Dine trygderettigheter. i Finland

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Dine trygderettigheter. i Finland"

Transkript

1 Dine trygderettigheter i Finland

2 Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social Protection). Du finner mer informasjon om MISSOC-nettverket på følgende adresse: Denne veiledningen gir en generell beskrivelse av trygdeordningene i de respektive landene. Nærmere informasjon er tilgjengelig via andre MISSOC-publikasjoner, som alle er tilgjengelige på den ovennevnte nettadressen. Du kan også kontakte de relevante myndighetene og institusjonene som står oppført i vedlegg til denne veiledningen. Verken Europakommisjonen eller noen person som handler på vegne av Kommisjonen, kan holdes ansvarlig for bruken av informasjonen i denne publikasjonen. Den europeiske union, 2012 Gjengivelse er tillatt med kildeangivelse. Juli

3 Innholdsfortegnelse Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering... 4 Innledning... 4 Organisering av sosialomsorgen... 4 Finansiering... 5 Kapittel II: Helsetjenester... 6 Når har du rett til helsetjenester?... 6 Hva dekkes?... 6 Hvordan får du tilgang til helsetjenester?... 6 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom... 9 Når har du rett til kontantytelser ved sykdom?... 9 Hva dekkes?... 9 Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom?... 9 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon...10 Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...10 Hva dekkes?...10 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon?...11 Kapittel V: Ytelser ved uførhet...12 Når har du rett til ytelser ved uførhet?...12 Hva dekkes?...12 Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet?...14 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser...15 Når har du rett til aldersytelser?...15 Hva dekkes?...15 Hvordan får du tilgang til aldersytelser?...16 Kapittel VII: Etterlatteytelser...18 Når har du rett til etterlatteytelser?...18 Hva dekkes?...18 Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser?...19 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer...20 Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer?...20 Hva dekkes?...20 Hvordan får du tilgang til ytelser ved en arbeidsulykke eller yrkessykdom?...21 Kapittel IX: Familieytelser...22 Når har du rett til familieytelser?...22 Hva dekkes?...22 Hvordan får du tilgang til familieytelser?...22 Kapittel X: Arbeidsløshet...24 Når har du rett til ytelser ved arbeidsløshet?...24 Hva dekkes?...24 Hvordan får du tilgang til ytelser ved arbeidsløshet?...25 Kapittel XI: Garantert minsteinntekt...26 Når har du rett til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...26 Hva dekkes?...26 Hvordan får du tilgang til ytelser knyttet til garantert minsteinntekt?...27 Kapittel XII: Langtidspleie...28 Når har du rett til langtidspleie?...28 Hva dekkes?...28 Hvordan får du tilgang til langtidspleie?...29 Vedlegg: Nyttige adresser og nettsteder...30 Juli

4 Kapittel I: Innledning, organisering og finansiering Innledning Alle som er bosatt i Finland, er omfattet av trygdeordninger som regulerer grunnpensjoner (statspensjoner og garantipensjon), ytelser ved sykdom og svangerskap/fødsel/adopsjon, samt familieytelser. Videre har alle som er i arbeid, rett til ytelser knyttet til sysselsetting, f.eks. lovbestemt inntektsrelaterte pensjoner, ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer, samt arbeidsløshetstrygd. I kommunene har alle med fast bopel tilgang til helsetjenester og sosialhjelp. I Finland omfatter det lovfestede pensjonssystemet inntektspensjon og en statspensjon. De to ordningene omfatter ytelser som f.eks. uførepensjon, etterlattepensjon og alderspensjon. Inntektspensjonen har som formål å sikre tidligere arbeidstakere samme levestandard som da de var yrkesaktive. Det inntektsrelaterte pensjonssystemet er basert på en rekke ulike lover, og primært på loven om inntektspensjon for lønnsmottakere (TyEL), som gjelder for lønnsmottakere i privat sektor, det vil si 60 % av alle arbeidstakere. Egne pensjonsordninger gjelder for selvstendig næringsdrivende, sjøfolk, gårdbrukere og tjenestemenn. Stats- og garantipensjoner skal sikre en minsteinntekt til pensjonister som ikke mottar annen pensjon eller som bare får en liten inntektsrelatert pensjon. Satsen for statspensjonen reduseres etter hvert som den inntektsrelaterte pensjonen øker, og den utbetales ikke hvis den inntektsrelaterte pensjonen overstiger et bestemt beløp. Beløpet på garantipensjonen avhenger også av eventuell annen pensjonsinntekt. I Finland finnes det relativt få frivillige supplerende pensjonsordninger, da alle lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende omfattes av inntektspensjonsordningen. Det er ingen øvre grense for inntektene som inngår i beregningen av inntektspensjonen, og det er heller ingen øvre grense for pensjonsbeløpet. Du kan klage på avgjørelser i forbindelse med trygdesaker. Klageprosedyren og klageinstansene for de ulike ytelsene blir beskrevet nedenfor. Organisering av sosialomsorgen Sosial- og helsedepartementet (Sosiaali-ja terveysministeriö) er ansvarlig for sosialomsorgen i Finland. Trygdesystemet administreres av en rekke ulike organisasjoner. Et særegent trekk ved det finske trygdesystemet er at enkelte oppgaver blir overlatt til (autoriserte) private forsikringsselskaper. Folkepensjonskassen (Kansaneläkelaitos eller Kela) er et offentlig, selvstyrt organ direkte underlagt det finske parlamentet, som administrerer den generelle bostedsbaserte trygdeordningen. Helsetjenester sorterer under kommunene. Særskilt autoriserte pensjonsforsikringsselskaper, tjenestepensjonskasser og pensjonsstiftelser administrerer tjenestepensjonsordningene i privat sektor. Det finske Juli

5 senteret for pensjoner (Eläketurvakeskus eller ETK) koordinerer tjenestepensjonsordningene. Det tar seg også av internasjonale pensjons- og trygdespørsmål. Finanstilsynet fører tilsyn med pensjons- og trygdeinstitusjoner. Pensjonsordningen for ansatte i stat og kommune administreres av Keva. Ulykkesforsikringsinstitusjonene har ansvaret for arbeidsulykkes- og yrkessykdomsforsikring for arbeidstakere i privat sektor, mens finansdepartementet ivaretar dette ansvaret for ansatte i det offentlige. Sammenslutningen av ulykkesforsikringsinstitusjoner er paraplyorganisasjonen. Den fungerer bl.a. som institusjon på bo- eller oppholdsstedet, i henhold til Finlands internasjonale forpliktelser. Folkepensjonskassen har ansvar for utbetaling av grunnleggende ytelser ved arbeidsløshet. Arbeidsløshetskasser, som hovedsakelig er fagforeningstilknyttede, utbetaler inntektsrelaterte ytelser ved arbeidsløshet. Medlemskap i slike arbeidsløshetskasser er frivillig. Finansiering Familieytelser finansieres av staten. Staten finansierer halvparten av arbeidsmarkedsytelsene, og kommunene den andre halvparten. Ytelser ved arbeidsløshet finansieres delvis av offentlige midler og delvis av avgifter som innbetales av arbeidstakere, arbeidsgivere og medlemmer av arbeidsløshetskasser. Staten finansierer grunndelen. Kommunene finansierer helsetjenestene ved hjelp av lokalt innkrevde skatter og brukerbetaling. Staten overfører dessuten et tilskudd til kommunene, til finansiering av sosial- og helsetjenester. Inntektsrelaterte pensjoner finansieres ved hjelp av avgifter som innbetales av arbeidsgivere og arbeidstakere. Staten yter tilskudd til ordningene for gårdbrukere, sjømenn og selvstendig næringsdrivende. Stats- og garantipensjoner finansieres av staten. Lønnsmottakere, selvstendig næringsdrivende, arbeidsgivere, trygdemedlemmer og staten bidrar alle til finansieringen av syketrygdordningen. Ulykkesforsikringen er basert på avgifter innbetalt av arbeidsgiver.. Juli

6 Kapittel II: Helsetjenester Når har du rett til helsetjenester? Helsetjenestene sorterer under kommunene. I kommunene har alle med fast bopel rett til helsetjenester. Offentlige helsetjenester suppleres av private helsetjenester. Selvstendig næringsdrivende og lønnsmottakere som ikke har fast bopel i Finland, har også rett til helsetjenester på visse vilkår. Hva dekkes? Offentlige helsetjenester Det er fastsatt ved lov hvilke helsetjenester kommunene skal levere. Den enkelte kommune kan levere disse tjenestene selv, gå sammen med andre kommuner eller kjøpe tjenester hos en annen kommune eller en annen offentlig eller privat tjenesteyter. Tjenestene omfatter helseopplysning og konsultasjoner, medisinsk behandling, omskoleringstjenester (hvis dette ikke dekkes av et annet system), psykisk helse, pasienttransport, tannpleie, veiledningstjenester, skole-, student- og bedriftshelsetjeneste, samt regelmessige kontroller og screeningundersøkelser. Ytelser ved sykdom Syketrygdkassen refunderer utgifter til legemidler foreskrevet til polikliniske pasienter samt transportutgifter som følge av sykdom. Den utbetaler også kontantytelser ved sykdom og ved svangerskap/fødsel/adopsjon til mor og far. Syketrygdkassen refunderer også utgifter til helsetjenester i privat sektor. Det dreier seg i særlig grad om en del av honoraret til leger utenfor trygdeordningen og utgifter til privat sykehusbehandling og medisinsk behandling, herunder tannpleieytelser, behandling og fysioterapi, psykologiske undersøkelser og laboratorietester. I tillegg refunderes utgifter til næringspreparater som anvendes i behandlingen av enkelte alvorlige sykdommer, samt til salver til behandling av hudsykdommer. Transportutgifter refunderes utover en fast egenandel per reise som foretas av pasienten for å besøke behandlingsstedet eller av en spesiallege for å besøke pasienten. Hvis transportutgiftene overstiger en øvre grense i løpet av kalenderåret, blir alle utgifter ut over dette refundert i sin helhet. Hvordan får du tilgang til helsetjenester? Offentlige helsetjenester Det offentlige yter helsetjenester hovedsakelig på offentlige helsesentre og sykehus. Disse grunnleggende helsetjenestene er i første rekke myntet på lokale innbyggere. I helsesentrene leveres tjenestene hovedsakelig av allmennpraktiserende leger. Hvis pasienten har behov for å konsultere en spesialist, vil legen (som kan være privatpraktiserende eller knyttet til et helsesenter) henvise vedkommende til en Juli

7 sykehuslege. I akutte tilfeller kan pasienten kontakte sykehuset direkte, uten henvisning fra en allmennpraktiserende lege. Pasienter kan få tilgang til helsetjenester i andre kommuner enn den de bor i, hvis de oppholder seg i en annen kommune regelmessig eller over lengre tid, for eksempel på grunn av arbeid, fritidsaktiviteter, fordi en nær slektning bor der eller av lignende årsaker. Pasienten må varsle helsesenteret i den andre kommunen om hvilke tjenester han/hun har behov for minst tre uker før første besøk. Vedkommende må i tillegg ha en pleieplan, som er utarbeidet av helsesenteret i hjemkommunen. Denne planen angir hvilke tjenester pasienten er berettiget til å motta på et annet helsesenter. Pleieplanen er påkrevd for ikke-akutte helsetjenester. I akutte tilfeller kan tjenester i en hvilken som helst kommune benyttes. Pasienten kan også bytte helsestasjon i hjemkommunen eller i samarbeidsområdet én gang i året. Pasienten må varsle både den nye og den gamle helsestasjonen om endringen tre uker før første besøk. Du kan også velge spesialisthelsetjenesteenhet innenfor et såkalt ansvarsområde, som består av tilstøtende sykehusdistrikter. Pasienten velger spesialisthelsetjenesteenhet i samråd med legen som utsteder henvisningen. Akutt behandling utføres umiddelbart. For ikke-akutt behandling er det lovbestemte behandlingsfrister. Pasientene skal kunne kontakte helsesentrene direkte i åpningstiden. Ofte kan annet helsepersonell enn legen vurdere over telefon hvilken behandling pasienten har bruk for. Hvis det viser seg at et besøk på helsesenteret vil være nødvendig, skal dette finne sted innen tre dager etter telefonkonsultasjonen. Behandlingen på helsesenteret begynner vanligvis ved første konsultasjon. Hvis dette ikke er mulig, skal det tilbys behandling senest tre måneder etter konsultasjonen. Pasienter som blir henvist til sykehus, skal komme til innen tre uker etter henvisning. Hvis undersøkelsen viser at pasienten har behov for behandling på sykehus, skal vedkommende legges inn senest seks måneder etter undersøkelsen. Nødvendig psykiatrisk behandling av barn og unge skal igangsettes innen tre måneder. Enhver tannlegebehandling som vurderes å være nødvendig, skal utføres innen rimelig tid, og senest innen seks måneder. Pasienten vil vanligvis måtte betale et fast beløp for behandling på et helsesenter. Polikliniske pasienter betaler en fast sats per konsultasjon, mens innlagte pasienter betaler en fast dagssats. Det er også et fast gebyr for poliklinisk kirurgisk behandling. Ved langvarig sykdom fastsettes gebyret hovedsakelig på bakgrunn av inntekt. Ytelser som du som pasient allerede har betalt en viss sum for i løpet av en periode på 12 måneder, er deretter gratis. Ved kortvarig behandling (under tre måneder) på sykehus kan du likevel bli avkrevd et standardgebyr. Du kan sende inn en søknad om endring av et fakturabeløp for medisinsk behandling til kommunens helseutvalg eller et tilsvarende organ, eller til institusjonen som har foreskrevet behandlingen. Søknad om endring må foreligge skriftlig innen 14 dager etter at du har mottatt fakturaen. Du kan klage over andre aspekter ved lege- og/eller sykehusbehandlingen eller annen behandling i tilknytning til dette, til lederen av det aktuelle helsesenteret eller sykehuset. Du kan også sende en klage til relevante tilsynsmyndigheter. Juli

8 Ytelser ved sykdom Utgifter refunderes på grunnlag av en tabell over satser og gebyrer som fastsettes av folkepensjonskassen. Du får refundert 60 % av legehonoraret etter standardsatsen. Utgiftene til undersøkelser og behandling refunderes med 75 % av utgiftene utover egenandelen i henhold til en honorartariff. I praksis refunderes imidlertid en mindre andel av de faktiske kostnadene. Honorar til tannlege, utgifter til undersøkelser og legemidler som tannlegen foreskriver, samt transportutgifter, refunderes etter de samme reglene som gjelder for annen behandling foreskrevet og utført av lege. Syketrygdkassen refunderer helt eller delvis alle utgifter til legemidler som foreskrives av lege i forbindelse med behandlingen. Det finnes tre refusjonskategorier for legemidler. Refusjonen beregnes per legemiddel som en andel av legemiddelets pris på apoteket. Pasienten betaler egenandelen for hvert legemiddel i den øvre refusjonskategorien. Det betales ingen egenandel for legemidler i grunnrefusjonskategorien og den nedre refusjonskategorien. Grunnrefusjonen for legemidler foreskrevet av lege utgjør 42 % av prisen. For enkelte alvorlige og langvarige sykdommer refunderes legemiddelutgiftene med %, etter at egenandelen er trukket fra. Det er fastsatt et tak for den årlige egenandelen av legemiddelutgifter. Når dette taket er nådd, betales det kun en egenandel per legemiddel. Søknader om refusjon av helseutgifter må sendes inn innen seks måneder etter at regningen ble betalt. Hvis det skulle oppstå uenigheter i syketrygdsaker, kan søkeren sende en klage til folkepensjonskassen eller til den relevante yrkesrelaterte trygdekassen, som undersøker om avgjørelsen kan omgjøres. Hvis det ikke er mulig å endre avgjørelsen på dette nivået, sendes klagen videre til klagenemnden for trygdeordninger for behandling. Klagenemndens avgjørelse kan påklages til trygderetten. Juli

9 Kapittel III: Kontantytelser ved sykdom Når har du rett til kontantytelser ved sykdom? Alle i alderen år som er bosatt i Finland, samt personer som ikke er bosatt i Finland, men som har vært ansatt eller har drevet selvstendig virksomhet i Finland i minst fire måneder, er dekket. Retten til kontantytelser ved sykdom inntrer ni arbeidsdager etter at sykdommen oppsto (den første sykedagen er ikke medregnet). Disse ytelsene utbetales over en periode på maksimalt 300 arbeidsdager. Hva dekkes? Sykelønn Arbeidsgiveren betaler full lønn i de første ni dagene, hvis arbeidstakeren har vært ansatt i minst én måned. Hvis arbeidstakeren har vært ansatt i kortere tid enn én måned, utbetales 50 % av lønnen. Under kollektive overenskomster betaler de fleste arbeidsgivere full lønn i de første 1 2 månedene. Sykepenger Sykepengebeløpets størrelse fastsettes på grunnlag av personens oppgitte og kontrollerte årsinntekt eller halvårlige inntjening. Det daglige pengebeløpet stiger i takt med årsinntekten. Det kan utbetales en særskilt kontantytelse ved sykdom til en forelder som har ansvar for pleie og rehabilitering av sitt barn under 16 år som er innlagt på sykehus. Sykedagpenger er skattepliktig inntekt. Dine og din ektefelles samlede inntekter danner grunnlaget for behovsprøvingen. Rehabiliteringstilskudd Det utbetales et rehabiliteringstilskudd i behandlingsperioden hvis formålet med behandlingen er å gjøre det mulig for pasienten å opprettholde eller gjenoppta arbeidet sitt eller å komme seg ut på arbeidsmarkedet. Tilskuddsbeløpets størrelse blir som regel fastsatt på samme måte som sykedagpengene. Hvordan får du tilgang til kontantytelser ved sykdom? Søknad om sykepenger skal sendes til folkepensjonskassens lokale kontor eller til den yrkesrelaterte trygdekassen. Søknad om rehabilitering og rehabiliteringstilskudd skal sendes til folkepensjonskassens lokale kontor. Med unntak av valgfrie tjenester kan du klage over avgjørelser knyttet til omskolering og rehabilitering til klagenemnden for trygdeytelser. Klagenemndens avgjørelse kan påklages til trygderetten. Juli

10 Kapittel IV: Ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon Når har du rett til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? Alle som er bosatt i Finland, er berettiget. I tillegg er alle som ikke er bosatt i Finland, men som har vært ansatt eller har drevet selvstendig virksomhet i Finland i minst fire måneder, direkte dekket av ordningen. Både mor (fødselspenger, äitiysraha, og foreldreytelser, vanhempainraha) og far (fedrepenger, isyysraha, og foreldreytelser, vanhempainraha) må ha vært bosatt i Finland i minst 180 dager umiddelbart før termindatoen. Det kreves ingen opptjeningsperiode med hensyn til naturalytelser. Hva dekkes? Fødselspenger utbetales til mor i de første 105 dagene. Morens rett til fødselspenger inntrer mellom 30 og 50 dager før forventet nedkomst. Foreldreytelsen utbetales deretter i 158 arbeidsdager etter fødselen, enten til mor eller far, hvis sistnevnte velger å ta permisjon for å passe barnet. Foreldreytelsen kan ikke utbetales samtidig til mor og far. Adoptivforeldre har også rett til foreldreytelser hvis barnet som adopteres, er under syv år. Gravide kvinner har rett til en særskilt kompensasjon under graviditeten hvis de i sitt arbeid utsettes for kjemiske stoffer, stråling eller smittsomme sykdommer som kan sette fosterets utvikling i fare eller på annen måte medføre en risiko under graviditeten. Denne regelen gjelder kun når det ikke er mulig å finne annet arbeid til arbeidstakeren. Etter fødselen kan far søke om fedrepenger og farspermisjon i maksimalt 18 arbeidsdager, som skal tas ut i fire omganger i løpet av den perioden hvor det blir utbetalt fødselspenger og foreldreytelser. Fars rett til fedrepenger forlenges med ytterligere 1 12 arbeidsdager hvis han har fått utbetalt foreldreytelse i løpet av de siste 12 arbeidsdagene i foreldreytelsesperioden. Fødselspenger til mor og foreldreytelser tilsvarer det daglige sykepengebeløpet. Foreldre som har barn under 16 år som får behandling eller er under opptrening på sykehus eller i enkelte tilfeller i hjemmet, kan få utbetalt en særskilt ytelse for barneomsorg. Denne ytelsen utbetales vanligvis i maksimalt 60 arbeidsdager per barn i løpet av et kalenderår. Størrelsen på den særskilte ytelsen for barneomsorg tilsvarer det daglige sykepengebeløpet. Ytelsenes størrelse Den daglige ytelsen øker i henhold til personens årsinntekt. Det finnes en nedre grense for kontantytelsen. Naturalytelser Legeundersøkelser på svangerskaps- og barnehelseklinikker under og etter graviditeten er gratis. Juli

11 Hvordan får du tilgang til ytelser ved svangerskap/fødsel/adopsjon? Søknad om ytelser skal sendes til folkepensjonskassens lokale kontor eller til den yrkesrelaterte trygdekassen. Mor må søke om fødselspenger to måneder før forventet nedkomst, og far må søke om fedrepenger senest to måneder før han ønsker at utbetalingen skal begynne. Søknad om foreldreytelser må sendes inn én måned før ønsket dato for første utbetaling av ytelsen. Hvis det skulle oppstå uenigheter i saker knyttet til foreldreytelser, kan søkeren sende en klage til folkepensjonskassen eller til den relevante yrkesrelaterte trygdekassen, som undersøker om avgjørelsen kan omgjøres. Hvis det ikke er mulig å endre avgjørelsen på dette nivået, sendes klagen videre til klagenemnden for trygdeordninger for behandling. Klagenemndens avgjørelse kan påklages til trygderetten. Juli

12 Kapittel V: Ytelser ved uførhet Når har du rett til ytelser ved uførhet? Ytelser ved uførhet er primært en del av pensjonsordningen. Den finske ordningen består av to deler: en trygdeordning (lovbestemt inntektsrelatert pensjon, Työeläke) som finansieres via avgifter, og som dekker alle yrkesaktive personer (arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende, gårdbrukere) i alderen år en skattefinansiert universell ordning (statspensjon, Kansaneläke og garantipensjon, Takuueläke) som garanterer en minstepensjon til alle i alderen år som har fast bopel i Finland. Pensjonsordningene henger sammen med hverandre, og det utbetales ingen statspensjon eller garantipensjon når den lovbestemte inntektsrelaterte pensjonen overstiger en viss grense. For å ha rett til statspensjon eller garantipensjon må den berørte ha bodd i Finland i minst tre år etter fylte 16 år. Hvis en person ikke har bodd i Finland i tre år, telles også botid i andre EU-land, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits med i beregningen. Det kreves imidlertid alltid ett års botid i Finland. I forbindelse med den lovbestemte inntektsrelaterte pensjonen er det ingen opptjeningstid for arbeidstakerne. Selvstendig næringsdrivende må ha drevet selvstendig virksomhet i minst fire måneder. Under både statspensjonsordningen og den inntektsrelaterte ordningen kan ytelsene tildeles i ulike former: Ytelser ved uførhet utbetales til trygdemedlemmer som har mistet arbeidsevnen, enten som følge av sykdom som anses til å føre til arbeidsuførhet i minst ett år, eller som følge av en varig funksjonshemning eller skade. For å få innvilget ytelser ved uførhet fra den inntektsrelaterte ordningen må du ha mistet minst 3/5 av arbeidsevnen (2/5 for delvis uførepensjon). Under statspensjonsordningen må du ha mistet minst 3/5 av arbeidsevnen (det utbetales ingen delpensjon). Når du har fylt 60 år, er kriteriene for uførepensjon mer lempelige. Personer under 20 år kan først få innvilget pensjon etter at rehabiliteringsmulighetene deres er blitt vurdert. Uførepensjonen utbetales vanligvis når du har mottatt sykepenger i en periode på ca. 300 dager. Rehabiliteringstilskudd utbetales når det er sannsynlig at din tilstand som følge av en funksjonshemning eller sykdom kan bedres gjennom behandling eller opptrening. For å få innvilget rehabiliteringstilskudd må mottakeren følge et behandlings- og opptreningsprogram. Hva dekkes? Uførepensjon Uførepensjonen utbetales fra utløpet av maksimumsperioden for utbetaling av sykepenger avsluttes (300 dager) og så lenge vilkårene er oppfylt, til det kan innvilges Juli

13 alderspensjon (63 år for den inntektsrelaterte pensjonsordningen og 65 år for statspensjonsordningen). Under den inntektsrelaterte pensjonsordningen blir perioden fra uførheten konstateres til pensjonsalderen under visse omstendigheter inkludert i beregningsgrunnlaget. Ytelsen i den fremtidige perioden beregnes vanligvis ut fra din arbeidsinntekt i løpet av de siste fem år før uførheten konstateres (referanseperiode). Det er kun din pensjonsgivende arbeidsinntekt i henhold til finsk pensjonslovgivning som regnes med i referanseperioden. Delvis uførepensjon tilsvarer 50 % av full uførepensjon. Under statspensjonsordningen avhenger ytelsenes størrelse av hvor lenge du har hatt fast bopel i Finland, sivilstand og størrelsen på andre pensjoner opparbeidet gjennom arbeid. Hele beløpet utbetales hvis personen har hatt fast bopel i Finland i 80 % av perioden fra fylte 16 år til pensjonsalderen. Ellers justeres pensjonen i forhold til hvor lenge vedkommende har vært bosatt i Finland. Over et bestemt tak reduseres pensjonen med 50 % av beløpet for den lovbestemte inntektsrelaterte pensjonen og andre finske og utenlandske pensjoner. Garantipensjon En person som er bosatt i Finland og mottar full uførepensjon, er berettiget til garantipensjon hvis han/hun har en samlet brutto pensjonsinntekt på mindre enn hele garantipensjonsbeløpet. Også innvandrere (dvs. innbyggere som ikke er berettiget til statspensjon) som ikke mottar statspensjon, kan få garantipensjon hvis de er 16 år eller eldre og er uføre i henhold til lov om statspensjoner. Dersom man har annen pensjonsinntekt fra Finland eller fra utlandet, vil dette ha innvirkning på garantipensjonens størrelse. Annen pensjonsinntekt trekkes fra det maksimale garantipensjonsbeløpet (EUR 714). Garantipensjonen blir ikke redusert av inntekter, kapitalinntekt eller eiendeler. Pleietillegg for pensjonister, bostøtte for pensjonister og tillegget for uformell pleie har heller ingen innvirkning på beløpet. Rehabiliteringstilskudd Før uførepensjon innvilges, skal pensjonsleverandøren sørge for at søkerens muligheter for rehabilitering har blitt utredet. Pensjonstilbyderen utbetaler et rehabiliteringstilskudd i de månedene du som trygdemedlem ikke kan ha lønnet arbeid fordi du gjennomgår yrkesrettet rehabilitering. Hvis du allerede mottar pensjon, får du økt pensjon i rehabiliteringsperioden. Rehabiliteringstilskuddet utbetales i en fastsatt periode. Under den inntektsrelaterte ordningen tilsvarer rehabiliteringstilskuddet full uførepensjon pluss et rehabiliteringstillegg på 33 % for perioder med aktiv rehabilitering. Under statspensjonsordningen tilsvarer rehabiliteringstilskuddet 75 % av inntekten og utbetales etter en karenstid på 1 eller 1+9 dager. Det utbetales når rehabiliteringsperioden varer i mer enn 30 dager. Rehabiliteringstilskuddet utgjør 10 % i tillegg til statspensjonen, og utgiftene til rehabilitering dekkes fullt ut. Juli

14 Andre ytelser ved uførhet Disse omfatter følgende: Pleietillegg (Eläkettä saavan hoitotuki), som er en ytelse som utbetales til pensjonister etter tre ulike satser, avhengig av behovet for hjelp, eller for å dekke utgifter til pleie i hjemmet eller andre særskilte utgifter forårsaket av sykdom eller skade. Uføretillegg (16 vuotta täyttäneen vammaistuki), som utbetales til personer i alderen år som ikke mottar pensjon og som har svekket helse som følge av sykdom eller skade. Uføretillegget skal kompensere for besværligheter, nødvendige tjenester osv. Beløpet avhenger av graden av uførhet, behovet for hjelp og tilleggsutgifter. Bostøtte for pensjonister (Eläkkeensaajan asumistuki), som kan gis til pensjonister bosatt i Finland. Beløpet er proporsjonalt med vedkommendes inntekt og bokostnader samt andre faktorer. Hvordan får du tilgang til ytelser ved uførhet? Du må sende inn søknad til den relevante pensjonstilbyderen. Uførhetsgraden fastslås ut fra din helsetilstand. Når uførhetsgraden skal vurderes, tas det i tillegg til opplysningene fra legen blant annet også hensyn til hvilken utdanning du har, din yrkeserfaring, alder og muligheten for at du skal finne passende arbeid. Rehabiliteringstilskuddet kan opphøre hvis arbeidsevnen din endrer seg eller hvis du uten gyldig grunn avslår å gjennomgå rehabilitering. Under den inntektsrelaterte ordningen kan uførepensjonen og rehabiliteringstilskuddet endres fra full til redusert sats hvis arbeidsevnen og inntekten din endrer seg. Ved tvister knyttet til uføreytelser kan søkeren klage til pensjonstilbyderen, som så vil vurdere en mulig korrigering. Hvis dette ikke er mulig på dette nivået, vil klagen gå videre til klagenemnda for trygdesaker eller klagenemnda for inntektsbaserte pensjoner. Avgjørelser fra disse nemndene kan ankes videre til domstolen for sosialtrygd. Juli

15 Kapittel VI: Alderspensjon og -ytelser Når har du rett til aldersytelser? Finland har to pensjonsordninger: den lovbestemte inntektsrelaterte pensjonsordningen og statspensjonsordningen (herunder garantipensjon, Takuueläke). Den inntektsrelaterte pensjonsordningen omfatter inntektsrelaterte og avgiftsbaserte pensjoner, mens statspensjonsordningen omfatter minstepensjoner basert på bosted. Sammen utgjør disse to pensjonene den samlede lovbestemte pensjonen. De henger sammen med hverandre, og det utbetales ingen statspensjon eller garantipensjon når den lovbestemte inntektsrelaterte pensjonen overstiger en viss grense. Under den inntektsrelaterte pensjonsordningen kan du gå av med pensjon når du er mellom 63 og 68 år. De inntektsrelaterte pensjonene i privat sektor forvaltes av omlag 30 pensjonsleverandører. Hvis du har vært omfattet av flere ulike pensjonslover (dvs. har hatt ulike pensjonsleverandører), innvilger og utbetaler den siste pensjonsinstitusjonen hele pensjonen. Personer over 65 år som er bosatt i Finland eller i et annet EU-medlemsland, har rett til statspensjon og garantipensjon. Finske statsborgere og statsborgere i andre medlemsland må ha bodd i Finland i minst tre år etter at de fylte 16 år. Hvis en person ikke har bodd i Finland i tre år, telles også botid i andre EU-land, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits med i beregningen. Det kreves imidlertid alltid ett års botid i Finland. Under både den inntektsrelaterte pensjonsordningen og statspensjonsordningen kan du søke om førtidspensjon etter at du er fylt 62 år. Da reduseres pensjonen med henholdsvis 0,6 % og 0,4 % for hver måned mellom effektiv pensjonsalder og lovbestemt pensjonsalder. Utbetalingen av alderspensjon kan utsettes til et senere tidspunkt, etter at pensjonsalder er nådd. Dette medfører en forholdsmessig økning i pensjonsbeløpet. Hva dekkes? Lovbestemt inntektsrelatert pensjon Under den inntektsrelaterte pensjonsordningen er det de yrkesaktive periodene du har tilbakelagt mellom 18 år og 68 år som danner grunnlaget for alderspensjonen. Pensjonene beregnes på grunnlag av årslønn eller din samlede årsinntekt som selvstendig næringsdrivende. Beregningsgrunnlaget økes med følgende prosentsats alt etter alder: 1,5 % fra 18 til 52 år 1,9 % fra 53 til 62 år 4,5 % fra 63 til 68 år Hvis du fortsetter å arbeide etter at du har begynt å ta ut pensjon eller begynner i nytt arbeid etter at du har blitt pensjonist, er den årlige pensjonssatsen fra dette Juli

16 arbeidet 1,5 % per år. Kompensasjon i form av avgiftsbaserte trygdeytelser (f.eks. sykepenger) medfører også en økning av beregningsgrunnlaget. Studier som leder til et diplom og perioder med pass av barn under tre år utløser en økning i inntektspensjonssatsen, som finansieres av staten. Statspensjon Under statspensjonsordningen får du ikke utbetalt alderspensjon hvis du allerede har pensjonsinntekt over et visst nivå. Dette gjelder pensjoner som utbetales i Finland eller i et annet land og andre former for varig godtgjørelse som kan likestilles med en pensjon. Pensjoner som utbetales til en person fra andre EU-land på grunnlag av vedkommendes forsikringer i henhold til forordning (EF) nr. 883/2004, regnes ikke som inntekt. Statspensjonens størrelse avhenger dessuten av hvor lenge du har vært bosatt i Finland i alderen år. For å få full statspensjon må du ha bodd i Finland i minst 40 år. Hvis perioden der du har hatt fast bopel i Finland utgjør mindre enn 80 % av perioden fra år, justeres pensjonen i forhold til den aktuelle perioden. Pensjonen kan omfatte et tillegg for barn som forsørges. I tillegg finnes det flere særskilte tillegg for alderspensjonister: Pleietillegg (Eläkettä saavan hoitotuki), som er en ytelse som utbetales til pensjonister etter tre ulike satser, avhengig av behovet for hjelp, eller for å dekke utgifter til pleie i hjemmet eller andre særskilte utgifter forårsaket av sykdom eller skade. Bostøtte for pensjonister (Eläkkeensaajan asumistuki), som kan innvilges til pensjonister som bor i Finland. Ytelsens størrelse avhenger av pensjonistens inntekt og boligutgifter samt andre faktorer. Garantipensjon En person som er bosatt i Finland og mottar alderspensjon, er berettiget til garantipensjon hvis han/hun har en samlet brutto pensjonsinntekt på mindre enn hele garantipensjonsbeløpet. Innvandrere (dvs. innbyggere som ikke er berettiget til statspensjon) som ikke mottar statspensjon, har også rett til garantipensjon etter fylte 65 år. Dersom man har annen pensjonsinntekt fra Finland eller fra utlandet, vil dette ha innvirkning på garantipensjonens størrelse. Annen pensjonsinntekt trekkes fra det maksimale garantipensjonsbeløpet. Garantipensjonen blir ikke redusert av inntekter, kapitalinntekt eller eiendeler. Pleietillegg for pensjonister, bostøtte for pensjonister og tillegget for uformell pleie har heller ingen innvirkning på beløpet. Hvordan får du tilgang til aldersytelser? Søknad sendes til den relevante pensjonstilbyderen. Det sentrale pensjonsutvalget (Eläketurvakeskus, ETK) er det sentrale organet for den inntektsbaserte ordningen. Offentlig sektor har sine egne pensjonsleverandører, Keva. Statspensjonen og garantipensjonen forvaltes av folkepensjonskassen (Kansaneläkelaitos, Kela). Juli

17 Ved tvister knyttet til aldersytelser kan søkeren klage til pensjonstilbyderen, som så vil vurdere en mulig korrigering. Hvis dette ikke er mulig på dette nivået, vil klagen gå videre til klagenemnda for trygdesaker eller klagenemnda for inntektsbaserte pensjoner. Avgjørelser fra disse nemndene kan ankes videre til domstolen for sosialtrygd. Juli

18 Kapittel VII: Etterlatteytelser Når har du rett til etterlatteytelser? I likhet med andre typer ytelser (aldersytelser og ytelser ved uførhet) består denne ordningen av to deler: på den ene siden en forsikringsbasert og inntektsrelatert pensjonsordning, og på den andre siden en skattefinansiert og avgiftsbasert universell ordning som sikrer en minstepensjon. Den gjenlevende ektefellen (herunder gjenlevende partner i et registrert partnerskap), en fraskilt ektefelle hvis han/hun hadde rett til underholdsbidrag fra avdøde (dette gjelder kun den lovbestemte inntektsrelaterte pensjonen), og barn (egne barn, fosterbarn hos avdøde eller etterlatt ektefelle, barn som avdøde betalte underholdsbidrag for, og barn i samme husstand som den avdøde, hvis avdøde var gift med barnets forelder) har alle rett til ytelser. Under begge ordningene opphører enke- eller enkemannspensjonen hvis den gjenlevende ektefellen gifter seg igjen før vedkommende fyller 50 år. I så fall utbetales et fast beløp tilsvarende tre års pensjon. Inntektsrelatert pensjon Den gjenlevende ektefellen har rett til enke- eller enkemannspensjonen hvis det er født barn i ekteskapet. Hvis paret ikke har barn, må den gjenlevende ektefellen: være fylt 50 år på tidspunktet for dødsfallet, eller ha mottatt uførepensjon i minst tre år Ekteskapet må ha blitt inngått før den gjenlevende ektefellen fylte 50 år, og må ha vart i minst fem år. En barnløs gjenlevende ektefelle som er født før 1. juli 1950, kan få enke- eller enkemannspensjon på mer lempelige vilkår. Statspensjon Enke- eller enkemannspensjon innvilges hvis: avdøde var under 65 år da ekteskapet ble inngått den gjenlevende ektefellen er under 65 år og ikke mottar statspensjon avdøde hadde vært bosatt i Finland i tre år etter fylte 16 år den gjenlevende ektefellen bor i Finland eller et annet EU-medlemsland den etterlevende ektefellen har eller har hatt et barn med avdøde. Hvis ekteparet ikke hadde barn sammen, kan pensjonen kun utbetales hvis den gjenlevende ektefellen var fylt 50 år på tidspunktet for ektefellens død men var under 50 år da ekteskapet ble inngått, og ekteskapet varte i minst fem år. Mottakeren må oppfylle alle disse kriteriene. Hva dekkes? Lovbestemt inntektsrelatert pensjon Enke- eller enkemannspensjonen utgjør % av avdødes pensjon avhengig av hvor mange barn det er som har rett til barnepensjon. Pensjonen tilsvarer avdødes Juli

19 pensjon hvis de etterlatte er en enke/enkemann og to barn. Hvis avdøde ikke hadde gått av med pensjon da han/hun døde, beregnes etterlattepensjonen på grunnlag av uførepensjonen som avdøde ville ha vært berettiget til ved sin død. Enke- eller enkemannspensjonen kombineres med vedkommendes egen (eller forventede) pensjon. Hvis den overstiger et bestemt beløp, reduseres enke-/enkemannspensjonen tilsvarende. Etterlattepensjonen som skal utbetales, beregnes da etter følgende formel: 50 % av avdødes pensjon 50 % (enkens/enkemannens egen pensjon grunnbeløp). Hvis det finnes en fraskilt tidligere ektefelle, deles ektefellens pensjon. Hvor stort beløp som skal betales til den tidligere ektefellen, avhenger av størrelsen på underholdsbidraget han/hun har mottatt etter skilsmissen. Barnepensjon kan tildeles barn under 18 år. Pensjonen utgjør % av avdødes pensjon, avhengig av hvor mange barn det er som har rett til barnepensjon. Statspensjon I de første seks månedene mottar ektefellen en første pensjon, som er et fast månedlig beløp (justert etter hvor lenge avdøde har vært bosatt i Finland). Etter disse seks månedene blir det fortsatt utbetalt enke- eller enkemannspensjon hvis den gjenlevende ektefellen forsørger et barn under 18 år, med et grunnbeløp og et behovsprøvd tillegg. Hvis det ikke er barn som forsørges, utbetales ikke grunnbeløpet. Barnepensjon utbetales til barn under 18 år som har mistet den ene eller begge foreldrene, og som bor i Finland eller i et annet EU-land. Barnepensjonen kan utbetales til barnet er fylt 21 år hvis vedkommende er under fulltidsutdannelse. Barn som har mistet begge foreldrene, mottar pensjon for hver av foreldrene. Barnepensjonen omfatter alltid et grunnbeløp. Det kan også utbetales et tillegg. Størrelsen på dette tillegget avhenger av de andre etterlattepensjonene som barna mottar. Barn på år mottar kun grunnbeløpet. Hvordan får du tilgang til etterlatteytelser? Søknad sendes til relevant pensjonstilbyder. Det sentrale pensjonsutvalget (Eläketurvakeskus, ETK) er det sentrale organet for den inntektsbaserte ordningen. Offentlig sektor har sine egne pensjonsleverandører, Keva. Den statlige pensjonen forvaltes av folkepensjonskassen (Kansaneläkelaitos, Kela). Ved tvister knyttet til etterlatteytelser kan søkeren klage til pensjonstilbyderen, som så vil vurdere en mulig korrigering. Hvis dette ikke er mulig på dette nivået, vil klagen gå videre til klagenemnda for trygdesaker eller klagenemnda for inntektsbaserte pensjoner. Avgjørelser fra disse nemndene kan ankes videre til domstolen for sosialtrygd. Juli

20 Kapittel VIII: Ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer Når har du rett til ytelser ved arbeidsulykker og yrkessykdommer? Den obligatoriske yrkesskadeforsikringen er den primære erstatningsordningen for arbeidsulykker og yrkessykdommer. Forsikrede personer har rett til kompensasjon for økonomisk tap som følge av yrkesskade eller -sykdom. Yrkesskadeforsikringen administreres av private forsikringsselskaper. Forsikringsselskapet kan ikke avslå en lovformelig begjæring om tegning og opprettholdelse av en yrkesskadeforsikring. Gårdbrukernes yrkesskadeforsikring administreres av gårdbrukernes trygdekasse. Det er det finske finansdepartementet som ved behov utbetaler erstatninger til offentlige tjenestemenn og statsansatte. Arbeidsgiveren skal forsikre enhver arbeidstaker som sysselsettes i mer enn 12 dager i bedriften i løpet av et kalenderår. Hvis arbeidsgiveren ikke tegner den lovpålagte forsikringen eller ikke er underlagt denne plikten, har en arbeidstaker som har vært utsatt for en ulykke likevel rett til erstatning etter loven. Behandling av søknader og utbetaling av ytelser utføres av sammenslutningen av ulykkesforsikringsinstitusjoner. I henhold til loven om yrkesskadeforsikring er retten til erstatning betinget av at det eksisterer et arbeidsforhold i privat eller offentlig sektor. Denne forsikringen dekker arbeidsulykker og yrkessykdommer. Med arbeidsulykker menes ulykker som inntreffer på arbeid eller under omstendigheter knyttet til arbeidet, på veien mellom hjemmet og arbeidsstedet eller i forbindelse med en oppgave eller reise som arbeidsgiveren har pålagt arbeidstakeren. Med yrkessykdom menes en sykdom som i hovedsak sannsynligvis skyldes fysiske, kjemiske eller biologiske faktorer knyttet til arbeid som er utført i en bestemt ansettelsesperiode. Alle arbeidstakere som er i et arbeidsforhold i privat eller offentlig sektor, er forsikret. Medlemmer av arbeidsgiverens familie og virksomhetens eller selskapets ledelse er imidlertid ikke forsikret hvis de enkeltvis eller sammen med familiemedlemmene eier over halvparten av den aktuelle virksomheten. Studenter i arbeidspraksis er vanligvis også forsikret. Yrkesskadeforsikringen dekker generelt sett også arbeidstakere som er på tjenestereise i utlandet. Selv om bedriftseiere og deres familiemedlemmer samt medlemmer av selskapsledelsen som nevnt over ikke dekkes av den lovpålagte yrkesskadeforsikringen, kan de i henhold til loven om yrkesskadeforsikring likevel tegne en frivillig forsikring som utløser samme ytelser som den lovpålagte forsikringsordningen. Hva dekkes? Fra den obligatoriske yrkesskadeforsikringen ytes det erstatning til dekning av nødvendige helsetjenester og tapt arbeidsfortjeneste. Hvis det dreier seg om midlertidig arbeidsuførhet, utbetales det dagpenger i opptil et år. I de første fire ukene etter ulykkesdatoen er beløpet det samme som for sykepenger. Deretter tilsvarer Juli

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Estland

Dine trygderettigheter. i Estland Dine trygderettigheter i Estland Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Norge

Dine trygderettigheter. i Norge Dine trygderettigheter i Norge Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er:

Familieytelser. Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Folketrygden Bokmål 2004 1999 Familieytelser Familieytelser er de trygdeytelsene du kan få som følge av familiesituasjonen din. De gruppene som omfattes av dette, er: Barnefamilier Enslige forsørgere Tidligere

Detaljer

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006

Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006 Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om

Detaljer

Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006. av 18.

Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006. av 18. Nr. 5/258 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 26.1.2012 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 1992/2006 2012/EØS/5/41 av 18. desember 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71

Detaljer

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune

Personalforsikringer. For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Personalforsikringer For ansatte i Eigersund kommune Som ansatt i Eigersund kommune er du omfattet av disse personforsikringene: Gruppelivsforsikring

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK

SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK SAMFUNNSPOLITISK AVDELING November 2012 SOSIALT FLAK Dette flaket gir en oppdatering av ulike satser og beløp i viktige stønadsordninger i den norske velferdsstaten. 1. Grunnbeløpet Grunnbeløpet (G) er

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Det norske velferdssamfunnet

Det norske velferdssamfunnet Det norske velferdssamfunnet 1 Velferdssamfunnet En velferdsstat eller et velferdssamfunn, er en betegnelse på en stat som yter sine borgere en rekke grunnleggende goder. Støtte til utdannelse, trygder

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Latvia

Dine trygderettigheter. i Latvia Dine trygderettigheter i Latvia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011

Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011. av 1. juli 2011 Nr. 54/46 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 6.10.2011 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 76/2011 2011/EØS/54/18 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) og

Detaljer

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014

Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 Folketrygd og forsikring for frilansere 2014 1 Folketrygd og forsikring for frilansere Denne brosjyren gir deg en kortfattet innføring i dine trygderettigheter. Når du kjenner disse rettighetene kan du

Detaljer

Personalforsikringer for

Personalforsikringer for Oslo kommune Personalforsikringer for ansatte i Oslo kommune av 01.10.2011 Gjelder fra 01.01.2014 Erstatter tidligere brosjyre av 01.10.2011 Det gjøres oppmerksom på at det er de til enhver tid gjeldende

Detaljer

Dine trygderettigheter. på Island

Dine trygderettigheter. på Island Dine trygderettigheter på Island Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING INNHOLD Kollektiv pensjonsforsikring Personforsikring Helårs reiseforsikring ansatt med familie Dine private forsikringer Her finner du oversikt over de forsikringene som vi har som ansatte i Schlumberger

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Slovenia

Dine trygderettigheter. i Slovenia Dine trygderettigheter i Slovenia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008

Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008. av 17. juni 2008 Nr. 21/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 592/2008 2014/EØS/21/23 av 17. juni 2008 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999. av 8. februar 1999 Nr. 20/114 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 307/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere,

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund

Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund Personforsikringer For ansatte i Norges Skiforbund 2 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Definisjoner... 3 Engangsutbetalinger... 4 Tjenestereiseforsikring... 7 Innledning Personalforsikringer Dette heftet

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Professor Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2013 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune

Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte. Halden. Kommune Informasjonsbrosjyre Personforsikringer for elever og ansatte Halden Kommune 2012-2013 Innhold Side Ord og uttrykk i forsikring 3 Fritidsulykke 4 Gruppelivsforsikring 5 Lov om yrkesskadeforsikring 6 Tariffbestemt

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer

Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Informasjonsbrosjyre personalforsikringer Til medarbeidere i Helse Vest som omfatter Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Helse Førde HF, Helse Stavanger HF, Helse Vest IKT og Sjukehusapoteka Vest HF (Illustrasjonsfoto:

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Bulgaria

Dine trygderettigheter. i Bulgaria Dine trygderettigheter i Bulgaria Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Liechtenstein

Dine trygderettigheter. i Liechtenstein Dine trygderettigheter i Liechtenstein Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Slovakia

Dine trygderettigheter. i Slovakia Dine trygderettigheter i Slovakia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig

Yrkesskade. 10. februar 2014. Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade 10. februar 2014 Lene Stegarud Ryland, advokatfullmektig Yrkesskade Disposisjon: Hvorfor viktig å konstatere yrkesskade? Hva er en yrkesskade? Årsakssammenheng Hvilke ytelser kan skadelidte

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING Gjeldende fra: 01.01.2014 Erstatter vilkår fra Oslo Forsikring AS av: 01.01.2013 INNHOLD 1 DEFINISJONER... 3 2 HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4 3 HVOR FORSIKRINGEN GJELDER...

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdloven og enkelte andre lover DATO: LOV-2011-12-16-58 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1721 IKRAFTTREDELSE: 2011-12-16, 2012-01-01 ENDRER:

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 64/96 av 22. november 1996. om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 64/96 av 22. november 1996. om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 64/96 av 22. november 1996 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning

Detaljer

LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)

LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) LOV 2010-02-19 nr 05: Lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) DATO: LOV-2010-02-19-5 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Sverige

Dine trygderettigheter. i Sverige Dine trygderettigheter i Sverige Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Personal forsikringer for Vikna kommune

Personal forsikringer for Vikna kommune Personal forsikringer for Vikna kommune Innhold Om denne brosjyren 3 Gruppelivsforsikring 6 Ulykkes-/Yrkesskadeforsikring 8 Ulykkesforsikring fritid 11 De nisjoner 13 Når skade inntre er 14 Innholdet i

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12

Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12 Personal og yrkesskadeforsikringer BRAH-kommunene, 14.05.12 Agenda! Kravene til YS- /personalforsikring i HTA og lovverket! Forsikringsproduktene som møter kravene! Roller og prosedyrer ved skaderegistrering

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned:

SKADEMELDING VED PERSONSKADE. Skade under verneplikt Psykisk senskade etter internasjonale operasjoner. Faste tillegg pr. måned: Skademeldingen gjelder: SKADEMELDING VED PERSONSKADE Juridisk seksjon - Forsikringsavdelingen Postboks 5364 Majorstua, 0304 Oslo postmottak@spk.no, tlf. 22 24 15 53 Yrkesskade/yrkessykdom Dødsfall (avdøde

Detaljer

Dine trygderettigheter. på Malta

Dine trygderettigheter. på Malta Dine trygderettigheter på Malta Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon

Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Folketrygden Bokmål 2004 Ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon Denne brosjyren gir en kort orientering om retten til ytelse i forbindelse med svangerskap, fødsel og adopsjon. Brosjyren er àjour pr

Detaljer

Ditt forsikringsbevis

Ditt forsikringsbevis Ditt forsikringsbevis Engangsutbetalinger ved: død arbeidsuførhet medisinsk invaliditet Statoil ASA Forsikringsordning i Storebrand for ansatte i Statoil ASA Side 1 av 5 Avtaleinformasjon Forsikringsbeløpene

Detaljer

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger)

Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Folketrygden Bokmål 2005 Ytelser til enslig mor eller far (ugift, skilt eller separert forsørger) Denne brosjyren forteller deg som er enslig mor eller far, om hvilke stønader du kan få fra folketrygden.

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover

Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover Lov om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover DATO: LOV-2010-12-17-80 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 14 s 2420 IKRAFTTREDELSE: 2010-12-17, 2011-01-01, 2012-01-01

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Personalforsikring-- i-arbeidsforhold--

Personalforsikring-- i-arbeidsforhold-- Personalforsikring-- i-arbeidsforhold-- INNHOLD FORSIKRINGER I ARBEIDSFORHOLD... 3 PERSONALFORSIKRING... 4 Yrkesskadeforsikring... 4 Erstatning ved ervervsuførhet... 4 Erstatning ved medisinsk invaliditet...

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave

Folketrygden Bokmål 2002. Uførepensjon. - elektronisk utgave Folketrygden Bokmål 2002 Uførepensjon - elektronisk utgave 1 2 Denne brosjyren gir en kort orientering om uførepensjon fra folketrygden. Den er oppdatert pr. 1. juni 2002. Vi gjør oppmerksom på at brosjyren

Detaljer

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand 31. januar - 7. februar 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand Agenda Opptjeningsregler for alderspensjon Kombinasjoner av uføretrygd og alderspensjon Forsørgingstillegg Gjenlevende- og barnepensjon

Detaljer

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDEN Søknad om ytelse ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygden, har rett på foreldrepenger eller engangsstønad. Du finner mer

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Tsjekkia

Dine trygderettigheter. i Tsjekkia Dine trygderettigheter i Tsjekkia Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Uførepensjon

Detaljer

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10):

Ytelser fra NAV Medlemskap (folketrygdloven kap 2) Sykepenger (folketrygdloven kap 8): Rehabiliteringspenger (folketrygdloven kap 10): Ytelser fra NAV Når man blir syk eller får en skade kan det være vanskelig å orientere seg om hvilke ytelser man kan ha rett på fra NAV. Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste ytelsene vi

Detaljer

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep

Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider. Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep Disposisjon til forelesninger i trygderett Imran Haider Forelesning 02.02.10: Folketrygdens inntektsbegrep 1. Hvordan kan inntektene komme inn? - Som vilkår - Ved utmålingen av ytelsene - Begrensninger

Detaljer

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet

HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet HELFO Statens helseøkonomiforvaltning Stønad til helsetjenester i utlandet Puja Anand og Martin Rutherfurd, januar 2012 1 HVA ER HELFO? Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet.

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

INFORMASJONSBROSJYRE

INFORMASJONSBROSJYRE INFORMASJONSBROSJYRE for deg som er ansatt i helseforetak i Helse Sør-Øst Gruppelivsforsikring Yrkesskadeforsikring Forsikring på vei til og fra jobb Tjenestereiseforsikring Oktober 2011 Kjære medarbeider

Detaljer

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom

Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom Folketrygden Bokmål 2002 Ytelser ved barns og andre nære pårørendes sykdom - elektronisk utgave 1 2 Brosjyren gir en kort orientering om hvilken rett foreldre har til stønad når barnet eller den som passer

Detaljer

Veiledning for KOSTRA skjema 11 (SSB11)

Veiledning for KOSTRA skjema 11 (SSB11) Veiledning for KOSTRA skjema 11 (SSB11) Registreringsskjema for sosialhjelp 2014 Det skal fylles ut ett skjema for hver mottaker av økonomisk sosialhjelp i løpet av rapporteringsåret. Med mottaker menes

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24.

Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. Forskrift om endring i forskrift til lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, forskrift til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), forskrift

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Danmark

Dine trygderettigheter. i Danmark Dine trygderettigheter i Danmark Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter. i Litauen

Dine trygderettigheter. i Litauen Dine trygderettigheter i Litauen Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de nasjonale representantene som er tilknyttet MISSOC (Mutual Information System on Social

Detaljer

Dine trygderettigheter

Dine trygderettigheter Europakommisjonen Sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering Dine trygderettigheter i Luxembourg 1 Desember 2011 Informasjonen i denne veiledningen er utarbeidet og oppdatert i nært samarbeid med de

Detaljer

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser

Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Kirsten Sandberg FORELESNINGER I VELFERDSRETT: Barneomsorg og familieforhold økonomiske ytelser Høsten 2014 Gjelder økonomiske ytelser. Hvilke situasjoner: Svangerskap, fødsel, adopsjon Aleneomsorg for

Detaljer

Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss

Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss Forsikringsvilkår for Bedriftsgruppelivsforsikring Uføreforsikring Pluss Selskap: Frende Livsforsikring AS Forsikringsvilkår gjeldende fra 1.1.2014 Avløser vilkår av 1.1.2013 Innholdsfortegnelse 1. Tilslutning...

Detaljer

Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III

Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III Vilkår Barne- og ungdomsforsikring III Av 01.11.2007 1. Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder barnet som er ført opp som forsikrede i forsikringsbeviset (se definisjon i generelle vilkår pkt.

Detaljer

INFORMASJON TIL ANSATTE

INFORMASJON TIL ANSATTE Lunner kommune FORSIKRINGER INFORMASJON TIL ANSATTE 2011 Denne orienteringen gir en forenklet beskrivelse av forsikringene som supplement til forsikringsavtalene, forsikringsbevis og vilkår. Ved eventuelle

Detaljer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer

Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14. Personforsikringer Forsikringsdagene i Drammen, 04.06.14 Personforsikringer Agenda Gjennomgang av forsikringene Melde skader - hvilke skader skal meldes - hvordan melde skader 2 Hvilke forsikringer? Gruppelivsforsikring.

Detaljer

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt.

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. HELFO Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. 2015 Elin Cathrine L. Grina 1 Dette er HELFO HELFO (Helseøkonomiforvaltningen)

Detaljer

Medlemsforsikringer for selvstendig næringsdrivende

Medlemsforsikringer for selvstendig næringsdrivende Medlemsforsikringer for selvstendig næringsdrivende 1 Personforsikring for selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonforetak kan benytte alle våre tilbud og oppnå samme gunstige

Detaljer

VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING

VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING VILKÅR FOR GRUPPELIVSFORSIKRING Gjelder fra 01.01.2006 INNHOLD 1. FORHOLDET TIL FORSIKRINGSBEVIS OG FRAVIKELIG LOV... 2. DEFINISJONER... 3. HVEM FORSIKRINGEN OMFATTER... 4. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER...

Detaljer

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning

STUDENT OG GRAVID. Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning STUDENT OG GRAVID Et informasjonshefte fra SiO Rådgivning per 1. juli 2015 V I K T I G Dette informasjonsarket er ment som et supplement til samtaler/annen informasjon om samme tema. Informasjonen handler

Detaljer

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE

DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE DE NORDISKA LÄNDERNAS SOCIALSKYDD FOR FÖRETAGARE VED SJUKDOM, BARSEL OG ARBETSLÖSHET OG STARTPENG FÖR FÖRETAGARE 1 NORGE 1. SYKDOM Kompensasjon for deler av inntektstap fra folketrygden Lov om folketrygd

Detaljer

Hadsel kommune ordning for redusert foreldrebetaling i barnehage. Oppvekstsjefen

Hadsel kommune ordning for redusert foreldrebetaling i barnehage. Oppvekstsjefen Hadsel kommune ordning for redusert foreldrebetaling i barnehage Oppvekstsjefen 10.juni.2015 Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen og gratis kjernetid for 4- og 5-åringer. Reduksjon i foreldrebetalingen

Detaljer

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007

VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Vilkår av 01.01.2007 VILKÅR YRKESSKADEFORSIKRING GAIA INSURANCE A/S Uten hensyn til om noen har skyld i skaden, svarer selskapet i.h.t. Lov om yrkesskadeforsikring av 16.juni 1989 nr. 65, for det tap arbeidstaker er påført

Detaljer

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S

Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S Y R K E S S Y K D O M K R E F T - L O V E N D R I N G A D V O K A T F I R M A E T U N N E L A N D A S jobber kun med yrkesskader, yrkessykdom og trafikkskader og har mer enn 20 års erfaring på området.

Detaljer