderettigheter i Romania Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Spania

Dine trygderettigheter. i Spania Dine trygderettigheter i Spania Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. på Malta

Dine trygderettigheter. på Malta Dine trygderettigheter på Malta Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Hellas

Dine trygderettigheter. i Hellas Dine trygderettigheter i Hellas Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015

NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt Informasjonsmøte Thailand 2015 NAV Internasjonalt National Office for Social Insurance Abroad Lokalisert i Oslo sentrum 250 medarbeidere fra 35 land 30 språk Brukere i 170 land Etablert

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Liechtenstein

Dine trygderettigheter. i Liechtenstein Dine trygderettigheter i Liechtenstein Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System

Detaljer

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker

Personalhåndbok. - Vi har jobben du ønsker Personalhåndbok - Vi har jobben du ønsker Innholdsfortegnelse Arbeidsavtale... 3 Taushetsplikt... 3 Oppdrag... 3 Timelister og lønn... 3 Overtid... 3 Skattekort... 3 Feriepenger... 4 Høytidsdager... 4

Detaljer

Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006. av 18.

Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006. av 18. Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 26.1.2012 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006 2012/EØS/5/41 av 18. desember 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Tilskot til avløysing ved sjukdom mv.

Tilskot til avløysing ved sjukdom mv. Tilskot til avløysing ved sjukdom mv. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 22. august 2013 1. Føremål Føremålet med tilskot etter denne forskrifta er å medverke til å dekkje kostnadene til avløysing i jordbruket.

Detaljer

Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 883/2004. av 29.

Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 883/2004. av 29. Nr. 76/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 883/2004 2015/EØS/76/05 av 29. april 2004 om koordinering av trygdeordninger(*) EUROPAPARLAMENTET

Detaljer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Til medarbeidere i Helse Vest som omfatter Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Helse Førde HF, Helse Stavanger HF, Helse Vest IKT og Sjukehusapoteka Vest HF (Illustrasjonsfoto:

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte Halden Kommune 2012-2013 Innhold Side Ord og uttrykk i forsikring 3 Fritidsulykke 4 Gruppelivsforsikring 5 Lov om yrkesskadeforsikring 6 Tariffbestemt

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING INNHOLD Kollektiv pensjonsforsikring Personforsikring Helårs reiseforsikring ansatt med familie Dine private forsikringer Her finner du oversikt over de forsikringene som vi har som ansatte i Schlumberger

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer

Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12

Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12 Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12 Agenda! Kravene til YS- /personalforsikring i HTA og lovverket! Forsikringsproduktene som møter kravene! Roller og prosedyrer ved skaderegistrering

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Irland

Dine trygderettigheter. i Irland Dine trygderettigheter i Irland Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Definisjoner... 3 Engangsutbetalinger... 4 Tjenestereiseforsikring... 7 Innledning Personalforsikringer Dette heftet

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Tsjekkia

Dine trygderettigheter. i Tsjekkia Dine trygderettigheter i Tsjekkia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt.

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. HELFO Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. 2015 Elin Cathrine L. Grina 1 Dette er HELFO HELFO (Helseøkonomiforvaltningen)

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger

INNHOLD. FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger FOR 2010-02-10 nr 152: Forskrift om arbeidsavklaringspenger DATO: FOR-2010-02-10-152 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Velferdspolitisk avdeling PUBLISERT: I 2010 hefte 2 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed

Hvis nei, når kom du til Norge? Vil du oppholde deg her sammenhengende i mer enn 12 md.? Redegjør i felt 8. Postnummer og poststed BARNETRYGDEN Nullstill skjemaet før du lukker det SØKNAD OM BARNETRYGD Vennligst les orienteringen på side 3 og 4 før utfyllingen 1 Hva slags stønad søker du om? Ordinær barnetrygd 2 Opplysninger om deg

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Ungarn

Dine trygderettigheter. i Ungarn Dine trygderettigheter i Ungarn Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

NAV Internasjonalt Petra Linnéa Bitnes. Medlemskap i folketrygden ved opphold i utlandet

NAV Internasjonalt Petra Linnéa Bitnes. Medlemskap i folketrygden ved opphold i utlandet NAV Internasjonalt Petra Linnéa Bitnes Medlemskap i folketrygden ved opphold i utlandet Medlemskap i folketrygden ved opphold utenfor Norge Generelt om medlemskap i folketrygden Medlem som bosatt i Norge

Detaljer

Ditt forsikringsbevis

Ditt forsikringsbevis Ditt forsikringsbevis Engangsutbetalinger ved: død arbeidsuførhet medisinsk invaliditet Statoil ASA Forsikringsordning i Storebrand for ansatte i Statoil ASA Side 1 av 5 Avtaleinformasjon Forsikringsbeløpene

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

AVTALEVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014

AVTALEVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014 AVTALEVILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2014 Forsikringsavtalen består av forsikringsbeviset, disse forsikringsvilkårene, forsikringsavtaleloven av 16. juni 1989, det øvrige lovverk. Teksten

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Østerrike

Dine trygderettigheter. i Østerrike Dine trygderettigheter i Østerrike Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007 VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Uten hensyn til om noen har skyld i skaden, svarer selskapet i.h.t. Lov om yrkesskadeforsikring av 16.juni 1989 nr. 65, for det tap arbeidstaker er påført

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Litauen

Dine trygderettigheter. i Litauen Dine trygderettigheter i Litauen Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Kapittel 1 Fellesbestemmelser

Kapittel 1 Fellesbestemmelser KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 1 Fellesbestemmelser 3 Oppsigelse, omplassering 3.4.1 Ved omplassering/overgang

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE. Til ansatte i

INFORMASJONSBROSJYRE. Til ansatte i Til ansatte i Dette heftet er ment å gi en oversikt over de forsikringer som Helse Midt-Norge har tegnet for sine ansatte. Forsikringsordningene er med på å skape en økonomisk trygghet for deg og din familie.

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade:

Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: 1 Juridisk avdeling 06.11.12 Yrkesskadesaker. Momentliste - opplysningsskjema for yrkesskade: Vedlagte opplysningsskjema må fylles ut i alle yrkesskadesaker. Det er viktig at alle spørsmål besvares så

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2)

Ytelser fra NAV. 1. Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

Forsikringsvilkår for individuell fortsettelsesforsikring. Gjelder fra 01.01 2010. For tidligere medlemmer av gruppelivsforsikringen

Forsikringsvilkår for individuell fortsettelsesforsikring. Gjelder fra 01.01 2010. For tidligere medlemmer av gruppelivsforsikringen Forsikringsvilkår for individuell fortsettelsesforsikring Gjelder fra 01.01 2010 For tidligere medlemmer av gruppelivsforsikringen Innhold 1 Definisjoner 4 2 Hva forsikringsavtalen består av 4 3 Hva forsikringen

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2014 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg for

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14 Personforsikringer Agenda Gjennomgang av forsikringene Melde skader - hvilke skader skal meldes - hvordan melde skader 2 Hvilke forsikringer? Gruppelivsforsikring.

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Sveits

Dine trygderettigheter. i Sveits Dine trygderettigheter i Sveits Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III

Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III Av 01.11.2007 1. Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder barnet som er ført opp som forsikrede i forsikringsbeviset (se definisjon i generelle vilkår pkt.

Detaljer

Lovvedtak 28. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 106 L (2015 2016), jf. Prop. 11 L (2015 2016)

Lovvedtak 28. (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 106 L (2015 2016), jf. Prop. 11 L (2015 2016) Lovvedtak 28 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 106 L (2015 2016), jf. Prop. 11 L (2015 2016) I Stortingets møte 11. desember 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 191/1999 av 17. desember 1999 Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 191/1999 av 17. desember 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg VIII (Etableringsrett) og vedlegg V (Fri

Detaljer

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM

DOKUMENTASJON AV ARBEIDSTAKERS FRAVÆR PGA. BARNS ELLER BARNEPASSERS SYKDOM OFTE STILTE SPØRSMÅL Hvor finner jeg regler om at arbeidstaker kan være borte fra arbeid når fraværsgrunnen er barns eller barnepassers sykdom? Folketrygdloven 9-5 til 9-8 Retten til permisjon fra arbeidet

Detaljer

Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde

Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde Nasjonal konferanse 16. September 2010 Rus ombord? 09.35 12.00 DEL 2 Konsekvenser og holdninger ombord Trygderettigheter ved påvist rusmisbruk. Roy Økland, NAV Molde 8-45. Fiskere En fisker som er tatt

Detaljer